Oversikt over naturtyper og delnaturtyper med koder (IAP - oppdatert )
|
|
- Lene Nordli
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oversikt over naturtyper og delnaturtyper med koder (IAP - oppdatert ) A B Hovedtype Våtmark Eksister ende Kode - naturty pe Ny kode naturty pe Naturtype Eksisteren de Kode - delnaturtype Ny kode delnaturtype Delnaturtype kommentar A10 Låglandsmyr i innlandet A1001 Typisk høgmyr A1002 Annen låglandsmyr i innlandet A11 Kystmyr A1101 Terrengdekkende myr A1102 Atlantisk høgmyr A1103 Kanthøgmyr A1104 Annen kystmyr A05 Rikmyr A0501 Åpen intermediær- og rikmyr i låglandet (BN-SB/MB) A0502 Åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk (MB-LA) Skog- og krattbevokst intermediær- A0503 og rikmyr i låglandet (BN-SB) Skog- og krattbevokst rikmyr i A0504 høgereliggende strøk (MB-NB) A04 Palsmyr A06 Kilde D02 Slåttemyr D0203 Fattig slåttemyr D0204 Intermediær slåttemyr D0205 Rik slåttemyr D0206 Slåttemyr i låglandet Åpen naturlig fastmark B03 Ultramafisk og kis-rik mark B0303 Olivinmark B0404 Annen ultramafisk og kis-rik mark B10 Ur og rasmark B1001 Kalkrik ur og rasmark B1002 Intermediær ur og rasmark B1003 Ur og rasmark med avvikende berggrunn B1004 Rik rasmarkseng B04 Oseaniske berg B0404 Fattig boreonemoralt oseanisk berg B0405 Rikt boreonemoralt oseanisk berg B0406 Borealt oseanisk berg og hei B13 Åpen kalkmark B1301 Kalkberg i Oslofeltet B1302 Grunnlendt kalkmark i Oslofeltet B1303 Kalkberg utenfor Oslofeltet Grunnlendt kalkmark utenfor B1304 Oslofeltet B1305 Skyggefullt kalkberg B14 Rik berglendt mark B1401 Rikt berg B1402 Rik runnlendt mark inkl. kalkrike berg, tidligere D19 og D20 B15 Fosseberg B1501 Kalkfosseberg B1502 Intermediært fosseberg B16 Fosse-eng B1601 Kalkfosse-eng B1602 Intermediær fosse-eng E04 Åpen flommark E0405 Elveør E0406 Rik grasflommark E0407 Mudderbank E0408 Ferskvannsdriftvoll E0409 Temporær flomdam C03 Rik fastmark i fjellet C0304 Rik rabbe C0305 Rik leside C0306 Rik fjellgrashei C0307 Rikt snøleie G03 Sanddyne G0304 Forstrand G0301 Fordyne G0305 Hvit dyne G0306 Grå dyne Tidligere slått sammen til E05 Fosseberg og fosseeng (E06)
2 D Kulturmark G0307 Brun dyne G0308 Erodert dyne G0303 Dynetrau G04 Stein, grus og sandstrand G0404 Steinstrand G0405 Grusstrand G0406 Sandstrand G11 Kystnær grus og steinmark G1101 Naken grus- og steinmark G1102 Åpen grus- og steinmark G1103 Grus- og steimarkskratt D01 Slåttemark D0126 Fattig slåtteeng D0127 Rik slåtteeng D0128 Fattig slåttefukteng D0129 Rik slåttefukteng D0130 Slåttevåteng D0131 Fattig slåttemarkskant D0132 Rik slåttemarkskant D04 Naturbeitemark D0428 Fattig beitetørreng D0429 Rik beitetørreng D0430 Fattig beiteeng D0431 Rik beiteeng D0432 Beitevåteng D0433 Fattig beitemarkskant D0434 Rik beitemarkskant D05 Hagemark D0510 Fattig hagemark med edellauvtrær D0511 Rik hagemark med edellauvtrær D0512 Fattig hagemark med styvede eller stubbehøstede edellauvtrær D0513 Rik hagemark med styvede eller stubbehøstede edellauvtrær D0514 Fattig hagemark med boreale trær D0515 Rik hagemark med boreale trær D0516 Fattig hagemark med styvede eller stubbehøstede boreale lauvtrær D1517 Rik hagemark med styvede eller stubbehøstede boreale lauvtrær D07 Kystlynghei D0708 Fattig fukthei D0713 Fattig tørrhei D0714 Rikt fukthei D0715 Rik tørrhei D0716 Olivinhei D12 Store gamle trær D1207 Eik D1208 Alm D1209 Ask D1210 Lind D1211 Bøk D1212 Spisslønn D1213 Svartor D1214 Osp D1215 Selje D1216 Rogn D1217 Hengebjørk/dunbjørk D1218 Barlind D1219 Furu D1220 Andre treslag D17 Lauveng D1701 Fattig lauveng med edellauvtrær D1702 Rik lauveng med edellauvtrær D1703 Fattig lauveng med boreale trær D1704 Rik lauveng med boreale trær D22 Boreal hei D2201 Rik boreal hei D2202 Rik boreal fukthei D2203 Rik boreal kildepåvirket boreal hei E Ferskvann E01 Aktivt ferskvannsdelta
