BIOLOGISK MANGFOLD I GRAN KOMMUNE. STATUSRAPPORT FOR 2002 Gran kommune

Transkript

1 BIOLOGISK MANGFOLD I GRAN KOMMUNE STATUSRAPPORT FOR 2002 Gran kommune

2 Miljøfaglig Utredning ans Rapport 2003:01 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning ans Kontaktperson: Geir Gaarder ISBN-nummer: Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Finansiert av: Gran kommune År: 2003 Referanse: Gaarder, G. og Larsen, B. H Biologisk mangfold i Gran kommune. Revidert rapport. Miljøfaglig Utredning Rapport : kart. Referat: Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det samlet sammen informasjon fra Gran kommune i Oppland fylke. Hovedvekten av arbeidet er lagt på verdifulle naturtyper, men det er også sammenstilt en del generell informasjon om naturforholdene i kommunen og forekomst av rødlistearter. Kartleggingen har også omfattet en oppdatering av viltkartet for kommunen, og resultatene fra dette arbeidet er inkludert i rapporten. Rapporten er en revidert utgave av tidligere utgitt rapport for kommunen i emneord: Biologisk mangfold Vilt Rødlistearter Kommune Registrering Biologisk mangfold i Gran kommune 2 Miljøfaglig Utredning 2003

3 Forord Miljøfaglig Utredning ved Geir Gaarder og Bjørn Harald Larsen har samlet inn informasjon om det biologiske mangfoldet og viltet i Gran. Oppdraget er gitt av Gran kommune. Mange personer har gitt verdifulle bidrag til arbeidet med sin kunnskap om mangfoldet, og de fleste av disse er nevnt i kapittel 9.3 muntlige kilder. En spesiell takk til Botanisk museum i Oslo ved Reidar Elven, Jan Erik Eriksen og Heidi Solstad for informasjon om gamle herbariefunn av karplanter. For øvrig vil det være riktig å framheve Even Dehli, som både når det gjelder biologisk mangfold generelt og vilt spesielt har gitt svært verdifulle bidrag til kartleggingen. Det samme gjelder Egil Bendiksen og Tor Erik Brandrud ved NINA og Rein Midteng, som alle har gitt opplysninger om en rekke verdifulle lokaliteter og rødlistearter både i barskog og kulturlandskapet. Ved den supplerende datainnsamlingen og kartleggingen i 2002 har spesielt Egil Bendiksen, Tor Erik Brandrud, Rein Midteng og Leif Åge Strand bidratt med viktige opplysninger. I tillegg har samarbeidet med Vegard Meland, Fjellanger-Widerøe tilknyttet KU for ny Rv 4 gjennom Gran vært av stor verdi. Under feltarbeidet på dette prosjektet deltok også Anne Lise Koller fra Brandbu. Kontaktperson for oppdragsgiver har vært miljøansvarlig Grete Gausemel, som takkes for å ha bidratt med informasjon, bakgrunnsmateriale og hjelp under arbeidet. Også flere andre ved administrasjonen i Gran kommune takkes for bistand med kartmateriale og informasjon. I tillegg er det mottatt viktig informasjon og kommentarer fra Fylkesmannens miljøvernavdeling ved Kolbjørn Hoff og Svein Gausemel. Tingvoll/Vestre Toten, Geir Gaarder Bjørn Harald Larsen Biologisk mangfold i Gran kommune 3 Miljøfaglig Utredning 2003

4 Innhold Forord...3 Innhold...4 Sammendrag Bakgrunn Metoder Innsamling av informasjon Presentasjon Verdsetting Ordforklaringer Naturgrunnlaget Historisk utforsking av Gran Sentrale landskapsdata Klima og geologi Kulturpåvirkning Hovednaturtyper Lokaliteter Rødlistearter Rødlistede pattedyr Rødlistede fugler Rødlistede amfibier Rødlistede karplanter Rødlistede kransalger Rødlistede sopp Rødlistede lav Rødlistede moser Viktige forvaltningsansvar Nye undersøkelser Kilder Generell litteratur Litteratur om Gran Andre skriftlige kilder Muntlige kilder...62 Vedlegg...64 Biologisk mangfold i Gran kommune 4 Miljøfaglig Utredning 2003

5 Sammendrag Bakgrunn og formål Det biologiske mangfoldet i Gran er kartlagt etter retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning (1996, 1999a). Kommunen har stått ansvarlig for prosjektet og har benyttet konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning til å utføre det praktiske arbeidet. Hovedformålet med prosjektet har vært å få registrert kjente, verdifulle naturtyper i kommunen. I tillegg har det vært en målsetting å få oversikt over kunnskapsnivået om mangfoldet, deriblant potensielt verdifulle naturmiljøer og sjeldne og truede arter, samt systematisere eksisterende viltopplysninger. Denne rapporten bygger på tidligere utgitt rapport (Gaarder & Larsen 2001), men er supplert med innsamlet informasjon og nye undersøkelser i Metoder For kartlegging av naturtyper og vilt har Direktoratet for naturforvaltning (1996, 1999a) sine håndbøker blitt brukt som rettesnor. Som databaseverktøy er Natur2000 brukt og digitale kart er utarbeidet i programmet ArcView (som siden er lagt over på SOSI-format og tatt inn i kommunens eget kartprogram). Kunnskap om det biologiske mangfoldet er samlet inn ved søk i skriftlige kilder som litteratur, databaser, herbarier og dagboksnotater, ved kontakt med lokale og eksterne fagfolk og ved nye feltregistreringer. Opplysninger om viltet i kommunen ble samlet inn i 1995/1996 i regi av kommunen. Det ble da samlet opplysninger fra almenningene og lokale ressurspersoner. Registrerte arts- og naturforekomster er kvalitetsvurdert og naturområdene er verdsatt som svært viktige ("A"), viktige ("B"), lokalt viktige ("C") eller uten sikre naturverdier. De registerte viltområdene har fått betegnelsene svært viktige viltområder, viktige viltområder eller registerte viltområder. Resultatene foreligger i form av denne rapporten, database og digitale kart for kjente lokaliteter. Historisk utforsking av Gran Kildene om naturen og det biologiske mangfoldet på Gran strekker seg tilbake til slutten av tallet med sogneprest Hammer sin sognebeskrivelse (Hammer 1797a og b). Utover på 1800-tallet var flere store botanikere på besøk, men kunnskapen om mangfoldet i kommunen før 1900 er fragmentarisk. I perioden var det relativt mange botanikere som besøkte sentrale deler av kommunen, og søk i herbarier gir et inntrykk av hvordan karplantefloraen så ut for hundre år siden. Spredte undersøkelser de neste ti-årene av en rekke kjente botanikere utfyller dette bildet. Tidlig på tallet ble det utført ganske detaljerte studier av flere næringsrike og kalkrike innsjøer. Videre framover mot 1980 var det supplerende studier både av innsjøer og kulturlandskap, og i tillegg enkelte mindre registreringer på Øståsen og dels også Veståsen. Etter en roligere periode på 1980-tallet har de hittil mest omfattende undersøkelsene vært gjennomført det siste ti-året. Disse har særlig omfattet kulturlandskap og rike innsjøer, men også skogsområder (særlig Øståsen) har blitt gjenstand for flere studier. Et nytt trekk har vært at ikke bare karplanter, men også lav, sopp og dels moser er registrert. Biologisk mangfold i Gran kommune 5 Miljøfaglig Utredning 2003

