Ansvarsnaturtyper for Oppland

Transkript

1 Ansvarsnaturtyper for Oppland Kriterium: 20 % eller mer av norske lokaliteter ligger i Oppland, eller signaturtyper for Oppland (eks. seterlandskap) Sentrale kilder: Norsk rødliste for naturtyper og Naturbase Utgangspunkt: Veileder for naturtypekartlegging i Norge Hovednaturtyper: - Våtmark (6 naturtyper, til sammen 10 delnaturtyper) - Åpen naturlig fastmark (12/42) - Kulturmark (7/48) - Ferskvann (11/20] - Skog (21/90) - Fjæresone (4/9) - Erstatningsbiotoper (4/14) - Geotoper (6/11) Resultat: - 8 naturtyper - 12 delnaturtyper

2 Åpen kalkmark Delnaturtype: Kalkberg utenfor Oslofeltet Kjerneområdene for naturtypen i Norge er de store dalførene på Østlandet og kalk- og marmorområdene i Nord-Trøndelag og Nordland. Særlig viktig i Oppland er forekomster av berg med det såkalte steppeelementet i norsk lavflora, dvs. lavarter knyttet til tørre og kalkrike berg i utpreget kontinentale områder. Forekomst: Midt- og Nord-Gudbrandsdalen har de viktigste lokalitetene, men også i øvre del av Valdres finnes noen kalkrike berg med enkelte steppelav og kravfulle karplanter. Svært viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Lom, Nord-Fron Viktige kommuner: Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Vang Viktige lokaliteter i regionen: Vennis, Sparstadodden, Kvituri og Helestrønd i Vang, Bolstad i Øystre Slidre Artsmangfold: En rekke sjeldne og høyt rødlistede lavarter (mest skorpelav) er knyttet til naturtypen. Viktige insektlokaliteter. Trusler/forvaltningsutfordringer: Kalkbrudd, inngrep. Gjengroing av hagemark eller annen delvis skogkledt kulturmark nedenfor bergene vil som regel være negativt.

3

4 Rik berglendt mark Middels kalkrike berg, knauser og bergflater med grunt jordsmonn. Forekomst: Rik berglendt mark, både delnaturtypene rikt berg og rik grunnlendt mark, har mange forekomster i Gudbrandsdalen og Valdres, lokalt også i Land. Svært viktige kommuner: Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Nord-Aurdal, Vang Viktige kommuner: Øyer, Lillehammer, Nordre Land, Etnedal, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre (Gjøvik, Søndre Land) Viktige områder i regionen: Hjelle, Skrautvål og Fodnes i Nord-Aurdal, Bolstad/Melby i Øystre Slidre og Øyloberget og nordsida av Vangsmjøsa i Vang Artsmangfold: Kravfulle bregner er gjerne karakterarter (svartburkne, grønnburkne, murburkne mv.), hengepiggfrø (nær truet) er kanskje den mest typiske arten for naturtypen i Oppland. Dragehode (sårbar, prioritert art) sammen med andre rødlistede tørrbergarter kan inngå (lav, moser, insekter). Trusler/forvaltningsutfordringer: Steinbrudd, inngrep, gjengroing av hagemark eller annen delvis skogkledt kulturmark nedenfor bergene vil som regel være negativt.

