Artsdatabankens produkter og tjenester. Nils Valland, Artsdatabanken. NML-konferanse, Lyngdal, Vest-Agder

Transkript

1 Artsdatabankens produkter og tjenester Nils Valland, Artsdatabanken. NML-konferanse, Lyngdal, Vest-Agder

2 En kunnskapsbasert forvaltning Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper Gjøre kunnskapen tilgjengelig via en aktør som er uavhengig i forhold til forvaltningen St. meld.42 ( ) Biologisk mangfold - Sektoransvar og samordning

3 Kort om Artsdatabanken Vedtatt opprettet av Regjeringen i Formelt etablert i 2004, operativ fra 2005 Skal styrke arbeidet med arter og naturtyper, og være et grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning. Tilhører Kunnskapsdepartementet Nasjonalt fellesforetak, hjemlet i lov om universiteter og høyskoler. Administrativt knyttet til NTNU Styre oppnevnt av Kunnskapsdepartementet

4 Rolle Karminspinner (Tyria jacobaeae) EN Foto: Karsten Sund Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold. Vår hovedoppgave er å formidle oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper. Gjennom innhenting, systematisering og formidling av kunnskap, bygger vi broer mellom vitenskap, forvaltning og samfunn.

5 Artsdatabankens posisjon

6 Hva gjør Artsdatabanken? Tilgjengeliggjøring av kunnskap Artskart Artsobservasjoner Arter på nett Infrastruktur for kunnskapsforvaltning Artsnavn Naturtyper i Norge Vitenskapsbaserte utredninger Rødliste for arter Rødliste for naturtyper Risikovurdering av fremmede arter Ny kunnskap Artsprosjektet

7 Gjøre digitale data tilgjengelige for brukerne En av Artsdatabankens hovedoppgaver er å innhente og systematisere digitale data fra andre databaser, bidra til nødvendig kvalitetssikring, bearbeide data om arter og naturtyper og gjøre disse tilgjengelige for ulike samfunnsaktører og allmennheten

8 Norsk rødliste for arter 2010

9 Fordeling IUCN kategorier Fastlandsdelen av Norge med havområder Totalt vurderte arter Inkluderer 4599 rødlistearter 2398 truete arter (11 %)

10 Norsk rødliste for naturtyper 2011

11 Kriterier for vurdering av naturtyper 1. Arealreduksjon 2. Få lokaliteter og reduksjon 3. Svært få lokaliteter 4. Tilstandsreduksjon Tilleggskriterier for opp- eller nedgradering Foto: Arild Lindgaard

12 80 rødlistede naturtyper, 40 er truet (CR, EN, ) Resultater Jordpyramide Slåttemyrkant Kalkrike dammer og tjern Kalksjø Kroksjøer, meandere og flomløp Kystgranskog Kystlynghei Rikere myrflate i låglandet Rikere myrkantmark i låglandet Slåtteeng Sukkertareskog Skagerrak Sørlig etablert sanddynemark Sørlig strandeng Temperert kystfuruskog Olivinskog Palsmyr Slåttemyrflate Aktivt marint delta Avblåst normal arktisk steppe Fuglefjell Grankildeskog Grisehalekorallbunn Kalklindeskog Kalkrik bøkeskog Korallrev Kulturmarkseng Kystnedbørsmyr Lågurt-grankalkskog Muddervulkan-bunn Ravinedal Sanddynemark Sentrisk høgmyr Sukkertareskog Nordsjøen Varm kilde Varmekjær kildelauvskog Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone Åpen låglandskildemyr Grotte Klar intermediær innsjø Klar kalkfattig innsjø CR CR EN EN EN EN EN EN EN EN EN EN EN EN EN EN EN

13 Fremmede arter og økologisk risiko Vurdering av muligheten for at en fremmed art (antropogen spredning) kan ha negative effekter på stedegen natur Hvem er de? Hvor er de? Hva gjør de? Når kom de? Muligheter for etablering Spredningsevne Konkurransestyrke Vektor for sykdommer/parasitter Foto: E. Fremstad & S.Wikan

14 Ny kvantitativ metode Gjennom teoretisk modellering og empirisk analyse av utvalgte datasett gitt forslag til objektive kriterier: Estimere etableringssannsynlighet Beregne spredningshastighet på ulike typer arter Gradere risiko og effekter Foto: Åslaug Viken, Lisbeth Gederaas

15 En mer gradert system Kategorier A : Svært høg risiko B: Høg risiko C: Potensiell høg risiko E D: Lav risiko E: Ingen kjent risiko

16 Nøkkeltall fra Artsnavnebasen Antall navn på arter registrert som observert i Norge Antall vitenskapelige navn (alle nivåer, inkl. synonymer) Totalt antall populærnavn (per ) Med utgangspunkt i at det finnes kjente arter i Norge inneholder Artsnavnebasen gyldige navn på 91 % av landets arter