6 Samlet sett har et betydelig antall fagfolk besøkt Gran kommune, men mest som korte, tilfeldige og avgrensede besøk. Det har vært få større og grundige studier av mangfoldet. Det foreligger få større undersøkelser av viltforekomster i Gran kommune. Fra tida før 1975 er det svært lite som er publisert fra kommunen. En hovedoppgave ved Landbrukshøyskolen på Ås (Hoff 1979) var det første større arbeidet som ble utført. Denne tok for seg alle innsjøer og tjern med en viktig funksjon for vannfugl i kommunen. På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet ble hekkeplasser for knoppsvane på Hadeland systematisk kartlagt av medlemmer av NOF, avdeling Oppland. Det ble da i tillegg registrert andre vannfuglarter ved innsjøer og tjern. På 1990-tallet har Even Dehli samlet inn mye opplysninger om salamanderforekomster i kommunen, foruten mer eller mindre systematiske registreringer av fugler. De best undersøkte områder i Gran mht vilt er Øståsen, Viggadalen, kulturlandskapet på Tingelstadhøgda og østsida av Randsfjorden. De dårligst undersøkte delene har vært områdene vest for Randsfjorden, noe som delvis ble kompensert av feltarbeid i forbindelse med viltkartleggingen og en spesialundersøkelse av våtmarksfugler på Fjorda sommeren Også Brandbu og Tingelstad Almenning er forholdsvis dårlig undersøkt, spesielt med tanke på hekkende vannfugl og rovfugl. Naturgrunnlaget Gran dekker totalt 758 km 2. Kommunen kan grovt splittes opp i 4 hovedenheter - den fattige, barskogsdominerte Veståsen, Randsfjorden, det rike kulturlandskapet øst for Randsfjorden og i Viggadalføret, og de fattige til middels rike barskogsområdene i nord og øst. Til å ligge på sentrale Østlandet gjør dette Gran til relativt variert med store kontraster i naturforholdene, sammenlignet med de fleste andre kommuner i regionen. Topografi og berggrunnsforhold forklarer det meste av denne variasjonen. Vest for Randsfjorden er det fattige gneisbergarter og grunnlendt terreng. Mosaikk mellom furuskog, fattige myrer og et uttall innsjøer og tjern kjennetegner dette området. Bare små flekker, bl.a. i den bratte lia ned mot Randsfjorden, har bedre jordbunnsforhold og gir grunnlag for produktiv granskog eller dyrket mark. Øst for Randsfjorden nordover til Brandbukampen kommer det såkalte Oslofeltet inn, med sine kalkrike kambro-siluriske bergarter. Der jordsmonnet er tykt nok gir disse god jordbruksmark, mens øvrige arealer domineres av kalkrik og stedvis frodig granskog eller næringsrike innsjøer. De store barskogsområdene nord og øst for jordbrukslandskapet noe uensartede, men preges grovt sett av åslandskap med store arealer kompakt og ofte frodig granskog. Stedvis er det også her en del tørr og fattig furuskog. Naturtyper i Gran Av landets 7 hovednaturtyper er særlig 4 representert i Gran: myr, kulturlandskap, ferskvann/våtmark og skog, mens rasmark, berg og kantkratt bare opptrer fragmentarisk. Hovednaturtype myr er utbredt og ganske vanlig i kommunen, men de aller fleste myrene er under 100 dekar og ligger spredt rundt i barskogsområdene. Fattigmyr og nedbørsmyr er vanligste myrtyper, selv om det trolig også finnes en del intermediær myr. Rikmyr er også kjent et par steder, og finnes trolig spredt. Tidligere har det sannsynligvis også vært mindre ekstremrike myrer på kalkgrunn, men disse er stort sett borte som følge av oppdyrking og grøfting. Kulturlandskapet utgjør store arealer, og Gran er fylkets nest største jordbrukskommune. Hovednaturtypen deles inn etter ulike typer kulturpåvirkning. Arealmessig viktigst er åkrene, men disse har lavt biologisk mangfold. Det samme gjelder de fleste gjødslede kulturbeiter, boligfelt og tettsteder. Likevel finnes fortsatt et stort antall biologisk verdifulle kulturlandskap, og kommunen har Biologisk mangfold i Gran kommune 6 Miljøfaglig Utredning 2003

