Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid

Transkript

1 Kringsås 5 Referanse: Reiso S., Brynjulvsrud J. G., Høitomt L. E Naturverdier for lokalitet Kringsås, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2018 Kommune: Sauherad Inventør: SRE, JGB, LEH H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 40% boreonemoral 60% Areal: 2728 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet «Kringsås» inngår i en tematisk kartlegging av kalkskog i 2018 og ble kartlagt av BioFokus høsten 2018 på oppdrag for Miljødirektoratet. Undersøkelsesområdet er 2825 daa stort og omfatter det meste av Kringsås i Sauherad kommune, Telemark fylke. Avgrensningen omfatter toppen av Kringsås og tilhørende lisider ned til Svinetjønn i vest, Hofsrud i sør og Sanden, Pilodden og Ramsvik i øst. Det anbefales å bevare det meste av undersøkelsesområdet som forvaltningsområde. Det er imidlertid foretatt noen små utskjæringer av sterkt hogstpåvirket skog rundt Svinetjønn i vest og ved Rennefet i sørøst. Det foreslåtte forvaltningsområdet måler 2728 daa. Arronderingen slik forvaltingsforslaget foreligger nå, vurderes som god siden området fanger opp det meste av naturvariasjonen i området. Området er kompakt og fanger opp nesten hele høydegradienten fra Bråfjorden og opp til toppen av Kringsås. Området viser stor variasjon i topografi, eksposisjoner, småskala topografivekslinger, jordsmonnstykkelse, baserikhet og tørkeutsatthet. I tillegg gir den gunstige beliggenheten i boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone et solid grunnlag for en rik variasjon i naturtyper og vegetasjonsutforminger. Det er avgrenset 12 kjerneområder innenfor forvaltningsområdet som inkluderer naturtypeutformingene gammel lavlandsfuruskog, alm-lindeskog, rik sandfuruskog, intermediær sandfuruskog, sørboreal gran-blandingsskog, furu-lavlandsblandingsskog, gammelt ospeholt og gammel lavlandsgranskog. Vegetasjonen i Kringsås viser stor variasjon når det gjelder rikhet og treslagssammensetning. Furuskoger av forskjellige utforminger er imidlertid dominerende i det meste av området, men blandingsskoger og edelløvskoger er også godt representert. Toppområdet av Kringsås består for det meste av grunnlendt, fattig og glissen furuskog mens lisidene har større innslag av intermediære og rike skogtyper som står på tykkere jordsmonn. Her finnes sandfuruskoger, edelløvskoger, ravineskoger og blandingsskoger med komplekse treslagssammensetninger. Mye av skogen i området er gammel og generelt sett er lite påvirket av menneskelige inngrep i nyere tid. Den eldste skogen finnes i de vanskelig tilgjengelige delene av området. På toppområdet av Kringsås er furuskogen ganske småvokst, sturende og glissen, men gjennomgående gammel med tydelig sjiktning og aldersspredning. Nede i lisidene er skogene noe mer påvirket, men også her finnes partier med gammel skog. Ved Langeskår, sør i forvaltningsområdet, finnes høyreist og gammel furuskog, blandingsskog og edelløvskog på høybonitetsmark. Skogen er stedvis rik på dødved av furu i de fleste størrelser og nedbrytningsstadier. I tillegg finnes spredte keloelementer av furu og enkelte ansamlinger med mye dødved av gran og osp. Furuskog med lignede kvaliteter finnes også i Kringsåsliane mot nordøst og nord for Hofsrud. Skogen i disse områdene er imidlertid noe svakere sjiktet og tettheten av dødved er lavere enn i Langeskår. Grove høyreiste furutrær finnes spredt i det meste av området og tyder på en langvarig rotkontinuitet i disse skogområdene. I de lavereliggende partiene vest for Pilodden og Sanden, sørøst i forvaltningsområdet, finnes halvgamle til eldre tettvokste furuskoger på produktiv sandholdig mark. Sandfuruskog er en sjelden skogtype i regionen og er ofte kjent for å huse et rikt mangfold av kravfulle arter. De produktive skogene er generelt sett ganske fattig på dødved og bærer preg av gammel kulturpåvirkning. Sandfuruskogene vil imidlertid på relativt kort sikt kunne utvikle dødvedelementer sammenlignet med den skrinne og saktevoksende furuskogen på toppområdet. Det er tilsammen registrert 12 rødlistede arter innenfor forvaltningsområdet (1 EN, 3 VU og 8 NT) fordelt på gruppene vedboende sopp, lav og karplanter. Det er svært sannsynlig at mange kravfulle arter ikke har blitt fanget opp i kartleggingen da en god oversikt over artsinventaret krever mer omfattende artsundersøkelser. Man kan særlig forvente å finne et rikt mangfold av jordboende sopp i de baserike skogområdene i lisidene rundt Kringsås. Kravfulle insekter knyttet til varmekjære skogtyper er en annen gruppe som ikke har blitt fanget opp i kartleggingen. De største naturverdiene i området er knyttet de produktive lisidene og rasmarksområdene sør og øst for det skrinne toppområdet. Disse områdene innehar med stor sannsynlighet flest sårbare arter og har desidert størst framtidig utviklingspotensial sett i forhold til diversitet i habitatkvaliteter. Særlig verdifulle er de produktive furuskogene, blandingsskogene i lisidene sør og øst i forvaltningsområdet. På bakgrunn av vurderingene over tildeles området nest høyeste score (5 poeng) og vurderes som svært viktig i både nasjonal og internasjonal sammenheng. Området vurderes å oppfylle regionale og generelle mangler i skogvernsammenheng som samlet gir høy mangeloppfyllelse. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Sigve Reiso, John Gunnar Brynjulvsrud og Lars Erik Høitomt den Hele undersøkelsesområdet ble gjennomgått og regnes som godt undersøkt.

