Tonstad barnehage. Årsplan

Transkript

1 Tonstad barnehage Årsplan

2 Innledning Årsplanen beskriver noen grunntanker, peker på arbeidsmåter og områder som grunnlag for vår praksis. For personalet er årsplanen et arbeidsredskap og et forpliktende dokument. Vi vil at den skal synliggjøre, fremme diskusjon og samarbeid med foresatte omkring barnehagens pedagogikk. Avdelingene skriver månedsplaner og månedsbrev som konkretiserer hvordan det jobbes ut fra årsplanen. Barnehagens verdier og pedagogiske grunntanke Lov om barnehager ( no/dokumenter/barnehageloven/id115281/) og Rammeplanen ( pdfv/ rammeplanen.pdf) er overordnet og ligger til grunn for alt arbeidet i barnehagen. Trondheim kommunene har «modig, åpen og kompetent» som verdier for kommunen som helhet. På Tonstad barnehage har vi i tillegg samlet oss om «medvirkning, undring og livsglede» som ledestjerner i vårt arbeid. Vår grunntanke er at gode og omsorgsfulle relasjoner, tilknytning og trygghet er grunnleggende for en positiv utvikling. Det er i møte med hverandre og miljøet vi omgir oss med, at utvikling skjer. Medvirkning, undring og livsglede er verdier som skal følge oss og vise vei, være styrende for våre handlinger og valg i alt arbeid med barna, i hverdagsaktiviteter så vel som i prosjektarbeid. 2

3 Omsorg Samspillet og dialogen mellom barn og voksne skal være preget av omsorg som innebærer støtte, anerkjennelse og følelsesmessig innlevelse. Det er alltid den voksne som har ansvaret i relasjonen Ved å skape og opprettholde gode og omsorgsfulle relasjoner, vil det gi grobunn for at undring, medvirkning og livsglede blir en del av hverdagen i barnehagen. Trygghet og tilknytning Tilknytning kan defineres som de nære, emosjonelle bånd som dannes mellom et barn og dets omsorgspersoner. Kvaliteten på denne omsorgen er av stor betydning for barnets trygghet og videre utvikling. Gjennom å inngå i gode relasjoner med både barn og voksne og gradvis ta større ansvar for seg selv og fellesskapet, vil vennskap dannes og mobbing forebygges. «Det du legger inn av omsorg, trøst, ømhet, glede og latter kommer ut igjen som psykisk helse og mestring hos barna» - psykolog Ida Brandtzæg. B Trygghetssirkelen er en modell som vi støtter oss til for å se, undre, forstå og møte barnet på følelser og de behov det har for voksenstøtte der og da. Vi er den trygge havna som trøster, viser forståelse, varme og møter barnet på følelser når barnet er på nederste halvdel av sirkelen. Vi skal også se og oppmuntre, veilede og tilrettelegge når barnet er på øvre halvdel av sirkelen i lek og utforsking. Det er alltid vi som voksne som har ansvaret og skal være den «trygge ladestasjonen» hvor barna kommer inn, lader batteriene og drar ut i leken og utforsking igjen. 3