7 trolig hatt lavere tap av mangfold i disse miljøene enn mange andre steder på Østlandet. De viktigste kjente er mer eller mindre intakte naturbeitemarker på kalkgrunn, med nærliggende rike kantsonemiljøer, boligtomter på gammel slått- eller beitemark med intakt mangfold, og gamle setervoller som fortsatt holdes i god hevd med utmarksbeite av sau og storfe. Kanskje kommer også skogsbeitet inn her, men verdien til dette er dårligere dokumentert. I tillegg er det påvist en rekke andre verdifulle kulturlandskapsmiljøer i kommunen, bl.a. av vegkanter, park- og hagelandskap og skrotmarksmiljøer. Ferskvann/våtmark er alle små og store innsjøer og mindre elver og bekker. Av disse dominerer Randsfjorden og Fjordaområdet. Biologisk er særlig de næringsrike og kalkrike sjøene i kulturlandskapet viktige, mens de humusrike og næringsfattige skogssjøene og -tjerna vanligvis har et lavt og mere ordinært mangfold. Gruntvannsområder, holmer og skjær i store innsjøsystemer, som deler av Randsfjorden og Fjorda-området på Veståsen, er likevel interessante og særlig av verdi for våtmarksfugl. De fleste vatna på kambro-siluriske bergarter i kommunen er biologisk verdifulle og innarbeidet i denne registreringen. I tillegg er det fanget opp en del dammer i kulturlandskapet, samt enkelte næringsrike bekker og mindre elver. Skog er arealmessig viktigste naturtype, og Gran er samtidig den største skogbrukskommunen i fylket. Dokumenterte lokaliteter består dels av rester med gammelskog, primært granskog. I tillegg er det registrert flere barskoger på kalkgrunn, men for begge disse naturtypene er det opplagt et mye høyere antall verdifulle lokaliteter i kommunen. Verdifulle lauvskogsmiljøer er det derimot lite av, selv om enkelte slike er kjent og noen har kommet med i dette prosjektet. Tabell 1 Fordeling av hovednaturtyper i Gran kommune, inkludert viltforekomster. I alt er det 120 lokaliteter bare med viltopplysninger, 218 med naturtypeopplysninger, mens 57 lokaliteter har verdi i begge sammenhenger.kolonne to angir hovednaturtypens andel av totalarealet i kommunen. Hovednaturtype %-del Viktige naturtyper Antall lok. Myr 8% Rikmyr 3 Rasmark, berg og kantkratt >0% Sørvendt berg og rasmark 1 Kulturlandskap 10% Slåtteenger, naturbeitemark, artsrike vegkanter, 103 hagemark Ferskvann/våtmark 13% Rike kulturlandskapssjøer, kalksjøer, dammer 63 Skog (inkludert uproduktiv skog) 69% Kalkskog, gammelskog/urskog, rik sumpskog 48 Viltlokaliteter Rovfuglreir, hekke-, raste- og overvintringsområder 120 for vannfugl, skogfuglleiker mv Totalt antall lokaliteter 338 I en nasjonal sammenheng kan det trekkes fram 3 naturmiljøer der Gran har et spesielt ansvar: Artsrike kulturlandskap, med naturbeitemarker og ulike rike kantsoner mot skog og våtmark Rike kulturlandskapssjøer og kalksjøer Kalkrik barskog, både furu- og grandominert, samt kalkrike hasselkratt Verdifulle naturområder Biologisk mangfold i Gran kommune 7 Miljøfaglig Utredning 2003

8 I alt er det påvist 218 verdifulle naturområder i Gran med basis i Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, se kart i vedlegg. Nedenfor er disse samlet etter hovednaturtyper og verdi. Lokalitetene har svært forskjellig størrelse, fra fra noen få dekar til flere km 2. Tabell 2 Verdifulle naturområder i Gran fordelt på naturtyper og verdi. Naturtype Verdi A B C Myr Rikmyr 1 1 Intakt lavlandsmyr 1 Rasmark, berg og kantkratt Sørvendt berg og rasmark 1 Kulturlandskap Kantkratt 1 Slåtteenger Småbiotoper 1 Erstatningsbiotoper 2 1 Skrotemark 1 Artsrike veikanter 1 8 Naturbeitemark Hagemark Skogsbeiter Kalkrike enger 1 2 Fuktenger 1 Andre viktige forekomster 1 Ferskvann/våtmark Deltaområder 4 1 Naturlige fisketomme innsjøer/tjern 2 Kroksjøer og meandrerende elveparti 2 Viktige bekkedrag 4 1 Kalksjøer 10 Rike kulturlandskapssjøer Dammer 6 8 Andre viktige forekomster 1 Skog Rik edellauvskog 2 Kalkskog Rikere sumpskog Gammel lauvskog 2 Gråor-heggeskog 2 2 Bekkekløft 1 Urskog/gammelskog Sum Viktige viltområder Biologisk mangfold i Gran kommune 8 Miljøfaglig Utredning 2003

9 Det er registrert 175 områder med viktige funksjoner for viltet i kommunen, se kart i vedlegg. Som funksjonsområder fordeler de seg på hekkeplasser for rovfugl, hekke-, raste-, myte- og overvintringsområder for vannfugl, skogsfuglleiker, hekkeområder for hakkespetter, yngledammer for amfibier og beiteområder for hjortevilt og småvilt (Tabell 3). Gran kommune har i regional sammenheng et særskilt ansvar for forvaltningen av hekkeplasser for vannfugl knyttet til eutrofe innsjøer (spesielt toppdykker, knoppsvane, sothøne, sivhøne og rørsanger) og dammer i kulturlandskapet med ynglende salamandere. Kommunen har også mange hekkeplasser for hønsehauk, fiskeørn og lerkefalk (som alle er rødlistet både nasjonalt og regionalt), og skogbruket har et særlig ansvar for å sikre disse trehekkende artenes hekkeplasser mot inngrep. Tabell 3 Viktige viltområder i Gran kommune fordelt etter funksjon for viltet. Siden mange lokaliteter har ulike funksjoner (f.eks. både hekke- og rasteplass) blir totalantallet i tabellen høyere enn 175 som er det totale antall viltlokaliteter som er registrert. Viktigste funksjon er bestemmende for verdsetting (f.eks. er flaggermus påvist i to svært viktige hekkeplasser for våtmarksfugl, mens deres verdi for flaggermus er av mindre betydning). "Andre forekomster" omfatter bl.a. myteområder for andefugler, hekkeplasser for sandsvale, leveområder for bever og nattravn. Funksjon Verdi Svært viktig Viktig Registrert Hekkeplasser for rovfugl Hekkeplasser for våtmarksfugler Trekklokaliteter for våtmarksfugler Overvintringslokaliteter for vannfugl Skogsfuglleiker Beiteområder for skogsfugl og lirype 8 2 Hekkeområder for hakkespetter og skogdue Beiteområder for hjortevilt 3 1 Yngle-/furasjeringsområder for flaggermus Yngledammer for amfibier Andre forekomster 1 7 Sum Rødlistearter i Gran Med grunnlag i litteratur, herbarier, databaser og notatbøker er det samlet inn opplysninger om rødlistede pattedyr, fugl, amfibier, karplanter, lav, moser, kransalger og sopp i Gran. Spesielt av fugl, karplanter, sopp og kransalger er det kjent en god del kravfulle, rødlistede arter, mens færre registreringer er gjort av de andre gruppene. Mange arter er registrert de siste 30 årene og finnes sannsynligvis fortsatt. De fleste av disse ligger innenfor registrerte lokaliteter. Det er likevel liten tvil om at flere arter er i tilbakegang. For vannplantene er viktigste trussel trolig oppgjødsling, selv om også drenering, gjenfylling og andre inngrep kan virke negativt. For arter knyttet til sumpskog har grøfting vært en stor trussel, mens arter knyttet til gammelskog og kalkskog særlig er truet av flatehogst og generell reduksjon i mengden gammel skog. I kulturlandskapet har gjengroing, oppgjødsling og oppdyrking ført til problemer for mange arter, men også den økende spesialiseringen og reduksjonen i husdyrhold virker negativt inn. Det er også mulig Biologisk mangfold i Gran kommune 9 Miljøfaglig Utredning 2003