3 E22 Elveslette E2201 E2202 E2203 Elverslette forgrenet elveløp (sandur) Elveslette i roligflytende meandrerende elv Flomslettet - uklar dannelse natursystemkompleks og omfatter både vannforekomster (kroksjøer, flomdammer og meandrerende elvepari) og tilhørende fastmark. Den har derfor fått endret navn. E03 Kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti E0309 Tydelig flompåvirket kroksjø E0310 Tydelig flompåvirket flomdam E0311 Lite eller ikke flompåvirket kroksjø Omfatter bare vannforskomstene. NB! Her er det opplagt grunnlag for forvirring blant brukere, siden navn er nesten identisk med en gammel type nå har fått annet navn. Det er derfor sentralt at alle som kartlegger denne typen skriver tydelig hvilket faktaark (navn og årstall) som beskrivelsen er basert på. Bl.a. den potensielle navneforvirringen kan tilsi at vi her må vurdere navn og inndeling på nytt til høsten. E0312 Lite eller ikke flompåvirket flomdam E0308 Meandrerende elveløp E07 Kalksjø E0701 Kransalgesjø E0702 Humusrik kalksjø E0703 Kalksjø med kransalger og langskuddsvegetasjon E0704 Vegetasjonsfri kalksjø E0705 Kalksjø i karstområde ("turlough") E14 Svært kalkfattig innsjø E1401 Naturlig fisketom innsjø E1402 Innsjø med fisk E15 Middels kalkrik innsjø E1501 Middels kalkrik innsjø i låglandet E1502 Middels kalkrik innsjø i fjellet E18 Brakkvannssjø E19 Kalkrik bekk og liten elv E20 Middels kalkrik bekk i låglandet E21 Kalkfattig og klar bekk eller elv E12 Vannkantsamfunn E1203 Elvesnelle-starrsump E1204 Rikstarrsump E1205 Takrør-sivakssump F Skog F09 Skogsbekkekløft F0903 Lavlands-granbekkekløft på Østlandet F0904 Lavlands-granbekkekløft i Trøndelag F0905 Lavlands- lauvskogsbekkekløft F0906 Kystbekkekløft F0907 Fjellgranskogsbekkekløft F20 Regnskog F2001 Fattig boreonemoral regnskog F2002 Rik boreonemoral regnskog F2003 Boreal regnskog med furu F2004 Boreal regnskog med gran F2005 Boreal regnskog med lauvtrær F2006 Fosserøykskog F21 Flommarksskog F2101 Flompåvirket oreskog F2102 Flompåvirket bjørke- og vierskog F2103 Doggpilkratt F2104 Mandelpilkratt
4 Rik sumpskog, kildeskog og F06 strandskog F0605 Rik gransumpskog F0606 Rik løvsumpskog F0603 Viersump i lavlandet F0607 Boreal kildeskog F0604 Varmekjær kildeskog F0602 Rik strandskog F14 Gammel sump- og kildeskog F1401 Gammel furumyrskog F1405 Gammel gran- og bjørkesumpskog F1404 Gammel oresumpskog F1406 Gammel edellauvsumpskog F10 Brannfelt F1005 Fattig brannfelt F1006 Rikt brannfelt F22 Sandfuruskog F2201 Rik sandfuruskog F2202 Intermediær sandfuruskog F23 Rik olivinfuruskog F15 Kalkedellauvskog F1501 Kalklindeskog F1502 Kalkhasselskog F1503 Kalkaskeskog F1504 Annen kalkedellauvskog F24 Kalkskog med boreale lauvtrær F2401 Kalkbjørkeskog på rasmark F2402 Kalkbjørkeskog på marmor F2403 Høgstaude-kalkbjørkeskog F2404 Annen kalkskog med boreale lauvtrær F16 Kalkbarskog F1601 Urterik kalkfuruskog F1602 Ekstremtørr