Biologisk mangfold i Askvoll kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: x

Transkript

1 Biologisk mangfold i Askvoll kommune Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: x

2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2004: x Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Kontaktperson: Bjørn Harald Larsen ISBN-nummer: Finansiert av: Askvoll kommune Kontaktperson: Kjersti Sande Tveit Dato: Mars 2004 Referanse: Larsen, B. H., Gaarder, G. & Fjeldstad, H Biologisk mangfold i Askvoll kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004-x: vedlegg. Referat: Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det samlet informasjon fra Askvoll kommune i Sogn og Fjordane fylke. Hovedvekten av arbeidet er lagt på verdifulle naturtyper, men det er også sammenstilt generell informasjon om naturforholdene i kommunen og forekomst av rødlistearter. 4 emneord: Biologisk mangfold Rødlistearter Kommune Kartlegging Biologisk mangfold i Askvoll kommune 2 Miljøfaglig Utredning 2004

3 Forord Miljøfaglig Utredning AS har kartlagt det biologiske mangfoldet i Askvoll kommune. Oppdraget er gitt av Askvoll kommune. Prosjektet har vært samkjørt med tilsvarende kartlegging i de fire andre kommunene i HAFS-regionen (Fjaler, Hyllestad, Gulen og Solund). Arbeidet har bestått i innsamling av data fra litteratur, databaser og ulike fagfolk, feltarbeid, innlegging av lokaliteter i kommunens database, manuskart over viktige områder for biologisk mangfold og utarbeidelse av denne rapporten. Feltarbeidet foregikk i Mange personer har gitt verdifulle bidrag til arbeidet med sin kunnskap om mangfoldet, og disse er nevnt i kapittel 8.4 muntlige kilder. Hovedansvarlig hos oppdragsgiver har vært plan- og miljøvernleiar Kjersti Sande Tveit, som takkes for faglige innspill, praktisk bistand og godt samarbeid. I tillegg er det mottatt viktig informasjon fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Raufoss, 25. mars 2004 Bjørn Harald Larsen Biologisk mangfold i Askvoll kommune 3 Miljøfaglig Utredning 2004

4 Innhold Forord...3 Innhold...4 Sammendrag Bakgrunn Metoder Innsamling av informasjon Presentasjon Verdsetting Ordforklaringer Naturgrunnlaget Historisk utforsking av Askvoll Topografi Klima Geologi Hovednaturtyper Lokaliteter Nye lokaliteter Endringer i forhold til Fylkesmannens naturbase Rødlistearter Sopp Lav Karplanter Nye undersøkelser Kilder Generell litteratur Litteratur om Askvoll Andre skriftlige kilder Muntlige kilder...31 Vedlegg - artslister...32 Biologisk mangfold i Askvoll kommune 4 Miljøfaglig Utredning 2004

5 Sammendrag Bakgrunn og formål Det biologiske mangfoldet i Askvoll er kartlagt etter retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning (1999a). Hovedformålet med prosjektet har vært å få registrert kjente, verdifulle naturtyper i kommunen. I tillegg har det vært et mål å få oversikt over kunnskapsnivået om mangfoldet, deriblant potensielt verdifulle naturmiljøer og sjeldne og truede arter. Metoder Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av naturtyper er brukt som rettesnor for arbeidet. Som databaseverktøy er Natur2000 brukt, og lokalitetene er tegnet inn på kart i målestokk 1: for senere digitalisering. Kunnskap om det biologiske mangfoldet er samlet ved søk i skriftlige kilder som litteratur, databaser, herbarier og dagboksnotater, ved kontakt med lokale og eksterne fagfolk og ved nye feltregistreringer. Registrerte arts- og naturforekomster er kvalitetsvurdert, og naturområdene er verdsatt som svært viktige (A), viktige (B) og lokalt viktige (C). Resultatene foreligger i form av denne rapporten, database og manuskart med kjente lokaliteter. Historisk utforsking av Askvoll De første beleggene fra Askvoll i herbariet ved Botanisk Museum i Oslo stammer fra norsk zoologis store pioner Robert Collett, som bl.a. samlet kristtorn i kommunen i De første viktige registeringene gjorde Ove Dahl, da han besøkte det meste av kommunen i 1896 og Askvoll ble tidlig kjent for sine plantegeografisk interessante lokaliteter med forekomster av sørlige, varmekjære arter, kalkkrevende fjellplanter og hyperoseaniske arter side om side spesielt Brurastakken og Stavikshamrane på Atløyna, foruten de mange rike forekomstene av kystblåstjerne, som eller i Norge er svært sjelden. Dette trakk mange botanikere til Askvoll utover 1900-tallet, men bare Jakob Naustdal stod for vesentlig ny kunnskap om naturforholdene i kommunen da han gjorde registreringer i perioden På og 1980-tallet ble det registrert mange verdifulle områder i kommunen gjennom verneplanarbeidet for edellauvskog, våtmark, sjøfuglforekomster og myr. Senere kom også verneplanene for havstrand, kystlynghei og barlind/kristtornforekomster, som også førte til at mange viktige naturtyper ble kartlagt i Askvoll. Utover på 1990-tallet var det kulturlandskapsområder som ble kartlagt i kommunen, både systematisk i hele kommunen og mer tilfeldige registreringer som foregikk helt fram til dette prosjektet ble påbegynt. Registreringene har vesentlig konsentrert seg om karplanter og virveldyr, mens det kunnskapen om viktige grupper som sopp, moser og insekter har vært liten. Naturgrunnlaget Askvoll dekker totalt 322 km 2, hvorav øyer står for 67 km 2 og ferskvann 10 km 2. Kommunen ligger i ytre fjordstrøk og har store forskjeller i klima og topografi. Berggrunnsgeologien er variert og har er et betydelig innslag av kalkholdige og lettoppløslige kambrosilurske, sedimentære og vulkanske bergarter. Dette gjelder særlig øyene øst for Værlandet og langs Stavefjorden mellom Staveneset og Flokeneset. Dette gir grunnlag for en rik og kravfull flora i disse områdene. Ellers i kommunen dominerer eldre skyvedekker og devonsk konglomerat og sandstein, som gir opphav til karrigere jordsmonn slik som på Værlandet og Bulandet. Arealer under 30 moh (marin grense) har i hovedsak marine avsteninger i form av leire, ofte med torv eller myr over. Over marin grense er det mest fjell i dagen med tynt morenedekke eller torvjord. Naturforholdene i kommunen er sterkt preget av tidligere og eksisterende kulturpåvirkning. I skogsmiljøene er det lite biologisk gamle trær og dødt trevirke, mens spor etter beite, slått, hogst og andre indikasjoner på menneskelig aktivitet finnes over hele kommunen. De tidligere vidt utbredte kystlyngheiene i de ytre delene av kommunen er