5

6

7 Naturbeitemark/slåttemark Delnaturtype: Rik beitetørreng/slåttetørreng Rødlistestatus: Kulturmarkseng er vurdert som sårbar (VU), slåtteeng som sterkt truet (EN) Slåttemark utvalgt naturtype med egen handlingsplan Forekomst: Mange og viktige forekomster av beitetørrenger i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres, samt på Hadeland, Toten, Land og Gausdal. Svært viktige kommuner: Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Lunner, Gran, Østre Toten, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Dovre Viktige kommuner: Sør-Aurdal, Etnedal, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Jevnaker, Skjåk, Lesja, Ringebu, Øyer, Lillehammer Viktige områder i regionen: Steinsetbygda i Etnedal, Skrautvål og Fodnes i Nord-Aurdal, Øvre Røn, Hande-Berge og Ellestadbygda i Vestre Slidre, Rogne-Kolstad/Melby i Øystre Slidre og nordsida av Vangsmjøsa og beitebakkene ovenfor Strøndafjorden i Vang. Artsmangfold: De rike tørrengene i Valdres har et stort mangfold av karplanter, bla. rødlistearter som dragehode, smalfrøstjerne, smånøkkel og engkrattsoleie. Her går også mange rødlistede beitemarksopp inn i tørrenger (bla. den sterkt truete sitronskivevokssoppen), i tillegg til noen sjeldne kalkkrevende moser. Generelt viktige insektområder. Trusler/forvaltningsutfordringer: Gjengroing, gjødsling, jordbearbeding, tilplanting mv. Den største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd, og at hevden blir riktig i forhold til naturtypen, artsmangfoldet og beitegrunnlaget.

8

9

10 Hagemark Delnaturtype: Rik hagemark med boreale lauvtrær Forekomst: Oppland har et spesielt forvaltningsansvar når det gjelder tørre bjørkehager (vesentlig hengebjørk) i de mest kontinentale delene av fylket (Nord-Gudbrandsdalen og Ottadalen), særlig pga. insektfaunaen knyttet til disse. Naturtypen opptrer på rasmark eller i bratte sør- eller vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn. Svært viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Nord-Fron Viktige kommuner: Lom, Skjåk, Lesja, Sør-Fron, Vang Viktige lokaliteter i regionen: Urhammaren i Vang Artsmangfold: Det er særlig insektfaunaen knyttet til disse tørre hengebjørkhagene som er spesiell, men også flere rødlistede karplanter finnes, bla. dundå, vårveronika og smånøkkel. Truete lavarter som elfenbenslav og praktlav kan finnes dersom hagemarka inneholder rike steinblokker (helst fyllitt). Trusler/forvaltningsutfordringer: Den største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd, og at hevden blir riktig i forhold til naturtype og beitegrunnlag. Lokaliteter som har gått ut av bruk er mer utsatt for inngrep.

11 Boreal hei Rødlistestatus: Datamangel (DD) Boreal hei finnes i tilknytning til seterlandskap, elvesletter og gruvedriftsamfunn, skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i hevd med beite. Forekomst: Oppland har mye rik boreal hei, særlig i seterdaler og seterområder i Valdres og Gudbrandsdalen. Også Nord-Østerdalen og Røros-området har mye rik boreal hei. Svært viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Lom, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang Viktige kommuner: Skjåk, Lesja, Øyer, Lillehammer, Etnedal, Sør-Aurdal Særlig viktige områder i regionen: Stølsvidda i Nord-Aurdal og Vestre Slidre og stølsområdene mellom Steinsetbygda-Skrautvål-Heggenes-Beitostølen og Langsua nasjonalpark Artsmangfold: Boreal hei har mange av de samme artene som naturbeitemarka den ofte opptrer i mosaikk med. Kravfulle kulturmarksarter som søter, marinøkler og nøkleblommer er typisk, og i kildepåvirkete og fuktige heier også kalkkrevende starr og rikmyrsarter. Trusler/forvaltningsutfordringer: Gjengroing er den største trusselen også når det gjelder boreal hei. Nedgang i setring og generelt mindre beitedyr i seterlandskapet og utmark har sammen med klimaendringer ført til gjengroing med tette einerkratt og innvandring av fjellbjørk i heia.

