Naturverdier i egen kommune Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017

Transkript

1 Naturverdier i egen kommune Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017

2 Hva er spesielt med Lillehammer, Gausdal og Øyer?

3 Hva er viktigst å ta vare på? Mange ulike begrep og hensyn: Utvalgte naturtyper og prioriterte arter, f.eks hule eiker, slåttemark, dragehode Trua arter og naturtyper (rødlistearter, rødlistede naturtyper) Hotspot habitater, f.eks dyremøkk og kalkskog Ansvarsarter/ansvarsnaturtyper Sammensatte naturområder med tilhørende arter og naturtyper som er viktig å ta hensyn til, f.eks store myrområder, fjellområder eller vassdrag Andre arter/naturtyper som krever spesielle hensyn eks. kongeørn Det «vanlige» naturmangfoldet (arter og naturtyper) som er med på å opprettholde og drive økosystemer Komplekst og sammensatt fylke og mange ulike verdier i kommunene også andre verdier enn naturmangfold Vi må ha flere tanker i hodet på en gang og kjenne til det som finnes av naturverdier, både det vanlige og det spesielle

4 Hva er viktig å ta vare på? Ansvarsnaturtyper for Oppland som Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner har viktige forekomster av: Åpen flommark (elveør) Flommarkskog Gammel høyereliggende barskog Store vassdrag Store myrområder Naturbeitemark/slåttemark Boreal hei Engpregete erstatningsbiotoper (artsrik vegkant) Seterlandskap Store flommarksystemer Skogsbekkekløfter Helhetlige gårdslandskap Rik berglendt mark I tillegg kan nevnes: Kalkhasselskog (Lillehammer) Åpen kalkmark (Gausdal) Hule eiker utvalgt naturtype Helhetlige kulturlandskap (Follebu Rudsbygd)

5 Hva er viktigst å ta vare på? Ansvarsarter for Oppland som Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner har viktige forekomster av: Lillehammer: Trane, dverglo, storaure, kåltistel, dragehode, skogsøtgras, klåved, evjeslirekne, engkrattsoleie, doggpil, finnmarkfrøstjerne, dalfiol, kort trollskjegg, sprikeskjegg, rundhodenål, rimnål, svartgubbe, flammevokssopp, nettsporet kantarellbeger, sumpaniskjuke, villrein, myrhauk, dobbeltbekkasin, fiolett gullvinge, hornulke, handmarinøkkel, huldrestarr, huldregras, enghaukeskjegg, hengepiggfrø, smalfrøstjerne, mjuktjafs, orenål, taiganål. Gausdal: Trane, dobbeltbekkasin, fjellmarinøkkel, handmarinøkkel, skjeggklokke, huldrestarr, huldregras, kåltistel, enghaukeskjegg, dragehode, engkrattsoleie, finnmarkfrøstjerne, smalfrøstjerne, dalfiol, sprikeskjegg, rimnål, furusotbeger, ulvelav, hyasintvokssopp, taigaskinn, nordtorneskinn, myrhauk, dverglo, storaure, skogranke, skogsøtgras, hengepiggfrø, klåved, fjellnøkleblom, mogop, doggpil, dalfiol, råtetvebladmose, kort trollskjegg, orenål, fossenål, smalhodenål, taiganål, mjuktjafs, fossefiltlav, elfenbenslav, hodeskoddelav, rimrosettlav, brundogglav, flatragg, huldrestry, sprekkjuke, sumpaniskjuke Øyer: Myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, storaure, huldrestarr, huldregras, skogranke, sudetlok, skogsøtgras, hengepiggfrø, engrkattsoleie, rimnål, mjuktjafs, narresmåkjuke, fiolslørsopp, svartgubbe, taigaseigsopp, tussepiggflak, villrein, enghaukeskjegg, russeburkne, dragehode, klåved, fjellnøkleblom, doggpil, finnmarkfrøstjerne, smalfrøstjerne, dalfiol, kort trollskjegg, sprikeskjegg, eikelav, fossefiltlav, elfenbenslav, stiftskjærgårdslav, brundogglav, flatragg, huldrestry, rottraktsopp, tvillingslørsopp, svartrødspore, taigaskinn I tillegg kan nevnes: Hønsehauk Kongeørn Fiskeørn Åkerrikse

