Naturverdier i egen kommune Nord-Aurdal og Sør-Aurdal kommuner 31. august 2016

Transkript

1 Naturverdier i egen kommune Nord-Aurdal og Sør-Aurdal kommuner 31. august 2016

2 Hva er viktigst å ta vare på? Mange ulike begrep og hensyn: Utvalgte naturtyper og prioriterte arter, f.eks hule eiker, slåttemark, dragehode og svartkurle Trua arter og naturtyper (rødlistearter, rødlistede naturtyper) Hotspot-habitater, f.eks dyremøkk Sammensatte naturområder med tilhørende arter og naturtyper som er viktig å ta hensyn til, f.eks store myrområder Arter/naturtyper som per definisjon er ansvarsarter eller naturtyper 20 % eller mer av norske forekomster ligger i Oppland Andre arter/naturtyper som krever spesielle hensyn eks. kongeørn Det «vanlige» naturmangfoldet (arter og naturtyper) som er med på å opprettholde og drive økosystemer Komplekst og sammensatt fylke og mange ulike verdier i kommunene også andre verdier enn naturmangfold Vi må ha flere tanker i hodet på en gang og kjenne til det som finnes av naturverdier, både det vanlige og det spesielle

3 Hva er viktigst å ta vare på? Ansvarsnaturtyper for Oppland som Nord-Aurdal og Sør-Aurdal har viktige forekomster av: Nord-Aurdal: Rik berglendt mark, naturbeitemark/slåttemark, boreal hei, engpregete erstatningsbiotoper (artsrike vegkanter), åpen kalkmark, hagemark, skogsbekkekløfter, gammel høyereliggende granskog Sør-Aurdal: Gammel høyereliggende granskog, naturbeitemark/slåttemark, boreal hei Store myrområder, helhetlige gårdslandskap og seterlandskap/stølsområder

4 Hva er viktigst å ta vare på? Ansvarsarter for Oppland som Nord-Aurdal og Sør-Aurdal har viktige forekomster av: Nord-Aurdal: Myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, handmarinøkkel, huldrestarr, dragehode, hengepiggfrø, engkrattsoleie, smalfrøstjerne, sprikeskjegg, rundhodenål, rinål, småblæreglye, mjuktjafs, uventet slørsopp, fiolslørsopp, sprekkjuke, fjellmarinøkkel, skjeggklokke, huldregras, dundå, blåkurlemose, fossefiltlav, fossenål, huldrenål, hodeskoddelav, brun punktlav, flatragg, huldrestry, tvillingslørsopp, svart rødspore, taigaskinn Sør-Aurdal: Trane, hengepiggfrø, ulvelav, nordtorneskinn, handmarinøkkel, huldregras, dragehode, dalfiol, blåkurlemose, mjuktjafs, hodeskoddelav, huldrestry, taigaskinn, gullkorallsopp

5 Gammel granskog Høy luftfuktighet og stabilt skogklima kontinuitetsbiotop Variert og delvis åpent skogbilde Stående og liggende død ved, gamle trær, gadd, høystubber, bergvegger og store steiner

6 Hvorfor er gammel granskog viktig? Kontinuitetsmiljøer har gått sterkt tilbake Rikt og unikt artsmangfold som nå er truet Mange arter avhengige av stabile forhold og de strukturene som oppstår når skogen blir gammel liggende og stående død ved, fleraldret og flersjiktet skog, trær med store dimensjoner m.m. Spesialiserte arter avhengige av at leveområdene ikke påvirkes for å kunne overleve

7 Artsmangfold i de gamle granskogene i Oppland Høyereliggende granskog i fjellnære områder i midtre deler av fylket Rikt mangfold av vedboende sopp, inkl. flere truete arter. Eks: sibirkjuke, taigaskinn, taigakjuke, lappkjuke, sprekkjuke, svartsonekjuke, rynkeskinn, rosenkjuke, fjellgranskjuke, duftskinn og lamellfiolkjuke m. fl Høyereliggende granskog lengre sør Mer nedbørrikt, humid klima og mangfoldet av vedboende sopp går noe tilbake. Fuktighetskrevende lavarter blir mer karakteristiske «huldrestryskoger» Eks: huldrestry, langt trollskjegg, kort trollskjegg, sprikeskjegg, fossenål, taiganål, langnål, strybarkmåler, lyst taigafly m.fl. Også viktige områder for bl.a. flere fuglearter, som storfugl, lavskrike, hønsehauk og konglebit