kalkfuruskog F1603 Sesongfuktig kalkfuruskog F1605 Kalkgranskog F1606 Høgstaude-kalkgranskog F01 Rik edellauvskog F0101 Lågurt-eikeskog F0114 Rik lågurt-bøkeskog F0115 Fattigere/svak lågurt-bøkeskog F0103 Lågurt-hasselkratt F0111 Rasmark-lindeskog F0116 Rasmark- og ravine-almeskog F0106 Gråor-almeskog F0107 Or-askeskog F04 Rik boreal lauvskog F0402 Lågurtbjørkeskog F0401 Høgstaudebjørkeskog F0405 Rik løvskog i rasmark F0406 Rik løvskog i liside F17 Rik barskog F1701 Lågurtfuruskog F1702 Lågurtgranskog F1703 Høgstaudegranskog F1704 Barlindskog F02 Gammel edellauvskog F0201 Gammel eikeskog F0206 Gammel almeskog F0207 Gammel askeskog F0205 Gammel lindeskog F0202 Gammel bøkeskog F0204 Gammel hasselskog F0203 Gammel svartorskog F07 Gammel boreal lauvskog F0701 Gammelt ospeholt F0702 Gammel bjørkeskog F0704 F0705 Gammel hengebjørkskog Gammel løvblandingsskog F0706 Gammel gråorheggeskog F25 Gammel lavlandsblandingsskog F2501 Sørboreal gran-blandingsskog F2502 Boreonemoral gran-blandingsskog F2503 Ravine-blandingsskog F2504 Furu-lavlandsblandingssskog F18 Gammel granskog F1801 Gammel lavlandsgranskog F1802 Gammel høyereligende granskog F19 Gammel furuskog F1901 Gammel lavlandsfuruskog F1902 Gammel høyereligende furuskog
5 F1903 F1904 D18 Høstingsskog D1811 D1812 D1813 D1803 D06 Beiteskog D0601 D0602 D0603 D0604 D0605 D0606 Gammel kystfuruskog Gammel solvarm bergfuruskog Fattig høstingsskog med styvingstrær Rik høstingsskog med styva edellauvtrær Fattig høstingsskog med stubbehøstet gråor eller fjellbjørk Rik høstingsskog med stubbehøstet hassel Beiteskog i rike eik-, linde- og almeskoger på Sørlandet Skogsbeite i edellauvskog Skogsbeite i rike boreale granskoger Beiteskog på kalkmark Skogsbeite i gamle boreale lauvskoger Fjellbjørkeskoger med høgstaudeer/lågurter G Fjæresone G05 Strandeng og strandsump G0520 Naturlig strandeng G0521 Semi-naturlig strandeng G0522 Strandsump G06 Driftvoll G0602 Ettårig driftvoll G0603 Flerårig driftvoll G0604 Ferskvannspåvirket driftvoll G07 Aktivt marint delta G10 Fuglegjødslet eng og knaus G1002 Fuglefjell-eng G1003 Fuglegjødslet eng i måkekolonier G1004 Rovfugltue og fugleknaus Tidligere G10 Fuglefjell. G1001 Fugleberg er ikke lenger med Erstatningsbiotoper D51 Engpregete erstatningsbiotoper D5101 Veg- og jernbanekant Tidligere D03 D5102 Plen og tun D5103 Tømmerlunne, rasteplass og traktorveg D5104 Kraftgater D52 Erstatningsbiotoper på berg og åpen jord D5201 Skjæringer i berg og grunnlendt mark D5202 Åpen sand- og grusmark D5203 Åpen leirmark D5204 Tørrlagt innsjø- og elvebunn D5205 Steinrøyser og steingjerder D5206 Bygningsstrukturer i stein D0207 Tungmetallrik mark Geotoper D13 Erstatningsbiotoper på tresatt mark D1301 Kirkegård D1302 Park D1303 Allé D53 Erstatningsbiotoper på ved B05 Grotte B0501 Karstgrotte B06 Leirskredgrop B0502 B07 Ravinedal B0704 B08 Jordpyramide B0705 B0706 B0707 B10 Dødisgrop B1001 B1002 Ikke karstgrotte Ravinedal i marin leire uten kildeframspring Ravinedal i marin leire med kildefremstpring Ravinedal i marin leire med gjennomgående bekk Ravinedal i bresjøsedimenter Dødisgrop med rik isinnfrysningsmark Dødisgrop med myrbunn Tidligere isinnfrysingsmark (B09)
6 B11 Breforland B1003 B1004 B1005 Dødisgrop med kildebunn Dødisgrop med temporær dam Grytehullsjø
7
8
9
Naturtyper i DN-ha ndbok 13 hvor finner vi dem i de nye utkastene til faktaark?
