Biologisk mangfold i Eid kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2002:3

Transkript

1 Biologisk mangfold i Eid kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2002:3

2 Miljøfaglig Utredning ans Rapport 2002:3 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning ans Kontaktperson: Geir Gaarder ISBN-nummer: Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Finansiert av: Eid kommune År: 2002 Referanse: Gaarder, G. & Fjeldstad, H Biologisk mangfold i Eid kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport Referat: Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det samlet sammen informasjon fra Eid kommune i Sogn og Fjordane fylke. Hovedvekten av arbeidet er lagt på verdifulle naturtyper, men det er også sammenstilt en del generell informasjon om naturforholdene i kommunen og forekomst av rødlistearter. 4 emneord: Biologisk mangfold Rødlistearter Kommune Registrering Biologisk mangfold i Eid kommune 2 Miljøfaglig Utredning 2002

3 Forord Miljøfaglig Utredning ved Helge Fjeldstad og Geir Gaarder har samlet inn informasjon om det biologiske mangfoldet i Eid. Oppdraget er gitt av Eid kommune. Arbeidet har vært gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn og Eid kommuner i Nordfjord. Mange personer har gitt verdifulle bidrag til arbeidet med sin kunnskap om mangfoldet, og de fleste av disse er nevnt i kapittel 8.3 muntlige kilder. En spesiell takk til Botanisk museum i Oslo ved Reidar Elven, Jan Erik Eriksen og Heidi Solstad for informasjon om gamle herbariefunn av karplanter. Hovedansvarlig for oppdragsgiver har vært Jan P. Løken, som takkes for konstruktivt samarbeid. Faglig kontaktperson har vært skogbrukssjef Harald Kjær, som samtidig har vært koordinator for samarbeidsprosjektet. Han deltok samtidig på enkelte turer, og takkes både for hjelp under felt og andre bidrag (kart, opplysninger m.v.). I tillegg er det mottatt viktig informasjon fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Tingvoll/Oslo, Geir Gaarder Helge Fjeldstad Biologisk mangfold i Eid kommune 3 Miljøfaglig Utredning 2002

4 Innhold Forord...3 Innhold...4 Sammendrag Bakgrunn Metoder Innsamling av informasjon Presentasjon Verdsetting Ordforklaringer Naturgrunnlaget Historisk utforsking av Eid Klima og geologi Kulturpåvirkning Hovednaturtyper Lokaliteter Rødlistearter Rødlistede karplanter Rødlistede sopp, lav og moser Nye undersøkelser Kilder Generell litteratur Litteratur om Eid Andre skriftlige kilder Muntlige kilder...32 Vedlegg - artslister...33 Biologisk mangfold i Eid kommune 4 Miljøfaglig Utredning 2002

5 Sammendrag Bakgrunn og formål Det biologiske mangfoldet i Eid er kartlagt etter retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning (1999a). Kommunen har stått ansvarlig for prosjektet og har benyttet konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning til å utføre det praktiske arbeidet. Hovedformålet med prosjektet har vært å få registrert kjente, verdifulle naturtyper i kommunen. I tillegg har det vært en målsetting å få oversikt over kunnskapsnivået om mangfoldet, deriblant potensielt verdifulle naturmiljøer og sjeldne og truede arter. Metoder Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av naturtyper har blitt brukt som rettesnor for arbeidet. Som databaseverktøy er Natur2000 brukt, mens lokalitetene er tegnet manuelt inn på økonomisk kart. Kunnskap om det biologiske mangfoldet er samlet inn ved søk i skriftlige kilder som litteratur, databaser, herbarier og dagboksnotater, ved kontakt med lokale og eksterne fagfolk og ved nye feltregistreringer. Registrerte arts- og naturforekomster er kvalitetsvurdert, og naturområdene er verdsatt som svært viktige ("A"), viktige ("B"), lokalt viktige ("C") eller uten sikre naturverdier. Resultatene foreligger i form av denne rapporten, databaseutskrifter og kart for kjente lokaliteter. Historisk utforsking av Eid Kommunen er i en regional sammenheng ganske dårlig undersøkt med spredte besøk av ulike typer botanikere i vel 100 år. Undersøkelsene har vært konsentret om karplantefloraen, mens det har vært lite studier av store organismegrupper som insekter, sopp, lav og moser. Undersøkelsene har gått i bølger, med litt aktivitet rundt forrige århundreskifte og på 1930-tallet. Hoveddelen av undersøkelser har vært foretatt etter 1970, gjennom ulike typer verneplanarbeidet, vassdrags- og kulturlandskapsundersøkelser. Supplerende feltarbeid gjennom dette prosjektet har hevet kunnskapsnivået ytterligere. Fortsatt er likevel kommunen gjennomgående dårlig kartlagt og lite kjent, og mye gjenstår før Eid har et kunnskapsnivå om det biologiske mangfoldet som gir tilstrekkelige muligheter til å bevare dette. Naturgrunnlaget Eid dekker totalt 468 km 2 land- og ferskvann. Den ligger i et typisk fjordlandskap med store høydeforskjeller, et stort vassdrag (Hornindalsvassdraget - varig vernet) og flere mindre. Berggrunnen er overveiende fattig, men med lokale innslag av olivinstein og rikere berggrunn. Det er et typisk kystklima, men med ganske store forskjeller mellom ulike deler av kommunen. Naturforholdene i kommunen er preget av tidligere kulturpåvirkning. I skogsmiljøene er det sparsomt med biologisk gamle trær og dødt trevirke, mens spor etter beite, slått, hogst og andre indikasjoner på menneskelig aktivitet er vanlig å finne over store deler av kommunen. I nyere tid har dette endret karakter, med mer intensiv bruk av lett tilgjengelige områder, mens flere bratte og uveisomme lier får ligge helt i fred. Biologisk mangfold i Eid kommune 5 Miljøfaglig Utredning 2002

