MILJØVERNAVDELINGEN. Skjøtselsplan for Grimsdalen LVO Seterinnmark og omliggende kulturlandskap Rapport nr. X/13.

Transkript

1 MILJØVERNAVDELINGEN Skjøtselsplan for Grimsdalen LVO Seterinnmark og omliggende kulturlandskap Rapport nr. X/13

2 Skjøtselsplan for Grimsdalen landskapsvernområde (LVO). Seterinnmark og omliggende kulturlandskap. Rapportnr.: x/2013 Dato: xx.xx.2013 Forfattere: Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning (MFU) Berit Fiksdahl, Dovre kommune Therese Ruud, Dovre kommune Ulf E. Ullring, Fylkesmannen i Oppland Helge Fjeldstad, MFU (kart/gis) Prosjektansvarlig: Berit Fiksdahl, Dovre kommune Kolbjørn Hoff, Fylkesmannen i Oppland Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Oppland Faggruppe: Naturforvaltning Område: Oppland fylke, Dovre kommune Antall sider: xx Emneord: Naturvern, landskapsvernområde, skjøtselsplan, biologisk mangfold, skjøtsel, bevaringsmål ISBN-nummer: xxxxx Sammendrag: Referanse: Larsen, Bjørn Harald og Ullring (red), Ulf Skjøtselsplan for Grimsdalen LVO. Seterinnmark og omliggende kulturlandskap. Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen, Rapp. Nr. X/13, XX s. Forsidebilde: Småsøte (NT) er en av karakterartene i godt hevdet naturbeitemark i Grimsdalen. Fra Løken fellesseter Foto: Bjørn Harald Larsen 2

3 1 Forord Foreliggende rapport er en statusbeskrivelse og evaluering av tilstanden for kulturlandskapet ved utvalgte seteranlegg innenfor Grimsdalen landskapsvernområde (LVO). I rapporten er det samtidig utarbeidet bevaringsmål og gitt en anvisning for videre skjøtsel av seterinnmarka og omliggende kulturlandskap. Skjøtselsplanen for Grimsdalen landskapsvernområde er utarbeidet av Dovre kommune på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland som har vært forvaltningsmyndighet for området fram til Miljøfaglig Utredning AS har i forbindelse med planarbeidet gjennomført et oppdrag knyttet til det botaniske/plantefaglige og det biologiske mangfoldet i området. I forvaltningsplanen for Rondaneområdet som ble vedtatt våren 2009 var et av tiltakene å lage en skjøtselsplan for Grimsdalen. Planen bygger bl.a. på flere kartlegginger av naturtyper og flora i dalen utført i perioden Therese Ruud i Dovre kommune har på oppdrag for Fylkesmannen i Oppland koordinert arbeidet med skjøtselsplanen, som også har inkludert sekretærfunksjon i en lokal styringsgruppe for planen, og skrevet kapitlene 1, 4 og 6. I siste del av prosessen har Berit Fiksdahl i Dove kommune overtatt denne rollen. Kolbjørn Hoff hos Fylkesmannen i Oppland har vært kommunens kontaktperson i arbeidet. For Miljøfaglig Utredning AS har Bjørn Harald Larsen vært hovedansvarlig. Geir Gaarder har gitt faglige innspill til arbeidet, mens Helge Fjeldstad og Berit Fiksdahl/ Øystein Svastuen har produsert kartene i rapporten. Medlemmene i styringsgruppa har bidratt med opplysninger om historisk og nåværende hevd og bruk av områder i Grimsdalen og innspill til skjøtsel. Den biologiske delen av denne skjøtselsplanen er kartlagt og ført i pennen av Bjørn Harald Larsen i Miljøfaglig utredning, som også redegjør for aktuelle bevaringsmål for området. Denne delen utfyller dermed kapittel 2, 3 og 5. Therese Ruud, Dovre kommune, har på oppdrag av Fylkesmann i Oppland sydd sammen skjøtselsplanen og skrevet kapittel 4 og 6. Disse kapitelene skal omhandle bruken i dag og hvordan skjøtselstiltakene skal utføres i praksis og hvordan bevaringsmålene skal følges opp i tiden fremover. Dovre kommune har hatt prosjektlederrollen i dette arbeidet. Berit Fiksdahl, Dovre kommune, har avsluttet arbeidet med skjøtselsplanen. Skjøtselstiltakene som foreslås er basert på anbefalinger fra Miljøfaglig utredning og arbeidet og erfaringene til Dovre kommune og organisasjonen Grimsdalen i årene siden de målrettede skjøtselstiltakene startet i For å få mer utfyllende informasjon om den historiske bruken av Grimsdalen henvises det til handlingsplanen som Geir Ulekleiv laget for Dovre kommune i 1999, Kulturlandskap og biologisk mangfold i Grimsdalen. Denne rapporten drar de historiske linjene for bruken av Grimsdalen, og vil være utfyllende til denne rapporten som omhandler dagens bruk og en plan for fremtidig bruk. Lillehammer, xx.xx.2013 X X (sign.) xxxxxx X X (sign.) xxxxxx 3

4 Innhold 4

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og målsetting Målet med denne skjøtselsplanen er å fremme deler av verneformålet slik dette er formulert i verneforskriften. Hovedvekten er lagt på bevaring av vegetasjon og biologisk mangfold i seterlandskapet og hvordan man gjennom skjøtsel kan ta vare på det åpne kulturlandskapet. Det er også viktig at skjøtselsplanen ivaretar verdier i områder der en ikke skal gjennomføre aktiv skjøtsel, for eksempel biologisk mangfold som er avhengig av urørthet og naturlandskapet (eks. rasmarker og kalkrik bjørkeskog). (Avsnitt Om biomangfoldloven, bevaringsmål og tilstandsvariabler) Konkret skal kjøtselen av kulturlandskapet i Grimsdalen ta vare på det biologiske mangfoldet og hindre og eventuelt reversere gjengroing. Skjøtselstiltakene skal søke å nå skjøtselssmålene for hver enkelt av de utvalgte økologiske eller biologiske tilstandsvariablene som man vurderer tilstanden og oppfyllelsen av bevaringsmålene etter. Vi kan dele skjøtselstiltakene i to grupper: Den ene går på tiltak som virker forebyggende, dvs. kan forebygge en uønsket utvikling av kulturlandskapet. Tiltakene kan ellers være av mer restaurerende karakter, dvs. at formålet er å bringe kulturlandskapet tilbake slik det var før. 1.2 Om verneområdet Grimsdalen landskapsvernområde ble opprettet ved kgl. res. av 24. oktober 2003 som en del av verneplan for Rondane. Formålet ( Verneforskriften 2, vedlegg..) med opprettelsen av Grimsdalen landskapsvernområde er å: - ta vare på særpreget og vakker natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, - ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder for villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, - sikre viktige og mye brukte trekkområder for villrein og - ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelser gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Verneformålet er altså firedelt, der noe av det viktigste er å ta vare på et seterlandskap med den tradisjonelle seterbebyggelsen, setervollene og andre kulturspor. Denne skjøtselsplanen forholder seg til dette delformålet med særlig vekt på bevaringen av flora og naturtyper knyttet til setergrendene og seterdrifta i området. 5