6 overalt i sterkt gjengroing pga mindre beitebruk og opphørt hevd (slutt på lyngbrenning). Naturtyper i Askvoll Alle de syv hovednaturtypene som er definert i DNhåndbok forekommer i Askvoll. Myr er det godt grunnlag for i kommunen, som følge av det fuktige klimaet. Det er i først rekke de intakte lavlandsmyrene (særlig i øyværene), og eventuelle forekomster av terrengdekkende myr som er av interesse. Rikmyr er bare funnet på Atløyna. Kommunen har en del berg, rasmark og kantkratt under skoggrensa. På Atløyna er det flere kalkrike forekomster med svært spesiell flora, mens disse miljøene ellers i kommunen er fattigere. Av særlig interesse er de mange nordvendte og fuktige berghamrene med innslag av kravfulle, fuktighetskrevende arter. Fjell er en vanlig naturtype i Askvoll som dekker store arealer på fastlandet. Likevel er bare en liten lokalitet på Atløyna kartlagt, og dette skyldes en kombinasjon av mye næringsfattig berggrunn og dårlige undersøkelser i potensielt viktige områder. De viktigste naturverdiene i kommunen er knyttet til kulturlandskapet. Spesielt er de mange beitemarkene og slåtteengene med kystblåstjerne på øyene av stor verdi. Inne på fastlandet finnes enkelte ugjødslede naturbeitemarker med rødlistede beitemarkssopper, samt hagemark som fortsatt har viktige naturverdier. Kystlyngheiene er som nevnt i sterk gjengroing, men flere rike purpurlyngheier er kartlagt, bl.a. på Tvibyrgje og Atløyna. Ferskvannsforekomstene og våtmarkene i Askvoll er det mange av, men de er i all hovedsak fattige på næring og arter. De blir derfor i liten grad fanget opp av denne kartlegginga. Noen få dammer og et vann i kulturlandskapet (Hellesetvatnet) er imidlertid kartlagt med grunnlag i kriteriene i håndboka. Skog dekker store arealer innover i fjordene, særlig i lisida nord for Dalsfjorden og i Stongfjorden. Utover i øyværene er det svært lite skog. Mye av skogen er ung pga hardere utnytting av landskapet tidligere. Kommunen har mange rike edellauvskoger med alm, lind og hasselkratt, med bertydelige naturverdier knyttet til seg, foruten flere kristtornforekomster. Kommunens kystline er lang, men denne er de fleste steder dominert av svaberg, grov stein eller grus. Noen mer varierte og interessante miljøer finst likevel, i form av brakkvannspoller og strandenger på langgrunne og finkornede sedimenter; spesielt må Askvika/Leira/Kylleren framheves. Ved bevaring av biologisk mangfold i Askvoll er det særlig grunn til å trekke fram kommunens nasjonale ansvar for å ta vare på ugjødslede naturbeitemarker og slåtteenger med kystblåstjerne i øyværene, samt rike kystlyngheier og edellauvskoger og fuktige, nordvendte bergvegger. Verdifulle naturområder I alt er det påvist 80 verdifulle naturområder i Askvoll med basis i DN (1999a) sitt system. Av disse var kun 24 lokaliteter kjent for forvaltningsmyndighetene gjennom Fylkesmannens naturbase. Nedenfor er områdene fordelt etter naturtyper og verdi. Lokalitetene har svært forskjellig størrelse. Tabell 1 Verdifulle naturområder i Askvoll fordelt på naturtyper og verdi. A: svært viktig, B: viktig, C: lokalt viktig. Verdi Naturtype A B C Myr Intakt lavlandsmyr 1 1 Intakt høgmyr 1 Rikmyr 1 Rasmark, berg og kantkratt Sørvendte berg og rasmarker 2 1 Nordvendte kystberg 3 2 Fjell Kalkrike områder i fjellet 1 Kulturlandskap Slåtteenger 3 1 Naturbeitemark Biologisk mangfold i Askvoll kommune 6 Miljøfaglig Utredning 2004

7 Hagemark 4 1 Kystlynghei Kalkrike enger 1 Ferskvann/ våtmark Rike kulturlandskapssjøer 1 Dammer 1 1 Andre viktige forekomster 1 Skog Rik edellauvskog Gammel edellauvskog 1 Rikere sumpskog 2 1 Kyst og havstrand Strandeng og strandsump 1 2 Brakkvannspoller 1 1 Kalkrike strandberg 1 Sum Rødlistearter i Askvoll Opplysninger om rødlistearter i Askvoll er samlet fra litteratur, herbarier, databaser og feltundersøkelsene i Kunnskapsnivået var generelt lavt for alle artsgrupper unntatt karplanter før kartleggingen tok til. Våre undersøkelser økte antall rødlistefunn i kommunen med ca. 50 %; med flere nye registreringer av karplanter, lav og sopp. Tabell 2 Forekomst av rødlistearter i Askvoll kommune. Oversikten er basert på data innlagt i Natur2000, med noen supplement. Rødlistekategoriene er: E (direkte truet), V (sårbar), R (sjelden), DC (hensynskrevende) og DM (bør overvåkes). Organisme gruppe Arter Rødlistekategori E V R DC DM Antall funn Sopp Lav Karplanter Sum Kunnskapen om rødlistearter er fortsatt mangelfull i kommunen, og spesielt innenfor de store gruppene insekter, moser og sopp kan det være mye å hente med systematiske undersøkelser i egnede habitater. Behovet for nye undersøkelser Selv om det i dette prosjektet er samlet mye data om det biologiske mangfoldet i Askvoll, er det fortsatt et stort behov for mer kunnskap. Vi foreslår å prioritere framtidig kartleggingsarbeid på enkelte felt. Disse er nedenfor oppgitt i prioritert rekkefølge og organismegrupper som det er spesielt viktig å fange opp innenfor typene er satt opp i parentes. Systematisk kartlegging av alle forekomstene av kystblåstjerne i kommunen, med vekt på Værlandet og Bulandet. Kartleggingen bør følges opp med en forvaltningsplan for de viktigste forekomstene. Også andre ugjødslede beitemarker i kommunen bør kartlegges mer systematisk (karplanter, sopp). Systematisk kartlegging av biologisk verdifull skog i kommunen. Spesiell vekt bør da legges på følgende skogtyper: rik edellauvskog med alm, lind og/eller hassel (karplanter, marklevende sopp), gammel lauvskog (lav, moser, hulerugende fugler) og rik svartorsumpskog (lav, moser). Registrering av verdifulle, intakte lavlandsmyrer og rikmyrer i kommunen (karplanter). Registrering av fuktige nordvendte berghamre og rasmarker i kommunen (lav, moser). Kartlegging av biologisk interessante strandenger og brakkvannsmiljø, spesielt ute i øyværene (karplanter). Det må forventes at flere verdifulle naturforekomster i Askvoll fortsatt ikke er kjent. Nye kartlegginger bør derfor prioriteres. Inntil slike er foretatt, bør kommunen være varsom med å tillate potensielt skadelige arealinngrep uten forutgående kartlegginger. Biologisk mangfold i Askvoll kommune 7 Miljøfaglig Utredning 2004