2 Tidspunkt og værets betydning Det var klarvær og gode lysforhold for fotografering. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet er på 2825 daa og er valgt ut som kartleggingsområde til kalkskogsprosjektet 2018 av Fylkesmannen i Telemark og Miljødirektoratet. Tidligere undersøkelser Store deler av undersøkelsesområdet er fra tidligere naturtypekartlagt etter DN-håndbok 13 og ti naturtypelokaliteter foreligger i Naturbase. Lokalitetene på toppområdet ble kartlagt av Rein Midteng i tidsrommet i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. De søndre og sørvestre lisidene ble naturtypekartlagt i 2000 av Kjersti Dahl i forbindelse med registrering av nøkkelbiotoper på OVFs skoger. Ravinelokalitetene øst i området ble kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) i 2009 i forbindelse med oppdatering av naturtypelokaliteter i kommunen. I forbindelse med de ulike kartleggingene er det gjort en god del funn av rødlistede arter som er registrert i Artskart. Beliggenhet Undersøkelsesområdet er på 2825 daa. og omfatter fjellet Kringsås i Sauherad kommune, Telemark fylke. Avgrensningen omfatter toppen av Kringsås samt de vestre, søndre og østre lisidene i tillegg til Hofsrudkollen i sør. Naturgrunnlag Topografi Området har en variert topografi med et småkupert toppområde og stupbratte lisider som er oppbrutt av bratte fjellvegger og sprekkedaler av ulik eksposisjon. I de flatere områdene i øst er terrenget oppbrutt av raviner og små grunnlendte koller. Geologi Berggrunnen i undersøkelsesområdet består for det meste av fattige gneiser og kvartsitt. I de søndre delen finnes noe amfibolitt og akeritt som er en god del rikere sammenlignet med de andre bergartene i området. Selve toppområdet på Kringsås er svært grunnlendt og berggrunnen er ofte blottlagt i dagen. Berget er ellers overdekket av tynne humusdekker og i forsenkninger finnes inniblant tykke torvavsetninger og moreneavsetninger. I lisidene finnes tykkere lag med rasmateriale og moreneavsetninger som varierer i baserikhet. Rundt Hovsrud og Sanden er fjellet overdekket med tykke breelvavsetninger og tynne havavsetninger. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 40% boreonemoral 60%. Området ligger i boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone i svakt oseanisk seksjon (O1) (Moen 1998). Økologisk variasjon Forskjeller i topografi, eksposisjon, jordsmonnstykkelse og baserikhet langs en stor høydegradient gir grunnlag for en ganske stor økologisk variasjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i Kringsås viser stor variasjon når det gjelder rikhet og treslagssammensetning. Furuskoger av ulike utforminger er imidlertid dominerende i det meste av området. Toppområdet av Kringsås er generelt sett grunnlendt og fattig, mens lisidene har større innslag av rike skogtyper på tykkere jordsmonn. Generelt sett preges området av tørkeutsatte vegetasjonsutforminger, men har også innslag av friske og fuktige utforminger, særlig i ravinene øst i området. På det tørre og skrinne toppområder finnes en mosaikk av lav- og lyngskog med dominans av furu i tresjiktet. I små søkk og forsenkninger med litt tykkere jordsmonn går vegetasjonen raskt over til bærlyngskog med mye furu og vekslende mengder gran, bjørk og osp i tresjiktet. I enkelte søkk finnes innslag av fattige myrer, ofte med en tynn brem av fattig furudominert myrskogmark i kantsonene. I de bratte skrentene nedover mot dalen finnes en blanding av grunnlendte fattige skogtyper og rikere skogtyper på rasmateriale og morenemateriale. På rasmark og rik morenejord i hellende terreng forekommer blandingsskoger på svak lågurtmark og lågurtmark. Tresjiktet domineres som oftest av furu eller gran, men en god del bjørk, osp, hegg selje, rogn, lind, alm, ask og hassel inngår ofte samt et fåtall individer av eik i solvarme lisider og svartor i friske lavereliggende områder. I feltsjiktet finnes enkelte lågurtarter som vårerteknapp, sanikel, skogsalat, svarterteknapp, lakrismjelt og blåveis. De rikere furuskogene har ofte et ganske tett busksjikt av einer. I de lavereliggende partiene av forvaltningsområdet står vegetasjonen på tykke sedimenter av varierende sorteringsgrad. Furuskog på sandholdig mark finnes særlig i de lavereliggende delene av området vest for Pilodden og sanden. Sandfuruskogen står både på bærlyngmark og på rikere mark som svak bærlyng-lågurtskog og bærlyng-lågurtskog. Enkelte raviner har skåret seg ned i sedimentene og danner fuktige og særegne miljøer som er levested for enkelte kravfulle arter. I ravinene finnes som regel et stort innslag av boreale løvtrær i tillegg til gran og furu.

3 Skogstruktur og påvirkning Forvaltningsområdet innehar en stor andel med gammel skog som generelt sett er lite påvirket av menneskelige inngrep i nyere tid. Den eldste skogen finnes i de mest utilgjengelige partiene av området, noe som er et gjennomgående trekk ved mye av skogen i landet. På toppområdet av Kringsås er furuskogen ganske småvokst, sturende og glissen, men gjennomgående gammel med tydelig sjiktning og tydelig aldersspredning. I forsenkninger med tykkere jordsmonn er furuskogen mer høyreist og tettvokst. Det er generelt sett lite dødved av furu i området, men spredte gadder og læger finnes i enkelte partier. Selv om dødvedtettheten er lav vurderes kontinuiteten i nedbrytningsgrad å være middels høy. Granskogen i forsenkningene i landskapet er også gammel og som regel rikere på dødved sammenlignet med furuskogen. I mindre partier finnes sammenbrudd med mye dødved av gran i de fleste nedbrytningsstadier. Øst for Østre Kringsåsmyr finnes et parti som er særlig rikt på dødved av gran, men her finnes også mye grove ospelæger som resultat av en gammel ospesuksesjon i kollaps. Skogen på toppen av Kringsås har ikke vært gjennomhugget i nyere tid, men har vært utsatt for plukkhogst fra gammelt av og den mest produktive granskogen i søkkene bærer preg av gamle gjennomhogster. Nede i lisidene står furuskogen på tykkere jordsmonn og er mer produktiv, høyreist og tettvokst sammenlignet med de skrinne toppområdene. Rundt Langeskår finnes høyreist og gammel furuskog og gamle blandingsskoger på høybonitetsmark. Skogen er stedvis rik på dødved av furu i de fleste størrelser og nedbrytningsstadier. I tillegg finnes spredte keloelementer av furu og enkelte ansamlinger med mye dødved av gran og osp. Bortsett fra spredte spor av gammel plukkhogst fremstår skogen som lite påvirket. Furuskog med lignede kvaliteter finnes også i Kringsåsliane mot nordøst og nord for Hofsrud. Skogen i disse områdene er imidlertid noe svakere sjiktet og tettheten av dødved er lavere enn i Langeskår. Grove høyreiste furutrær finnes spredt i det meste av området og tyder på en langvarig rotkontinuitet i disse skogområdene. Furu med brysthøydediameter (dbh.) på opptil 80 cm forkommer. I de lavereliggende partiene vest for Pilodden og Sanden, sørøst i forvaltningsområdet, finnes halvgamle til eldre tettvokste furuskoger på produktiv sandholdig mark. Sandfuruskog er en sjelden skogtype i regionen og er ofte kjent for å huse et rikt mangfold av kravfulle arter. En god del av skogen har tydelige spor av gammel kulturpåvirkning og den todelte aldersstrukturen på skogen er det tydeligste tegnet på at deler av skogen må ha vært mer åpen fra gammelt av. Sandfuruskogene er svært produktive og vil på relativt kort sikt kunne utvikle store mengder dødved sammenlignet med lite produktive furuskoger på toppområdet. Rett vest for Pilodden og Sanden har noen raviner blitt avsatt i de tykke sandavsetningene og gitt opphav til skyggefulle og fuktige skogmiljøer med høy luftfuktighet. Denne typen ravineskoger er ganske sjeldne i regionen. Skogen i ravinene har typisk et toppsjikt med eldre bartrær og et undersjikt med boreale løvtrær av varierende alder. Det er generelt sett lite dødved i ravinene og for det meste nydannede læger av boreale løvtrær. Edelløvskogen og den rike blandingsskogen som for det meste står på rasmark inntil fjellskrentene eller i sprekkedaler, har som regel et gammelt preg og er stedvis rike på gamle trær og dødved. Grove læger av osp og gran finnes spredt og kontinuiteten i nedbrytningssgrad varierer en god del, men er som regel lav til middels høy. Spredt står ofte gamle bjørketrær, seljer og enkelte lindekloner. Øst for Langeskår finnes en gammel edelløvskog på rasmark inntil fjellskrentene. Skogen domineres av gamle trær av alm, ask og gamle hasselkratt. Noen av almene har hullåpninger med forekomster av vedmuld. I nærheten finnes også noen gamle hule eiketrær med brysthøydediameter på opptil 100 cm. Vest for Hofsrudåsen finnes et søkk med yngre granskog og løvsuksesjoner etter tidligere hogstinngrep. Mindre partier med unge løvsuksesjoner etter hogstinngrep finnes også vest for Ramsvik. Nord for Rennefet finnes en liten bestand av barskog som nylig er avvirket. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kringsås. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kringsås Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog Areal: 42,5daa Innledning: Lokaliteten ble først kartlagt av Rein Midten i år 2000 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Lokaliteten ble på ny undersøkt av Lars Erik Høitomt den 25. oktober 2018 i forbindelse kalkskogskartlegging i Telemark. Kartleggingen ble gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet. Både beskrivelse og avgrensning ble oppdatert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved det lille tjernet rett vest for toppen av Kringsås i Sauherad kommune, Telemark fylke. Lokaliteten omfatter fattig myrområde og omkringliggende barskog. Berggrunnen i området er fattig og består av ulike typer gneiser overdekt med tynne humuslag og torvlag i enkelte forsenkninger i landskapet. Lokaliteten ligger i nedre sjikt av sørboreal vegetasjonssone i svakt oseanisk seksjon (O2). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder en gammel furuskog med utformingen gammel lavlandsfuruskog. Det meste av furuskogen står på fattig bærlyng og lyngmark eller på fattig torvmark i kanten av Vestre Kringsåsmyr. Tresjiktet domineres av furu, men en god del gran og bjørk inngår. Myra er fattig til svakt intermediær og domineres av arter som takrør, blåtopp, torvmyrull og kvitlyng samt lite kravfulle torvmoser. En liten brem med helofyttsump finnes som overgang mot tjernet ute på myra. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er gammel, ganske glissen og med relativt god aldersspredning. Gamle furugadder står spredt, særlig i myrkanten. Spredte læger av furu og gran finnes særlig i lisida øst på lokaliteten. Selv om det er en overvekt av lite nedbrutte læger, finnes også enkelte middels og godt nedbrutte læger. Skogen er tydelig plukkhogst-påvirket, men den er allikevel noe av den eldste furuskogen som er observert i Sauherad. Nær toppen i øst har enkelte trær blitt felt ganske nylig, men ellers er det svært få spor av menneskelige inngrep i nyere tid. Artsmangfold: Norges sørvestligste funn av den hensynskrevende lavarten ulvelav Letharia vulpina (VU-sårbar) er gjort på lokaliteten. Laven ble funnet på to furugadder på lokaliteten. Arten er knyttet til gammel furuskog hvor den vokser på stående døde/døende furutrær av høy alder. Den har i Norge en kontinental (indre) utbredelse på Østlandet. Dette er et av fire funn i fylket (Tinn og Notodden). Helt øst på lokaliteten ble tyrikjuke Sidera lenis (NT-nær truet) funnet på en gammel godt nedbrutt furulåg. Det er noe potensial for artsforekomster