Naturtyper i DN-ha ndbok 13 hvor finner vi dem i de nye utkastene til faktaark? (Ingerid Angell-Petersen og Geir Gaarder 03.07.2014) Tabellen gir en oversikt over naturtypene i DN-håndbok 13 om kartlegging
DetaljerRevidering av DN13. Skog og våtmark. Ulrika Jansson, BioFokus
Revidering av DN13 Skog og våtmark Ulrika Jansson, BioFokus 2012-03-21 Skog Fastmarkskogsmark (T23) Flomskogsmark (T7) Fjæresoneskogsmark (S2) Rødliste for skog - Beiteskog T23 HI:2, HF:Y2 NT - Kontinentale
DetaljerRevisjon av DN-håndbok 13 Trondheim Harald Bratli
Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 21.03.2012 Harald Bratli Fjæresone - Typer i HB13 ID HB13 Utf Kommentar G01 Grunne strømmer 2 Marint G02 Undervannseng 3 Marint G03 Sanddyne 3 Til åpen naturlig fastmark
DetaljerRevisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen
Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging Bodø 12. 14. juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene
DetaljerSamling om kartlegging og bruk av biomangfalddata. Arild Lindgaard Artsdatabanken
Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata Arild Lindgaard Artsdatabanken 17.06.2011 Norsk Rødliste for naturtyper i Norge 2011 Forhåndsutredning av kriterier 2008-2009 (NINA/HI) Rødlisteprosess
DetaljerNaturverdier i den kompakte byen
Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte
DetaljerUtvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen
Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller
DetaljerPresentasjonsregler: Vegetasjon
Presentasjonsregler: Vegetasjon DATAEI GA R Norsk institutt for skog og landskap http://www.skogoglandskap.no/ STA TISK TEIKFORKLA RING Oversiktskart Vegetasjonstype Naturtypar Hovedtyper Saubeite og storfebeite
DetaljerKort beskrivelse av områdene.
Kort beskrivelse av områdene. Finsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune, utvidelse Finnsåsmarka er et av de fremste kalkskogområder i Norge, med en rekke sjeldne arter av planter og sopp, og har noen av
DetaljerFoto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017
Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant
DetaljerFoto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017
Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant for den
DetaljerRevisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 24.04.2012. Harald Bratli
Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 24.04.2012 Harald Bratli Grunnprinsipper NiN og DN-naturtypene samordnes Ikke ønskelig med to konkurrerende systemer NiN mer detaljert. NiN-typer kan aggregeres til
DetaljerNaturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim
Naturtyper i Norge Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim En kunnskapsbasert forvaltning Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper
DetaljerTilrettelegging av naturtypedata fra konsekvensutredninger for innlegging i Naturbase Notat. Miljøfaglig Utredning, notat 2016 N42
Tilrettelegging av naturtypedata fra konsekvensutredninger for innlegging i Naturbase 2016 Notat Miljøfaglig Utredning, notat 2016 N42 Dato: 30.11.16 Notat 2016-N42 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning
DetaljerAv Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll Prosjektansvarlig: Miljøfaglig Utredning AS. Geir Gaarder U T K A S T
REVISJON AV DN-HÅNDBOK 13 UTKAST TIL NY NATURTYPEINNDELING Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 09.02.2012 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Miljøfaglig Utredning AS Geir Gaarder
DetaljerDiskusjonspunkter- kulturavhengige naturtyper
Diskusjonspunkter- kulturavhengige naturtyper Hovedpunkter til diskusjon Kulturbruken inn i alle hovednaturtyper, eller skille natur-natur og kultur-natur? Reduksjon av antall naturtyper og utforminger
DetaljerBioFokus-rapport 2015-15. Dato. Antall sider
Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud foretatt en kvalitetssikring av eksisterende naturtypelokaliteter i Røyken og Hurum kommuner. Før prosjektets oppstart var det registrert
DetaljerTypisk bekkedal i området. (Foto: Tom Hellik Hofton, Biofokus) Svært stor gran i Skavdalen, målt ca. 35 meter høg.
NOEN FAKTA Skavdalen naturreservat, Inderøy kommune Skavdalen har høye naturverdier spesielt knyttet til gammel lavlandsgranskog på rik berggrunn, med spesielle kvaliteter knyttet til kalkgranskog, bekkekløft
DetaljerFoto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017
Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant
DetaljerKunnskapsløft og «økologisk grunnkart»
Kunnskapsløft og «økologisk grunnkart» Christian Steel Generalsekretær SABIMA Trondheim 21. mai 2015 Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Reduksjon
DetaljerForslag til inndeling av skog i revidert DN Håndbok 13 med 11 faktaarkutkast
Forslag til inndeling av skog i revidert DN Håndbok 13 med 11 faktaarkutkast Ulrika Jansson, Tor Erik Brandrud, Egil Bendiksen, Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2012-40 Ekstrakt Hensikten med revideringsarbeidet
DetaljerKartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune 2015 Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-10 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag Strandgata 22 AS foretatt kartlegging
DetaljerSammenhengen mellom rødlista for naturtyper og DN-håndbok 13 Inkludert midlertidige faktaark for nye verdifulle naturtyper
Sammenhengen mellom rødlista for naturtyper og DN-håndbok 13 Inkludert midlertidige faktaark for nye verdifulle naturtyper Gaarder, G., Erikstad, L., Larsen, B. H. & Mjelde, M. 2012. Sammenhengen mellom
DetaljerVeileder for konvertering og samordnet kartlegging av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper
Veileder for konvertering og samordnet kartlegging av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper I mange kommuner er det biologiske mangfoldet kartlagt både i form av naturtyper etter DNhåndbok nr.13-1999
DetaljerSammenhengen mellom rødlista for naturtyper og DN-håndbok 13 Inkludert midlertidige faktaark for nye verdifulle naturtyper
Sammenhengen mellom rødlista for naturtyper og DN-håndbok 13 Inkludert midlertidige faktaark for nye verdifulle naturtyper Gaarder, G., Erikstad, L., Larsen, B. H. & Mjelde, M. 2012. Sammenhengen mellom
Detaljerresultater Datagrunnlag
Naturtypekartlegging resultater ved Fremo i Melhus kommune foreløpige Notat, Geir Gaarder og Steinar Vatne, 03.10.2016 Datagrunnlag Eget f eltarbeid ble gjennomført den 29.08, 27.9 og 29.09.2016. Undersøkelsesområdet
DetaljerBioFokus-rapport Dato. Antall sider
Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud foretatt en kvalitetssikring av eksisterende naturtypelokaliteter i Nedre og Øvre Eiker kommuner. Før prosjektets oppstart var det
DetaljerUtvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane
Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane Plansamling i Førde 14.-16. november 2012 Truls H. Folkestad naturforvaltar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane landbruksavdelinga Slåttemark, Årdal i Selje,
DetaljerFrivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder
Frivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder Vedlegg: Kart og kort beskrivelse av områdene. Siden dette er en oppstartmelding, så er det en kort oppsummering av naturkvaliteter
DetaljerSOSI Produktspesifikasjon Produktnavn: Viktige naturtyper - versjon Produktspesifikasjon Viktige naturtyper
SOSI Produktspesifikasjon Produktspesifikasjon Viktige naturtyper Foto: Kim Abel, naturarkivet.no SOSI Produktspesifikasjon - 1 - Innhold Innledning, historikk og endringslogg... 2 1.1 Innledning... 2
DetaljerForskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA
Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter
DetaljerOppstart verneplan for skog 2018, frivillig vern i Trøndelag. Kort beskrivelse av områdene.
Oppstart verneplan for skog 2018, frivillig vern i Trøndelag. Kort beskrivelse av områdene. Siden dette er en oppstartmelding, så er det hovedsakelig en kort oppsummering av naturkvaliteter som presenteres.
DetaljerForslag til plan for supplerende vern
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 04.01.2018 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/173 Saksbehandler: Kjell Tore Hansen Miljødirektoratet fikk
DetaljerFrivillig vern av skog i Agderfylkene. Gry Gasbjerg Engemyr Pål Klevan Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, miljøvernavdelingen
Frivillig vern av skog i Agderfylkene Gry Gasbjerg Engemyr Pål Klevan Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, miljøvernavdelingen Frivillig vern av skog en suksesshistorie Hovedmålet med å opprette verneområder
DetaljerOmrådet er kartlagt av Sigve Reiso Været var fint og forholdene gode for å fange opp vegetasjon, sopp, lav og moser
Mellomsæter - Referanse: Reiso S. 2017. Naturverdier for lokalitet Mellomsæter, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5936)
Detaljer1 MÅLSETTINGER OG FOKUS FOR (WP 2) 2 2 OVERSIKT OVER RESSURSPERSONER 2 3 SJEKKLISTE VED GJENNOMGANG AV DE ULIKE NATURTYPENE 4. 6.
Innholdsfortegnelse 1 MÅLSETTINGER OG FOKUS FOR (WP 2) 2 2 OVERSIKT OVER RESSURSPERSONER 2 3 SJEKKLISTE VED GJENNOMGANG AV DE ULIKE NATURTYPENE 4 4 BEGREPSBRUK 5 5 VERNEOMRÅDENES DEKNING AV VIKTIGE NATURTYPER
DetaljerBioFokus-rapport
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag frå Fylkesmannen i Rogaland kvalitetssikra og nykartlagt naturtypar i Haugesund og Suldal kommuner samt i spesielle undersøkelsesområdar for regnskog. Totalt 115 naturtypelokalitetar
DetaljerRaviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,
Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,
DetaljerNaturmangfoldloven vårt effektive våpen Kurs i Oslo 3. desember 2013 Christian Steel. Klikk for å redigere undertittelstil i malen
Naturmangfoldloven vårt effektive våpen Kurs i Oslo 3. desember 2013 Christian Steel Klikk for å redigere undertittelstil i malen Hverdagslandskapet Vernet etter Naturmangfoldloven pr. 31.12.2011: Lovens
DetaljerI det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bjerkås V. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.