8 1 Bakgrunn I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) har Stortinget bestemt at alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). Våren 2003 vedtok kommunene i HAFS-regionen (Askvoll, Fjaler, Gulen, Hyllestad og Solund) å gjennomføre denne kartleggingen. Til faglig bistand i arbeidet knyttet de til seg Miljøfaglig Utredning som konsulentselskap. Kontaktperson og ansvarlig for Askvoll kommune har vært Kjersti Sande Tveit, mens Tor Arne Hauge i Solund har hatt koordineringsansvaret for HAFS-regionen. Kartleggingen skal være av lokaliteter med verdifulle naturtyper. Viktige utvalgskriterier er (Direktoratet for naturforvaltning 1999a): forekomst av rødlistearter kontinuitetsområder artsrike naturtyper sjeldne naturtyper viktig biologisk funksjon spesialiserte arter og samfunn naturtyper med høy produksjon naturtyper i sterk tilbakegang Kartleggingen har imidlertid ikke som mål å: få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke) få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke) kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper) Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i Askvoll er gradvis bygd opp gjennom lang tid. Denne informasjonen er spredt på ulike institusjoner og kilder. Statlig og kommunal forvaltning har hatt kjennskap til mye av denne informasjonen, men flere viktige kilder er ikke blitt fullt utnyttet. Målet med dette prosjektet har både vært å få en oppdatert og mer samlende oversikt over kommunens naturverdier og kunnskapen omkring dem, og foreta nye kartlegginger i den grad ressursene har tillatt dette. Kunnskapsmanglene er likevel fortsatt store. Det er opplagt lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor kartlagte områder er kunnskapen om artsmangfoldet ofte mangelfull. Det vil kreve vesentlig større kartleggingsressurser før Askvoll kommune har gode nok kunnskaper til å kunne gjennomføre en forvaltning som fullt ut tar vare på det biologiske mangfoldet. 2 Metoder Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært rettesnor for arbeidet. Håndbokas metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Den deler norsk natur inn i syv hovednaturtyper og har valgt ut 56 naturtyper innenfor disse igjen som skal prioriteres. Også håndbokas verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 benyttet (basert på programmet FileMakerPro). Lokalitetene er avgrenset manuelt på økonomisk kartverk i målestokk 1: siden kommunen selv skal stå for digitalisering. DN har i sin veiledning lagt vekt på at det særlig skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad utføres nye undersøkelser. Dette er fulgt opp i Askvoll ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. Det skriftlige materialet fra Askvoll er imidlertid begrenset, og det er derfor lagt forholdsvis stor vekt på feltarbeid for å finne viktige lokaliteter for biologisk mangfold. Under feltarbeidet er det blitt samlet inn belegg av en del interessante arter som er oversendt botanisk museum i Oslo. Artsomtaler er basert på gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene.

9 2.1 Innsamling av informasjon Kunnskapskildene omkring det biologiske mangfoldet i Askvoll er summert i kapittel 8. Det er tre hovedtyper kilder: skriftlige kilder personlige meddelelser nye registreringer De skriftlige kildene kan deles inn i: litteratur (verneplanarbeider, rapporter fra ulike forvaltningsrelaterte prosjekter, ekskursjonsreferater, ulike registreringsnotater fra biologer og spredte artikler) databaser (databasene til botanisk museum i Oslo for sopp, lav og karplanter) De personlige meddelelsene er listet opp i kapittel 8.4, sammen med en oversikt over andre fagfolk som har besøkt kommunen. Det dreier seg både om lokale, naturinteresserte personer og eksterne fagfolk. Nye registreringer ble gjennomført feltsesongen 2003, og resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og flere funn av nye, verdifulle områder. I kapittel 7 er det gitt en oversikt over aktuelle lokaliteter som fortsatt ikke er undersøkt. 2.2 Presentasjon Prosjektet resulterer i tre hovedprodukter: Denne rapporten Database oppbygd i Natur2000 med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder Manuelle kart med innlagte lokaliteter Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder. Resultatene omfatter: en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i Askvoll en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen en spesiell del som viser funn av rødlistearter i kommunen. Databasen er bygd opp ved hjelp av såkalte moduler, der den grunnleggende enheten er lokalitetsbasen som fastlegger lokalitetsnavn og - nummer, koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt opplysninger om hovednaturtype, grunneierforhold og kartblad. Deretter kan en gå inn i andre baser og legge inn opplysninger om naturmiljø og artsmangfold basert på lokalitetene brukt i lokalitetsbasen. Naturtypebasen brukes for å legge inn prioritert naturtype etter DN sitt system, vegetasjonstyper, områdebeskrivelse og forslag til skjøtsel og hensyn. For karplanter og virveldyr er det egne baser (karplantebasen og viltbasen) koblet direkte mot lokalitetsbasen, der opplysninger om artsfunn legges inn (dato, finner, antall, kvalitetsvurdering m.m.). I tillegg er det opprettet en egen base for Andre arter der det legges inn funn av kryptogamer (lav, moser og sopp) og virvelløse dyr primært rødlistearter og signalarter på verdifulle miljøer. 2.3 Verdsetting Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, som deler inn lokalitetene i svært viktige (A) og viktige (B) områder. I tillegg kommer områder av lokal betydning (C) som Direktoratet for naturforvaltning (1999c) har føyd til i etterkant av håndbokarbeidet. Det er satt opp fem kriterier for verdsetting av lokalitetene: størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Biologisk mangfold i Askvoll kommune 9 Miljøfaglig Utredning 2004

10 Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å plassere en lokalitet som viktig eller svært viktig, og i håndboka til Direktoratet for naturforvaltning (1999a) er også rødlistearter gitt direkte verdi som viktige (arter i kategorien hensynskrevende og bør overvåkes) eller svært viktige (arter i kategorien direkte truet, sårbar og sjelden). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : Ex utryddet (extinct) Ex? utryddet for mindre enn 50 år siden E direkte truet (endangered) V sårbar (vulnerable) R sjelden (rare) DC hensynskrevende (declining, care demanding) DM bør overvåkes (declining, monitoring species) For øvrig vises det til Direktoratet for naturforvaltning (1999b) sin nye rødliste for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Vi har fulgt rettledningen fra DN ved verdsetting av lokalitetene så godt som mulig. Grunnen er ikke minst fordi man da får sammenlignbare resultater mellom kommunene og uavhengig av hvem som utfører arbeidet. Noe skjønn er likevel ofte nødvendig, slik at det ikke kan utelukkes at andre fagfolk i noen tilfeller ville satt en annen verdi på lokalitetane. Et avvik fra tilrådingene om verdsetting i håndboka, er at lokaliteter med forekomst av lind ikke automatisk får verdi svært viktig (A). Til det regner vi arten som for vanlig i regionen. Vi har ellers tolket håndboka slik at forekomst av rødlistearter i kategori direkte truet, sårbar og sjelden automatisk gir verdi svært viktig (A), mens kategori hensynskrevende automatisk minst gir verdi viktig (B). Avvik fra dette har blitt kommentert i hvert enkelt tilfelle. 2.4 Ordforklaringer Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som av og til benyttes ved kartlegging av biologisk mangfold. Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger. Biologisk mangfold: Mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødsling og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Naturtype: Naturtyper er et praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Biologisk mangfold i Askvoll kommune 10 Miljøfaglig Utredning 2004