6 Forvaltningsplan for Rondaneområdet ble vedtatt av Direktoratet for naturforvaltning (DN) april Forvaltningsplanen omfatter blant annet forvaltningen av Grimsdalen landskapsvernområde, som er en sentral seterdal i verneområdet. Sammen med verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde legger forvaltningsplanen de ytre premissene for forvaltningen av verneområdet. Ett av tiltakene i forvaltningsplanen er å utarbeide skjøtselsplan for Grimsdalen som skal omhandle tiltak for bevaring av biologisk mangfold og kulturlandskap i Grimsdalen. Figur 1. Grimsdalen landskapsvernområde i Dovre kommune. I Grimsdalen er det dokumentert en svært verdifull vegetasjon med mange rødlistearter knyttet til planter, sopp og lav. Dette er arter knyttet til både kultur- og naturlandskapet. Mye arbeid er gjort for å bevare det biologiske mangfoldet og kulturmiljøet i dalen, men arbeidet krever et langsiktig perspektiv for å sikre disse verdiene for framtiden. I den forbindelse har Fylkesmannen i Oppland, som fram til 2012 har vært forvaltningsmyndighet for Grimsdalen landskapsvernområde, tatt initiativ til å utarbeide en skjøtselsplan for å sikre verneverdiene i området. Dovre kommune har vært prosjektleder for arbeidet. Miljøfaglig Utredning AS har vært engasjert til å utarbeide den botaniskfaglige delen av skjøtselsplanen for Grimsdalen landskapsvernområde. Basis for planen er en kartlegging av naturtyper og flora som gir grunnlag for å dele inn verneområdet i delområder med ulikt behov for skjøtsel. Kartlegging av biologisk mangfold har foregått i 2003, 2004 og 2006 tilknyttet Grimsdalsprosjektet. Det ble gjennomført en supplerende kartlegging i 2009, der skjøtselsplanarbeidet var det primære formålet med feltarbeidet men som også innebar en oppfølging av de 20 prøveflatene i dalen, som er opprettet for å overvåke de ulike tiltakene som er initiert gjennom Grimsdalsprosjektet. 6

7 Det er mange brukerinteresser og forvaltningsinteresser i Grimsdalen. Skjøtselsplanen skal også ha som formål å belyse de ulike ansvarsområdene de ulike aktører har i forhold til å følge opp skjøtselstiltakene i Grimsdalen og finansiering av disse. Figur 2 Sygard Dalseggsætra på Eldåsæter i Sør-Fron, en av mange setrer i Frydalen landskapsvernområde. 1.3 Avgrensing Avgrensing av planområde Det har vært nødvendig å avgrense området for skjøtselsplanen med bakgrunn i at det er nødvendig å prioritere både ressurser og innsats til et avgrenset område slik at virkningen av tiltakene blir større. Arbeidet som har vært gjort i Grimsdalen LVO i forbindelse med Grimsdalsprosjektet som startet i 2002 og ble drevet med SMIL-midler, har konsentrert seg særlig om dalbunnen i Grimsdalen fra Vegaskillet til Fallet på nordsida av dalen der setrene ligger. Dette er naturlig med tanke på det rike kulturlandskapet som er i dette området. Dette området bør prioriteres videre for å se den langsiktige effekten av de tiltakene som har blitt gjennomført. Vi velger derfor å avgrense skjøtselsplanen til området fra Vegaskillet i Dovre kommune, gjennom Grimsdalen og til kommunegrensa til Folldal kommune Avgrensing av tema De ytre premissene for forvaltningen av Grimsdalen er lagt i Forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane. Et av hovedformålene ved å verne området er ta vare på villreinstammen i et større område. Forvaltningen av villrein blir likevel ikke omhandlet i denne skjøtselsplanen, bortsett fra der skjøtselstiltak vil være positivt for å beholde 7

8 trekkveger over dalen eller dersom foreslåtte skjøtselstiltak kommer i konflikt med villrein. Det er tiltak for å ivareta det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet og tiltak for å ivareta selve det åpne beitelandskapet, seterlandskapet som er hovedtema for denne planen. Skjøtselsplanen skal følge og fylle ut forvaltningsplanen for Rondaneområdet. Retningslinjer for bruken av området er i stor grad omtalt i forvaltningsplanen for Rondaneområdet. Denne skjøtselsplanen vil konsentrere seg om tiltak rettet mot skjøtsel av kulturlandskapet og bevaring av biologisk mangfold knyttet til kultur og naturlandskap, se tabell 1. Tabell 1. Hovedlinjene for innholdet i forvaltningsplan for de store verneområdene i Rondane og skjøtselsplan for Grimsdalen landskapsvernområde. Plan Forvaltningsplan for de store verneområdene i Rondane Retningslinjer og tiltak knyttet til -Forvaltning av villrein -Landbruk og hogst av ved til eget bruk -Bygninger -Vegvedlikehold, masseuttak og parkering -Kulturminner -Friluftsliv og ferdsel -Motorferdsel -Turisme, reiseliv og utvikling i randsonen. Skjøtselsplan for Grimsdalen landskapsvernområde -Forvaltningsmål og bevaringsmål for kulturlandskapet i Grimsdalen. -Aktuelle skjøtselstiltak for bevaring av biologisk mangfold knyttet til kulturlandskap og for å hindre uønsket gjengroing av området. -Aktuelle tiltak for å bevare andre sårbare og truete vegetasjonstyper -Kunnskap og informasjon for bevaring av setermiljø. 1.4 Miljørettsprinsippene En skal legge miljørettsprinsippene i naturmangfoldlovens 8 12 til grunn ved utøving av offentlig myndighet, jf. naturmangfoldloven 7. Nedenfor er vår vurdering av disse for Grimsdalen landskapsvernområde: Verneverdier og skjøtselsbehov for kulturbetinget mark er kartlagt gjennom flere undersøkelser, som presenteres lenger bak i denne rapporten. Kunnskapsgrunnlaget ( 8. Kunnskapsgrunnlaget) for disse naturtypene kan derfor i dag regnes som generelt godt. 8

