Tonstad Barnehage. Årsplan

Transkript

1 Tonstad Barnehage Årsplan

2 Gjennom årsplanen ønsker vi å beskrive noen grunntanker, peke på arbeidsmåter og refleksjoner som er grunnlaget for vårt møte med barna i barnehagen. For personalet er årsplanen et arbeidsredskap og et forpliktende dokument for praksis og det konkrete arbeidet gjennom året. Vi vil at årsplanen også skal bidra til å synliggjøre og fremme diskusjon og samarbeid med dere foreldre omkring barnehagens pedagogikk og arbeid. Dere vil i tillegg til årsplanen få månedsplaner og månedsbrev fra avdelingene som beskriver innholdet i hverdagen, gjengir refleksjoner og vurderinger som utgangspunkt for videre arbeid. Tonstad barnehage, august 2013 Berit Ryggvik Styrer 2

3 Barnehagens pedagogiske grunntanke. Vår grunnleggende tanke er at gode og omsorgsfulle relasjoner, tilknytning og trygghet ligger til grunn for en positiv utvikling. Det er i møte med hverandre og miljøet vi omgir oss med, at utvikling skjer. Rammeplanen beskriver omsorgsfull relasjon med lydhørhet, nærhet, innlevelse, evne og vilje til samspill. Å gi barn mulighet til å få og gi omsorg, er grunnlaget for sosial kompetanse og viktig i et livslangt læringsperspektiv. God omsorg styrker barns forutsetning for å utvikle tillit til seg selv og andre, inngå i gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. Ved å være voksne som tilstreber og har fokus på lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne til samspill, legger vi grunnlaget for den sosiale kompetansen. Dette mener vi er grunnlaget for å kunne få og opprettholde vennskap og forebyggende mobbing. Vi har også som mål at følgende læringsprinsipper skal ligge til grunn for arbeidet med barna. Barna forstår hva som skal skje Barna opplever mestring Barna opplever mening og sammenheng Barna føler anerkjennelse og tilhørighet Barna får perspektivutvidelse Barn får gripe for å begripe Marte Meo er en metode vi bruker for å kunne følge læringsprinsippene og den pedagogiske grunntanken. Marte Meo utviklingsstøttende kommunikasjon. Marte Meo, som betyr av egen kraft, er en nederlandsk metode i samspillsarbeid. Det bygger på et relasjonsorientert utviklingssyn, det vil si at utvikling skjer i samspill mellom mennesker. I barnehagen er et godt samspill mellom barn og voksne helt sentralt. Det er nettopp det som er kjennetegn på god barnehagekvalitet for små barn. Arbeid med bevisstgjøring og utvikling av personalets samspillskompetanse er en kontinuerlig prosess. I dette arbeidet bruker vi film av samspill mellom barn og voksne som utgangspunkt for veiledning og refleksjon. I samspillet med barna jobber vi etter følgende prinsipper hentet fra Marte Meo: Initiativ Ved at vi følger barnets initiativ, vil barnets oppmerksomhet være det som utgjør det felles fokus for barnet og den voksne. Vi starter der barnet er. Når voksne tar et initiativ overfor barnet, sjekker en ut om barnet er mottakelig, at det f. eks. ikke er opptatt med noe annet. Positiv bekreftelse Den voksne fanger opp barnets initiativ og bekrefter dette overfor barnet. Bekreftelse kan foregå på flere måter; f.eks. blikk, smil, verbalt svar, benevnelse av barnets initiativ. Benevnelse av interaksjoner Den voksne setter ord på det som foregår her og nå, setter ord på barnets handlinger, følelser og oppmerksomhet. Vi kan også utvide og berike barnets erfaringer ved å bringe inn noe nytt. Ved å benevne trinn for trinn det barnet skal gjøre, støttes barnets mulighet til å lykkes med den oppgaven det holder på med, samt at det vil øke barnets oppmerksomhet i situasjonen. 3