11 Nøkkelelement: Element av stor verdi for mangfoldet. I skog gjelder det bl.a. gamle, grove trær, hule trær, bergvegger, grove steinblokker og kilder. I kulturlandskapet kan det bl.a. være store tuntrær, dammer, åkerholmer og små bekkedrag. Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet, og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier. Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Se Fremstad (1997) for nærmere forklaring og oppbygging av kartleggingssystem. 3 Naturgrunnlaget 3.1 Historisk utforsking av Askvoll Askvoll ble ganske tidlig kjent blant botaniskere for plantegeografisk interessante forekomster og spesielt den ellers i Norge sjeldne arten kystblåstjerne på øyene i kommunen. Kommunen er derfor i regional sammenheng forholdsvis godt undersøkt. Alle hovednaturtyper er oppsøkt av fagfolk, selv om fordelingen i omfang har vært variabel. Spesiell oppmerksomhet har kulturlandsområdene (naturbeitemark, slåtteenger og kystlynghei) på Atløyna, Tvibyrgje, Alden, Værlandet og Bulandet fått men det er også en god del registreringer i skog (spesielt rik edellauvskog, samt noe svartorsumpskog), myr og i havstrand- og brakkvannsmiljøer (særlig Askvika de siste tiårene). En del undersøkelser er også gjort av rasmark og berg særlig nordvendte kystberg. Fjellområdene på fastlandet og ferskvannsmiljøene er dårlig undersøkt. På organismenivå har undersøkelsene i første rekke blitt konsentrert omkring tradisjonelle grupper som virveldyr (disse behandles ikke nærmere her) og karplanter. Litt spredte og tilfeldige sopp-, lavog moseregistreringer er også foretatt, bl.a. i skog og kulturlandskap. I en nordvendt bergvegg i Vilnesvågen er det gjort gode undersøkelser av lavfloraen. For insekter og andre virvelløse dyr, som har det største artsmangfoldet, er svært lite kjent. Kommunen gjemmer antagelig fortsatt på enkelte uventede opplevelser, både i form av ukjente, flotte naturområder og sjeldne arter. Resultater fra registreringer i nyere tid, bl.a. vår kartlegging de to siste årene, underbygger dette. I grove trekk kjenner vi nok nå likevel viktige sider ved det biologiske mangfoldet i Askvoll På tross av at Askvoll kommune lå forholdsvis vanskelig tilgjengelig for våre naturvitenskapelige pionerer, ble kommunen tidlig undersøkt av botanikere. Det tidligste belegget i herbariet på Tøyen i Oslo skriver seg fra landet første store zoolog, Robert Collett, som også var en dyktig botaniker. Han samlet kristtorn i Askvold i 1863, trolig i forbindelse med en zoologisk reise på Vestlandet. På slutten av 1800-tallet besøkte en rekke botanikere kommunen, og først og fremst var det nok den kalkrike berggrunnen og forekomsten av hyperoseaniske planter som lokket dem. Det særpregede fjellet Brurastakken på Atløyna og øyriket vest for Atløyna ble raskt kjent for sin artsrikdom og spesielle flora, spesielt den ellers i Norge svært sjeldne arten kystblåstjerne. I denne perioden ble blåstjerne samlet på flere øyer i Værlandet og Bulandet, samt på Alden, Atløyna og Tvibyrgje. Den tidligste innsamlingen gjorde Schumann på Alden i Det viktigste bidraget til kjennskapen om plantelivet i Askvoll i denne perioden stod Ove Dahl for, da han undersøkte det meste av Biologisk mangfold i Askvoll kommune 11 Miljøfaglig Utredning 2004

12 kommunen i 1896 og 1897 (Dahl 1896, 1898). Dahl gjorde grundigere registreringer langs Dalsfjorden (Helleberget og Ytre Holmedal), omkring Askvoll (Røysheim, Eidmind), på Staveneset, Atløyna, Tvibyrgje, Alden, Værlandet og Bulandet, som hevet kunnskapsnivået om naturforhold og flora betraktelig i kommunen. Også Anton Landmark gjorde viktige registreringer og innsamlinger i denne perioden og utover til 1920-tallet. Men det neste viktige bidraget til kunnskapen om floraen i Askvoll stod Jakob Naustdal for. Naustdal besøkte både faslandet og øyene Alden og Atløyna i 1949, 1951 og 1953 (Naustdal 1949, 1953). Han gjorde bl.a. grundige registeringer i reinroseheiene på Brurastakken. Fra samme periode ligger det også mange belegg av Knut Fægri fra Askvoll i herbariet ved Botanisk Museum i Bergen. Han besøkte Bulandet og Alden i 1950 og Værlandet, Atløyna, Smelvær og Aralden i Ut fra herbariebelegg ser det ut til at Fægri er den eneste botanikeren som har besøkt i de sistnevnte øyene Etter dette er det et sprang fram til midten av 1970-tallet før vi finner nye opplysninger fra Askvoll i herbariebelegg, da Monna Nordhagen registrerte kulturmarksområder på Værlandet og Bulandet. Først på slutten av dette decenniet fikk den flotte brakkvannspollen i Askvika oppmerksomhet fra botanikere, da Arnfinn Skogen fant bl.a. pølstarr, grusstarr her. I denne perioden ble det også utført registreringer i forbindelse med verneplanene for edellauvskog, våtmarksområder og sjøfuglkolonier i Sogn og Fjordane. Det ble registrert flere verneverdige edellauvskoger i Askvoll, bl.a. i Helleberget, Askbakkane og på Tvibyrgje (Korsmo 1978, Bjørndalen & Skogen 1986). Våtmarks- og sjøfuglregistreringene førte til lite ny kunnskap om verdifulle naturtyper og flora i kommunen, men en rekke viktige områder for våtmarks- og sjøfugl ble registrert og senere vernet. På første halvdel av 1980-tallet ble det utført registreringer i kommunen i forbindelse med verneplan for myr. Verdifulle myrtyper ble kartlagt bl.a. på Værlandet og Bulandet, på Atløyna og ved Markavatnet på fastlandet (Moen & Olsen 1983, Singsås & Moen 1985). Skorvenvassdraget og Rivedalsvassdraget mellom Førdefjorden og Dalsfjorden ble befart i forbindelse med Samlet Plan for vassdrag, uten at det ble registrert verneverdige forekomster (Faugli & Odland 1984). I 1990 gjorde Høgskolen i Sogndal undersøkelser av viktige kulturlandskapsområder i Askvoll (Helle Denne ble fulgt opp med forvaltningsplaner for Tvibyrgje (Helle 1992) og Staveneset (Kluck 1994); to av de mest verdifulle områdene. Geir Gaarder gjorde også enkelte kulturlandskapsregistreringer (Askvika og Eidsfjorden) i kommunen på oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i 1994 (Gaarder & Jordal 1995). Disse undersøkelsene medførte de første funnene av rødlistede beitemarklssopper i Askvoll. Mary H. Losvik foretok registreringer av artsrike slåtteenger tidlig på 1990-tallet og i 2000/2001 på Bulandet og på Osland ved Oslandsvatnet (Losvik 1993, 2003a og b). Verneplanarbeidet for kystlynghei (Fremstad m.fl. 1991) og forekomster av barlind og kristtorn (Lindmo m.fl. 1991) omkring 1990 medførte registreringer av en rekke lokaliteter i Askvoll kommune, hvorav de viktigste kystlyngheiene var på Atløyna og Værlandet mens kristtornforekomstene på Tvibyrgje ble høyt prioritert. Vestlandsavdelingen av Norsk Botanisk Forening har lagt ekskursjoner til Askvoll kommune to ganger, og begge ganger med godt resultat. I 1988 ble flere blåstjernelokaliteter på Værlandet og Bulandet reinventert, mens en tur til Atløyna resulterte i mange interessante funn på Brurastakken og av ishavsstarr ved Herland (Aarrestad 1989, Lundberg 1991). I 1995 gikk også turen til blåstjerneområdene på Bulandet, Biologisk mangfold i Askvoll kommune 12 Miljøfaglig Utredning 2004