Bjerkås V 0 Referanse: Abel K. 2017. Naturverdier for lokalitet Bjerkås V, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5915) Referansedata
Detaljer5 Resultater - diskusjon
5 Resultater - diskusjon 5.1 Produkter Satellittbildekart Nordreisa: Landsat 5 opptak med pikselstørrelse 30 m. Data foreligger digitalt i tiffformat. Se fig. 14 (forminsket). Levanger: Det er produsert
DetaljerBioFokus-rapport Dato
Ekstrakt BioFokus og NINA har utført naturfaglige undersøkelser av 40 skogsområder i Buskerud, Vestfold, Oslo og Akershus med fokus på kartlegging av kalkskogsverdier. I tilknytning til disse er det blitt
DetaljerKartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus
Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo
DetaljerIntakte kalkmyrer i sørboreal vegetasjonssone: Palsmyr (torvhauger med permafrost):
Ansvarsnaturtyper Kriterium: 20 % eller mer av norske lokaliteter ligger i Oppland, signaturtyper for Oppland (eks. seterlandskap) Sentrale kilder: Norsk rødliste for naturtyper og Naturbase Utgangspunkt:
DetaljerI det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lielysene. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.
Lielysene 0 Referanse: Olberg S. 2017. Naturverdier for lokalitet Lielysene, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5896)
DetaljerSupplerende kartlegginger av naturtyper i Porsgrunn og Skien 2014. Sigve Reiso. BioFokus-notat 2014-46
Supplerende kartlegginger av naturtyper i Porsgrunn og Skien 2014 Sigve Reiso BioFokus-notat 2014-46 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Skien og Porsgrunn kommuner foretatt supplerende
DetaljerNaturtyper etter Miljødirektoratets instruks
Skog og tre 2019 Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks 24.05.2019 Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Et naturfaglig kunnskapsgrunnlag Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks i kart Forvaltningsmessige
DetaljerBioFokus-rapport
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Sørum kommune kartlagt og verdsatt ravinedaler og andre naturtyper i kommunen. Kartleggingen har fulgt nytt faktaark for geotopen ravinedal 2014. Til sammen ble 53
DetaljerVariasjon i norske terrestre systemer II
Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer II Lokal variasjon Beskrivelse av naturen naturtyper Plantedekket gjenspeiler en kombinasjon av regionale og lokale gradienter påp voksestedet Det er
DetaljerKartleggingsinstruks. Kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold etter NiN2 i Miljødirektoratet
Kartleggingsinstruks Kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold etter NiN2 i 2018 Miljødirektoratet Versjon 24.05.2018 Innhold Generell del... 5 1. Innledning... 5 2. Kartlegging i tre kartlag...
DetaljerKunnskap nytter. De viktige rødlistene og forståelsen av disse. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo
Kunnskap nytter De viktige rødlistene og forståelsen av disse Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo Kort om Artsdatabanken Vedtatt opprettet av Regjeringen i 2001. Formelt
DetaljerNye krav og retningslinjer til miljøkartlegging Auen Korbøl NVEs tilsyn- og beredskapsavdeling
Nye krav og retningslinjer til miljøkartlegging Auen Korbøl NVEs tilsyn- og beredskapsavdeling Videre arbeid 2016 NVE ønsker å se på egne rutiner - fortløpende Oppdatering av veileder 3/09 før feltsesongen
DetaljerProduktspesifikasjon. Vegetasjonsområde, spesielt (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.00-695 Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Kommentar: Alle Vegetasjonsområde, spesielt (ID=300) Område hvor det stilles spesielle
DetaljerI regnværsperioder er fossen Migaren et markant syn fra E 6.
NOEN FAKTA: Migaren naturreservat, Grong kommune Dette er det svært bratte landskapet som reiser seg østover fra Namsen ved Fossland i Grong. Starter ved Namsen i høyde 20. m.o.h, stiger først til et langsgående
DetaljerVerneområde og Utvalde kulturlandskap i jordbruket i samarbeid for kulturbetinga naturmangfald
Verneområde og Utvalde kulturlandskap i jordbruket i samarbeid for kulturbetinga naturmangfald Dordi Kjersti Mogstad, rådgjevar (kulturlandskap) Naturarvseksjonen, Miljødirektoratet Kulturlandskap - i
DetaljerH.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 40% boreonemoral 40% mellomboreal 20% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk
Lonelien 4 Referanse: Reiso S. 2016. Naturverdier for lokalitet Lonelien, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerOPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10
ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser
DetaljerReferansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid
Kringsås 5 Referanse: Reiso S., Brynjulvsrud J. G., Høitomt L. E. 2019. Naturverdier for lokalitet Kringsås, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til
DetaljerLokaliteten omfatter de sørvendte lisidene under Skogsfjell, et par kilometer nordøst for Sauland i Hjartdal kommune i
Skogsfjell 3 Referanse: Reiso S. 2016. Naturverdier for lokalitet Skogsfjell, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerSiste Sjanse notat 2006-2
Ekstrakt Siste Sjanse har på oppdrag av Trysil kommune vinteren 2006 oppdatert kommunens database over viktige naturtyper. Dette notatet beskriver i korte trekk oppdaterte resultater og kart pr 01.06.
