Biologisk mangfold i Førde kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2005: 15

Transkript

1 Biologisk mangfold i Førde kommune Miljøfaglig Utredning Rapport 2005: 15

2 Rapport 2005: 15 Utførende institusjon: Kontaktperson: ISBN-nummer: Miljøfaglig Utredning AS Bjørn Harald Larsen Finansiert av: Kontaktpersoner: Dato: Førde kommune Skogbrukssjef Magnus Mo April 2005 Referanse: Larsen, B. H. & Gaarder, G Biologisk mangfold i Førde kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. Referat: Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det samlet informasjon fra Førde kommune i Sogn og Fjordane fylke. Hovedvekten av arbeidet er lagt på verdifulle naturtyper, men det er også sammenstilt generell informasjon om naturforholdene i kommunen og forekomst av rødlistearter. 4 emneord: Biologisk mangfold Rødlistearter Kommune Kartlegging Biologisk mangfold i Førde kommune 2 Miljøfaglig Utredning 2005

3 Forord Kommunene i Indre Sunnfjord (Førde, Gaular, Naustdal og Jølster) vedtok i 2002 å samarbeide om kartlegging av biologisk mangfold. De fikk statlige midler til dette i 2002 og Miljøfaglig Utredning fikk i oppdrag å gjennomføre innsamling og presentasjon av resultatene, samt opplæring av enkelte kommunalt ansatte i regionen som skulle være med å utføre feltarbeid. Feltarbeidet i forbindelse med prosjektet ble utført sommeren/høsten 2002 og høsten Arbeidet med de fire kommunene har vært koordinert og foregått mer eller mindre samlet, men rapporteres kommunevis. Flere personer har gitt verdifulle bidrag til arbeidet med sin kunnskap om mangfoldet, og disse er nevnt i kapittel 8.4 muntlige kilder. Kontaktperson i Førde kommune har vært skogbrukssjef Magnus Mo, som takkes for god hjelp, både med praktisk bistand og med feltarbeid. I tillegg er det mottatt viktig informasjon fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Helge Fjeldstad har digitalisert kartet over prioriterte naturtyper. Raufoss, 24. mai 2005 Bjørn Harald Larsen Biologisk mangfold i Førde kommune 3 Miljøfaglig Utredning 2005

4 Innhold Forord...3 Innhold...4 Sammendrag Bakgrunn Metoder Innsamling av informasjon Presentasjon Verdsetting Ordforklaringer Naturgrunnlaget Historisk utforsking av Førde Topografi Klima Geologi Hovednaturtyper Lokaliteter Rødlistearter Rødlistede kryptogamer Rødlistede karplanter Nye undersøkelser Kilder Generell litteratur Litteratur om Førde Andre skriftlige kilder Muntlige kilder...31 Vedlegg - artslister...32 Biologisk mangfold i Førde kommune 4 Miljøfaglig Utredning 2005

5 Sammendrag Bakgrunn og formål Det biologiske mangfoldet i Førde er kartlagt etter retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning (1999a). Hovedformålet med prosjektet har vært å få registrert kjente, verdifulle naturtyper i kommunen. I tillegg har det vært et mål å få oversikt over kunnskapsnivået om mangfoldet, deriblant potensielt verdifulle naturmiljøer og sjeldne og truede arter. Metoder Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av naturtyper er brukt som rettesnor for arbeidet. Som databaseverktøy er Natur2000 brukt, mens lokalitetene er digitalisert med rasterkart som bakgrunn. Kunnskap om det biologiske mangfoldet er samlet ved søk i skriftlige kilder som litteratur, databaser, herbarier og dagboksnotater, ved kontakt med lokale og eksterne fagfolk og ved nye feltregistreringer. Registrerte arts- og naturforekomster er kvalitetsvurdert, og naturområdene er verdsatt som svært viktige ("A"), viktige ("B") og lokalt viktige ("C"). Resultatene foreligger i form av denne rapporten, database og kart for kjente lokaliteter. Historisk utforsking av Førde Førde kommune lå forholdsvis vanskelig tilgjengelig for våre naturvitenskapelige pionerer, og kommunen ble da heller ikke besøkt av botanikere før i 1896 da Ove Dahl var innom kommunen på sin pionerutforskning av Sunnfjord. På begynnelsen av 1900-tallet finnes mange belegg av Anton Landmark fra brakkvannsmiljøene omkring utosen av Jølstra, bl.a. av den direkte truete arten stilkvasshår. Det var først i forbindelse med verneplaner for våtmarksområder og edellauvskoger på 1970-tallet og vassdragsundersøkelsene på 1980-tallet at det ble gjort grundige, systematiske undersøkelser av floraen i større deler av kommunen. De beste undersøklsene ble gjort langs Jølstravassdraget tidlig på tallet. Alle hovednaturtyper er oppsøkt av fagfolk, selv om fordelingen i omfang har vært variabel. Spesiell oppmerksomhet har våtmarksmiljøer og edellauvskoger fått, og det er nok innenfor disse naturtypene kommunen har de største kvalitetene. Også i kulturlandskap og ulike vassdragsmiljøer har det vært enkelte undersøkelser. På organismenivå har undersøkelsene i første rekke blitt konsentrert omkring tradisjonelle grupper som virveldyr og karplanter. Spredte og tilfeldige registreringer av kryptogamer er også foretatt, bl.a. i skogs- og våtmarksmiljøer. For insekter og andre virvelløse dyr, som har det største artsmangfoldet, er svært lite kjent. Naturgrunnlaget Førde dekker totalt 590 km 2 land og ferskvann. Kommunen ligger i ytre fjordstrøk med store forskjeller i høydenivåer og med kystlinje bare langs Førdefjorden. Jølstravassdraget er det eneste store vassdraget i kommunen, og langs dette ligger flere større og mindre vann og innsjøer. Klimaet i Førde har svakt til klart oseaniske trekk, med høy årsnedbør og forholdsvis milde vintrer. Berggrunnen består overveiende av harde og næringsfattige grunnfjellsarter. Eksposisjonen betyr mye for vegetasjonsforholdene. Mens nordsida av Førdefjorden og nedre deler av Jølstravassdraget har en del varmekjære arter, er det mer boreal vegetasjon på sørsida av fjorden og dalen, samt lenger opp i dalførene. Naturforholdene i kommunen er sterkt preget av tidligere kulturpåvirkning. I skogsmiljøene er det mange steder sparsomt med biologisk gamle trær og dødt trevirke, mens spor etter beite, slått, Biologisk mangfold i Førde kommune 5 Miljøfaglig Utredning 2005