13 men nå ble også Alden grundig undersøkt (Salvesen 1996). I slutt har vi våre registreringer i 2003 som konsentrerte seg om Værlandet, Atløyna, nordsida av Dalsfjorden, Eidsfjorden og Stongfjorden, med stikkprøver langs Førdefjorden og Stavfjorden. Fjell-og skogområdene mellom Dalsfjorden og Førdefjorden ble ikke oppsøkt. Denne prioriteringen ble gjort på grunnlag av hvor vi forventet å finne størst naturverdier, på bakgrunn av berggrunnsgeologi, lokalklima og kjente forekomster. Disse undersøkelsene bedret kunnskapsnivået mest for kulturlandskap- og skogsmiljøer, samtorganismegruppene karplanter, lav og sopp. 3.2 Topografi Askvoll ligger i ytre fjordstrøk med forholdsvis store forskjeller i høydenivåer og lang kystlinje både langs Førdefjorden, Stongfjorden, Dalsfjorden og rundt alle øyer og vær vest i kommunen (samlet kystlinje 630 km, hvorav 484 km rundt øyer). Det høyeste fjellet i kommunen er Blægja (på grensa mot Gaular) på 1304 moh, og bare Solund (100 moh) har en lavere gjennomsnitthøyde enn Askvoll (150 moh) i Sogn og Fjordane. Kommunen har et samlet areal på 322 km 2 ; av dette dekker øyer 67 km 2. I fjordene veksler landet mellom å gå bratt ned i sjøen og noe mer slake lier eller flater ut mot sjøen som ved Hellestrand, Askvoll, Flokenes/Merkevika, inne i fjordbotnene og ved elveutløp. På Atløyna, Tvibyrgje og Alden er det den samme vekslingen, mens Værlandet og Bulandet består av flate øyer, samt en rekke små holmer og skjær. Også mindre øyvær som Smelvær, Moldøyna, Heggøyna, Hindøyna, Håsteinen og Aralden/Kvitingane består hovedsakelig av små og flate øyer (med unntak av selve Aralden). Alden eller Den norske hesten er et markant og kjent landemerke langs denne delen av kysten, og dette fjellet går 460 m nærmest rett opp fra sjøen i sørøst. Kommunen har stor variasjon i naturforholdene med både trange og åpne dalfører og fjordarmer, jordbruksområder, skogkledde åser og bratte fjell. De viktigste jordbruksområdene ligger ved Stongfjorden og de ytre delene av Dalsfjorden, samt på Atløyna og Værlandet. Også ved Flokeneset og i Merkesvika er det viktige jordbruksbygder. Vassdragene i kommunen er små og består av korte elvestrekninger og en rekke små og mellomstore vatn særlig i området mellom Dalsfjorden og Stongfjorden/Førdesfjorden. Tabell 3 Enkelte arealtall for Askvoll kommune (basert på arealstatistikk fra Fylkesmannens landbruksavdeling og Statens kartverk). Tema Areal Høydelagsfordeling m o.h. 277 km m o.h. 42 km m o.h. 3 km 2 Naturmiljøer Jordbruksområder 21 km 2 (for myr er antagelig Drivverdig skog 31 km 2 bare areal under Herav kulturskog 12 km 2 skoggrensa oppgitt) Ferskvann 10 km 2 Totalareal 322 km Klima Klimaet i Askvoll er utpreget oseanisk, med høy årsnedbør og forholdsvis kjølige somrer og milde vintrer (tabell 4). De betydelige høydeforskjellene gjør at klimaforskjellene blir temmelig store i ulike deler av kommunen. Mest årsnedbør har fjell- og heiområdet mellom Dalsfjorden og Førdefjorden, og spesielt et lite område omkring Langvassheia/Vardeheia. I lune og sørvendte fjordlier og dalsider i lavlandet forekommer varmekrevende arter som har sin hovedutbredelse lengre sør i Europa. Eksposisjonen betyr mye for vegetasjonsforholdene. Mens nordsida av Dalsfjorden og Stongfjorden har en del varmekjære arter, er det mer boreal vegetasjon på sørsida av Førdefjorden. Biologisk mangfold i Askvoll kommune 13 Miljøfaglig Utredning 2004