9 Kunnskapen om andre naturtyper og artsgrupper i Grimsdalen er... Fjellfloraen er...kjent. Faunaen er... kjent. Hvor store populasjoner av rødlista og sjeldne plantearter som trengs for at de skal overleve på lang sikt er uvisst. En bør derfor nytte seg av føre var -prinsippet ved skjøtsel av deres leveområde ( 9. Føre var -prinsippet). En bør øke kunnskapen om disse artene, deres krav til leveområde og kva slag skjøtsel som fremmer dem på lang sikt. Forvaltning og skjøtsel av kulturlandskapet i Grimsdalen vil være med på å bygge opp kunnskapen om disse artene generelt. Skjøtselstiltakene som er foreslått vil samlet sett ikke være en trussel for verneverdiene i reservatene, så lenge en følger skjøtselsplanen ( 10. Samlet belasting). Tvert imot vil gjennomføring av skjøtsel etter denne planen være nødvendig for å ta vare på verneverdiene og å ta vare på verneformålet. Feil bruk av beiting og tekniske tiltak, som f.eks. krattknusing, vil likevel kunne skade verneverdiene vesentlig. Skjøtselsbeiting krev nødvendig kunnskap om samspillet mellom beitedyr og andre arter. Det krever også at en har god kontroll med beitingen, og raskt kan endre eller stoppe beitingen om det blir nødvendig. 11. Kompensasjon for forringing av miljøet er ikke relevant i denne sammenheng. Det er ikke foreslått skjøtselstiltak som innebær bruk av kjemikalier eller risikofylte inngrep i verneområdet ( 12. Bruk av miljøvennlige metoder). Tiltakene som nyttes beiting og rydding av kratt - er de samme som har skapt og vedlikeholdt naturverdiene i Frydalen LVO gjennom svært lang tid. 9

10 2 Utredning av verneverdier og skjøtselsbehov 2.1 Overordnede retningslinjer Planen følger malen for skjøtselsplaner for verneområder fra Miljødirektoratet. Generelle retningslinjer for utarbeiding av forslag til skjøtselsplaner ble gitt av Direktoratet for naturforvaltning. Det er bl.a. utarbeidet en egen mal for skjøtselsdelen av forvaltningsplaner, og kapittel 5 i DN-håndbok 17 (revidert sommeren 2008) om forvaltning av verneområder gir informasjon bl.a. om hvordan og hvorfor forslag til skjøtselsplaner bør utarbeides. Skjøtsel defineres i håndboka som økologisk funderte tiltak som igangsettes av forvaltningsmyndigheten for å ta vare på områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. De konkrete og lovfestede retningslinjene for Grimsdalen landskapsvernområde kommer fram i verneforskriften for området, se vedlegg Registrering og verdisetting Verdisetting og inndeling av naturtyper er gjort etter Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok for dette (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Håndboka deler inn lokalitetene i viktige (B) og svært viktige (A) områder. I tillegg kommer områder av lokal betydning (C) som Direktoratet for naturforvaltning (1999b) tilføyde i etterkant av håndbokarbeidets første fase. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Ny Norsk rødliste inneholder en del vesentlig endringer for mange organismegrupper i forhold til rødlista fra 2006, bl.a. på grunn av høyere kunnskapsnivå (dels gjennom økt innsats for å innhente informasjon), ny tolkning av tidligere data eller endring i bruken av retningslinjene for kategorien DD (Artsdatabanken 2010). IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) blir benyttet i det norske rødlistearbeidet, i likhet med i de aller 10

11 fleste andre europeiske land. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes): RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Inndeling av vegetasjonstyper er gjort etter Fremstad (1997), men med nærmere beskrivelse/inndeling av lokale utforminger av verdimessig viktige typer. NiN!! 2.3 Datainnsamling Gaarder & Jordal (1996) utførte ettersommeren/høsten 1995 en botanisk undersøkelse av kulturlandskapsområder i Grimsdalen. Seterområdene ble prioritert, men også godt beitede arealer ellers i dalen ble registrert. Soppfloraen i Grimsdalen er svært godt undersøkt, spesielt etter Trond Schumacher og Knut Østmoe sine registeringer av storsoppfloraen i perioden , og Schumachers doktorgradsstudier på begersopp med utgangspunkt i Grimsdalen (Schumacher 1987). I 1985 ble det foretatt ekskursjoner til Grimsdalen i forbindelse med en internasjonal soppkongress som ble arrangert i Oslo. Senere har den svenske røyksopp-spesialisten Michael Jeppsen besøkt Grimsdalen for å studere buksopper. En del av disse soppundersøkelsene har foregått i kulturlandskapet, vesentlig i tilknytning til seterområdene. Anders Bryn gjorde sitt hovedfagsarbeid på endringer i kulturlandskapet og floraen i Grimsdalen, med feltarbeid på slutten av 1990-tallet (Bryn 2000). Han har i tillegg publisert flere artikler omkring gjengroing av seterlandskapet i Grimsdalen og dalens floristiske kvaliteter (Bryn 1998, Bryn & Berg 1999, Bryn m.fl. 2001). I 2003 ble det lagt ut 20 prøveflater i tiltaksområdene for Grimsdalsprosjektet (fig 2 og vedlegg xx), samtidig som det ble foretatt en evaluering av tiltakene utført i regi av prosjektet (Larsen 2003). Prøveflatene ble analysert igjen i 2004 og 2006 for utviklingen i forekomsten av karplanter og beitemarkssopp, og nye tiltak ble evaluert (Larsen 2005a, 11

12 2006). Det ble også gjort biologiske registreringer utenom prøveflatene i de største setergrendene, spesielt av kravfulle naturengarter/seterplanter og beitemarkssopp. Figur 2. Kart over faste prøveflater (1-20) for overvåking av biologisk mangfold i Grimsdalen (jf. vedlegg xx) Knyttet opp mot en foreløpig skjøtselsplan, ble de fleste områder med tydelig kulturbetinget vegetasjon oppsøkt i august 2005 (Larsen 2005b). I disse områdene ble det registrert karplanter og beitemarkssopp, samtidig som det ble gjort en vurdering av tilstand, hevd, gjødselpåvirkning og naturverdi av de forskjellige områdene (vedlegg...). I 2009 ble Grimsdalen besøkt på nytt og prøveflatene undersøkt 8. og 9. august. En del godt beitede areal i dalbunnen som tidligere ikke hadde blitt undersøkt, ble kartlagt, samt noen områder med rikmyr og kalkkrevende fjellvegetasjon. Også Haverdalen ble undersøkt denne gangen. Registrering av karplanter og beitemarkssopp ble prioritert, men det ble også gjort tilfeldige registreringer av andre artsgrupper. 2.4 Vurdering av tilstanden i verneområdet Siden 1990-tallet har det skjedd store endringer i bruken av Grimsdalen. Etter en lengre periode på slutten av 1900-tallet med nedgang i seterdrift og beitebruk i dalen, ble det gjennom Grimsdalsprosjektet gjort et krafttak for å snu denne utviklingen. Økt beitetrykk og bruk av krattknusing i enkelte områder har ført til at gjengrodde arealer igjen kan karakteriseres som naturbeitemark. Fortsatt kryper bjørkeskogen lenger ned i dalen inn i det åpne kulturlandskapet og inn mot seterstulene, men slik det ikke lenger i hele Grimsdalen. De 20 analyserutene som ble opprettet i ulike naturtyper august 2003, ble undersøkt på nytt i Foreløpige vurderinger av endringer i løpet av denne perioden på 6 år, peker i retning av at krattknusing, særlig der den har blitt utført på noe friskere mark i nærheten av eksisterende naturbeitemarker, har hatt en positiv effekt på forekomsten av naturengarter/seterplanter og beitemarkssopp. Effektene av tynning og vedhogst har så 12