4 av kravfulle vedboende sopp knyttet til dødved av furu på lokaliteten. Det er også noe potensial for artsforekomster av kravfulle lav knyttet til gamle bartrær, særlig hengelav og knappenålslaver. Fremmede arter: Ingen arter registrert. Del av helhetlig landskap: Eldre furuskog utgjør store deler av vegetasjonen i Kringsås og skogområdene viser stor variasjon i produktivitet på grunn av store forskjeller i grunnforhold fra fattig impediment på toppområdene til rikere sandholdig mark nede i lisidene. Verdivurdering: Middels stor lokalitet med gammel furuskog på fattig mark. Skog i naturskogstilstand med enkelte forekomster av stående og liggende dødved av furu og gran. Middels god dødvedkontinuitet. Funn av to rødlistede arter (1 VU og 1 NT) som typisk er knyttet til gamle furuelementer. Noe potensial for artsforekomster av kravfulle arter knyttet til gamle bartrær og dødved av disse. Samlet vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi), men i nedre sjiktet. Funn av flere kravfulle arter vil kunne gi en klar B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling vil være det beste alternativet for naturverdiene som er viktige for biologisk mangfold. 2 Kringsåsliane V Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammelt ospeholt Areal: 10,5daa Innledning: Lokaliteten ble først kartlagt av Rein Midten i år 2000 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Lokaliteten ble på ny undersøkt av Lars Erik Høitomt den 25. oktober 2018 i forbindelse kalkskogskartlegging i Telemark. Kartleggingen ble gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet. Både beskrivelse og avgrensning ble oppdatert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger østvendt til i Kringsåsliane et stykke øst for toppen av Kringsås i Sauherad kommune, Telemark fylke. Lokaliteten omfatter et tettvokst skogområde med bartrær og boreale løvtrær. Berggrunnen i området er fattig og består av ulike typer gneiser overdekt med tynne moreneavsetninger og humuslag. Lokaliteten ligger i nedre sjikt av sørboreal vegetasjonssone i svakt oseanisk seksjon (O2). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder en gammel boreal lauvskog med utformingen gammelt ospeholt. Skogen står i hovedsak på blåbærmark og noe mer tørkeutsatt bærlyngskog på rasmark. Spredte innslag av svak lågurtskog finnes også i området. Tresjiktet domineres av gran og osp med innslag av en del bjørk og enkelte furuer. I feltsjiktet finnes trivielle blåbærarter. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er flersjiktet, relativt gammel og med relativt god aldersspredning, særlig hos grana. Undersøkelser viser at skogen i snitt er mellom år gammel og den har fått stå ganske urørt de siste hundre årene. Noen spor av plukkhogst finnes spredt. Det er mye liggende dødved av osp i skogen, for det meste grove læger i tidlige og middels nedbrytningsstadier. Enkelte læger er også godt nedbrutt. Noen steder har kollapsen av osp dannet små glenner i skogen hvor yngre gran kommer opp. Det synes imidlertid å være lav rekruttering av osp. Området er østvendt og høyereliggende og har dermed nokså lokalt fuktig klima, noe funnet av den suboseaniske og sjeldne lavarten skrukkelav Platismatia norvegica (LC-livskraftig) like nord for lokaliteten bekrefter. Det finnes svært få spor av menneskelige inngrep på lokaliteten. Artsmangfold: Lungenever Lobaria pulmonaria (LC) finnes på enkelte grove ospetrær i området. Vanligere arter som ospebarkkjuke Oxyporus corticola (LC) og stubbehorn Xylaria hypoxylon (LC) er også observert. Potensialet for artsforekomster av kravfulle arter vedlevende sopp knyttet til osp vurderes som ganske høyt. Fremmede arter: Ingen arter registrert. Del av helhetlig landskap: Seine ospesuksesjoner finnes flere steder i nærområdet, men typen dekker som regel små arealer. Verdivurdering: Relativt liten lokalitet med gammel boreal lauvskog. Gammelt ospeholt i seint suksesjonsstadie bestående av tallrike gamle ospetrær som står spredt i en eldre granskog. Gammel skog med mye liggende dødved av osp og gran samt en god del gamle ospegadder. Mange gamle ospetrær med grov sprekkebark. Ingen funn av kravfulle arter, men ganske stort potensial for artsforekomster av kravfulle arter vedlevende sopp knyttet til osp. Samlet vurderes lokaliteten som viktige (B-verdi), men i nedre sjiktet. Funn av kravfulle arter vil kunne vippe verdien opp til en klar B. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling vil være det beste alternativet for naturverdiene som er viktige for biologisk mangfold. 3 Geitebunatten V Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog Areal: 43,8daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Lars Erik Høitomt den 25. oktober 2018 forbindelse kalkskogskartlegging i Telemark. Kartleggingen ble gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra Fremmedartskategorier følger Fremmedartslista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger utgjør et lite platå og en rasmark rett vest for Geitebunatten i Sauherad kommune, Telemark fylke. Lokaliteten utgjør et tettvokst skogområde med bartrær og boreale løvtrær. Berggrunnen i området er fattig og består av ulike typer gneiser som er overdekt med tykke morenavsetninger og rasmateriale. Flere steder er også berget blottet i dagen. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone i svakt oseanisk seksjon (O2). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder en gammel granskog med utforming gammel lavereliggende granskog. I tillegg inngår en nesten tilsvarende andel gammel lavlandsfuruskog samt mindre andeler sørboreal blandingsskog. Skogen nord på lokaliteten står på grovt-middels grovt rasmateriale og kan regnes som svak lågurtskog av tørkeutsatte typer. Tresjiktet domineres av høyreist furu i tillegg til noe gran, bjørk og småvokst osp. Feltsjiktet er lite utviklet, men innehar enkelte rikhetsindikatorer som blåklokke, knollerteknapp, skogsveve sp. og engtjæreblom. I de flatere partiene sentralt på lokaliteten finnes en barblandingsskog med dominans av gran. I tillegg finnes mye furu, noe osp, svartor, furu, bjørk og et fåtall lind. Skogen står for det meste på blåbærmark, men helt i øst finnes et mer furudominert parti som står på bærlyngmark. Sentralt i avgrensningen finnes et rikt sig med lågurtvegetasjon. Her finnes blåveis, kvitbladtistel, knollerteknapp og markjordbær. De vestre delene av lokaliteten består av en rik blandingsskog. I tresjiktet finnes gran, furu, bjørk, selje og osp samt spredte trær av lind, alm, spisslønn og hassel. Stedvis er feltsjiktet meget rikt og innehar blant annet vårerteknapp, skogsalat og kranskonvall. Bruk, tilstand og påvirkning: I furuskogen finnes dødved i ulike dimensjoner og nedbrytningsstadier i moderate mengder av både gran og furu. Skogen framstår som gammel og uten synlige spor av hogst. Lokaliteten er svært lite påvirket av menneskelig inngrep i nyere tid. Barskogen i de flatere partiene, sentralt på lokaliteten, er halvgammel til gammel (Ca år) med en god del svært høyreist og storvokst gran og furu. Noe dødved av gran, furu, svartor og osp finnes, men for det meste av små dimensjoner og i tidlige nedbrytningsstadier. Lokaliteten bærer tydelig preg av gammel plukkhogst og spredt finnes gamle morkne hogststubber, men skogen blitt forskånet for