10 rødlistearter har hatt en positiv utvikling i kommunen i nyere tid. Dette er særlig aktuelt for enkelte fuglearter knyttet til næringsrike våtmarker. Tabell 4 Kjente rødlistearter i Gran kommune. Oversikten er i hovedsak basert på data innlagt i Natur2000, med en del supplement. For pattedyr og fugler er det kun tatt med arter som hekker eller yngler. Rødlistekategoriene er: E (direkte truet), V (sårbar), R (sjelden), DC (hensynskrevende) og DM (bør overvåkes). Organismegruppe Totalt Fordelt på rødlistekategori Antall antall E V R DC DM funn Pattedyr Fugler Amfibier Karplanter Moser Sopp Lav Kransalger Sum Behovet for nye undersøkelser Selv om det gjennom dette prosjektet er samlet inn og systematisert mye data om det biologiske mangfoldet i Gran, er det fortsatt et meget stort behov for mer kunnskap. Kanskje kan den oppstartede miljøregistreringa i skogsområdene hjelpe noe på situasjonen den, men dette er avhengig av både metode, dokumentasjon- og presentasjonsform. Vi foreslår å prioritere framtidig kartleggingsarbeid på 4 felt: Utfyllende kartlegging av biologisk mangfold i kulturlandskap, både nede i bygda og på setervoller som fortsatt beites. Kartlegging bør omfatte både planter og sopp, i lavlandet helst også insekter. Stor vekt bør legges på slåtteenger (inkludert plener) og naturbeitemarker, men også andre miljøer som parker, vegkanter og skrotemark bør fanges opp. Kommunen har et meget variert og verdifullt kulturlandskap, men ivaretakelse av naturkvalitetene der krever betydelig bedre kunnskap. Supplerende biologiske kartlegginger av MIS-kartlagte skogsområder, for å dokumentere eventuelle biologiske verdier og bedre verdsette miljøene. Erfaringer fra andre kommuner indikerer at dette kan gi mye ny og viktig kunnskap. Spesialkartlegging av marklevende sopp i kalkskoger. Flere til dels svært sjeldne og truede arter er påvist i kommunen på tross av tidligere begrensede undersøkelser, og potensialet for å gjøre nye, viktige funn er meget stor. Kartlegging av rike myrer, sumpskoger og sumper og kantsoner ved rike innsjøer, spesielt av karplanter, men også moser og lav. Kunnskapsnivået om naturtypene og mangfoldet i dem er dårlig i kommunen. For et stort antall lokaliteter (101 stykker er listet opp i tabell 17 i kapittel 8) finnes klare indikasjoner på verdifulle arter og naturmiljøer, men det har ut fra tilgjengelig tid og ressurser ikke vært mulig å sjekke dem opp. Biologisk mangfold i Gran kommune 10 Miljøfaglig Utredning 2003

11 Under vårt supplerende feltarbeid i er erfaringene at det har vært usedvanlig enkelt å finne nye viktige og svært viktige lokaliteter i Gran kommune. Tilleggsarbeidet i 2002 gav f.eks. en økning i antall naturtypelokaliteter fra 152 til 210, og 20% av registrerte rødlistearter er nye funn, på tross av svært begrenset ressursinnsats. Samtidig er det gjort flere observasjoner av arealbruksendringer med svært negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet, og som kanskje kunne vært unngått med bedre kunnskap. Kommunen er meget variert og biologisk rik, samtidig som det tidligere ikke har vært utført omfattende og systematiske undersøkelser her. Det må derfor forventes at et meget stort antall verdifulle naturforekomster fortsatt ikke er kjent i kommunen. Nye, systematiske kartlegginger bør derfor prioriteres høyt. Inntil slike er foretatt bør kommunen være svært varsom med å tillate potensielt skadelige arealinngrep uten forutgående kartlegginger. Når det gjelder viltet er kunnskapsnivået hevet betydelig gjennom kartleggingsarbeidet, men fortsatt gjenstår noen områder og arter/artsgrupper som bør prioriteres i det videre arbeidet med viltområdekartverket i kommunen. Det er også viktig at spesielle områder og arter følges gjennom overvåkning for å sikre at leveområdene forvaltes på en forsvarlig måte. Vi vil foreslå at følgende prioriteres i det videre arbeidet: Kartlegging av viktige hekkeområder for hakkespetter. Fortsatt er det en del hull både geografisk og for enkeltarter (spesielt vendehals og dvergspett) når det gjelder spetter, som er en spesialisert og utsatt gruppe. Overvåking av hekkelokaliteter for hønsehauk. Overvåkingen bør være årlig og omfatte både status for skogsbildet rundt reirplassene og om hekking finner sted. Overvåking av hekkende sjøfugl i Randsfjorden. Bestandene er små og utsatte for faunakriminalitet. Dette sammen med at flere marint tilknyttede arter er i ferd med å etablere seg i innsjøen gjør at det er behov for å følge med på hekkeplassene, og vi vil foreslå at dette gjøres med 3 års mellomrom. Supplerende kartlegging av yngleområder for salamander, både i kulturlandskapet og i naturlige fisketomme tjern i skogsområder. Det er også et visst behov for å overvåke hekkelokalitetene for fiskeørn og lerkefalk, men for disse artene kan frekvensen økes til hvert 3-5 år. Disse skifter reirplass noe oftere enn hønsehauk (fiskeørn pga at reirene ofte faller ned i løpet av vinteren), og reirtrærne er ikke så utsatte for hogst som hønsehaukens da de gjerne hekker i frittstående furuer. Biologisk mangfold i Gran kommune 11 Miljøfaglig Utredning 2003