13 langt vært viktigere på landskapsnivå, og endringene i floraen går seint dels pga av at hogstavfall har gjort at områdene har blitt lite beitet, dels at det tar lang tid å endre artssammensetningen i vegetasjonen. Utmarksarealene inntil setergrendene viser hovedsakelig en positiv utvikling, noe som også kan sies om seterkveene som blir beitet. Analyseruter i inngjerdede områder som ikke beites lenger på Mesætre (stor, inngjerdet hyttetomt) og Bjørnsgardsætre (areal inntil kultureng) viser en klar nedgang i antall naturengarter, samtidig som de kravfulle og rødlistede artene har forsvunnet. 2.5 Ordforklaringer Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som er brukt. Beitemarksopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger. Beitehvile: Tidsintervall mellom avbeitinger, som gir planter en mulighet til gjenvekst, konkurranse, frøsetting og andre aktiviteter som er viktig for artens overlevelse. Biologisk mangfold: Dette er mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Målretta (skjøtsels-)beiting: Kontrollert beiting for å nå ett eller flere på forhånd definerte mål. Det vil i verneområder si bevaringsmåla. Naturbeitemark: Beitemark som ikke eller i liten grad er jordbearbeidet og/eller gjødslet, og som har vært i langvarig hevd som beitemark. Dette er artsrike miljø der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten grad av jordbearbeiding, lite gjødslet og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Naturtype: Naturtyper er et praktisk, forvaltningsretta verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykte det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og 13

14 det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Pulsbeiting: Kortvarig beiting, noen timer til få dager. Utføres som regel med stor beitetetthet, dvs. i flokk, for å få jevn utnytting og påvirkning av beitet. Motvirker selektiv beiting og gjengroing bedre enn fri spredt beiting. Restaurerende beiting: Kontrollert beiting for å gjenopprette en tidligere tilstand. Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.2. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Sambeiting: Flere dyreslag beiter samtidig på samme areal. Signalart: En art som indikerer et miljø med høye naturverdier. Skiftebeiting: Beitedyrene skifter mellom flere beiteområder, slik at avbeitede områder kan få hente seg inn igjen. Se beitehvile. Skjøtselsbeiting: Målretta kontrollert beiting som har det formål å vedlikeholde beitekvalitet, landskap og/eller bevare naturverdier. Det vil i verneområder si bevaringsmåla. Stripebeiting: Når beitedyra får tildelt et smalt og avlangt beiteskift én til flere ganger dagen. En intensiv beitepraksis som sørger for en svært jevn avbeiting med høyt fóropptak og en jevn fordeling av gjødsel, urin og tråkk. Er en type pulsbeiting (se ovenfor). Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til klima, nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. 14

15 3 Områdebeskrivelse 3.1 Generelle naturforhold Formålet med Grimsdalen landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap med geologiske forekomster og landskapsformer, der seterbebyggelse, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. En viktig del av verneformålet er også å ta vare på leveområder og trekkruter for villrein. Landskapsvernområdet er beskrevet på denne måten i Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2008): «Landskapsvernområdet danner et belte mellom Dovre nasjonalpark i nord og Rondane nasjonalpark i sør. Grimsdalen er en av Norges lengste seterdaler med et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap med seterbebyggelse, setervoller, vegetasjon og kulturminner. Området omfatter viktige og mye brukte trekkområder for villreinen i Rondane. Landskapsvernområdet har særpregede geologiske forekomster og landskapsformer.» Figur 3. Berggrunnskart for Grimsdalen landskapsvernområde i Dovre og områdene omkring. Verneområdet er skravert. Kilde: Grimsdalen ligger øst for Gudbrandsdalen i Dovre kommune mellom fjellmassivene Dovrefjell i nord og Rondane i sør. Hovedvassdraget Grimse drenerer mot øst til Folla/ Atna og Glomma. Dalbunnen i hoveddalføret stiger langsomt fra fylkesgrensa mot Hedmark på rundt 820 moh til 1000 moh ved Verkensætre ca. 20 km lenger vest. Området har et typisk innlandsklima og kommer under vegetasjonsseksjon C1 svakt kontinental seksjon, som bare opptrer lokalt på indre deler av Østlandet (Moen 1998). Dette er ett av områdene med minst nedbør i Norge, og rett øst for Grimsdalen ligger årsnedbøren på bare ca 400 mm (Førland & DNMI 1993). Moen (1998) plasserer Grimsdalen innenfor nordboreal vegetasjonssone (nordlig bar- og bjørkeskogssone), som er dominert av subal- 15