6 hogst og andre indikasjoner på menneskelig aktivitet er vanlig å finne over store deler av kommunen. Naturtyper i Førde Alle de syv hovednaturtypene forekommer i Førde; myr, rasmark/berg og kantkratt, fjell, kulturlandskap, ferskvann/våtmark, skog og havstrand/kyst. Myr er en vanlig naturtype i høyereliggende skogtrakter og i fjellet i Førde. Den høye årsnedbøren bidrar til at det dannes myrer der forholdene ellers ligger til rette for det. Det er registrert bare to lokaliteter med prioriterte naturtyper av myr i kommunen; en terrengdekkende myr og en intakt lavlandsmyr. Kommunen har en del berg, rasmark og kantkratt under skoggrensa, og det er skilt ut en lokalitet med naturtypen nordvendte kystberg (ved Heilevang) og ei rasmark (nordsida av Drøsingja). Det finnes også noe rasmark innenfor andre kartlagte naturtyper, bl.a. i edellauvskogen på Rotenes. Fjell er den mest utbredte hovednaturtypen i kommunen. De fleste fjellområdene ser ut til å ha overveiende artsfattig, triviell vegetasjon, noe som er forventet ut fra berggrunnsforholdene. I fjellområdet nordvest for Angedalen kan det imidlertid være et visst potensiale for noe rikere fjellvegetasjon. Kulturlandskapet er en viktig naturtype i kommunen og preger landskapet i nedre deler av Jølstravassdraget, i Angedalen og i Haukedalen. Flere verdifulle lokaliteter er kartlagt, særlig mindre slåtteenger og slåttemyrer. De sistnevnte har gått ut av hevd, men har fortsatt viktige biologiske verdier. Hagemark med styvede almetrær inngår i to av edellauvskogslokalitetene; Kusslia og Nesfjellet sør. Ugjødslede naturbeitemarker ble nesten ikke funnet i kommunen. Det meste av ferskvann og våtmark er nærings- og artsfattige miljøer som ikke fanges opp av denne kartleggingen. Enkelte steder har likevel vannet gitt grunnlag for mer spesielle og verdifulle miljøer, som fossefall og trange elvegjel, flomdammer og mudderbanker. Slike miljøer ble særlig funnet i nedre deler av Jølstravassdraget, hvor det også er flere større og mindre innsjøer og tjern på finkornede sedimenter, slik som Movatnet, Åsvatnet og Holsavatnet. Skog er en arealmessig viktig hovednaturtype i kommunen, og det er avgrenset flere verdifulle miljøer. Dette gjelder spesielt rike edellauvskoger med alm som dominerende treslag (for eksempel Rotenes), og gråorheggeskoger langs Jølstra. I tillegg er det kartlagt en svært viktig bekkekløft langs Gilelva og en lokalitet med kystfuruskog ved Skjervetjørna. De største naturverdiene i kommunen er imidlertid knyttet til havstrandmiljøene; i og omkring Jølstra utløp ved Førde. Dette er en av de viktigste lokalitetene i Norge for den direkte truete arten stilkvasshår samtidig som flere andre rødlistearter knyttet til brakkvannsmiljøer er funnet her. Lenger ute langs Førdefjorden er ikke kjent verdifulle havstrandmiljøer. Verdifulle naturområder I alt er det påvist 37 verdifulle naturområder i Førde med basis i DN (1999a) sitt system, se Figur 1. Av disse var kun 12 lokaliteter kjent for myndighetene gjennom Fylkesmannens naturbase og tidligere kulturlandskapsstudier. Tabell 1 viser områdene fordelt etter naturtyper og verdi. Lokalitetene har svært forskjellig størrelse. Ved bevaring av biologisk mangfold i Førde er det spesielt grunn til å trekke fram kommunens ansvar for å ta vare på brakkvannsmiljøer, edellauvskoger/hagemark med styvede almer og flommarksmiljøer med gråor-heggeskog langs Jølstra. Biologisk mangfold i Førde kommune 6 Miljøfaglig Utredning 2005

7 Tabell 1 Verdifulle naturområder i Førde fordelt på naturtyper og verdi. A: svært viktig, B: viktig, C: lokalt viktig, U: uprioritert. Verdi Naturtype A B C U Myr Intakt lavlandsmyr 1 Terrengdekkende myr 1 Rasmark, berg og kantkratt Nordvendte kystberg 1 1 Kulturlandskap Slåtteenger 1 2 Slåttemyr 3 Naturbeitemark 1 Erstatningsbiotoper 1 Ferskvann/ våtmark Deltaområder 1 1 Mudderbanker 1 Kroksjøer, flomdammer og 1 meandrerende elveparti Fossesprøytsoner 1 1 Naturlige fisketomme 3 innsjøer og tjern Skog Rik edellauvskog Gammel lauvskog 1 Gråor-heggeskog 1 2 Bekkekløfter 1 1 Kystfuruskog 1 Havstrand/kyst Brakkvannsdeltaer 3 2 Sum Rødlistearter i Førde Opplysninger om rødlistede karplanter, lav, moser og sopp i Førde er samlet fra litteratur, herbarier, databaser og feltundersøkelsene i 2002 og Kunnskapsnivået var lavt før kartleggingen tok til, med bare enkelte opplysninger fra herbariene i Oslo og Bergen. Feltarbeidet i forbindelse med kartleggingen av biologisk mangfold i Førde førte til en fordobling av antall rødlistefunn i kommune (fra 12 til 24 funn), og det var spesielt registreringer av beitemarkssopp (4 funn) og pusleplanter i brakkvannsmiljøene omkring Jølstras utløp (5 nye funn) som bidro til dette. Tabell 2 Forekomst av rødlistearter i Førde kommune. Oversikten er basert på data innlagt i Natur2000, med noen supplement. Rødlistekategoriene er: E (direkte truet), V (sårbar), R (sjelden), DC (hensynskrevende), DM (bør overvåkes) og A = norsk ansvarsart. Organismegruppe Rødlistekategori Biologisk mangfold i Førde kommune 7 Miljøfaglig Utredning 2005 Arter E V R DC DM A Funn Sopp Lav Moser Karplanter Sum Kunnskapen om rødlistearter er fortsatt mangelfull i kommunen, og særlig er manglene betydelige for en stor og viktig organismegruppe som insekter. Men også av moser, lav og spesielt sopp kan det forventes mange funn av rødlistearter ved grundige undersøkelser i gamle lauvskoger og rike edellauvskoger. Undersøkelser av beitemarkssopp i en god soppsesonger vil trolig også medføre enkelte funn av rødlistearter. Behovet for nye undersøkelser Selv om det i dette prosjektet er samlet en del data om det biologiske mangfoldet i Førde, er det fortsatt et stort behov for mer kunnskap. Etter feltarbeidet er våre erfaringer at det var ganske lett å finne nye viktige og svært viktige lokaliteter i kommunen. Vi foreslår å prioritere framtidig kartleggingsarbeid på enkelte felt. Disse er nedenfor oppgitt i prioritert rekkefølge. Systematisk og grundig kartlegging av biologisk verdifulle skogsmiljøer, der det

