Vedlegg 1. Utvalgte naturtyper.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg 1. Utvalgte naturtyper."

Transkript

1 Slåttemark Slåttemyr Kalksjøer Kalklindeskog Hule eiker Vedlegg 1. Utvalgte naturtyper. I det følgende er utbredelse, trusler, tiltak og konsekvenser kort beskrevet for hver naturtype som er med i høringsforslaget. For grundigere beskrivelser vises det til handlingsplanene som er lagt ut på Direktoratet for naturforvaltning sine nettsider: Handlingsplan for slåttemark og slåttemyr (felles handlingsplan) er ferdig. Handlingsplanene for kalksjøer, kalk-lindeskog og hule eiker er under utarbeidelse. Fylkesvis oversikt over utbredelse for forslag til utvalgte naturtyper Finnmark x x x Troms x x Nordland x x x Nord- x x x Trøndelag Sør- x x x Trøndelag Møre og x X x Romsdal Sogn og x X x Fjordane Hordaland x x x x Rogaland x X x x Vest- x X x Agder Aust- x X x Agder Telemark x X x x x Vestfold x x x x Buskerud x X x x Oppland x X x x Hedmark x X x Oslo og x X x x x Akershus Østfold x x x En oversikt over i hvilke kommuner de ulike naturtypene er lokalisert, finnes i vedlegg 3. Til denne oversikten må nevnes at listen er veiledende. Kartleggingsarbeidet og innlegging i databaser er 1

2 en kontinuerlig prosess. Naturtyper kan derfor finnes i kommuner selv om de ikke er krysset av på lista. For hule eiker gjelder listen alle kommunene som har treff enten på en registrering av et funn av en eik i GBIF (the Global Biodiversity Information Facility) (inkl. plantede trær, og noen svært få innførte eiker) eller treff på boreonemoral eller nemoral sone i hht. Moens vegetasjonssoner. Slåttemark Slåttemark er arealer som blir regelmessig slått, men ikke oppdyrket, gjødslet eller tilsådd. De blir slått seint i sesongen med ljå eller (i dag) tohjulstraktor med slåttekniv. Slåttemark omfatter også lauveng, som er slåttemark med spredte lauvtrær, der lauvet ble høstet som fôr til dyrene. Slåttemark er en av de mest artsrike naturtypene vi har, og er spesielt rik når det gjelder planter, sopp og insekter. Utbredelse I dag er det registrert i Naturbase i underkant av 1000 lokaliteter av slåttemark med den avgrensingen som inngår i handlingsplanen (svært viktige og viktige lokaliteter). Dette tallet vil øke noe da ikke alle kartlagte lokaliteter er registrert i Naturbase pr i dag. Naturtypen var utbredt og vanlig i hele landet i det gamle bondesamfunnet. På grunn av endret drift i jordbruket har naturtypen gått sterkt tilbake, særlig etter at kunstgjødsel ble tatt i alminnelig bruk. I dag er det lite igjen av artsrik slåttemark i lavlandet i sentrale åkerbruksstrøk på Østlandet, Agder, Jæren og rundt Trondheimsfjorden. Resten av landet kan kalles Engbruks-Norge, der det fortsatt er artsrike slåttemarker igjen. Lauveng er slåttemark med spredte lauvtrær, der lauvtrærne ble høstet til vinterfôr med et tidsintervall på 5-8 år. Lauvenger er i dag meget sjeldne, og det er neppe mer enn et par titalls lauvenger igjen som er i hevd eller kan restaureres. Typisk virksomhet der slåttemark fins er marginal og ekstensiv jordbruksdrift i dalstrøkene, kyst- og i høyereliggende strøk. Den type ordinær drift som kreves for å opprettholde naturtypen er i hovedsak opphørt, og arealene gror igjen. Det som er holdt i hevd i dag er i stor grad gjennom tilskudd fra landbruksforvaltningen. Det er begrensninger i disse ordningene, ved at mange arealer faller utenfor. Enkelte steder skjøttes slåttemarker gjennom frivillig innsats fra bygdelag eller miljøorganisasjoner. Mange gamle slåttemarker brukes i dag til beite. Denne bruken kan holde landskapet åpent, men driftsformen ivaretar ikke artsmangfoldet i slåttemarka og fører til at artssammensetningen endres og ømfintlige slåttemarksarterforsvinner. Fremfor å la slåttemark gro igjen er det bedre å opprettholde den ved beite gjennom en periode, men som permanent driftsform er det ikke ønskelig. Slåttemark kan imidlertid beites en periode om høsten, men helst ikke om våren. Driftsregimene har vært noe forskjellige i ulike deler av landet, slåttetidspunkt varierer også. Skjøtsel må gjennomføres i henhold til en skjøtselsplan. Trusler Hovedtruslene mot slåttemarker er opphørt hevd med gjengroing, intensivert jordbruk med oppdyrking, gjødsling, inngrep og utbygging. 2