14 Tabell 4 Klimatiske og vegetasjonsgeografiske data for Askvoll kommune. Tema Mål/sone/seksjon Utbredelse Kilde Nedbør Temperatur Vegetasjonssone Vegetasjonsseksjon mm i året De vestligste delene av Atløyna og øyene vest for Atløyna mm i året Lavereliggende deler av kommunen, samt resten av Atløyna Førland & DNMI mm i året Fjellområdene mellom Dalsfjorden og Førdefjorden mm i året Et lite område omkring Moldura +2 o - 0 o i januar Atløyna og øyene/værene vestafor Aune & DNMI o til -2 o i januar Øvrig areal med unntak av områdene omkring Bælgja som har -2 o - -4 o +12 o o i juli Hele kommunen Boreonemoral Langs Dalsfjorden og hele kommunen vest for Ytre Holmedal-Stong, Moen 1998 med unntak av høyereliggende områder på Stavenesodden, samt et lite område ved Merkesvika og Flokenes. Sørboreal Stavenesodden (med unntak av de sørvendte områdene ned mot Stongfj.) og sørsida av Førdesfj. med unntak av Flokenes/ Merkesvika, samt høyereliggende områder nord for Dalsfjorden. Alpin Snaufjell over moh, hovedsakelig mellom Moldura og Bælgja. Mellom Bælgja og Førdesfjorden går alpin sone helt ned til sjøen. Klart oseanisk Nordsida av Dalsfjorden ut til Ytre Holmedal, samt Flokeneset. Moen 1998 seksjon (O2) Sterkt oseanisk seksjon, humid underseksjon (O3h) Sterkt oseanisk seksjon, vintermild underseksjon (O3t) Kommunens øvrige fastlandsareal, samt den østre delen av Atløyna (øst for Leirvåg-Høyvikneset). Resten av Atløyna og øyene/værene vestafor. 3.4 Geologi Omtalen av berggrunnsgeologi og kvartærgeologi er hovedsakelig hentet fra tilsvarende beskrivelser i Helle (1991). Berggrunnsgeologien i Askvoll er svært variert. Mellom Stongfjorden og Dalsfjorden er et flak av grunnfjellsbergarter, Dalsfjorddekket, skjøvet opp og over de yngre bergartene. Vest og øst for Dalsfjorddekket ligger Håsteins- og Kvamshestens devonfelt som er en veksling av fossilførende konglomerat og sandstein (Kvale 1980). I området omkring Gjelsvik og Løvik finner vi de eldste bergartene som består av eklogitter og amfibolitter intrudert i granitt. De kambrosilurske bergartene er utbredte og omfatter både omdannede sedimentære og vulkanske bergarter som gir god og næringsrik jord. De vulkanske bergarter grønnstein og grønnskifer fra denne perioden forekommer fra Staveneset til Flokeneset og på øyene øst til Værlandet (Kvale 1980). Flere steder finnes kalkstein, bl.a. i det karakteristiske fjellet Brurastakken på Atløyna. Værlandet og Bulandet er bygd opp av konglomerat og sandstein, som hovedsakelig gir et næringsfattig og karrig jordsmonn. Arealer under 30 moh (marin grense) har i hovedsak marine avsteninger i form av leire, ofte med torv eller myr over. Dette er spesielt tydelig på Værlandet og i Melvær. Over marin grense er det Biologisk mangfold i Askvoll kommune 14 Miljøfaglig Utredning 2004

15 mest fjell i dagen med tynt morenedekke eller torvjord. med: 1 - myr, 2 rasmark, berg og kantkratt, 3 fjell, 4 - kulturlandskap, 5 - ferskvann/våtmark, 6 skog og 7 havstrand/kyst. 4 Hovednaturtyper Askvoll har alle de sju hovednaturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (1999a) opererer Figur 2. Kulturlandskap ved Kleiva på Værlandet (lokalitet 52). Foto: Bjørn Harald Larsen. Tabell 5 Oversikt over hovednaturtypene i Askvoll kommune, med framheving av viktige områder og naturtyper. I tillegg er det foreslått kartlegginger for å bedre kunnskapsnivået og utarbeidelse av skjøtsels-/forvaltningsplaner for spesielt viktige områder. Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus Oppfølging Myr

16 Myr er arealmessig ingen betydelig naturtype i Askvoll, på tross av den høye årsnedbøren. I høyereliggende skogtrakter og på snaufjellet er det lite myr. På øyene er myr mer utbredt, og på Værlandet og Melværet er det større sammenhengende myrarealer. Det har nok vært større arealer med myr i lavereliggende områder omkring Askvoll, Helle og Ytre Holmedal tidligere, men disse har vært enkle å dyrke opp. Noen har også blitt grøftet for skogbruksformål og har på den måten mistet sine naturverdier. På øyene er det mest terrengdekkende haugmyrer i veksling med planmyrer og flatmyrer, med utydelige overganger på heimyr og kystlynghei. De mest verdifulle av disse er kartlagt som intakte lavlandsmyrer. Inne på fastlandet forekommer også atlantiske høgmyrer og trolig noe terrengdekkende myr. Myrene er overveiende næringsfattige, men på Atløyna er det kartlagt ei rikmyr. I myrregistreringene på 1980-tallet ble myrområdene i Sørværet på Værlandet og rikmyra ved Herland på Atløyna gitt høy prioritet (Moen & Olsen 1983), mens myrområdene i Melværet og Myrane øst for Markavatnet (intakt høgmyr) ble vurdert som lokalt verneverdige (Singsaas & Moen 1985). Kommunen har trolig fortsatt enkelte rikmyrer/intermediære myrer og verdifulle intakte lavlandsmyrer og høgmyrer som ennå ikke er kartlagt. Det bør utføres en systematisk kartlegging av verdifulle, intakte lavlandsmyrer og rikmyrer i kommunen. Kommunen bør generelt unngå grøfting og tilplanting av gjenværende myrområder i lavlandet. Rasmark, berg og kantkratt Det finnes en del rasmark og blottlagt fjell (under skoggrensa) i Askvoll, uten at naturtypen er spesielt vanlig. Oftest er det snakk om mindre arealer i mosaikk med skog eller lynghei. På Atløyna er det skilt ut to lokaliteter med sørvendte berg og rasmark; Stavikhamrane innunder Brurastakken og vestsida av Hovden. Disse lokalitetene har en svært artsrik og spesielt sammensatt flora (både sørlige, varmekjære arter, kalkkrevende fjellplanter og hyperoseaniske arter representert). Også sørsida av Alden har litt av den samme floraen, men uten de mest kalkkrevende artene. Her er imidlertid de største naturverdiene knyttet til beitemark, slik at denne lokaliteten har blitt kartlagt som naturbeitemark. Det er også avgrenset i alt fem nordvendte kystberg med en fuktighetskrevende flora av karplanter, mose og lav i kommunen, hvorav den viktigste lokaliteten er bergveggen i Vilnesvågen på Atløyna. Det bør utførest en systematisk kartlegging av fuktige nordvendte berghamre og rasmarker i kommunen, med særlig vekt på lav- og moseflora. Kommunen bør være svært varsom med å tillate inngrep, som for eksempel steinbrudd i slike områder inntil en slik kartlegging er utført. Fjell Askvoll har forholdsvis store fjellområder inne på fastlandet mellom Dalsfjorden og Førdefjorden. Disse områdene er gjennomgående fattige og med en lite spennende flora. Ett funn av fjellkvitkurle innunder Bælgja på slutten av 1800-tallet er den eneste indikasjonen på at det kan være kalkkrevende fjellvegetasjon i dette området. Ellers skulle berggrunnen på Stavenesodden tilsi at det her kan finnes kalkkrevende fjellvegetasjon. På Atløyna og Alden er det glidende overganger mellom kystlynghei Fjellområdene på Stavenesodden og omkring Bælgja bør undersøkes med tanke på å finne kalkkrevende fjellvegetasjon. Inngrep som vegbygging og framføring av kraftlinjer bør unngås i fjellpartiene på Atløyna, som sannsynligvis har flere arealer med kalkrik fjellvegetasjon som