12

13 Skogsbekkekløft Rødlistestatus: Nær truet (kontinentale skogsbekkekløfter) Skogsbekkekløfter er betinget av kuperte skoglandskap og opptrer derfor i Europa særlig i Alpene og deler av Norge. Forekomst: Gudbrandsdalen er det klassiske kjerneområdet for bekkekløfter i Norge, med forekomst av såkalte huldreplanter, arter sterkt knyttet til kontinentale kløftmiljøer. Også i Ottadalen og Gausdal, samt i Land/Etnedal og Valdres, forekommer verdifulle kløftmiljøer. Svært viktige kommuner: Øyer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vang Viktige kommuner: Lillehammer, Vestre Slidre, Etnedal, Nordre Land, Søndre Land, Østre Toten, Dovre Særlig viktige kløfter: Hølera og Bagnskleiva i Sør-Aurdal, Åbjøra, Gjeispa og Sundheimselvi i Nord-Aurdal, Øystre Slidreåne og Mosåne i Vestre Slidre, Ygna og Vinda i Øystre Slidre og Bergsåne, Drøsja og Leineåne i Vang Artsmangfold i Oppland: Klassiske huldreplanter er sudetlok, russeburkne, huldregras og skogranke. I tillegg kommer en rekke truete lav, som huldrenål, flatragg, praktlav og elfenbenslav. Også en del truete moser er knyttet til slike miljøer, bla. blåkurlemose her i regionen. Trusler/forvaltningsutfordringer: Skogsdrift og vassdragsreguleringer er hovedtrusselen, mens vegbygging og andre tekniske inngrep mer lokalt kan virke negativt inn. Småkraftutbygging fortsatt en alvorlig trussel, særlig som følge av at gode kartlegginger er svært kompetansekrevende og kvaliteten på utførte utredninger ofte svært dårlig.

14

15 Flommarkskog Rødlistestatus: Nær truet (doggpilkratt og mandelpilkratt) Flommarkskoger er skogsmiljøer som mer eller mindre regelmessig blir oversvømt langs vassdrag. De er derfor særlig knyttet til flate og løsmasserike områder langs store vassdrag i Norge. Forekomst: Flommarkskoger av noe størrelse er i Oppland stort sett begrenset til Gudbrandsdalen, med kjerneområdet langs Lågen fra Lillehammer og nordover til Otta. Mindre areal finnes også lenger nord og i Ottadalen, samt tilknyttet andre større dalfører og vassdrag (spesielt langs deler av Dokka og Etna i Nordre Land og Etnedal). Svært viktige kommuner: Lillehammer, Ringebu, Nord-Fron, Sør-Fron, Sel Viktige kommuner: Nordre Land, Etnedal, Østre Toten, Gjøvik, Gran (Øyer, Gausdal) Viktige lokaliteter i regionen: Etna ved Lundby Artsmangfold: Spesielt viktige er forekomstene av doggpil og mandelpil, som begge danner egne delnaturtyper. I tillegg kan klåved gå inn i de mest flomutsatte forekomstene. Noen rødlistede bekkekløft- og sumpskogsarter opptrer, som huldregras og skogsøtgras (isolert forekomst ved Lundby). Trusler/forvaltningsutfordringer: Tidligere særlig truet av vedhogst, oppdyrking og store vannkraftprosjekt. Nå framstår spesielt vegbygging og elveforbygninger som de alvorligste langsiktige truslene. Naturtypen blir stadig mer fragmentert og med dårligere funksjonalitet (redusert flompåvirkning) flere steder. Utfordringene er dels å ikke forringe eksisterende forekomster ennå mer, men i økende grad hvordan restaurere delvis ødelagte miljøer.