8 legges spesiell vekt på følgende skogtyper; rike edellauvskoger (karplanter, sopp), skoger med gamle styvingstrær spesielt alm (sopp, lav), skog med gammel og grov osp (lav, fugl, sopp), og skog med gamle, døde og døende furutrær (moser, sopp). Bedre kartlegging av verdifulle kulturlandskap. Spesielt bør det letes etter naturbeitemarker (sopp, karplanter), bl.a. på setervoller og beitemarker under skoggrensa som trolig har vært lite gjødslet tidligere. Systematisk kartlegging av flommarksmiljøer langs Jølstra. Viktige elementer er sandbanker (insekter), gråorskoger (karplanter) og flomdammer/kroksjøer/ sumpområder (karplanter). Registrering av viktige kulturlandskapstyper utenom naturbeitemarker. Dette omfatter i første rekke slåtteenger (karplanteflora), parklandskap (moser) og gamle styvingstrær (lav). Det må forventes at mange verdifulle naturforekomster i Førde fortsatt ikke er kjent. Nye kartlegginger bør derfor prioriteres høyt. Inntil slike er foretatt, bør kommunen være varsom med å tillate potensielt skadelige arealinngrep uten forutgående kartlegginger. Figur 1 I Førde finnes flere fossefall med typiske fossesprøytsoner, som her i Ervika. Biologisk mangfold i Førde kommune 8 Miljøfaglig Utredning 2005

9

10 Figur 2 Naturtyper av spesiell verdi for biologisk mangfold i vestre del av Førde kommune. Biologisk mangfold i Førde kommune 10 Miljøfaglig Utredning 2005

11 Biologisk mangfold i Førde kommune 11 Miljøfaglig Utredning 2005

12 Figur 3 Naturtyper av spesiell verdi for biologisk mangfold i østre del av Førde kommune. Biologisk mangfold i Førde kommune 12 Miljøfaglig Utredning 2005

13 1 Bakgrunn I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratt for naturforvaltning 1999a). De fire kommunene Førde, Gaular, Jølster og Naustdal i Indre Sunnfjord vedtok å samarbeide om kartleggingen og fikk statlige midler til dette i 2002 og Kommunene ga Miljøfaglig Utredning i oppdrag å gjennomføre innsamling og presentasjon av resultatene, samt å stå for opplæring av enkelte kommunalt ansatte som skulle utføre noe feltarbeid på prosjektet. Kontaktperson i Førde kommune har vært skogbrukssjef Magnus Mo. Kartleggingen skal identifisere og verdsette lokaliteter med verdifulle naturtyper. Viktige utvalgskriterier er (Direktoratet for naturforvaltning 1999a): forekomst av rødlistearter kontinuitetsområder artsrike naturtyper sjeldne naturtyper viktig biologisk funksjon spesialiserte arter og samfunn naturtyper med høy produksjon naturtyper i sterk tilbakegang Kartleggingen har imidlertid ikke som mål å: få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke) få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke) kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper) Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i Førde har bygd seg gradvis opp over lang tid. Informasjonen er spredt på ulike institusjoner og kilder. Statlig og kommunal forvaltning har hatt kjennskap til mye av denne informasjonen, men flere viktige kilder er ikke blitt fullt utnyttet. Målet med dette prosjektet har både vært å få en oppdatert og mer samlende oversikt over kommunens naturverdier og kunnskapen omkring dem, og foreta nye kartlegginger i den grad ressursene har tillatt dette. Kunnskapsmanglene er likevel fortsatt store. Det er opplagt et større antall lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor kartlagte områder er kunnskapen om artsmangfoldet ofte mangelfull. Det vil kreve vesentlig større kartleggingsressurser før Førde kommune har god nok kunnskap til å kunne gjennomføre en forvaltning som fullt ut tar vare på det biologiske mangfoldet. 2 Metoder Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært rettesnor for arbeidet. Håndbokas metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Den deler norsk natur inn i syv hovedtyper og har valgt ut 56 naturtyper innenfor disse igjen som skal prioriteres. Også håndbokas verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er Naturkart DA sitt program Natur2000 benyttet (basert på FileMakerPro). Kommunen skaffet seg denne basen ved oppstart av prosjektet. Lokalitetene er først avgrenset manuelt i felt på kart i 1: og senere digitalisert med rasterkart (foto av økonomisk kartverk) som bakgrunn. Som kartprogram er benyttet ArcView 3.2/ ArcGis 8.2. DN har i sin veiledning lagt vekt på at det særlig skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad utføres nye undersøkelser.

14 Dette er fulgt opp i Førde ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. Det skriftelige materialet fra Førde er ikke spesielt omfattende, og det er derfor supplert med feltarbeid. Under feltarbeidet er det blitt samlet inn belegg av en del interessante arter (bl.a. rødlistearter) som er oversendt botanisk museum i Oslo. Artsomtaler er basert på gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. 2.1 Innsamling av informasjon Kunnskapskildene omkring det biologiske mangfoldet i Førde er summert i kapittel 8. Det er tre hovedtyper kilder: skriftlige kilder personlige meddelelser nye registreringer De skriftlige kildene kan deles inn i: litteratur (verneplanarbeider, rapporter fra ulike forvaltningsrelaterte prosjekt, ekskursjonsreferater, ulike registreringsnotat/-rapporter fra biologer og spredte artikler) databaser (databasene til botanisk museum i Oslo for sopp, lav, moser og karplanter) De personlige meddelelsene er listet opp i kapittel 8.4, sammen med en oversikt over andre fagfolk som har besøkt kommunen. Det dreier seg både om lokale, naturinteresserte personer og eksterne fagfolk. Nye registreringer ble gjennomført feltsesongene 2002 og 2004, og resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og flere funn av nye, verdifulle områder. I kapittel 7 er det gitt en oversikt over aktuelle lokaliteter som fortsatt ikke er undersøkt. Database oppbygd i Natur2000 med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder Digitalt kart med innlagte lokaliteter Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder. Resultatene omfatter: en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i Førde en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen en spesiell del som viser funn av rødlistearter i kommunen. Databasen er bygd opp ved hjelp av såkalte moduler, der den grunnleggende enheten er lokalitetsbasen som fastlegger lokalitetsnavn og -nummer, koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt opplysninger om hovednaturtype, grunneierforhold og kartblad. Deretter kan en gå inn i andre baser og legge inn opplysninger om naturmiljø og artsmangfold basert på lokalitetene brukt i lokalitetsbasen. Naturtypebasen brukes for å legge inn prioritert naturtype etter DN sitt system, vegetasjonstyper, områdebeskrivelse og forslag til skjøtsel og hensyn. For karplanter og virveldyr er det egne baser (karplantebasen og viltbasen) koblet direkte mot lokalitetsbasen, der opplysninger om artsfunn legges inn (dato, finner, antall, kvalitetsvurdering m.m.). I tillegg er det opprettet en egen base for Andre arter der det legges inn funn av kryptogamer (lav, moser og sopp) og virvelløse dyr primært rødlistearter og signalarter på verdifulle miljøer. 2.3 Verdsetting 2.2 Presentasjon Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter: Denne rapporten Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, som deler inn lokalitetene i svært viktige (A) og viktige (B) områder. I tillegg kommer områder av lokal Biologisk mangfold i Førde kommune 14 Miljøfaglig Utredning 2005

