Avgrenset areal omfatter sørvestskrentene langs Tørrbekken ved Tørrbekk på østsiden av Eikeren i Øvre Eiker kommune.

Transkript

1 Tørrbekken 3 Referanse: Reiso S Naturverdier for lokalitet Tørrbekken, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2016 Kommune: Øvre Eiker Inventør: SRE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 85% boreonemoral 15% Areal: 209 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Tørrbekken omfatter sørvestskrentene langs Tørrbekken ved Tørrbekk på østsiden av Eikeren i Øvre Eiker kommune. Avgrenset areal omfatter jevnt bratte lisider, øverst ved Hyttefjell også stup og bergheng. Berggrunnen er grunnlendt granitt, men har flere sesongfuktige og rike sig over grunnfjellet som gir god kalkeffekt. Området domineres av rik sesongfuktig kalkfuruskog, der dominerende grunntype er bærlyng-kalklågurtskog med overganger mot tørkeutsatt høgstaudeskog. Vegetasjonen skifter raskt mot fattigere typer på tørre areal som ikke er sigevannspåvirket, hovedsakelig lyngskog og blåbærskog. På tykkere løsmasser i lia NV for kjerneområdet inngår også lågurtskog med mer gran. Området er dominert av eldre furuskog, men har flere steder preg av nyere gjennomhogster. Skogalderen på furuene i tresjiktet varierer, fra stagnerende småvokste furu i aldersfase på grunne areal, til tettere furu/granskog i sen optimalfase langs mer produktive søkk og hyller. Ungskog av furu, osp, ask og gråor kommer nokså tett opp på areal etter hogstinngrep. Busksjiktet er ellers tett med einer og en del trollhegg. Død ved finnes kun sporadisk, i hovedsak som enkelte ferske vindfall. Det svinger seg en traktorvei opp lia til en hytte ved Huldrebu. Området har en svært rik og variert urteflora, der bl.a. stavklokke (NT) og rød skogfrue (EN) tidligere er kjent fra området. Stavklokke finnes med stor sansynlighet i området ennå. Rød skogfrue ble sist sett i 1985, men er ettersøkt i flere omganger ifm handlingsplanarbeid for arten etter det og er trolig utgått (Hanssen og Bratli 2010). Den noe kalkkrevende soppen fiolgubbe (NT) ble sett et par steder i 2016, og er også funnet i området tidligere. Området har potensial for flere rødlistede sopper, og spesielt for varmekjære insekter knyttet til de urterike, varme skogene. Det er også flere barlind (VU) i lia, der flere er grove. Tørrbekken omfatter et lite forvaltingsområde, men favner klare regionale verdier knyttet til, et for regionen, sjeldent stort og velutviklet kjerneområde med sesongfuktig kalkfuruskog på grunnfjell. Som et negativt trekk bør det nevnes en dårlig arrondering på undersøkelsesområdet, som gir en snever arrondering av forvaltningsarealet i landskapsperspektiv. Da det utelater kjente kvaliteter med rik barskog/kalkskog og bekkekløft i tilgrensende nærområder. Negativt er også flere små innslag av ungskog etter ferske gjennomhogster/småflater. Området vurderes på bakgrunn av dette som regionalt verdifullt, 3 poeng. Av rødlistede naturtyper inngår først og fremst lågurt-lyngfurukalkskog (NT). Feltarbeid Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Tiden på året var gunstig for å fange opp de fleste relevante organismegrupper, noe tidlig for ettårige sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Buskerud 2016 i regi av Miljødirektoratet og omfattet et undersøkelsesareal på 303 daa rundt en naturtypelokalitet i skrenten langs Tørrbekken ved Tørrbekk på østsiden av Eikeren i Øvre Eiker kommune. Tidligere undersøkelser Området er kjent som en tidligere lokalitet for rød skogfue, nå trolig utgått (Hanssen og Bratli 2010). Området har også flere MIS-figurer og en gammel naturtypelokalitet (Naturbase 2016). kartlagt med flere figurer, som trolig danner grunnlag for undersøkelsesområdet. Det er også enkelte funn av rødlistearter i Artskart (Artskart 2016). Forøvrig er det ikke kjent systematiske undersøkelser fra området. Beliggenhet Avgrenset areal omfatter sørvestskrentene langs Tørrbekken ved Tørrbekk på østsiden av Eikeren i Øvre Eiker kommune. Naturgrunnlag Topografi Avgrenset areal omfatter jevnt bratte lisider, øverst ved Hyttefjell også stup og bergheng.

2 Geologi Berggrunnen er grunnlendt granitt, men har flere sesongfuktige og rike sig over grunnfjellet som gir god kalkeffekt. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: sørboreal 85% boreonemoral 15%. Området ligger dels i boreonemoralsone nederst og sørborealsone øverst i overgnagssekjson. Vegetasjon og treslagsfordeling Området domineres av rik sesongfuktig kalkfuruskog, der dominerende grunntype er bærlyng-kalklågurtskog med overganger mot tørkeutsatt høgstaudeskog. Vegetasjonen skifter raskt mot fattigere typer på tørre areal som ikke er sigevannspåvirket, hovedsakelig lyngskog og blåbærskog. På tykkere løsmasser i lia NV for kjerneområdet inngår også lågurtskog med mer gran. Foruten furu og gran finnes bjørk vanlig. Stedvis også ask, osp, barlind, rogn og gråor. Feltsjiktet i de sesongfuktige partiene er gras- og urterikt med arter som snerprørkvein, skogrørkvein, rødflangre, brudespore, blodstorkenebb, flekkgrisøre, liljekonvall, blåtopp, blåknapp, smørbukk, hvitmaure, kantkonvall, hvitbladtistel, bergmynte, gulstarr, mjødurt, lundgrønaks, prikkperikum, hjertegras, kattefot, tysbast og lakrismjelt. Hogstpåvirkede areal har mye oppslag av einstape. Tidligere er stavklokke og rød skogfrue kjent herifra. Sistnevnte ettersøkt i flere omganger ifm handlingsplanarbeid men sist sett i 1985 og trolig utgått (Hanssen og Bratli 2010). Skogstruktur og påvirkning Området er dominert av eldre furuskog, men har flere steder preg av nyere gjennomhogster. Skogalderen på furuene i tresjiktet varierer, fra stagnerende småvokste furu i aldersfase på grunne areal, til tettere furu/granskog i sen optimalfase langs mer produktive søkk og hyller. Ungskog av furu, osp, ask og gråor kommer nokså tett opp på areal etter hogstinngrep. Busksjiktet er ellers tett med einer og en del trollhegg. Død ved finnes kun sporadisk, i hovedsak som enkelte ferske vindfall. Det svinger seg en traktorvei opp lia til en hytte ved Huldrebu. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Tørrbekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Tørrbekken N Naturtype: Kalkbarskog - Sesongfuktig kalkfuruskog BMVERDI: A Areal: 59daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Buskerud på oppdrag av Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter jevnt bratte lisider i de sørvestvendte skrentene langs nord for Tørrbekken ved Tørrbekk på østsiden av Eikeren i Øvre Eiker kommune. Berggrunnen er grunnlendt granitt, men har flere sesongfuktige rike sig over grunnfjellet som gir kalkeffekt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området er vurdert til kalkbarskog av utforming sesongfuktig kalkfuruskog. Dominerende grunntype er bærlyng-kalklågurtskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Området er dominert av eldre furuskog, men har flere steder preg av nyere gjennomhogster. Skogalderen på furuene i tresjiktet varierer, fra stagnerende småvokste furu i aldersfase på grunne areal, til tettere furuskog i sen optimalfase langs mer produktive søkk og hyller. Ungskog av furu, osp, ask og gråor kommer nokså tett opp på areal etter hogstinngrep. Busksjiktet er ellers tett med einer og en del trollhegg. Død ved finnes i liten grad, i hovedsak som enkelte ferske vindfall. Det svinger seg en traktorvei opp lia til en hytte ved Huldrebu. Artsmangfold: Tresjiktet domineres av furu, med innslag av bjørk og gran. Stedvis også ask, osp, barlind (VU), rogn og gråor. Feltsjiktet er gras- og urterikt med arter som snerprørkvein, skogrørkvein, rødflangre, brudespore, blodstorkenebb, flekkgrisøre, liljekonvall, blåtopp, blåknapp, smørbukk, hvitmaure, kantkonvall, hvitbladtistel, bergmynte, gulstarr, mjødurt, lundgrønaks, prikkperikum, hjertegras, kattefot, tysbast og lakrismjelt. Tidligere er stavklokke (NT) og rød skogfrue (EN) kjent herifra. Sistnevnte ettersøkt i flere omganger ifm handlingsplanarbeid men sist sett i 1985 og trolig utgått (Hanssen og Bratli 2010). Fiolgubbe (NT) ble sett et par steder i 2016, og er også funnet i området tidligere. Området har potensial for flere rødlistede sopper, og spesielt for varmekjære insekter knyttet til de urterike, varme skogene. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Stort areal med sesongfuktig og svært urterik kalkfuruskog. En del påvirket, men også unnslag av gamle trær som gir rotkontinuitet. Negativt er stedvis tett oppslag av ungskog og kratt som er negativt for den urterike vegetasjonen. Total sett vurdert som svært viktig A, der størrelse og habitatkvalitetene vurderes til høy verdi og trekker verdien opp. Skjøtsel og hensyn: Det er normalt sett ikke behov for skjøtsel for å videreføre og utvikle kalkskogsverdiene, men tynning av ungskog samt rydding av einerkratt kan være positivt.

3 Artsmangfold Området har først og fremst en svært rik og variert urteflora, der bl.a. stavklokke (NT) og rød skogfrue (EN) tidligere er kjent fra området. Stavklokke finnes med stor sansynlighet i området ennå. Rød skogfrue ble sist sett i 1985, men er ettersøkt i flere omganger ifm handlingsplanarbeid for arten etter det og er trolig utgått (Hanssen og Bratli 2010). Den noe kalkkrevende soppen fiolgubbe (NT) ble sett et par steder i 2016, og er også funnet i området tidligere. Området har potensial for flere rødlistede sopper, og spesielt for varmekjære insekter knyttet til de urterike, varme skogene. Det er også flere barlind (VU) i lia, der flere er grove. Tabell: Artsfunn i Tørrbekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Campanula cervicaria stavklokke NT 1 Fraxinus excelsior ask VU 1 Ulmus glabra alm VU Gymnadenia conopsea brudespore 1 Taxus baccata barlind VU 1 Sopper Gomphus clavatus fiolgubbe NT 1 Avgrensing og arrondering Avgrenset areal er av liten størrelse for skogtypen/høydelaget. Arronderingen fanger opp registrert kjerneområde på en god måte, men undersøkelsesområdet er svært snevert for å fange opp alle de kjente verdiene i lisiden rundt Tørrbekken på en god og helhetlig måte. Dette svekker arronderingen og gir et snevert og mindre robust forvaltningsareal. Først og fremst bør et forvaltningsareal også favne naturtypekvalitetene langs Tørrbekkens bekkekløft mot sør, og Ertebekkdalen mot nord. Mot vest ned lisiden er avgrensingen trukket mot mer påvirket og yngre blandingsskog på løsmasser. Vurdering og verdisetting Tørrbekken omfatter et lite forvaltingsområde, men favner klare regionale verdier knyttet til, et for regionen, sjeldent stort og velutviklet kjerneområde med sesongfuktig kalkfuruskog på grunnfjell. Som et negativt trekk bør det nevnes en dårlig arrondering på undersøkelsesområdet, som gir en snever arrondering av forvaltningsarealet i landskapsperspektiv. Da det utelater kjente kvaliteter med rik barskog/kalkskog og bekkekløft i tilgrensende nærområder. Negativt er også flere små innslag av ungskog etter ferske gjennomhogster/småflater. Området vurderes på bakgrunn av dette som regionalt verdifullt, 3 poeng. Av rødlistede naturtyper inngår først og fremst lågurt-lyngfurukalkskog (NT). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Tørrbekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Tørrbekken N ** 0 0 ** 0 0 ** * * *** ** - *** Samlet verdi Samlet vurdering ** 0 0 ** 0 0 ** * * *** ** * * 3 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Hanssen, E. W. & Bratli, H Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Arbeid og status i 2009.Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 30s. Naturbase Miljødirektoratet, internett.

4 Tørrbekken (Øvre Eiker, Buskerud). Areal 209daa, poeng mN Tørrbekk R35 Naturfaglige registreringer av kalkskog 2016 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

5 Bilder fra området Tørrbekken Frisk urterik furuskog. Foto: Sigve Reiso Velutviklet kalkfuruskog sentralt i lia. Foto: Sigve Reiso Urterik furuskog. Foto: Sigve Reiso Fiolgubbe (NT). Foto: Sigve Reiso