Biologisk mangfold i Hurdal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biologisk mangfold i Hurdal kommune"

Transkript

1 Biologisk mangfold i Hurdal kommune Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 69

2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2004: 69 Utførende institusjon: Kontaktperson: ISBN-nummer: Miljøfaglig Utredning AS og Stiftelsen Siste Sjanse Bjørn Harald Larsen Finansiert av: Kontaktperson: Dato: Hurdal kommune Eivind Engh November 2004 Referanse: Larsen, B. H., Olsen, K. M., Gaarder, G. & Blindheim, T Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. Referat: Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det samlet informasjon fra Hurdal kommune i Akershus. Hovedvekten av arbeidet er lagt på verdifulle naturtyper, men det er også sammenstilt generell informasjon om naturforholdene i kommunen og forekomst av rødlistearter. 4 emneord: Biologisk mangfold Rødlistearter Kommune Kartlegging

3 Forord Stiftelsen Siste Sjanse og Miljøfaglig Utredning AS har kartlagt det biologiske mangfoldet i Hurdal kommune. Arbeidet har bestått i innsamling av data fra litteratur, databaser og ulike fagfolk, feltarbeid, innlegging av lokaliteter i kommunens database, utarbeidelse av kart over viktige områder for biologisk mangfold og utarbeidelse av denne rapporten. Feltarbeidet foregikk sommeren og høsten i Flere personer har gitt verdifulle bidrag til arbeidet med sin kunnskap om mangfoldet, og disse er nevnt i kapittel 8.4 muntlige kilder. Hovedansvarlig hos oppdragsgiver har vært skogbrukssjef Eivind Engh, som takkes for faglige innspill, praktisk bistand og godt samarbeid. I tillegg er det mottatt viktig informasjon fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Oslo/Raufoss/Tingvoll, 15. november 2004 Kjell Magne Olsen Terje Blindheim Bjørn Harald Larsen Geir Gaarder Biologisk mangfold i Hurdal kommune 3 Miljøfaglig Utredning 2004

4 Innhold Forord...3 Innhold...4 Sammendrag Bakgrunn Metoder Innsamling av informasjon Presentasjon Verdsetting Ordforklaringer Naturgrunnlaget Historisk utforsking av Hurdal Beliggenhet og topografi Klima Geologi Hovednaturtyper Lokaliteter Rødlistearter Kryptogamer Kransalger Karplanter Virvelløse dyr Amfibier og krypdyr Nye undersøkelser Kilder Generell litteratur Litteratur om Hurdal Andre skriftlige kilder Muntlige kilder...38 Vedlegg - artslister...39 Biologisk mangfold i Hurdal kommune 4 Miljøfaglig Utredning 2004

5 Sammendrag Bakgrunn og formål Det biologiske mangfoldet i Hurdal er kartlagt etter retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning (1999a). Hovedformålet med prosjektet har vært å få registrert kjente, verdifulle naturtyper i kommunen. I tillegg har det vært et mål å få oversikt over kunnskapsnivået angående mangfoldet, deriblant potensielt verdifulle naturmiljøer og sjeldne og truede arter. Metoder Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av naturtyper er brukt som rettesnor for arbeidet. Som databaseverktøy er Natur2000 brukt, mens lokalitetene er digitalisert i ArcView.. Kunnskap om det biologiske mangfoldet er samlet ved søk i skriftlige kilder, som litteratur, databaser, herbarier og dagboksnotater, ved kontakt med lokale og eksterne fagfolk og ved nye feltregistreringer. Registrerte arts- og naturforekomster er kvalitetsvurdert, og naturområdene er verdsatt som svært viktige ("A"), viktige ("B") og lokalt viktige ("C"). Resultatene foreligger i form av denne rapporten, database og kart over kjente lokaliteter. Historisk utforsking av Hurdal Før Bernt Lynge gjorde grundige undersøkelser av floraen i Hurdal på slutten av 1920-tallet, foreligger det svært få belegg i harbariesamlingene til Botanisk Museum i Oslo fra kommunen. Lynge samlet bl.a. flere kulturmarksarter som siden ikke har blitt gjenffunnet. Som i mange andre kommuner i Sør-Norge har Finn Wischmann gjort viktige innsamlinger; i Hurdal har han gjort spredte registreringer på slutten av tallet og framover. De viktigste naturfaglige registreringene i kommunen ble gjort i forbindelse med barskogsverneplanen i begynnelsen av 1990-årene. Spesielt grundige registeringer ble gjort på Fjellsjøkampen og Lushaugen på grensa mot Gran. På denne tida ble det også utført grundige kulturlandskapsregistreringer i tilknytning til nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap, der tre områder i Hurdal ble prioritert i rapporten fra Oslo og Akershus. På andre halvdel av 1990-tallet ble det foretatt registreringer av dammer i kulturlandskapet med vekt på amfibier. Vårt feltarbeid ble konsentrert om kulturlandskapet og ferskvannsmiljøene, og ga mest ny kunnskap om vannrelaterte insekter og karplanter, samt en viss bedring i kunnskapsnivået når det gjelder sopp, lav, moser, øvrige ferskvannsinvertebrater og amfibier. Naturgrunnlaget Hurdal kommune utgjør det nordvestre hjørnet av Akershus fylke, like sørvest for Mjøsa. Kommunen har ingen kystlinje, men har til gjengjeld en lang strandlinje rundt nordre del av Hurdalssjøen. I nord og nordvest strekker to dalfører seg fra Hurdalssjøen og opp til hhv. 350 (Høverdalføret) og 600 mo.h. (Skrukkelidalføret). Både sør for, mellom og øst for disse dalene er det et kupert, skogkledd landskap med topper mellom 500 og 800 mo.h. I disse områdene ligger et antall spredte og relativt små myrer, samt et antall større eller mindre innsjøer og tjern. Kun små og smale områder langs vestbredden av Hurdalssjøen og oppover Høverdalføret er det flate partier med jordbruksarealer. Så å si alle deler av kommunen drenerer mot Hurdalssjøen.