16 pin bjørkeskog og hvor jordvannsmyr dekker store arealer. Fjellområdene i landskapsvernområdet er i alpin vegetasjonssone, overgangsseksjon (A-OC). Grimsdalen ligger på ei berggrunnsgrense, der det er sure og næringsfattige kvartsittbergarter (sparagmitt) i sørøst og næringsrike kambrosilurske bergarter med glimmerskifer og fylitt i nord og vest. Det meste av kulturlandskapsområdene ligger i kambrosilurdelen, men Stakstosætrin er i grenseområdet og delvis inne på sparagmitten (jf Schumacher & Løkken 1981 og Gaarder & Jordal 1996). Løsmassene i Grimsdalen består av en bunnmorene av varierende mektighet. Under avsmeltingen etter siste istid ble det dannet flere bresjøer i dalen. I disse ble det avsatt sedimenter, og disse kan ses som strandlinjer, dødisterreng eller deltaer (Bryn 1999). Mange av terrengformene i Grimsdalen er verneverdige (Sørbel m.fl. 1988). 3.2 Flora og vegetasjon Landskapet i Grimsdalen er et resultat av lengre perioder med intensiv seterdrift og høy grad av ressursutnyttelse. Botaniske undersøkelser i kulturlandskapet i Grimsdalen viser at de mest verdifulle områdene med hensyn til biologisk mangfold ligger i velhevdede utmarksbeiter rundt setrene. De inngjerdede kveene har et mindre biologisk mangfold pga. moderne driftsformer med gjødsling og redusert beitepress i den seinere tid (Gaarder og Jordal 1996). Naturbeitemarkene i Grimsdalen er generelt artsrike og har et markant innslag av kravfulle naturengarter og seterplanter. Dette skyldes en kombinasjon av rike berggrunnsforhold og langvarig og kontinuerlig bruk som beiteområde. Selv innenfor de inngjerdede seterkveene finnes større arealer med liten gjødselpåvirkning, særlig på Verkensætre og Mesætre der slike ugjødslede eller lite gjødslede naturbeitemarker har blitt inngjerdet de siste årene. I utmarksområdene inntil setergrendene finner vi nesten utelukkende mager og ugjødslet beitemark. Også utenfor de kulturbetingede naturtypene er det på grunn av rik berggrunn og ekstremt kontinentalt klima en artsrik og særpreget flora. Flere større og mindre rikmyrer og ekstremrikmyrer finnes i dalbunnen, dels som flatmyrer, dels som svakt hellende bakkemyrer. Kalkbjørkeskog forekommer under Storberget langs Buåe. På Tollevshaugkyrkja er det serpentinflora, men pga. tørre forhold og mangel på kalkførende lag er vegetasjonen her relativt triviell (Schumacher & Løkken 1981). Samlet er det registrert 421 arter, underarter og varieteter av karplanter i dalen, og dette omfatter sjeldne og truete arter som krypsivaks, smalnøkleblom, hvitkurle, hvitstarr og huldrestarr (Bryn 1999). Flere sjeldne arter er funnet i fjellsidene nord for dalen og har ikke tilhold i de kulturbetingede delene av dalen. Dette gjelder for eksempel dovreløvetann og dovrerublom. Andre arter vokser innenfor kulturlandskapsområdet, men er ikke funnet i setergrendene. Dette gjelder bl.a. hvitstarr og huldrestarr, som vokser på myrer og 16

17 inntil elva i dalbunnen. Rødlistearten krypsivaks vokser i overgangssona mellom kalkrik grasmark og rikmyr/rik fukteng sørøst for Tverrlisætre. Det kanskje mest framtredende trekket ved karplantefloraen i de best beitede områdene av Grimsdalen, er de store forekomstene av kravfulle kulturmarksarter og rødlistearter som bakkesøte, bittersøte, småsøte, marinøkkel, fjellmarinøkkel og fjellnøkleblom. De ofte godt beitede elvekantene langs Grimse er voksested for smalnøkleblom og hvitstarr. Flere karplanter vokser nær eller har sin høydegrense i Grimsdalen bl.a. gjelder dette klåved som finnes på elveører helt opp mot Verkensætre (Schumacher & Løkken 1981). Fjellfloraen er generelt dårligere kjent enn floraen i dalen i landskapsvernområdet. Flere av våre botaniske pionerer har besøkt området, bl.a. finnes det mange krysslister av Johannes Lid fra 1940-tallet som går fra dalbunnen og på fjellet. På bakgrunn av disse listene, samt enkelte andre florafunn, er det skilt ut flere naturtypelokaliteter innenfor verneområdet, både i form av rikmyrer, kalkrike fjellområder, sørvendte berg og rasmarker og bjørkeskog med høgstauder. Figur 4. Småsøte - en kravfull og nasjonalt sjelden art som stedvis er vanlig i hardt beitet kulturmark i Grimsdalen. Foto: Bjørn Harald Larsen. Grimsdalen peker seg også ut som et interessant område for svært sjeldne, tørketålende lav på kalkrikt substrat (Elven m.fl. 1996) det såkalte steppeelementet i norsk lavflora. De mest interessante funnene er gjort på sørvendt berg langs elver og bekker, men også noen mer kulturbetingede voksesteder er registrert (Gaarder & Jordal 1996). Bl.a. er kalkskjold dokumentert fra dalen; funnet på en kalkknaus ved Verkensætre. Gjengroing 17

18 med skog rundt voksestedet kan føre til at arten forsvinner herfra. I tillegg forekommer en rekke skorpelav, både kritisk truete og mange sterkt truete arter. Soppfloraen i Grimsdalen er uvanlig godt undersøkt, og det er registrert over 500 arter sopp i dalen (Gaarder & Jordal 1996). Trond Schumacher og Knut Østmoe sine registeringer av storsoppfloraen i perioden og førstnevntes doktorgradsstudier på begersopp med utgangspunkt i Grimsdalen (Schumacher 1987) er det viktigste bidraget til dette. I 1985 ble det foretatt turer til Grimsdalen i forbindelse med den internasjonale soppkongressen som ble arrangert i Oslo dette året. Senere har den svenske røyksoppspesialisten Michael Jeppsen besøkt Grimsdalen for å studere buksopper. En del av disse soppundersøkelsene har foregått i kulturlandskapet, vesentlig i tilknytning til seterområdene. Et spesielt trekk ved soppfloraen i Grimsdalen er den store likheten med soppfloraen i arktiske områder. Flere av de nasjonalt sjeldne arktisk-alpine artene fra området har sine nærmeste forekomster på Grønland og Spitsbergen. Lite nedbør i vekstsesongen, sammen med at de fleste beitemarkene er sørvendte og ligger på lettdrenerte løsmasser, gjør at vegetasjonen blir utsatt for uttørking. Bare etter ekstremt nedbørrike somrer vil større mengder med beitemarksopp fruktifisere i Grimsdalen. I en slik sesong er derimot mangfoldet forholdsvis stort i de kalkrike, gamle og ugjødslede naturbeitemarkene i dalen, og potensialet for funn av rødlistearter er betydelig i hele dalen. Registreringer i de 20 prøveflatene i 2009 viste noe av dette potensialet, med funn av flere rødlistearter nye for dalen. 3.3 Fauna De seinere årene har et element med truete møkkbiller knyttet til storfemøkk på tørre og rike enger fått økt oppmerksomhet. På Tverrbekksætre er to slike arter registrert, bla. den kritisk truete Aphodius sordidus. Utover dette er insektsfaunaen dårlig undersøkt. Mange rødlistede fuglearter hekker innenfor Grimsdalen landskapsvernområde. I gode smågnagerår kan det hekke flere par med myrhauk (VU) i dalbunnen (se for eksempel Opheim 1987 og Grønbekk m.fl. 1988). Mesætermyre naturreservat er et aktuelt hekkeområde for arten, og her er det også registrert en dobbeltbekkasinleik (Kålås 1999). Dobbeltbekkasin er en av få globalt truete arter som hekker i Norge, og på den norske rødlista er den klassifisert som nær truet (NT). Rødlisteartene steinskvett og bergirisk er vanlige hekkefugler, mens vipe, storspove og stær (alle NT) hekker mer spredt i området i tilknytning til seterområdene og dyrkningsfelt. Særlig vipe og storspove er avhengig av at seterområdene holdes i hevd med slått og/eller beite. Kongeørn (NT) hekker i sidedalene til Grimsdalen hovedsakelig utenfor landskapsvernområdet, men ses regelmessig jaktende i dalen. Det samme gjelder fjellvåk (NT). På flyene nord for Bjørnsgardsætre har fjellerke (NT) tilhold (egne upubl. data). Ved Storvass- 18