6 Naturtyper i Eid Alle de syv hovednaturtypene forekommer i Eid; myr, rasmark/berg og kantkratt, fjell, kulturlandskap, ferskvann/våtmark, skog og havstrand/kyst. Eid har en del myr, men de fleste forekomstene er små, fattige og ligger i høyereliggende skog eller på fjellet. I første rekke enkelte litt større fattigmyrkompleks i dalførene er vurdert interessante, men også disse har fått lav verdi. Kommunen har noe berg, rasmark og kantkratt under skoggrensa, selv om dette ikke er vanlige naturtyper. Sannsynligvis finnes det en del interessante, varmekjære rasmarker og kantkratt i bratte sørvendte lier, særlig mellom Hamneset og Hennebygda. I tillegg er det kjent flere små forekomster av olivinberg. Selv om fjell er en arealmessig viktig naturtype, er det ikke påvist spesielt verdifulle forekomster av fjellvegetasjon. Det meste av snaufjellet er relativt fattig og med forholdsvis trivielle og nøysomme arter. Kulturlandskapet utgjør en viktig del av naturtypene i kommunen og preger stedvis landskapet. Få biologisk verdifulle miljøer er likevel tilbake her. Av interesse er i første rekke en del beitemarker, særlig knyttet til setervoller som fortsatt har godt beitetrykk. I tillegg er det kjente noen få verdifulle slåtteenger og trolig finnes også interessante parklandskap. Innenfor hovednaturtypen ferskvann/våtmark er det Eidselva og Hornindalsvatnet - Europas dypeste innsjø, som må framheves, selv om få spesielt verdifulle lokaliteter er kartlagt tilknyttet dette prosjektet. For øvrig er det kjente få naturverdier knyttet til elver og tjern i kommunen, med unntak av enkelte fossefall og noe næringsrike tjern. Skog er en av de arealmessig viktigste hovednaturtypene i kommunen, og det miljøet det er avgrenset flest verdifulle lokaliteter. Det er spesielt ulike utforminger av varmekjære edellauvskog som er interessant, men det forekommer også kvaliteter knyttet til bl.a. gamle lauvskoger og gammel furuskog. I tillegg har kommunen betydelige arealer med granplantefelt og ordinær fattig, ung til middels gammel furuskog og bjørkeskog. Havstrandmiljøene i kommunen er stort sett svært ensartede bestående av smale soner med svaberg eller grov rullesteinsstrand. Tilknyttet de større vassdragene har det tidligere antagelig forekommet strandenger og deltamiljøer, men disse er stort sett nedbygd og ingen spesielt verdifulle miljøer er lenger kjent. Samlet sett er det i første rekke for naturtypen edellauvskog det er kjent et nasjonalt forvaltningsansvar for Eid, men også innenfor andre skogtyper samt naturbeitemark og slåtteenger har kommunen sannsynligvis et regionalt og kanskje også nasjonalt ansvar. Verdifulle naturområder I alt er det påvist 50 verdifulle naturområder i Eid med basis i Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, se figur 1. Rundt 20 av disse var kjent tidligere for myndighetene gjennom Fylkesmannens naturbase, mens nærmere 30 lokaliteter har kommet fram gjennom dette prosjektet. Nedenfor er disse samlet etter hovednaturtyper og verdi. Lokalitetene har svært forskjellig størrelse, fra fra noen få dekar til flere km 2. Biologisk mangfold i Eid kommune 6 Miljøfaglig Utredning 2002

7 Tabell 1 Verdifulle naturområder i Eid fordelt på naturtyper og verdi. A=svært viktig, B=viktig, C=lokalt viktig og U=uprioritert Verdi Naturtype A B C U Ferskvann/ våtmark Fossesprøytsoner 1 Rike kulturlandskapssjøer 1 Kulturlandskap Slåtteenger Naturbeitemark Hagemark 1 Myr Intakt lavlandsmyr 1 Andre viktige forekomster 2 1 Rasmark, berg og kantkratt Sørvendt berg og rasmark 2 Skog Store gamle trær 1 Rik edellauvskog Kystfuruskog 1 Gammel edellauvskog 1 2 Gammel lauvskog 2 Urskog/gammelskog 1 Bekkekløfter 1 Sum Rødlistearter i Eid Med grunnlag i litteratur, herbarier og databaser og notatbøker er det samlet inn opplysninger om rødlistede karplanter, lav, moser og sopp i Eid. Bare et par funn av slike var tidligere kjent fra kommunen, i første rekke av karplanter. Feltarbeidet i 2000 og 2001 gav en del nye funn, spesielt av enkelte karplanter og sopp, men også av lav og moser. Kunnskapsnivået om rødlistearter er fortsatt meget dårlig i kommunen. Særlig er manglene betydelige for store og viktige organismegrupper som sopp og insekter. Biologisk mangfold i Eid kommune 7 Miljøfaglig Utredning 2002

8 Tabell 2 Forekomst av rødlistearter i Eid kommune. Oversikten er i hovedsak basert på data innlagt i Natur2000, med en del supplement. Rødlistekategoriene er: E (direkte truet), V (sårbar), R (sjelden), DC (hensynskrevende) og DM (bør overvåkes). Organismegruppe Totalt Fordelt på rødlistekategori Antall antall E V R DC DM funn Karplanter Moser Sopp Lav Sum Behovet for nye undersøkelser Selv om det gjennom dette prosjektet er samlet inn og systematisert mye data om det biologiske mangfoldet i Eid, er det fortsatt et stort behov for mer kunnskap. Under feltarbeidet i 2000 og 2001 er våre erfaringer at det var ganske lett å finne nye viktige og svært viktige lokaliteter i kommunen. Vi foreslår å prioritere framtidig kartleggingsarbeid på følgende måte: Reinventering av områder der det foreligger sterke indikasjoner på verdifulle naturtyper. I alt 17 slike er listet opp i tabell 9 i kapittel 7. Grundigere kartlegging av kulturlandskap. Dette gjelder i første rekke naturbeitemarker, inkludert setervoller, men også i noen grad slåtteenger. Særlig forekomst av karplanter og beitemarkssopp er aktuelle å registrere. Kartlegging av lågurtfuruskoger. Slike opptrer antagelig enkelte steder både på nordsiden av Hornindalsvatnet og langs Nordfjorden fra Hamneset og inn mot kommunegrensa til Stryn. Grundigere kartlegging av varmekjær lauvskog/edellauvskog. Dette gjelder både i den sørvendte lia vest for Nordfjordeid, videre i den sørvendte fjordlia fra Hamneset og inn mot grensa til Stryn, samt i deler av lia på nordsiden av Hornindalsvatnet. Systematisk sjekk av alle olivinforekomster i kommunen, med inventering av karplantefloraen. Generell kartlegging av biologisk interessante skogsmiljøer, antagelig med vekt på mulige gammelskogforekomster i høyereliggende områder og fuktige, eldre skoger i nordvendte lier (kanskje spesielt sørsiden av Hornindalsvatnet). Samtidig med disse fem prioriterte feltene, bør det foretas spredte sjekk av andre naturtyper, som havstrender, ferskvann/våtmark, myr, sørvendte berg og fjell, for å fange opp ytterligere verdifulle forekomster og eventuelle viktige kunnskapshull. Biologisk mangfold i Eid kommune 8 Miljøfaglig Utredning 2002