16

17 Gammel granskog Delnaturtype: Gammel høyereliggende granskog Forekomst: Følger i utgangspunktet granas naturlige utbredelse i Norge innenfor mellom- og nordboreal vegetasjonssone. I praksis er det særlig indre Østlandet og Midt-Norge sør for Saltfjellet som har de største og viktigste forekomstene. De største gjenværende arealene i Oppland som samtidig inneholder urskogsnære rester ligger rundt Ormtjernkampen i Gausdal og i grenseland mot Hedmark i Øyer og Ringebu kommuner. Også sørlige deler av Valdres, Hadeland (særlig Øståsen og deler av Nordmarka), Østre Toten, Land og sørlige deler av Gudbrandsdalen og Gausdal har en del av naturtypen. Særlig viktige kommuner: Lunner, Gran, Østre Toten, Nordre Land, Sør-Aurdal, Gausdal, Lillehammer, Øyer, Ringebu Viktige kommuner: Søndre Land, Gjøvik, Nord-Aurdal Artsmangfold: Spesielt i de mest fjellnære skogene i midtre deler av fylket kan disse skogene ha et rikt mangfold av vedboende sopp, inkludert flere truede arter. Lenger sør med mer nedbørrikt klima blir fuktighetskrevende lav mer karakteristiske ( huldrestryskogene ). Også enkelte insekter er relevante, som strybarkmåler (NT) og lyst taigafly (EN). Viktig for gammelskogstilknyttede fuglearter som storfugl, tretåspett, lavskrike, hønsehauk og konglebit. Trusler/forvaltningsutfordringer: Skogdrift som fører til at gamle trær blir hogd, manglende nydannelse av dødt trevirke (da spesielt av grovt dødt trevirke) og uttørking av arter som krever høy luftfuktighet. Vern kombinert med skogbrukets bevaring av nøkkelbiotoper har til en viss grad sikret bevaring av en god del av de viktigste forekomstene. Flatehogst medfører at restaurering blir gradvis vanskeligere.

18

19 Engpreget erstatningsbiotop Delnaturtype: Veg- og jernbanekant Artsrike vegkanter og jernbanekanter med engpreget flora, oftest tørre til noe friske enger men også fuktenger og våtenger i vegkanter kan være artsrike. Naturtypen er best utviklet i områder med kalkrik berggrunn og tynt løsmassedekke, noe som gjør at deler av Oppland har noen av landets klart viktigste forekomster av naturtypen. Forekomst: Artsrike vegkanter finnes i hele Oppland, men kartlegginger i regi av Statens vegvesen de siste 2-3 årene har vist at Hadeland trolig har landets største tetthet av artsrike strekninger og rødlistefunn langs riks- og fylkesveger, samt at registreringer utført av Jernbaneverket langs Gjøvikbanen har vist at det også der er mange viktige lokaliteter. Også Vestre Toten, Gjøvik, Gausdal, Nord-Gudbrandsdalen, Nordre Land og øvre del av Valdres har mange artsrike vegkanter. Svært viktige kommuner: Lunner, Gran, Jevnaker, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Gausdal, Vågå, Nord-Aurdal, Vang Viktige kommuner: Østre Toten, Søndre Land, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Lom, Dovre, Lesja Artsmangfold: En rekke sjeldne og rødlistede kulturmarksarter er registrert i vegkanter og langs jernbanestrekninger i Oppland, og for mange av artene er disse kantarealene av de viktigste habitatene for artene. I regionen gjelder dette for eksempel dragehode, smalfrøstjerne og engkrattsoleie, dels også skjeggklokke. Trusler/forvaltningsutfordringer: Unngå sprøyting av sårbare områder med sjeldne/rødlistede arter (særlig knauser med dragehode). Svingutrettinger/små utbedringer. Fremmede arter.

20

21 Helhetlige landskap Større helhetlige landskaper faller utenfor naturtypebegrepet slik det nå er formet gjennom Naturtyper i Norge. Noen slike helhetlige landskap typiske for Oppland, og som fylket har et spesielt forvaltningsansvar. Gårdslandskap: Den historiske soneringen i kulturlandskapet i dal- og fjellbygdene i behold; garden ligger i det gunstige klimabeltet midt i lia, med kulturenger på djupt jordsmonn nedenfor og naturbeitemark på grunt jordsmonn ovenfor, som går over i hagemark videre oppover i lia, før beiteskog eller utmark tar over. Slike helhetlige gårdslandskap finnes også på Vestlandet og til dels også i Trøndelag, men er i ferd med å bli sjeldne mange steder. Oppland har i så måte et viktig ansvar for å bevare dette, og særlig Nord-/Midt-Gudbrandsdalen og Valdres, særlig Vestre Slidre og Vang. Seterlandskap: Norges største seterfylke, store naturverdier knyttet til mange naturtyper i og omkring setergrender, både naturbeitemark, slåttemark, slåtte- og beitemyr, hagemark, boreal hei og beiteskog.

