Naturverdier i egen kommune Gran, Jevnaker og Lunner kommuner 28. august 2017

Transkript

1 Naturverdier i egen kommune Gran, Jevnaker og Lunner kommuner 28. august 2017

2 Hva er spesielt med Hadeland? Store, sammenhengende jordbruksområder «flatbygdene» fruktbart jordsmonn Kalkrik berggrunn og kalkrik jord

3 Hva er viktigst å ta vare på? Mange ulike begrep og hensyn: Utvalgte naturtyper og prioriterte arter, f.eks hule eiker, slåttemark, dragehode Trua arter og naturtyper (rødlistearter, rødlistede naturtyper) Hotspot habitater, f.eks dyremøkk og kalkskog Ansvarsarter/ansvarsnaturtyper for Norge og for Oppland Sammensatte naturområder med tilhørende arter og naturtyper som er viktig å ta hensyn til, f.eks store myrområder, fjellområder eller vassdrag Andre arter/naturtyper som krever spesielle hensyn eks. kongeørn Det «vanlige» naturmangfoldet (arter og naturtyper) som er med på å opprettholde og drive økosystemer Komplekst og sammensatt fylke og mange ulike verdier i kommunene også andre verdier enn naturmangfold Vi må ha flere tanker i hodet på en gang og kjenne til det som finnes av naturverdier, både det vanlige og det spesielle

4 Hva er viktig å ta vare på? Ansvarsnaturtyper for Oppland som Hadeland har viktige forekomster av: Gran: Rikmyr (kalkmyr), naturbeitemark/slåttemark, kalksjø, kalkgranskog, kalkhasselskog, gammel høyereliggende granskog, engpregete erstatningsbiotoper (artsrike vegkanter), erstatningsbiotoper på berg og åpen jord (tørrlagt innsjø og elvebunn), flommarkskog Jevnaker: Åpen flommark (ferskvannsdriftvoll), kalksjø, kalkgranskog, engpregete erstatningsbiotoper (artsrike vegkanter), naturbeitemark/slåttemark, kalkhasselskog Lunner: Rikmyr (kalkmyr), naturbeitemark/slåttemark, kalksjø, kalkgranskog, kalkhasselskog, gammel høyereliggende granskog, engpregete erstatningsbiotoper (artsrike vegkanter), erstatningsbiotoper på berg og åpen jord (tørrlagt innsjø og elvebunn) I tillegg kan nevnes: Innsjø og vassdrag som sammenhengende økosystem Myr og våtmarksområder (utover rikmyr) Rike kulturlandskapssjøer Hule eiker utvalgt naturtype Helhetlige kulturlandskap Tingelstadhøgda Røykenvika Sandfuruskog (Jevnaker)

5 Hva er viktigst å ta vare på? Ansvarsarter for Oppland som Hadeland har viktige forekomster av: Gran: Dverglo, storrøye, enghaukeskjegg, dragehode, engkrattsoleie, smalfrøstjerne, kort trollskjegg, rundhodenål, huldrestry, lillaskivet navlesopp, krattslørsopp, dueblå slørsopp, loffslørsopp, uventet slørsopp, tyrislørsopp, jordbærkantarell, myrvårbeger, fiolkorallsopp, dyster korallsopp, piggsporet kantarellbeger, nettsporet kantarellbeger, sølvsliresopp, rødkrans, smaltaggkrans, bustkrans, trane, storørret, fiolett gullvinge, handmarinøkkel, kåltistel, skogsøtgras, langt trollskjegg, sprikeskjegg, ulvelav, slørvokssopp, brun køllesopp, tivllingslørsopp, silurslørsopp, sotbelteslørsopp, svart rødspore, kragejordstjerne, flammevokssopp, bruntuppkorallsopp, fiolkorallsopp Jevnaker: Storrøye, fiolett gullvinge, dragehode, langt trollskjegg, huldrestry, dueblå slørsopp, sotbelteslørsopp, uventet slørsopp, tyrislørsopp, dyster korallsopp, dverglo, storørret, enghaukeskjegg, engkrattsoleie, kort trollskjegg, sprikeskjegg, hodeskoddelav, tvillingslørsopp, silurslørsopp, fiolett knollslørsopp, flammevokssopp, bruntuppkorallsopp, gullkorallsopp, rødkrans, smaltaggkrans Lunner: Vårflue, enghaukeskjegg, dragehode, engrkattsoleie, huldrestry, dvergslimknoll, blekk knoll, mørk melsopp, tvillingslørsopp, dueblå slørsopp, loffslørsopp, silurslørsopp, gulgrønn melslørsopp, fiolett knollslørsopp, tyrislørsopp, greinet flathatt, dvergparasollsopp, kremrødspore, rosa rødspore, assurrødspore, jordbærkantarell, stastrevlesopp, blek sotgråhatt, storporet flammekjuke, gullkorallsopp, bruntuppkorallsopp, gulskivefagerhatt, vedknollskivesopp, duftknollsliresopp, rødkrans, smaltaggkrans, bustkrans, fiolett gullvinge, smalfrøstjerne, sprikeskjegg, fossenål, taiganål, slørvokssopp, dysterslørsopp, lappslørsopp, sotbelteslørsopp, flammevokssopp, fiolkorallsopp, dyster korallsopp I tillegg kan nevnes: Hønsehauk Vipe Åkerrikse

6 Gammel barskog gammel høyereliggende granskog: Ofte høy luftfuktighet og stabilt skogklima Naturlig foryngelse skjer gradvis gjennom glenner som dannes når trær dør og senere går overende Variert og delvis åpent skogbilde alle aldersklasser representert Normalt ikke utsatt for brann, stormfelling, ras eller flatehogst over lang tid Viktige elementer: Læger, gamle grantrær og løvtrær, grove/avvikende trær, gadd, høystubber, bergvegger og store steiner

7 Kontinuitetsmiljøer har gått sterkt tilbake Rikt og unikt artsmangfold som nå er truet Mange arter avhengige av stabile forhold og de strukturene som oppstår når skogen blir gammel liggende og stående død ved, fleraldret og flersjiktet skog, trær med store dimensjoner m.m. Spesialiserte arter avhengige av at leveområdene ikke påvirkes for å kunne overleve

8 «Huldrestryskoger» fuktighetskrevende lavarter blir karakteristiske Eks: huldrestry, langt trollskjegg, kort trollskjegg, sprikeskjegg, fossenål, taiganål, rundhodenål m.fl. Også viktige områder for flere fuglearter, som storfugl, lavskrike, hønsehauk og konglebit

9 Huldrestry (EN) Norge har de største populasjonene av arten i Europa i dag, og omtrent 60 70% av de norske forekomstene ligger i Oppland Østre Toten og Gjøvik og Hadeland har, sammen med Nordre Land et svært viktig forvaltningsansvar for huldrestry. Bestandsskogbruket og bruk av åpne hogster innenfor artens utbredelsesområder de siste årene har endret skogbildet og gitt altfor tett skog for arten. Mange lokaliteter er i dag sikret gjennom skogreservater og nøkkelbiotoper, men arten vil trolig være i en kritisk situasjon flere år framover kanteffekter, fragmentering av populasjoner, små forekomster m.m. Nyetablering er sjelden pga lang avstand mellom aktuelle habitatforekomster Flere tiltak har vist seg som positive for arten, bl.a. reetablering/etterligning av glennestruktur i skogen

10 Gammel høyereliggende barskog Trusler/sårbarhet og utfordringer De utformingene av naturtypen som er mest frodige og som har høyest bonitet, er som regel også de arealene som har størst artsmangfold disse er hardest presset i forhold til inngrep De mest verdifulle gammelskogene er eldre enn vanlig hogstmoden skog Vanskelig å kombinere moderne skogbruk og bevaring av gammelskog i en og samme biotop. Det finnes svært lite urørt skog i Norge i dag, og andelen av lite påvirket skog er også svært lav Viktige leveområder for mangfoldet av planter, insekter, fugler og sopp fragmenteres og forsvinner Den samlede belastningen på gammel granskog må derfor anses som stor på landsbasis. Bit for bit problematikk

11 Hønsehauk Hekke og jakthabitat i voksen, hogstmoden og noe oppkvistet skog av middels og høgere bonitet, gjerne med innslag av furu. Sterk nedgang i antall hekkelokaliteter i Oppland

12 Elver, bekker, tjern, innsjøer, sumpog våtmarksområder som større, sammenhengende økosystemer krever helhetlig forvaltning!

13

14

15 Gyte og oppvekstområder for storørret Storaure gyteelver

16 Dverglo (nær truet): Hekker langs de store innsjøene og vassdragene i fylket, med en anslått bestand på par (norsk bestand par). Viktige hekkeområder: Svennesvollene i Gjøvik, Sundvika og Hekshus i Østre Toten og Skirstadtjernet i Gran

17 Flommarkskog Skogsmiljøer som mer eller mindre regelmessig blir oversvømt langs vassdrag Flommarkskoger av noe størrelse i Oppland er stort sett begrenset til Lågen, men enkelte forekomster også langs andre vassdrag Stadig mer fragmentert naturtype med dårligere funksjonalitet Trusler: Vedhogst, oppdyrking, vegbygging og elveforbygninger Viktige områder: Vigga sør for Jarenvatnet (sterkt forringet)

18 Skogsøtgras (VU) Bekkekløft og sumpskogsart, men forekommer også i flommarkskog Utsatt for skogsdrift, vegbygging og andre inngrep

19 Åpen flommark (ferskvannsdriftvoll) voller med organisk driftmateriale i strandsonen, som gir opphav til en nitrofil flora Lite undersøkt naturtype forekommer trolig spredt langs større innsjøer med grunne bukter og viker Trusler: Ulike inngrep i strandsonen

20 Den eneste kjente forekomsten i Oppland ligger innenfor Totenvika NR Sannsynlig at de også forekommer langs Randsfjorden Endring i reguleringsregimet i de store innsjøene kan påvirke forekomstene negativt

21 Rikmyr Relativt vanlig i Norge, men intakte åpne kalkmyrer i Vestre Toten og på Hadeland er av de ytterst få gjenværende i landet Mange orkideer og kalkkrevende starrarter Trusler: Historisk oppdyrking, drenering/grøfting, gjengroing pga opphørt hevd. Utfordring: Svært mange er helt eller delvis ødelagt av oppdyrking og grøfting/drenering restaurering kan bedre status for naturtypen over tid Viktige lokaliteter: Myrer inntil Jarenvatnet, Skirstadtjern og Glorudtjern i Gran, myrer sør for Espen og ved Rokotjern i Lunner.

22 Kalkskog «hot spot» miljøer for arter Kalkskog og dens unike utforminger er blant de viktigste «hot spot» miljøene som finnes i Norge Ofte rikt mangfold av arter, og huser dessuten mange sjeldne og rødlistede arter, inkl. mange spesialiserte arter som kun er knyttet til kalkskog. Særlig viktig når det gjelder ansamlinger av rødlistearter er kalklindeskog, kalkfuruskog og kalkgranskog Generelt dårlig kartlagt i Oppland Kalkgranskog Kalkbarskog Kalkfuruskog Kalkskog Kalklindeskog Kalkedellauvskog Kalkhasselskog

23 Kalkskog Kalkgranskog Best kjent fra Hadeland og Toten Dårligere kjent enn kalkfuruskog Slørsopper det mest verdifulle artsmangfoldet mange arter har sitt tyngdepunkt på Hadeland

24

25

26 Kalkhasselskog Hadeland viktigste område i Oppland Ofte på rasmark av kalkrik skifer, eller på små kalkrygger i kulturlandskapet Små arealer og er dårlig kjent Utfordring: Få god nok oversikt over lokalitetene til å kunne ta hensyn Trusler: Gjengroing og inngrep Kalkkrevende og rødlistede slørsopper utgjør de viktigste verdiene

27 Kalksjøer Innsjøer, tjern og dammer naturlig påvirket av kalk unike levesteder for mange sjeldne, kalkkrevende arter. Utvalgt naturtype: Ca innhold >= 20 mg/l og med forekomst av spesielle kransalger Trusler: Overgjødsling (eutrofiering) N er et problem Humustilførsel Vannstandsregulering Utfylling Fremmede arter (eks. vasspest) gjengroing Tiltak Arealplanlegging Hovedplan avløp Jord og skogbruksforvaltning Kalksjøer finnes i Oppland først og fremst på Hadeland, med de viktigste tjernene i Gran og Lunner. Det er også flere forekomster i Jevnaker og Vestre Toten + noe fattigere utforminger i Gjøvik, Nordre Land og Vågå.

28 Særlig viktige lokaliteter på Hadeland: Jarenvatnet, Vassjøtjern, Øyskogtjern, Rokotjern, Galtedalstjerna, Korsrudtjern, Skirstadtjern, Høybytjern m.fl.