17 og snaufjell. På Brurastakken og Hovden er det kystlynghei med typisk kalkkrevende fjellvegetasjon, men disse områdene er karttlagt som rike kystlyngheier. Den eneste lokaliteten som er kartlagt som kalkkrevende fjellvegetasjon i kommunen, ligger i Fridalen opp mot Skredvarden på Atløyna. Denne lå høyere enn lyngheiene, men hadde mindre utpreget kalkkrevende vegetasjon enn Brurastakken og Hovden. ennå ikke er kartlagt. Kulturlandskap Askvoll er ingen betydelig jordbrukskommune i regional sammenheng. Større jordbruksområder finnes bare i området Askvika-Helleset-Helle, mens det er mindre arealer med dyrket mark og beiter i fjordbotner og sørvendte fjordlier, omkring elveutløp og på øyene spesielt Værlandet og Atløyna. Husdyrbruket er avtagende, og på et viktig kulturlandskapområde som Bulandet er det siste sauebruket i ferd med å avvikle dyreholdet. I det viktigste jordbruksområdet er driften for intensiv til at vi finner verdifulle kulturlandskapsområder. De biologisk viktigste kulturlandskapsområdene fant vi på Bulandet og Værlandet, hvor det fortsatt er store arealer med lite eller ugjødselt naturbeitemark. Men gjengroing er her et vesentlig problem, slik det også er på Alden og Tvibyrgje. I kulturlandskapene i fjordbotnene ble det funnet noen små arealer med naturbeitemark og hagemark i hevd med biologiske kvaliteter. De nasjonalt viktige forekomstene av kystblåstjerne på Værlandet og Bulandet står i fare for å reduseres og til slutt forsvinne dersom hevdsituasjonen ikke bedrer seg. På Værlandet er det dårlig hevd på de fleste vokseplassene, mens hevden på Bulandet har eller er er i ferd med å opphøre. En god lokalitet (Sandøyna) holdes i hevd med slått, men det er uvisst hvor lenge det vil vare. På kalkrik berggrunn på Atløyna og Tvibyrgje finnes rike utforminger av kystlynghei, mens det på Værlandet og i Sørværet er store arealer med fattig kystlynghei. Alle disse lokalitetene er i sterkt gjengroing, og det krever en vesentlig økning i dyretallet for at de biologiske verdiene skal opprettholdes her. Også på nordsida av Stavenesodden er det store arealer med kystlynghei, men av en fattigere utforming. På Alden er det registrert ei kalkrik eng (skjellsandbanker) på nordvestsida, hvor rødlistearten norsk timian (DC) er funnet (Fremstad 1994). Det bør utføres en systematisk kartlegging av alle forekomstene av kystblåstjerne i kommunen. Kartleggingen bør følges opp med en forvaltningsplan for de viktigste forekomstene. Disse områdene må prioriteres ved tildeling av kulturlandskapsmidler. Kommunen bør utarbeide en plan for bruk og forvaltning av sine lyngheiområder. Disse har nasjonal verneinteresse, spesielt på Atløyna og Tvibyrgje, og det bør her settes inn tiltak som kan stimulere til økt beitebruk. De av Helle (1990) sine lokaliteter som ikke ble undersøkt i 2003 bør reinventeres for å få en vurdering av dagens status (se kap. 7). Ferskvann/våtmark Det finnes mange små vatn og vassdrag i kommunen. Selv om flere av disse har biologiske verdier, bl.a. som leveområde for laksefisk, faller de stort sett utenfor det som skal kartlegges i dette prosjektet. Til det er de for næringsfattige, dype og/eller renner over bart fjell eller grov grus. Det ble ikke funnet rike kulturlandskapssjøer i henhold til definisjonen på denne naturtypen i håndboka, men Hellesetvatnet ble allikevel kartlagt som en rik kulturlandskapssjø da håndboka sier at i områder der elektrolyttiske innsjøer mangler, kartlegges også de mer fattige botnegrassjøene i kulturlandskapet. På Værlandet er det en rekke mindre tjern og dammer som burde Det bør utføres en systematisk kartlegging av ferskvannsforekomstene på Værlande (karplanter, virvelløse dyr). Det bør gjøres en registrering av hvorvidt det finnes fosserøyksamfunn i kommunen.

18 vært undersøkt bedre, og bare en dam ble registrert som en lokalitet her. En gårdsdam med frodig vannvegetasjon ble også funnet ved Vårdalsnes. For øvrig er dette en sjelden naturtype i kommunen. I Anddalsvatnet på Atløyna vokser den regionalt sjeldne vannplanta buntsivaks (Naustdal 1949), og dette tjernet er kartlagt som Andre viktige forekomster : Også på Tvibyrgje skal denne arten vokse i et tjern nord på øya men nøyaktig lokalisering mangler (se kap. 7). Generelt har vi liten kunnskap om ferskvannsmiljøene i kommunen, og det kan bl.a. være biologiske verdier knyttet til fossesprøytsoner i de indre delene av kommunen mellom Dalsfjorden og Førdesfjorden hovedsakelig. Skog Skogen i Askvoll er sterkt kulturpåvirket og for det meste ung i biologisk forstand. På øyene forsvant skogen helt og ble erstattet av åpne kystlyngheier. Også innover i fjordene var det mer eller mindre åpne lyngheier og naturbeitemark. Mye av skogen er derfor første generasjon i en gjengroingsprosess. En del biologisk viktig skog finnes allikevel, særlig i tilknytning til berghamrer og rasmarker både sørvendte med rik edellauvskog (slik som nord for Røysheim og langs Helleberget) og nordvendte med annen lauvskog inntil fuktige kystberg (slik som ved Eidmind og nord på Atløyna). I edellauvskogene finnes flere steder kristtornbestand, og innunder Slåttefjellet på Tvibyrgje er en blåbær-eikeskog med kristtorn gitt høy prioritet i verneplan for kristtorn og barlindforekomster (Lindmo m.fl. 1991). Det er også kristtornbestandet under Brurastakken gitt, men denne lokaliteten er kartlagt som sørvendte berg og rasmark (kankratt), selv om undervegetasjonen har typiske edellauvskogsarter som bl.a. sanikel og ramsløk. For øvrig er verdiene i edellauvskogene mest knyttet til lindebestander på rasmark og soppfloraen. Steiehalsen i Helleberget er foreslått vernet i verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane (Anonby 1992), mens Slåttefjellet og Askbakkane (pga økende innslag av fremmede tresorter) har blitt trukket ut fra det opprinnelige verneforslaget fra 1979 (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1979). Det er kartlagt flere viktige og lokalt viktige svartorsumpskoger, bl.a. med forekomst av den regionalt sjeldne arten slakkstarr. Trolig finnes det fortsatt en del svartorsumpskoger i kommunen som ikke er kartlagt. Kystfuruskog er lite utbredt i Askvoll, og det er ikke registrert spesielt verdifulle lokaliteter. Det bør utføres en systematisk kartlegging av biologisk verdifull skog i kommunen. Spesiell vekt bør da legges på følgende skogtyper (med viktigste organismegrupper i parentes): rik edellauvskog med alm, lind og/eller hassel (karplanter, marklevende sopp), gammel lauvskog (lav, moser, hulerugende fugler), av, moser) og rik sumpskog/strandskog med svartor (lav, moser). Granplantefelt i rik lauvskog og edellauvskog bør så langt som mulig systematisk bli fjernet og erstattet med stedegne treslag. Forekomstene av rik edellauvskog bør tas vare på, særlig utforminger med lind og hasselkratt. Havstrand/kyst