19 berget over mot Haverdalen finnes en av fylkets sikreste steder for denne svært lokale arten. Av pattedyr er landskapsvernområdet særlig viktig for villrein. Det finnes viktige beiteområder både sommer og vinter i verneområdet, samt at det går flere trekkveger på tvers av dalen. Mange fangstanlegg for villrein er kjent fra Grimsdalen, og disse ble gjort kjent av ekteparet Sonja og Edvard K. Barth på og 1970-tallet. Fjellrev Naturtyper Alle de 6 hovednaturtypene (Direktoratet for naturforvaltning 2007) som finnes i innlandet forekommer innenfor Grimsdalen landskapsvernområde; myr, fjell, berg og rasmark (under skoggrensa), kulturlandskap, ferskvann/våtmark og skog. Registreringene i tilknytning til de ulike prosjektene i Grimsdalen på og 2000-tallet har konsentert seg om de kulturbetingede naturtypene, særlig naturbeitemark. Innenfor andre naturtyper vil det fortsatt være mulig å registrere nye verdifulle lokaliteter, kanskje spesielt av rikmyrer. I forbindelse med at registreringene i forbindelse med skjøtselsarbeidet i Grimsdalen for en stor del har konsentrert seg om verdier i kulturlandskapet, har andre naturtyper innenfor landskapsverneområdet ikke blitt prioritert pga mangel på behov for skjøtsel. Imidlertid ser en at gjengroing og endret bruk av arealer også vil virke inn på slike områder. Også slike arealer bør derfor omfattes av skjøtselsplanen for Grimsdalen. Tabell 3 gir en oversikt over kartlagte naturtypelokaliteter i Grimsdalen landskapsvernområde. Av 29 lokaliteter innenfor verneområdet har 11 lokaliteter har fått verdien svært viktig (A), 16 lokaliteter har fått verdi viktig (B) og 2 lokaliteter har lokal verdi (C). Av disse er 18 lokaliteter naturbeitemarker med tørr/frisk middels baserik eng i høyereliggende strøk (D0408) som viktigste utforming. Flere av disse har imidlertid partier med slåtteeng og innslag av dunhavreeng (D0407). Det finnes to naturbeitemarker med hovedutforming dunhavreeng og en med finnskjegg-sauesvingeleng (D0405). Det ligger to naturreservater innenfor området; Grimsdalsmyrene naturreservat og Mesætermyre naturreservat. Begge verneområdene er opprettet for å ta vare på spesielle myrtyper (ulike utforminger av rikmyrer og på Mesætermyre også palsmyr). Mesætermyre er også en viktig hekkeplass for våtmarksfugl, og en del av formålet med fredningen av dette området er å ta vare på det spesielle fuglelivet. 19

20 Tabell 3. Oversikt over kartlagte naturtypelokaliteter i Grimsdalen landskapsvernområde, jf. DN Naturbasen. NR LOKALITET HOVED-NATURTYPE NATURTYPE(R) Hovedutforming VERDI 1 Angard-Staksto Kulturlandskap Naturbeitemark Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk B 2 Ekre-Staksto Kulturlandskap Naturbeitemark Frisk/tørr, middels baserik eng (dunhavreeng) B 3 Tollevshaugen Kulturlandskap Naturbeitemark, slåt-frisk/tørrtemark (dunhavreeng) middels baserik eng A 4 Løken Kulturlandskap Naturbeitemark Frisk/tørr, middels baserik eng i fellesseter høyereliggende strøk B 5 Rognrust Kulturlandskap Naturbeitemark Finnskjegg- og sauesvingeleng C 6 Mesætre Kulturlandskap Naturbeitemark, slåttemark, rik-myr/ Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk slåttemyr A 7 Tverrbekksætre Kulturlandskap Naturbeitemark Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk B 8 Tverrlisætre Kulturlandskap Naturbeitemark, slåt-frisk/tørrtemark høyereliggende strøk middels baserik eng i A 9 Tallerås/ Langhaug Kulturlandskap Naturbeitemark Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk B 10 Fjellcampingenv/ Naturbeitemark, Frisk/tørr, middels baserik eng i Kulturlandskap Bjørnsgardsætre kalkrike områder i høyereliggende strøk fjellet B 11 Bjørnsgardsætre Kulturlandskap Naturbeitemark, slåt-frisk/tørrtemark høyereliggende strøk middels baserik eng i A 12 Pondarvangen/ Kulturlandskap, Kalkrike områder i Frisk/tørr, middels baserik eng i Storberget øst fjell, myr fjellet, naturbeite-mark, høyereliggende strøk rikmyr/ slåttemyr A 13 Buåes utløp Kulturlandskap Naturbeitemark Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk B 14 Bakken Kulturlandskap Naturbeitemark Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk C 15 Verkensætre Kulturlandskap Naturbeitemark, slåt-frisk/tørrtemark høyereliggende strøk middels baserik eng i A 16 Gudbrandstad/ Akerjordet høyereliggende strøk Kulturlandskap Naturbeitemark Frisk/tørr, middels baserik eng i B 17 Elven Kulturlandskap Naturbeitemark Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk B 18 Måsåhusan Kulturlandskap Naturbeitemark Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk B 19 Grimsdalsmyrene Myr Rikmyr Ekstremsrikmyr i høyereliggende områder NR A 20 Streitbekken Myr Rikmyr Ekstremsrikmyr i høyereliggende områder B 21 M y r n e d e n f o r Myr Rikmyr Ekstremsrikmyr i høyereliggende områder Bjørnsgardsætre B 22 Gravhøtangen nord Myr Rikmyr Ekstremsrikmyr i høyereliggende områder B 23 Skridubekken Myr Rikmyr Ekstremsrikmyr i høyereliggende områder B 24 Tverrbekksætre V Myr Rikmyr Ekstremsrikmyr i høyereliggende områder B 25 Mesætermyre NR Myr Rikmyr Ekstremsrikmyr i høyereliggende områder A 26 Storberget vest Skog Kalkskog Kalkbjørkeskog B 28 Buåi 27 Gygerhøe sør 29 Storberget sør Rasmark, berg og Sørvendt berg og Ustabil rasmark med kalkrikt kantkratt rasmark finmateriale Rasmark, berg og Sørvendt berg og kantkratt rasmark Rasmark, berg og Sørvendt berg og Ustabil rasmark med kalkrikt kantkratt rasmark finmateriale A A A 20