9 Figur 1. Oversikt over registrerte, prioriterte verdifulle naturtyper i Eid kommune. Biologisk mangfold i Eid kommune 9 Miljøfaglig Utredning 2002

10 1 Bakgrunn I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). Eid kommune startet kartleggingen våren 2000 sammen med 5 andre kommuner i Nordfjord, basert på finansiering med statlige midler. I kommunen ble Runar A. Langnes ansvarlig for gjennomføring av prosjektet. Til å gjennomføre innsamling og presentasjon av resultatene ble konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning engasjert. Kartleggingen skal være av lokaliteter med verdifulle naturtyper. Viktige utvalgskriterier er (Direktoratet for naturforvaltning 1999a): forekomst av rødlistearter (arter på DN 1999b sin liste over truede og sjeldne arter) kontinuitetsområder artsrike naturtyper sjeldne naturtyper viktig biologisk funksjon spesialiserte arter og samfunn naturtyper med høy produksjon naturtyper i sterk tilbakegang Kartleggingen har imidlertid ikke som målsetting å: få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke) få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke) kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper) Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i Eid er gradvis bygd opp gjennom lang tid. Denne informasjonen er spredt på ulike institusjoner og kilder. Statlig og kommunal forvaltning har hatt kjennskap til en god del av denne informasjonen, men enkelte kilder har blitt lite brukt. Målsettingen med dette prosjektet har både vært å få en oppdatert og mer samlende oversikt over kommunens naturverdier og kunnskapen omkring dem, og foreta nye kartlegginger i den grad ressursene har tillatt dette. Kunnskapsmanglene er likevel fortsatt store. Det er opplagt et stort antall lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor kartlagte områder er kunnskapen om artsmangfoldet ofte mangelfull. Det vil kreve vesentlig større kartleggingsressurser før Eid kommune har god nok kunnskap til å kunne gjennomføre en forvaltning som tar vare på det biologiske mangfoldet. Biologisk mangfold i Eid kommune 10 Miljøfaglig Utredning 2002

11 2 Metoder Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært rettesnor for arbeidet. Håndboka sine metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Den deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 56 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres. Også håndboka sitt verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 benyttet (basert på programmet FileMakerPro). Kommunen har hittil ikke skaffet seg denne basen. Enkelte utskrifter og regneark med sentrale opplysninger er derfor levert kommunen. I tillegg er lokalitetene avgrenset manuelt på økonomiske kart. DN har i sin veiledning lagt vekt på at det særlig skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad utføres nye undersøkelser. Dette er fulgt opp i Eid ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. Siden det skriftlige materialet var ganske begrenset, er det også utført litt feltarbeid. Dette foregikk hovedsaklig i 2000, med enkelte supplerende registreringer i Under feltarbeidet har det blitt samlet inn belegg av en del interessante arter som er oversendt botaniske museum i Oslo eller Bergen. Artsomtaler er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. 2.1 Innsamling av informasjon Kunnskapskildene omkring det biologiske mangfoldet i Eid er oppsummert i kapittel 9. Det er 3 hovedtyper kilder: skriftlige kilder personlige meddelelser nye registreringer De skriftlige kildene kan deles inn i: litteratur (verneplanarbeider, rapporter fra ulike forvaltninsrelaterte prosjekt, ekskursjonsreferater, ulike registreringsnotat/-rapporter fra biologer og spredte artikler) databaser (databasene til botanisk museum i Oslo for sopp, lav og karplanter) De personlige meddelelsene kommer fram av kapittel 8.4, og omfatter både lokale naturinteresserte personer og eksterne fagfolk som har besøkt kommunen. Nye registreringer ble gjennomført feltsesongene 2000 og 2001, og resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og flere funn av nye, verdifulle områder. I kapittel 8 er det gitt en oversikt over aktuelle lokaliteter som fortsatt ikke er undersøkt. Biologisk mangfold i Eid kommune 11 Miljøfaglig Utredning 2002

12 2.2 Presentasjon Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter: Denne rapporten Database oppbygd i Natur2000 med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder Manuelle kart med innlagte lokaliteter Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder. Resultatene omfatter: en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i Eid en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen en spesiell del som viser funn av rødlistearter og andre interessante arter i kommunen. Databasen er bygd opp ved hjelp av såkalte moduler, der den grunnleggende enheten er lokalitetsbasen som fastlegger lokalitetsnavn og -nummer, koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt opplysninger om hovednaturtype, grunneierforhold og kartblad. Deretter kan en gå inn i andre baser og legge inn opplysninger om naturmiljø og artsmangfold, men basert på lokalitetene brukt i lokalitetsbasen. Naturtypebasen brukes for å legge inn prioritert naturtype etter DN sitt system, vegetasjonstyper, områdebeskrivelse og forslag til skjøtsel og hensyn. I tillegg er det heftet ved en base der det legges inn funn av kryptogamer (lav, moser og sopp) og virvelløse dyr, primært rødlistearter og signalarter på verdifulle miljøer. For karplanter og virvelldyr er det egne baser (karplantebasen, viltbasen) koblet direkte mot lokalitetsbasen, der opplysninger om artsfunn legges inn (dato, finner, antall, kvalitetsvurdering m.m.). Biologisk mangfold i Eid kommune 12 Miljøfaglig Utredning 2002

13 2.3 Verdsetting Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, som deler inn lokalitetene i viktige («B») og svært viktige («A») områder. I tillegg kommer områder av lokal betydning («C») som Direktoratet for naturforvaltning (1999c) har føyd til i etterkant av håndbokarbeidet. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å plassere en lokalitet som viktig eller svært viktig, og i håndboka til Direktoratet for naturforvaltning (1999a) er også rødlistearter gitt direkte verdi som viktige (arter i kategorien hensynskrevende og bør overvåkes) eller svært viktige (arter i kategorien direkte truet, sårbar og sjelden). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : Ex utryddet (extinct) E direkte truet (endangered) V sårbar (vulnerable) R sjelden (rare) DC hensynskrevende (declining, care demanding) DM bør overvåkes (declining, monitoring species) For øvrig vises det til Direktoratet for naturforvaltning (1999b) sin nye rødliste for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Biologisk mangfold i Eid kommune 13 Miljøfaglig Utredning 2002