3 Tiltak jf forskrift Slåttemark foreslås utpekt som utvalgt naturtype. Formålet med forskriften er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven 4. Slåttemark er åpen eng som er slått på tradisjonell måte gjennom meget lang tid og som ikke har vært gjødslet eller pløyd. Det omfatter også slåttemark med spredte lauvtrær som har vært høstet til lauvfor (lauveng). Forskriften omfatter forekomster som er klassifisert som svært viktig og viktig av Direktoratet for naturforvaltning. For lauveng omfattes også forekomster klassifisert som lokalt viktige. Konsekvenser Nyttevirkninger/miljøkonsekvenser Utvelgelsen av slåttemark som utvalgt naturtype er et ledd i den felles innsatsen for å ta vare på slåttemark som naturtype og er et tiltak knyttet til forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer i naturmangfoldloven 4. Utvelgelsen kan medføre at natur sikres, jf. det nasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold. Administrativt vil ordningen samlet sett medføre en forenkling for kommuner, grunneiere og rettighetshavere ved at staten samordner sine prioriteringer av natur utenfor verneområdene. Tiltak vil også føre til økt kunnskap hos forvaltningen om natur og hvordan den skal forvaltes og skjøttes. Tiltak vil også medføre en aktivisering i lokalmiljøet og en formidling av kunnskap om skjøtsel av natur og betydningen av intakte naturtyper. Det forventes at tiltak (tilskudd) også vil bidra til økt sysselsetting lokalt gjennom at mange skjøtsels- og sikringstiltak kan utføres av kommuner, organisasjoner og grunneiere. Ivaretakelse av slåttemarker sørger for at kulturell identitet knyttet til landskap sett i en større helhet ivaretas. Videre hindres tap av genressurser som er en viktig framtidskapital. Viktige økologiske tjenester som pollinering opprettholdes. Slåttemarker gir økt opplevelsesverdi og øker de estetiske verdiene i landskapet. Dette kan være viktige i utvikling av turisme- og reiselivsvirksomhet. Økonomiske konsekvenser Grunneiere og rettighetshavere For den enkelte grunneier kan i noen tilfeller de økonomiske konsekvensene følge av at naturmangfoldlovens aktiveres. Når det gjelder slåttemark ligger disse lokalitetene imidlertid ofte i terreng som ikke er egnet til økonomisk virksomhet som vil bli begrenset av forskriften. Grunneiere vil ellers gjennom handlingsplanen og tilskuddsmidlene som er etablert, få større forutsigbarhet. Dette gjelder både vektleggingen av naturmangfoldverdiene og tildeling av tilskudd. Grunneier vil kunne søke om tilskudd til skjøtsel. Det kreves langsiktig avtale og kunnskapsbasert skjøtselsplan utarbeidet av fagpersonell. Kursing i skjøtsel og skjøtselsplanlegging er aktuelt.. Det antas at utvelgelsen av slåttemark som utvalgt naturtype ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser for igangværende virksomhet. Det antas at forskriften ikke vil gi noen konsekvenser for reindriftsutøvelsen. 3

4 Staten Den årlige budsjettmessige oppfølgingen knyttet til ordningen med utvalgte naturtyper vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. Kommunen Reglene om utvalgte naturtyper antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene. Ordningen kan ha positive konsekvenser der kommunen også kan søke om tilskudd til å utføre skjøtsel. Administrative konsekvenser Forskriften antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for det administrative nivå. Utvelgelsen av naturtyper vil ikke endre gjeldende oppgavefordeling blant kommunale og statlige aktører. Handlingsplanen for slåttemark (handlingsplanen gjelder også for lauveng og slåttemyr ) styres sentralt fra Direktoratet for naturforvaltning gjennom en nasjonal ressursgruppe, med medlemmer fra landbruk og miljøvern på ulike administrative nivå, næringen og frivillige organisasjoner. Handlingsplanen legger opp til god kontakt og samarbeid mellom miljøvern og landbruk på alle plan. Fylkesmannen fordeler tilskuddsmidler og har kontakt med kommuner og grunneiere. Fylkesmannen sikrer at de områdene som får tilskudd har en biologisk verdi som forutsatt i forskriften. Kommunen vil få en rolle som kontaktledd mellom fylkesnivå og grunneiere. Kommunene kan også søke om midler til skjøtsel. Det forutsettes at kommunene vil være behjelpelige overfor fylkesmannen med den informasjonen som skal ut til de grunneiere og rettighetshavere som har fått en utvalgt naturtype på sin eiendom. Slåttemyr De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått. Myrslåtten opphørte i stor grad for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går gjerne langsomt, så flere myrer bærer fortsatt preg av denne høstingen. Det er særlig kalkrik slåttemyr som har stor betydning for det biologiske mangfoldet med et stort innslag av orkideer. Slåttemyrene ble vanligvis slått med ljå med ett eller flere års mellomrom avhengig av myras produktivitet. Utbredelse Slåttemyr fins i hele landet, men tyngdepunktet ligger i indre og midtre deler av landet (Indre deler av Trøndelagsfylkene, Møre og Romsdal samt Oppland, Hedmark). Det er ca 250 kjente forekomster av slåttemyr av høy verdi i dag, 154 av disse er (pr februar 2010) registrert i Naturbase. Trusler Gjengroing og mangel på tradisjonell hevd fører til redusert artsmangfold og endring av naturtypen. Slåttemyrer er også utsatt for drenering, dyrking, gjødsling, inngrep og utbygging. Barmarkskjøring og gjerdeanlegg som øker tråkk og beitepress lokalt kan skade forekomstene. 4