6 Gammel barskog gammel høyereliggende granskog: Ofte høy luftfuktighet og stabilt skogklima Naturlig foryngelse skjer gradvis gjennom glenner som dannes når trær dør og senere går overende Variert og delvis åpent skogbilde alle aldersklasser representert Normalt ikke utsatt for brann, stormfelling, ras eller flatehogst over lang tid Viktige elementer: Læger, gamle grantrær og løvtrær, grove/avvikende trær, gadd, høystubber, bergvegger og store steiner

7 Kontinuitetsmiljøer har gått sterkt tilbake Rikt og unikt artsmangfold som nå er truet Mange arter avhengige av stabile forhold og de strukturene som oppstår når skogen blir gammel liggende og stående død ved, fleraldret og flersjiktet skog, trær med store dimensjoner m.m. Spesialiserte arter avhengige av at leveområdene ikke påvirkes for å kunne overleve

8 «Huldrestryskoger» fuktighetskrevende lavarter blir karakteristiske Eks: huldrestry, langt trollskjegg, kort trollskjegg, sprikeskjegg, fossenål, taiganål, rundhodenål m.fl. Også viktige områder for flere fuglearter, som storfugl, lavskrike, hønsehauk og konglebit

9 Huldrestry (EN) Norge har de største populasjonene av arten i Europa i dag, og omtrent 60 70% av de norske forekomstene ligger i Oppland Viktige kommuner: Øyer, Gausdal, Lillehammer, Ringebu, Østre Toten, Gjøvik, Nord Aurdal, Sør Aurdal, Lunner, Jevnaker, Nordre Land og Søndre Land. Bestandsskogbruket og bruk av åpne hogster innenfor artens utbredelsesområder de siste årene har endret skogbildet og gitt altfor tett skog for arten. Mange lokaliteter er i dag sikret gjennom skogreservater og nøkkelbiotoper, men arten vil trolig være i en kritisk situasjon flere år framover kanteffekter, fragmentering av populasjoner, små forekomster m.m. Nyetablering er sjelden pga lang avstand mellom aktuelle habitatforekomster Flere tiltak har vist seg som positive for arten, bl.a. reetablering/etterligning av glennestruktur i skogen

10 Gammel høyereliggende barskog Trusler/sårbarhet og utfordringer De utformingene av naturtypen som er mest frodige og som har høyest bonitet, er som regel også de arealene som har størst artsmangfold disse er hardest presset i forhold til inngrep De mest verdifulle gammelskogene er eldre enn vanlig hogstmoden skog Vanskelig å kombinere moderne skogbruk og bevaring av gammelskog i en og samme biotop. Det finnes svært lite urørt skog i Norge i dag, og andelen av lite påvirket skog er også svært lav Viktige leveområder for mangfoldet av planter, insekter, fugler og sopp fragmenteres og forsvinner Den samlede belastningen på gammel granskog må derfor anses som stor på landsbasis. Bit for bit problematikk

11 Hønsehauk Hekke og jakthabitat i voksen, hogstmoden og noe oppkvistet skog av middels og høgere bonitet, gjerne med innslag av furu. Sterk nedgang i antall hekkelokaliteter i Oppland

12 Hekkelokaliteter hønsehauk Krav/hensyn etter Norsk PEFC Skogstandard: Ikke flatehogst eller frøtrestillingshogst innenfor en radius på 50 fra reirtre Eksisterende lokalitet. Usikker status. Forlatt lokalitet. Reirtre/omkringliggende skog skal ikke settes igjen som en «øy» i terrenget. Ikke være forstyrrende hogst eller skogbruksaktivitet innenfor en radius på 200 m fra reirtre i perioden 1. mars 31. juli

13 Svartgubbe (CR) Oppland har et avgjørende forvaltningsansvar for arten Granskogsart viktig å ta hensyn til ved hogst

14 Ulvelav (NT) Gammel furuskog som ikke er berørt av hogst Avhengig av sollys og død ved Trues av bestandsskogbruk særlig av at skogene blir for tette

15 Skogsbekkekløfter Stabile forhold over lang tid og store vekslinger i naturforhold Utgjør spesielle kontinuitetsbiotoper som gir opphav til et særegent artsmangfold

16 Rolla NR

17 Nordre Brynsåa NR

18 Søre Brynsåa

19 Øvre Benndalen Gausdal

20 Eks på arter: Huldregras, taiganål, orenål, mjuktjafs, råtetvebladmose, fossefiltlav, hodeskoddelav, elfenbenslav, russeburkne