5 nyere hogstinngrep. Blandingsskogen vest på lokaliteten er gammel, tydelig sjiktet og med tydelig aldersspredning hos både bartrær og boreale løvtrær. Det er ganske lite dødved i dette partiet av lokaliteten, men spredt finnes grove læger og høystubber av gran, bjørk, osp og selje. Dødveden av gran og bjørk viser ulike nedbrytningsstadier, men det meste er lite eller middels sterkt nedbrutt. Lokaliteten ligger lite tilgjengelig til i ei rasrenne og har ingen spor av hogst eller andre menneskelige inngrep. Artsmangfold: Selv om det i partier finnes god del dødved av gran og furu i ulike nedbrytningsstadier på lokaliteten, ble det ikke gjort noen funn av kravfulle arter knyttet til disse elementene. Svake signalarter som duftskinn Cystostereum murrayi (LC-livskraftig) og gråporekjuke Cinereomyces lindbladii (LC) ble observert. Svovelkjuke Laetiporus sulphureus (LC) ble funnet på selje sørvest på lokaliteten. Potensialet for artsforekomster av kravfulle vedboende sopp knyttet til gran og furu vurderes som middels høyt. Fremmede arter: Høstberberis Berberis thunbergii (SE-svært høy risiko) finnes i små mengder sentralt på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Gammel granskog og furuskog finnes spredt som mindre lokaliteter i nærområdet, gjerne på ulendt og vanskelig tilgjengelig mark hvor skogen ikke er drivverdig for skogbruket. Verdivurdering: Middels stor og variert lokalitet med lavlandsutforminger av gammel granskog, gammel furuskog og rik blandingsskog. Skog med ganske variert treslagssammensetning hvor en stor andel av arealet står høybonitetsmark og annen rik mark. Mye av skogen er i naturskogsfase og enkelte partier i sein aldersfase. En god del dødved og middels dødvedkontinuitet i enkelte partier. Få funn av kravfulle arter, men middels potensial for artsforekomster av slike. Samlet vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi), men i nedre sjiktet. Funn av kravfulle arter vil kunne vippe verdien opp til en klar B. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling vil være det beste alternativet for naturverdiene som er viktige for biologisk mangfold. 4 Langeskår Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog BMVERDI: A Areal: 100,3daa Innledning: Lokaliteten er registrert i av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for Miljødirektoratet. Lokaliteten er tidligere registrert av Kjersti Dahl, Ny beskrivelse erstatter (BN og BN ) og avgrensningene er justert. Lavereliggende områder er kun avstandsvurdert i 2018 og baseres på opprinnelig beskrivelse. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Kartlegging av rødlistede naturtyper følger Norsk rødliste for naturtyper Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørvestvendte lisider på vestsiden av Kringsås i Sauherad kommune, Telemark. Berggrunnen består i hovedsak av kvartsitt med gabbro og amfibolitt i lavereliggende områder. Løsmassene består i hovedsak av morenemateriale. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel furuskog med utformingen gammel lavlandsfuruskog (60%) med innslag av gammel granskog med utformingen gammel lavlandsgranskog (15%), gammel boreal lauvskog med utformingen gammelt ospeholt (5%), og i lavereliggende områder rik blandingsskog i lavlandet med utformingen boreonemoral blandingsskog (20%). I høyereliggende deler av lokaliteten og i soleksponerte lisider dominerer furu på grunnlendt mark dominert av fattig vegetasjon men med spredte partier med noe rikere vegetasjonstyper av type svak lågurt. Einer, rogn, bjørk, hassel gran og osp forekommer også i varierende grad. I partier med noe tykkere løsmassedekke dominerer gran eller osp i varierende grad. I disse partiene er vegetasjonen gjerne noe rikere av type lågurt og basekrevende arter som myske, blåveis og sanikel ble notert. Gråor og selje forekommer også i disse områdene og i lavereliggende områder forekommer svartor. Rikheten og løsmassedekke tiltar i grove trekk mot lavereliggende områder og boreonemoral blandingsskog forekommer i nedre deler av lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogbildet domineres av gammel fleraldret barskog. Det er en del grov høyreist furu spredt i lokaliteten, dbh. på ca. 70 cm er relativt vanlig forekommende. Furu med dbh. på ca. 50 cm ble boret og anslått til ca. 270 år. Det er på det jevne rikelig med død ved av furu i grunnlendte områder med alle nedbrytningsstadier representert. Spredte keloelementer av furu forekommer og også enkelte brannstubber. Det er i enkelte partier relativt høye forekomster av død ved av gran og osp. Det er noen spredte spor etter hogst i lokaliteten (plukkhogst). Artsmangfold: Blanknål Calicium denigratum (NT) ble påvist på furugadd og ospehvitkjuke Antrodia pulvinascens (NT) ble påvist på ospelåg. Lys hårkjuke Funalia trogii (VU) er tidligere registrert i lokaliteten. Blomkålsopp Sparassis crispa, og stor ospeildkjuke Phellinus populicola ble notert. Det er et potensial for krevende arter knyttet til død ved og brannstubber, samt krevende arter knyttet til lågurtmark med furu. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med forholdsvis stor tetthet av naturtyper i skog. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som svært viktig (A-verdi). Gammel lavereliggende furuskog med innslag av gammel lavlandsgranskog, ospeholt og rik boreonemoral blandingsskog. Området domineres av dødvedrik fleraldret skog og inneholder også keloelementer av furu og enkelte brannstubber. To rødlistede arter er registret i lokaliteten og det er et videre potensial for krevende arter knyttet til strukturelementer og lågurtmark med furu. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten har ikke behov for skjøtsel for at naturverdiene skal ivaretas. 5 Langeskår øst Naturtype: Rik edellauvskog - Alm-lindeskog BMVERDI: A Areal: 9,7daa Innledning: Lokaliteten er registrert i av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Kartlegging av rødlistede naturtyper følger Norsk rødliste for naturtyper Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørvestvendt liside/røys på vestsiden av Kringsås i Sauherad kommune, Telemark. Berggrunnen består i hovedsak av kvartsitt. Løsmassene består i hovedsak av morenemateriale. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik edellauvskog med utformingen alm-lindeskog (75%) i mosaikk med rik edellauvskog med utformingen lågurt-eikeskog (10%). Begge naturtypene er hører inn under den rødlistede naturtypen lågurt-edellauvskog (VU). Alm er det dominerende treslaget men det er også en del hassel, osp og i liten grad spisslønn. Noe gran står i utkanten av lokaliteten. I søndre del av lokaliteten opptrer en del eik, samt noen furu, bjørk og rogn. Røys og blokkmark dominerer og vegetasjonen er intermediær av type svak bærlyng-lågurt.