5 Tiltak jf forskrift Slåttemyr foreslås utvalgt som utvalgt naturtype. Formålet med forskriften er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven 4. Slåttemyr: myr som er slått på tradisjonell måte gjennom meget lang tid. Forskriften omfatter forekomster som er klassifisert som svært viktig og viktig. Konsekvenser Nyttevirkninger/miljøkonsekvenser Utvelgelsen av slåttemyr som utvalgt naturtype er et ledd i den felles innsatsen for å ta vare på slåttemyr som naturtype og er et tiltak knyttet til forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer i naturmangfoldloven 4. Utvelgelsen innebærer at natur sikres, jf. det nasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold. Administrativt vil ordningen samlet sett medføre en forenkling for kommuner, grunneiere og rettighetshavere ved at staten samordner sine prioriteringer av natur utenfor verneområdene. Tiltak vil også føre til økt kunnskap om natur og hvordan den skal forvaltes og skjøttes. Det forventes at tiltak (tilskudd) også vil bidra til økt sysselsetting lokalt gjennom at mange skjøtsels- og sikringstiltak kan utføres av kommuner, organisasjoner og grunneiere. Ivaretakelse av slåttemyr sørger for at kulturell identitet knyttet til landskap sett i en større helhet ivaretas. Videre hindres tap av genressurser som er en viktig framtidskapital. Rike slåttemyrer har et særegent planteliv som gir økt opplevelsesverdi ved friluftslivsutøvelse. Slåttemyrer som skjøttes er slette og lette å gå i, noe som kan ansees for en fordel for friluftslivsutøvelse sommer og vinter. Økonomiske konsekvenser Grunneiere og rettighetshavere For den enkelte grunneier kan i noen tilfeller de økonomiske konsekvensene følge av at naturmangfoldlovens aktiveres. Når det gjelder slåttemyr ligger disse lokalitetene i høyereliggende strøk mer avsides til og i terreng som ofte ikke lenger er egnet til økonomisk virksomhet som vil bli begrenset av forskriften. I lavereliggende strøk er gjenværende slåttemyrer imidlertid sterkt utsatt for ulikt press som utbygging eller drenering med oppdyrking eller tilplanting. Grunneiere vil ellers gjennom handlingsplanen og de tilskuddsmidler som er etablert, få større forutsigbarhet. Dette gjelder både vektleggingen av naturmangfoldverdiene og tildeling av tilskudd. Grunneier vil kunne søke om tilskudd til skjøtsel. I følge handlingsplanen kreves det langsiktig avtale og kunnskapsbasert skjøtselsplan utarbeidet av fagpersonell. Det antas at utvelgelsen av slåttemyr som utvalgt naturtype ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser for igangværende bruk. Forskriften skal stimulere til å ta vare på forekomster av slåttemyr i lavereliggende strøk ved behandlingen etter særlov der det er tale om en eventuell omdisponering av arealet, f.eks etter plan- og bygningsloven. For reindrifta kan en konsekvens av forskriften bli at forekomster av slåttemyr må tas med i vurdering av trase og plassering av gjerdeanlegg. Mindre justeringer kan bli aktuelt der det forventes 5

6 vesentlig tråkk- og beiteslitasje som følge av gjerdeanlegg. Barmarkskjøring må unngås på forekomstene. Staten Den årlige budsjettmessige oppfølgingen knyttet til ordningen med utvalgte naturtyper vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. Kommunen Reglene om utvalgte naturtyper antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene. Ordningen kan ha positive konsekvenser der kommunen kan søke om tilskudd til å utføre skjøtsel. Administrative konsekvenser Forskriften antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for det administrative nivå. Utvelgelsen av naturtyper vil ikke endre gjeldende oppgavefordeling blant kommunale og statlige aktører. Det forutsettes at kommunene vil være behjelpelige overfor fylkesmannen med den informasjonen som skal ut til de grunneiere og rettighetshavere som har fått en utvalgt naturtype på sin eiendom. Til dels vil det være det samme administrative apparat som for slåttemark, men det kan også være at skjøtsel av disse lokalitetene i flere tilfeller må utføres av andre enn grunneier, ofte statlige eller kommunale myndigheter, museer eller organisasjoner. Se under slåttemark. Kalksjøer De aller fleste kalksjøer i Norge er forholdsvis små, med små nedbørfelt og ofte lang oppholdstid. Mange av de kalkrike vannforekomstene i Norge er tjern og dammer, som ofte er betydelig påvirket av kalkrikt grunnvann. De hydrologiske forholdene for hver enkelt vannforekomst har betydning for hvor følsom den er for påvirkninger fra menneskelige aktiviteter i nedbørfeltet, og derved hvordan den bør forvaltes. Beskrivelsen av kalksjøer i forskriften er noe forskjellig fra den som er brukt i handlingsplanen for kalksjøer. I tillegg til forekomst av de opplistede artene, gjelder forskriften også kalksjøen med forekomster av andre truede kalkkrevende plante- eller dyrearter. Utbredelse Kalksjøer finnes svært spredt i hele landet, men best utviklet på kalkstein og kambro-silur-bergarter på Østlandet (Hadeland, Ringerike og Skrim), i Salten-Ofoten (Helgeland, Hattfjelldal, Tjeldsund- Evenes og i Porsanger (Børselv) i Finnmark. 6