19 Askvoll har ei strandlinje på nesten 650 km, hvorav det meste rundt øyer, men allikevel er det registrert få lokaliteter med verdifulle havstrander i kommunen. Langs store deler av kystlinja stuper fjellet rett i sjøen, og dette gir ikke grunnlag for prioriterte naturtyper. Omkring Askvoll og Helle, samt på sørsida av Atløyna og ute i værene er imidlertid strendene flatere, og vi finner her verdifulle miljøer i strandkanten. Askvika (med Leira og Kylleren) er en stor brakkvannspoll som går inn fra Askvoll og inn til eidet mot Eidsfjorden. Dette er en av de viktigste og best utviklede lokalitetene av denne naturtypen på Vestlandet, med fint sonerte strandenger med flere regionalt sjeldne vannplanter. Området er også et meget viktig hekke-, trekk- og overvintringsområde for våtmarksfugl. I Smelvær er det registrert en liten brakkvannspoll med sjelden karplanteflora, og i værene er det potensiale for flere slike brakkvannsmiljøer med spesialiserte arter. Det er kartlagt tre mindre strandengområder som fortsatt er noenlunde intakte og har biologiske verdier (Folvågen nord for Askvoll, Leirvågvika på Atløyna og Kleivavågen på Værøyna). På Atløyna ble det også funnet et kalkrikt strandberg ved Herland, hvor også den regionalt sjeldne arten ishavsstarr er registrert (Lundberg 1991). Langs fjordane og i fjordbotnene finnes flere små brakkvannsdeltaer der elver og store bekker renner ut i sjøen. Dette er generelt produktive og verdifulle miljøer, men de har ikke blitt skilt ut som lokaliteter enten pga inngrep eller fordi det ikke er påvist spesielle naturkvaliteter. De små restene av deltaområder som finnes ved elveutløpene i kommunen bør spares for flere inngrep. Kommunen bør utføre en generell kartlegging av biologisk interessante strandenger og brakkvannsmiljøer. Dette gjelder spesielt ute i øyværene. På Atløyna, Tvibyrgje og Alden er det potensiale for flere lokaliteter med kalkrike strandberg, og dette bør undersøkes bedre. 5 Lokaliteter 5.1 Nye lokaliteter Databasen over verdifulle naturområder i Askvoll kommune omfatter ved sluttføring av denne rapporten 80 lokaliteter. Fylkesmannens naturbase har 116 lokaliteter, og av disse er 24 inkludert i den nye basen for prioriterte naturtyper i kommunen (av de restrerende er 54 rene viltområder, 8 berggrunnsgeologiske og kvartærgeologiske interessante områder og 8 kulturlandskap og 3 myrområder uten spesielle biologiske verdier). Antall lokaliteter med verdifulle naturtyper har derfor blitt mer enn tredoblet gjennom denne kartlegging av biologisk mangfold i kommunen. De fleste av disse har tidligere vært helt ukjente for forvaltningsmyndighetene, men noen få er oppdaget ved gjennomgang av litteratur og databaser. Nye lokaliteter er det mest av i naturtypene naturbeitemark, slåtteenger, nordvendte kystberg og rik edellauvskog. I databasen ligger det nå flest lokaliteter innenfor naturtypene naturbeitemark, kystlyngheier, slåtteneger, hagemark, rik edellauvskog og nordvendte kystberg, i tillegg til flere lokaliter med intakt lavlandsmyr, sørvendte berg og rasmark, dammer, rikere sumpskog (svartorsumpskoger), strandenger og brakkvannspoller. Dette gjenspeiler varisjonsbredden i naturforholdene i kommunen. De mange kystblåstjerneforekomstene på Værlandet og Bulandet gjør at det er en overrepresentasjon av naturbeitemarker i databasen, men er også et uttrykk for Askvoll kommunes særlige ansvar for denne artens livsmiljø i de ytre øyværene på Vestlandet. I de aller fleste sjøfuglreservatene har det ikke blitt påvist andre biologiske kvaliteter enn sjøfuglhekking, og de er derfor ikke lagt inn i databasen. Nedenfor er alle lokaliteter listet opp, sammen med opplysninger om naturtype, naturverdi og hvilke artsregistreringer som er gjort i området. Opplysningene er basert på informasjonen som er lagt inn i Natur2000, og for mer detaljert

20 informasjon om lokalitetene vises det til utskrifter fra denne. En systematisk og detaljert gjennomgang av kommunen ville nok føre til en økning i antall lokaliteter. Det gjenstår med andre ord fortsatt en del å kartlegge. I tabell 7 i kap. 5.2 er koblingen mot lokalitetene i Naturbasen til Fylkesmannen vist. Figur 3. Dam med frodig vannvegetasjon ved Værlandet skole (lokalitet 55). Foto: Bjørn Harald Larsen. Tabell 6 Registrerte lokaliteter med spesiell naturverdi i Askvoll kommune, sortert etter naturtype og verdi. Med "andre" menes at det er gjort registreringer av andre artsgrupper, vanligvis sopp, moser og lav. Lok. nr. Navn Naturtype Verdi Artsregistreringer Vilt Planter Andre Hovednaturtype myr 78 Sørværet naturreservat Intakt lavlandsmyr Svært viktig * * * 30 Løykene Intakt lavlandsmyr Viktig * 3 Myrane Intakt høgmyr Lokalt viktig * 65 Herland Rikmyr Lokalt viktig * Hovednaturtype rasmark, berg og kantkratt 15 Skarvikhamrane Sørvendte berg og rasmarker Svært viktig * 73 Hovden vestside Sørvendte berg og rasmarker Svært viktig * * 77 Mjåset Sørvendte berg og rasmarker Lokalt viktig * 9 Vilnesvågen Nordvendte kystberg Svært viktig * * Lok. Navn Naturtype Verdi Artsregistreringer Nr. 23 Eidmind søndre Nordvendte kystberg Svært viktig * * 71 Selvik Nordvendte kystberg Svært viktig * *