6 Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten består av gammel fleraldret edellauvskog med glissent tresjikt. Det er relativt høy omsetning av virke, delvis pga. ras, og det er rikelige forekomster av død ved, særskilt av alm. Flere gamle hasselkratt står i lokaliteten og flere av almetrærne er hule, noen med vedmuld. Sør i lokaliteten forekommer noen grove eiketrær hvorav flere er hule. Eik med dbh. på ca. 100 cm ble notert. Artsmangfold: Foruten alm (VU) ble almekullsopp Hypoxylon vogesiacum (NT) påvist. Svovelkjuke Laetiporus sulphureus ble påvist på eik. Det er et videre potensial for krevende arter knyttet til død ved og hulheter med vedmuld i alm og eik. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med forholdsvis stor tetthet av naturtyper i skog. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som svært viktig (A-verdi). Edellauvskog med glissent tresjikt og rikelige forekomster av død ved. Flere alm- og eiketrær er hule, noen med vedmuld. Også grove edellauvtrær forekommer i lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten har ikke behov for skjøtsel for at naturverdiene skal ivaretas. 6 Hofsrudåsen sør Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog Areal: 32,2daa Innledning: Lokaliteten er registrert i av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for Miljødirektoratet. Lokaliteten er tidligere registrert av Kjersti Dahl, Ny beskrivelse erstatter (BN ) og avgrensningen er justert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Kartlegging av rødlistede naturtyper følger Norsk rødliste for naturtyper Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på kolle på sørsiden av Kringsås i Sauherad kommune, Telemark. Berggrunnen består i hovedsak av kvartsitt og kvartsskifer med konglomerat. Løsmassene består i hovedsak av morenemateriale. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel furuskog med utformingen gammel lavlandsfuruskog (80%) og rik barskog med utformingen lågurtfuruskog (20%). Sistnevnte naturtype inngår i den rødlistede naturtypen kalk- og lågurtfuruskog (VU). Lokaliteten består av grunnlendte koller og sørvendte skråninger med noe mer løsmassedekke. Furu er det dominerende treslaget, men gran opptrer i søkk og det er en del forekomster i søndre del av lokaliteten. I tillegg forekommer osp og rogn spredt. Vegetasjonen på kollene er i hovedsak fattig (bærlyng-, lyng- lavskog), men i søndre del av lokaliteten rik av type bærlyng-lågurt og lågurt. Basekrevende arter som svarterteknapp, lakrismjelt, blåveis og hvitmaure ble notert. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten består i hovedsak av fleraldret gammel og glissen furuskog. Det er en del forekomster av død ved av furu i lokaliteten spredt over de fleste nedbrytningsstadier. Furu med dbh. over 50 cm er vanlig forekommende men svært få grove trær fins i skogen. Det er lite tegn til inngrep i nyere tid med unntak av noe søppel (gammel blink) og et fåtall hogststubber. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble registrert. Det er et potensial for krevende arter knyttet til død ved av furu, samt markboende sopp på lågurtmark med furu. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med forholdsvis stor tetthet av naturtyper i skog. Det er en del forekomster av død ved av furu og det er et potensial for krevende arter knyttet til død ved av furu, samt markboende sopp på lågurtmark med furu. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Gammel lavlandsfuruskog med innslag av lågurtfuruskog. Det er en del forekomster av død ved av furu, og et potensial for krevende arter knyttet til dette elementet samt markboende sopp på lågurtmark med furu. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten har ikke behov for skjøtsel for at naturverdiene skal ivaretas. 7 Stegakleiv Naturtype: Sandfuruskog - Rik sandfuruskog Areal: 27,5daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter nedre del av en sørøstvendt liside med skog på tykke sandige sedimenter, øst for Kringås i Sauherad kommune. Her inngår et slakt østvendt parti mot veien og en bratt sørvendt sandskråning ned i en ravine. Berggrunnen er metasandstein og skifer. Løsmassedekket er tykke breelvavsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er vurdert som sandfuruskog av rik utforming som følge av en del lågurtinnslag. Svak lågurtskog/lågurtskog dominerer. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har et toppsjikt av spredte gamle furutrær opp mot 45 cm i diameter, under disse et variert sjikt med gran og borealt løv. Trolig har dette tidlige vært en mer åpen beiteskog med spredte furu, som de siste tiårene har grodd igjen. Død ved finnes i form av enkelte ferske gran-/furulæger. Artsmangfold: Foruten gran og furu, inngår osp, bjørk, selje, gråor, einer og rogn. Gressdominert svak lågurt dominerer, men stedvis rikere partier med innslag av blåveis. Forøvrig er urter som gullris, liljekonvall, skogsyre og knollerteknapp notert. Sandfuruskogsarten gul strøkjuke (NT) er tidligere funnet og indikerer potensial for flere krevende sopp knyttet til skogtypen, spesielt av markboende sopp. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp ble funnet. Fremmede arter: Ingen notert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med forholdsvis stor tetthet av naturtyper i skog, flere med kvaliteter knyttet til gammel og rik furuskog/blandingsskoger som gir potensial for sterke populasjoner av arter knyttet til disse skogtypene. Verdivurdering: Rik/intermediær sandfuruskog med gamle furutrær som gir rotkontinuitet av furu og godt potensial for krevende markboende sopp. Lokaliteten scorer middels på de fleste verdiparametrene og vurderes derfor som viktig (B). Oppfølgende soppundersøkelser kan heve denne verdien. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta eller videreutvikle verdiene.