7 Store områder med antatt kalkrike innsjøer er ikke undersøkt verken mht. biologi eller vannkjemi. Dette gjelder særlig de nordligste fylkene, men også Trøndelag og deler av Hedmark og Oppland. Trusler I Norge regnes eutrofiering som den viktigste trusselen for biologisk mangfold i ferskvann. De fleste kalksjøene ligger i områder som er gunstig for jordbruksaktivitet og anses som en særlig utsatt innsjøtype. Det er antatt at fremmede arter, f.eks. vasspest (Elodea canadensis), vil ha negativ innvirkning på de stedegne artene, herunder kransalgene. I næringrike innsjøer skjer det ofte en tilgroing av sivvegetasjon, først og fremst takrør (Phragmites australis), sjøsivaks (Schoenoplectus lacustris) og brei dunkjevle (Typha latifolia) langs land. Disse artene kan danne tette bestander ut til m dyp og ha negativ betydning for kransalgene, særlig i innsjøer hvor lysforholdene er dårlige. Opphør av beiting og slått fører ofte til at strandsona gror til og svært grunne lokaliteter kan gro helt igjen. Vannstandsregulering i form av store endringer i vannstanden og vannstandsregimet over året forekommer stort sett ikke i kalkrike innsjøer. Mindre innsjøsenkninger (økt jordbruksland) eller økt, permanent vannstand forekommer. Senket vannstand vil kunne føre til tørrlegging av kransalgene i strandsonen, samt økt tilgroing. Mindre arealinngrep, f.eks. brygger og lignende inngrep kan ødelegge vegetasjonen lokalt, men har sjelden hatt innvirkning på vegetasjonen i hele innsjøer. Klimaendringer vil også kunne påvirke ferskvannslokaliteter på flere måter. Tiltak jf forskrift Kalksjøer foreslås utvalgt som utvalgt naturtype. Formålet med forskriften er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf naturmangfoldloven 4. Forskriften omfatter innsjøer med et høyt innhold av kalsium og som har forekomst av følgende arter: Rødkrans (Chara tomentosa), Smaltaggkrans (C. rudis), Hårpiggkrans (C. polyacantha), Stinkkrans (C. vulgaris), Knippebustkrans (C. curta), Gråkrans (C. contraria), Blanktjønnaks (Potamogeton lucens), Sliretjønnaks (Stuckenia vaginata), Vasskrans (Zannichellia palustris) eller andre truede kalkkrevende plante- eller dyrearter. Konsekvenser Nyttevirkninger/miljøkonsekvenser Utvelgelsen av kalksjøer som utvalgt naturtype er er et ledd i den felles innsatsen for å ta vare på kalksjøer som naturtype og er et tiltak knyttet til forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer i naturmangfoldloven 4. Utvelgelsen innebærer at natur sikres, jf. det nasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold. Administrativt vil ordningen samlet sett medføre en forenkling for kommuner, grunneiere og rettighetshavere ved at staten samordner sine prioriteringer av natur 7