DetaljerBioFokus-notat Kartlegging av naturverdier ved, og nord for, Meklenborg barnehage på Hovseter, Oslo kommune
Kartlegging av naturverdier ved, og nord for, Meklenborg barnehage på Hovseter, Oslo kommune Terje Blindheim og Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2018-41 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Multiconsult
DetaljerNaturverdier i egen kommune Gran, Jevnaker og Lunner kommuner 28. august 2017
Naturverdier i egen kommune Gran, Jevnaker og Lunner kommuner 28. august 2017 Hva er spesielt med Hadeland? Store, sammenhengende jordbruksområder «flatbygdene» fruktbart jordsmonn Kalkrik berggrunn og
DetaljerNOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune
NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som
DetaljerVurdering av naturverdier i Michelets vei 24 til 30, Gnr 14 Bnr 539 i Bærum kommune
Vurdering av naturverdier i Michelets vei 24 til 30, Gnr 14 Bnr 539 i Bærum kommune Notat, biolog Rein Midteng, 20.3.15 1 INNLEDNING På vegne av Holtekilen AS, har firmaet Marlow Ramfelt v/gry Eide kontaktet
DetaljerNaturtypekartlegging etter NiN på Lofotodden i Nordland fylke
Naturtypekartlegging etter NiN på Lofotodden i Nordland fylke Rapport 2013-39 Forsidebilde Hermannsdalen fra strandlinjen mot nordøst. Foto: Ulrike Hanssen RAPPORT 2013-39 Utførende institusjon: #$%&'()*%$*+,-./0$0*12
DetaljerBioFokus-rapport 2014-20
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Skedsmo kommune kartlagt og verdsatt ravinedaler og andre naturtyper innenfor ravineavgrensningene i kommunen. Kartleggingen har tatt utgangspunkt i ravineundersøkelsen
DetaljerReferansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Tarvannet-Fisketjønna * Referanse: Ihlen P. G. 2016. Naturverdier for lokalitet Tarvannet-Fisketjønna, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerVEDLEGG: NATURTYPELOKALITETER REGULERINGSPLAN FV. 17 KVARVING - ØSTVIK. Steinkjer kommune
VEDLEGG: NATURTYPELOKALITETER REGULERINGSPLAN FV. 17 KVARVING - ØSTVIK Steinkjer kommune Region midt Steinkjer kontorsted 09.11.2018 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdragsnavn: Fv.17 Dyrstad-Østvik Oppdragsnummer:
DetaljerFeltarbeid ble utført i løpet av en arbeidsdag og hele lia ble befart inkludert øvre grandominert skårli og flommarksskogen langs Øyeren.
Bergskaug ** Referanse: Blindheim T. 2017. Naturverdier for lokalitet Bergskaug, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6075)
DetaljerUttesting av metodikk for kartlegging og verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse
Uttesting av metodikk for kartlegging og verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 120 2017 Line Johansen, Annette Bär, Sølvi Wehn, Sigrun Aune, Conrad Blanck,
DetaljerBamble kommune VURDERING NATURMANGFOLD REGULERINGSPLAN LANGESUND SØR. Dato: Versjon: 01
Bamble kommune VURDERING NATURMANGFOLD www.asplanviak.no Dato: 15.03.2019 Versjon: 01 FRIER VEST OMRÅDEREGULERING Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Tittel på rapport: sør. Fagansvarlig: Oppdragsleder:
DetaljerNOTAT. Oppdragsgiver: Bamble kommune Dato: 14.11.2014 Vurdering av naturmiljø kommuneplan Bamble
NOTAT Oppdragsgiver: Bamble kommune Dato: 14.11.2014 Oppdrag: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Referanse: Vurdering av naturmiljø kommuneplan Bamble Rune Solvang Bjørg Wethal Solvang, R. 2014. Vurdering
DetaljerVegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk
Regimentsmyra ** Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Regimentsmyra, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerSkog. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Skog Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/skog/ Side 1 / 7 Skog Publisert 10.03.2016 av Miljødirektoratet En tredel av fastlandet i Norge er dekt av skog. Vi finner mange arter
DetaljerBioFokus-rapport 2015-9. Dato. Ekstrakt BioFokus har på oppdrag av Inderøy kommune og Fylkesmannen i Nord- Trøndelag utført naturtypekartlegging
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag av Inderøy kommune og Fylkesmannen i Nord- Trøndelag utført naturtypekartlegging i kommunen. I Mosvik-delen av kommunen ble skog og kulturmark prioritert. I Inderøy-delen
DetaljerVegetasjonsone: sørboreal 30% (ca 200daa) boreonemoral 70% (ca 470daa) Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk
Svarverudelva N Verdi: 4 Referanse: Hofton, T. H. 209. Naturverdier for lokalitet Svarverudelva N, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 208. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene
DetaljerBiofokus-rapport 2013-34
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra fylkesmannen i Hedmark supplert og oppdatert naturtypekartet i kommunen. Totalt 68 naturtypelokaliteter er beskrevet og avgrenset. Disse fordeler seg på 9 lokaliteter
DetaljerNaturverdier i egen kommune Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017
Naturverdier i egen kommune Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Hva er viktigst å ta vare på? Mange ulike begrep og hensyn: Utvalgte naturtyper og prioriterte arter, f.eks hule eiker, slåttemark,
DetaljerNiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017
NiN en enkel innføring Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 Hva er dette? Skog? Tørr? Fattig? Hvilke trær? Hvor tett står trærne? Busker? Død ved? Drift i skogen? NiN: Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet
DetaljerGrendalslia ligger i de sørvestvendte liene under Kåsåsen ved Follseland, mellom Gransherad og Ormemyr, i Notodden kommune.