7 8 Kringsås-liene N Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Sørboreal gran-blandingsskog Areal: 137daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter skog langs bergrot og søkk øst for Kringås i Sauherad kommune. Nederst inngår en dypt nedskåret ravine i breelvasetninger, videre opp lia dominere grunnlendt mark med varierende dekke av forvitringsmaterialer av ulik størrelse, stedvis grov blokkmark. Berggrunnen er metasandstein og skifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er vurdert som gammel lavlandsblandingsskog, utforming sørboreal gran-blandingsskog. Svak lågurtskog/lågurtskog dominerer. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har et toppsjikt av gran, furu, bjørk og osp, øvrig stort innslag av annet borealt løv samt edelløv i bergrøtter. Granskogen er flere steder i sammenbrudd med en del fersk død ved. Eldre trær og fersk død ved av furu og osp, samt annet borealt løv inngår også. Det ble bl.a. sett en grov høyreist furu på hele 80 cm i diameter sentralt i lia, forøvrig spredt med flere høyreiste individ på rundt 40 cm. Stedvis virker skogen å være i suksesjon etter raspåvirkning. Artsmangfold: Foruten gran, osp, bjørk og furu, inngår selje, gråor, hegg, lind, hassel, einer og rogn. Bærlyng/svak lågurt dominerer, men stedvis rikere partier med innslag av blåveis, spesielt nederst der det er mer løsmasser. Det ble funnet granrustkjuke og rosenkjuke (NT) på død ved av gran, pusledraugmose på død ved av osp. I den beskyttede ravinen nederst er det potensial for fuktighetskrevende arter, spesielt av moser. Fremmede arter: Ingen notert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med forholdsvis stor tetthet av naturtyper i skog, flere med kvaliteter knyttet til gammel og rik furuskog/blandingsskoger som gir potensial for sterke populasjoner av arter knyttet til disse skogtypene. Verdivurdering: Rik/intermediær sandfuruskoggranblandingsskog med begynnende dødveddannelse og innslag av gamle trær. Lokaliteten scorer middels på de fleste verdiparametrene og vurderes derfor som viktig (B). Oppfølgende soppundersøkelser kan heve denne verdien. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta eller videreutvikle verdiene. 9 Kringsåsliene Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog Areal: 130daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter en østvendt liside med eldre furuskog på grunnlendt mark, øst for Kringås i Sauherad kommune. Berggrunnen er metasandstein og skifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er vurdert som gammel lavlandsfuruskog. Lyng-bærlyngskog dominerer. Bruk, tilstand og påvirkning: Svakt fleraldret og nokså tett eldre furuskog dominerer arealet. Spredt står svært gamle stagnerte trær som er tydelig eldre en herskende aldersklasser. Gadd inngår spredt, men i mindre grad liggende død ved. Brannspor ble sett flere steder. Trærne på lyngmark er småvokst, men søkk med bærlyng har innslag av høyreiste og grove trær på over 40 cm i diameter. Artsmangfold: Foruten furu inngår einer, samt osp og gran langs friske søkk. Det ble ikke påvist krevende arter knyttet til død ved, men det er et visst potensial for slike og fremtidspotensialet er godt i takt med at trærne blir eldre og dødvedmengden øker. Solvarm gammel furuskog er også viktig for flere krevende insekter, men denne gruppen ble ikke ettersøkt. Fremmede arter: Ingen notert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med forholdsvis stor tetthet av naturtyper i skog, flere med kvaliteter knyttet til gammel og rik furuskog/blandingsskoger som gir potensial for sterke populasjoner av arter knyttet til disse skogtypene. Verdivurdering: Gammel lavlandsfuruskog med gamle trær og noe død ved. Lokaliteten scorer middels på de fleste verdiparametrene og vurderes derfor som viktig (B). Nøyere artskartlegginger kan heve denne verdien. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta eller videreutvikle verdiene. 10 Kringsås-liene S Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Furu-lavlandsblandingssskog Areal: 122daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra Tidligere undersøkt og beskrevet av Kjersti Dahl (2000), Prevista, i forbindelse med registrering av nøkkelbiotoper på OVFs skoger. Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter skog i lisidene sør for Kringsås langs i Sauherad kommune. Grunnlendte areal veksler med partier med tynt løsmassedekke, flere steder blokkmark. Berggrunnen er metasandstein og skifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er vurdert som gammel lavlandsblandingsskog, utforming furu-lavlandsblandingsskog. Svak lågurtskog/lågurtskog med overganger mot bærlyngskog dominerer. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har et toppsjikt av eldre, og flere steder høyreit og grov furuskog. Forøvrig inngår gran i friske søkk sammen med stort innslag av løvskog. Granskogen er flere steder i sammenbrudd med en del fersk død ved. Død ved av furu og osp finnes mer spredt. Artsmangfold: Foruten furu og gran, ingår osp, bjørk, rogn og selje. Flekkvis er det også innslag av hassel og spisslønn. Noterte karplanter og moser er; ryemose, storkransemose, skogsvinerot, ormetelg, skogsalat, fuglestarr, trollbær, myske, ormetelg, blåveis, knollerteknapp, småmarimjelle, kvitmaure, jordbær, teiebær, skogvikke, skogstorkenebb, tepperot, hengeaks, vårmarihånd, rød jonsokblom, kvann, hun-