22 Store myrområder: I det brede myrbeltet i forfjellsregionen i Oppland er det mange store intermediære til middelsrike myrer, som ikke faller inn under noen naturtyper etter den nye veilederen, men som har store kvaliteter pga. størrelse og funksjon for arealkrevende eller spesialiserte våtmarksfugl slik som myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, brushane og fjellmyrløper. Huldrestarr (sårbar) har mange forekomster i dette myrbeltet, og arten finnes bla. ved Nørre Syndin, nord for Yddin og mellom Røssjøen og Lenningen.

23 Kalkrike fjellområder Oppfyller ikke kriteriene til ansvarsnaturtype for Oppland, men uansett en sentral og viktig naturtype i Oppland og i Valdres. Helin plantepark/gilafjell Områdene nord for Bygdin, inkludert rasmark som er leveområde for apollosommerfugl

24 Ansvarsarter Kriterier: 20 % eller mer av norsk bestand eller forekomster/funn Virveldyr: Bare hekkende/ynglende arter Sentrale kilder: Norsk rødliste for arter og Artskart Skjønn: Arter med svært få nyere funn Norske ansvarsarter: lavere krav til andel funn Symbolarter for Oppland (eks. villrein, storaure) Resultat: 230 arter (moser og insekter mangelfullt gjennomgått foreløpig) Pattedyr: 1 art Fugl: 6 arter Fisk: 1 art og 2 økologiske former Insekter: 20 arter Karplanter: 29 arter og 3 underarter Moser: 8 arter Lav: 65 arter Sopp 93 arter

25 Pattedyr Villrein: I alt 6 av 23 villreinstammer har hele eller deler av sitt leveområde innenfor Opplands grenser. Forvaltningsutfordringer er særlig knyttet til hyttebygging, kraftlinjer og veger, samt motorferdsel i utmark, og ferdsel for øvrig i sårbare perioder.

26 Myrhauk (sårbar): Oppland har landets viktigste hekkeplasser for myrhauk (Dovrefjellområdet), og i størrelsesorden % av den norske hekkebestanden (20-50 par av totalt par). Viktigste kommuner: Dovre, Nord-Fron, Øyer, Nord- Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre (Stølsvidda, Yddin-Fjelldokka-Fullsenn)

27 Trane: De store myrområdene i Oppland er blant landets viktigste hekkeområder, og fylkesbestanden er estimert til par ( par i Norge). Viktigste kommuner: Dovre, Vågå, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal, Lillehammer, Nordre Land, Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre

28 Dobbeltbekkasin (NT): Norsk ansvarsart. Knyttet til rike bakkemyrer med lappvierkanter, tyngdepunktet for den norske populasjonen er fjellområdene i Oppland, Nord-Østerdalen og deler Trøndelag. Norsk bestand nylig estimert til par (trolig for høyt). Oppland har ganske sikkert mellom 10 og 20 % av bestanden, men nyere bestandstall for fylket mangler. Viktige områd Stølsvidda, Yddin-Fullsenn, Heimdalen Foto: Thor Østbye

29 Fjellerke: Rike flyer og rabber i mellomalpin sone, nærmere 100 par i Oppland. Viktige hekkeområder i regionen: Valdresflya, Gilafjell og Slettefjell Foto: Thor Østbye

30

31 Kulturmarksarter (eksempler): Karplanter Dundå (sterkt truet): Knyttet til kalkrike tørrbakker og sørvendte bergskråninger i låglandet i Sørøst- Norge. Oppland er landets viktigste fylke for arten, og den viktigste kommune i fylket er Vang (særlig nordsida av Vangsmjøsa). Andre viktige kommuner: Sør-Fron, Vågå, Nord-Aurdal, Vestre Slidre. Trusler: Gjengroing, oppdyrking/inngrep. Handmarinøkkel (nær truet): Knyttet til beitemark og slåtteenger i seterregionen. I Oppland er den ganske utbredt i seterregionen med tyngdepunkt i Øvre Valdres, Langsua-området, Jotunheimen og Nord-Gudbrandsdalen. Viktigste kommuner: Dovre, Vågå, Sel, Nord-Fron, Nordre Land, Gausdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre (Lesja, Lom, Lillehammer, Gran, Vestre Toten, Etnedal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vang)