4 Markere start og slutt Ved at vi tydeliggjør start og slutt og markerer overganger, blir verden delt inn i oversiktlige sekvenser for barnet, som igjen er med på å skape trygghet og forutsigbarhet. Dette er grunnlag for at vennskap bygges og den iboende nysgjerrigheten utvikles. Tur taking Den voksen tar ansvar for at alle som deltar i en samtale eller en situasjon får sin tur. Vi hjelper barna med å gi og ta tur. Dele gleder og positive opplevelser Vi sørger for oppmerksomhet rundt det som er positivt for den enkelte, ved spontant å la oss påvirke av barnets glede og sørger for at andre får ta del i det gledelige som skjer. Det fremmer hyggelig og god atmosfære i samspillet, barn trenger latter og glede for å trives! Positiv ledelse Den voksne leder barnets oppmerksomhet, tilrettelegger situasjoner og opplevelser for barnet. Vi klargjør for barnet hva det kan eller får gjøre, i stedet for hva det ikke får lov til. Kontaktperson Å starte i barnehagen er en stor overgang fra det å være hjemme. Barnet skal ta inn svært mange nye inntrykk, bli kjent med mange nye mennesker og ikke minst tåle å være store deler av dagen uten foreldrene sine. For å hjelpe barnet i tilvenningen til livet i barnehagen, får hvert barn en kontaktperson som tar imot barnet og gjør barnet og familien kjent med barnehagen. Kontaktpersonens oppgave er å følge barnet tett den første tiden. Gjennom å være sammen med barnet i lek, utforskning og hverdagsaktiviteter blir kontaktpersonen kjent med barnet. Kontaktpersonen lærer å kjenne barnets signaler som er en forutsetning for å kunne trygge, tolke og bekrefte barnet på en god måte. Etter å ha etablert en nær og tett kontakt til barnet vil kontaktpersonen bli en trygg base for videre utforskning og hjelp til å etablere kontakt med andre barn og voksne. Små grupper Vi har tro på å dele barna inn i mindre grupper i deler av dagen. Barnet blir sett av den voksne og får veiledning, bekreftelse og støtte der det trengs. Å samhandle i mindre grupper gir barn og voksne bedre forutsetninger for å være mentalt til stede, holde fokus og oppøve konsentrasjon. Prosjektarbeid Prosjektarbeid gir muligheter for at barn og voksne kan undre seg sammen, søke kilder for fakta, få ny inspirasjon og mer kunnskap om et område. Drivkrafen i prosjektene er dokumentasjon, barn som medvirker, voksne som observerer, tilrettelegger og gir impulser for videre undring. Prosjektarbeid knyttes naturlig opp i mot rammeplanens syv fagområder. På Tonstad jobber vi prosjektrelatert store deler av året, med evalueringer underveis. Prosjektene kan være store og vare lenge eller de kan være små og intensive. Hver avdeling beskriver sine prosjekter i månedsbrevene som sendes ut til foreldregruppa. I månedsbrevene vil prosessen og framgangen beskrives. 4

5 Barns medvirkning og pedagogisk dokumentasjon Begrepet prosjekt gir assosiasjoner om utforsking, utprøving, refleksjoner og flere spørsmål enn svar. Detter er igjen nært knyttet til pedagogisk dokumentasjon. Rammeplanen peker på at personalet skal planlegge og gjennomføre den konkrete virksomheten med støtte i observasjoner, oppfølging og dokumentasjon der det enkelte barnets intensjoner, behov, interesser, tidligere erfaringer og kunnskaper legges til grunn. Det er med utgangspunkt i denne tanken barns medvirkning kan praktiseres. Å dokumentere livet i barnehagen kan gjøres på flere måter. Hverdagshistorier, bilder, kunstverk og film er dokumentasjon som forteller om innholdet og livet i barnehagen. Når de voksne sammen reflekterer over slik dokumentasjon, utvikles og endres måten vi er sammen med barna på. Dette blir da pedagogisk dokumentasjon. Gjennom å bruke dokumentasjonen aktivt sammen med barna, ønsker vi å få tilbakemeldinger og ny viten om barns måte å tenke og uttrykke seg på. Å bruke konkreter og bilder i samhandling med barna bidrar til at de ser sammenhenger og utvider sine perspektiver. Som et ledd i å praktisere barn må gripe for å begripe, jobber vi særlig med konkreter i den hensikt å gi støtte til språkutvikling og meningsskaping. Når dokumentasjon i form av bilder henges opp i sammenheng med der aktiviteten foregår, er vår tanke at den skal bidra til gjenkalling og dialog for og sammen med barna. I tillegg skal refleksjon over dokumentasjonen gi grunnlag for veien videre. Rammeplanens fagområder Kommunikasjon, språk og tekst Bruk av konkreter Språkstimulerende miljø Lytte Samspill barn barn og barn voksen Sang og fortelling, høytlesning Etikk, religion og filosofi Høytider og tradisjon Undring og samtale Vennskap Verdier 5