4 Kontaktperson Å starte i barnehagen er en stor overgang fra å være hjemme sammen med foreldrene sine. Barnet skal ta inn mange nye inntrykk, bli kjent og trygg i nye omgivelser, med nye barn og nye voksne. For å hjelpe barnet i tilvenningen og for å praktisere tilknytningsteori og barnets behov for å bli sett, forstått og møtt på følelser og sine behov, har vi kontaktpersoner som tar imot barnet og familien. Kontaktpersonens oppgave er å følge barnet og familien tett særlig den første tiden. Gjennom å være sammen med barnet i lek, utforskning og hverdagsaktiviteter, blir barnet og den voksne kjent med hverandre. Kontaktpersonen lærer å kjenne barnets signaler for å kunne tolke og bekrefte barnet på en god måte. Etter å ha etablert en nær og tett kontakt med barnet, vil kontaktpersonen bli en trygg base for videre utforskning og hjelp til å etablere kontakt med andre og vende blikket mot aktiviteter, lek og læring. Arbeid i små grupper Vi har god erfaring med å dele barna i grupper. Å samhandle i mindre grupper gir barn og voksne bedre forutsetninger for å være mentalt til stede «her og nå», holde fokus og oppøve konsentrasjonen. Barnet blir sett, får veiledning, bekreftelse og støtte ut fra sine behov. I mindre grupper gis barna større mulighet til å stå fram, bruke språket og vise sin «kapital» og kunnskap for hverandre på en hensiktsmessig måte. Dokumentasjon viser oss at barn som har vært i gruppe sammen, også følger hverandre i leken etterpå. Slik blir arbeid i små grupper viktig for relasjonsbygging i barnegruppa. Danning Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Danning handler om å utvikle kunnskap, verdier og holdninger sammen. Gjennom dialog anerkjennes alle som selvstendige mennesker med følelser og tanker i en felles prosess. Dette krever at vi som voksne viser respekt og interesse for det barna kommuniserer både verbalt og nonverbalt. Som voksne er vi gode samtale- og samarbeidspartnere og veiledere som er fysisk og psykisk til stede. Vi lytter, «speiler» barnas uttrykk, stiller åpne og undrende spørsmål som bidrar til refleksjon og utviklende samtaler. Det er med utgangspunkt i barnets forståelse og interesse vi skal utvide erfaringsgrunnlaget slik at det «ukjente» blir ny viten og kunnskap. På denne måten får barna mulighet til å forstå nye sammenhenger og om nødvendig, justere sin forståelse og sitt indre kart. Med utgangspunkt i forståelsen av danning blir det viktig for oss at: Barn får gripe for å begripe Barna opplever mening og sammenhenger Barna føler anerkjennelse og tilhørighet Barna forstår hva som skal skje Barna opplever mestring Barna får perspektivutvidelser og blir utfordret og oppfordret til å filosofere 4

5 Medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Lek læring Lek,- Kongsveien til læring for barnehagebarn Lek er barnas viktigste uttrykksform og av stor betydning for danning og læring. I leken kan barna gå inn i en forestilt verden, en verden av tanker, språk, vilje, følelser, fantasi og kreativitet. En fantasiverden der en stol ikke lenger bare er en stol, men også en båt, der en ikke er et barn, men en mamma eller pappa som mater sin baby. Denne evnen og muligheten som leken gir for å se en ting og med tanker og ord bestemme seg for at det er noe annet, er et fantastisk steg inn i en verden med kommunikasjon og abstrakt tenkning. Aktive voksne som gir inspirasjon, bidrar til at barna har innhold i leken. Rommet, rekvisitter og materialer er en viktig del av inspirasjonen og rammene for leken. «Nyere forskning har dokumentert små barns kompetanse til å uttrykke seg og formidle følelser og intensjoner fra tidlig i livet. I prosesser hvor voksne legger merke til og samspiller med barnas ulike uttrykksformer kroppslig, nonverbalt og verbalt, ligger mulighetene for å ivareta barns rettigheter som deltagende subjekter.» jmf.rammeplanens temahefte: Medvirkning Barn gir både kroppslig og språklig uttrykk for hvordan de har det. Vi voksne må ta utgangspunkt i disse ytringene når barnas rettigheter som deltagere i barnehagen skal ivaretas. På den måten opplever barn å bli hørt. Dette krever gode relasjoner hvor vi viser åpenhet for barnas innspill og oppriktig interesse og respekt for barnas perspektiv. Gjennom å dokumentere og reflektere over aktiviteter og prosjekter som foregår i hverdagene, får vi tilbakemeldinger og ny viten om barns måte å tenke og uttrykke seg på. Med denne kunnskapen gis enkeltbarnet mulighet for medvirkning i egen hverdag. Undring og medvirkning vil sammen skape livsglede i form av at kreativiteten får blomstre og magiske øyeblikk vil være med i bagasjen videre. 5