32 Flere kulturmarksarter: Dragehode (VU): Prioritert art. Anslagsvis % av intakte kjente lokaliteter finnes i Oppland (Hadeland, Toten, Land, Gudbrandsdalen, Valdres). Viktigste kommuner: Jevnaker, Lunner, Gran, Østre Toten, Nordre Land, Gausdal, Lillehammer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang (Gjøvik, Sel, Vågå, Øyer, Etnedal, Sør-Aurdal). Trusler: Gjengroing, gjødsling, feil beiteregime, inngrep. Skjeggklokke (VU): Alle norske forekomster i Oppland med unntak av en ganske nyoppdaget i Hemsedal. Knyttet til beiteskog, naturbeitemark, slåttemark og rasmarksenger. Viktigste kommuner: Nordre Land, Etnedal, Nord-Aurdal, Gausdal. Utpostlokaliteter i Sør-Aurdal (Langedalen, trolig gått ut), Sør-Fron og Lillehammer. Viktige områder i regionen: Rust, Bakkebygdi og Hafsenn/Ølslii/Lenningen i Etnedal og Tapptjerndalen og Geitberget i Nord-Aurdal

33 Flommark/sumpskog: Skogsøtgras (VU): Flommark, rik sumpskog og bekkekløfter, norsk tyngdepunkt i Sør- og Midt-Gudbrandsdalen. Viktigste kommuner: Østre Toten, Vestre Toten, Gausdal, Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør-Fron (Nord-Fron, Gran, Sør-Aurdal, Ertnedal) Doggpil (VU): Mange viktige forekomster langs Gudbrandsdalslågen, samt Gausa, Etna og Dokka (30 %). Vanligst på eksponerte sand- og grusører. Viktigste kommuner: Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Nordre Land (Gjøvik, Søndre Land, Etnedal)

34 Andre plantearter: Mogop (nær truet): Fylkesblomst, tyngdepunkt Dovrefjell/Jotunheimen, over 50 % i Oppland. Viktige kommuner: Dovre, Lesja, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Vang (Skjåk, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Etnedal) Foto: Thor Østbye Dvergmarinøkkel (kritisk truet): Egen handlingsplan. 12 av under 20 intakte lokaliteter i Oppland, knyttet til svak hevdet kulturmark med annen slitasje og flekker med bar jord. Viktigste kommuner: Dovre, Vågå, Sel, Vang (under Kruk). Huldrestarr (sårbar): Handlingsplanart og norsk ansvarsart. Oppland har 105 av 205 intakte lokaliteter, og langt mer enn 50 % av antall individer. Viktigste kommuner: Nord-Fron, Øyer, Etnedal, Nord-Aurdal (Dovre, Vågå, Sel, Sør-Fron, Nordre Land, Vestre Slidre, Vang). Viktige områder i regionen: Myrområdene vest og sør for Langsua NP (Røssjøen NR, Yddin NR).

35 Hengepiggfrø NT): Hengepiggfrø vokser på sørvendte berghamrer og i bergrøtter i områder med kalkrik berggrunn. Ett av kjerneområdene i Norge er Midt- og Nord-Gudbrandsdalen. Svært viktige kommuner: Dovre, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Vang Viktige kommuner: Skjåk, Lillehammer, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land