6 Kunst, kultur og kreativitet Fysisk miljø Opplevelser og inntrykk Verktøy for uttrykk Fantasi og skaperglede Natur, miljø og teknikk Undring Årstidsvariasjoner Bærekraftig utvikling Grønt Flagg Nærmiljø og samfunn Bruk av nærmiljø Medvirkning Fellesskap Ansvar Ulike kulturer Antall, rom og form Hverdagsaktiviteter Begreper Forskning Erfaring 6

7 Kropp, bevegelse og helse Variert fysisk leik ute og inne Turer Hygiene, kosthold, hvile Trimrom Barn og rom Rommet som omgir oss er viktig for kvaliteten på aktivitet og samhandling. For å skape et interessant og inspirerende læringsmiljø må vi se på det fysiske miljøet som en ressurs og som en hjelp og støtte i det pedagogiske arbeidet. Her utforsker vi med hele oss! Kassene gir oss et avgrenset rom, - du har ditt og jeg har mitt. Likevell befinner vi oss i et herlig felleskap, der øyne møtes over kassekanten og i speilet. 7

8 Gjennom utformingen av rommet påvirkes hvilke valg barna tar og hvordan lek utspiller seg. Samtidig må en ha fleksibilitet som gjør at en også kan endre rommet etter de ulike behovene barna har igjennom barnehageåret. Barnas aktivitet skapes av rommet, men barnas aktivitet må også påvirke hvordan vi tilrettelegger i rommet. I tillegg skaper barna seg rom bak gardiner, i kroker vi voksne ikke legger merke til, bak en dør eller under en busk. Disse små rommene er viktige for barnas lek. Tiden på småbarn preges av fysisk tumlelek, sansing og utforskning. Kroppen er viktig i samspill og kommunikasjon med andre. Mye av leken handler om å være fysisk aktiv i et fellesskap. Trygghet og nærhet til de voksne er viktig. Etter hvert som barna blir større kommer rolleleken inn som et sterkere og viktigere innslag i barnas egenaktivitet. Gjennom rolleleken utvikler barna blant annet et rikt språk, sosial og emosjonell kompetanse. Kroker og små rom i rommet er viktig for at rolleleken skal få utspille seg til det fulle. Hverdagen preges av ulik lek og aktivitet på avdelinga og barn føler behov for å avgrense sitt område fra det øvrige arealet. Ut fra denne tanken om materialene og rommets betydning vil vi jevnlig reflektere over de ulike rommenes kvaliteter og muligheter, med tanke på barns lek og læring i fellesskap. Ergonomi og pedagogikk Barnehagens arbeid med ergonomi og pedagogikk har hovedfokus på barns mestringsopplevelse og selvstendighetstrening. Barn kan og klarer mye, når vi som voksne veileder, støtter og tilrettelegger. La mæ få klar det sjøl! Vi jobber for at barna skal «klare sjøl» i hverdagslige aktiviteter som stell, av- og påkledning og måltid. Enkle hjelpemidler som blant annet skoknekter og trapp opp til stellebord er til god nytte. Vi ser og opplever at dette fører til stor glede hos barna, de kjenner følelsen av å mestre klare selv! Vi skaper rommet og rommet skaper oss I tillegg er dette en måte å arbeide på som gir bedre ergonomi og mindre belastninger hos personalet. Vi ser at et nært samarbeid mellom barnehagen og foreldrene blir viktig. Sammen må vi jobbe for at barnas garderobeplasser er i orden og oversiktlige for at barna skal kunne klare selv. 8