6 Prosjektarbeid Prosjektarbeid og pedagogisk dokumentasjon er sentralt i den reggioinspirerte pedagogikken. Reggio Emilia Vi er inspirert av Reggio Emilia sin filosofi og arbeidsmåter. Reggio Emilia er en by og en kommune i Italia. Pedagogikken i Reggio Emilia bygger på at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene sine, kompetente og nysgjerrige voksne. Gjennom å jobbe prosessorientert, ivaretas tanken om la barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet vise vei for læring. Den voksnes rolle er å legge til rette for utvikling der barnet er og la barnet få rom til å utforske og tolke omgivelsene. Dette er en pedagogikk som samsvarer godt med nyere teorier om barns utvikling og læring sett i lys av danningsbegrepet og rammeplanen. B Som voksen skal vi gi barna inntrykk og inspirasjon i tillegg til å være i dialog og samhandling med barna. Vi skal holde barnets spørsmål, hypoteser og teorier levende, samtidig som vi studerer måten barnet leter etter svar og skaper mening i livet sitt på. Prosjektarbeid gir muligheter for at barn og voksne kan undre seg sammen, søke kilder for fakta, få ny inspirasjon, flere erfaringer og økt kunnskap om et område. I prosjektarbeid er vi alle delaktige og mer spørrende og undrende enn å være opptatt av å finne de riktige svarene. Prosjektarbeid krever at vi er åpne for innspill og tar barnas spørsmål og undring på alvor. Hvordan lærer barn? Alle barn er forskjellige og lærer på sitt vis. Å tilrettelegge for at barna skal erverve ny kunnskap gjennom å gjøre og oppleve, krever at vi voksne reflekterer sammen rundt dokumentasjoner enten det er bilder, film eller praksisfortellinger. Fremdriften i prosjektene er en vekselvirkning mellom barnets spor og den voksnes blikk for barnet. «Det man hører, glemmer man, det man ser, husker man og det man gjør forstår man» (Loris Malaguzzi). Dokumentasjon Å dokumentere livet i barnehagen gjør vi mest gjennom bilder og praksisfortellinger. Når vi voksne reflekterer sammen om dokumentasjoner, utvikles og endres måten vi er sammen med barn på. Gjennom å bruke dokumentasjon aktivt sammen med barna, får vi tilbakemeldinger og ny viten om barns måte å tenke og uttrykke seg på. Når dokumentasjon i form av bilder henges opp i sammenheng med der aktiviteten foregår, er det fordi den skal bidra til gjenkalling og dialog mellom barn og mellom barn og voksne. I tillegg skal refleksjon mellom voksne gi grunnlag for veien videre. Dette er for oss pedagogisk dokumentasjon. 6