14 2.4 Ordforklaringer Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som av og til benyttes ved kartlegging av biologisk mangfold. Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger. Biologisk mangfold: Dette er mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødslet og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Naturtype: Naturtyper er en praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Nøkkelelement: Dette er element av stor verdi for mangfoldet. I skog gjelder det bl.a. gamle, grove trær, hule trær, bergvegger, grove steinblokker og kilder. I kulturlandskapet kan det bl.a. være store tuntrær, dammer, åkerholmer og små bekkedrag. Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier. Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Se Fremstad (1997) for nærmere forklaring og oppbygging av kartleggingssystem. Biologisk mangfold i Eid kommune 14 Miljøfaglig Utredning 2002

15 3 Naturgrunnlaget Her presenteres grunnlaget for kunnskapen om det biologiske mangfoldet i Eid. 3.1 Historisk utforsking av Eid Eid har vært oppsøkt av en del biologer opp gjennom tiden, men kommunen har i liten grad blitt viet særlig oppmerksomhet. Dette er litt typisk for kommuner i midtre fjordstrøk på Vestlandet, der det gjerne har vært de ytterste og de innerste kommunene som har vært mest attraktive, mens de som ligger i midten ofte har fått et mer tilfeldig preg på undersøkelsene. Geografisk har spredningen ikke vært så utpreget skjev, selv om det nok har vært mest undersøkelser i nærområdene til det offentlige vegnettet og mindre i uveisomme områder. Alle hovednaturtyper har blitt oppsøkt, men fordelingen i omfang har likevel vært dårlig. Relativt stor oppmerksomhet har blitt viet enkelte edellauvskogslokaliteter. Det har også vært noe registreringer av slåtteenger, beitemarker (inkludert setervoller), myr og furuskog, mens f.eks. snaufjell, havstrand og våtmarker bærer mer preg av så og ganske tilfeldige besøk. Det har særlig vært karplanter som er registrert. Litt moser er også undersøkt i myr og edellauvskog, mens lav og sopp nesten ikke har blitt kartlagt (med unntak av enkelte undersøkelser under vår kartlegging i 2000 og 2001) Vi har ikke funnet kilder langt tilbake på 1800-tallet, selv om det trolig har vært botanikere i kommunen også da. Den første viktige kilda er Ove Dahl sine undersøkelser rundt Han var svært flink til å fange opp særpregede og interessante lokaliteter, og ikke uventet registrerte han i flere av de områdene som også i våre dager regner som mest verdifulle i kommunen. Av andre karplantebotanikere foretok Ingvald Søreide og Gunnar Samuelsson enkelte registreringer på 30- tallet. For øvrig er det påfallende få registreringer som er kjent fra kommunen før rundt Etter 1970 har kunnskapsnivået gradvis blitt bedre. På 70-tallet foretok Harald Korsmo registreringer i flere edellauvskoger, mens Torstein Kummen og Harald Sjursen foretok spredte undersøkelser i ulike skogtyper. Dette ble ytterligere fulgt opp av Marit Rygg sine edellauvskogsregistreringer rundt 1980 og de botaniske undersøkelsene i Hornindalsvassdraget av Ole Reidar Vetaas og Per Arild Aarrestad på 80-tallet. Også Arnfinn Skogen kartla trolig noe (særlig edellauvskog) i dette tidsrommet. På 1990-tallet var det barskogsundersøkelser av Bjørn Moe og flere foretok inventeringer i kulturlandskapet, spesielt Inger Eikeland Flåten. I forbindelse med kartleggingen av biologisk mangfold i Eid i 2000 og 2001 ble det gjennomført feltarbeid i kommunen av Helge Fjeldstad, Geir Gaarder og John Bjarne Jordal. Under dette feltarbeidet ble både karplanter, lav, moser og sopp registrert, i første rekke innenfor hovednaturtypene kulturlandskap og skog. Biologisk mangfold i Eid kommune 15 Miljøfaglig Utredning 2002

16 3.2 Klima og geologi Topografi Eid er en typisk fjordkommune med store i høyder og klima og ei lang, men ensartet strandlinje. Den har få (ett) stort vassdrag, flere middels store og en del småvassdrag. Det er en god del skog og snaufjell, noe dyrket mark, litt våtmark og myr og lite havstrandmiljøer. Tabell 3 Tema Enkelte arealtall for Eid kommune (basert på arealstatistikk fra Fylkesmannens landbruksavdeling og Statens kartverk). Areal Totalareal Landareal + ferskvann 468 km 2 Høydelagsfordeling (ferskvann er ikke inkludert) Naturmiljøer (for myr er antagelig bare areal under skoggrensa oppgitt) m o.h. 172 km m o.h. 176 km m o.h. 106 km m o.h. 15 km m o.h. 1 km 2 Jordbruksområder 25,6 km 2 Drivverdig skog 87 km 2 Totalt skogareal 179 km 2 Ferskvann 51 km 2 Myr 11 km 2 Biologisk mangfold i Eid kommune 16 Miljøfaglig Utredning 2002

17 Klima Klimaet i Eid er relativt oseanisk med milde vintre og ganske høy nedbør. Det er likevel store forskjeller i kommunen, avhengig av høydelag og topografi/eksposisjon. Som en hovedregel blir klimaet gradvis mer kjølig og fuktig (humid) med økende høyde over havet. Den bratte, storskala topografien og øst-vest-gradientene i fjorden, gir likevel betydelige avvik fra dette. Mens det er tendenser til alpin vegetasjon ned mot 200 m o.h. i ytre, vestligste deler av kommunen, og sørboreal vegetasjon helt ned mot havnivå på sørsiden av Eidsfjorden, går boreonemoral sone med varmekjær edellauvskog over 200 m o.h. i de bratte, sørvendte liene rundt Åsane. Nedenfor er enkelte sentrale data om naturgrunnlaget i kommunen oppsummert i tabell. Tabell 4 Klimatiske og vegetasjonsgeografiske data for Eid kommune. Tema Utbredelse Kilde Nedbør Temperatur Vegetasjonssone Vegetasjonsseksjon mm i året Fra Naustdal og østover mm i året Vestre og nordre deler mm i året Grensetrakter i nord 0 o til 2 o i januar Lavereliggende deler -2 o til 4 o i januar Høyereliggende deler +12 o o i juli Skog og lavland +10 o o i juli Fjellstrøk Boreonemoral Sørboreal Mellomboreal Nordboreal Alpin Sterkt oseanisk, humid underseksjon Sørvendte lier opp til ca 200 m o.h. Opp til ca m o.h. Høyereliggende skog "Fjellbjørkeskog" i nord Snaufjell over m o.h. Høytliggende deler nord og vest for Nordfjordeid Aune & DNMT 1993 Førland & DNMT 1993 Moen 1998 Moen 1998 Klart oseanisk seksjon Resten av kommunen Geologi I ytre og lavereliggende deler langs fjorden utenfor Nordfjordeid og innover langs Hornindalsvatnet er det mest næringsfattig øyegneis og båndgneis (Lutro & Tveten 1996). I høyereliggende strøk i nord og langs Nordfjorden fra Lote og innover er det derimot en del mørk biotittgneis som kan være mer næringsrik og lettere gi grunnlag for mer kravfulle plantesamfunn. I overgangen mellom disse to typene er det stedvis smale bånd med kvartsskifer. I tillegg er det flere mindre innslag av ultramafiske bergarter (serpentin/olivin), bl.a. i Kjølsdalen og nordøst for Hennebygda, som gir grunnlag for artsfattig, men særpreget vegetasjon. Biologisk mangfold i Eid kommune 17 Miljøfaglig Utredning 2002