15 betydning (C) som Direktoratet for naturforvaltning (1999c) har føyd til i etterkant av håndbokarbeidet. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å plassere en lokalitet som viktig eller svært viktig, og i håndboka til Direktoratet for naturforvaltning (1999a) er også rødlistearter gitt direkte verdi som viktige (arter i kategorien hensynskrevende og bør overvåkes) eller svært viktige (arter i kategorien direkte truet, sårbar og sjelden). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : Ex utryddet (extinct) E direkte truet (endangered) V sårbar (vulnerable) R sjelden (rare) DC hensynskrevende (declining, care demanding) DM bør overvåkes (declining, monitoring species) For øvrig vises det til Direktoratet for naturforvaltning (1999b) sin nye rødliste for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Vi har fulgt rettledningen fra DN ved verdsetting av lokalitetane så godt som mulig. Grunnen er ikke minst fordi man da får sammenlignbare resultater mellom kommunane og uavhengig av hvem som utfører arbeidet. Noe skjønn er likevel ofte nødvendig, slik at det ikke kan utelukkes at andre fagfolk i noen tilfeller ville satt en annen verdi på lokalitetane. Et avvik fra tilrådingene om verdsetting i håndboka, er at lokaliteter med forekomst av lind ikke automatisk får verdi svært viktig (A). Til det regner vi arten som for vanlig i regionen. Vi har ellers tolket håndboka slik at forekomst av rødlisteartar i kategori direkte truet, sårbar og sjelden automatisk gir verdi svært viktig (A), mens kategori hensynskrevende automatisk minst gir verdi viktig (B). Avvik fra dette har blitt kommentert i hvert enkelt tilfelle. 2.4 Ordforklaringer Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som av og til benyttes ved kartlegging av biologisk mangfold. Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger. Biologisk mangfold: Mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødsling og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Biologisk mangfold i Førde kommune 15 Miljøfaglig Utredning 2005

16 Naturtype: Naturtyper er et praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Nøkkelelement: Element av stor verdi for mangfoldet. I skog gjelder det bl.a. gamle, grove trær, hule trær, bergvegger, grove steinblokker og kilder. I kulturlandskapet kan det bl.a. være store tuntrær, dammer, åkerholmer og små bekkedrag. Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet, og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier. Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til næringsog fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Se Fremstad (1997) for nærmere forklaring og oppbygging av kartleggingssystem. 3 Naturgrunnlaget 3.1 Historisk utforsking av Førde Førde kommune var forholdsvis vanskelig tilgjengelig for våre naturvitenskapelige pionerer, og kommunen ble da heller ikke besøkt av botanikere før i 1896 da Ove Dahl besøkte kommunen i forbindelse med sine botaniske pionerturer i Sunnfjord. I 1898 var B. Kaalaas i Førde og samlet flere mosearter, bl.a. rødlistearten sporebusthette ved Førde sentrum. Inn på 1900-tallet satte Anton Landmarks funn av sjeldne arter som stilkvasshår og pusleblom i Jølstras utløp i Førdefjorden området på det botaniske kartet. Etter dette er det et sprang i dokumenterte registeringer fra kommunen, helt fram til O. J. Befrings undersøkelser i kommunen på 1960-og 1970-tallet. På 1970-tallet finnes det belgg også fra andre botanikeres besøk i kommunen, slik som Olav Balle og Leif Malme. På slutten av 1970-tallet og først på tallet ble det gjort vegetasjonsundersøkelser i forbindelse med Samlet plan for vassdrag, og da ble også Jølstravassdraget kartlagt (Røsberg 1983, Skogen & Aarrestad 1986). I denne perioden startet registreringene i forbindelse med verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1979), og en lokalitet i Førde ble vurdert (Rotenes). Samtidig ble våtmarksregistreringer i tilknytning til verneplan for våtmarker utført, og en rekke vatn og elveutløp i Førde ble undersøkt med vekt på våtmarksfugl (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1985). Arbeidet med verneplan for myr i Sogn og Fjordane har strakt seg fra tidlig på 1980-tallet og fram til 2001 og resultert i flere rapporter som Biologisk mangfold i Førde kommune 16 Miljøfaglig Utredning 2005

17 vurderer lokaliteter i Førde kommune (Singsås & Moen 1985, Anonby 2001). Viktige kulturlandskapsområder ble kartlagt av SFDH i 1990/1991,og i Førde ble 16 lokaliteter undersøkt (Mittet m.fl. 1991). NINA har i en årrekke gjort registreringer omkring Skjervetjørna og Moskog i forbindelse med et miljøovervåkingsprosjekt (HUMEX). Alle hovednaturtyper er oppsøkt av fagfolk, selv om fordelingen i omfang har vært variabel. Spesiell oppmerksomhet har våtmarksmiljøer (spesielt brakkvannsområdene innerst i Førdefjorden) og edellauvskoger fått, og det er nok innenfor disse naturtypene kommunen har de største kvalitetene. Også i kulturlandskap og ulike vassdragsmiljøer har det vært enkelte undersøkelser. På organismenivå har undersøkelsene i første rekke blitt konsentrert omkring tradisjonelle grupper som virveldyr (disse behandles ikke nærmere her) og karplanter. Litt spredte og tilfeldige sopp-, lav- og moseregistreringer er også foretatt, bl.a. i skogsog våtmarksmiljøer. For insekter og andre virvelløse dyr, som har det største artsmangfoldet, er svært lite kjent. Kommunen gjemmer antagelig fortsatt på enkelte uventede opplevelser, både i form av ukjente, flotte naturområder og sjeldne arter. Resultater fra registreringer i nyere tid, bl.a. vår kartlegging de to siste årene, underbygger dette. I grove trekk kjenner vi nok nå likevel viktige sider ved det biologiske mangfoldet i Førde. 3.2 Topografi Førde ligger i midtre fjordstrøk med store forskjeller i høydenivåer og med kystlinje bare langs Førdefjorden, der landet stort sett går bratt ned i sjøen. Bare omkring Jølstras utløp er det større gruntvannsområder. Jølstravassdraget er det eneste store vassdraget i kommunen, og langs dette ligger en rekke større og mindre vann og innsjøer hvorav Holsavatnet og Haukedalsvatnet (deles med Gaular kommune) er de største. Kommunen har stor variasjon i naturforholdene med bratte fjordlier, trange og åpne dalfører, jordbruksområder, skogkledde åser, bratte fjell og isbreer. De viktigste jordbruksområdene ligger langs nedre del av Jølstra og i Angedalen. Tabell 3 Enkelte arealtall for Førde kommune (basert på arealstatistikk fra Fylkesmannens landbruksavdeling og Statens kartverk). Biologisk mangfold i Førde kommune 17 Miljøfaglig Utredning 2005 Tema Høydelagsfordeling Naturmiljøer (for myr er antagelig bare areal under skoggrensa oppgitt) Areal moh 98 km moh 181 km moh 158 km moh 95 km moh 50 km moh 8 km 2 Jordbruksareal 22 km 2 Drivverdig skog 104 km 2 Herav kulturskog 29 km 2 Myr 11 km 2 Ferskvann 33 km 2 Totalareal 590 km Klima Klimaet i Førde har i likhet med nærliggende områder i Indre Sunnfjord svakt til klart oseaniske trekk, med høy årsnedbør og forholdsvis kjølige somrer og milde vintrer (Tabell 4). De betydelige høydeforskjellene gjør at klimaforskjellene blir temmelig store i ulike deler av kommunen. Mest årsnedbør har fjellområdene opp mot Jostedalsbreen i de østre delene av kommunen. Også langs Førdefjorden er klimaet utpreget oseanisk, noe som også gjenspeiles i vegetasjonen. Eksposisjonen betyr mye for

18 vegetasjonsforholdene. Mens nordsida av Førdefjorden har en del varmekjære arter, er det mer boreal vegetasjon på sørsida av fjorden og oppetter dalførene. Tabell 4 Klimatiske og vegetasjonsgeografiske data for Førde kommune. Tema Mål/sone/seksjon Utbredelse Kilde Nedbør Temperatur Vegetasjonssone mm i året mm i året Førdefjorden, nedre deler av Jølstyravassdraget, Angedalen, Kinnaheia, Solheimsdalen Fjellområdene med isbreeer nord og øst for Haukedalsvatnet 0 o til -4 o i januar Omkring Førdefjorden, Angedalen og langs Jølstra -4 o til -8 o i januar Haukedalen og omkringliggende fjellområder +12 o o i juli Omkring Førdefjorden, Angedalen og langs Jølstra +8 o o i juli Høyereliggende skogområder og snaufjell +4 o - +8 o i juli Fjell-/breområdene øst i kommunen Sørboreal Områdene langs Førdefjorden og Jølstra, samt Angedalen og nordsida av Haukedalsvatnet Mellomboreal Høyereliggende skogområder og øvre del av Haukedalen Nordboreal Fjellbjørkeskog opp mot alpine områder Aune & DNMI 1993 Førland & DNMI 1993 Moen 1998 Vegetasjonsseksjon Alpin Klart oseanisk seksjon (O2) Sterkt oseanisk seksjon (O3) Snaufjell over moh Hele kommunen med unntak av et lite område ved Mulavika Et smalt belte helt i sørvestre del av kommunen, ved Heilevang og Mulavika Moen Geologi Berggrunnsgeologien i Førde er temmelig ensartet. Det aller meste av kommunen befinner seg i det såkalte Jotunheimkomplekset der grunnfjellsområder med gneis og granitt dominerer bildet. I Mulavika kommer det imidlertid en gang med grønnstein, som er noe bløtere og mer næringsrik (Kildal 1970). Hovedsakelig gir denne berggrunnen et fattig jordsmonn. Dette preger også de sparsomme løsmassene (morener, elv- og innsjø- og bresjøsedimeneter) som fyller dalbunner og dels dekker dalsidene i deler av låglandet og særlig i Haukedalsområdet. Biologisk mangfold i Førde kommune 18 Miljøfaglig Utredning 2005

19 4 Hovednaturtyper med: 1: Myr, 2: Rasmark, berg og kantkratt, 3: Fjell, 4: Kulturlandskap, 5: Ferskvann/våtmark, 6: Skog og 7: Havstrand/kyst. Førde har alle de 7 hovednaturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (1999a) opererer Figur 4 Markafossen i Solheimsdalen har godt utviklede fosseenger inntil fossen. Biologisk mangfold i Førde kommune 19 Miljøfaglig Utredning 2005

20 Tabell 5 Oversikt over hovednaturtypene i Førde kommune, med framheving av viktige områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået. Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus Oppfølging Myr Myr er en vanlig naturtype i høyereliggende skogtrakter og i fjellet i Førde. Den høye årsnedbøren bidrar til at det lett dannes myrer der forholdene ellers ligger til rette for det. I forbindelse med verneplan for myr i Sogn og Fjordane er to lokaliteter forelsått vernet (Gjerlandsøyane og myrer sør for Digernesvatnet) (Anonby 2001). Av myrtyper er det mest artsfattige nedbørsmyrer og fattigmyrer, men det er trolig også noe intermediær myr. Rikmyr er ikke registrert. De registrerte lokalitetene i kommunen har hovedsakelig terrengdekkende høgmyr, men inneholder en rekke myrtyper mer eller mindre fragmatisk. Samtidig med andre typer kartlegging, spesielt miljøkartlegging i skog, er det viktig også å registrere forekomster av rikmyrer og kildesamfunn (disse er gjerne små og kan lett ødelegges av tilfeldige inngrep). Det bør generelt utvises stor varsomhet med inngrep i og inntil myrområder under ca 400 moh i kommunen, da det er lite myr så lavt og disse ofte har blitt utsatt for inngrep som har redusert naturverdiene. Rasmark, berg og kantkratt Rasmark og blottlagt fjell (under skoggrensa) finnes i stort monn i Førde kommune, men bare ett nordvendt kystberg (ved Heilevang) og ei nordvendt rasmark på nordsida av Drøsjinga (andre viktige forekomster) er skilt ut som egne lokaliter. Det finnes også noe rasmark innenfor enkelte edellauvskogslokaliteter, bl.a. Rotenes. Naturtypen er vanligst langs Førdefjorden og i øvre deler av Jølstravassdraget. I rasmarkene utvikles ofte naturlige engsamfunn og disse har gjerne et rikt mangfold og store likhetstrekk med mer kulturbetingede enger. Potensialet for viktige forekomster av kantkratt virker lavt i Førde, men naturtypen er dårlig undersøkt i kommunen. Kalkrikt berg er det ikke kjent fra kommunen, og berggrunnskartet gir heller ikke noe grunnlag for å tro at det skal finnes. Det kan likevel ikke utelukkes at verdifulle miljøer (som kan kartlegges som naturtype "sørvendt berg og rasmark") forekommer, og helst da langs Førdefjorden. Det bør foretas en inventering av åpne rasmarker med velutviklede engsamfunn under skoggrensa. Områder som bør prioriteres er sørsida av Førdefjorden og Haukedalen. Foruten floraen, bør også insektfaunaen kartlegges. Det bør unngås at rasmarksenger som i lang tid har vært åpne gror igjen. Fjell Fjellfloraen i Førde er dårlig kjent. I herbariesamlingene i Oslo og Bergen finnes ingen belegg av interessante fjellplanter. Det meste av kommunens fjellområder ligger i grunnfjellsområder, eller har andre harde og mineralfattige bergarter som ikke gir opphav til noen spesielt artsrik flora. I forbindelse med vassdragsundersøkelsene på og 1980-tallet ble noen fjellområder i Jølstravassdraget besøkt av botanikere, men undersøkelsene avstedkom ikke funn av interesse. Opplysninger i Naturbasen kan tyde på at fjellområdene nordvest for Angedalen kan ha interessant botanikk. Kartlegging av fjellfloraen i området nordvest for Angedalen bør prioriteres. Enkelte registreringer kan også med fordel utføres i andre områder, for eksempel nordvest for Haukedalsvatnet.

21 Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus Oppfølging Kulturlandskap Førde er ingen viktig jordbrukskommune i regional målestokk. De viktigste jordbruksbygdene finnes langs nedre del av Jølstra, i Angedalen, og dels også utetter Førdefjorden, i Haukedalen og ved Holsavatnet. Landskapet preges mange steder av gjengroing og bruksnedleggelser. I de viktigste jordbruksbygdene er det få indikasjoner på verdifulle miljøer, og kulturlandskapet domineres av intensivt drevne og artsfattige, trivielle miljøer. Det er først i randsonene til disse bygdene, på mindre og mer avsidesliggende bruk, samt på setervoller opp mot fjellet, at mulighetene for å finne biologisk viktige lokaliteter er gode. Dette skyldes at det kulturbetingede mangfoldet i stor grad er knyttet til ekstensivt drevne områder med mer tradisjonell drift, og at den moderne og intensive drifta har vist seg å utarme mangfoldet i sterk grad. Nedgangen i arealer med artsrike naturbeitemarker og slåtteenger har trolig vært stor over lang tid, og det finnes få viktige lokaliteter igjen. Dette er helst naturbeitemarker og slåtteenger og i motsetning til i mange nabokommuner er det flest verdifulle slåtteenger som er kartlagt. Det er også registrert noen slåttemyrer (uten aktiv skjøtsel) i kommunen. Styvingstrær har antagelig vært utbredt tidligere og forekommer fortsatt flere steder. Særlig forekomster av styvede almer i skogslier og åpne kulturlandskap er verdifulle, slik som i Kusslia og på sørsida av Nesfjellet. Hagemarker finnes det fortsatt noen av Førde, men som regel har hevden har opphørt, og de er i ferd med å gro igjen. Det bør gjennomføres en systematisk kartlegging av gjenværende artsrike naturbeitemarker og slåtteenger. Særlig bør forekomsten av beitemarkssopp og karplanter registreres. Prioriterte områder bør være setervoller, store beitemarker og mindre bruk med tradisjonelt preget drift. Alle lokalitetene som ble undersøkt av Mittet m.fl. (1991) bør reinventeres og dagens status vurderes. Alle gjenværende forekomster av styvingstrær av edellauvtrær bør registreres og ikke ødelegges. Det bør utføres en inventering av mosefloraen på edellauvtrær i kulturlandskap langs fjorden og i nedre deler av Jølstravassdraget. Ferskvann/våtmark Vann og vassdrag utgjør viktige landskapselement i Førde. Selv om mange av disse har betydelige biologiske verdier, ikke minst som leveområder for laksefisk, faller de fleste av dem utenfor naturtypene som skal kartlegges i dette prosjektet. Spredt opptrer det likevel verdifulle miljøer som skal kartlegges. Nesten alle tjern og innsjøer er oligotrofe (næringsfattige klartvannsjøer) eller dystrofe (humusrike myrtjern). Særlig i fjellet er det mange små næringsfattige tjern. Noen tjern og innsjøer er likevel verdifulle siden de er grunne og ligger på finkornede sedimenter langs store vassdrag. Dette gjelder bl.a. Movatnet, Åsvatnet og Holsavatnet. Deltaområdene i Grøningstølsvatnet og Digernesvatnet (naturreservat) er skilt ut som egne lokaliteter, først og fremst pga sin våtmarkstopografi og funksjon som hekke-/trekklokalitet for vannfugl. Langs nedre deler av Jølstra er det stilleflytende, meandrerende partier, men eventuelle flomdammer og gamle elveløp har blitt fylt igjen og dyrket opp. Ved Sunde bru er det skilt ut en lokalitet med mudderbanker og pusleplantesamfunn på en elvebanke i Jølstra mens det ved Havstad er kartlagt en rest av en flomdam eller kroksjø. Av stor verdi er også de uregulerte fossefallene og intakte elvejuvene som finnes enkelte steder i kommunen. Disse har stort potensiale som levested for bl.a. sjeldne og truede lav og moser. Ved Huldrefossen i Jølstra og Markafossen i Storelva/Heilevangselva er det godt utviklede fossesprøytsamfunn, trolig også ved Erdalsfossen, men denne må undersøkes bedre. For øvrig finnes det mange små elver og bekker i jordbruksbygdene i kommunen. De utgjør viktige element i landskapet, men blir i liten grad fanget opp i dette prosjektet. Flommarksmiljøer (sandbanker, gråorskoger, sumpområder m.m.) langs Jølstra kartlegges systematisk, både m.h.p. intakte miljøer, og helst også med mer detaljerte studier av elvebreddsinsekter. Det bør utarbeides en særskilt forvaltningsplan for å ta vare på disse miljøene. Sand- og grusbanker og gruntvannsområder langs elver og innsjøer bør bevares. Tidligere verdifulle, men nå dels ødelagte våtmarksmiljøer i nedre deler av Jølstra bør vurderes restaurert. Dårlig inventerte/ikke inventerte fossefall under skoggrensa bør kartlegges (bl.a. Erdalsfossen), særlig for lav og moser. Biologisk mangfold i Førde kommune 21 Miljøfaglig Utredning 2005

22 Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus Oppfølging Skog Førde er regionalt sett en stor og variert skogkommune. Det er betydelige forskjeller både i utseende, artsrikdom, skogtyper og påvirkningsgrad. Som på resten av Vestlandet preges det meste av skogen av betydelig menneskelig påvirkning over lang tid, og det er vanligvis dårlig med gamle trær og dødt trevirke i skogene. Kommunen preges også av økte skogbruksaktiviteter i nyere tid, med flateavvirkninger og treslagsskifte til gran. Store skogsområder er forholdsvise fattige og dominert av unge til middelaldrende trær, uten spesielt verdifulle arter eller miljøer. Dette gjelder særlig mye av den høyereliggende bjørkeskogen og en god del furuskog, med mye blåbærskog og røsslyng-blokkebærskog. Generelt er det de rike lauvskogene i lavereliggende områder som er biologisk mest verdifulle noe som kommer tydelig fram gjennom dette prosjektet. Varmekjære edellauvskoger er lite utbredt i kommunen, men de få forekomster som finnes er verdifulle, særlig må framheves Rotenes og Kusslia. Rotenes ble vurdert på et tidlig stadum i forbindelse med verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane. Gamle lauvskoger er også en verdifull og artsrik skogtype, og i bekkekløfta til Gilelva sør for Movatnet er det en svært viktig lokalitet med gammel lauvskog. Her er det registrert en rekke uvanlige lav- og mosearter. Verdifull kystfuruskog er det lite av, men en viktig lokalitet med to rødlistede sopparter omkring Skjervetjørna er skilt ut. Det er viktig at følgende skogtyper kartlegges grundig i kommunen, og forsøkes bevart: rike edellauvskoger (særlig utforminger med rike hasselkratt, alm og lind), skog med gammel og grov osp, oreskog og skog med gamle og helst også døde furutrær. Kartleggingen bør fokusere på å fange opp mangfoldet av både karplanter, lav, sopp og dels moser i lokalitetene, noe avhengig av skogtype. Granplantefelt i edellauvskoger bør så langt som mulig systematisk fjernes og erstattes med stedegne treslag. Generelt bør flatehogst (inkludert vedhogst) og treslagsskifte unngås i frodige lauvskoger. Havstrand/kyst De største naturverdiene i Førde ligger i de små arealene med brakkvannsmiljøer vi finner i og omkring utosen av Jølstra i Førdefjorden. Deler av deltaet er ødelagt av utfyllinger/utbygginger (mest industri), men viktige områder er fortsatt intakte slik som de ytre delene av deltaet, et område ved Hornnes og Løken. Det er spesielt forekomsten av den direkte truede arten stilkvasshår, som her har en av sine viktigste forekomster i Norge, som gjør området så verdifullt. Men også flere rødlistede karplanter er funnet her (pusleblom og dvergsivaks), og lokaliteten er en viktig raste- og overvintringsplass for vannfugl. Områdene utetter Førdefjorden er dårlig kartlagt og lite er kjent om biologiske verdier langs fjorden. Potensialet for verdifulle lokaliteter synes også lite, da det ikke er større gruntvannsområder eller strandenger langs fjorden, og det heller ikke er kalk i berggrunnen. Det bør gjøres en kartlegging av eventuelle havstrandmiljøer langs Førdefjorden; aktuelle områder kan være Erdalen, Kråkeneset, Holmevika og Mulavika. 5 Lokaliteter Databasen over verdifulle naturområder i Førde kommune omfatter ved sluttføring av denne rapporten 37 lokaliteter. Bare 12 av disse lå inne i Naturbasen til Fylkesmannen, og av disse igjen var fire registrert som verdifulle kulturlandskap av Mittet m.fl. (1991). De øvrige er først registrert som verdifulle lokaliteter gjennom dette prosjektet eller ved gjennomgang av litteratur. Noen få av de nye lokalitetene er basert på eldre undersøkelser, men en rekke lokaliteter har tidligere vært helt ukjente. Det er innenfor naturtypene brakkvannsdeltaer,rike edellauvskoger, gråorheggeskoger og slåtteenger det er funnet fleste Biologisk mangfold i Førde kommune 22 Miljøfaglig Utredning 2005

23 lokaliteter, noe som dels gjenspeiler hvilke naturtyper som ble prioritert under feltarbeidet i 2002 og 2004 dels er det også et uttrykk for hvilke verdifulle naturtyper kommunen har mest av. Nedenfor er alle lokaliteter listet opp, sammen med opplysninger om naturtype, naturverdi og om det er gjort artsregistreringer i området. Opplysningene er basert på informasjonen som er lagt inn i Natur2000, og for mer detaljert informasjon om lokalitetene vises det til utskrifter fra denne. En systematisk og detaljert gjennomgang av kommunen ville nok føre til at antall lokaliteter ville bli mer enn doblet. Det gjenstår med andre ord fortsatt mye å kartlegge. Figur 5 Parti fra bekkekløfta langs Gilelva (lokalitet 12). Foto Geir Gaarder. Biologisk mangfold i Førde kommune 23 Miljøfaglig Utredning 2005

24 Tabell 6 Registrerte lokaliteter med spesiell naturverdi i Førde kommune, sortert etter naturtype og verdi. Med "andre" menes at det er gjort registreringer av andre artsgrupper, vanligvis sopp, moser og lav. Artsregistreringer Lok. nr. Navn Naturtype Verdi Vilt Planter Andre Hovednaturtype myr 1 Gjerlandsøyane Intakt lavlandsmyr Viktig * * 31 Digernesvatnet, myr sør for Terrengdekkende myr Viktig Hovednaturtype rasmark, berg og kantkratt 28 Heilevang Nordvendte kystberg Lokalt viktig * * 30 Drøsjinga nord Nordvendte kystberg Uprioritert Hovednaturtype kulturlandskap 27 Kvål Slåtteenger Svært viktig * * 26 Slåtten Slåtteenger Viktig * * 7 Heilevang Slåtteenger Viktig * 8 Solheimsstølen sør Slåttemyr Lokalt viktig * 9 Flugedalen Slåttemyr Lokalt viktig * 10 Botnekvia Slåttemyr Lokalt viktig * 6 Mulavika Naturbeitemark Lokalt viktig * * 22 Førde camping ei løe Erstatningsbiotoper Viktig * Hovednaturtype ferskvann/våtmark 3 Digernesvatnet Deltaområder Svært viktig * 5 Grøningsstølsvatnet Deltaområder Viktig * 25 Jølstra ved Sunde bru Mudderbanker Lokalt viktig * 23 Havstad sump Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Viktig * 13 Huldrefossen Fossesprøytsoner Svært viktig * 11 Markafossen Fossesprøytsoner Viktig * 34 Blekatjørn Naturlig fisketomme innsjøer Lokalt viktig og tjern * 35 Reinetjørna Naturlig fisketomme innsjøer Lokalt viktig og tjern * 36 Haugastølen, østre myrdam Naturlig fisketomme innsjøer Lokalt viktig og tjern * Hovednaturtype skog 2 Rotenes Rik edellauvskog Svært viktig * * 4 Kusslia Rik edellauvskog Svært viktig * * 14 Kirkebø Rik edellauvskog Lokalt viktig * * 32 Nesfjellet sør Rik edellauvskog Uprioritert 33 Holene-Muladalen Gammel lauvskog Viktig * 20 Prestholmen i Jølstra Gråor-heggeskog Svært viktig * 21 Jølstra øst for Øyane Gråor-heggeskog Viktig * Biologisk mangfold i Førde kommune 24 Miljøfaglig Utredning 2005

25 Artsregistreringer Lok. nr. Navn Naturtype Verdi 24 Jølstra ved Brulandsberget Gråor-heggeskog Viktig * 12 Gilelva Bekkekløfter Svært viktig * * 15 Tongagjelet Bekkekløfter Lokalt viktig * 29 Skjervetjørna Kystfuruskog Svært viktig * Hovednaturtype havstrand/kyst 16 Hornnes Brakkvannsdeltaer Svært viktig * 17 Jølstras utløp Brakkvannsdeltaer Svært viktig * 18 Førde småbåthamn Brakkvannsdeltaer Viktig * 19 Løken Brakkvannsdeltaer Svært viktig * 37 Jølstras utløp indre del Brakkvannsdeltaer Viktig * 6 Rødlistearter Et sentralt verktøy for å identifisere og klassifisere viktige områder for biologisk mangfold er forekomst av rødlistearter. Den norske rødlista oppdateres med jevne mellomrom av Direktoratet for naturforvaltning. Den siste kom i 1999 (DN 1999b) og er basert på kjent kunnskap om ca arter innenfor 27 artsgrupper. I overkant av 20% av disse artene er ført opp på rødlista. De fleste av artsgruppene som presenteres på denne rødlista er fortsatt dårlig kjent (eller helt ukjent) i Førde. Den best undersøkte gruppa er karplanter. Kunnskapsnivået for sopp og dels også lav ble noe hevet i forbindelse med feltarbeidet i dette prosjektet. Kommunen burde ellers ha et visst potensiale for funn av rødlistede sopparter i edelauvskog og på naturbeitemark. For en meget viktig artsgruppe som insekter er svært lite kjent. I sommerfuglbasen ved Zoologisk Museum i Oslo er det kun registrert 23 arter (ingen rødlistearter), noe som tilsier at kommunen er svært mangelfullt undersøkt mht denne insektgruppa. 6.1 Rødlistede kryptogamer Det er funnet få rødlistede kryptogamer (sopp, lav og moser) i Førde. Dette skyldes en kombinasjon av dårlige undersøkelser og forholdsvis lite areal med naturtyper som tradisjonelt har stort mangfold av disse artsgruppene (ugjødslet slåttemark og beitemark, gammel edellauvskog, rike hasselkratt, urskog/gammelskog og gammel lauvskog generelt). Det er kjent seks funn av rødlistede sopp. To funn er gjort omkring Skjervetjørna ved Mo i forbindelse med et miljøovervåkingsprosjekt; de sårbare artene Cortinarius olivaceocinctum og besk storpigg. Det siste funnet er bemerkelsesverdig, da denne arten er knyttet til kalkskog; en naturtype som ikke er registrert i kommunen. For øvrig ble fire av de hyppigst forekommende rødlistede beitemarkssoppene funnet i urterike slåtteenger på lokalitetene Slåtten langs Førdefjorden (skjelljordtunge og brunsvart jordtunge) og Kvål i øvre del av Angedalen (gulfotvokssopp og svartdugget vokssopp) under vårt registreringsarbeid i kommunen. Alle disse artene er kategorisert som hensynskrevende (DC). Av rødlistede lavarter er det kjent ett funn av gaffelrødtopp (V) ved Skei, mens den hensynskrevende arten skorpefiltlav er funnet på fire lokaliteter (derav to under vårt feltarbeid) i

26 kommunen. Denne arten er hovedsakelig knyttet til gamle lauvtrær i sørvendte, rike lier. Det er registrert en rødlistet moseart i Førde; sporebusthette (DC) med to gamle funn (Havstad og Førde). Potensialet for å finne flere rødlistede kryptogamer er selvsagt til stede, og særlig av sopp kan man forvente enn del funn dersom det gjøres undersøkelser i ugjødslede beitemarker og edellauvskoger med hasselkratt og lind i en god soppsesong. Tabell 7 Kjente rødlistede sopp, lav og moser i Førde, med angivelse av nasjonal rødlistestatus etter Direktoratet for naturforvaltning (1999b). Norsk navn Latinsk navn Rødliste Lokaliteter Antall funn Sopp - Cortinarius olivaceocinctum V 29 1 Besk storpigg Sarcodon scabrosus V 29 1 Skjelljordtunge Geoglossum fallax DC 26 1 Brunsvart jordtunge Geoglossum umbratile DC 26 1 Gulfotvokssopp Hygrocybe flavipes DC 27 1 Svartdugget vokssopp Hygrocybe phaeococcinea DC 27 1 Lav Gaffelrødtopp Cladonia alpina V Skei 1 Skorpefiltlav Fuscopannaria ignobilis DC 2, 33, Mo-Moskog, Erdalsfossen 4 Moser Sporebusthette Orthotrichum rogeri DM Førde, Havstad 2 Sum 9 arter 13 funn 6.2 Rødlistede karplanter I alt er det kjent seks rødlistede karplanter fra Førde kommune med 11 lokalitetsfunn. Nedenfor er disse nærmere omtalt. Funnene er spredt over et lengre tidsrom, men de fleste forekomster er registrert eller reinventert i forbindelse med vårt feltarbeid i kommunen. En art, dvergsivaks, ble funnet ny for kommunen under feltarbeidet. Stilkvasshår (E): Vannplante som har sine eneste vokstesteder i Norge tilknyttet brakkvannsdeltaer i kommunene Førde, Gaular, Naustdal og Fjaler. Forekomstene ved Jølstras utløp er blant de viktigste, og arten er registrert på tre dellokaliteter; i de ytre deler av Jølstras utløp (langs nordre elvebredd), ved Hornnes og i de indre delene av Jølstras utløp (også langs nordre elvebredd). Den siste dellokaliteten ble ikke reinventert av oss, og dette funnet er fra 1984 (Økland & Økland 1988). Førde har et særsklt ansvar for å bevare denne sjeldne arten i Norge. Pusleblom (DC): En svært liten vannplante som inngår i såkalte pusleplantesamfunn på mudderbanker i fersk- og brakkvann. I Førde er det ett gammelt funn fra Jølstra utløp fra 1904 og 1905 (O). Dvergsivaks (DC): Dette er også en liten vannplante som finnes på mudderbanker i brakkog ferskvannsdeltaer. Tidligere ikke kjent fra Biologisk mangfold i Førde kommune 26 Miljøfaglig Utredning 2005