7 B Barn og rom Rommet som omgir oss er viktig for kvaliteten på aktivitet og samhandling. For å skape et interessant og inspirerende læringsmiljø må vi bruke det fysiske miljøet som en ressurs og som en hjelp og støtte i det pedagogiske arbeidet. Vi skaper rommet og rommet skaper oss Gjennom utformingen av rommet påvirkes valgene barna tar og hvordan lek utspiller seg. Samtidig må en ha fleksibilitet som gjør at en også kan endre rommet etter de ulike behovene barna har igjennom barnehageåret. Barnas aktivitet skapes av rommet, men barnas aktivitet må også påvirke hvordan vi tilrettelegger i rommet. I tillegg skaper barna rom bak gardiner, i kroker vi voksne ikke legger merke til, bak en dør eller under en busk. Disse små rommene er viktige for barnas lek. Vi arbeider også for at rammeplanens fagområder skal kunne finnes igjen i det fysiske miljøet. Bruk av gjenbruksmaterialer og materialer som fantasien kan forandre til hva som helst, er noe vi ønsker å utvikle videre. Ut fra denne tanken om materialene og rommets betydning, reflekterer vi over de ulike rommenes kvaliteter og muligheter ute og inne, med tanke på barns lek og læring i fellesskap. B Rammeplanens sju fagområder Rammeplanen deler arbeidet i barnehagen inn i sju fagområder. Vi skal sikre at barna gjennom ulike aktiviteter, opplevelser og prosjekter arbeider med de ulike 7 fagområdene. Fagområdene opptrer sjelden isolert og vil som regel være representert samtidig i et og samme prosjekt, i lek, hverdagsaktiviteter og på turer. Vi ønsker gjennom vårt arbeid å støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og gi dem utfordringer med utgangspunkt i deres egne interesser, kunnskaper og ferdigheter. Målene i rammeplanen er formulert som prosessmål og retter seg mot barnas opplevelser og læring. Det er opplevelsen, læringsområdet og prosessen som er viktig. Ut fra vår grunntanke om at barn lærer og bygger kunnskap med utgangspunkt i det gjenkjennbare og meningsfulle, blir dette den viktigste progresjonstanken. En grunnleggende tanke er at vi må gi barna mange sanseopplevelser, jo yngre barna er eller jo færre erfaringer og kunnskaper barn har om et område, jo viktigere er det at vi sanser og «rabler» slik at vi finner og møter barnets ståsted jmf. Strandberg. I barnehagens prosess med å utarbeide konkrete progresjonsplaner for de ulike fagområdene, har vi brukt Kari Papes «Fra plan til praksis» som et hjelpende verktøy. Prosessen har bidratt til refleksjon, felles forståelse og bevisstgjøring rundt fagområdene. Progresjonsplanene er fortsatt under utvikling. 7

8 Rammeplanen beskriver fagområdene på denne måten: Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. 8

9 Grønt flagg Grønt Flagg er en internasjonal sertifiseringsordning for skoler og barnehager som jobber systematisk med miljøprosjekter. Vi ble i 2011 sertifisert med Grønt flagg etter å ha jobbet med kildesortering. Dette arbeidet førte til at det ble etablert gode vaner, holdninger og kunnskap om kildesortering og gjenbruk. Vi må resertifiseres hvert år og har etter 2012 jobbet med gjenbruk og kjøkkenhage. Vi ser at gjenbruksmaterialer gir næring til fantasien og kreativiteten og bidrar til samarbeid mellom barna. La mæ få klar det sjøl! Ergonomi og pedagogikk hånd i hånd. Kjøkkenhagen har nå utviklet seg til «sansehagen». Der følger vi og deltar i prosesser, undrer oss og tar vare på de ulike vekstene. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Veien videre peker mot kompostering og senere småkryp for videre resertifisering. Barnehagens arbeid med ergonomi og pedagogikk har hovedfokus på barns mestringsopplevelse og selvstendighetstrening. Barn vil, kan og klarer mye hvis vi som voksne veileder, støtter og tilrettelegger. Vi jobber for at barna skal «klare sjøl» i hverdagslige aktiviteter som stell, av- og påkledning og måltid. Vi bruker blant annet sko-knekter og stiger opp til stellebord som hjelpemidler i dette arbeidet. Vi ser og opplever at dette fører til stor mestringsglede hos barna, de kjenner følelsen av å klare selv! B I tillegg er dette en måte å arbeide på som gir bedre ergonomi og mindre belastninger hos personalet. 9