6 Kommunen har en utstrekning på totalt 285 km 2 (Statens Kartverk 2001). Av dette utgjør ferskvann 24 km 2 (8 %). Av fastland utgjør skog 244 km 2 (93 %), myr 6 km 2 (2 %) og resten utgjøres av jordbruksarealer, bebyggelse og infrastruktur. Arealfordeling på ulike høydelag, viser en sterk overvekt av areal i intervallet mo.h. (178 km 2, 62 % av totalt areal). Gjennomsnittshøyden i kommunen er 450 mo.h. Hele Hurdal ligger innenfor det såkalte Oslofeltet, og berggrunnen består i all hovedsak av granitter av ulike typer: nordmarkitt, ekeritt, kjelsåsitt. Klimaet er svakt kontinentalt med liten til moderat årsnedbør og forholdsvis varme somre og kalde vintre. De lavereliggende delene av kommunen ligger innenfor sørboreal barskogssone, mens åsområdene tilhører mellomboreal sone. Naturforholdene i kommunen er sterkt preget av tidligere og eksisterende kulturpåvirkning. I skogsmiljøene er det lite biologisk gamle trær og dødt trevirke, mens spor etter beite, slått, hogst og andre indikasjoner på menneskelig aktivitet finnes over hele kommunen. Utenom verneområdet på Fjellsjøkampen er det lite urskogsnære miljøer i kommunen. Naturtyper i Hurdal Av de syv hovednaturtypene som er definert i DN-håndbok forekommer fem i Hurdal; myr, rasmark/berg/kantkratt, kulturlandskap, ferskvann/våtmark og skog. Myr er en utbredt og viktig naturtype i kommunen, spesielt i de vestre, forholdsvis nedbørrike delene. To verneområder finnes i dette området; Syslemyr (rikmyr) og Vindflomyrene (streng-flarkmyr). Myrområdene i lavlandet er for det meste grøftet for skogformål eller dyrket opp. I tillegg til verneområdene er det kartlagt ei rikmyr langs nordøstsida av Skrukkelisøen og et område med intakt lavlandsmyr rundt Buråstjern. Rasmark, berg og kantkratt ble kun registrert innenfor andre naturtyper, og da spesielt svakt utviklet edellauvskog på rasmark. Kulturlandskapet er preget av småskala jordbruksområder i et landskap dominert av skogarealer. Hurdal har fortsatt store verdier knyttet til kulturlandskapet, dels pga. at tradisjonelle bruksformer har vært opprettholdt helt fram til i dag dels pga. en stedsvis rik berggrunn, slik som i Rustadgreina. Mange verdifulle lokaliteter er kartlagt, særlig av naturbeitemarker, slåtteenger og skogsbeiter. Kulturlandskapsverdiene i kommunen er likevel betydelig redusert pga. gjengroing og gjødsling av beitemark de siste tiårene. Ugjødslede, artsrike slåtteenger er det få igjen av og er hovedsakelig å finne som små lapper inne på gårdstun eller i hager. Det ble registrert 20 områder innenfor hovednaturtypen ferskvann/våtmark. Mange av disse er lokaliteter med én eller flere rødlistede arter. Både dammer, dødisgroper, tjern, innsjøer og elver er undersøkt og kartlagt og særlig mange lokaliteter er registrert i tilknytning til de to deltaene i nordre del av Hurdalsjøen. Mange innsjøer og tjern er imidlertid fremdeles ikke undersøkt. Skog er en arealmessig viktig hovednaturtype i kommunen, og det er granskog som dominerer i større grad enn i de fleste kommuner i Sør-Norge. Intensiv utnyttelse, særlig de siste årene, har ført til sterk tilbakegang i gammelskogstilknyttede arter i landskapet. Skogbildet domineres i dag av ung og middelaldrende, lite verdifull skog biologisk sett. Bare i høyereliggende områder finnes noe større arealer med gammel, flersjiktet Biologisk mangfold i Hurdal kommune 6 Miljøfaglig Utredning 2004

7 skog tilbake. Av disse er det bare reservatet på Fjellsjøkampen som kan vise til naturverdier av regional og nasjonal interessse. Utenom gamle barskoger, ble det i kartleggingen også registrert mindre lokaliteter med svakt utviklede edellauvskoger, sumpskoger av ulike typer og rike lågurtskoger i lavereliggende deler av kommunen. Oppsummert har Hurdal kommune har et betydelig regionalt ansvar for å ta vare på slåtteenger, naturbeitemarker og skogsbeiter, urskogsnær, høyereliggende granskog og våtmarksmiljøer i tilknytning til deltaområder. Verdifulle naturområder I alt er det påvist 198 verdifulle naturområder i Hurdal med basis i DN (1999a) sitt system, se figur 1. Av disse var kun 24 lokaliteter kjent for regionale forvaltningsmyndigheter før kartleggingen, mens 121 lokaliteter er lagt inn på bakgrunn av Mis-registreringer eller nøkkelbiotopkartlegginger. Nedenfor er områdene fordelt etter naturtyper og verdi. Lokalitetene har svært forskjellig størrelse. Tabell 1 Verdifulle naturområder i Hurdal fordelt på naturtyper og verdi. A: svært viktig, B: viktig, C: lokalt viktig. Verdi Naturtype A B C Myr Intakt lavlandsmyr 1 Rikmyr 1 1 Andre viktige forekomster 1 Kulturlandskap Slåtteenger Artsrike vegkanter 1 2 Naturbeitemark Hagemark 2 Skogsbeiter 1 1 Store gamle trær 2 Ferskvann/ våtmark Deltaområder 1 Mudderbanker 2 Kroksjøer, flomdammer og 2 1 meandrerende elveparti Viktige bekkedrag 1 Rike kulturlandskapssjøer 1 Dammer Naturlig fisketomme innsjøer 1 og tjern Viktige bestander av 2 ferskvannsfisk Andre viktige forekomster 1 Skog Rik edellauvskog Rikere sumpskog 3 6 Gammel lauvskog 8 31 Urskog/gammelskog Bekkekløfter 1 Andre viktige forekomster 3 2 Sum Figur 1 Parti fra Øverbakken i Rustadgreina, naturbeitemark med forekomst av den sårbare arten flammevokssopp. Foto: Bjørn Harald Larsen. Rødlistearter i Hurdal Opplysninger om rødlistearter i Hurdal er samlet fra litteratur, herbarier, databaser og feltundersøkelsene i Kunnskapsnivået varierte mye mellom de forskjellige artsgruppene før kartleggingen tok til, med forholdsvis gode kunnskaper om karplanter og amfibier, dels også om sopp. For viktige artsgrupper som virvelløse dyr og lav var Biologisk mangfold i Hurdal kommune 7 Miljøfaglig Utredning 2004

8 det svært lite opplysninger fra kommunen, mens rødlistede moser ikke var kjent. Figur 2 Solblom (hensynskrevende) på Falla vestre Foto: Bjørn Harald Larsen. Tabell 2 Forekomst av rødlistearter i Hurdal kommune. Oversikten er basert på data innlagt i Natur2000, med noen supplement. Leddyr utgjøres av insekter og krepsdyr. Rødlistekategoriene er: E (direkte truet), V (sårbar), R (sjelden), DC (hensynskrevende) og DM (bør overvåkes). Organisme gruppe Arter Rødlistekategori E V R DC DM Antall funn Sopp Lav Moser Kransalger Karplanter Muslinger Leddyr Amfibier Sum rødlistearter i kommunen med ca 70 % (fra 49 til 82), og registreringene hevet spesielt kunnskapsnivået en del for ferskvannsorganismer, karplanter, sopp, lav og moser. Kunnskapen om rødlistearter er fortsatt mangelfull i kommunen, og spesielt innenfor de store gruppene insekter og sopp kan det være mye å hente med systematiske undersøkelser i egnede habitater. Behovet for nye undersøkelser Selv om det i dette prosjektet er samlet mye data om det biologiske mangfoldet i Hurdal, er det fortsatt et stort behov for mer kunnskap. Vi foreslår å prioritere framtidig kartleggingsarbeid på enkelte felt. Disse er listet opp nedenfor, uten prioritering. Organismegrupper som det er spesielt viktig å fange opp innenfor typene er satt i parentes. Systematisk kartlegging av gjenværende, ugjødslede naturbeitemarker, skogsbeiter og slåtteenger som fortsatt er i hevd (karplanter, sopp). Registrering av artsrike vegkanter, da disse har mange av de kulturbetingede artene som før fantes på ugjødslede naturbeitemarker og slåtteenger (karplanter, sopp). Kartlegging av intakte lavlandsmyrer bør prioriteres, slik at man får en oversikt over disse og sørger for at de ikke blir ødelagt av inngrep (karplanter, moser). Bedre kartlegging av ulike skogtyper som eldre granskog langs rolig strømmende elver/bekker, lågurtskogskoger med blåveis, eldre sumpskoger og høyereliggende eldre granskog med potensiale for huldrestry (sopp, lav, moser). Feltarbeidet i forbindelse med kartleggingen av biologisk mangfold økte antall funn av Biologisk mangfold i Hurdal kommune 8 Miljøfaglig Utredning 2004