12 1 Bakgrunn I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). Gran kommune startet kartleggingen våren 2000 som den første av Hadelandskommunene, og delfinansiert den med statlige midler. Kommunens miljøvernansvarlig ble ansvarlig for gjennomføring av prosjektet. Til å gjennomføre innsamling og presentasjon av resultatene ble konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning engasjert. Kartleggingen skal være av lokaliteter med verdifulle naturtyper. Viktige utvalgskriterier er (Direktoratet for naturforvaltning 1999a): forekomst av rødlistearter kontinuitetsområder artsrike naturtyper sjeldne naturtyper viktig biologisk funksjon spesialiserte arter og samfunn naturtyper med høy produksjon naturtyper i sterk tilbakegang Kartleggingen har derimot ikke som målsetting å få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke), å få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke) eller å kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper) Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i Gran er gradvis bygd opp gjennom et par hundre år. Denne informasjonen har ligget spredt og bare for enkelte naturtyper har det vært fagfolk som delvis har hatt oversikt over kunnskapen. Forvaltningen har derimot hatt liten kjennskap til naturverdiene, og denne har hovedsaklig begrenset seg til enkelte rapporter om kulturlandskap, gammel barskog og rike våtmarker. Forhåpentligvis bør dette prosjektet gi en oppdatert og mer samlende oversikt over kommunens naturverdier og kunnskapen omkring dem. Kunnskapsmanglene er likevel fortsatt store. Det er opplagt et stort antall lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor kartlagte områder er kunnskapen om artsmangfoldet ofte svært mangelfull. Det vil kreve vesentlig større kartleggingsressurser før Gran kommune har god nok kunnskap til å kunne gjennomføre en forvaltning som tar vare på det biologiske mangfoldet. Som et tilleggsprosjekt er viltkartet for kommunen oppdatert og supplert, og resultatene er innbakt i rapporten. Formålet med viltkartleggingen er å få oversikt over viktige funksjonsområder for viltet i kommunen og gjøre disse lett tilgjengelig for beslutningstakere og saksbehandlere i offentlig forvaltnning, slik at hensynet til viltets leveområder kan innbakes i planer og ulike tiltak. Det forelå en eldre viltkartlegging for kommunen (Fylkesmannen i Oppland 1986). Denne fokuserte særlig på leveområder og trekkveier for store hjortedyr, samt spillplasser og beiteområder for skogsfugl. I liten grad er andre arter eller artsgruppers leveområder fanget opp av kartleggingen. I vår viltkartlegging i Gran kommune har vi tråd med retningslinjene i Direktoratet for naturforvaltning (1996) sin nye håndbok lagt vekt på følgende funksjonsområder: Rovfuglreir Hekke- og leveområder for hakkespetter Hekke-, raste- og overvintringslokaliteter for våtmarksfugler Yngledammer for amfibier Leveområder for rødlistearter generelt Biologisk mangfold i Gran kommune 12 Miljøfaglig Utredning 2003

13 2 Metoder Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært en sentral rettesnor for hvordan arbeidet har blitt lagt opp. Håndboka sine metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Håndboka deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 56 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres ved kartleggingen. Den samme hovedinndelingen og de samme prioriteringene av naturtyper er brukt i dette prosjektet. Også håndboka sitt verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 benyttet (denne basererer seg på programmet FileMakerPro). I tillegg er lokalitetene avgrenset manuelt på økonomiske kartblad og siden digitalisert. Direktoratet for naturforvaltning har i sin veiledning til prosjektene lagt vekt på at det hovedsaklig skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad nye undersøkelser. Dette er fulgt opp i Gran ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. Siden det finnes lite skriftlig materiale, har det også blitt utført noe feltarbeid. Dette ble startet opp våren 2000 og videreført fram til sommeren De nye registreringene har både omfattet reinventeringer, sjekk av potensielt interessante områder, stikkprøver av enkelte naturyper og områder og detaljinventeringer (som tilknyttet konsekvensutredningen for ny Rv 4 forbi Gran). Under feltarbeidet ble det samlet inn belegg av mange interessante arter som er oversendt botanisk museum i Oslo. Artsomtaler er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. Viltkartleggingen er utført etter retningslinjer gitt i Direktoratet for naturforvaltning (1996) sin håndbok. Opplysninger om viltet i kommunen ble samlet inn i 1995/1996 i regi av kommunen. Det ble da samlet opplysninger fra almenningene og lokale ressurspersoner, og disse ble kartfestet og gitt et lokalitetsnummer. Vi har i tillegg søkt i litteratur og kontaktet en del av de samme ressurspersonene for å få oppdatert og verifisert en del av opplysningene. Enkelte av observasjonene er også kvalitetskontrollert med befaringer i felt. Alle viltlokaliteter er i databasen også lagt inn i naturtypemodulen, og samlet under rubrikken "viltlokalitet" (dersom lokaliteten ikke samtidig er en prioritert naturtype) og ikke verdsatt som naturtype. Lokalitetene har imidlertid fått en verdisetting i viltmodulen (se kap. 2.3), og en verdi for biologisk mangfold samlet i verdsettingsdelen i naturtypemodulen. 2.1 Innsamling av informasjon Kunnskapskildene omkring det biologiske mangfoldet i Gran er oppsummert i kapittel 9. Det er 3 hovedtyper kilder: skriftlige kilder personlige meddelelser nye registreringer De skriftlige kildene kan deles inn i: litteratur (verneplanarbeider, rapporter fra ulike forvaltninsrelaterte prosjekt, ekskursjonsreferater, ulike registreringsnotat/-rapporter fra biologer og spredte artikler) databaser (databasene til botanisk museum i Oslo for sopp, lav og karplanter)

14 krysslister, dagboksnotater/feltnotater (blant annet ligger en del slike ved bot. mus. i Oslo) De personlige meddelelsene kommer fram av kapittel 9.4, og omfatter både lokale naturinteresserte personer og eksterne fagfolk som har besøkt kommunen. Nye registreringer ble gjennomført feltsesongene 2000 og 2001, og resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og mange funn av nye, verdifulle områder. I kapittel 8 er det gitt en oversikt over aktuelle lokaliteter som fortsatt ikke er undersøkt. 2.2 Presentasjon Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter: Denne rapporten Database oppbygd i Natur2000 med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder Digitale kart med innlagte lokaliteter, med egenskapstabell som bygger på databasen, i programmet ArcWiew Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder. Resultatene omfatter: en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i Gran en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen en spesiell del som viser funn av rødlistearter og andre interessante arter i kommunen. Databasen er bygd opp ved hjelp av såkalte moduler, der den grunnleggende enheten er lokalitetsbasen som fastlegger lokalitetsnavn og -nummer, koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt opplysninger om hovednaturtype, grunneierforhold og kartblad. Deretter kan en gå inn i andre baser og legge inn opplysninger om naturmiljø og artsmangfold, men basert på lokalitetene brukt i lokalitetsbasen. Naturtypebasen brukes for å legge inn prioritert naturtype etter DN sitt system, vegetasjonstyper, områdebeskrivelse og forslag til skjøtsel og hensyn. I tillegg er det heftet ved en base der det legges inn funn av kryptogamer (lav, moser og sopp) og virvelløse dyr, primært rødlistearter og signalarter på verdifulle miljøer. For karplanter og virvelldyr er det egne baser (karplantebasen, viltbasen) koblet direkte mot lokalitetsbasen, der opplysninger om artsfunn legges inn (dato, finner, antall, kvalitetsvurdering m.m.). De digitale kartene er produsert i ArcView og overlevert kommunen i SOSI-format. Som kartgrunnlag er økonomiske kartblad i målestokk 1: (mer sjeldent også større målestokk) benyttet. Inntegningsnøyaktigheten vil variere etter topografi, områdestørrelse, områdetype og mulighetene for detaljerte reinventeringer. Mens f.eks. mange kulturlandskapslokaliteter og våtmarker bør ha grenser med en nøyaktighet på +/ meter, kan nøyaktigheten for skogsområder i enkelte tilfeller være vesentlig dårligere. Inntegningsfeil kan unntaksvis øke unøyaktigheten. Avgrensningsnøyaktig for den enkelte lokalitet kommer vanligvis fram av hvordan grensene er trukket på kartet, sammenlignet med markslagsgrenser på grunnlagskartet, men er i enkelte tilfeller også kommentert ytterligere i databasen. Dette gjelder spesielt for dårlig avgrensede og unøyaktig angitte lokaliteter (gjelder særlig skogsmiljøer). Biologisk mangfold i Gran kommune 14 Miljøfaglig Utredning 2003