10 Samarbeid og sammenheng i barnas hverdag og oppvekst En viktig forutsetning for barns utvikling er at de opplever mening og sammenheng i hverdagen. Et godt samarbeid mellom barnehagen og foreldrene er avgjørende for betydning av barnets trivsel og utvikling. Dette skjer først og fremst i våre daglige møter, i planlagte samtaler og i mer uformelle møter som sommerfester eller foreldrekaffe. Foreldresamtalen Som verktøy og støtte i foreldresamtalen, bruker vi ulike skjema knyttet opp mot barnets alder. Dette gjør vi for å sikre felles forståelse mellom foreldrene og personalet og for å ivareta hele barnet. Det innebærer også områder det kan være utfordrende å undre seg rundt. I forkant av alle samtaler gir vi ut en invitasjon som forteller hva barnehagen og foreldrene skal undre seg sammen om. Samarbeid på tvers av avdelingene Vi jobber for at barna med utgangspunkt i tilknytning og trygghet på egen avdeling, skal utvide horisonten, knytte relasjoner og bygge vennskap på tvers av avdelingene. I tillegg til spontan lek og aktiviteter, jobber vi i perioder av året mer systematisk på tvers av avdelingene. Særlig gjelder dette Solgruppa som er de eldste barna i barnehagen. For barna som skal fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling, har vi utstrakt samarbeid i mai og juni måned. Vi har gode erfaringer med at barna raskt finner seg til rette når de får ukentlige treffpunkt med barn og personale fra storbarnsavdelingene sammen med trygge kjente voksne fra egne avdelinger. Samarbeid og sammenheng når barna begynner på skolen For Solgruppa er det utarbeidet en egen plan som har som formål å styrke og lette overgangen fra barnehagen til skolen. Sammen med Tonstad skole, Øvre Sjetnan og Tillermyra barnehager, har vi utarbeidet et enkelt årshjul for samarbeid barnehage skole. Selv om noen barn skal starte på andre skoler, tror vi på at det har overføringsverdi å bli noe kjent med barnehagens nærskole. Samarbeid med Barne og familietjenesten (BFT) og andre barnehager Barnehagen samarbeider med Barne- og familietjenesten på ulike måter. En eller flere representanter er jevnlig tilgjengelig for barnehagen som veiledere og samtalepartnere både for personalet og foreldre i det vi kaller «fagteam» eller «åpen tid hos logoped» I tillegg kan vi ha et tettere samarbeid rundt enkeltbarn. Helsesøster som er en del av barne og familietjenesten, kan også benyttes som drøftingspartner. 10

11 Flerfaglig blikk tidligere kalt Tidlig innsats Tidlig innsats er et satsningsområde i Trondheim kommune. For oss er det en videreutvikling i å se og forstå barn. Med tidlig innsats mener vi at barn i så ung alder som mulig eller så tidlig som mulig skal få den hjelp de har behov for. Flerfaglig handler om at vi ser, undrer oss og setter inn nødvendige tiltak for enkeltbarn som har behov, eller organisatoriske og relasjonelle tiltak i avdelingene. I løpet av året har vi på en eller flere avdelinger en observasjonsuke der barnehagens system, har fokus. Arbeidet har som mål å øke personalets kompetanse slik at pedagogikken og hverdagen på avdelingene skal bidra til god utvikling for alle barna. Barnehagens arbeid med vurdering Vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagens utvikling. For å reflektere, vurdere, endre og justere veien videre, er pedagogisk dokumentasjon vårt viktigste verktøy. Dette gjelder både sammen med barna og med personalet. Personalet bruker dokumentasjoner i både avdelingsmøter, på tvers av avdelinger og i fellesskap på planleggingsdager. Dette bidrar til bevissthet, utvidelse av egen forståelse, gir oss nye tanker og kunnskaper for utvikling av barnehagens arbeid. Avdelingene lager månedsbrev ut fra refleksjoner rundt dokumentasjoner som viser avdelingenes vurderinger av barnehagens praksis. Flerfaglig blikk og foreldresamtalene inngår også som en del av barnehagens vurderingsarbeid. Barnehagen deltar i nettverk der vi er observatører i hverandres barnehager og på den måten ivaretar det flerfaglige blikk. Observatørene observerer samspill og system etter nærmere gitte kriterier som utgangspunkt for drøftinger, bevisstgjøring og endringer. Arbeidet inngår som en del av barnehagens vurderingsarbeid. Når andre enn barnehagens personale er observatører og drøftingspartnere, vil foreldre bli informert i forkant. Under samme sol sitter du og jeg Vi ser på skyene som sakte drar sin veg Og vi prater om alt det vi har gjort Så rart å tenke på at tida gikk så fort utdrag fra barnehagens egen sang Under samme sol 11

12 Trondheim kommune Tonstad barnehage Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim pi16097 februar 2017 Grafisk senter, Tk