Naturverdier i egen kommune Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

Transkript

1 Naturverdier i egen kommune Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

2 Hva er viktigst å ta vare på? Mange ulike begrep og hensyn: Utvalgte naturtyper og prioriterte arter, f.eks hule eiker, slåttemark, dragehode Trua arter og naturtyper (rødlistearter, rødlistede naturtyper) Hotspot habitater, f.eks dyremøkk og kalkskog Ansvarsarter/ansvarsnaturtyper Sammensatte naturområder med tilhørende arter og naturtyper som er viktig å ta hensyn til, f.eks store myrområder, fjellområder eller vassdrag Andre arter/naturtyper som krever spesielle hensyn eks. kongeørn Det «vanlige» naturmangfoldet (arter og naturtyper) som er med på å opprettholde og drive økosystemer Komplekst og sammensatt fylke og mange ulike verdier i kommunene også andre verdier enn naturmangfold Vi må ha flere tanker i hodet på en gang og kjenne til det som finnes av naturverdier, både det vanlige og det spesielle

3 Hva er spesielt i Lom og Skjåk, hva kjennetegner naturen her?

4 De spesielle klimaforholdene i Nord Gudbrandsdalen og Ottadalen, med ekstremt lite nedbør, tynt snødekke, lave vintertemperaturer og relativt høye sommertemperaturer sammen med kalkrik berggrunn, fører til at dette område har en stor konsentrasjon av sjeldne og spesialiserte naturtyper og arter som Oppland har et særlig viktig forvaltningsansvar for.

5 Spesielle naturtyper i de kontinentale områdene i Lom og Skjåk er først og fremst kalkrike berg, kontinentale tørrenger (naturbeitemark/slåttemark), tørre/varme hengebjørkhager og kalkrike boreal hei (kulturmarksarter, steppelav og insekter er viktige artsgrupper)

6 Hva er viktig å ta vare på? Ansvarsnaturtyper for Oppland som Lom og Skjåk kommuner har viktige forekomster av: Lom: Åpen kalkmark, rik berglendt mark, åpen flommark (elveør), rik beitetørreng/slåttetørreng, boreal hei, breforland, helhetlige gårdslandskap, seterlandskap, store flommarksystemer, store vassdrag, hengebjørkhager, engpregete erstatningsbiotoper, spesielle sandområder, store myrområder Skjåk: Store flommarksystemer, store vassdrag, åpen flommark (elveør), rik beitetørreng/slåttetørreng, hengebjørkhager, boreal hei, breforland, helhetlige gårdslandskap, seterlandskap I tillegg kan nevnes: Kalkrike områder i fjellet Sørvendte berg og rasmarker Deltaområder

7 Hva er viktigst å ta vare på? Ansvarsarter for Oppland som Lom og Skjåk kommuner har viktige forekomster av: Lom: Villrein, trane, dobbeltbekkasin, hengegras, gåsefot, fjellmarinøkkel, hengepiggfrø, sprikepiggfrø, klåved, fjellnøkleblom, mogop, engkrattsoleie, lapprose, hornløvetann, aursundløvetann, dovreløvetann, smalfrøstjerne, svøpkjøkelmose, kort trollskjegg, langt trollskjegg, Buellia epigaea, furusotbeger, Lecanora valesiaca, Toninia nordlandica, Toninia physaroides, Toninia ruginosa, Toninia taurica, beig grynmusserogn, Entoloma velenovskyi Skjåk: Villrein, gåsefot, ulvelav, fjellerke, fjellmarinøkkel, hengepiggfrø, sprikepiggfrø, lapprose, dovreløvetann, smalfrøstjerne, mogop, furusotbeger I tillegg kan nevnes: Jaktfalk Kongeørn Hubro Elvesandjeger (Lom)

8 Store vassdrag svært få intakte områder igjen i Norge Økosystemer med intakte økologiske prosesser er mangelvare Store vassdrag Krever helhetlig forvaltning Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag er blant de viktigste i Norge i biologisk forstand Otta er en viktig del av Lågen systemet Trusler: Bit for bit problematikk

9 Mange fuglearter hekker og driver næringssøk langs Ottavassdraget

10 Store flommarksystemer (inkl. elvesletter og deltaområder): Særlig langs Lågen og Otta er det mange helhetlige flommarkslandskap med kvaliteter knyttet til ulike naturtyper som til sammen blir unike. Her finnes både elveører med klåved (NT) og doggpil (VU), doggpil og mandelpilkratt, evjer og flomdammer og etablert flommarkskog (gråorheggeskog) med mange Gudbrandsdalsspesialister. Viktige lokaliteter i Lom og Skjåk: Mellom Vågåvatnet og Bismo i Skjåk og langs Bøvra og Finna. Slike helhetlige systemer er sjeldne i Norge, og svært få er intakte, også i Oppland.