8 utenfor verneområdene. Tiltak vil også føre til økt kunnskap om natur og hvordan den skal forvaltes og skjøttes. Det forventes at tiltak (tilskudd) også vil bidra til økt sysselsetting lokalt gjennom at mange skjøtsels- og sikringstiltak kan utføres av kommuner, organisasjoner og grunneiere. Økonomiske konsekvenser Grunneiere og rettighetshavere Grunneiere vil ellers gjennom handlingsplanen og tilskuddsmidler som er etablert, få større forutsigbarhet. Dette gjelder både vektleggingen av naturmangfoldverdiene og tildeling av tilskudd. Det antas derfor at utvelgelsen av kalksjøer som utvalgt naturtype ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser for igangværende virksomhet. Staten Den årlige budsjettmessige oppfølgingen knyttet til ordningen med prioriteringen av arter vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. Kommunen Reglene om utvalgte naturtyper antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene. Ordningen kan ha positive konsekvenser der kommunen kan søke om tilskudd til å utføre skjøtsel. Administrative konsekvenser Forskriften antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for det administrative nivå. Utvelgelsen av naturtyper vil ikke endre gjeldende oppgavefordeling blant kommunale og statlige aktører. Det forutsettes at kommunene vil være behjelpelige overfor fylkesmannen med den informasjonen som skal ut til de grunneiere og rettighetshavere som har fått en utvalgt naturtype på sin eiendom. Kalklindeskog Kalklindeskog omfatter tørre, grunnlendte lind-hasseldominerte skoger som opptrer i tilknytning til kalkrygger. Kalklindeskogen slik den er beskrevet her har en begrenset utbredelse, med sine hovedforekomster omkring Oslofjorden, samt enkelte utposter ved Eikeren, Tyrifjorden og Mjøsa. Som naturtype er kalklindeskog veldefinert, med karakteristisk økologi (sterkt kalkrikt, tørt jordsmonn), spesiell treslagsdominans (lind, hassel), svært lang skoglig kontinuitet og spesielle biosamfunn av jordboende sopp, inkludert en rekke sjeldne og rødlistede arter. Over 100 rødlistede jordboende sopper er registrert i kalklindeskogen, hvorav 38 er mer eller mindre strengt knyttet til denne skogtypen (kalklindeskogsopper). Dette gjør kalklindeskog til et av de aller rikeste og viktigste hotspot-habitatene vi har for rødlistede sopper. Også enkelte andre artsgrupper har en del rødlistearter som kan opptre i (kalk)lindeskog, særlig karplanter og insekter, og noen av dem er spesifikke for lindeskog. 8

9 Ut i fra dagens kunnskap kan det virke som kalklindeskog har et tyngdepunkt i Norge, dog med svært beslektede utforminger i karstområdene i Tsjekkia. Velutviklet kalklindeskog slik den her er definert, finnes så vidt i Sverige, trolig i Tsjekkia, men utover dette kan det virke som typen bare opptrer fragmentarisk. Dermed ser det ut til at Oslofjordsområdet utgjør et av de to viktigste kalklindeskogsområdene innenfor lindens utbredelsesområde, og Norge har derfor et særlig internasjonalt forvaltningsansvar for denne naturtypen. Utbredelse Kalklindeskogen har en begrenset utbredelse i Norge. Det er kjent 46 lokaliteter i Oslofjordsområdet, inkludert enkelte utposter langs Eikeren, Tyrifjorden og Mjøsa. Naturtypen er godt kartlagt, og det antas at > 80% av alle lokaliteter er kjent. Lokaliteter som tilfredsstiller beskrivelsen av kalklindeskog er bare funnet innenfor området som geologisk betegnes som Oslofeltet (fra Langesund til Mjøsa), i de delene som har større, lite omdannete kalksteinsformasjoner. Videre er de fleste forekomstene på de lavere, fjordnære delene av kalkryggene (< 100 m oh.). Figur 8. Totalutbredelse av kalklindeskoger i Norge. Trusler De antatt viktigste trussel-/påvirkningsfaktorene for kalklindeskog pr. i dag er: 9

10 - Utbygging/arealomdisponering. Boligutbygging har vært den viktigste årsaken til tap av kalklindeskog siste år, og utbygging, inkludert utvidelse av bl.a. veier og pukkverk må fortsatt ansees som den viktigste, negative påvirkningsfaktoren. - Omfattende ryddehogst ( villahogst ) for å forbedre utsikten for tilliggende bolighus/gårder. Dette har vært den viktigste negative påvirkningen av habitatkvalitet i de største og mest verdifulle kalklindeskoglokalitetene de seineste årene. Andre mulige påvirkningsfaktorer: - Tråkkslitasje og forsøpling. - Skogbruk/flatehogst. - Felling av enkelttrær. - Tilgroing med gran. - Tilgroing med bøk. - Tilgroing med edelgran og andre fremmede treslag/busker. - Spredning av storlind og parklind. Tiltak jf forskrift Kalk-lindeskog foreslås utvalgt som utvalgt naturtype. Formålet med forskriften er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven 4. Kalk-lindeskog er tørr linde-hasseldominert skog på grunnlendte kalkrygger og mer eller mindre sørvendte, berglendte rasmarker på kalk. Konsekvenser Nyttevirkninger/miljøkonsekvenser Utvelgelsen av Kalk-lindeskog som utvalgt naturtype er et ledd i den felles innsatsen for å ta vare på Kalk-lindeskog som naturtype og er et tiltak knyttet til forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer i naturmangfoldloven 4. Utvelgelsen innebærer at natur sikres, jf. det nasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold. Administrativt vil ordningen samlet sett medføre en forenkling for kommuner, grunneiere og rettighetshavere ved at staten samordner sine prioriteringer av natur utenfor verneområdene. Tiltak vil også føre til økt kunnskap om natur og hvordan den skal forvaltes og skjøttes. Det forventes at tiltak (tilskudd) også vil bidra til økt sysselsetting lokalt gjennom at mange skjøtsels- og sikringstiltak kan utføres av kommuner, organisasjoner og grunneiere. Økonomiske konsekvenser Grunneiere og rettighetshavere Kalklindeskoger ligger i stor grad utenfor områder som det drives skogbruk i. Kalklindeskogen blir normalt satt av som MiS-biotoper/nøkkelbiotoper i områder med skogbruk. Vi kjenner ikke til eksempler på at ordinært bestandskogbruk har påvirkete naturtypen negativt de siste tiårene. Skogbruksinteresser blir i liten grad berørt av at naturtypen blir utvalgt. Grunneiere vil ellers gjennom handlingsplanen og tilskuddsmidlene som er etablert, få større forutsigbarhet. Dette gjelder både vektleggingen av naturmangfoldverdiene og tildeling av tilskudd. Det antas derfor at utvelgelsen av kalk-lindeskog som utvalgt naturtype ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser for igangværende virksomhet. 10