18 3.3 Kulturpåvirkning Det er ikke i dette prosjektet gjort forsøk på å framskaffe data om kulturhistoria til Eid, men enkelte generelle trekk om konsekvensene for det biologiske mangfoldet kan leses ut fra dagens tilstand, samt det som er kjent om gamle artsfunn i kommunen. Grovt sett vil det være naturlig å dele landskapet inn i jordbruks-, og skogsareal. Jordbrukslandskapet: For mer utfyllende beskrivelse av dette, se Flåten (1992). Jordbrukets kulturlandskap har i Eid i stor grad vært preget av små til middels store bruk som har ligget spredt i fjordlier og dalfører. Flere litt større bygder med mer omfattende drift finnes likevel. Dette gjelder bl.a. i dalføret fra Nordfjordeid opp til Hornindalsvatnet, rundt Naustdal og opp i Hjelmelandsdalen, og videre ved Stårheim, Remmedalen, Kjølsdalen og Hennebygda. Det har vært noe tilbakegang i jordbruksdrifta i nyere tid, noe som trolig særlig har gått ut over små, isolerte og brattlendte bruk i fjordliene. De større og mer lettdrevne jordbruksbygdene preges derimot fortsatt av et aktivt jordbruk. Det har i nyere tid opplagt skjedd en betydelig utarming av artsmangfoldet knyttet til kulturlandskapet i kommunen, selv om dette er lite dokumentert. Mens hovedårsakene tidligere var intensivering av bruken med oppgjødsling og oppdyrking, er opphør av bruk gradvis blitt et større problem, der særlig redusert husdyrbeite er negativt. Det er da et spesielt problem at de biologisk rikeste engene samtidig er de som normalt også gir minst avlinger, slik at disse ofte er de første til å gå ut av bruk. Skoglandskapet: Som typisk for Vestlandet har skogen i Eid blitt ganske hardt utnyttet i lang tid. Urskog mangler og det er også mange steder få biologisk gamle trær og dårlig kontinuitet i dødt trevirke. Spesielt langs fjorden fra Nordfjordeid og vestover har vårt inntrykk vært at det må ha vært lite skog igjen. Lenger innover i fjorden og rundt Hornindalsvatnet virker det som påvirkningsgraden har vært litt mindre omfattende. Et interessant og viktig unntak fra hovedregelen om at alle gamle trær har blitt systematisk tatt ut, er bruken av styvingstrær. I området rundt Lote står det spredt med til dels svært grove eiker (om enn med kort hovedstamme) som tydeligvis har blitt bevisst brukt og spart for dette formålet (antagelig har greinene blitt tatt til garving). Også flere andre treslag har blitt styvet, og særlig av lind er det flere steder en del styvingstrær i liene. Særlig i de siste 50 årene har skogutnyttelsen etter hvert sterkt endret karakter. Husdyrbeitet har avtatt, selv om dette fortsatt kan prege skogen i enkelte områder. Setringa har stort sett opphørt og med den et tidligere omfattende veduttak. Tømmerdriftene har i økende grad blitt konsentrert til relativt lett tilgjengelige områder med kort avstand til vegnett, mens uveisomme lisider har fått stå i fred. Samtidig har den gamle gjennomhogsten blitt erstattet med bestandsskogbruk, der innførte treslag (særlig vanlig gran) har blitt plantet inn. Spesielt treslagsskiftet setter nå sitt preg på liene flere steder i kommunen, selv om det også finnes store områder som har fått stå i fred og som er lite aktuelle å utnytte. Siden både norsk gran og flere av de andre trærne sprer seg ganske lett, kan dette likevel på sikt virke sterkt inn på skogmiljøene i kommunen og utgjør en av de potensielt alvorligste truslene mot det biologiske mangfoldet. Biologisk mangfold i Eid kommune 18 Miljøfaglig Utredning 2002

19 4 Hovednaturtyper Eid har alle de 7 hovednaturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (1999a) opererer med: 1- myr, 2-rasmark, berg og kantkratt, 3-fjell, 4-kulturlandskap, 5-ferskvann/våtmark, 6-havstrand/kyst og 7-skog. Hverken for fjell eller havstrand er det likevel skilt ut egne, prioriterte lokaliteter, da det ikke er dokumentert slike i kommunen. Tabell 5 Grov oversikt over hovednaturtypene i Eid kommune, med framheving av viktig områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået og utarbeidelse av skjøtsels-/forvaltningsplaner for spesielt viktige områder. Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus Myr Eid har en del myr, men de fleste forekomstene er små, fattige og ligger i høyereliggende skog eller på fjellet. Få lokaliteter er derfor utskilt og disse har fått lav prioritet. Kanskje har det tidligere vært enkelte mindre, men verdifulle lavlandsmyrer i dalføret fra fjorden opp til Hornindalsvatnet, men disse er stort sett grøftet ut nå. Fortsatt bør det likevel finnes små innslag av rikmyr i kommunen, selv om ingen har blitt dokumentert enda. For øvrig er det i første rekke forekomstene av litt større, mer eller mindre intakte fattigmyrkompleks i dalførene som det er viktig å forsøke og bevare. Rasmark, berg og kantkratt Det forekommer noe rasmark, berg og kantkratt under skoggrensa i kommunen. Dette er likevel ikke særlig vanlige naturtyper, og over store deler av kommunen opptrer de bare som små, ganske artsfattige fragmenter, men som likevel skaper en verdifull variasjon i landskapet. Et viktig, interessant unntak er forekomstene av olivinberg flere steder, som det også er utskilt et par prioriterte lokaliteter av. Det finnes flere forekomster enn det som er undersøkt, og disse er også sannsynligvis verdifulle. Interessante, varmekjære rasmarker og kantkratt opptrer sannsynligvis spredt i de bratte, sørvendte fjordliene fra Hamneset og innover forbi Hennebygda, gjerne i mosaikk med edellauvskog. Miljøet er likevel dårlig undersøkt som følge av vanskelig tilgjengelighet, men rundt Åsane og på Lotsstranda er det funnet flere sjeldne og kravfulle arter i slike miljøer. Også på nordsiden av Hornindalsvatnet og langs fjorden utenfor Nordfjordeid er det antagelig innslag av interessante forekomster. Oppfølging Det bør gjennomføres en grundigere registrering av myrtyper i kommunen, spesielt av rike myrer og rester av lavlandsmyrer. Gjenværende rester av myrområder under ca 300 m o.h. bør ikke grøftes ut før en er sikker på at de ikke inneholder spesielle verdier. Det bør gjennomføres en særskilt registrering av varmekjære rasmarker og kantkratt, spesielt i fjordliene. Særlig bør karplanter og insekter undersøkes. Alle forekomster av olivinberg i kommunen bør inventeres, i første rekke med henblikk på karplantefloraen. Biologisk mangfold i Eid kommune 19 Miljøfaglig Utredning 2002