21 Fig.5. Kart over kartlagte naturtypelokaliteter i Grimsdalen landskapsvernområde, jf. DN Naturbasen Naturbeitemark Det aller meste av selve Grimsdalen kan karakteriseres som naturbeitemark. Selv om gjengroingen de siste tiårene har ført til skogdannelse i dalsidene, har store åpne arealer i dalbunnen og et stykke opp i dalsidene sterkt preg av kulturpåvirkning. De mest verdifulle utformingene finnes imidlertid i og inntil seterområdene i dalen. Her er beitetrykket tilstrekkelig til at naturengarter og seterplanter dominerer vegetasjonsbildet. Innenfor seterkveene blir det meste av de gamle og ugjødslede engene i dag beitet av storfe, sau, hest eller geit. Beitetrykket varierer noe mellom de ulike seterområdene, men er generelt godt. Det er flere eksempler på kveer som beites for sporadisk eller har manglende hevd (Larsen 2005b). De mest verdifulle naturbeitemarkene finnes i tilknytning til Verkensætre, Mesætre og Tollevshaugen, men også på og omkring Bjørnsgardsætre, Tverrlisætre og Stakstosætrin er det store arealer med velhevdet og artsrik natureng Slåttemark De gamle slåtteengene i Grimsdalen er i dag i hovedsak gjødslede kulturenger uten spesielle botaniske verdier. Disse ligger for det meste innenfor de gamle seterområdene, med enkelte nydyrkingsarealer er også etablert utenfor disse. Men noen gamle, ugjødslede enger blir fortsatt holdt i hevd som slåtteenger eller utmarksbeite i nærheten av seterhus og hytter inne i seterområdene. Dette er til dels svært artsrike miljøer, som i mange tilfeller har et større mangfold enn naturbeitemarkene (Larsen 2005b). I nyere tid har det i liten grad vært utmarksslåtter i Grimsdalen. 21

22 Figur 6. Bakkesøte (NT) ved Løken fellessæter i august Arten er til dels meget vanlig i grasmarker Grimsdalen, men har nok også her trolig blitt mindre vanlig de siste tiårene. Foto: Bjørn Harald Larsen Rikmyr/slåttemyr Flere av de store myrområdene i dalbunnen kan ha vært slåttemyrer for lang tid tilbake (Bryn 1999). Imidlertid var det i hele 1900-tallet svært intensiv beiting i utmark i store områder rundt setrene, så det er vanskelig å tenke seg at sentrale områder i Grimsdalen har nær tradisjon som utmarksslått. Navnet Staksto-seter tyder på slått, men navnet må ha sin opprinnelse fra tida før Staksto-setrene ble etablert, dvs. før ca Mesætermyre (som er vernet som naturreservat), myrene i dalbunnen mellom Bjørnsgardsætre og Tverrlisætre og Grimsdalsmyrene naturreservat kan i tidlige tider ha vært utmarksslått. Dette er rikmyrer og ekstremrikmyrer med en rik flora av karakterarter for disse naturtypene (Schumacher & Løkken 1981). I rapporten er alle disse myrene omtalt og kategorisert som rikmyrer (DN 1999a). 22

23 3.4.4 Palsmyr I de høyeste delene av verneområdet, omkring Storvassberget og Hornsjøkollen Mesætermyre, er det registrert to palsmyrer, begge med nedsmeltende palser. Dette er en svært sjelden naturtype i Sør-Norge, og alle forekomster i regionen skal ha verdien Svært viktig i henhold til kartleggingshåndboka. Fig. 7. Grimsdalen sett fra Tollevshaugkyrkja, med Kattuglehøe i bakgrunnen og Mesætermyre og godt beitede elvesletter, der elva Grimse meandrerer, midt i bildet. Foto Mari Brenden Store elveører/meandrerende elvepartier Områdene langs Grimse kan være vanskelig å plassere som naturtype. Beitepåvirkningen er som regel moderat til stor, samtidig som elvekantene preges sterkt av elvas meandrering og isens arbeid under isløsningen på våren. Store arealer langs elva veksler mellom godt beitede arealer med naturbeitemarkpreg, små rikmyrflekker, rike elvekantenger og små og større elveører med sparsom, men rik vegetasjon (gjerne dominert av gulsildre og fjellsyre). Disse arealene er ofte valgt å kartlegge som stor elveør, men da som mosaikklokaliteter med flere andre typer representert. Flere steder danner Grimse karakteristiske meandersvinger hvor elva graver kraftig i yttersving og legger igjen løsmasser som gradvis koloniseres av karplanter i innersving. I de fleste tilfeller inngår disse meandrerende partiene i lokaliteter med store elveører, men nedenfor Tollevshaugen er det karttlagt et område som meandrende elveparti, kroksjøer og flomdammer da det her i tillegg er flere gamle avsnørte og gjengrodde kroksjøer. 23

24 Fig. 8. Grimse renner i store meandre gjennom Grimsdalsmyrin NR. Sett østover fra Verkjesbakkan. Foto Berit Fiksdahl Kalkrike områder i fjellet I nærheten av setergrendene i Grimsdalen finner vi mange steder diffuse overganger mellom naturbeitemark og kalkrike områder i fjellet. Mange av de kravfulle naturengene og seterplanter som karakteriserer de mest verdifulle naturbeitemarkene i dalen, slik som søtearter, marinøkler, orkideer og nøkleblomarter, er også viktige karakterarter i de engpregede delene av arealer med kalkrike områder i fjellet. Det har derfor vært vanskelig å sette grensa mellom kulturbetingede naturtyper og andre plantesamfunn omkring enkelte setergrender, kanskje spesielt omkring Bjørnsgardsætre og Tollevshaugen. Men siden beitetrykket har vært betydelig større i dalen tidligere, og det dermed også har vært betydelig større åpne, beitepåvirkede arealer, er overgangene diffuse og i praksis umulig å avgrense nøyaktig. Store deler av landskapsvernområdet består av kalkrik fjellhei som ikke har blitt nærmere kartlagt, og det finnes helt klart flere lokaliteter med denne naturtypen i verneområdet Sørvendte berg og rasmarker Tre viktige lavlokaliteter er inkludert i hovednaturtypen Rasmark, berg og kantkratt og kartlagt som sørvendt berg og rasmark. Dette gjelder 28 Buåi, 27 Gygerhøi sør og 29 Storberget sør. Karakteristisk for disse lokalitetene er også at fjellvegetasjonen krabber ned under skoggrensa. Områdene beites av sau og felter holdes åpne. Dersom denne beitingen opphører kan områdene forringes som lavhabitat. 24