8 dekjeks, hvitbladtistel, firblad, krossved, ugrasklokke og skyggehusmose. Det ble funnet granrustkjuke og rosenkjuke (NT) på død ved av gran. Fremmede arter: Ingen notert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med forholdsvis stor tetthet av naturtyper i skog, flere med kvaliteter knyttet til gammel og rik furuskog/blandingsskoger som gir potensial for sterke populasjoner av arter knyttet til disse skogtypene. Verdivurdering: Eldre furudominert blandingsskog på lågurtmark med begynnende dødveddannelse og innslag av gamle trær. Lokaliteten scorer middels på de fleste verdiparametrene og vurderes derfor som viktig (B). Oppfølgende soppundersøkelser kan heve denne verdien. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta eller videreutvikle verdiene. 11 Hofsrud N Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog Areal: 95daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter en østvendt liside nord for Hofsrud, sør for Kringsås i Sauherad kommune. Løsmassedekket er tynt, berggrunnen er metasandstein og skifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er vurdert som gammel barskog, med mosaikk av utforming gammel granskog og gammel lavlandsfuruskog. Lav-lyng-bærlyng-blåbærskog i mosaikk dominerer, flekkvis noe lågurtskog langs sig. Bruk, tilstand og påvirkning: Svakt fleraldret furuskog med spredte forekomster av fersk død ved står på grunnlendt mark, langs søkk fleraldret og bedre sjiktet granskog med noe større tetthet av død ved. Furuskogen er småvokst i øvre del av lia, men har spredte høyreiste trær ned lia på mer produktiv mark. Eldre trær av furu finnes spredt. Artsmangfold: Foruten furu og gran inngår einer og bjørk. Rosekjuke (NT) ble notert fra død ved av gran. Forøvrig ikke påvist krevende arter knyttet til død ved, men det er et visst potensial for slike og fremtidspotensialet er godt i takt med at trærne blir eldre og dødvedmengden øker. Solvarm gammel furuskog er også viktig for flere krevende insekter, men denne gruppen ble ikke ettersøkt. Fremmede arter: Ingen notert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med forholdsvis stor tetthet av naturtyper i skog, flere med kvaliteter knyttet til gammel og rik furuskog/blandingsskoger som gir potensial for sterke populasjoner av arter knyttet til disse skogtypene. Verdivurdering: Gammel lavlandsfuruskog/granskog med gamle trær og noe død ved. Lokaliteten scorer middels på de fleste verdiparametrene og vurderes derfor som viktig (B). Nøyere artskartlegginger kan heve denne verdien. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta eller videreutvikle verdiene. 12 Sanden V Naturtype: Sandfuruskog - Intermediær sandfuruskog Areal: 14daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter øvre del av en nedre del av en markert østvendt løsmasseravine med skog på tykke sandige sedimenter, sørøst for Kringås i Sauherad kommune. Berggrunnen er metasandstein og skifer. Løsmassedekket er som tykke breelvavsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er vurdert som sandfuruskog av rik utforming som følge av en del lågurtinnslag. Svak lågurtskog/lågurtskog dominerer. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har et toppsjikt av spredte gamle og høyreiste furutrær opp mot 60cm i diameter, under disse et variert sjikt med gran og borealt løv. Furu står sterkest i den sørvendte lia, gran i den nordvendte. Død ved finnes i form av enkelte ferske gadd og gran-/furulæger. Artsmangfold: Foruten gran og furu, inngår noe borealt løv. Mose/gressdominert svak lågurt dominerer, men stedvis rikere partier. Det ble ikke funnet krevende arter ved en rask befaring, men det er et potensial for flere krevende sopp knyttet til skogtypen, spesielt av markboende sopp. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. Fremmede arter: Ingen notert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med forholdsvis stor tetthet av naturtyper i skog, flere med kvaliteter knyttet til gammel og rik furuskog/blandingsskoger som gir potensial for sterke populasjoner av arter knyttet til disse skogtypene. Verdivurdering: Rik/intermediær sandfuruskog med innslag av grove og gamle furutrær som gir rotkontinuitet av furu og godt potensial for krevende markboende sopp. Lokaliteten scorer middels på de fleste verdiparametrene og vurderes derfor som viktig (B). Oppfølgende soppundersøkelser kan heve denne verdien. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta eller videreutvikle verdiene. Artsmangfold Det er tilsammen registrert 12 rødlistede arter innenfor forvaltningsområdet (1 EN, 3 VU og 8 NT) fordelt på gruppene vedboende sopp og lav. Det er svært sannsynlig av at mange kravfulle arter ikke har blitt fanget opp i kartleggingen da en god oversikt over artsinventaret krever mer omfattende artsundersøkelser. Man kan særlig forvente å finne et rikt mangfold av jordboende sopp i de baserike skogområdene i lisidene rundt Kringsås. Kravfulle insekter knyttet til varmekjære skogtyper er en annen gruppe som ikke har blitt fanget opp i kartleggingen. På toppområdet av Kringsås er det gjort funn av noen kravfulle arter som typisk er knyttet til gamle furuelementer. På to

9 gamle furugadder i kanten av vestre Kringsåsmyr er Ulvelav Letharia vulpina (VU-sårbar) registrert i moderate mengder. Arten skal også være funnet ved Østre Kringsåsmyr et steinkast lengre øst, men denne forekomsten ble ikke gjenfunnet under feltarbeidet høsten I lia øst for myra ble tyrikjuke Sidera Lenis (NT-nær truet) funnet på en morken furulåg. I de litt mer produktive sprekkedalene med granskog ble gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) funnet i moderate mengder på grankvister og i partiene med ansamlinger med dødved ble svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus (NT), rynkeskinn Phlebia centrifuga (NT), duftskinn Cystostereum murrayi (LC-livskraftig) og granrustkjuke Phellinidium ferrugineofuscum (LC) funnet spredt på enkelte granlæger. Flere steder i forvaltningsområdet er også rosenkjuke Fomitopsis rosea (NT) funnet på granlæger. Lungenever Lobaria pulmonaria (LC) ble funnet på enkelte grove rogn og osp på toppområdet og er eller registrert på ulike rikbarkstrær flere steder i forvaltningsområdet. I den produktive sandfuruskogen sør for Stegakleiv har gul strøkjuke Sistotrema alboluteum (NT) blitt registrert på dødved av furu. De produktive og baserike sandfuruskogene ved Stegakleiv og ellers i forvaltningsområdet innehar et stort potensial for å huse et rikt mangfold kravfulle arter jordboende sopp, men fordi sommeren 2018 var unormalt tørr og feltarbeidet ble gjennomført seint på høsten, ble det funnet svært lite sopp i skogen. Det er behov for tilleggsundersøkelser av soppfungaen for å få en oversikt over mangfoldet av jordboende sopp i disse baserike områdene. I en ravine vest for Kringsjå er den kravfulle og truete arten oreblæremose Frullania oakesiana (EN-truet) registrert på døde greiner hos ulike treslag. Arten er knyttet til stabilt fuktige og skyggefulle skogmiljøer som ofte finnes i ravinene. Arten er sjelden på landsbasis og virker å ha sin hovedutbredelse i Osloområdet. I den sørvendte lisida ved Langeskår finnes et ganske rikt utvalg av kravfulle vedlevende sopp knyttet til dødved av ulike treslag, særlig osp. Eggegul kjuke Perenniporia tenuis (VU) og ospehvitkjuke Antrodia pulvinascens (NT) er registrert på enkelte ospelæger som ligger solrikt til i den sørvendte lia. Fra tidligere er også hårkjuke Funalia trogii (VU) registrert på osp i samme område. På enkelte almelæger ble almekullsopp Hypoxylon vogesiacum (NT) registrert og svovelkjuke Laetiporus sulphureus (LC) ble funnet på et gammelt eiketre stående i rasmarka. Svovelkjuke ble også observert på en gammel selje lengre nord i forvaltningsområdet. Blanknål Calicium denigratum (NT) ble funnet på en tørr furugadd i området og er sannsynligvis ganske utbredt på tørre furugadder flere steder i området. Tabell: Artsfunn i Kringsås. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Fraxinus excelsior ask VU Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Ulmus glabra alm VU 5 Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Calicium denigratum blanknål NT 4 Letharia vulpina ulvelav NT 1 Lobaria pulmonaria lungenever 2 Moser Crossocalyx hellerianus pusledraugmose 8 Frullania oakesiana oreblæremose EN Sopper Antrodia pulvinascens ospehvitkjuke NT 4 Asterodon ferruginosus piggbroddsopp Cystostereum murrayi duftskinn 3 Fomitopsis rosea rosenkjuke NT Hypoxylon vogesiacum almekullsopp NT 5 Laetiporus sulphureus svovelkjuke 3 5 Perenniporia tenuis eggegul kjuke VU 4 Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 10 8 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT Phellinus populicola stor ospeildkjuke 4 Phlebia centrifuga rynkeskinn NT Sidera lenis tyrikjuke NT 1 Sistotrema alboluteum gul strøkjuke NT 7 Sparassis crispa blomkålsopp 4 Avgrensing og arrondering Det foreslåtte forvaltningsområdet måler 2728 daa. Avgrensningen til det foreslåtte forvaltningsområdet avviker noe fra undersøkelsesområdet. Partier med ungskog ved Svinetjønn og nylig avvirket skog nord for Rennefet er utelatt fra forvaltningsforslaget. Arrondering vurderes som god da området er kompakt og omfatter et sammenhengende område med el-