17 Noen norske navn kulehalefluer ametystfjærehinne marsipankremle gjøglerblomstermose frøkenparasollsopp junikveldvikler gulkrageglassvinge svartfot stilettfluer furutårekremle alvehette tiriltungesmyger tussemose barksprengersopp smådansefluer nerveklo vinkeldvergmåler rosenglassreke oppstopperblomsterflue pukkelrygget rovflue kameleonkremle smaragdgrøftemose sumpkrokodillemose kokosriske fiolgubbe sankthansblåvinge sjøstikkelsbær

18 Artsprosjektet- fokus på ny kunnskap

19 Ny satsing «Arter på nett» Digital viten «Open access» Internasjonal deling via Encyclopedia of Life

20 Artskart - kobler artsdatabaser til et alment tilgjengelig kartgrensesnitt Hagelupin Lupinus polyphyllus Et verktøy for bærekraftig arealplanlegging En kilde for oppdatert geografisk artsinformasjon for offentlig bruk Dataeier ansvarlig for datakvalitet En infrastruktur for artsutbredelse, biogeografi og økologi Kilde for risikovurderinger

21 Mobilisering av data - status Formidler stedfestede artsdata fra 32 norske institusjoner, organisasjoner og konsulentfirmaer 104 ulike databaser med ca 14,3 mill. objekt for ca arter Norge en viktig aktør mht. datadeling internasjonalt, nr. 5 i verden! Universitetsmuseer-universiter Forskningsinstitutter Regionale museer Konsulentfirmaer Forvaltningen Biologiorganisasjoner

22 Bruken av Artskart Trua (CR, EN, ) arter i Vest-Agder Artskart Artskart er et av de obligatoriske verktøy i saker etter Naturmangfoldloven Artskart blir brukt i saksbehandling i arealsaker og inngrepssaker i kommuner og fylker Skognæringa bruker Artskart i hogstplanlegging Vei- og vassdragsmyndighetene bruker Artskart i konsesjonsbehandling Konsulentfirmaer bruker Artskart i konsekvensutredninger og i arealplanlegging Forskningsinstitusjoner bruker Artskart som kunnskapsgrunnlag Forskningsinstitusjoner, utenlandske museer, forvaltningen, konsulentfirmaer, organisasjoner, store grunneiere og privatpersoner laster ned data fra Artskart Over forskjellige brukere pr måned

23 Artstetthet Fra Artskart

24 Antall arter Hvilke kommuner har flest arter i forhold til artsfunn? 7000 Kristiansand Mandal Farsund Lyngdal Søgne Flekkefjord Lindesnes Kvinesdal Marnardal Åseral Vennesla Sirdal Audnedal Hægebostad Songdalen Antall artsfunn

25 Hvorfor bruke Artskart Forvaltningsloven 17 og Naturmangfoldloven 8 krever bruk av kunnskapsgrunnlaget for å opplyse en sak så godt som mulig Naturmangfoldloven 5 artene.ivaretaes på lang sikt i levedyktige bestander..i sine naturlige utbredelsesområder Hvor er leveområdene til arter? Hvor viktige er det enkelte område for arten?

26 Hvordan få mer lokale og regionale data inn i Artskart? Field notes Rapportering i Artsobservasjoner eller innlegging i andre primærdatabaser tilgjengelige i Artskart fra: Konsekvensutredninger Naturkartlegging i fylke og kommuner Kommunale databaser Eksisterende analoge rapporter Notatbøker fra kunnskapsrike amatører og fagfolk Få kunnskapsmiljøer til å kartlegge og rapportere

27 Artsobservasjoner en digital samletrakt Norges største kunnskapsdugnad Samarbeid med frivillige interesseorganisasjoner Artsobservasjoner 2.0 lanseres i mars

28 Artsobservasjoner Ca rapportører har lagt inn >8,3 mill. observasjoner på 4,5 år Norges største enkeltdatabase med artsdata NOF, NBF, NSNF, NEF, NZF, HI og SNO har ca. 150 personer som kvalitetssikrer prioriterte observasjoner.

29

30 Artsobservasjoner 2.0. og forvaltningsrelevans Ny versjon øker verdien av rapportsystemet for forvaltning, overvåkning og forskning Alle arter kan registreres Prosjekter på flere nivå Tematisk Geografisk Prosjektmerking ved datainnlegging gir mulighet for å profilere etat/organisasjon Prosjekteier kan lage egne tilleggsparametre for prosjektene Verdien av observasjonene øker

31 Takk for oppmerksomheten! Xysticus luctator Foto: Glenn Halvor Morka