29 Unikt artsmangfold Rødlistede og sjeldne kransalger, f.eks. rødkrans (kritisk truet), knippebustkrans (kritisk truet) og smaltaggkrans (sterkt truet). På Hadeland finnes også noen truete tjønnakasarter, bl.a. blanktjønnaks (sårbar) i Jarenvatnet. Flere av kalksjøene på Hadeland er viktige hekkeområder for våtmarksfugl, f.eks. dverglo.

30 Utfordringer knyttet til forvaltning av kalksjøer

31 Raknerudtjernet algeoppblomstring Raknerudtjernet

32 Forvaltning av kalksjøer meldeplikt Meldeplikt for jord og skogbrukstiltak «Det er meldeplikt for alle tiltak som ikke beskrives i handlingsplanen, eller som beskrives som tiltak som er egnet til å endre karakteren eller omfanget av en forekomst av en utvalgt naturtype.» Utfordrende å håndtere: Hvor langt utenfor selve kalksjøen vil et tiltak kunne gi negativ effekt? Forslag til veileder oversendt Miljødirektoratet De biologiske verdiene gjelder uansett nesten alle kransalgesjøer sliter med avrenning fra jordbruk, og i små innsjøer kan også skogbruket være et problem dersom store deler av nedbørsfeltet hogges Nedbørsfeltet har stor betydning og bør være synlig i Naturbase for tiltakshaver og kommune Oversendt kartlag til Miljødirektoratet, og gjort det samme kartlaget tilgjengelig for dere i kommunen til bruk i egen kartløsning.

33 Forvaltning av kalksjøer meldeplikt Kommunens arbeid med meldeplikt meldeplikten gjelder jo, selv om det ikke er noen veileder på plass ennå: Utfordring 1: Hvor langt utenfor kalksjøene går meldeplikten? Ingen tvil om at nedbørsfeltet har betydning, men hvor stor del av nedbørsfeltet? Utfordring 2: Anledning til å sette fornuftige vilkår som kan begrense konsekvensene av et inngrep nær kalksjøer I NML 54 og 55 har kommunen anledning til å stille vilkår for gjennomføring av tiltak som vil påvirke kalksjøene som utvalgt naturtype Ikke høstpløye Fornuftig gjødselbruk plan for spredning m.m. Kantsoner mot vassdrag Kommunene må bruke skjønn for å vurdere påvirkninger på kalksjøer Hvor stor del av nedbørsfeltet påvirkes? Eks. kan hogstinngrep i et lite nedbørsfelt gi store utslag for kalksjøen. Kan man kombinere vilkår for gjennomføring med SMIL/RMP tilskudd?

34 Rik kulturlandskapssjø Rik kulturlandskapssjø

35 Helhetlige kulturlandskap mosaikk av ulike naturtyper skaper større, sammenhengende økosystemer i kulturlandskapet historie, kultur og natur Kulturlandskapet som helhet

36 Tingelstadhøgda Røykenvika et nasjonalt verdifullt kulturlandskap Svært mosaikkpreget landskap med veksling mellom åpne kulturmarker, skog og våtmarksmiljøer Kalkrikt Klima typisk for lavereliggende strøk på Østlandet sørlige og sørøstlige, varmekjære trekk i artsmangfoldet Lang kontinuitet i bruk Allsidig bruk med mye husdyrhold, sammen med småkupert og grunnlendt terreng bidrar til å opprettholde variasjonen og mangfoldet i landskapet

37 Småkupert beitemark øst for Storetjern et aktivt husdyrhold som skaper varierte miljøer er en viktig kvalitet ved kulturlandskapet på Tingelstadhøgda og i Røykenvika

38 Dammer, innsjøer, sumpområder og annen våtmark er også svært viktige elementer i kulturlandskapet her

39 Kalksjøer, rike kulturlandskapssjøer, dammer, små bekkedrag og deltaområder ved Randsfjorden, sporadiske forekomster av rasmark, berg, kantkratt og myr, samt kalkskog, naturbeitemarker, hagemarker og slåtteenger finnes innenfor området på Tingelstadhøgda/Røykenvika

40 Naturbeitemark/slåttemark Kalkrike beitetørrenger/slåttetørrenger

41 Trusler/sårbarhet og utfordringer Endret artssammensetning som følge av: Opphørt hevd og gjengroing Jordbearbeiding og gjødsling Feil skjøtsel i forhold til naturtype, artsmangfold og beitegrunnlag Fragmentering og ødeleggelse av lokaliteter som følge av: Utbygging Tilplanting Andre bruksendringer

42 Eksempler på slåttemarker Hadeland folkemuseum frisk, tørr eng med dunhavre

43 Kalvebingen langs Eggelinna i Gran en av de mest artsrike slåtteengene på Hadeland

44 Amundrud i Lunner nedre del er gammel eplehage, forekomst av enghaukeskjegg

45 Åkermåne er en typisk kulturmarksart funnet i både slåtte og naturbeitemark, særlig på sørsiden av Brandbukampen

46 Nikkesmelle i gjengroende dunhavreeng

47 Ofte kantsoner mellom gammel slåttemark/naturbeitemark og andre arealer som har det største artsmangfoldet i dag her fra Steinsrud i Gran, der kantsonene beites vår og høst

48 Engpreget erstatningsbiotop (artsrike veg og jernbanekanter) Har engpreget flora og slås gjerne årlig Viktige områder: Tingelstadhøgda/Lunnerhøgda og begge sider av Randsfjorden Mange rødlistearter har sitt viktigste leveområde her pga tilbakegang av andre naturtyper Trusler: Sprøyting, utbedring av veger m.m.

49 Utfordring knyttet til skjøtsel hvordan bli kvitt fremmede arter uten å ramme rødlisteartene?

50

51 Dragehode prioritert art Dragehode som prioritert art kart og kort info

52 Langs gamle Bergensbanen ved Skøyen i Lunner en mindre forekomst av dragehode ble funnet på åpen kalkmark her i 2013

53 Dragehode i slåtte /naturbeitemark på Lyngstad i Gran

54 Dragehode på åpen grunnlendt kalkmark ved Karlsrud vest for Klinkenberg i Jevnaker en av Norges største forekomster Dragehode

55 Forekomst på kalkberg i naturbeitemark uten hevd Klinkenberg i Jevnaker

56 Dragehode på åkerholme ved Dælen øvre i Gran brennes jevnlig

57 Dragehodelokalitet i gjengroing

58 Hule eiker utvalgt naturtype Hule eiker

59 Vipe en art som sliter i det moderne jordbrukslandskapet

60 Åkerrikse en kritisk truet art i kulturlandskapet åkerrikse

61 Et par ofte «glemte» artsgrupper Sopp Beitemarksopp: Mange høyt rødlistede arter med tyngdepunkt eller en stor andel av (få) funn i Oppland. Kalkrik naturbeitemark og slåttemark Kalkkrevende slørsopper: Flere truete arter med tyngdepunkt i kalkskog på Hadeland, f.eks. silurslørsopp og dueblå slørsopp Vedboende sopp: I gammel barskog, hule eiker kan det finnes truete arter vedboende sopp. Insekter Kulturlandskapet: Mange arter har sitt eneste leveområde i naturbeitemarker, slåttemarker og hagemarker, og er helt avhengig av tilstrekkelig mengde arealer og gode spredningskorridorer Åpen kalkmark: Flere spesialiserte arter er knyttet til varme, grunnlendte kalkberg Trær: Hule eiker, gammel barskog og kalkskog har forekomster av spesialiserte og truete arter hot spot miljøer

62 Fiolett gullvinge knyttet til rik beiteeng (rik slåtteeng)

63 Særlig viktige forvaltningsområder på Hadeland med konsentrasjoner av ansvarsnaturtyper og ansvarsarter Kalkområdene på Hadeland og Toten; kalkgranskog, kalkhasselskog og kalksjøer (inkludert kalkmergelflater langs senkede innsjøer/tjern), samt kalkmyrer i sørboreal sone. Særlig Tingelstadhøgda Lunnerhøgda. Huldrestryskoger; høyereliggende granskog med huldrestry som karakterart, samt en rekke sjeldne sopper (hovedsakelig vedboende), lav og moser. Kjerneområde i midtre og søndre deler av fylket. Dragehodekanter; kantsamfunn med ekstensiv bruk i det gamle kulturlandskapet var trolig blant de mest artsrike miljøene vi har hatt. Hadeland er ett av landets viktigste områder for dragehode. Trues av manglende eller feil skjøtsel/bruk.

64