36 Steppeelementet i norsk lavflora Lavarter knyttet til kalkrike og sør- til vestvendte berg i kontinentale områder. En rekke høyt rødlistede skorpelav med tyngdepunkt eller eneste forekomst i Nord-Gudbrandsdalen/Ottadalen, vesentlig Dovre, Vågå, Lom, Nord-Fron. Svakere utviklet også i Sør-Fron, Ringebu, Øystre Slidre og Vang. Viktige lokaliteter i regionen: Bolstad i Øystre Slidre, Sparstadodden-Kviture langs nordsida av Vangsmjøsa Steppeskiferlav (sårbar) bare kjent fra Oppland i Norge, bla. funnet ved Bolstad

37 Lav i bekkekløfter og høyereliggende barskog Elfensbenlav (sterkt truet): Handlingsplanart. Kjent fra 8 fylker, men sjelden bortsett fra i Midt- og Nord- Gudbrandsdalen (80 %). Tyngdepunkt Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu, med viktige områder også i Vang (Dørsja, Urhammaren, Øyloberget, Kvamsberget), ellers svært sjelden i Valdres. Steinblokker/små bergvegger. Praktlav (sårbar): Tyngdepunkt i samme område, med en del forekomster i øvre del av Valdres, særlig bekkekløfter og bergvegger i Vang. Oppland har trolig % av norsk populasjon. Huldrestry (sårbar): Norsk ansvarsart % av norske forekomster i Oppland. Viktige kommuner: Ringebu, Øyer, Lillehammer, Gausdal, Østre Toten, Gran, Gjøvik, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Lunner, Jevnaker, Nordre-Land, Søndre Land.

38 Småblæreglye (sterkt truet): Knyttet til gammel ospeskog, gjerne i kløftmiljøer. Vang, Øystre Slidre og Nord-Aurdal er blant landets viktigste områder.

39 Mjuktjafs (sårbar): Knyttet til gamle fuktige granskoger, ett av kjerneområdene i Norge er langs Begna mellom Strondafjorden og Bagn

40 Sopp Beitemarksopp: Knyttet til magre og velhevdede naturbeitemarker og slåtteenger. Et knippe ansvarsarter for Oppland har tyngdepunkt eller viktige forekomster i Valdres, bla. sotkøllesopp (ett av tre norske funn stammer fra beitemarka på Sparstad i Vang). Slørsopper i rik barskog: Arter knyttet til kalkrik granskog hovedsakelig, bla. gyllenkantslørsopp (sterkt truet, 2 og 3 norske funn fra Slidre) og fiolslørsopp (ett av 6 norske funn ved Strondafjorden i Nord-Aurdal) Vedboende sopp i gammel barskog: Et fåtall arter, mest i bekkekløfter i Nord-Aurdal og Vang (bla. sprekk-kjuke, taigaskinn og nordtorneskinn)

41 Særlig viktige forvaltningsområder i Oppland med konsentrasjoner av ansvarsnaturtyper og ansvarsarter Kontinentale områder i Nord-Gudbrandsdalen (utpostlokaliteter av noen elementer i Øvre Valdres) Bekkekløfter i Gudbrandsdalen og Valdres; klassiske botaniske lokaliteter med huldreplanter og en rekke sjeldne lavarter (elfenbenslav, praktlav, hodeskoddelav, dvergstry, huldrenål, hjelmragg mv.). De viktigste lokalitetene i Øyer, Ringebu og Fron, men også andre deler av Gudbrandsdalen og hoveddalføret i Valdres har flere viktige kløftmiljøer. Flommarksystemene langs Lågen og Otta Kalkområdene på Hadeland og Toten Huldrestryskoger; høyereliggende granskog med huldrestry som karakterart, samt en rekke sjeldne sopp (hovedsakelig vedboende), lav og moser. Kjerneområde i midtre/søndre deler av fylket, inkludert Sør- og Nord-Aurdal. Dragehodekanter; kantsamfunn med ekstensiv bruk i det gamle kulturlandskapet var trolig blant de mest artsrike miljøene vi har hatt. Valdres er ett av landets viktigste områder for dragehode. Trues av manglende eller feil skjøtsel/bruk.

42 Takk for oppmerksomheten! Takk for oppmerksomheten!