9 Dammer og små tjern i eller nær kulturlandskapet (amfibier, virvelløse dyr). Grundigere kartlegging av elvemusling i Gjødingelva (og eventuelt Høverelva/Hurdalselva). Naturlig fisketomme innsjøer og tjern kan huse en spesiell fauna, bl.a. med salamanderarter. Andersen (1990) lister en del vann uten fiskearter, men det fremgår ikke hvorvidt disse er naturlig fisketomme Kartlegge naturverdier knyttet til gamle, store trær i kommunen, jf tabell12 (lav, sopp, moser) Åkerrikse (E) er hørt syngende noen få steder i kommunen, bl.a. Lisbakken/Lia og Inngjerdinga i 2002 (Eie 2003, Hallgeir B. Skjelstad via Eivind Engh, i brev). Eventuelle hekkeplasser bør oppspores og forvaltes til fordel for arten. Det må forventes at flere verdifulle naturforekomster i Hurdal fortsatt ikke er kjent. Nye kartlegginger bør derfor prioriteres. Inntil slike er foretatt, bør kommunen være varsom med å tillate potensielt skadelige arealinngrep uten forutgående kartlegginger. Biologisk mangfold i Hurdal kommune 9 Miljøfaglig Utredning 2004

10

11 Figur 3 Kart som viser beliggenheten av naturtyper med spesiell verdi for biologisk mangfold i Hurdal kommune. Biologisk mangfold i Hurdal kommune 11 Miljøfaglig Utredning 2002

12 1 Bakgrunn I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). Hurdal kommune fikk statlige midler til kartleggingen i 2003 og ga Siste Sjanse og Miljøfaglig Utredning i samarbeid i oppdrag å gjennomføre kartlegging, innsamling og presentasjon av resultatene. Prosjektleder i kommunen har vært skogbrukssjef Eivind Engh. Kartleggingen skal være av lokaliteter med verdifulle naturtyper. Viktige utvalgskriterier er (Direktoratet for naturforvaltning 1999a): forekomst av rødlistearter kontinuitetsområder artsrike naturtyper sjeldne naturtyper viktig biologisk funksjon spesialiserte arter og samfunn naturtyper med høy produksjon naturtyper i sterk tilbakegang Kartleggingen har imidlertid ikke som mål å: få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke eller i liten grad) få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke) kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper) Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i Hurdal er gradvis bygd opp gjennom lang tid. Denne informasjonen er spredt på ulike institusjoner og kilder. Statlig og kommunal forvaltning har hatt kjennskap til mye av denne informasjonen, men flere viktige kilder er ikke blitt fullt utnyttet. Målet med dette prosjektet har både vært å få en oppdatert og mer samlende oversikt over kommunens naturverdier og kunnskapen omkring dem, og å foreta nye kartlegginger i den grad ressursene har tillatt dette. Kunnskapsmanglene er likevel fortsatt store. Det er opplagt lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor kartlagte områder er kunnskapen om artsmangfoldet ofte mangelfull. Det vil kreve vesentlig større kartleggingsressurser før Hurdal kommune har god nok kunnskap til å kunne gjennomføre en forvaltning som fullt ut tar vare på det biologiske mangfoldet. 2 Metoder Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært rettesnor for arbeidet. Håndbokas metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Den deler norsk natur inn i syv hovedtyper og har valgt ut 56 naturtyper innenfor disse igjen som skal prioriteres. Også håndbokas verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 benyttet (basert på programmet FileMakerPro). Kommunen har foreløpig ikke skaffet seg dette verktøyet, slik at dataene blir overført til kommunen som Excel regneark. Lokalitetene er først avgrenset manuelt i felt på kart i 1: og senere digitalisert på PC. Som kartprogram er benyttet ArcView 3.2/ArcGis 8.2. DN har i sin veiledning lagt vekt på at det særlig skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad utføres nye Biologisk mangfold i Hurdal kommune 12 Miljøfaglig Utredning 2004

13 undersøkelser. Dette er fulgt opp i Hurdal ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. Det skriftlige materialet fra Hurdal er imidlertid begrenset, og det er derfor lagt forholdsvis stor vekt på feltarbeid for å finne viktige lokaliteter for biologisk mangfold. Dette foregikk sommeren og høsten Under feltarbeidet er det blitt samlet inn belegg av en del interessante arter som er oversendt de naturhistoriske museene på Tøyen i Oslo. Artsomtaler er basert på gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. 2.1 Innsamling av informasjon Kunnskapskildene omkring det biologiske mangfoldet i Hurdal er summert i kapittel 8. Det er tre hovedtyper kilder: skriftlige kilder personlige meddelelser nye registreringer De skriftlige kildene kan deles inn i: litteratur (verneplanarbeider, rapporter fra ulike forvaltningsrelaterte prosjekt, ekskursjonsreferater, ulike registreringsnotat/-rapporter fra biologer og spredte artikler) databaser (databasene til botanisk museum i Oslo for sopp, lav og karplanter) De personlige meddelelsene er listet opp i kapittel 8.4, sammen med en oversikt over andre fagfolk som har besøkt kommunen. Det dreier seg både om lokale, naturinteresserte personer og eksterne fagfolk. Nye registreringer ble gjennomført feltsesongen 2003, og resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og flere funn av nye, verdifulle områder. I kapittel 7 er det gitt en oversikt over aktuelle lokaliteter som fortsatt ikke er undersøkt. 2.2 Presentasjon Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter: Denne rapporten Database oppbygd i Natur2000 med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder Digitalt kart med innlagte lokaliteter Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder. Resultatene omfatter: en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i Hurdal en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen en spesiell del som viser funn av rødlistearter i kommunen. Databasen er bygd opp ved hjelp av såkalte moduler, der den grunnleggende enheten er lokalitetsbasen som fastlegger lokalitetsnavn og -nummer, koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt opplysninger om hovednaturtype, grunneierforhold og kartblad. Deretter kan en gå inn i andre baser og legge inn opplysninger om naturmiljø og artsmangfold basert på lokalitetene brukt i lokalitetsbasen. Naturtypebasen brukes for å legge inn prioritert naturtype etter DN sitt system, vegetasjonstyper, områdebeskrivelse og forslag til skjøtsel og hensyn. For karplanter og virveldyr er det egne baser (karplantebasen og viltbasen) koblet direkte mot lokalitetsbasen, der opplysninger om artsfunn legges inn (dato, finner, antall, Biologisk mangfold i Hurdal kommune 13 Miljøfaglig Utredning 2004

14 kvalitetsvurdering m.m.). I tillegg er det opprettet en egen base for Andre arter der det legges inn funn av kryptogamer (lav, moser og sopp) og virvelløse dyr primært rødlistearter og signalarter på verdifulle miljøer. 2.3 Verdsetting Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, som deler inn lokalitetene i svært viktige (A) og viktige (B) områder. I tillegg kommer områder av lokal betydning (C) som Direktoratet for naturforvaltning (1999c) har føyd til i etterkant av håndbokarbeidet. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å plassere en lokalitet som viktig eller svært viktig, og i håndboka til Direktoratet for naturforvaltning (1999a) er også rødlistearter gitt direkte verdi som viktige (arter i kategorien hensynskrevende og bør overvåkes) eller svært viktige (arter i kategorien direkte truet, sårbar og sjelden). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : Ex utryddet (extinct) Ex? utryddet for mindre enn 50 år siden (extinct?) E direkte truet (endangered) V sårbar (vulnerable) R sjelden (rare) DC hensynskrevende (declining, care demanding) DM bør overvåkes (declining, monitoring species) For øvrig vises det til Direktoratet for naturforvaltning (1999b) sin nye rødliste for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Vi har fulgt rettledningen fra DN ved verdsetting av lokalitetene så godt som mulig. En hovedgrunn for dette er at man da får sammenlignbare resultater mellom kommunene, uavhengig av hvem som utfører arbeidet. Noe skjønn er likevel ofte nødvendig, slik at det ikke kan utelukkes at andre fagfolk i noen tilfeller ville satt en annen verdi på lokalitetene. Vi har ellers tolket håndboka slik at forekomst av rødlistearter i kategori direkte truet, sårbar og sjelden automatisk gir verdi svært viktig (A), mens kategori hensynskrevende automatisk minst gir verdi viktig (B). Avvik fra dette har blitt kommentert i hvert enkelt tilfelle. 2.4 Ordforklaringer Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som av og til benyttes ved kartlegging av biologisk mangfold. Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger. Biologisk mangfold: Mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte Biologisk mangfold i Hurdal kommune 14 Miljøfaglig Utredning 2004

15 variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødsling og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Naturtype: Naturtyper er et praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Nøkkelelement: Element av stor verdi for mangfoldet. I skog gjelder det bl.a. gamle, grove trær, hule trær, bergvegger, grove steinblokker og kilder. I kulturlandskapet kan det bl.a. være store tuntrær, dammer, åkerholmer og små bekkedrag. Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet, og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier. Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Se Fremstad (1997) for nærmere forklaring og oppbygging av kartleggingssystem. 3 Naturgrunnlaget 3.1 Historisk utforsking av Hurdal Det er forholdsvis lite informasjon i vitenskaplige samlinger fra Hurdal kommune fra våre naturfaglige pionerer. Årsaken er trolig en kombinasjon av at kommunen ikke hadde spesielle naturkvaliteter som skilte den fra omkringliggende områder, og at Hurdal verken lå langs jernbane eller langs viktige kommunikasjonsårer mellom sør og nord eller øst og vest i Norge. Etter hvert har imidlertid alle hovednaturtyper blitt oppsøkt av fagfolk, selv om fordelingen i omfang har vært variabel. Spesiell oppmerksomhet har skogog ferskvannsmiljøene fått, og det er nok innenfor disse naturtypene kommunen har Biologisk mangfold i Hurdal kommune 15 Miljøfaglig Utredning 2004

16 de største kvalitetene og mest å oppdage fortsatt. Det har også foregått flere viktige registeringsarbeider i kulturlandskapet, mens myr- og sumpskogsområder bare har blitt undersøkt i liten grad. På organismenivå har undersøkelsene i første rekke blitt konsentrert omkring tradisjonelle grupper som virveldyr (disse behandles ikke nærmere her) og karplanter. I skogsmiljøene har også sopp- og lavfloraen blitt undersøkt godt på noen få lokaliteter (spesielt rundt Fjellsjøkampen), mens mosefloraen nesten ikke er undersøkt. Kransalger er registrert fra Hurdalssjøen, men ikke fra Hurdal kommune (Langangen 2004). Insekter og andre virvelløse dyr, som har det største artsmangfoldet, er svært lite kjent. Svensken Henrik W. Waldén har undersøkt et par lokaliteter med henblikk på landsnegler (upubliserte data, Zoologisk museum i Oslo), ferskvannssnegler er samlet ca. 10 steder (Økland 1990), på noen lokaliteter er det samlet vårfluer (Andersen m.fl. 1993), og noen musling- og storkrepsarter er kjent fra Hurdalssjøen (men ikke nødvendigvis fra Hurdal kommune; Sars 1895, Sømme 1936, Andersen 1990, Økland og Kuiper 1990, Larsen m.fl. 1999). Kommunen gjemmer antagelig fortsatt på spennende og uventede opplevelser, både i form av ukjente, fine naturområder og sjeldne arter. Resultater fra registreringer i nyere tid, bl.a. kartlegging i forbindelse med MiS-registreringene og vår kartlegging i 2003, underbygger dette. I grove trekk kjenner vi nok nå likevel viktige sider ved det biologiske mangfoldet i Hurdal. Vår kartlegging i 2003 bedret kunnskapsnivået hovedsakelig for hovednaturtypene ferskvann/våtmark og kulturlandskap, samt for artsgruppene karplanter, vannrelaterte insekter, bløtdyr i ferskvann og sopp Fra tida før 1900 finnes kun tre belegg ved Botanisk Museum i Oslo som skriver seg fra Hurdal kommune. To er udaterte funn av Søren Chr. Sommerfelt, som var sokneprest på Toten på første halvdel av 1800-tallet, mens det siste er et tilfeldig funn av en ukjent samler (Jon Rud). Utover 1900-tallet kommer noen spredte innsamlinger av Hartvig Johnsen (først i 1919, senere i 1930 og 1938). Bernt Lynge er imidlertid den store pioneren på floraen i Hurdal. I 1928 undersøkte han det meste av kommunen, og samlet flere hundre arter som ligger i herbariet på Tøyen. Dette er et viktig referansemateriale for å sammenlikne utbredelse av både naturtyper og arter på 1920-tallet i forhold til i dag. Han samlet bl.a. flere kulturmarksarter som siden har blitt svært sjeldne eller forsvunnet fra kommunen pga. store endringer i bruk og forvaltning av kulturlandskapet. Dette gjelder for eksempel rødlistearten storengkall. En annen viktig samler i Hurdal, som i så mange andre kommuner i Sør-Norge, er Finn Wischmann, som første gang besøkte kommunen i 1958, og siden har gjort registreringer i 1972, 1973, 1992 og På slutten av denne perioden er det mange innsamlinger av forskjellige botanikere fra kommunen, hvorav de viktigste er Johan Kielland-Lunds undersøkelser i skog og kulturlandskap i Skrukkelia på slutten av 1950-tallet i forbindelse med en hovedfagsoppgave (som seinere dannet grunnlag for hans doktorgradsarbeid og professorat). Kåre A. Lye besøkte også kommunen på slutten av 1960-tallet og samlet et fåtall arter. Øklands innsamlinger av ferskvannssnegler foregikk i 1955 og Biologisk mangfold i Hurdal kommune 16 Miljøfaglig Utredning 2004

17 Waldéns innsamlinger av landsnegler i De siste ti-årene har registreringsarbeidet tatt seg noe opp, men fortsatt er materialet sparsomt og lite systematisk arbeid er gjort. Foruten Finn Wischmann sine innsamlinger i 1992 og 1997, er det viktigste materialet knyttet til barskogsregisteringer utført av Siste Sjanse og NINA i forbindelse med verneplan for barskog på 1990-tallet. I disse registreringene var vekten lagt på vedboende sopp og lav. Spesielt området omkring Fjellsjøkampen, samt Lushaugenområdet på grensa mot Gran kommune ble godt undersøkt (Korsmo & Svalastog 1993, Røsok & Håpnes 1993). Fra 1970-tallet finnes også registreringer av huldrestry fra Sandbotnlia, Brennhaugen og Skabland (Sørensen & Carlsen 1972). Verneplanarbeidet for våmark og myr tok også til på 1970-tallet, og i forbindelse med myrplanen ble Syslemyr og Vindflomyrene undersøkt (Moen & Kofoed 1977). På begynnelsen av 1990-tallet ble en rekke lokaliteter i kommunen sjekket i forbindelse med nasjonal registrering av viktige kulturlandskap, og tre områder i Hurdal ble prioritert i fylkessammenheng; Øvre Rognstad, Knaisetra og Vollenga (Flatby 1992, 1994). Disse registreringene hevet kunnskapsnivået for flere sjeldne kulturmarksarter i kommunen, bl.a. solblom, enghaukeskjegg og bakkesøte. Andersen m.fl. (1993) rapporterer funn av vårfluer gjort i tidsrommet Fem av deres lokaliteter ligger i Hurdal. Sommerfugler ble fanget på Hurdal prestegård i 1968, deriblant en rødlistet nattflyart, Opigena polygona (første funn av arten i Norge; Aarvik m.fl. 2000). I 1997, 2000 og 2001 gjorde Leif Åge Strand og Britt Nina Paulsen registreringer av amfibier i Hurdal (Strand 1997, Strand og Paulsen 2000, 2001). Flaggermus er (ufullstendig) kartlagt i kommunen i 1994 (Olsen 1996). I forbindelse med kartleggingen av biologisk mangfold i Hurdal i 2003 ble det gjennomført feltarbeid i kommunen av Geir Gaarder, Bjørn Harald Larsen og Kjell Magne Olsen. Under dette feltarbeidet ble både kransalger, lav, sopp, karplanter, vannrelaterte virvelløse dyr og amfibier registrert, i første rekke innenfor hovednaturtypene ferskvann/våtmark og kulturlandskap, men også i noen grad skog og myr. 3.2 Beliggenhet og topografi Hurdal kommune utgjør det nordvestre hjørnet av Akershus fylke, like sørvest for Mjøsa. Nabokommuner er Nannestad (i sør), Eidsvoll (i øst), Østre og Vestre Toten (i nord) og Gran (i vest). Kommunen har ingen kystlinje, men har til gjengjeld en lang strandlinje rundt nordre del av Hurdalssjøen. I nord og nordvest strekker to dalfører seg fra Hurdalssjøen og opp til hhv. 350 (Høverdalføret) og 600 mo.h. (Skrukkelidalføret). Både sør for, mellom og øst for disse dalene er det et kupert, skogkledd landskap med topper mellom 500 og 800 mo.h. I disse områdene ligger mange spredte og relativt små myrer, samt et antall større eller mindre innsjøer og tjern. Kun på små og smale områder langs vestbredden av Hurdalssjøen og oppover Høverdalføret er det flate partier med jordbruksarealer. Så å si alle deler av kommunen drenerer mot Hurdalssjøen, som igjen renner via Andelva, Vorma og Glomma og ut i sjøen ved Fredrikstad. Kommunen har en utstrekning på totalt 285 km 2 (Statens Kartverk 2001) og er dermed Biologisk mangfold i Hurdal kommune 17 Miljøfaglig Utredning 2004

18 den 5. største av Akershus 22 kommuner. Av dette utgjør ferskvann 24 km 2 (8 %), og det er totalt 116 vann og tjern i kommunen. Av fastland utgjør skog 244 km 2 (93 %), myr 6 km 2 (2 %) og resten utgjøres av jordbruksarealer, bebyggelse og infrastruktur. Arealfordeling på ulike høydelag, viser en sterk overvekt av areal i intervallet mo.h. (178 km 2, 62 % av totalt areal). Hurdal må regnes som en lavlandskommune; bare 47 km 2 (16 %) av arealet rager over 600 mo.h. Gjennomsnittshøyden i kommunen er 450 mo.h., med høyeste og laveste punkt hhv. 175 (Hurdalssjøen) og 812 mo.h. (Fjellsjøkampen). 3.3 Klima Klimaet i Hurdal er svakt kontinentalt med liten til moderat årsnedbør og forholdsvis kalde vintre og varme somre. Forskjellene i årsnedbør og temperatur innad i kommunen er små. Vekstsesongens lengde (antall dager med gjennomsnittstemperatur større eller lik 5 o C) er mellom 170 og 180 dager, og gjennomsnittlig årstemperatur er 2-4 o C nede i bygda og 0-2 o C i åsområdene. Årsnedbøren er på mellom 700 og 1000 mm i det aller meste av kommunen, bare Skrukkelia vest for Lisæterkollen har over 1000 mm i året (Moen 1998). Områdene rundt Hurdalssjøen, Skrukkelia og dalføret mellom Hurdalsssjøen og Høversjøen tilhører sørboreal vegetasjonssone (sørlig barskogssone). Kommunens øvrige areal (dvs. åsområdene) ligger i mellomboreal sone (midtre barskogssone). Norge er også delt inn i vegetasjonsseksjoner, som sier noe om den geografiske variasjonen i vegetasjonen mellom kyst og innland. Områdene omkring og øst for Hurdalssjøen ligger innenfor overgangsseksjon (OC), som er preget av østlige trekk men svake vestlige trekk forekommer. Arealene nord og vest for Hurdalssjøen befinner seg i svakt oseanisk seksjon (O1), der svake østlige trekk inngår men vestlige trekk dominerer (Moen 1998). Tabell 4 Klimatiske og vegetasjonsgeografiske data for Hurdal kommune. Tema Mål/sone/seksjon Utbredelse Kilde Nedbør Temperatur Vegetasjonssone Vegetasjonsseksjon mm i året Hele kommunen med unntak av de helt vestlige delene mm i året Skrukkelia og åsområdene vest for Lisæterkollen -8 o til -10 o i januar Hele kommunen +12 o til +14 o i juli Hele kommune Sørboreal sone Langs Hurdalssjøen, Skrukkelia og dalføret opp til Høversjøen. Mellomboreal sone Kommunens øvrige areal Overgangsseksjon (OC) Langs og øst for Hurdalssjøen Svakt oseanisk seksjon (O1) Kommunens øvrige areal Moen 1998 Moen 1998 Moen 1998 Moen 1998 Biologisk mangfold i Hurdal kommune 18 Miljøfaglig Utredning 2004

19 3.4 Geologi Hele Hurdal ligger innenfor det såkalte Oslofeltet, og berggrunnen består i all hovedsak av granitter av ulike typer (nordmarkitt, ekeritt og kjelsåsitt), men med et lite område med kambriske/ordovisiske bergarter av marint opphav langs nederste del av Skrukkelidalføret og opp mot Svartungen. Marin grense i Hurdal ligger på ca. 215 moh., på det såkalte Berger-Asak-trinnet (Mamen 1981). Nedenfor dette høydelaget består løsmassene av mektige leireavsetninger fra den gang dette var havbunn. I åsområdene over marin grense er det svært lite løsmasser og morenemateriale. De fleste steder er det kort vei ned til bart fjell; bare i større forsenkninger er det løsmasser av betydning. 4 Hovednaturtyper Hurdal har bare fem av de syv hovednaturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (1999a) opererer med: 1 - myr, 2 rasmark, berg og kantkratt, 4 - kulturlandskap, 5 - ferskvann/våtmark og 6 - skog. Arealmessig er skog og kulturlandskap de mest betydelige hovednaturtypene. Figur 4 Slåtteeng på Sørgarden i Skrukkelia, en naturtype det ble registrert mange verdifulle lokaliteter med i Hurdal kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen. Biologisk mangfold i Hurdal kommune 19 Miljøfaglig Utredning 2004

20 Tabell 3 Oversikt over hovednaturtypene i Hurdal kommune, med framheving av viktige områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået og utarbeidelse av skjøtsels- /forvaltningsplaner for spesielt viktige områder. Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus Oppfølging Myr Myr er en viktig naturtype i Hurdal, spesielt i de høyereliggende, forholdsvis nedbørrike områdene helt vest i kommunen. I dette området finnes også to større myrreservater; Syslemyr (rikmyr) og Vindflomyrene (streng-flarkmyr). Det har nok vært større arealer med myr i lavereliggende områder tidligere, men disse har vært enkle å dyrke opp. Noen har også blitt grøftet for skogbruksformål og har på den måten mistet sine naturverdier. Av myrtyper er det mest fattige nedbørsmyrer og bakkemyrer, som ikke er prioriterte kartleggingsenheter. Det er kartlagt to rikmyrer (Syslemyr og Sørgardsmyra ved Skrukkelisjøen), men disse er mer å betrakte som overganger mellom intermediær og rik myr. For øvrig er myrene rundt Buråstjern registrert som intakt lavlandsmyr, og disse er voksested for flere regionalt sjeldne karplanter, bl.a. finnmarkspors. Kommunen har trolig fortsatt enkelte rikmyrer/intermediære myrer og intakte lavlandsmyrer som ennå ikke er kartlagt. Rasmark, berg og kantkratt Dette er en sjelden og lite utbredt naturtype i Hurdal. De få og små forekomstene er uten dokumenterte naturverdier, men det er innslag av rasmark og berg tilknyttet enkelte verdifulle skogsmiljøer, inkludert noen svakt utviklede edellauvskoger. For det meste er det snakk om små arealer med ur og mindre områder med bart fjell på koller eller knauser. Ingen lokaliteter innenfor naturtypen er kartlagt i kommunen. Kulturlandskap Samtidig med andre typer kartlegging, spesielt miljøkartlegging i skog, er det viktig også å registrere forekomster av rikmyrer (disse er gjerne små og kan lett ødelegges av tilfeldige inngrep). Kartlegging av intakte lavlandsmyrer bør prioriteres, slik at man får en oversikt over disse og sørger for at de ikke blir ødelagt av inngrep. Sjekke områder med rasmark/ur på god jord mht. eventuelle forekomster av hassel og marklevende sopp knyttet til hassel, samt mulige innslag av alm og andre varmekjære arter. Figur 5 Gamle lønnetrær på Sibilrud i Skrukkelia. Foto: Bjørn Harald Larsen. Biologisk mangfold i Hurdal kommune 20 Miljøfaglig Utredning 2004