9 Barnehagens miljøarbeid og Grønt Flagg I miljøhandlingsplanen for årets grønt flagg prosjekter har vi en tanke om at barn og foreldre skal være delaktige gjennom blant annet å samle materialer. Det kan være oppgaver som å finne gjenbruksmaterialer til konkrete prosjekter, eller materialer som familier kan ha tilgang til gjennom egen jobb. Vi får dermed et bredere utvalg av materialer og temaet gjenbruk blir tatt med i hjemmet. At ungene er involvert i samling av materialet gir dem i tillegg et annet forhold til prosjekter og kreativitet. Barnehagen har et forsker rom. Det er et resultat av både arbeid med grønt flagg, gjenbruk og tanken rundt Barn og rom. Forskerrommet gir oss gode muligheter til mangfoldige erfaringer med forskjellige materialer. Vi utfordrer kreativiteten og tematiserer problemstillinger rundt forbruk og gjenbruk. Materialer skal inspirere til utforskning og læring i fagområdene antall, rom og form, kunst, kultur og kreativitet, natur, miljø og teknikk, og språk, tekst og kommunikasjon. Hvordan rommet brukes, tilpasses barnegruppenes forutsetninger og interesser. For eksempel kan materialegenskaper, form, farge eller antall være tema for småbarnsavdelingene mens komplekse problemstillinger som avfall, forbruk og bærekraftig utvikling tematiseres på storbarnsavdelingene. Rommet og materialene brukes ulikt ut fra barnas alder og forutsetninger. Samarbeid og sammenheng i barnas hverdag og oppvekst En viktig forutsetning for barns utvikling er at de opplever mening og sammenhenger i hverdagen og fra den ene arenaen til den andre. Samarbeid med hjemmet. Samarbeidet mellom barnehagen og foreldrene er avgjørende forbetydning av barnets trivsel og utvikling. Dette skjer først og fremst i våre daglige møter, i planlagte samtaler og i mer uformelle møter som sommerfester eller kunstutstillinger. Foreldresamtalen Som verktøy og støtte i foreldresamtalen, bruker vi ulike skjema knyttet opp mot barnets alder. Dette gjør vi for å sikre felles forståelse mellom foreldrene og personalet og for å ivareta hele barnet. Det innebærer også områder som det kan være vanskeligere å undre seg rundt. Vår tanke er at vi i større grad vil involvere foreldrene i samtalene. I forkant av alle samtaler gir vi ut en invitasjon som forteller hva barnehagen og foreldrene skal undre seg sammen om. 9

10 Samarbeid på tvers av avdelingene. Vi jobber for at barna med utgangspunkt i tilknytning og trygghet på egen avdeling, skal utvide horisonten og knytte relasjoner å bygge vennskap på tvers av avdelingene. I tillegg til spontan lek og aktiviteter, jobber vi i perioder av året mer systematisk på tvers av avdelingene. Særlig gjelder dette Solgruppa som er de eldste barna i barnehagen. For barna som skal fra småbarnavdeling til storbarnsavdeling, har vi utstrakt samarbeid fra april av. Vi har gode erfaringer med at barna raskt finner seg til rette når de får ukentlige treffpunkt med barn og personale fra storbarnsavdelingene sammen med trygge kjente voksne fra egne avdelinger. Samarbeid og sammenheng når barna begynner på skolen For Sol gruppa er det utarbeidet en egen plan som har som formål å styrke og lette overgangen fra barnehagen til skolen. Sammen med Tonstad skole, Øvre Sjetnan og Tillermyra barnehager har vi utarbeidet et års hjul som skal sikre og styrke denne overgangen gjennom ulike aktiviteter og samarbeid. Selv om noen barn skal starte på andre skoler, tror vi på at det har overføringsverdi å bli noe kjent med barnehagens nærskole. Samarbeid med Barne og familietjenesten ( BFT ) og andre barnehager. Barnehagen samarbeider med Barne- og familietjenesten på ulike måter. En eller flere representanter er jevnlig tilgjengelig for barnehagen som veiledere og samtalepartnere både for personalet og for foreldre. Vi har i tillegg faste faglige treffpunkt. Tidlig innsats Tidlig innsats er et satsningsområde i Trondheim kommune. For oss er det en videreutvikling i å se og forstå barn. Med tidlig innsats, mener vi at barn i så ung alder som mulig eller så tidlig som mulig skal få den hjelp de har behov for og rett til. Tidlig innsats handler om at vi ser, undrer oss og setter inn nødvendige tiltak for enkeltbarn som har behov, eller organisatoriske og relasjonelle tiltak i avdelingene. I løpet av året har vi en til to uker med observasjon av alle barna. Det er et møte i etterkant hvor vi drøfter og konkluderer videre tiltak. Arbeidet har i tillegg som mål å øke personalets kompetanse slik at pedagogikken og hverdagen på avdelingene skal bidra til god utvikling for alle barna. Tidligere har Barne- og familietjenesten vært observatører og samtalepartnere. Nå skal vi i større grad observere, undre oss sammen og konkludere selv med ev. støtte av nettverk og BFT. Når andre enn barnehagens personale er observatører og drøftningspartnere vil foreldre bli informert i forkant. 10

11 Under samme sol sitter du og jeg Vi ser på skyene som sakte drar sin veg Og vi prater om alt det vi har gjort Så rart å tenke på at tida gikk så fort 11

12 Trondheim kommune Tonstad barnehage Postboks 2300, Sluppen 7004 Trondheim Tonstad barnehage Tonstadgrenda 31 Telefonnummer til barnehagen Kontor: Styrer, Berit Ryggvik: Maurtua: Bikuben: Bjørnehiet: Varghiet: pi10554 Layout og print: Grafisk senter, Tk September 2013