10 dre skog som er av høy verdi for biologisk mangfold. Avgrensningen dekker mye av den lokale naturvariasjonen i området og omfatter nesten hele høydegradienten fra Bråfjorden og opp til toppen av Kringsås. Det er få muligheter for utvidelse av forvaltningsområdet da mye av den tilgrensende skogen er sterkt hogstpåvirket eller består av oppdyrkede arealer. Unntaket er mindre arealer med eldre skog nord for toppen av Kringsås som bør kunne innlemmes i forvaltningsområdet. Andre inngrep Bortsett fra enkelte nyere hogstinngrep sør i området og snøscooterløyper, finnes svært få spor av menneskelig inngrep innenfor forvaltningsområdet. Vurdering og verdisetting Det forslåtte forvaltningsområdet «Kringsås» er middels stort i utstrekning og utgjør en relativt stor høydegradient fra Bråfjorden og opp til toppen av Kringsås. Området viser stor variasjon i topografi, eksposisjoner, småskala topografivekslinger, jordsmonnstykkelse, baserikhet og tørkeutsatthet. I tillegg gir den gunstige beliggenheten i boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone et stort grunnlag for en rik variasjon i naturtyper og vegetasjonsutforminger. Arronderingen vurderes som god da området omfatter store deler av Kringsås med tilhørende lisider og dekker mye av naturvariasjonen i området. Forvaltningsforslaget har små muligheter for utvidelse og favner om det meste av den gjenværende sammenhengende eldre skogen i nærområdet. Vegetasjonen er svært variert og spenner fra rene furuskoger til edelløvskoger og blandingsskoger der mange treslag er representert. Skogen er generelt gammel i det meste av området og innehar varierende tetthet av gammelskogselementer som liggende og stående dødved, gamle trær og hule løvtrær. De største naturverdiene i området er knyttet de produktive lisidene og rasmarksområdene sør og øst for det skrinne toppområdet. Disse områdene innehar med stor sannsynlighet flest kravfulle arter og har desidert størst framtidig utviklingspotensial sett i forhold til diversitet i habitatkvaliteter. Særlig verdifulle er de produktive furuskogene, blandingsskogene og ravineskogene. Tilsammen er det registrert 12 rødlistede arter i området. De fleste av artene kan fordeles på gruppene vedboende sopp og lav. Den sterkt truede arten oreblæremose som vokser på ulike trær i ravinelandskapet er en god indikator på det spesielle miljøet som finnes i disse ravinene. I tillegg til ravinene må sandfuruskogen og blandingsskogene trekkes fram som særlig viktige med hensyn på mangfoldet kravfulle arter. Baserike sandfuruskoger er kjent for å huse et rikt mangfold av kravfulle jordboende sopp. I tillegg har blandingsskogene et stort potensial for å huse et rikt mangfold av mykorrhizasopp som er knyttet til lind, hassel og eik. Kartleggingen ble imidlertid gjennomført seint på året og i en sesong som ikke var optimal for sopp. Det er derfor svært sannsynlig av blandingsskogene og furuskogen lisidene huser et rikt mangfold av kravfulle jordboende sopp som ikke ble fanget opp i kartleggingen. Samlet vurderes det foreslåtte forvaltningsområdet vurderes å inneha viktige naturkvaliteter av høy verdi i både nasjonal og internasjonal sammenheng. Området tildeles derfor nest høyeste score (5 poeng). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kringsås. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 4 Langeskår *** *** *** *** ** * ** ** ** ** ** - *** 5 Langeskår øst 6 Hofsrudåsen sør *** ** *** ** ** ** * * ** ** - *** *** ** ** ** * * * * ** ** - ** 7 Stegakleiv *** * * ** ** 0 ** ** * ** ** - ** 8 Kringsåsliene N *** ** ** ** ** * *** ** ** ** ** - ** 9 Kringsåsliene *** ** 0 *** * 0 * * 0 0 ** - ** 10 Kringsåsliene S *** ** * ** ** 0 *** ** * *** * - ** 11 Hofsrud N *** ** * ** * 0 ** ** ** * ** - ** 12 Sanden V *** ** * *** * 0 * *** ** ** * - ** 1 Kringsås *** * ** ** 0 0 * ** * 0 ** - ** Samlet verdi 2 Kringsåsliane V 3 Geitebunatten V Samlet vurdering *** *** ** ** *** 0 * * * 0? - ** *** * ** ** * * ** ** *** ** * - ** *** * ** *** ** * *** *** *** ** ** ** *** 5

11 Mangeloppfyllelse Forvaltningsområdet oppnår høy mangeloppfyllelse på mangelnaturtypene rik blandingsskog i lavlandet og gammel furuskog. Området scorer også høyt på de generelle manglene lavlandsskog (hkl. IV og V) og høybonitetsskog (hkl. IV og V). Området scorer middels på restaurering og utviklingspotensial for yngre furuskog på baserik sandholdig mark. Skogen vil relativt raskt kunne utvikle kvaliteter som er viktige for biologisk mangfold sammenlignet med mer saktevoksende furuskoger på fattig og skrinn mark. Samlet vurderes området å dekke inn mangler som totalt sett gir en høy mangeloppfyllelse i skogvernsammenheng (Framstad m.fl. 2017). Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Kringsås. Mangelnaturtyper: Høy mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Høy mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Middels mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Høy mangeloppfyllelse

12 Figur: Blå sirkel angir området Kringsås sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & ingen-lav mangeloppfyllelse **** & middels mangeloppfyllelse **** & høy mangeloppfyllelse *** & ingen-lav mangeloppfyllelse *** & middels mangeloppfyllelse *** & høy mangeloppfyllelse ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & middels mangeloppfyllelse ** & høy mangeloppfyllelse * & ingen-lav mangeloppfyllelse * & middels mangeloppfyllelse * & høy mangeloppfyllelse 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse 0 & middels mangeloppfyllelse 0 & høy mangeloppfyllelse

13 Kringsås (Sauherad, Telemark). Areal daa, verdi 5 Klevar 30 M M R360 Åsbakk Nonsknatten N 1 l Kringsås Ramsvik 344 Svinetjønn 392 Brattningsborg M R360 Kringsjå N M 403 < < < < < < < < < Sanden M Hofsrud N < < < < < < < < Naturfaglige registreringer av kalkskog 2018 Verneverdig Rødlistet NIN område Alternativ Tidligere grense registreringer Kjerneområde/ Omr. for vurdering pri. naturtype (Mdir/FM 2018) E Rutenett 1km Eksisterende Ë Ë Ë verneområder WGS84, sonebelte 32 Roligheta Sauherad Ë Ë Ë Kåsin M 125 Målestokk 1: E Ekvidistanse 20m < < < Hegna ±Produsert Kartgrunnlag N50 Brårud M E 89 Kåsa Plasse N

14 Bilder fra området Kringsås Dødvedrik furuskog i sørvestvendt liside Foto: J.G. Brynjulvsrud Bratt sandfuruskog med gammel skog. Foto: Sigve Reiso Hul eik ved soleksponert bergvegg Foto: J.G. Brynjulvsrud Ulvelav på gammel furugadd i kanten av Vestre Kringsåsmyr. Foto: Høitomt, L.E.