Grendalslia 2 Referanse: Reiso, S. 2019. Naturverdier for lokalitet Grendalslia, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerListe over prioriterte mangler ved skogvernet
NINA Norsk institutt for naturforskning Liste over prioriterte mangler ved skogvernet Erik Framstad Bjørn Økland Egil Bendiksen Vegar Bakkestuen Hans Blom Tor Erik Brandrud NINA Oppdragsmelding 769 NINA
DetaljerBioFokus-rapport 2011-19
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Bø kommune og Fylkesmannen i Telemark gjort nykartlegging og reinventering/kvalitetssikring av naturtyper i Bø kommune (Telemark). 98 lokaliteter er beskrevet og avgrenset
DetaljerBiologisk kartlegging i forbindelse med hytteutbygging ved Lajordet, Porsgrunn
Biologisk kartlegging i forbindelse med hytteutbygging ved Lajordet, Porsgrunn Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-33 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Lajordet Sameie v/ sivilarkitekt Kikkan Landstad,
DetaljerReferansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Bortnen: Fagredalen 4 Referanse: Hanssen U. 2017. Naturverdier for lokalitet Bortnen: Fagredalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6038)
DetaljerArtsdatabankens produkter og tjenester. Nils Valland, Artsdatabanken. NML-konferanse, Lyngdal, Vest-Agder
Artsdatabankens produkter og tjenester Nils Valland, Artsdatabanken. NML-konferanse, Lyngdal, Vest-Agder - 31.01.2013 En kunnskapsbasert forvaltning Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper
DetaljerBEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10
ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi
DetaljerVeisaltingens virkning på vegetasjonen
Veisaltingens virkning på vegetasjonen Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen eller Jeanette Brun, UMB Hva slags skader ser vi? Blad- og greinskader på trær
DetaljerVegetasjonsone: sørboreal 80% (ca 290daa) boreonemoral 20% (ca 70daa) Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk
Knoll ** Referanse: Olberg S. 2018. Naturverdier for lokalitet Knoll, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6122) Referansedata
DetaljerSOSI standard generell objektkatalog versjon 4.1 1 Fagområde: Biologisk mangfold. Fagområde: Biologisk mangfold
SOSI standard generell objektkatalog versjon 4. Fagområde: Biologisk mangfold Statens kartverk - desember 0 SOSI standard generell objektkatalog versjon 4. INNHOLDSFORTEGNELSE 0 Orientering og introduksjon
DetaljerNaturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll
Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar 25.10.2017, Eirin Bjørkvoll Verdifulle lokaliteter på kart Data for sektorer hvor vurderinger av naturmangfold er
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerVegetasjonsone: sørboreal 90% (ca 1050daa) boreonemoral 10% (ca 120daa) Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk
Tveiten 3 Referanse: Brynjulvsrud J. G. 2019. Naturverdier for lokalitet Tveiten, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerMelding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.
Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere
DetaljerTilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
DetaljerOmrådet Sundbøfjellet er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med et kalkskogsprosjekt i Telemark.
Sundbøfjellet 1 Referanse: Høitomt T. 2016. Naturverdier for lokalitet Sundbøfjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerKartlegging av naturverdier ved Skjøttelvik i Hurum Stefan Olberg BioFokus-notat
Kartlegging av naturverdier ved Skjøtt telvik i Hurum Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-35 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Areal Viken AS kartlagt naturverdier øst for Skjøttelvik i Hurum kommune
DetaljerFeltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.
Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerKantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap
Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap Ulrika Jansson Økolog Stiftelsen BioFokus Foto: Kim Abel Kantsonenes betydning Mangfold av arter Økosystemtjenester Viktig for vilt og
DetaljerReferansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid
Vestskogen 6 Referanse: Reiso S., Brandrud T. E. og Brynjulvsrud J. G. 2019. Naturverdier for lokalitet Vestskogen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink
DetaljerDet er ikke registrert naturtyper eller MiS-figurer i området fra før. Det foreligger heller ingen tidligere artsregistreringer i Artskart.
Skogsfjell Ø 4 Referanse: Thylén, A. og Reiso, S. 2019. Naturverdier for lokalitet Skogsfjell E, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6592)
Detaljer