15 2.3 Verdsetting Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, som deler inn lokalitetene i viktige («B») og svært viktige («A») områder. I tillegg kommer områder av lokal betydning («C») som Direktoratet for naturforvaltning (1999c) har føyd til i etterkant av håndbokarbeidet. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å plassere en lokalitet som viktig eller svært viktig, og i håndboka til Direktoratet for naturforvaltning (1999a) er også rødlistearter gitt direkte verdi som viktige (arter i kategorien hensynskrevende og bør overvåkes) eller svært viktige (arter i kategorien direkte truet, sårbar og sjelden). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : Ex utryddet (extinct) E direkte truet (endangered) V sårbar (vulnerable) R sjelden (rare) DC hensynskrevende (declining, care demanding) DM bør overvåkes (declining, monitoring species) For øvrig vises det til Direktoratet for naturforvaltning (1999b) sin nye rødliste for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. I viltbasen har alle viltobservasjoner fått en vekting på en skala fra 1 til 5 der vekttall 5 er det høyeste og tilsvarer et funksjonsområde av nasjonal eller internasjonal betydning for en art (Direktoratet for naturvaltning 1996). Med bakgrunn i alle viltobservasjonene på en lokalitet har vi angitt verdien for lokaliteten i tråd med DN-håndboka i følgende kategorier: Svært viktige viltområder Viktige viltområder Registrerte viltområder Kommentarer til tidligere rapport og databaseversjon fra Fylkesmannens miljøvernavdeling (v. K. Hoff) har medført en del endringer i verdisettingen. I tidligere versjon var det flere justeringer av verdien sammenlignet med veiledningen i håndboka, der særlig rødlistearter ikke ble tillagt så stor vekt. Nå er verdisettingen mer samordnet med håndboka også på dette punkt. F.eks. har forekomster av arter med rødlistestatus sårbar eller direkte truet konsekvent fått verdi svært viktig (A), så sant det ikke finnes faglig dokumentasjon på at arten bør få redusert rødlistestatus eller det er stor sannsynlighet for at arten har gått ut/ikke forekommer på lokaliteten lenger. Dette skal da være nevnt i kommentarfeltet for den aktuelle lokaliteten i databasen. Også i en del andre tilfeller er det spesifisert hva verdisettingen bygger på for den enkelte lokaliteten. Biologisk mangfold i Gran kommune 15 Miljøfaglig Utredning 2003

16 2.4 Ordforklaringer Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som er brukt. Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger. Biologisk mangfold: Dette er mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Buffersone: For mange skogslokaliteter er behovet for buffersoner der det bare utføres lukket hogst nevnt som hensyn. Formålet med denne buffersona er å unngå stormfellinger inn i lokalitetene som følge av flatehogst helt inntil, og i en del tilfeller også å bevare et stabilt fuktig lokalklima i lokalitetene. For myr- og våtmarkslokaliteter er det naturlig å trekke ei smal buffersone inn i lokalitetene, som beskyttelse mot bl.a. forurensning og grøfting. Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødslet og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Naturtype: Naturtyper er en praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Nøkkelelement: Dette er element av stor verdi for mangfoldet. I skog gjelder det bl.a. gamle, grove trær, hule trær, bergvegger, grove steinblokker og kilder. I kulturlandskapet kan det bl.a. være store tuntrær, dammer, åkerholmer og små bekkedrag. Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier. Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Biologisk mangfold i Gran kommune 16 Miljøfaglig Utredning 2003

17 3 Naturgrunnlaget Her presenteres grunnlaget for det biologiske mangfoldet i Gran, samt hvor lenge og hvor godt vi kjenner til det. 3.1 Historisk utforsking av Gran Før 1800 er det spesielt grunn til å trekke fram ei kilde om naturen i Gran som gir en del opplysninger, nemlig Christopher Hammer sin topografiske beskrivelse av Hadeland (Hammer 1797a og b, Hammer 2000, se også Hvattum 2000). Det er ikke nevnt så mange spesielle arter her, men den representerer det første forsøket på en oversikt over det biologiske mangfoldet i distriktet. Herbariebelegg eller annen dokumentasjon av mangfoldet er det derimot dårlig med før begynnelsen av det 19. århundret. Vi har ikke funnet publikasjoner som inneholder særlig mye informasjon av betydning fra tallet. Få opplysninger i Blytt (1861, 1874, 1876) sin norske flora, underbygger at lite skjedde i dette århundret. Også ved botanisk museum i Oslo indikerer det sparsomme herbariematerialet fra dette århundret liten aktivitet i kommunen. Likevel har flere av våre viktigste botanikere vært innom, bl.a. Søren Christian Sommerfelt, Mathias Numsen Blytt (i 1854), H. Th. Meinich (i 1848) og Printz (i 1845). Mest sannsynlig har dette dreide seg om korte besøk eller stopp på gjennomreise, men det kan ikke utelukkes at f.eks. studier av dagboksnotater o.l. fra disse avslører en større aktivitet. Zoologen G. O. Sars var også innom Hadeland på midten av 1800-tallet og gjorde registreringer av ferskvannsfaunaen (Sars 1864) Etter århundreskiftet økte aktiviteten beydelig. Det var besøk av flere aktive botanikere i perioden Her er det særlig grunn til å trekke fram Fr. Lange med turer ihvertfall 5 år i denne epoken, Ove Dahl (i 1901, 1903 og også alt i 1886) og R. E. Fridtz (i 1901 og 1903), som alle gjorde flere interessante funn. I tillegg kommer besøk av andre kjente botanikere som søstrene Thekla Resvoll og Hanna Resvoll (Holmsen), samt at det er gjort en del innsamlinger av Martinius Alm i Perioden hadde mer sporadiske og avgrensede besøk i Gran, men typisk nok var de fleste viktige botanikere (og flere mindre kjente) innom enkelte ganger i denne tida, f.eks. Jens Holmboe (i 1931, 1933), Johannes Lid (i 1931, samt også på slutten av 1940-tallet), F. Jebe (i 1920 og 1926) og Karen Ringdal (i 1922 og 1928). I likhet med tidligere avgrenset disse sine besøk i all hovedsak til områdene rundt Tingelstad, Brandbu, Røykenvika, Jaren og Gran, men Johannes Lid var også en tur opp til Randsjøen. På 1940-tallet ble aktiviteten igjen noe større (kanskje var det krigen som gjorde begrensede småturer med jernbanen mer aktuelle?), og særlig i 1942 og 1943 var flere botanikere på besøk. Bl.a. ble flere av de rike kalksjøene undersøkt nå og mange fagfolk. Aktive botanikere var bl.a. Trygve Braarud, Ivar Jørstad, Per Størmer (som også hadde spredte besøk utover og 60-tallet), S.O.F. Omang og Peter Kleppa. Biologisk mangfold i Gran kommune 17 Miljøfaglig Utredning 2003