8 Huldrestry (EN) en typisk art for de gamle granskogene i denne regionen

9 Hønsehauk (VU)

10 Kartlegging av hønsehauk i Nord-Aurdal 2014 Dato Undersøkt område Timebruk Området Bjørgo/Begna naturreservat til grensa mot Sør- 7 Aurdal Området Nordåker - Fløafjorden - Leira Vestsida av Begna fra Leira (Håde) i nord til Sundvoll og 7,0 Polleviki i sør Ved Ølsjøen, området Skåleberget - Kvannefoss og sør for 5,0 Åbbordalen Øst for Fløafjorden og Skamåni, samt området 6 Hagatjern/Sundvoll Åsområde ved Tjernsettjernet, sørøst for Sustjernet og 9,0 Leirinområdet Marsteinshøgda nord for Fagernes og Døvrismørke øst for Sæbufjorden 6

11 Kartlegging av hønsehauk i Sør-Aurdal 2013 Dato Undersøkt område Reinli - Liagrendi og Islandsmoen Islandsmoen - Langedrag - Fønhus Engi og lisiden opp mot Bruvatni og Tronhus - Tronhusknatten Åsebygda, Hesjabakkollen, Rundhauglia og Begna Bruk Islandsmoen - Bjørnaskardet, Åsebygda og Muggedalen Begna Bruk - Saglia Nerstad - Bruskerudtjerna og Brenna nordvest for Hedalsengene Hedalsengene Liabygdi, Leirskogen Saglia ved Begna Bruk Bagnsbergan og Juvkam - Klossbøle nord for Bagn Leiteberget og Gubberud nordøst for Bagn

12 Eksempel på arter knyttet til gammel granskog Sprikeskjegg (NT): Knyttet til eldre, fuktig, gran- eller bjørkedominert skog Vokser på greiner på gamle trær, og trives best i relativt glissen, gjerne sjiktet skog. I kjerneområdet er arten en relativ vanlig art i eldre barskog, men i områder med intensivt skogbruk er populasjonene svært reduserte. Strybarkmåler (NT): Lever på skjegg- og strylav i gammel skog. Kun kjent fra 46 lokaliteter i Norge På grunn av moderne skogbruk blir artens habitater redusert og fragmentert.

13 Taigaskinn (VU) knyttet til eldre granskog med mye død ved

14 Trusler/utfordringer: Vanskelig å kombinere bevaring av gammel skog og moderne skogbruk Bit-for-bit-problematikk

15 Skogsbekkekløfter Er betinget av kuperte skoglandskap og er derfor vanlig i Europa (særlig Alpene) og deler av Norge Der bekker/elver skjærer seg ned i bratte lisider og har konstant høy luftfuktighet Dannes ofte langs overgangssoner mellom ulike bergarter eller bergsprekker Vanlig med små utglidninger og ras, samt ansamlinger av død ved De store vekslingene i naturforhold gir et høyt artsmangfold og stort innslag av rødlistearter Liten tilgjengelighet pga. vanskelig terreng har ofte resultert i stabile miljøforhold og kontinuitet. Særlig utbredt rundt fjellheimen i Sør- Norge, på indre Østlandet og dels i fjordstrøkene på Vestlandet og indre Trøndelag.

16 Viktige verdier i skogbekkekløfter i Oppland Gudbrandsdalen er det klassiske kjerneområdet for bekkekløfter i Norge, men det forekommer også en del verdifulle kløfter andre steder i fylket, bl.a. i Valdres Kunnskapen om naturtypen anses som god i Oppland Forekomst av «huldreplanter» er spesielt for skogsbekkekløftene arter som er sterkt knyttet til kontinentale kløftmiljøer og har isolerte bestander der. Utgjør spesielle kontinuitetsbiotoper som gir levested for flere spesialiserte rødlistearter, gjerne både lav og sopp lav- og mosearter. Særlig viktige kløfter: Hølera og Bagnskleiva i Sør-Aurdal, Åbjøra, Gjeispa og Sundheimselvi i Nord-Aurdal

17 Mjuktjafs (VU): Knyttet til gamle fuktige granskoger, ett av kjerneområdene i Norge er langs Begna mellom Strondafjorden og Bagn

18 Blåkurlemose (NT) art som gjerne finnes i slike miljøer i Valdres blåkurlemose

19 Småblæreglye (sterkt truet): Knyttet til gammel ospeskog, gjerne i kløftmiljøer. Vang, Øystre Slidre og Nord-Aurdal er blant landets viktigste områder.

20 hodeskoddelav Hodeskoddelav (NT) en av de beste signalartene for artsrike bekkekløfter

21 Trusler/sårbarhet og utfordringer Alle inngrep som endrer fuktighets- og lysforholdene i naturtypen er en trussel for mangfoldet Skogsdrift og vassdragsreguleringer (småkraftverk) Vegbygging og andre tekniske inngrep lokalt kan virke negativt Mange av de viktigste miljøene er i dag fanget opp gjennom vern og naturtyperegistreringer, men en del gjenstår Småkraftutbygging fortsatt en trussel, spesielt fordi kartlegginger i disse miljøene er svært kompetansekrevende (vanskelige arter å kartlegge) Viktig å være klar over verdiene som kan finnes i slike kløfter En utsatt naturtype, spesielt med tanke på de totale effektene i fylket eller på landsbasis eneste leveområde for mange rødlistearter

22 Åpen kalkmark Kalkrike berg og grunnlendt kalkrik mark Eksponert areal med nakent kalkberg, solrike og varme plasser, vest- eller sørvendte. Kalkkrevende og rødlistede sørbergsarter som dragehode, smånøkkel og hengepiggfrø, samt enkelte lav- og mosearter Trusler/utfordringer: Inngrep, gjengroing av hagemark eller annen delvis skogkledt kulturmark nedenfor lokalitetene.

23 Dragehode Smånøkkel Hengepiggfrø

24 Rik berglendt mark Middels kalkrike berg, knauser og bergflater med grunt jordsmonn Mange forekomster i Valdres, bl.a.: Hjelle, Skrautvål og Fodnes i Nord-Aurdal Trusler: Steinbrudd, inngrep, gjengroing av hagemark eller annen delvis skogkledt mark nedenfor lokalitetene

25 Hengepiggfrø (NT) kanskje den mest typiske arten for naturtypen i Oppland

26 Dragehode (VU) kjerneområde i Valdres

27 Fodneshaugen i Nord-Aurdal

28 Leistberg i Nord-Aurdal

29 Søre Hjelle i Nord-Aurdal

30 Ved Spangrudberget i Sør-Aurdal

31 Seterlandskap/stølslandskap viktig landskapsbilde både i Nord-Aurdal og Sør- Aurdal

32

33 Naturbeitemark/slåttemark Rike beitetørrenger/slåttetørrenger

34 Trusler/sårbarhet og utfordringer Endret artssammensetning som følge av: Opphørt hevd og gjengroing Jordbearbeiding og gjødsling Feil skjøtsel i forhold til naturtype, artsmangfold og beitegrunnlag Fragmentering og ødeleggelse av lokaliteter som følge av: Utbygging Tilplanting Andre bruksendringer

35 Verdiene i de rike tørrengene i Nordog Sør-Aurdal Stort mangfold av karplanter, bl.a. rødlistearter som dragehode, smalfrøstjerne, smånøkkel og engkrattsoleie. Flere rødlistede beitemarksopp går inn i disse engene, bl.a. sitronskivevokssopp (er kun påvist i Oppland). Mangfold av insektarter mer enn 60 % av våre dagsommerfuglarter er knyttet til kulturlandskapet og mange har disse engene som viktige leveområder Eksempler på viktige lokaliteter i denne regionen: Skrautvål og Fodnes i Nord-Aurdal, flere setervoller, bl.a. Bagn Vestås i Sør-Aurdal

36 Turidbrøtasætere på Bagn Vestås, Sør-Aurdal

37 Hafton på Leirskogen i Sør-Aurdal

38 Misjonsjordet vest for Bagn sentrum

39 Bergatn øst for Bagn sentrum

40 Glaishagin i Skrautvål, Nord-Aurdal

41 Steinde støl i Gaukelii stølslag på Stølsvidda i Nord-Aurdal

42 Handmarinøkkel (NT) vanlig i beiteog slåttemarker i seterregionen i Oppland

43 Hagemark På rasmark eller i bratte søreller vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn Særlig spesiell insektfauna, men også rødlista karplanter og lavarter Største utfordring å holde forekomstene i hevd, mer utsatt for inngrep når de har gått ut av bruk.

44 Dundå (EN) særlig viktig område for arten på nordsida av Vangsmjøsa i Vang Dundå Vårveronika (NT)

45 Elfenbenslav og praktlav Elfenbenslav (EN) og praktlav (VU) kan finnes i hagemarka dersom den inneholder rike steinblokker (helst fyllitt)

46 Boreal hei Skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i hevd ved beite Kratt av krekling, einer og dvergbjørk Artsmangfold: Kravfulle kulturmarksarter som søter, marinøkler og nøkleblommer er typisk Starr og rikmyrsarter kommer inn i kildepåvirkete og fuktige heier Viktigste trussel er gjengroing

47 Eksempel på boreal hei med rik beiteeng i forgrunnen, gradvis overgang til rik boreal hei med større einer- og vierdekning

48 Seterlandskap/stølslandskap viktig landskapsbilde både i Nord-Aurdal og Sør- Aurdal

49 Engpregete erstatningsbiotoper artsrike vegkanter Best utviklet i områder med kalkrik berggrunn og tynt løsmassedekke ofte lignende artsmangfold som slåttemark Trusler: Gjengroing, fremmede arter, mindre inngrep, sprøyting Hadeland har trolig den største tettheten av artsrike strekninger og rødlistearter, men det er også en del i Valdres.

50 Bosheimkampen sør i Nord-Aurdal bl.a. dragehode og smånøkkel

51 Ryparten vegkant i Nord-Aurdal

52 Store myrområder: I det brede myrbeltet i forfjellsregionen i Oppland er det mange store intermediære til middelsrike myrer, som ikke faller inn under noen naturtyper, men som har store kvaliteter pga. størrelse og funksjon for arealkrevende eller spesialiserte våtmarksfugl slik som myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, brushane og fjellmyrløper. Huldrestarr (VU) har mange forekomster i dette myrbeltet.

53 Huldrestarr (NT) Tilknyttet de store myrområdene Trusler: Oppdyrking, inngrep knyttet til infrastruktur, gjengroing pga opphør av slått/beite (forsuring), drenering/grøfting Huldrestarr

54 Myrhauk (VU): Oppland har landets viktigste hekkeplasser for myrhauk, og i størrelsesorden % av den norske hekkebestanden (20-50 par av totalt par). Dovrefjellområdet er det viktigste hekkeområdet i Oppland, men Stølsvidda og Yddin-Fjelldokka-Fullsenn er også viktige områder for arten i fylket.

55 re myrområdene i Oppland er blant landets te hekkeområder bestanden er estimert til par (1500- ar i Norge) mt sky i hekkeområdene følsom for skogbruk i marginalområder, samt elegging for friluftsliv

56 Dobbeltbekkasin (NT): Norsk ansvarsart. Knyttet til rike bakkemyrer med lappvierkanter, tyngdepunktet for den norske populasjonen er fjellområdene i Oppland, Nord-Østerdalen og deler av Trøndelag. Norsk bestand nylig estimert til par (trolig for høyt). Oppland har ganske sikkert mellom 10 og 20 % av bestanden, men nyere bestandstall for fylket mangler. Viktige områder: Stølsvidda, Yddin-Fullsenn, Heimdalen Foto: Thor Østbye

57 Mogop (NT) fylkesblomst, nærmere 50 % av forekomstene i Oppland mogop

58 Elvemusling Viktig forekomst i Begna Truet av forurensning/forsuring av vassdrag Ofte trøbbel med rekruttering

59 Ulvelav (NT) Gammel furuskog som ikke er berørt av hogst Avhengig av sollys og død ved Trues av bestandsskogbruk særlig av at skogene blir for tette

60 skjeggklokke Skjeggklokke Vokser kun i fjellområdene mellom Nordre Land, Etnedal, Nord-Aurdal og Gausdal På gammel slåttemark og setervoller, solfylte og kalkrike plasser Trues av opphør av beite/slått og modernisering av landbruket

61 Sopp Beitemarksopp: Knyttet til magre og velhevdede naturbeitemarker og slåtteenger. Et knippe ansvarsarter for Oppland har tyngdepunkt eller viktige forekomster i Valdres, bla. sotkøllesopp (ett av tre norske funn stammer fra beitemarka på Sparstad i Vang). Slørsopper i rik barskog: Arter knyttet til kalkrik granskog hovedsakelig, bla. gyllenkantslørsopp (sterkt truet, 2 og 3 norske funn fra Slidre) og fiolslørsopp (ett av 6 norske funn ved Strondafjorden i Nord-Aurdal) Vedboende sopp i gammel barskog: Et fåtall arter, mest i bekkekløfter i Nord-Aurdal og Vang (bla. sprekk-kjuke, taigaskinn og nordtorneskinn)

62