Svebakken brusted. Vurdering av naturmangfold. Miljøfaglig Utredning AS

Transkript

1 Svebakken brusted Vurdering av naturmangfold Miljøfaglig Utredning AS Notat,

2 Miljøfaglig Utredning AS Notat Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Prosjektmedarbeider(e): Pål Alvereng Oppdragsgiver: Statens vegvesen, region Nord Kontaktperson hos oppdragsgiver: Elisabet Kongsbakk Referanse: Alvereng, P. og Gaarder, G E6, Brattåsen Lien i Grane kommune i Nordland. Forhåndsvurdering av naturmangfold for planløsning ved Svebakken brusted. Miljøfaglig Utredning notat s. Referat: Miljøfaglig Utredning AS har bistått Statens vegvesen med å forhåndsvurdere virkning på naturmangfoldet i forbindelse med foreslått planløsning for kryssing av Svenningdalselva ved Svebakken. Prosjektet er en del av planarbeidet for omlegging av E6 forbi Trofors i Grane kommune i Nordland. 4 emneord: Naturmangfold, veg, konsekvensutredning, Grane kommune 1

3 Innhold Innhold Innledning Planløsning Naturmangfold - statusbeskrivelse Vurderinger i henhold til utredningskrav i naturmangfoldloven Verneområder Naturtyper Arter Vannmiljø Dyreliv Økologiske funksjoner og prosesser Kilder

4 1 Innledning Planløsning for kryssing av Svenningdalselva ved Svebakken er mottatt på e- post 23. januar d.å. Dette notatet beskriver kjente naturmangfoldverdier ved Svebakken og vurderer omfang/påvirkning og konsekvens av planløsningen i henhold til utredningskravene i naturmangfoldloven. 2 Planløsning Plantegningene gjengis nedenfor: 3

5 3 Naturmangfold - statusbeskrivelse I umiddelbar nærhet av brustedet ved Svebakken er det registrert 2 verdifulle naturtypelokaliteter. Disse er beskrevet slik i tidligere rapporter (Gaarder 2011, Gaarder & Fjeldstad 2009): 9 - Svebakken SV Naturtype: Kystgranskog Hovedutforming: Ren granskog med lite lauvtrær Verdi for biologisk mangfold: Viktig - B UTM- referanse: 33 V Kunnskapskilder: Feltarbeid Geir Gaarder (Gaarder & Fjeldstad 2009) og Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , basert på eget feltarbeid (se Gaarder & Fjeldstad 2009), og med supplement I begge tilfeller i forbindelse med konsekvensutredning og reguleringsplan for ny E6 mellom Brattåsen og Lien i Grane kommune. Lokaliteten er litt utvidet mot sør sammenlignet med tidligere, som følge av et par nye funn av trådragg. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom E6 og Svenningdalselva knappe 2 km sør for Trofors. Den avgrenses noe diffust mot tørrere granskog på alle kanter. Berggrunnen er til dels kalkrik i området, men dette merkes bare i svak grad her som følge av noe løsmasser. Terrenget heller mot elva i vest og nordvest, med et lite, fuktig søkk sentralt i lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Forekomst av enkelte fuktkrevende lavarter tilsier at dette betegnes som en kystgranskog, om enn noe dårlig utviklet. Vegetasjonstyper er blåbærskog og småbregneskog (dels fuktutforminger) i overgang mot lågurtskog. 4

6 Artsmangfold: Gran er dominerende treslag. Det er sparsomt med lauvtrær i skogen, men spredte trær finnes. Karplantefloraen virker ganske triviell. Det mest interessante var sparsomt forekomst av rødlistearten trådragg (VU), samt langnål (NT), sistnevnte på to trær. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen virker nokså ensaldret og ikke utpreget gammel, trolig eldre optimalfase til aldersfase, med lite sparsomt med trevirke. Den har trolig kommet opp etter hard gjennomhogst. Ei gammel, grunn grøft som går gjennom søndre del av lokaliteten påvirker trolig verdiene her i begrenset grad nå. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere fuktige granskoger med kravfulle og rødlistede lavarter langs nedre deler av Svenningdalselva og videre nedover langs Vefsna, der denne lokaliteten er en del av disse forekomstene. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten får verdi som viktig (B). Hovedårsaken er forekomst av en sårbar, fuktighetskrevende lavart. Uten denne ville lokaliteten fått verdi som lokalt viktig. Lokaliteten får middels verdi i henhold til håndboka. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig både av høy luftfuktighet og intakt gammel skog. Både hogst og andre fysiske inngrep innenfor lokaliteten er derfor negativt. En bør heller ikke åpne opp landskapet i ei sone på minst meter rundt (dvs bl.a. unngå flatehogst der). Fuktig, eldre granskog langs en lysning med ei grunn, eldre grøft gjennom i søndre del av lokalitet 9 Svebakken SV. Det var langs denne lysningen at trådragg Ramalina thrausta (VU) ble funnet sparsomt på et par grantrær. Foto: Geir Gaarder 5

7 Revidert avgrensning av lokalitet 9 Svebakken SV Svebakken vest UTM: VN NATURTYPE: Stor elveør, utforming urte- og grasrik ør, samt elveør- kratt Kilde: GGa Beliggenhet: Lokaliteten langs Svenningdalselva knappe 2 km sør for Trofors. Den avgrenses av elvebredden på østsiden av elva, samt mangel på flompåvirket mark i vest. I sør er det også lite flommark videre opp etter elva, mens lokaliteten går del- vis over i mer verdifulle flommark i nord. Naturtyper: Elva danner enkelte store stein- og grusører på strekningen, på begge sider av elva samt ører ute i selve elva. Små felt med sand forekommer også. I tillegg er det noe ispåvirket, engpreget vegetasjon på vestsiden av elva, i kanten, og litt flommarkskog (gråor- heggeskog, dels med istervier) innenfor. Påvirkning: Skogen på vestsida er påvirket av tidligere hogst og har et middelaldrende preg. Området har blitt benyttet noe til fiske, med spor av enkel tilrettelegging langs elva på vestsida i sør, uten at dette påvirker naturmiljøet i særlig grad. Artsmangfold: I fuktige kantsoner langs elva vokser enkelte noe kalkkrevende (fjell)planter som gulstarr, hårstarr, svartstarr, svarttopp og gulsildre. I tillegg arter som fjellsmelle og setermjelt ute på mer eksponerte ører. Flommarkskogen har høgstauder som fjellfiol, stornesle og mjødurt. Verdisetting: Lokaliteten får verdi som lokalt viktig (C). Det er snakk om et litt større område med flommark, men skogen er ganske kulturpåvirket og substratet langs elva er forholdsvis grovt. Lokaliteten får middels verdi i henhold til håndboka. Forslag til skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig av at vannføringen i elva opprettholdes, særlig flommene (og da er trolig spesielt de litt større flommene som kommer med 5 til 10 års mellomrom sentrale). Ellers bør en unngå hogst av flommarkskogen. 6

8 4 Vurderinger i henhold til utredningskrav i naturmangfoldloven 4.1 Verneområder Vefsna er nylig ( ) foreslått vernet mot vannkraftutbygging gjennom St.prp. nr. 53 ( ) Verneplan for vassdrag avsluttande supplering. Dette er et viktig innspill til forvaltning av vassdraget og understreker vassdragets verdi bl.a. for biologisk mangfold. Brusted Svebakken berører det vernede vassdraget. For øvrig berører ikke brustedet ved Svebakken noen verneområder. 4.2 Naturtyper Ingen av de fem naturtypene som er angitt i forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven (fastsatt ved kongelig resolusjon av 12. mai 2011) er representert i nærheten av brustedet ved Svebakken. Brustedet ved Svebakken berører én rødlistet naturtypelokalitet. Naturtypen kystgranskog (EN) er påvist på østsiden av elva og beskrevet ovenfor under navnet "10 - Svebakken SV". Lokaliteten er vurdert om middels viktig. Vegtraséen kommer like vest for denne lokaliteten og planlagte skjæringer og starten på brua, vil komme ganske nær. Det samme vil alternativt riggområde som er avtegnet med grense helt inntil lokaliteten. Vegen vil komme lavere i terrenget enn lokaliteten og delvis også skjermet i skjæring. Den direkte påvirkningen må derfor antas å bli nokså begrenset. Hvis skogen rett på utsiden av planlagt skjæring i retning av naturtypen blir bevart intakt, så antas også de indirekte påvirkningene å bli nokså begrenset. Medfører derimot anleggsarbeidet på den nye vegen at skogen mellom skjæringa og naturtypelokaliteten blir hogd eller går over endre som følge av økt vindpåvirkning, så vil påvirkningene kunne bli klart negative, opp mot middels stort negativt omfang som følge av uttørking av skogen innenfor lokaliteten. 4.3 Arter Prioriterte arter Ingen prioriterte arter er påvist i nærheten av brustedet ved Svebakken. Truede arter Det er påvist sparsom forekomst av rødlistearten trådragg (VU), samt langnål (NT) på to trær, begge på østsiden av elva. Artene er knyttet til eldre, fuktig skog og er sårbare både ovenfor hogst som fjerner trærne, og ulike inngrep som fører til et tørrere skogsmiljø. Forekomstene vil ut fra foreliggende planer ikke bli direkte berørt, og hvis kantsoner til naturtypelokaliteten de vokser i også blir bevart for hogst og vindfall, så vurderes de heller ikke å bli indirekte negativt berørt. Hvis derimot hele eller deler av kantsona, særlig mot sør, forsvinner, så kan spesielt trådragg stå i fare for å få redusert vitalitet og i verste fall forsvinne fra lokaliteten. Fredede arter Ingen fredede arter er observert ved brustedet Svebakken bru. Fremmede arter Ingen fremmede arter er observert ved brustedet Svebakken bru, jfr. Aune (2011). 4.4 Vannmiljø Brukryssingen berører Svenningdalselva som er del av det fredete Vefsnavassdraget. Den valgte traseen over elva går gjennom en middels viktig naturtypelokalitet som inneholder et litt større 7

9 område med flommark. Lokaliteten blir mest berørt på vestsiden av elva, nord for den skarpe 90- graders svingen. Her vil vegen legges på fylling gjennom flommarkskogen. Ett brukar er tenkt plassert på stein- /grussubstrat nærmere normalelveløpet. En del av lokaliteten blir dekket av fyllingen og dermed ødelagt, men mye gjenstår likevel lenger nord. Omfanget vurderes å være middels stort og konsekvensen vurderes å være liten/middels negativ. Forbygninger langs elva for å stabilisere elveløpet og redusere framtidig erosjon vil har en klart forsterkende negativ effekt. Foruten å redusere areal med fyllinger og i størst mulig grad bruke lange bruspenn og pilarer, vil det her være til mindre ulempe for naturmiljøet om en gjør de aktuelle inngrepene i flommarka spesielt solide og lite erosjonsutsatte, framfor å sikre seg mot framtidige flommer og erosjonsproblemer på en mer bred, generell basis gjennom elveforbygninger og lignende. Om vegtiltaket medfører økt erosjon, så antas dette derimot å være svakt positivt for naturmiljøet, og ikke ha noen særlig negativ effekt. Moderate endringer av erosjonsmønsteret, for eksempel noe forflytning av de mest aktive erosjonspartiene, antas å ikke ha spesiell betydning for naturverdiene. 4.5 Dyreliv Interessante virvelløse dyr vil potensielt være knyttet til flommarkene langs Vefsna, særlig store og varierte slike miljøer som samtidig har innslag av noe sandbanker og andre åpne miljøer med finkornet substrat. Ut fra ulik generell litteratur om dette artselementet av virvelløse dyr, så virker likevel ikke potensialet spesielt godt langs Vefsna, trolig primært fordi den har forholdsvis dårlig med sand- og leirbanker sammenlignet med flere av de andre store norske vassdragene. Flommarkskogen ved Svebakken er blant annet karakterisert ved nokså grovt stein- og grussubstrat, og potensialet for interessante arter av virvelløse dyr, ansees å være begrenset. Det er et visst potensial for kravfulle og interessante arter av virvelløse dyr knyttet til lokaliteten av kystgransskog på østsiden av elva, men neppe særlig stort. I flommarkskogen på vestsiden av elva finnes det sivspurv, og det er et visst potensial for strandsnipe og hønsehauk, samt noe kravfulle, våtmarkstilknyttede spurvefugler, men det er ikke kjent spesielle hekkelokaliteter ved Svebakken. Sannsynligvis raster flere arter, f.eks. storsniper og ulike andearter spredt i området. Når det gjelder fuglefaunaen er det vanskelig å konkretisere tap av konkrete hekkelokaliteter eller særskilt verdifulle rastelokaliteter ved denne brukryssingen. 4.6 Økologiske funksjoner og prosesser Kystgranskoger er stabile miljøer som helst opptrer på beskyttede steder, der det naturlige vil være småskala forstyrrelser i form av enkelttrær som faller overende. Miljøet og artsmangfoldet foretrekker gjennomgående å ligge i fred, der de aller fleste former for påvirkning er negative. På den andre siden kan lokalitetene gjerne ligge som spredte, små øyer i landskapet, og er i liten grad avhengig av kontakt med andre, lignende miljøer. Elveører og flommarkskog er derimot naturlig forholdsvis ustabile miljøer, som over tid er helt avhengig av at løsmasser forflytter seg der vann og is eroderer i dem og kantskogen inntil. Trolig er det særlig de litt store flommene som kommer med noen års mellomrom som er viktige for opprettholdelse av naturtypene, mens de årlige, regulære flommene har mer begrenset betydning. Miljøet og artsmangfoldet her er derfor tilpasset forstyrrelser og må være forholdsvis mobile. De vil dermed samtidig også ha ganske god toleranse for midlertidig moderat påvirkning, for eksempel fysiske inngrep i en anleggsfase og mindre masseforflytninger. Derimot er sårbarheten stor for fysiske inngrep av mer permanent karakter, og da særlig slike som reduserer vassdraget sin mulighet til å erodere i løsmassene. Elveforbygninger er et eksempel på slike tiltak, og en veg på fylling gjennom flommarkene vil ha en lignende effekt, mens en veg på pilarer/søyler derimot vil påvirke miljøet mye mindre. 8

10 5 Kilder Aune, S Tilleggsoppdrag: Fremmede skadelige arter i ny trase for E6 Trofors, Grane. Notat, Bioforsk Tjøtta, s. Gaarder, G Supplerende naturfaglige undersøkelser i forbindelse med reguleringsplan for ny E6 mellom Brattåsen og Lien i Grane kommune. Miljøfaglig Utredning notat 2011: s. Gaarder G. & Fjeldstad H Kommunedelplan E6 Brattåsen Lien. Konsekvensutredning tema naturmiljø. Miljøfaglig Utredning rapport 2009: s. ISBN