18 Etter en roligere periode økte aktiviteten igjen fra slutten av 1950-tallet og to ti-år framover. Særlig kulturlandskapet og innsjøene fikk nye besøk, og fra denne tida kan nevnes viktige nålevende botanikere som Kåre A. Lye (også med flere besøk på 1990-tallet), Anders Langangen (særlig i 1969), Jan og Karen-Anna Økland, Rune Halvorsen Økland, Egil Bendiksen, Finn Wischmann (også med seinere besøk), Torstein Engelskjøn, Rolf Y. Berg,, Arne Pedersen, Bjørn Rørslett og Reidar Elven. Selv om de fleste undersøkelsene var konsentrert til de tett befolkede delene av kommunen, var bl.a. Finn Wischmann og Egil Bendiksen også aktiv i de store barskogsområdene på Øståsen og dels Veståsen. De første litteraturkildene av betydning fra nyere tid kommer også på slutten av denne perioden, men da hovedsaklig med omtaler av enkelte lokaliteter. Noe overraskende var derimot 1980-tallet trolig en ganske rolig periode. Ut fra belegg ved museet hadde bare Finn Wischmann enkelte besøk dette ti-året, men det er kjent at også bl.a. Johan Kielland- Lund var ganske aktiv i kommunen på denne tida. Sistnevnte registrerte bl.a. ganske aktivt skog og kulturlandskap i områdene nord for Brandbu mot Vestre Toten. De siste ti årene har antagelig hatt de mest omfattende undersøkelsene av kommunen. Det har vært gjennomført flere kartlegginger av kulturlandskap og rike innsjøer, særlig på den kalkrike berggrunnen på høgda sør for Brandbu og Røykenvika, og resultatene er delvis publisert (Brandrud 2000, 2001a, 2001b, Gaarder 1999, Gaarder & Jordal 1997, Kielland-Lund 1998, Strand 2002). Det har også vært gjennomført en del registreringer av gammel barskog særlig i nordre og østre deler av kommunen (Bendiksen & Svalastog 1999, Lindblad 1996, Korsmo m.fl. 1996, 2001, Korsmo & Svalastog 1994, Midteng 2002). I forbindelse med planer om ny trase for Rv 4 mellom Jaren og Roa ble det sommeren 2002 kartlagt verdifulle naturtyper (bl.a. kalkskog og slåtteenger) i Viggadalen mellom Jarenvannet og kommunegrensa mot Lunner (Statens Vegvesen Oppland 2002). Det har sannsynligvis vært en god del entomologer som har besøkt kommunen og registrert virvelløse dyr, men det er knapt kjent registreringer som kan brukes i forvaltningssammenheng. De fleste resultatene er trolig upublisert, publisert i lite tilgjengelige tidsskrift eller med dårlig stedsangivelse, og noen verdsetting av forekomstene forekommer sjelden blant entomologer. Et typisk eksempel i så måte er sommerfuglregistreringer foretatt av Lønnve (1990), med spredte funn fra Gran. Kanskje er enkelte av hans funn interessante i kartleggingssammenheng, men det har ikke vært praktisk mulig å benytte dem pga vag lokalisering. Det foreligger få større, systematiske undersøkelser av viltforekomster i Gran kommune. Fra tida før 1970 er det svært lite som er publisert fra kommunen. Elever ved skogskolen på Brandbu utga rapporter og skrev artikler om fuglelivet i kommunen på siste halvdel av 1970-tallet, basert på mer eller mindre systematiske registreringer på noen sentrale lokaliteter (Opheim 1976, Opheim 1977, Hals 1979). Det første større arbeidet ble utført av Kolbjørn Hoff i forbindelse med en hovedoppgave ved Landbrukshøyskolen på Ås. Denne tok for seg alle innsjøer og tjern med en viktig funksjon for vannfugl i kommunen. På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet ble hekkeplasser for knoppsvane på Hadeland kartlagt av medlemmer av Norsk Ornitologisk Forening i Oppland. Under dette ble alle potensielle hekkeplasser for knoppsvane besøkt, og det ble da i tillegg registrert andre vannfuglarter ved innsjøer og tjern. På 1990-tallet har også Even Dehli samlet inn mye opplysninger om salamanderforekomster i kommunen, foruten mer eller mindre systematiske registreringer av fugler. I 2002 ble det utført viktige registreringer både av flaggermus (Isaksen u.a.) og amfibier (Strand 2002) i kommunen. De best undersøkte områder i Gran mht vilt er Øståsen, Viggadalen, kulturlandskapet på Tingelstadhøgda og østsida av Randsfjorden. De dårligst undersøkte delene har vært områdene vest for Randsfjorden, noe som delvis ble kompensert av feltarbeid i forbindelse med viltkartleggingen og Biologisk mangfold i Gran kommune 18 Miljøfaglig Utredning 2003

19 en spesialundersøkelse av våtmarksfugler på Fjorda sommeren 2001 (Larsen 2001a). Også Brandbu og Tingelstad Almenning er forholdsvis dårlig undersøkt, spesielt med tanke på hekkende vannfugl og rovfugl. Hva mangler fortsatt? Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i Gran preges fortsatt av store hull. Våre egne feltregistreringer i perioden viser at det fortsatt er enkelt å finne mange biologiske verdifulle, tidligere ukjente lokaliteter i kommunen, og f.eks. en lett kjennelig rødlisteart som stor andemat ble funnet ny for Gran (og Oppland fylke) flere steder i kommunen i Spesielt uheldig er den dårlige dekningen på vestsiden av Randsfjorden, som bare sporadisk har blitt undersøkt, men også skogsområdene i nordre og østre deler av kommunen må betegnes som mangelfullt kjente. Det er f.eks. påfallende at bare et par lokaliteter med rike myrer og rike sumpskoger er dokumentert - naturtyper som det ganske opplagt må finnes en rekke små forekomster av. Selv innenfor den tettere befolkede, sentrale delen av kommunen er behovet for nye undersøkelser stort. Undersøkelser de to siste årene viser at små, men verdifulle, artsrike kulturlandskap ligger på rad og rekke i kantsonene mot åsene i nord og øst, og innenfor de kalkrike skogsområdene finnes også utvilsomt fortsatt mange viktige lokaliteter. Den nylig oppstartede skogplanleggingen med tilhørende miljøregistreringer i skog kan kanskje fange opp enkelte mangler, men metoden har flere begrensninger som kan medføre ufullstendige registreringer. Bl.a. er det uklart om eksisterende metodeframlegg (pr. 2002) kan brukes til å fange opp verdifulle skogsbeiter, kulturlandskap i og inntil skogsmiljøer, rike sumpskoger og store naturskog/gammelskoger. Det er også usikkert hvor godt egnet den er til å registrere kalkrike skoger av de typene som finnes i Gran. Denne kartleggingen skal heller ikke fange opp øvrig kulturlandskap, myrer og våtmarksmiljøer. På viltsida er også kunnskapsnivået best på østsida av Randsfjorden. Særlig skogsbygdene mellom Bjoneroa og Sperillen og åsområdene sør for Fjorda er dårlig kjent. Av artsgrupper er det fortsatt en del kunnskapshull når det gjelder leveområder for hakkespetter (spesielt vendehals, gråspett og dvergspett), yngledammer/-tjern for amfibier (forholdsvis godt kjent i kulturlandskapet, men naturlig fisketomme tjern og lignende i skogsområdene er dårlig undersøkt), samt viktige hekkeområder for en del rødlistede fugler (særlig trane, dverglo og skogdue). 3.2 Sentrale landskapsdata Gran dekker totalt 758 km 2. Kommunen kan grovt splittes opp i 4 hovedenheter - den fattige, barskogsdominerte Veståsen, Randsfjorden, det rike kulturlandskapet øst for Randsfjorden og i Viggadalføret, og de fattige til middels rike barskogsområdene i nord og øst. Både når det gjelder jordbruk og skogbruk er den en av de største og viktigste kommunene i fylket. Til å ligge på sentrale Østlandet er Gran relativt variert med store kontraster i naturforholdene, sammenlignet med de fleste andre kommuner i regionen. Topografi og berggrunnsforhold er de viktigste faktorene til å forklare denne variasjonen. Vest for Randsfjorden er det fattige gneisbergarter og grunnlendt terreng. Mosaikk mellom furuskog, fattige myrer og et uttall innsjøer og tjern kjennetegner dette området. Bare små flekker, bl.a. i den bratte lia ned mot Randsfjorden, har bedre jordbunnsforhold og gir grunnlag for produktiv granskog eller dyrket mark. Øst for Randsfjorden nordover til Brandbukampen kommer det såkalte Oslofeltet inn, med sine kalkrike kambro-siluriske bergarter. Der jordsmonnet er tykt nok gir disse god Biologisk mangfold i Gran kommune 19 Miljøfaglig Utredning 2003

20 jordbruksmark, mens øvrige arealer domineres av kalkrik og stedvis frodig granskog eller næringsrike innsjøer. De store barskogsområdene nord og øst for jordbrukslandskapet noe uensartede, men preges grovt sett av åslandskap med store arealer kompakt og ofte frodig granskog. Stedvis er det også her en del tørr og fattig furuskog. Tabell 5 Noen nøkkeltall om Gran kommune. Parameter Verdi Totalareal 758 km 2 Jordbruksareal 10% Skogareal 64% Ferskvann 13% Annet areal 13% Høyeste punkt 812 m o. h. (Lushaugen) Laveste punkt 135 m o. h. (Randsfjorden) Folketall 1996 Ca Viktige tettsteder Gran, Jaren, Brandbu 3.3 Klima og geologi Klimaet i Gran er ganske innlandspreget siden kommunen ligger et stykke inn fra kysten. Temperaturen er på det laveste i januar og februar og varmest i juli. Klimaet gir ikke markerte virkninger på floraen, men spennvidden er totalt sett betydelig fra f.eks. Røykenvika og sørsida av Brandbukampen med en rekke varmekjære og tørketålende arter i et rikt kulturlandskap til fuktige fjellgranskoger med innslag av suboseaniske arter på høytliggende åskoller i grensetraktene mot Hurdal. Det sørlige/sørøstlige varmekjære elementet er til dels markert i kulturlandskapet fra Brandbukampen og sørover mot Lunner. Enkelte arter som blodstorkenebb, geitved og nikkesmelle er her på eller nær sin innergrense på Østlandet, og sammen med dem vokser østlige "steppearter" som dragehode og nakkebær. Også tilknyttet de rike kulturlandskapsjøene er det sørlige og sørøstlige, varmekjære elementet markert, med arter som smal dunkjevle, stor andemat, dronningstarr, myrtelg og rankstarr. Derimot er slike arter overraskende dårlig representert i skogsmiljøene og typiske edellauvskogsplanter er knapt kjent viltvoksende i kommunen (utenom treslag som alm, hassel og svartor). Av andre plantegeografiske element finnes enkelte suboseaniske arter sparsomt. Dels opptrer slike i høytliggende skoger, som bjønnkam, og dels i lavlandet nær Randsfjorden, som pors og knegras. Det forekommer også enkelte østlige arter, men disse er generelt sjeldne. I sumpskoger opptrer nubbestarr og skogsøtgras, i bekkekløfter og bratte lier huldregras og myskemaure, på fuktig myr småull, i innsjøer høstvasshår og kulturlandskapet smalfrøstjerne og mattestarr. Fjellplanter er det svært lite av. Et par arter overlever som relikter i kulturlandskapet, som flekkmure, fjellrapp og skåresildre, og andre dukker opp sporadisk i andre miljøer, som fjellsnelle (fuktig kalkskog) og fjellnøkleblom og hårstarr (strender med kalkmergel). Nedenfor er enkelte sentrale data om naturgrunnlaget i kommunen oppsummert i tabell 6. Biologisk mangfold i Gran kommune 20 Miljøfaglig Utredning 2003