11 For eventuell omdisponering av areal vil forskriften stimulere til å ta vare på forekomster av kalklindeskog ved behandlingen for eksempel etter plan- og bygningsloven, men antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser i seg selv. Staten Den årlige budsjettmessige oppfølgingen knyttet til ordningen med prioriteringen av arter vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. Kommunen Reglene om utvalgte naturtyper antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene. Ordningen kan ha positive konsekvenser der kommunen kan søke om tilskudd til å utføre skjøtsel. Administrative konsekvenser Forskriften antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for det administrative nivå. Utvelgelsen av naturtyper vil ikke endre gjeldende oppgavefordeling blant kommunale og statlige aktører. Det forutsettes at kommunene vil være behjelpelige overfor fylkesmannen med den informasjonen som skal ut til de grunneiere og rettighetshavere som har fått en utvalgt naturtype på sin eiendom. Hule eiker Naturtypen hule eiker består av eiketrær som har en omkrets på minst 200 cm, og eiketrær som er synlig hule og har en omkrets på minst 95 cm. Bare noen få prosent av skogarealet i Norge utgjøres av eik. Likevel er antagelig eik det treslaget i Norge som har flest arter knyttet til seg, kanskje så mye som Mange av disse er spesialister på eik, og har en fåtallig forekomst i hele Europa. I Norge er mange eikespesialister regnet som utrydningstruet, både av sopp, lav og insekter. Dette er fordi det stadig blir færre grove, gamle eiker, som kan bli hule og være levested for disse spesialiserte og sjeldne artene. Når det gjelder rødlistearter, vet vi at 105 rødlistete billearter er angitt å leve i tilknytning til eik i Norge, og om lag halvparten av disse er knyttet til hule eiker. Det er videre registrert hele 87 jordboende rødlistete sopparter med >15 % av sine forekomster i rik eikeskog, og 11 vedboende rødlistearter av sopp er eksklusivt knyttet til eik. Av de rødlistete lavene kan anslagsvis 15 arter regnes som nokså sterkt knyttet til eik, og om lag 5 arter har store, gamle eiker som sitt eneste levested. Noen enkeltstående trær er fredet etter den gamle naturvernloven. Noen gamle eiketrær finnes innenfor verneområder. 11

12 Trusler Antallet hule, grove eiker i Norge er på retur, iallfall i kulturlandskapet, selv om omfanget er vanskelig å anslå. Mange enkeltsaker vitner om at grove, gamle eiker blir felt, spesielt der de kommer i veien for utbygging. Også der mange folk ferdes, ser vi at gamle, hule trær kappes ned i stedet for at man sørger for kroneavlasting eller stabiliserende beskjæring i tide. Tilgroing rundt trærne som hindrer lysinnstråling kan også noen steder være en trussel mot artene som er knyttet til eika. Mekanisk menneskeskapt skade kan også i enkelttilfeller være en trussel. Det kan også beite fra hjortevilt og bever. Tiltak jf forskrift Hule eiker foreslås utvalgt som utvalgt naturtype. Formålet med forskriften er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven 4. Hule eiker er beskrevet som eiketrær med en omkrets på minst 200 cm, og eiketrær som er synlig hule og har en omkrets på minst 95 cm. Konsekvenser Nyttevirkninger/miljøkonsekvenser Utvelgelsen av hule eiker som utvalgt naturtype er et ledd i den felles innsatsen for å ta vare på hule eiker som naturtype og er et tiltak knyttet til forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer i naturmangfoldloven 4. Utvelgelsen innebærer at natur sikres, jf. det nasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold. Administrativt vil ordningen samlet sett medføre en forenkling for kommuner, grunneiere og rettighetshavere ved at staten samordner sine prioriteringer av natur utenfor verneområdene. Tiltak vil også føre til økt kunnskap om natur og hvordan den skal forvaltes og skjøttes. Det forventes at tiltak (tilskudd) også vil bidra til økt sysselsetting lokalt gjennom at mange skjøtsels- og sikringstiltak kan utføres av kommuner, organisasjoner og grunneiere. Økonomiske konsekvenser Grunneiere og rettighetshavere Hule eiker vokser i stor grad utenfor områder som det drives ordinært bestandsskogbruk i. Skogbruksinteresser blir i mindre grad berørt av at naturtypen blir utvalgt. Effektiviseringen i jordbrukslandskapet gjør at voksesteder for hule eiker som kantsoner, åkerholmer eller solitære trær i åker omgjøres til produksjonsareal. Slik omdisponering av areal vil kunne påvirkes av at naturtypen hule eiker blir utvalgt. Grunneiere vil ellers gjennom handlingsplanen og tilskuddsmidler som er etablert, få større forutsigbarhet. Dette gjelder både vektleggingen av naturmangfoldverdiene og tildeling av tilskudd. Det antas derfor at utvelgelsen av hule eiker som utvalgt naturtype ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser for igangværende virksomhet. Staten Den årlige budsjettmessige oppfølgingen knyttet til ordningen med prioriteringen av arter vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. 12