11 Store flommarksystemer inkl. elvesletter og deltaområder Mange ulike naturtyper og arter knyttet til et slikt system Dynamikk fra åpen flommark til kratt, flommarkskog og flompåvirket skog. Flomsletter har gjerne stort artsmangfold og har flomdempende effekt Trusler: Bolig og vegbygging, flomforbygninger, utfylling, masseuttak og oppdyrking,

12 Eksempel på elvesletter (fra Finndalen)

13 Flommarkslandskap langs Finna

14 Åpen flommark (elveør) Åpen flommark (elveør) Åpne arealer langs vassdrag med varierende substrat, fra elveør med grovt substrat til rene sandører Mange viktige elveører langs Ottaelva, Bøvra og Finna Trusler: Arealendringer, forbygninger, kraftutbygginger

15 Elveør med klåved

16 Klåved (NT) karakterart i flommark både langs Lågen, Ottaelva og Grimsa Avhengig av flompåvirkning Begrenset spredning Endret flom og vannføringsregime truer arten

17 Doggpil og klåved neste trinn i flommarkenes dynamikk

18 Doggpil og mandelpilkratt langs Lågen) Mandel og doggpilkratt svært få forekomster igjen i Oppland i dag (noen intakte, større forekomster En viktig del av flommarksystemenes dynamikk

19 Gråor heggeskog noe flompåvirkning

20 Hengegras eneste kjente forekomst i Norge langs Finna (Lom) i 2012 Aursundløvetann flere voksesteder langs nordsida av Bøvertjønnen i Lom

21 Sammenhengende fjellområder

22 Villreinen «Fjellets nomade» Bukkeflokker i randområdene og fostringsflokker i sentrale deler av leveområdet samles om høsten Marginalt livsgrunnlag knyttet til næringstilgangen må forflytte seg over store områder Sommer og vinterbeiter Nødvendig med store, sammenhengende fjellområder for å sikre gode leveforhold for villreinen

23 Villrein I alt 6 av 23 villreinstammer har hele eller deler av sitt leveområde innenfor Opplands grenser Forvaltningsutfordringer særlig knyttet til hyttebygging, kraftlinjer og veger, motorferdsel i utmark og ferdsel for øvrig i sårbare perioder

24 Kalkrike områder i fjellet viktig bl.a. for kalkkrevende fjellvegetasjon Øvre deler av Bøverdalen har en del viktige forekomster Ikke en ansvarsnaturtype for Oppland, men det kan likevel være verdifulle forekomster lokalt

25 Lapprose norsk ansvarsart Knyttet til kalkrike rabber Tyngdepunktet for artens sørlige utbredelse i Norge er i Bøvedalen i Lom og i Sjodalen med sidedaler i Vågå, men finnes også i Skjåk og Lesja Finnes trolig en del uoppdagete forekomster

26 mogop Mogop (NT) fylkesblomst, nærmere 50 % av forekomstene i Oppland Knyttet til kalkrike rabber i fjellet, elvesletter og naturbeitemark i seterregionen Trusler: Redusert beiting i seterområdene

27 Dovreløvetann (VU) norsk ansvarsart Bare i Jotunheimen, Dovrefjell og Trollheimen 31 av 89 registrerte funn er fra Oppland Knyttet til rabbevegetasjon på baserik grunn temperaturøkning vil trolig være en trussel

28 Svøpjøkelmose (EN) Kun 3 funn i Lom på fastlandet Storgravhø og Dommhø Ellers noen funn på Svalbard

29 Jaktfalk Foto: Naturvernforbundet

30 Fjellvåk

31 Kongeørn

32 Fjellerke Viktigste forekomster i Oppland på Dovrefjell, i Rondane, Reinheien, Breheimen, Lesjafjellet og øvre del av Valdres Hekker høyt til fjells viktigste hekkelokaliteter innenfor nasjonalparker Dårlig kunnskapsgrunnlag fjellerke

33 Store myrområder og våtmarker Store myrområder

34 Trane De store myrområdene i Oppland er blant landets viktigste hekkeområder Fylkesbestanden er estimert til par ( par i Norge) Ekstremt sky i hekkeområdene Svært følsom for skogbruk i marginalområder, samt tilrettelegging for friluftsliv

35 Dobbeltbekkasin (NT): Norsk ansvarsart. Knyttet til rike bakkemyrer med lappvierkanter, tyngdepunktet for den norske populasjonen er fjellområdene i Oppland, Nord Østerdalen og deler av Trøndelag. Norsk bestand nylig estimert til par (trolig for høyt). Oppland har ganske sikkert mellom 10 og 20 % av bestanden, men nyere bestandstall for fylket mangler. Foto: Thor Østbye

36 Gårdslandskap Spesielt i Nord Gudbrandsdalen er den historiske soneringen i kulturlandskapet i dal og fjellbygdene i behold. Garden ligger i det gunstige klimabeltet midt i lia, med kulturenger på djupt jordsmonn nedenfor og naturbeitemark på grunt jordsmonn ovenfor, som går over i hagemark, beiteskog og utmark jo lengre oppover i lia man kommer.

37 Seterlandskapet Oppland er Norges største seterfylke Store naturverdier knyttet til mange naturtyper i og omkring setergrender, både naturbeitemark, slåttemark, slåtte og beitemyr, hagemark, boreal hei og beiteskog Flere av disse naturtypene finnes også nede i bygdene

38 Mye historie i både seterog kulturlandskapet

39 Rike beitetørrenger/slåttetørrenger

40 Trusler/sårbarhet og utfordringer Endret artssammensetning som følge av: Opphørt hevd og gjengroing Jordbearbeiding og gjødsling Feil skjøtsel i forhold til naturtype, artsmangfold og beitegrunnlag Fragmentering og ødeleggelse av lokaliteter som følge av: Utbygging Tilplanting Andre bruksendringer

41 Helt spesielt for Oppland er de kontinentale tørrengene, gjerne med innslag av åpen kalkmark

42 På et par lokaliteter i Øvre Bøverdalen er det innslag av det som kalles «steppeelementet i norsk lavflora» samling av lavarter som er tilpasset det helt særegne klimaet i kontinentale områder (mer vanlig i Dovre)

43 Naturbeitemark i Finndalen vært uten hevd en periode, men gjenopptatt hevd har bevart artsmangfoldet, tørrengpreg i deler av enga

44 Slåttemark på Sterringi de kortvokste gulaksengene rundt huset slås fortsatt, dunhavreengene i nedre deler bærer preg av begynnende gjengroing

45 Rike tørrenger ved Skarddalen i Lom

46 Ekstensivt beitede tørrenger ved Stymme (indre del av Meadalen)

47 Engbakkesøte vanlig art i tørrenger

48 Gåsefot (EN) gammel ugrasplante i jordbrukslandskapet

49 Smalfrøstjerne Ottadalen viktig kjerneområde, knyttet til tørrbakker (kalkrik slåtte og beitetørreng)

50 Fjellmarinøkkel Handmarinøkkel fjellmarinøkkel

51 Ullurt Sprikepiggfrø

52 Hagemark Tørre hengebjørkhager i Nord Gudbrandsdalen Opptrer ofte på rasmark eller i bratte sør eller vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn Særlig insektfaunaen som er spesiell, men også rødlista karplanter og lavarter Største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd

53

54 Hagemark med hengebjørk Foto: Bjørn Harald Larsen

55 Bjørkehage i øvre del av beitemark Foto: Bjørn Harald Larsen

56 Boreal hei Skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i hevd ved beite Kratt av krekling, einer og dvergbjørk Artsmangfold: Kravfulle kulturmarksarter som søter, marinøkler og nøkleblommer er typisk Starr og rikmyrsarter kommer inn i kildepåvirkete og fuktige heier Viktigste trussel er gjengroing

57 Boreal hei med rik beiteeng i forgrunnen, gradvis overgang til rik boreal hei med større einer og vierdekning

58

59 Engpregete erstatningsbiotoper artsrike vegkanter Best utviklet i områder med kalkrik berggrunn og tynt løsmassedekke ofte lignende artsmangfold som naturbeitemark Trusler: Gjengroing, fremmede arter, mindre inngrep, sprøyting Hadeland har trolig den største tettheten av artsrike strekninger og rødlistearter, men også en del i Nord Gudbrandsdalen.

60 Fjellnøkleblom også en vanlig art å finne langs vegkanter i Nord Gudbrandsdalen

61 Kontinentalt klima og rike bergarter gir artsrike og biologisk verdifulle vegkanter særlig langs vegene på solsiden av dalførene Spesielle arter her er f.eks dundå, ullurt, hengepiggfrø, sprikepiggfrø, engstorkenebb og smånøkkel.

62 Spesielle sandområder Knyttet til mektige breelv og bresjøavsetninger langs store vassdrag, men forekommer hyppigst og er best utviklet i tørre områder. Svært viktige insektområder, med bl.a. forekomster av den prioriterte arten elvesandjeger (EN) på flere lokaliteter i Lom. Viktig for flere rødlistede karplanter, f.eks. doggpil (VU), klåved (NT) og smånøkkel (NT) Trusler: Masseuttak, motorferdsel m.m.

63 lvesandjeger Elvesandjeger (EN) prioritert art i sandflater langs større elver

64 Breforland Arealer som har smeltet fram etter ca 1750 Breen har skurt vekk alt levende materiale og alt jordsmonn må bygges opp igjen fra grunnen. Finnes trolig enkelte forekomster i Lom og Skjåk, men dårlig kartlagt Breforland

65 Ulvelav (NT) Gammel furuskog som ikke er berørt av hogst Avhengig av sollys og død ved Trues av bestandsskogbruk særlig av at skogene blir for tette Landets største forekomst ved Botn i Skjåk

66 Hubro

67