21 Trusler/sårbarhet og utfordringer Alle inngrep som endrer fuktighets og lysforholdene er en trussel for naturmangfoldet Mange av de viktigste miljøene er i dag fanget opp gjennom vern og naturtyperegistreringer, men en del gjenstår Småkraftutbygging en stor trussel, særlig fordi miljøene er vanskelige å kartlegge godt nok Viktig å være klar over verdiene som kan finnes i slike kløfter Utsatt naturtype, spesielt med tanke på de totale effektene i fylket eller på landsbasis eneste leveområde for mange rødlistearter

22 Store vassdrag svært få intakte områder igjen i Norge Økosystemer med intakte økologiske prosesser Krever helhetlig forvaltning Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag er blant de viktigste i Norge i biologisk forstand Trusler: Bit for bit problematikk

23 Gausa og Gudbrandsdalslågen som en enhet Sand og siltbanker viktige for vannfugl på trekk og har en spesiell insektfauna Viktige våtmarksområder knyttet til elveløp Fiskearter benytter begge elvene som leveområde Viktig for bevaringen av økosystemene

24 Gyte og oppvekstområder for storørret Storaure gyteelver

25 Gudbrandsdalslågen er leveområde for tre storørretstammer Hunderørret, Gausaørret og Losnaørret

26 Lågen med sidevassdrag er viktig som hekkeområde, overvintringsområde og område for næringssøk for mange fuglearter.

27 Dverglo (NT): Hekker langs de store innsjøene og vassdragene i fylket, med en anslått bestand på par (norsk bestand par). Viktige hekkeplasser langs Lågen og Mjøsa, sammenfallende med viktige flommarksystemer og elvedeltaer. dverglo Viktige rasteplasser for våtmarksfugl

28 Store flommarksystemer inkl. elvesletter og deltaområder Mange ulike naturtyper og arter knyttet til et slikt system Særlig langs Lågen er det mange helhetlige flommarkslandskap med kvaliteter knyttet til ulike naturtyper som til sammen blir unike. Særlig viktige områder i denne regionen: Lågendeltaet, utløpet av Gausa Trusler: Bolig og vegbygging, flomforbygninger, utfylling, masseuttak og oppdyrking.

29 Åpen flommark (elveør) Åpen flommark (elveør) Åpne arealer langs vassdrag med varierende substrat, fra elveør med grovt substrat til rene sandører Viktige områder i Lillehammerregionen: Langs Lågen og nedre del av Gausa Trusler: Arealendringer, forbygninger, kraftutbygginger

30 Klåved (NT) karakterart i elveører langs Lågen Avhengig av flompåvirkning Begrenset spredning Endret flom og vannføringsregime truer arten

31 Elveør med klåved

32 Flommarkskog (mandelpil og doggpilkratt er nær truet) Skogsmiljøer som mer eller mindre regelmessig blir oversvømt langs vassdrag Flommarkskoger av noe størrelse i Oppland er stort sett begrenset til Lågen Stadig mer fragmentert naturtype med dårligere funksjonalitet Trusler: Vedhogst, oppdyrking, vegbygging og elveforbygninger

33 Mandelpilkratt på sandbanker foran gråordominert flommarkskog

34 Sandører Karakteristisk innslag på elvebanker langs Lågen med finsedimenter (bakevjer o.l.). Slike sandører kan være viktige leverområder for spesialiserte insektarter

35 Doggpil (VU)

36 Dalfiol typisk i gråor heggeskog i Gudbransdalen Utsatt for tekniske inngrep som flomforbygninger, småinngrep langs vassdrag, vegutbygging m.m. Gudbrandsdalen er trolig artens kjerneområde i Norge

37 Sumpaniskjuke (EN) Rik flommarks og sumpskog Parasitt og nedbryter på stående død ved av selje og vierarter Kjent fra 20 lokaliteter i flommarkskog langs Lågen og Glomma i Midt Østerdalen Utsatt for bl.a. vegutbygging og flomforbygninger