13 Kommunen Reglene om utvalgte naturtyper antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene. Ordningen kan ha positive konsekvenser der kommunen kan søke om tilskudd til å utføre skjøtsel. Administrative konsekvenser Forskriften antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for det administrative nivå. Utvelgelsen av naturtyper vil ikke endre gjeldende oppgavefordeling blant kommunale og statlige aktører. Det forutsettes at kommunene vil være behjelpelige overfor fylkesmannen med den informasjonen som skal ut til de grunneiere og rettighetshavere som har fått en utvalgt naturtype på sin eiendom. 13

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturtyper. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske

Detaljer

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hule eiker. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre

Detaljer

Konkurransegrunnlag for. for kjøp av:

Konkurransegrunnlag for. for kjøp av: Konkurransegrunnlag for for kjøp av: Feltundersøkelser og dokumentasjon av et utvalg innsjøer i Asker kommune med hensyn til kalkkrevende arter og forslag til skjøtselstiltak. For levering til Miljøvernavdelingen,

Detaljer

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft Innhold Hva er utvalgte naturtyper? Hva innebærer status som

Detaljer

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold

Detaljer

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel Fagsamling om naturmangfoldloven, 15.10.2013 Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Om utvalgte naturtyper Hva ønsker man å oppnå: - Å ivareta biologisk

Detaljer

Hule eiker som utvalgt naturtype

Hule eiker som utvalgt naturtype Hule eiker som utvalgt naturtype Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Grønn galla 2013 Catrine Curle, Fylkesmannens miljøvernavdeling Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte arter Utvalgte

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Kalklindeskog. - en utvalgt naturtype - 1

Miljøvernavdelingen. Kalklindeskog. - en utvalgt naturtype - 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Kalklindeskog - en utvalgt naturtype - 1 Kongen på kalkberget. En mangestammet gamling med en avknekt, grov stamme. Fra Bjerkås ved Slemmestad i Asker.

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

Gjelder først og fremst truede arter og naturtyper

Gjelder først og fremst truede arter og naturtyper Naturmangfoldloven 4: Mål for naturtyper 5: Mål for arter 4: Ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelses område, med tilhørende artsmangfold og økologiske prosesser 5: Ivareta

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane

Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane Plansamling i Førde 14.-16. november 2012 Truls H. Folkestad naturforvaltar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane landbruksavdelinga Slåttemark, Årdal i Selje,

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Reguleringsplan for Plogveien 33 i Vestre Toten kommune foreløpig vurdering

Reguleringsplan for Plogveien 33 i Vestre Toten kommune foreløpig vurdering Vestre Toten kommune Postboks 84 2831 RAUFOSS Deres ref Vår ref Dato 10/51-78 201100067- /MT Reguleringsplan for Plogveien 33 i Vestre Toten kommune foreløpig vurdering Miljøverndepartementet viser til

Detaljer

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 1 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområde... 2 Temakart Barnetråkk... 3 Temakart

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Naturverdier i den kompakte byen

Naturverdier i den kompakte byen Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte

Detaljer

NOTAT Hyttefelt Svea, Lunner kommune Oppdragsgiver: Kjell Kjørven

NOTAT Hyttefelt Svea, Lunner kommune Oppdragsgiver: Kjell Kjørven NOTAT Hyttefelt Svea, Lunner kommune Notat nr.: Dato 1 Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Kjell Kjørven Veidekke AS Kopi til: Fra: Frode Løset Sweco Norge AS Sweco Norge Fornebuveien 11 Postboks 400, 1327

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei Akse Østebrøt, Gardermoen 15.11. 2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning De store

Detaljer

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017 Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo 28.-29. sept 2017 Skjøtselstiltak i verneområder, utvalgte naturtyper, utvalgte kulturlandskap og andre verdifulle områder; - utfordringer