21 I regional sammenheng er ikke Hurdal noen viktig jordbrukskommune. Kulturlandskapet tilhører Østlandets skogbygder og bare langs vestsida av Hurdalssjøen, et stykke opp i Skrukkelia og omkring kommunesenteret er det kornarealer av betydning. Ellers er det hovedsakelig mindre husdyrbruk i et småskala kulturlandskap. I dette landskapet ble imidlertid tradisjonelle driftsformer holdt lenger i hevd enn nede på leirslettene på Romerike, og kulturlandskapet har derfor langt større biologiske verdier i Hurdal. Så selv om en del områder gror igjen som følge av opphør i husdyrhold, er det fortsatt mange viktige naturtyper som er intakte og med et stort artsmangfold for eksempel ugjødslede naturbeitemarker, slåtteenger, hagemark (sjelden) og skogsbeiter. Kommunen har fortsatt mange intakte populasjoner av den rødlistede kulturmarksarten solblom. Tre områder i kommunen ble prioritert i forbindelse med nasjonal registtrering av viktige kulturlandskap; Øvre Rognstad, Vollenga og Knaisetra. I de to førstnevnte områdene finner vi en mosaikk av de fire tidligere nevnte naturtypene, mens Knaisetra er Akershus største setergrend. De biologisk viktigste naturbeitemarkene finner vi øverst i Skrukkelia (bl.a. Falla og Tuvsetra) og på små arealer i Rustadgreina. I Skrukkelia holdes områdene i hevd ved utmarksbeite, mens det i Rustadgreina er små, inngjerdede beitemarker på rik berggrunn som beites av sau, storfe og hest. I Skrukkelia og dels også i dalføret nord for Brustad finnes det fortsatt små, urterike slåtteenger som holdes i hevd. Dette har etter hvert blitt en sjelden naturtype i Akershus, og det er svært viktig at disse engene sikres fortsatt skjøtsel og ikke gjødsles. Hagemarkskog har blitt svært sjelden også i Hurdal, og bare et par lokaliteter ble kartlagt (Vestlia og Dalen), mens artsrike skogsbeiter (som kan være vanskelig å skille fra hagemark i kommunen pga. at det er svært lite spor etter lauving og lignende) ble funnet på Øvre og Nedre Jeppedalen langs Øyangen. Her ble også de viktigste forekomstene av solblom i kommunen registrert. For øvrig er det noen artsrike vegkanter, i Skrukkelia særlig, med bl.a. de kravfulle kulturbetingede artene bakkesøte og marinøkkel. Disse ble også funnet på beitemark ellers i Skrukkelia og i dalføret nord for Brustad. Veikantene er redningen for flere slåttavhengige arter som har blitt presset ut fra jordbrukets kulturlandskap. Det er også kartlagt enkelte store, gamle trær i kulturlandskapet bl.a. ei fredet ask på Østerud og et stort lindetre ved Brustad. Ferskvann/våtmark Vann og vassdrag utgjør viktige landskapselementer i Hurdal. Mange av de påviste rødlisteartene i kommunen er knyttet til ferskvann. Dette gjelder særlig dammer, som bl.a. inneholder amfibier (spissnutefrosk og liten salamander) og insekter, men også elvene. I Gjødingelva er elvemuslingen påvist i området ved Knaisetra (men finnes ifølge Rammeplan for lokal fiskeforvaltning, Hurdal kommune 1/ også i elven nedenfor dette området). Arten ble også delvis lett etter i Høverelva/Hurdalselva, men ble ikke påvist der. Noen få innsjøer og tjern er undersøkt: Kverntjern, Røystjernet, Puttmyra, Gjelmyrputten og Buråstjern. Av disse er det kun Puttmyra som har blitt kartfestet i naturtypesammenheng, og da på grunnlag av funn av liten salamander. De øvrige har ikke kunnet oppvise sjeldne eller truete arter i løpet av våre undersøkelser, men en grundigere undersøkelse av både disse og andre innsjøer og tjern i kommunen vil Det bør gjennomføres en systematisk kartlegging av gjenværende, ugjødslede naturbeitemarker og slåtteenger som fortsatt er i hevd. Selv om det meste av kommunen ble kartlagt i 2003, vil det fortsatt være igjen mindre og bortgjemte plasser som ikke er undersøkt (se kap. 7). Særlig bør forekomsten av beitemarkssopp og karplanter registreres. Dette er viktig å prioritere pga. at dette er av de mest truete naturtypene i kommunen og har mange kulturbetingede arter som kan forsvinne med naturtypene. Det bør gjennomføres en registrering av artsrike vegkanter, da disse har mange av de kulturbetingede artene som før fantes på ugjødslede naturbeitemarker og slåtteenger. Hurdal er trolig en av de viktigste kommunene i Akershus for artsrike skogsbeiter i hevd med kravfulle kulturmarksarter som solblom, enghaukeskjegg, hjertegras og bakkesøte. Det bør utarbeides forvaltningsplaner for de viktigste lokalitetene (Øvre og Nedre Jeppedalen, Øvre Rognstad og Dalen). Flere større trær og alleer finnes rundt om i kommunen. Noen av disse bør nok kartlegges i naturtypesammenheng (se kap. 7). Det kan finnes verdifulle mudderbanker langs Hurdalssjøens bredder, og dette bør undersøkes bedre. Kartleggingen må foregå i perioder med lav vannstand på høsten. En del av dammene som ble kartlagt i Strands (1997) prosjekt bør undersøkes på nytt, både for om mulig å påvise rødlistede amfibiearter i dammer hvor disse ikke ble funnet, og for å kartlegge andre organismegrupper enn amfibier. Dette gjelder også alle andre dammer i kommunen. Det bør utarbeides en egen Biologisk mangfold i Hurdal kommune 21 Miljøfaglig Utredning 2004