38 Huldregras (NT) Knyttet til bratte, fuktige skoglier, elvebredder og bekkekløfter. Viktige leveområder både i Lillehammer, Øyer og Gausdal Trusler: Hogst, småkraftverk og andre inngrep. Skogsøtgras (VU) Knyttet til fuktige skogtyper, som på landsbasis vurderes som truet pga utgrøfting Både Lillehammer, Øyer og Gausdal er viktige områder for arten Trusler: Skogbruk og andre inngrep

39 Store myrområder: I det brede myrbeltet i forfjellsregionen i Oppland er det mange store intermediære til middelsrike myrer, som ikke faller inn under noen naturtyper, men som har store kvaliteter pga. størrelse og funksjon for arealkrevende eller spesialiserte våtmarksfugl slik som myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, brushane og fjellmyrløper. Huldrestarr (VU) har mange forekomster i dette myrbeltet, og Gompa området i Øyer er landets viktigste voksested for arten

40 Trane De store myrområdene i Oppland er blant landets viktigste hekkeområder Fylkesbestanden er estimert til par ( par i Norge) Ekstremt sky i hekkeområdene Svært følsom for skogbruk i marginalområder, samt tilrettelegging for friluftsliv

41 Dobbeltbekkasin (NT): Norsk ansvarsart. Knyttet til rike bakkemyrer med lappvierkanter, tyngdepunktet for den norske populasjonen er fjellområdene i Oppland, Nord Østerdalen og deler Trøndelag. Norsk bestand nylig estimert til par (trolig for høyt). Oppland har ganske sikkert mellom 10 og 20 % av bestanden, men nyere bestandstall for fylket mangler. Viktige områd Langsua NP or myrområder inntil nasjonalparken, samt Øyerfjellet. Foto: Thor Østbye

42 Helhetlige gårds og kulturlandskap I Gudbrandsdalen er den gamle soneringen i kulturlandskapet i behold mange steder. Garden ligger i det gunstige klimabeltet midt i lia, med kulturenger på djupt jordsmonn nedenfor og naturbeitemark på grunt jordsmonn ovenfor, som går over i hagemark, beiteskog og utmark jo lengre oppover i lia man kommer. Foto: Bjørn Harald Larsen

43 Nasjonalt verdifullt kulturlandskap Follebu/Rudsbygd Som helhetlig kulturlandskap vurderes området å være regionalt verdifullt, basert på naturverdier og kulturhistoriske verdier. Naturbeitemarker og hagemarker, store gamle trær, gårdsdammer og noe beiteskog, samt bekkekløfter og bergvegger, rik edellauvskog og viktige bekkedrag. Flere rødlistearter av beitemarkssopp påvist. Området er hovedsakelig dominert av fulldyrket mark og skog, men har flere små hotspoter av seminaturlig eng med mange rødlistearter, i tillegg til noen store gamle trær (særlig Aulestad)

44 Hule eiker en utvalgt naturtype

45 Vipe en art som sliter i det moderne jordbrukslandskapet

46 Åkerrikse en kritisk truet art i kulturlandskapet åkerrikse

47 Seterlandskapet Oppland er Norges største seterfylke Store naturverdier knyttet til mange naturtyper i og omkring setergrender, både naturbeitemark, slåttemark, slåtte og beitemyr, hagemark, boreal hei og beiteskog Flere av disse naturtypene finnes også nede i bygdene

48

49

50 Naturbeitemark/slåttemark Kalkrike beitetørrenger/slåttetørrenger

51 Trusler/sårbarhet og utfordringer Endret artssammensetning som følge av: Opphørt hevd og gjengroing Jordbearbeiding og gjødsling Feil skjøtsel i forhold til naturtype, artsmangfold og beitegrunnlag Fragmentering og ødeleggelse av lokaliteter som følge av: Utbygging Tilplanting Andre bruksendringer

52 Nordhågån i Øyer

53 Erlandhusum i Gausdal

54 Mange ulike utforminger av slåttemarkene, og utfordringer knyttet til skjøtsel

55 Naturbeitemark på Hårstad i Gausdal

56 Naturbeitemark på Rokvamsetra i Gausdal vestfjell

57 Viktige leveområder for mange insekter

58 Fiolett gullvinge knyttet til rik beiteeng (rik slåtteeng)

59 Hagemark tørre hengebjørkhager Opptrer gjerne på rasmark eller i bratte sør eller vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn Inngår ofte som en del av naturbeitemarker/slåttemarker Særlig insektfaunaen som er spesiell, men også rødlista karplanter og lavarter Største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd

60 Boreal hei Skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i hevd ved beite Kratt av krekling, einer og dvergbjørk Artsmangfold: Kravfulle kulturmarksarter som søter, marinøkler og nøkleblommer er typisk Starr og rikmyrsarter kommer inn i kildepåvirkete og fuktige heier Viktigste trussel er gjengroing

61 Boreal hei med rik beiteeng i forgrunnen, gradvis overgang til rik boreal hei med større einer og vierdekning

62

63 Ofte kantsoner mellom gammel slåttemark/naturbeitemark og andre arealer som har det største artsmangfoldet i dag

64 Engpreget erstatningsbiotop (artsrike veg og jernbanekanter) Har engpreget flora og slås gjerne årlig Mange rødlistearter har sitt viktigste leveområde her pga tilbakegang av andre naturtyper Trusler: Sprøyting, utbedring av veger m.m.

65 Dragehode prioritert art

66 Leirvollen i Gausdal

67 Øverbygdsvegen i Gausdal

68 Gjengroing er en trussel for mange dragehodeforekomster

69 Resultat av skjøtsel på dragehodelokalitet ved Solbakken i Gausdal

70 Før skjøtsel av dragehodelokaliteten ved Dampsaga i Lillehammer

71 Utfordring knyttet til skjøtsel hvordan bli kvitt fremmede arter uten å ramme rødlisteartene?

72 Sammenhengende fjellområder

73 Villreinen «Fjellets nomade» Bukkeflokker i randområdene og fostringsflokker i sentrale deler av leveområdet samles om høsten Marginalt livsgrunnlag knyttet til næringstilgangen må forflytte seg over store områder Sommer og vinterbeiter Nødvendig med store, sammenhengende fjellområder for å sikre gode leveforhold for villreinen

74 Mogop (NT) fylkesblomst, nærmere 50 % av forekomstene i Oppland Knyttet til kalkrike rabber i fjellet, elvesletter og naturbeitemark i seterregionen Trusler: Redusert beiting i seterområdene mogop

75 Kongeørn

76 fiskeørn Fiskeørn (NT) Hekker ofte i åsområder knyttet til større myrer og vann Reir gjerne i toppen av kraftige furutrær Hekkelokaliteter i Gausdal og Lillehammer

77 Et par ofte «glemte» artsgrupper Sopp Beitemarksopp: Mange høyt rødlistede arter med tyngdepunkt eller en stor andel av (få) funn i Oppland. Kalkrik naturbeitemark og slåttemark Vedboende sopp: I gammel barskog, hule eiker kan det finnes truete arter vedboende sopp. Insekter Kulturlandskapet: Mange arter har sitt eneste leveområde i naturbeitemarker, slåttemarker og hagemarker, og er helt avhengig av tilstrekkelig mengde arealer og gode spredningskorridorer Trær: Hule eiker, gammel barskog og kalkskog har forekomster av spesialiserte og truete arter hot spot miljøer

78 Særlig viktige forvaltningsområder i Lillehammer, Gausdal og Øyer med konsentrasjoner av ansvarsnaturtyper og ansvarsarter Store vassdrag og store flommarksystemer; Særlig langs Lågen er det mange helhetlige flommarkslandskap med kvaliteter knyttet til ulike naturtyper som til sammen blir unike, slik som Lågendeltaet f.eks. Mange «Gudbrandsdalsspesialister» har sine leveområder her Huldrestryskoger; høyereliggende granskog med huldrestry som karakterart, samt en rekke sjeldne sopper (hovedsakelig vedboende), lav og moser. Kjerneområde i midtre og søndre deler av fylket. Skogsbekkekløfter; kontinuitetsmiljøer med forekomst av bl.a. mange rødlistede moser og lav Store myrområder; I det brede myrbeltet i forfjellsregionen i Oppland er det mange store intermediære til middelsrike myrer som ikke faller inn under noen naturtyper, men som har store kvaliteter pga. størrelse og funksjon for arealkrevende eller spesialiserte våtmarksfugl. Huldrestarr (VU) har også mange forekomster i dette myrbeltet. Dragehodekanter; kantsamfunn med ekstensiv bruk i det gamle kulturlandskapet var trolig blant de mest artsrike miljøene vi har hatt. Trues av manglende eller feil skjøtsel/bruk.

79