25 3.4.8 Fjellbjørkeskog med høgstauder/kalkbjørkeskog Kalkbjørkeskog forekommer under Storberget langs Buåe. Det er innslag av bjørkeskog med høgstauder flere steder i dalen, men bare under Sjøberget/Stortunga er det kartlagt en lokalitet hvor det er såpass store sammenhengende arealer med naturtypen at det er knyttet viktige naturverdier til den. 3.5 Vegetasjonstyper i Grimsdalen Truede vegetasjonstyper. tørr/frisk middels baserik eng i høyereliggende strøk (D0408) viktigste utforming i naturbeitemarker. dunhavreeng (D0407) partier med slåtteeng. to naturbeitemarker en med finnskjegg-sauesvingeleng (D0405).. Skrive litt om vegetasjonstyper generelt. Ta med spesielt vegetasjonstyper i Grimsdalen ta med truede vegetasjonstyper i Grimsdalen. 3.6 Forekomst av rødlistearter Tabell 4 viser kjente forekomstene av rødlistearter i Grimsdalen, jf. Rødlista (Artsdatabanken 2010). Flest funn er gjort av karplanter. Også innen gruppene skorpelav, buksopper og beitemarkssopp er det forholdsvis mange funn, og spesielt er det verdt å merke seg de mange kritisk og sterkt truete skorpelavene som finnes i øvre deler av dalen. Virvelløse dyr er dårlig kjent fra området. Dette er en artsrik organismegruppe, og spesialundersøkelser på insekter vil kunne gi flere rødlistefunn i dalen. De spesielle klimatiske forholdene i området gjør at det kan finnes sjeldne insektarter i Grimsdalen. En gledelig utvikling, er at en rekke arter som var på den tidligere rødlista (Kolås 2006) nå regnes som livskraftige og ikke truet lenger. Det gjelder marinøkkel, fjellmarinøkkel, bittersøte, brudespore, smalnøkleblom, fjellvåk, fjellerke og steinskvett. Dette er likevel til dels sjeldne arter som hører til i en dal som Grimsdalen og bidrar til det biologiske mangfoldet her, og som vi derfor skal ta hensyn til. 25

26 Tabell 4. Kjente forekomster eller observasjoner av rødlistearter i Grimsdalen landskapsvernområde (Artsdatabanken 2010). NORSK NAVN Pattedyr VITENSKAPELIG NAVN RØDL. STATUS ANTALL FUNN Fjellrev Alopex lagopus CR Streifdyr Jerv Gulo gulo EN Streifdyr Gaupe Lynx lynx VU Streifdyr Bjørn Ursus arctos EN Streifdyr Fugl FOREKOMST/LOKNR. Myrhauk Circus cyanus VU Sjelden hekkefugl Sanglerke Alauda arvensis VU Vanlig hekkefugl Bergirisk Carduelis flavirostris NT Vanlig hekkefugl Dobbeltbekkasin Gallinago media NT Sjelden hekkefugl Storspove Numenius arquata NT Fåtallig hekkefugl Stær Sturnus vulgaris NT Lokalt vanlig hekkefugl Vipe Vanellus vanellus NT Fåtallig hekkefugl Insekter Enggjødselbille Aphodius sordidus EN 1 7 Randgjødselbille Aphodius sphacelatus NT 1 7 Karplanter Gåsefot Asperugo procumbens VU 1 8, 11 Huldrestarr Carex heleonantes VU 1 19 Snøgras Phippsia algida VU 1 19 Krypsivaks Trichophorum pumilum VU 1 Kalkrik grasmark/ rik fukteng SØ for Tverrlisætre Smånesle Urtica urens VU 3 3, 11, 14, 15 Smånøkkel Androsace septentrionalis NT 2 8, 13 Gullrublom Draba alpina NT 1 19, 29 Hvitstarr Carex bicolour NT Ganske vanlig langs Grimse Småsøte Comastoma tenellum NT Lokalt vanlig Bakkesøte Gentianella campestris NT Vanlig i Grimsdalen Dvergsyre Koenigia islandica NT 6 3, 11, 15, 19, 30, 47 Klåved Myricaria germanica NT 5+ Spredt langs Grimse opp til Verkensåi Fjellnøkleblom Primula scandinavica NT Vanlig i mye av Grimsdalen Hvitkurle Pseudorchis albida NT 1 11 Grynsildre Saxifraga floiolosa NT 2 15, 19 Grannsildre Saxifraga tenius NT 8, Haverdalen Blindurt Silene wahlbergella NT Moser Klumpvrangmose Bryum blindii NT 1 Fuktig, kalkholdig sand mellom Verkensætre og Bjørngardsætre Lav - Buellia elegans CR 2 27, 29 - Gyalidea asteriscus CR 1 Nordsida av Vesle Grimse - Petractis hypoleuca CR Squamarina lentigera CR Toninia taurica CR Buellia epigaea EN Caloplaca tominii EN 2 27 Kalkskjold Glypholecia scabra EN

27 RØDL. NORSK NAVN VITENSKAPELIG NAVN ANTALL FOREKOMST/LOKNR. STATUS FUNN - Phaeorrhiza sareptana EN 1 15, 28 - Psora vallesiaca EN 4 15, 27, 29 - Squamarina degelii EN S. pachylepidea EN Toninia opuntioides EN T. physaroides EN T. tristis EN Mycobilimbia fissuriseda VU 3 27, 29 - Toninia nordlandica VU 2 27 Skjellrosettlav Phaeophyscia kairamoi NT 1 15, 28 Grynrosettlav Physcia dimidiata NT 1 15 Sopp Lappslørsopp Cortinarius lapponicus VU 1 15 Safransmåfingersopp Ramariopsis crocea VU 1 - Entoloma cocles VU Entoloma coeruleoflocculosum VU 1 15 Langs Buåi under Kattuglehøi (1270 moh). Lillagrå rødskivesopp E. griseocyaneum VU 5 1, 6, 8, 11, 15 Lillabrun rødskivesopp E. porphyrophaeum VU 2 6, 15 Slåtterødskivesopp E. pratulense VU 1 1 Melrødskivesopp E. prunuloides VU 1 11 Rombesporet rødskivesopp E. rhombisporum VU 2 1, 2 - E. scabropellis VU 1 8, 15 Myrrøyksopp Bovista paludosa NT 1 25 Erterøyksopp Bovista limosa NT 1 13 Tyrkerrødskivesopp E. turci NT 1 8, 15 Småjordstjerne Geastrum minimum NT 1 Grimsdalen Skaftjordstjerne G. pectinatum NT 1 Grimsdalen Musserongvokssopp Hygrocype fornicata , langs Tverråi Falsk navlerødskivesopp Entoloma neglectum DD 1 13 Sum 75 arter