20 Fjell Lite er kjent omkring naturtyper og artsmangfold i fjellområdene i kommunen. De registreringene som finnes indikerer at det i all hovedsak er snakk om ganske artsfattige miljøer med vidt utbredte, trivielle arter. Ut fra berggrunnsforhold og enkelte litteraturopplysninger, er det likevel et potensiale for svakt utviklet kalkkrevende flora i fjellpartiene i nordre deler av Eid. Kulturlandskap Tidligere har det antagelig forekommet en god del biologisk verdifulle kulturmarker i kommunen, i første rekke som naturbeitemarker og slåtteenger. Disse er nå stort sett forsvunnet som følge av gjengroing, oppdyrking og oppgjødsling. Enkelte små, men verdifulle lokaliteter finnes likevel fortsatt. I første rekke gjelder dette magre og kalkfattige setervoller som fortsatt har et godt beitetrykk. Noen få steder finnes det også mer artsrike beitemarker som er lite gjødslet i låglandet, samt artsrike slåtteenger som delvis hevdes på tradisjonelt vis. I sistnevnte kategori er det særlig grunn til å trekke fram slåtteengene på Åsane. Slike kan også finnes igjen slike andre steder, og f.eks. nær Nordfjordeid er det fortsatt igjen velhevdete fuktenger. Kommunen har sannsynligvis også andre verdifulle kulturlandskapstyper, selv om dette er dårligere dokumentert. Dette gjelder bl.a. forekomst av styvingshager. I det minste rundt Lote og Åsane står det en del styvede, til dels meget grove eiker og linder i skogene. Enkelte forekomster er kartlagt, men i første rekke inkludert i lokaliteter med rik eller gammel edellauvskog. Ut fra gamle mosefunn er det ellers indikasjoner på at ihvertfall i dalføret fra Nordfjordeid opp til Hornindalsvatnet kan det være innslag av verdifulle parklandskap, alléer eller enkeltstående trær på tun og i hager. Slike er praktisk talt ikke kartlagt i nyere tid og verdiene er derfor lite kjent. Ferskvann/våtmark De fleste tjern og innsjøer i kommunen er næringsfattige og mange har samtidig høyt humusinnhold. Dette er ikke vanlige miljøer i et internasjonalt perspektiv, men regionalt og nasjonalt er de ganske vanlige og trivielle. Et par interessante forekomster er likevel kjent. Hornindalsvatnet er definitivt næringsfattig, men har likevel helt spesiell verdi som Europas dypeste innsjø. Slettebøvatnet har i første rekke verdi i lokal sammenheng, men representerer en relativt næringsrik innsjø i lavlandet, selv om dette for en stor del skyld tilført næring fra nærliggende jorder. Kanskje kan det også forekomme enkelte mindre tjern og putter i lavlandet av verdi. Flere av vassdragene er også interessante og verdifulle. Dette gjelder særlig Eidselva, både som ei meandrerende elv og del av det varig vernede Hornindalsvassdraget. Spesielle miljøer eller arter knyttet til elva er likevel dårlig kjent. Også langs enkelte av de andre vassdragene/sidevassdragene kan det forekomme verdifulle miljøer, særlig i form av fossefall, elvekløfter og mindre flommarker. Det burde foretas enkelte kontroller av fjellfloraen i høyereliggende fjellpartier i kommunen (særlig i nord) for å undersøke om det finnes verdifulle miljøer. Det bør gjennomføres en systematisk kartlegging av gjenværende artsrike naturbeitemarker og slåtteenger. Særlig bør forekomsten av beitemarkssopp og karplanter registreres. Flåten (1992) sine lokaliteter bør reinventeres og dagens status vurderes. Oppfølging av skjøtsels- /forvaltningsplaner for kulturlandskapet på og rundt Åsane må følges opp. Det bør gjennomføres en inventering av verdifulle parklandskap, alléer, tuntrær o.l., særlig i nærområdet til Nordfjordeid, og med vekt på mosefloraen. Det bør gjennomføres en systematisk kartlegging av Eidselva, i første rekke etter intakte meanderrester- /flommarksmiljøer og med vekt på karplanter. Det bør foretas enkelte undersøkelser om også andre vassdrag i kommunen kan inneholde verdifulle flommarker. Velutviklede elvekløfter, gjel og fossefall bør inventeres, særlig mosefloraen og lavfloraen. Inngrep bør ikke utføres i små dammer og tjern i lavlandet uten biologiske undersøkelser på forhånd. Biologisk mangfold i Eid kommune 20 Miljøfaglig Utredning 2002

21 Skog Skogen i Eid varierer en del, både i utseende, artsrikdom og påvirkningsgrad. Den bærer vanligvis preg av å ha vært hardt utnyttet i lang tid og har sparsomt innslag av gamle trær og dødt trevirke. I en del området, ikke minst i distriktet rundt Nordfjordeid, har det også i lang tid vært drevet et mer moderne skogbruk bl.a. med en god del treslagsskifte til fremmede bartrær. Mye av skogen er både forholdsvis ung, fattig og uten spesielle arter eller miljøer. Kommunen har likevel også betydelige arealer med biologisk interessante skogsmiljøer. Spesielt gjelder dette edellauvskog, som Eid har et klart nasjonalt forvaltningsansvar for. De største, rikeste og mest verdifulle forekomstene ligger langs Nordfjorden fra Lotsstranda og inn til Hennebygda, samt lokalt på nordsiden av Hornindalsvatnet. I tillegg er det flere mindre, men likevel verdifulle forekomster spredt i lisider rundt omkring i kommunen. For en del utforminger av edellauvskog og spesielle arter (inkludert rødlistearter) har kommunen sammen med Stryn de nordligste forekomstene i Norge (og Verden). Kommunen har utvilsomt også flere andre verdifulle skogtyper, selv om dette gjennomgående er mer fragmentarisk og dårligere dokumentert. Dette gjelder bl.a. gammel furuskog og gammel lauvskog som særlig bør forekomme spredt rundt Hornindalsvatnet. En annen type er bekkekløfter med fuktighetskrevende lav og moser som også bl.a. bør kunne finnes rundt Hornindalsvatnet. Også av spesielle furuskogstyper som olivinfuruskog og kalkfuruskog finnes sannsynligvis flere verdifulle lokaliteter der berggrunn og topografi gjør dette mulig. Havstrand/kyst Selv om kommunen har vel 8 mil med strandsone langs Nordfjorden, er ingen spesielle miljøer kartlagt. Dette skyldes at det nesten utelukkende er snakk om fattig berg som går direkte i sjøen eller grov rullesteinstrand. Tidligere har det ved utløpet av Eidselva på Nordfjordeid vært kjent forekomster av verdifulle strandenger, men disse er stort sett nedbygd og ødelagt nå. Små, men lokalt verdifulle restmiljøer kan likevel fortsatt forekomme her. Det kan heller ikke helt utelukkes at det nær utløpet av andre elver, som ved Kjølsdalen, Stårheim og Naustdal også kan finnes restmiljøer som har verdi i lokal sammenheng. Det bør foretas en grundig kartlegging av varmekjære skogsmiljøer i kommunen, både av edellauvskog og lågurtfuruskog (kalkfuruskog), særlig med vekt på sopp og karplanter. Enkelte andre spesielle skogtyper, som bekkekløfter og olivinfuruskoger bør også grundig gjennomsøkes, både for karplanter, moser og dels lav. Det bør foretas en generell, systematisk gjennomgang av skogsmiljøene i kommunen, for å få en bedre oversikt over forekomsten av verdifulle skogtyper og lokaliteter. Granplantefelt i varmekjære skogsmiljøer, særlig edellauvskoger, bør så langt som mulig systematisk fjernes og erstattes med stedegne treslag (gjelder ikke minst Lotsstranda). Det bør gjennomføres enkelte søk etter rester av interessante havstrandmiljøer, i første rekke ved større elveutløp som ved Nordfjordeid. Biologisk mangfold i Eid kommune 21 Miljøfaglig Utredning 2002

22 5 Lokaliteter Databasen over verdifulle naturområder i Eid kommune omfatter ved sluttføring av denne rapporten 50 lokaliteter. Bare rundt 20 av disse har ligget inne i Naturbasen til Fylkesmannen. De øvrige har først kommet fram gjennom dette prosjektet. For flere av de "nye" lokalitetene har det også foreligget enkelte eldre undersøkelser, men en del lokaliteter har tidligere vært helt ukjente. Nedenfor er alle lokaliteter listet opp, sammen med opplysninger om naturtype, naturverdi og om det er gjort artsregistreringer i området. Opplysningene er basert på informasjonen som er innlagt i Natur2000 og for mer detaljert informasjon om lokalitetene vises det til utskrifter fra denne. En systematisk og detaljert gjennomgang av kommunen ville sannsynligvis føre til at antall lokaliteter hadde blitt flerdoblet, antageligvis til et par hundre forekomster. Det gjenstår med andre ord fortsatt mye å kartlegge. Tabell 6 Registrerte lokaliteter med spesiell naturverdi i Eid kommune. Med "andre" menes at det er gjort registreringer av andre artsgrupper, vanligvis sopp og lav. Artsregistreringer Nr Navn Naturtype Verdi Karplanter Andre 1 Skredeberget Rik edellauvskog Svært viktig 2 Åsane Rik edellauvskog Svært viktig 3 Lotsberg-Hennebygd Rik edellauvskog Svært viktig 4 Lindvik Rik edellauvskog Svært viktig 5 Vedvik Rik edellauvskog Viktig 6 Lotsstranda øst Gammel edellauvskog Svært viktig 7 Lotsstranda sentralt Rik edellauvskog Svært viktig 8 Roti Slåtteenger Svært viktig 9 Nakkane Urskog/gammelskog Viktig 10 Alflotvatnet Rik edellauvskog Svært viktig 11 Alflotvatnet beite Naturbeitemark Lokalt viktig 12 Leivdøla Fossesprøytsoner Lokalt viktig 13 Ervik Gammel edellauvskog Viktig 14 Midthjellstranda Rik edellauvskog Svært viktig 15 Åsnes Rik edellauvskog Svært viktig 16 Lotsstranda Rik edellauvskog Svært viktig 17 Tippasætra Naturbeitemark Lokalt viktig 18 Bjørhovdesætra Naturbeitemark Viktig 19 Sevlandssætra Naturbeitemark Lokalt viktig 20 Naustdalssætra Naturbeitemark Lokalt viktig 21 Sørland Naturbeitemark Svært viktig 22 Hundeidet ytre Naturbeitemark Lokalt viktig 23 Hundeidet indre Naturbeitemark Lokalt viktig 24 Fannstøylen Gammel lauvskog Viktig Biologisk mangfold i Eid kommune 22 Miljøfaglig Utredning 2002

23 25 Årskogvika Gammel edellauvskog Viktig 26 Skrede Naturbeitemark Viktig 27 Nordfjordeid Rik edellauvskog Lokalt viktig 28 Stårheim Rik edellauvskog Lokalt viktig 29 Naustdal Rik edellauvskog Uprioritert 30 Årskogvika - grov Store gamle trær Viktig eik 31 Lotsbergskåra Rik edellauvskog Svært viktig 32 Eitrefjellet Rik edellauvskog Svært viktig 33 Hjellesetra Naturbeitemark Viktig 34 Indre Hennestøylen Sorvendt berg og rasmark Svært viktig 35 Raudgraut vest for Sorvendt berg og rasmark Svært viktig Hoplandsstølen 36 Bjornavassgjølet Bekkeklofter Viktig 37 Sandvik Gammel lauvskog Viktig 38 Fletene Slåtteenger Uprioritert 39 Reksnes Hagemark Lokalt viktig 40 Åse øvre Slåtteenger Svært viktig 41 Furefjerdingen ytre Naturbeitemark Lokalt viktig 42 Lefdalsnes Slåtteenger Uprioritert 43 Furehovden Kystfuruskog Viktig 44 Horn Slåtteenger Lokalt viktig 45 Gjeddalen Naturbeitemark Lokalt viktig 46 Slettebøvatnet Rike kulturlandskapssjoer Lokalt viktig 47 Kjelvågåsmyra Intakt lavlandsmyr Lokalt viktig 48 Gjeddalsmyrane Andre viktige forekomster Lokalt viktig 49 Fannstøylen nord Andre viktige forekomster Lokalt viktig 50 Hjalma nedenfor Sevlandsætra Andre viktige forekomster Biologisk mangfold i Eid kommune 23 Miljøfaglig Utredning 2002

24 6 Rødlistearter Et sentralt verktøy for å identifisere og klassifisere viktige områder for biologisk mangfold er forekomst av rødlistearter. Den norske rødlista oppdateres med jevne mellomrom av Direktoratet for naturforvaltning. Den siste kom i 1999 (DN 1999b) og er basert på kjent kunnskap om ca arter innenfor 27 artsgrupper. I overkant av 20% av disse artene er ført opp på rødlista. De fleste av artsgruppene som presenteres på denne rødlista er fortsatt dårlig kjent (eller helt ukjent) i Eid. Den best undersøkte gruppa er karplanter. Kunnskapsnivået både for karplanter og kryptogamer (lav, moser og sopp) ble litt hevet etter registreringene i 2000 og 2001, selv om manglene fortsatt er store. For en meget viktig artsgruppe som insekter er kunnskapen praktisk talt ukjent. 6.1 Rødlistede karplanter I alt er det kjent 3 rødlistede karplanter på Eid med lokalitetsfunn (lokalitetene for kvit skogfrue er delvis vanskelig avgrensbare). Nedenfor er disse nærmere omtalt. For kvit skogfrue ble nesten alle funn gjort under vårt feltarbeid i 2000 og 2001, mens det for de to andre artene dreier seg om gamle funn fra 1930-tallet. For kvit skogfrue er det klart at kommunen har et nasjonalt forvaltningsansvar, med noen av de største og viktigste forekomstene i landet. Brunburkne: Dette er en av få arter som trives på olivinberg og den er helt spesialisert til dette substratet. Gustav Samuelsson lette tydeligvis aktivt etter egnede miljøer i distriktet og fant to lokaliteter øst for Hennebygda, nær grensa til Stryn. Ut fra et prikk-kart hos Fægri (1960) er det mulig arten også er påvist i nærheten av Nordfjordeid, men nærmere data mangler. Det er uansett flere forekomster av olivinberg i kommunen og det bør være muligheter for at arten opptrer enkelte andre steder også. Kvit skogfrue: Denne orkideen er knyttet til skog. I Eid er den hovedsaklig kjent fra rik, varmekjær lauvskog med lågurtpreg, vanligvis i relativt åpen skog. Enkelte funn er gjort i avvikende miljøer, bl.a. granplantefelt. Disse forekomstene er tydelig ikke levedyktige, og er sannsynligvis gjenstående fra tidligere lauvskogsfaser. Forekomstene i fjordlia fra Lotsstranda og inn til Åsane teller mange hundre individ, antagelig også firesifrede antall, noe som gjør de til noen de overlegent største i Sogn og Fjordane og av de aller viktigste i Norge. Kvitkurle: Denne orkideen deles inn i to raser (låglandskvitkurle og fjellkvitkurle - en sjelden gang skilles disse ut som ulike arter), hvorav låglandsrasen er rødlistet. Denne rasen er sterkt kulturbetinget og vokser særlig i gamle, ugjødslede slåtteenger. Den er i sterk tilbakegang og har få nyere funn i Sogn og Fjordane. Dagens status i Eid er ukjent, men forhåpentligvis finnes den noen få steder fortsatt, deriblant kanskje enda på Åsane. Biologisk mangfold i Eid kommune 24 Miljøfaglig Utredning 2002

25 Tabell 7 Kjente rødlistede karplanter i Eid, med angivelse av nasjonal rødlistestatus etter Direktoratet for naturforvaltning (1999b). Antall er anslag på totalt antall påviste lokaliteter. "x" under lokaliteter innebærer at forekomst er oppgitt under kapittel 7 - potensielt verdifulle områder som bør oppsøkes Norsk navn Latinsk navn Rødliste Lokaliteter Antall Brunburkne Asplenium adulterinum R 34, 35, x 2-3 Kvit skogfrue Cephalantera longifolia R 1, 2, 3, 6, 7, 14, 15, 16, Kvitkurle Leucorchis albida ssp. albida DC 40(?) 1 Sum 9 arter lokalitetsfunn 6.2 Rødlistede sopp, lav og moser I alt er det kjent 16 rødlistede kryptogamer i Eid, fordelt på 2 mosearter, 2 lav og 12 sopp. Med unntak av et lav- og et mosefunn er alle registreringer gjort i løpet av vårt feltarbeid i 2000 og De fleste soppfunn er fra naturbeitemarker. Et par arter er funnet i skog (lågurtfuruskog, gammel edellauvskog). De to lavartene vokser i kystnær, gjerne eldre lauvskog, en mose i gammel og fuktig blandingsskog og en i parklandskap. Både det lave antallet arter og funn, den snevre fordelingen på ulike naturtyper og det høye antallet nyfunn viser klart at kunnskapsnivået om rødlistede kryptogamer er svært dårlig i kommunen. Bedre undersøkelser kan raskt øke både antall arter og funn betydelig. Særlig innen kulturlandskapet, varmekjær lauvskog og rik, tørr furuskog bør det være enkelt å finne flere rødlistede sopp, men rødlistearter bør også kunne forekomme spredt innenfor andre naturtyper, f.eks. gammel lauvskog og gammel furuskog. Det er ikke påvist direkte truede arter i kommunen, men 3 sårbare arter. Kunnskapsnivået om rødlistede kryptogamer er for dårlig til å si noe om Eid sitt nasjonale og/eller internasjonale ansvar for slike, men spesielt knyttet til varmekjære skogsmiljøer (særlig edellauvskog, men kanskje også furuskog) er det sannsynlig at kommunen kan ha viktige forekomster. Det er i så måte grunn til å framheve de sørvendte liene mot Nordfjorden, særlig fra Lotsstranda og inn mot Hennebygda. Biologisk mangfold i Eid kommune 25 Miljøfaglig Utredning 2002