22 sikkert føre til flere interessante oppdagelser. Dødisgroper finnes bl.a. i et område vest for Lundby ved Hurdal kirke. Både Humletjern og de to gropene nordøst for dette inneholder amfibielarver, og både liten salamander og spissnutefrosk er påvist her. Deltaområdene ved Gjødingelva og Hurdalselvas utløp i Hurdalssjøen er viktige områder for en lang rekke organismer. Gjødingelvdeltaet er ikke undersøkt, mens Knaimyrene ved Hurdalselvas utløp er fredet som naturreservat. Imidlertid finnes svært viktige naturverdier like utenfor dagens reservatgrense (særlig området kalt Åsand, nord for), og dette er områder kommunen bør søke å få innlemmet i reservatet. Like øst for reservatgrensen finnes bl.a. den direkte truete kransalgen broddglattkrans. Selve Hurdalssjøen huser flere rødlistede og sjeldne organismer, men kun et fåtall av disse er registrert eller dokumentert innenfor Hurdal kommunes del av sjøen. Mudderbanker med pusleplantesamfunn er påvist et par steder rundt Hurdalssjøen, men det finnes sannsynligvis flere. Skog Det er de store, noe tunge granskogene som virkelig preger Hurdal, i sterkere grad enn de fleste andre kommuner i Sør-Norge. Kommunen har da også lange og stolte skogbrukstradisjoner og dette har lenge vært ei sentral næring i distriktet. Fortsatt er nok skogen og skogbruket en viktig del av identiteten til kommunen, men det omfattende moderne bestandsskogbruket, med sine konsekvenser både for skogøkosystemene og sysselsettingen harr nok endret situasjonen betydelig. Det foreligger mye kunnskap omkring skogbruket i Hurdal og tradisjoner ved bruken av skogen, både til tømmer, ved, beite, jakt og fangst. Vi vil ikke her gå nærmere inn på denne (skulle gjerne hatt ei god ref å vise til her xx!), men fokusere på de biologiske konsekvensene av bruken. Mennesker har nok i flere tusen år påvirket skogøkosystemene, men inntil for noen hundre år siden hadde dette hatt begrenset omfang. Unntaket har nok særlig vært hogst og tjærebrenning av det som måtte finnes av furu, som for lenge siden fjernet det som måtte være av urskogsartet furuskog, samt jordbruket som har lagt beslag på de mest produktive og varme markene, der det tidligere kan ha vært rester av gamle edellauvskoger. Selv om dette var skogtyper som dekket relativt små areal, kan de ha vært svært artsrike og det samlede artstapet for kommunen betydelig. Med oppveksten av sagbrukstradisjonene, jernverk o.l. for 300 til 500 år siden ble utnyttelsen av skogen mer omfattende. Trolig forsvant det meste av urskoger og urskogsnære miljøer fra Hurdal i denne epoken. Sammen med dem gikk opplagt et stort antall arter sterkt tilbake i antall (ikke minst de som trenger død ved), og en del forsvant nok fullstendig. Vel så stor betydning for det biologiske mangfoldet har likevel det moderne skogbruket hatt, gjennom de siste 50 årene. Svært omfattende flatehogster med påfølgende tilplantinger av ensaldret granskog, har forvaltningsplan for dammene i kulturlandskapet, som gir retningslinjer for skjøtsel og opprenskning (intervall, metoder mv.). En grundigere undersøkelse av Gjødingelva for å fastslå elvemuslingens utbredelse, eventuelt også videre undersøkelser i Høverelva/Hurdalselva for om mulig å finne arten der. Undersøke og sikre eventuelle øvrige dødisgroper i kommunen. Utbredelsen til sjeldne og truete arter i Hurdalssjøen bør forsøkes påvist også i nordenden av sjøen. Områdene like utenfor Knaimyrene naturreservat bør undersøkes ytterligere, og i hvert fall deler av disse områdene bør enten innlemmes i naturreservatet eller forvaltes på lik linje med reservatet. MiS-registreringene bør følges opp med kartlegginger av kryptogamer og karplanter i de skogsmiljøene hvor det er registrert rik bakke og mye dødved. Hvis MiS-registreringene i begrenset grad har fanget opp naturtyper som fuktig gammel granskog, sumpskoger med gran og/eller svartor og skog med rik bakkevegetasjon, bør det utføres nye, supplerende kartlegginger for bedre å klarlegge om verdifulle slike miljøer finnes. Og hvis de ikke påvises, bør det settes i gang restaurering av denne typen miljøer, da kommunen ganske opplagt har hatt en del verdier knyttet til dem tidligere. (både nyere og tidligere funn av kravfulle arter knyttet til rik sumpskog og rik lågurtskog/kalkskog underbygger dette) Kartlegging av høyereliggende granskog med potensiale for funn av huldrestry. Biologisk mangfold i Hurdal kommune 22 Miljøfaglig Utredning 2004

23 etter all sannsynlighet ført til at det som kommunen hadde igjen av gammelskogstilknyttede arter har gått ytterligere sterkt tilbake i antall. Konkret kunnskap omkring disse endringene er sparsomme, men gjennom enkelte artsregistreringer (f.eks. av huldrestry) får vi indikasjoner på det. Noe tydeligere vil det nok vises ved å analysere forekomsten av en del fuglearter (som hønsehauk, storfugl o.l.). Dagens situasjon er at ung eller middelaldrende, biologisk triviell og lite verdifull skog dominerer skogsbildet sterkt i Hurdal. Bare i enkelte høyereliggende områder finnes litt større arealer med gammel, flersjiktet skog tilbake. Av disse gjenstående områdene er det bare reservatet på Fjellsjøkampen som kan vise til naturverdier av regional interesse. Faktisk er situasjonen at kommunen har klart mindre naturfaglige verdier å vise til i skog enn mange av sine nabokommuner. Dette betyr likevel ikke at Hurdal bør ta et stort ansvar for å bevare biologisk mangfold i skog. Fortsatt finnes en del områder med klare verdier. Foruten den urskogsnære skogen på Fjellsjøkampen med gode forekomster av flere rødlistearter, omfatter dette særlig andre gamle, høytliggende granskoger. I tillegg kommer mindre forekomster i laverliggende deler, dels svakt utviklede edellauvskoger, sumpskoger av ulike typer, samt rike lågurtskoger. Figur 6 Lungenever på rogn nedenfor Vestlia (lokalitet 38). Foto: Bjørn Harald Larsen. 5 Lokaliteter Databasen over verdifulle naturområder i Hurdal kommune omfatter ved sluttføring av denne rapporten 198 lokaliteter. Av disse var 24 lokaliteter kjent for regionale forvaltningsmyndigheter gjennom diverse naturfaglige registreringer i Akershus; verneplan for barskog med tilleggsundersøkeler (Korsmo & Svalastog 1993, Røsok & Håpnes 1993), verneplan for myr (Moen & Koefed 1977), nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap (Flatby 1992, 1994), amfibieregistreringer (Strand 1997) og ferskvannskartlegginger (Brandrud 2002). I alt 121 lokaliteter er lagt inn i databasen på bakgrunn av Misregistreringer eller nøkkelbiotopkartlegging i skog (Hovind 2003, Prevista 2000). De øvrige 53 lokalitetene er først registrert som viktige for biologisk mangfold gjennom dette prosjektet eller ved gjennomgang av litteratur. Noen av de "nye" lokalitetene er basert på eldre undersøkelser, men de aller fleste lokalitetene har tidligere vært helt ukjente. Det er god spredning på de like naturtypene i databasen, og det er ingen naturtyper som er overrepresentert pga. spesielle prioriteringer i feltarbeidet eller tidligere undersøkelser. At det er registrert flest viktige og svært viktige lokaliteter i kulturlandskapet viser bare at det er disse miljøene Hurdal har størst regionalt ansvar for å ta vare på. Det ble gjort grundige undersøkeler også av ferskvannsmiljøene under feltarbeidet, noe som også har medført at mange verdifulle lokaliteter har blitt skilt ut. En prioritering av kulturlandskap og ferskvannsmiljøer på bekostning av skog, som var et ønske fra oppdragsgiver pga. at Mis-registreringer ble utført i forkant av og dels parallelt med naturtypekartleggingen, har ført til at det er i skogsmiljøene de største usikkerhetene mht. forekomst og utbredelse av prioriterte kartleggingsenheter ligger (som kalkskog/lågurtskog, rikere Biologisk mangfold i Hurdal kommune 23 Miljøfaglig Utredning 2004

Biologisk mangfold i Førde kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2005: 15