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Honorata Kaja Gajda FNF Seminar om naturmangfoldloven Stjørdal 16 nov. 2013 Hva er naturmangfoldloven? Naturmangfoldloven er det viktigste rettslige virkemidlet

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Storsalamander og virkemidler

Storsalamander og virkemidler Storsalamander og virkemidler Status med dagens rødliste 1. VU på rødliste 2. Forskrift om tilskudd til tiltak for truede arter 3. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Naturmangfoldloven og fremmede arter Naturmangfoldloven og fremmede arter Fagsamling om fremmede arter 31. oktober 2013 Ingvild Skorve, Seksjon for biosikkerhet fremmede arter og kulturlandskap, Miljødirektoratet Plan for presentasjonen:

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF 28.11.2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning Naturindeks 2010 åpnet

Detaljer

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/ Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01048-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 08.06.2017 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet

Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet 04.12. 2012 Oversikt Områder som nevnes ofte: Sølendet og Budalen Hva er slåttemyr og slåttemark? Markaslåtten var viktig

Detaljer

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis.

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Oskar Puschmann og Grete Stokstad Norsk institutt for skog og landskap Landskapsovervåking nå og framover Lillestrøm 11-11-09

Detaljer

Flaggermusarter i Norge

Flaggermusarter i Norge Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Hva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP

Hva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP Regionale Miljø Program (RMP) Hvem Hva Hvor? Wenche Dramstad Hva og hvorfor Miljøprogram Miljøutfordringene i landbruket er knyttet til å sikre at nødvendige miljøhensyn blir tatt i produksjonen samtidig

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Felling av gamle eiker ved Tomb kirke - saksbehandling av utvalgt naturtype

Felling av gamle eiker ved Tomb kirke - saksbehandling av utvalgt naturtype Råde kommune v/ rådmann og ordfører Postuttak 1640 RÅDE Miljøvernavdelingen Deres ref.: ikke oppgitt Vår ref.: 2013/7838 432.6 CHJ Vår dato: 28.03.2014 Felling av gamle eiker ved Tomb kirke - saksbehandling

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern - Årets fugl 2008 - Inngikk etter hvert som en del av handlingsplanen for hubro - I forkant av prosjektet ansett som svært viktig for norsk naturforvaltning å gjennomføre nye og grundige registreringer

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Skogforvaltning i Norge

Skogforvaltning i Norge Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Estimert innsamlet beløp husvis pr Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19

Detaljer

Dragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco

Dragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Foredrag 05.11.2014 Kongsberg Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Oppdrag 2013 Sjekke tidligere registreringer Trusselbilde og skjøtsel Legg inn i Artsobservasjoner Naturtype

Detaljer

Utvalde naturtypar. Slåttemark Slåttemyr Kalksjøar Kalklindeskog Hole eiketre

Utvalde naturtypar. Slåttemark Slåttemyr Kalksjøar Kalklindeskog Hole eiketre Utvalde naturtypar Utvalde naturtypar pr. november 2014 Slåttemark Slåttemyr Kalksjøar Kalklindeskog Hole eiketre Tilskotsordning for utvalde naturtypar, 2014 Slåttemark inkludert lauveng Slåttemyr Kalksjøar

Detaljer

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i

Detaljer

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012 innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)

Detaljer

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Rennesøy 15. juni 2011 Anniken Skonhoft, Direktoratet for naturforvaltning Innhold

Detaljer

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring

Detaljer

Slåttemark ansvar og forvaltningsutfordringar. Johannes Anonby, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Slåttemark ansvar og forvaltningsutfordringar. Johannes Anonby, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Slåttemark ansvar og forvaltningsutfordringar Johannes Anonby, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Slåttemark (inkl. lauveng) er éin av 5 naturtypar som i dag er utvalde naturtypar (UN) etter naturmangfaldlova

Detaljer

Handlingsplan for storsalamander

Handlingsplan for storsalamander Handlingsplan for storsalamander Status og utfordringer Foto: Jeroen van der Kooij Liv Dervo, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Arts- og naturtypeseminar, 16. 17. februar 2010 Handlingsplan for stor salamander

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune Kartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Røssedal Bygg A/S, co/ Andenæs Eiendom AS, foretatt en naturfaglig

Detaljer

Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken

Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu. mai 01 Målene for regional- og distriktspolitikken Nye mål i Meld. St.

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Beitemarkssoppene fra fortid til framtid

Beitemarkssoppene fra fortid til framtid Beitemarkssoppene fra fortid til framtid Beitemarkssoppene omtales også av Tanaquil Enzensberger i en annen artikkel i bladet, hvor metoder for skjøtsel m.m. beskrives nærmere. Hvordan er disse artenes

Detaljer

Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene

Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene Resultater fra en undersøkelse gjort for FRIFO. Røyrivannet, Østmarka i Akershus Værnes,

Detaljer

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksutskrift Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 13/00302-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-,

Detaljer

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 1 Utvalgte naturtyper Felles regler for bærekraftig forvaltning av natur utenfor verneområder Noe natur utenfor

Detaljer

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer