Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Ørevella 5 Referanse: Reiso, S Naturverdier for lokalitet Ørevella, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2018 Kommune: Hjartdal Inventør: SRE, H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral Areal: 340 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Ørevella omfatter en bratt østvendt løsmasseskrent med eldre skog vest for Ørvella, Hjartdal kommune. Arealet består av bratte løsmasseskrenter mot øst og sør. Lisidene er bratte og monotone, stedvis danner små ravinesøkk en viss variasjon. Berggrunnen er metasandstein og skifer, men dekket av tykke sandige breelvavsetninger, flekkvis også felter med rullestein. Vegetasjonen varierer noe over fuktighetsgradieneten og rikhetsgradienten. I de østvendte skrentene dominerer nokså tørre utforminger av furudominert skog på lav-, bærlyng og svak lynglågurtskog i lisidene. Lyng, lav og mose dominerer skogbunnen, stedvis nakne strømatter og åpne sandflater. De sørvendte liene er friskere, med mer gran- og løvinnslag, samt mer mosedekke i veksel med barstrømatter. Svak bærlynglågurtskog dominerer. Her inngår også partier med innslag av urter som liljekonvall. Furu er herskende treslag med varierende innslag av gran og borealt løv i undersjiktet på de friskeste partiene. Skogen er innen kjerneområdene gjerne svakt fleraldret naturskog, med innslag av stagnert og gammel furu, der grove høyreiste kjempefuru på cm i diameter finnes flere steder, mest i vestre halvdel. Mange av de eldste trærne har brannlyrer. Innen KO 3 inngår også tette mer ensaldrede furubestand som gjerne er tette og i begynnende selvtynningsfase med mye fersk stående og liggende død ved. Forøvrig finnes spredt med død ved av furu, mest ferske læger, men også gamle restelementer som gir kontinuitet. Stedvis også grov død ved av furu. Det er også noe innslag av død ved av osp og gran der disse treslagene står sterkt. Ørevella huser velutviklet sandfuruskog i naturskogsfase over større areal langs en markert sandskrent. Både skogstruktur (rotkontinuitet og død ved), topografi, brannhistorikk og habitatkvalitetene knyttet til rikhet/mineraltilgang antyder stort potensial for rødlistede og sjeldne arter. Dette understrekes ved funn av flere krevende naturskogsarter, inkludert sterke populasjoner av flere rødlistede sandfuruskogsspesialister. Den rødlistede naturtypen rik sandfuruskog (NT) dekker hele arealet. Lokaliteten føyer seg inn i rekken av verdifulle rike lavlandsfuruskoger langs lisidene i Heddal-Hjartdal, et nasjonalt kjerneområde for gammel og rik lavlandsfuruskog. Innslaget av gammel naturskog av furu i dette høydelaget er sjeldent på Østlandet, spesielt på tykke sandige sedimenter. Velutviklede utforminger av sandfuruskog er i regionen kun kjent fra løsmassene rundt Ørvella (også fragmenter innen innen Heddal N, men avsetningene forøvrig er ikke systematisk kartlagt), Midstrondbekken NR og de sørvendte liane ved Miland i Tinn, Langs Tjåga i Notodden og fragmentarisk ved Kringsås i Sauherad. Totalt vurderes Ørevella som nasjonalt viktig (5 poeng), der stor konsentrasjon av uvanlig gammel og rik sandfuruskog er vektlagt. Ørevella dekker samlet inn flere viktige skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). I tillegg til de generelle manglene lavlandsskog, biologisk gammel skog og høybonitetsskog, dekker området flere mangelnaturtyper/ansvarstyper. Ungskog av furu mellom kjerneområdene har også godt utviklingspotensial. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy på hele arealet. Feltarbeid Arealet ble befart av Sigve Reiso (BioFokus) over to dager hhv. 14. og Tidspunktet var noe sent for ettårige sopp, men grunnet tørke sommeren 2018 var det lite potensial for å finne markboende sopp denne høsten uansett. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet Ørevella (338 daa) er valgt ut for kartlegging i forbindelse med kalkskogsprosjektet for Buskerud, Oppland og Telemark i 2018, i regi av Miljødirektoratet. Tidligere undersøkelser Kommunen er tidligere MIS kartlagt, men kjerneområdeverdiene i lisden er ikke fanget opp. Vi kjenner ikke til andre naturfaglige undersøkelser fra området.

2 Beliggenhet Avgrenset areal omfatter en bratt østvendt løsmasseskrent med eldre skog vest for Ørvella, Hjartdal kommune. Naturgrunnlag Topografi Arealet består av bratte løsmasseskrenter mot øst og sør. Lisidene er bratte og monotone, stedvis danner små ravinesøkk en viss variasjon. Geologi Berggrunnen er metasandstein og skifer, men dekket av tykke sandige breelvavsetninger, flekkvis også felter med rullestein. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: boreonemoral. Arealet ligger i borenemoral sone, i overgangseksjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen varierer noe over fuktighetsgradieneten og rikhetsgradienten. I de østvendte skrentene dominerer nokså tørre utforminger av furudominert skog på lav-, bærlyng og svak lynglågurtskog i lisidene. Lyng, lav og mose dominerer skogbunnen, stedvis nakne strømatter og åpne sandflater. De sørvendte liene er friskere, med mer gran- og løvinnslag, samt mer mosedekke i veksel med barstrømatter. Svak bærlynglågurtskog dominerer. Her inngår også partier med innslag av urter som liljekonvall. Skogstruktur og påvirkning Furu er herskende treslag med varierende innslag av gran og borealt løv i undersjiktet på de friskeste partiene. Skogen er innen kjerneområdene gjerne svakt fleraldret naturskog, med innslag av stagnert og gammel furu, der grove høyreiste kjempefuru på cm i diameter finnes flere steder, mest i vestre halvdel. Mange av de eldste trærne har brannlyrer. Innen KO 3 inngår også tette mer ensaldrede furubestand som gjerne er tette og i begynnende selvtynningsfase med mye fersk stående og liggende død ved. Forøvrig finnes spredt med død ved av furu, mest ferske læger, men også gamle restelementer som gir kontinuitet. Stedvis også grov død ved av furu. Det er også noe innslag av død ved av osp og gran der disse treslagene står sterkt. Dødvedrik sandfuruskog med gamle trær er meget sjeldent i lavlandet i regionen. En grusvei krysser ned lia i kjerneområde 3. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Ørevella. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Ørvella V I BMVERDI: A Areal: 44daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter en bratt østvendt løsmasseskrent med eldre skog vest for Ørvella, Hjartdal kommune. Berggrunnen er metasandstein og skifer, men dekket av tykke sandige breelvavsetninger, flekkvis også felter med rullestein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten huser sandfuruskog, rik utforming. Humusdekket er lite utviklet, naken sand veksler med lav, lyng og mosedekke. Lav-, bærlyng og svak lynglågurtskog er dominerende grunntyper. Bruk, tilstand og påvirkning: Furu er herskende treslag med varierende innslag av gran i undersjiktet (mest på friskere mark) og noe borealt løv. Skogen er svakt fleraldret naturskog, med innslag av stagnert og gammel furu med grov bark. Det finnes spredt med død ved av furu, mest ferske læger, men også gamle restelementer som gir kontinuitet. Fleraldret og gammel sandfuruskog er meget sjeldent i lavlandet. Artsmangfold: Foruten gran og furu, inngår noe bjørk. Lyng, lav og mose dominerer skogbunnen, stedvis nakne strømatter. Skogen huser flere krevende naturskogsarter på furu, deriblant pastellkjuke (EN) hornskinn (NT) og okerporekjuke, samt sandfuruskogsspesialistene skyggekjuke (VU) og gul strøkjuke (NT). Arealet har godt potensial for flere dødvedarter, samt krevende markboende sandfuruskogsarter. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. Verdivurdering: Velutviklet sandfuruskog i sandskrent med naturskog og død ved. Lokaliteten scorer høyt på arter og skogtilstand, og vurderes derfor som svært viktig (A).

3 2 Ørvella V II BMVERDI: B Areal: 30daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter en bratt østvendt løsmasseskrent vest for Ørvella, Hjartdal kommune. Berggrunnen er metasandstein og skifer, men dekket av tykke sandige breelvavsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten huser sandfuruskog, rik utforming. Humusdekket er lite utviklet, naken sand (etter ras) veksler med lav, lyng og mosedekke. Lav-, bærlyng og svak lynglågurtskog er dominerende grunntyper. Bruk, tilstand og påvirkning: Ung-middelaldrende furu og bjørkeskog dominererer, trolig suksesjoner etter tidligere ras. Spredt finne rester av død ved. Humusdekket er tynt og skogen har godt utviklingspotensial som sandfuruskog. Artsmangfold: Lyng, lav og mose dominerer skogbunnen, stedvis nakne strømatter og naken sand. Skogen huser okerporekjuke og skyggekjuke (VU) på restelementer av død furu. Arealet har godt potensial krevende markboende sandfuruskogsarter, spesielt på litt sikt når skogen blir eldre. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. Verdivurdering: Ung-middelaldrende sandfuruskog, trolig suksesjon etter ras, men gunstige habitatkvaliteter for restaurering. Lokaliteten scorer middels på areal, påvirkning og artsmangfold, og vurderes derfor som viktig (B). 3 Malerøygarden N BMVERDI: A Areal: 136daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) 14 og Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter en bratt sørvendt løsmasseskrent med eldre skog vest for Ørvella, Hjartdal kommune. Berggrunnen er metasandstein og skifer, men dekket av tykke sandige breelvavsetninger, flekkvis også felter med rullestein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten huser sandfuruskog, rik utforming. Litt frisk utforming med mose- og barstrødekke dominerer med varierende innslag av lyng og urter. Stedvis lengst vest også tørrere med naken sand. Bærlyng og svak bærlynglågurtskog er dominerende grunntyper. Bruk, tilstand og påvirkning: Furu er herskende treslag med varierende innslag av gran i undersjiktet (mest på friskere mark) og noe borealt løv. Skogen er svakt fleraldret til ensaldret, med flekkvise innslag av gamle grove trær (50 cm i diameter) med brannspor. Ensaldrede bestand er gjerne tette og i begynnende selvtynningsfase med mye fersk stående og liggende død ved. Forøvrig finnes spredt med død ved av furu, mest ferske læger, men også gamle restelementer som gir kontinuitet. Dødvedrik sandfuruskog med gamle trær er meget sjeldent i lavlandet. Artsmangfold: Foruten gran og furu, inngår noe bjørk og osp. Mose og lyng dominerer skogbunnen, stedvis nakne strømatter og innslag av urter som liljekonvall. Skogen huser flere krevende arter på furu, deriblant furustokkjuke, okerporekjuke, hornskinn (NT), rustskinn (VU), rynkeskinn (NT) (på furu), flammenettskinn (NT), samt svært rike bestander av sandfuruskogsspesialistene skyggekjuke (VU) og gul strøkjuke (NT). Rosenkjuke (NT) ble funnet på død ved av gran. Arealet har godt potensial for flere dødvedarter, samt krevende markboende sandfuruskogsarter. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. Verdivurdering: Velutviklet sandfuruskog i sandskrent med en del død ved og enkelte gamle og grove trær. Lokaliteten scorer høyt på arter og skogtilstand, og vurderes derfor som svært viktig (A). 4 Omnesøy N BMVERDI: A Areal: 13daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) 14 og Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter en bratt sørvestvendt løsmasseskrent med eldre skog vest for Ørvella, Hjartdal kommune. Berggrunnen er metasandstein og skifer, men dekket av tykke sandige breelvavsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten huser sandfuruskog, rik utforming. Frisk utforming med mose- og barstrødekke dominerer. Bærlynglågurtskog er dominerende grunntype. Bruk, tilstand og påvirkning: Furu er herskende treslag med nokså tett fleraldret granskog i undersjiktet, også en del innslag bjørk og osp. Skogen har flere gamle grove furutrær på opptil 60 cm i diameter. Alle de gamle furuene har brannspor. Grov osp og gran inngår også. Død ved finnes av gran og osp, også enkelte grove gadd/læger av furu. Dødvedrik sandfuruskog med gamle trær er meget sjeldent i lavlandet. Artsmangfold: Foruten gran og furu, inngår bjørk og osp. Mose i mosaikk med strømatter dominerer skogbunnen. Furustokkjuke ble sett i gammel furu, forøvrig er få krevende gammelskogsarter påvist. Men potensialet for slike er stort, også krevende markboende sandfuruskogsarter. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet.

4 Verdivurdering: Velutviklet sandfuruskog i sandskrent med uvanlig konsentrasjon av kjempefuru med brannspor. Lokaliteten scorer høyt skogtilstand, men middels på andre parametre. Vurderes likevel som svært viktig (A), med vekt på den gamle/grove furuskogen og innslag av død ved. 5 Omnes nedre NØ BMVERDI: A Areal: 24daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) 14 og Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter en bratt sørvendt løsmasseskrent med eldre skog vest for Ørvella, Hjartdal kommune. Berggrunnen er metasandstein og skifer, men dekket av tykke sandige breelvavsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten huser sandfuruskog, rik utforming. Frisk utforming med mose- og barstrødekke dominerer med varierende innslag av lyng og urter. Stedvis lengst vest også tørrere med naken sand. Bærlynglågurtskog er dominerende grunntype. Bruk, tilstand og påvirkning: Furu er herskende treslag med nokså tett fleraldret granskog i undersjiktet, også en del innslag bjørk og osp. Skogen har flere gamle grove furutrær på opptil 60 cm i diameter. Alle de gamle furuene har brannspor. Grov osp og gran inngår også. Død ved finnes av gran og osp, også enkelte grove gadd/læger av furu. Dødvedrik sandfuruskog med gamle trær er meget sjeldent i lavlandet. Artsmangfold: Foruten gran og furu, inngår bjørk og osp. Mose i mosaikk med strømatter dominerer skogbunnen. Få krevende gammelskogsarter påvist. Men potensialet for slike er stort, også krevende markboende sandfuruskogsarter. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. Verdivurdering: Velutviklet sandfuruskog i sandskrent med innslag av kjempefuru med brannspor. Lokaliteten scorer høyt skogtilstand, men middels på andre parametre. Vurderes likevel som svært viktig (A), med vekt på den gamle/grove furuskogen og innslag av død ved. Artsmangfold Elleve rødlistearter er pr. i dag påvist innen forvaltningsområdet. Skogen huser flere krevende naturskogsarter på furu, deriblant furustokkjuke, okerporekjuke, pastellkjuke (EN), hornskinn (NT), rustskinn (VU), rynkeskinn (NT) (på furu) og flammenettskinn (NT), samt sandfuruskogsspesialistene skyggekjuke (VU) og gul strøkjuke (NT). De to sistevnte forekommer i sjeldent tette bestander. Arealet har godt potensial for flere dødvedarter, men spesielt for krevende markboende sandfuruskogsarter, vurderes derfor til høyeste verdi for artsmangfold. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. Tabell: Artsfunn i Ørevella. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Campanula cervicaria stavklokke NT 5 Campanula persicifolia fagerklokke Fraxinus excelsior ask VU 5 Lathyrus niger svarterteknapp 5 Sopper Anomoporia kamtschatica skyggekjuke VU Antrodia pulvinascens ospehvitkjuke NT Crustoderma corneum hornskinn NT 1 3 Crustoderma dryinum rustskinn VU 3 Fomitopsis rosea rosenkjuke NT 3 Junghuhnia luteoalba okerporekjuke Phellinus pini furustokkjuke 3 Phlebia centrifuga rynkeskinn NT 3 Pseudomerulius aureus flammenettskinn NT 3 Rhodonia placenta pastellkjuke EN 1 Sistotrema alboluteum gul strøkjuke NT 1 3

5 Avgrensing og arrondering Hele undersøkeslesområdet, kun med små justeringer, er foreslått som forvaltningsareal. Avgrensingen fanger opp de mest markerte løsmasseskrentene og den eldste skogen i disse på en god og helhetlig måte. Mest ugunstig er arronderingen mot Åmnesfosssen der en større sandrygg med gammelskog mot elva ikke er inkludert i undersøkelsesområdet. I øst grenser også skrenten mot et større gammelskogsbestand på topparealet av Ålamoen som ikke er undersøkt og som kan huse sandskogskvaliteter, denne bør prioriteres i videre kartlegging. Også mindre sandrygger videre vest kan huse store sandskogsverdier og bør prioriteres i videre kartlegging. Vurdering og verdisetting Ørevella huser velutviklet sandfuruskog i naturskogsfase over større areal langs en markert sandskrent. Både skogstruktur (rotkontinuitet og død ved), topografi, brannhistorikk og habitatkvalitetene knyttet til rikhet/mineraltilgang antyder stort potensial for rødlistede og sjeldne arter. Dette understrekes ved funn av flere krevende naturskogsarter, inkludert sterke populasjoner av flere rødlistede sandfuruskogsspesialister. Den rødlistede naturtypen rik sandfuruskog (NT) dekker hele arealet. Lokaliteten føyer seg inn i rekken av verdifulle rike lavlandsfuruskoger langs lisidene i Heddal-Hjartdal, et nasjonalt kjerneområde for gammel og rik lavlandsfuruskog. Innslaget av gammel naturskog av furu i dette høydelaget er sjeldent på Østlandet, spesielt på tykke sandige sedimenter. Velutviklede utforminger av sandfuruskog er i regionen kun kjent fra løsmassene rundt Ørvella (også fragmenter innen innen Heddal N, men avsetningene forøvrig er ikke systematisk kartlagt), Midstrondbekken NR og de sørvendte liane ved Miland i Tinn, Langs Tjåga i Notodden og fragmentarisk ved Kringsås i Sauherad. Totalt vurderes Ørevella som nasjonalt viktig (5 poeng), der stor konsentrasjon av uvanlig gammel og rik sandfuruskog er vektlagt. Ørevella dekker samlet inn flere viktige skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). I tillegg til de generelle manglene lavlandsskog, biologisk gammel skog og høybonitetsskog, dekker området flere mangelnaturtyper/ansvarstyper. Ungskog av furu mellom kjerneområdene har også godt utviklingspotensial. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy på hele arealet. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Ørevella. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Ørvella V I *** ** ** *** 0 0 * * * ** *** - *** 2 Ørvella V II * * * * 0 ** ** * - ** 3 Malerøygarden N *** ** * ** 0 0 * ** ** ** *** - *** 4 Omnesøy N *** ** * *** ** 0 ** * * ** ** - *** Samlet verdi 5 Omnes nedre NØ Samlet vurdering *** ** * *** ** 0 ** * * ** ** - *** *** ** ** *** * 0 ** * ** ** *** ** 5 Mangeloppfyllelse Ørevella dekker samlet inn flere viktige skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). I tillegg til de generelle manglene lavlandsskog, biologisk gammel skog og høybonitetsskog, dekker området flere mangelnaturtyper/ansvarstyper. Ungskog av furu mellom kjerneområdene har også godt utviklingspotensial. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy på hele areale Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Ørevella. Mangelnaturtyper: Høy mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Høy mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Høy mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Høy mangeloppfyllelse

6 Figur: Blå sirkel angir området Ørevella sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & ingen-lav mangeloppfyllelse **** & **** & *** & ingen-lav mangeloppfyllelse *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & ingen-lav mangeloppfyllelse * & * & 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse 0 & 0 &

7 Ørevella (Hjartdal, Telemark). Areal 340 daa, verdi 5 < < M M 1 Ålamoen N 2 M 100 Åmnes 5 4 < < < < < < < < < Landsverk Naturfaglige registreringer av kalkskog 2018 Verneverdig område Rødlistet NIN Alternativ Tidligere grense registreringer Kjerneområde/ Omr. for vurdering pri. naturtype (Mdir/FM 2018) E134 Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 ±Produsert Skogen 3 Kartgrunnlag N50 Åmnesfossen My N E E

8 Bilder fra området Ørevella Svært grove kjempefuru står spredt i frisk sandskrent.alle med brannspor. Foto: Sigve Reiso Foto: Sigve Reiso Sandskrent med ensjiktet furuskog og en del død ved. Foto: Sigve Reiso Gammel sandfuruskog. Foto: Sigve Reiso