Biologisk mangfold i Førde kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2005: 15 Biologisk mangfold i Førde kommune Miljøfaglig Utredning Rapport 2005: 15 Rapport 2005: 15 Utførende institusjon: Kontaktperson: ISBN-nummer: Miljøfaglig Utredning AS Bjørn Harald Larsen 82-8138-051-9

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Biologisk mangfold i Gaular kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 1

Biologisk mangfold i Gaular kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 1 Biologisk mangfold i Gaular kommune Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 1 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2004: 1 Utførende institusjon: Kontaktperson: ISBN-nummer: Miljøfaglig Utredning AS Bjørn Harald

Detaljer

Biologisk mangfold i Eid kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2002:3

Biologisk mangfold i Eid kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2002:3 Biologisk mangfold i Eid kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2002:3 Miljøfaglig Utredning ans Rapport 2002:3 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning ans Kontaktperson: Geir Gaarder ISBN-nummer:

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Biologisk mangfold i Askvoll kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: x

Biologisk mangfold i Askvoll kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: x Biologisk mangfold i Askvoll kommune Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: x Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2004: x Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Kontaktperson: Bjørn Harald Larsen ISBN-nummer:

Detaljer

Biologisk mangfold i Grane kommune

Biologisk mangfold i Grane kommune Biologisk mangfold i Grane kommune Miljøfaglig Utredning Rapport 2005: 11 Miljøfaglig Utr edning AS Rapport 2005: 11 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Kontaktperson: Geir Gaarder ISBN-nummer:

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Biologisk mangfold i Stryn kommune

Biologisk mangfold i Stryn kommune Biologisk mangfold i Stryn kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2002:5 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2002:5 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Kontaktperson: Geir Gaarder ISBN-nummer:

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD I GRAN KOMMUNE. STATUSRAPPORT FOR 2002 Gran kommune

BIOLOGISK MANGFOLD I GRAN KOMMUNE. STATUSRAPPORT FOR 2002 Gran kommune BIOLOGISK MANGFOLD I GRAN KOMMUNE STATUSRAPPORT FOR 2002 Gran kommune Miljøfaglig Utredning ans Rapport 2003:01 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning ans Kontaktperson: Geir Gaarder ISBN-nummer:

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Siste Sjanse notat 2003-14

Siste Sjanse notat 2003-14 Ekstrakt Siste Sjanse har på oppdrag fra Leikvin Golfpark oppsummert de naturkvaliteter som er kjent gjennom naturtypekartleggingen i Fet kommune. Tilleggsundersøkelser vil bli gjort i felt før 1. juni

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET PLANLAGT KRAFTSTASJON VED SUPPAM I LEIKANGER KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 13.10.2010 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE

LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE 2 POENG Referansedata Lok. 72 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Kommune Kvam Naturtype

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Lien hyttegrend, Stranda

Lien hyttegrend, Stranda Lien hyttegrend, Stranda Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Håkon Wågsæther, Stranda Kontaktperson

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-26. Dato

Biofokus-rapport 2014-26. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

Siste Sjanse notat 2006-2

Siste Sjanse notat 2006-2 Ekstrakt Siste Sjanse har på oppdrag av Trysil kommune vinteren 2006 oppdatert kommunens database over viktige naturtyper. Dette notatet beskriver i korte trekk oppdaterte resultater og kart pr 01.06.

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Biologisk mangfold i Lierne kommune

Biologisk mangfold i Lierne kommune Biologisk mangfold i Lierne kommune Figur 1 Gaarder, G., Fjeldstad, H., Hofton, T.H., Klepsland, J.T. & Reiso, S. 2007. Biologisk mangfold i Lierne kommune. Miljøfaglig utredning, rapport 2007:11. ISBN

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere

Detaljer

Verdifulle kulturlandskap i Fjell kommune i Hordaland

Verdifulle kulturlandskap i Fjell kommune i Hordaland Verdifulle kulturlandskap i Fjell kommune i Hordaland Miljøfaglig Utredning, rapport 2005:64 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2005:64 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig:

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Biologisk mangfold i Narvik kommune

Biologisk mangfold i Narvik kommune Biologisk mangfold i Narvik kommune Gaarder, G. & Larsen, B. H. 2009. Biologisk mangfold i Narvik kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009:26. ISBN 978-82-8138-355-5 Figur 1 Biologisk mangfold i Narvik

Detaljer

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Biologisk mangfold Evaluering av dokumentasjonen Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Organisering Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold. Jammerdal - Bærdal* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Storfjord Inventør: KBS, VFR, HTØ Kartblad: 1633-4 Dato feltreg.: 20-09-2006-22-09-2006, UTM: Ø:475919, N:7689968

Detaljer

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Riksem 3 Referanse: Ihlen P. G. 2016. Naturverdier for lokalitet Riksem, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5765)

Detaljer

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør. Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Notodden Inventør: STO Kartblad: 74 III Dato feltreg.: 2.0.08 H.o.h.: 528-69moh Vegetasjonsone:

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012 innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)

Detaljer

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Naturområde (ID=300) Naturlike områder som det skal tas hensyn til

Detaljer

7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge

7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge 7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge Region Øst-Norge omfatter i forbindelse med verneplanen for barskog Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud,, Akershus, og Østfold. Det regionale

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Naturtypekartlegging i Os kommune

Naturtypekartlegging i Os kommune Naturtypekartlegging i Os kommune Gaarder, G., Fjeldstad, H., Flynn, K. M. & Larsen, B. H. 2012. Naturtypekartlegging i Os kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2012-46: 1-45, ISBN 978-82-8138-621-1.

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Biologisk mangfold i Ullensaker kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2000:14

Biologisk mangfold i Ullensaker kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2000:14 Biologisk mangfold i Ullensaker kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2000:14 Miljøfaglig Utredning ans Rapport 2000:14 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning ans Kontaktperson: Geir Gaarder ISBN-nummer:

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya. Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet NINA Norsk institutt for naturforskning Liste over prioriterte mangler ved skogvernet Erik Framstad Bjørn Økland Egil Bendiksen Vegar Bakkestuen Hans Blom Tor Erik Brandrud NINA Oppdragsmelding 769 NINA

Detaljer

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 SABIMA kartleggingsnotat 6-2013 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Arne Elvestad Side 1 av 10 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog

Detaljer

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512 Notat Biologisk inventering,vikermyra i Modum Kommune Dato: 24/7 og 5/8-2008 Registrator: Morten Eken, miljøvernansvarlig Modum kommune Bakgrunnen for inventeringen er planlagt utbygging i området. Området

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Biologisk mangfold i Kvæfjord kommune

Biologisk mangfold i Kvæfjord kommune Biologisk mangfold i Kvæfjord kommune K A R T L E G G I N G A V N A T U R T Y P E R O G O P P G R A D E R I N G A V V I L T K A R T Miljøfaglig Utredning, rapport 2003:26 M i l j ø f a g l i g U t r e

Detaljer

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav Per G. Ihlen Småkraft - undersøkelser av moser og lav Bakgrunn: Mose- og lavfloraen er sentrale tema

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Femund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Femund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet Femund vest - Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Engerdal Inventør: KAB Kartblad: 1719 I Røa Dato feltreg.: 15.09.04 UTM: Ø:650492, N:6910298 Areal: 11328 daa

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo.

Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Innledning Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag fra Selvaagbygg v/ Liv Eva Wiedswang

Detaljer

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,

Detaljer

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold på. gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1

Kartlegging av biologisk mangfold på. gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1 Kartlegging av biologisk mangfold på gnr/bnr 29/1 i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra grunneier Reidun Holmen, representert ved Rolf Erik Holmen,

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder

Detaljer

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Ivar Holtan og Terje Blindheim Siste Sjanse notat 2004-7 Innledning Oslo kommune har de

Detaljer

Variasjon i norske terrestre systemer I

Variasjon i norske terrestre systemer I Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen

Detaljer

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking

Detaljer