Grønnvollfoss omfatter en bratt vestvendt liside langs Tinne under Veståsen, nær Grønvollfoss i Notodden kommune.

Transkript

1 Grønnvollfoss 6 Referanse: Reiso, S Naturverdier for lokalitet Grønnvollfoss, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2018 Kommune: Notodden Inventør: SRE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% (660 daa) Areal: 661 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Grønnvollfoss omfatter en bratt vestvendt liside langs Tinne under Veståsen, nær Grønvollfoss i Notodden kommune. Berggrunnen er metasandstein og skifer, grunnlendte areal dominerer lisiden, stedvis nederst også en del forvitringsmateriale og noe morenemateriale langs søkk. Grønvollfoss utgjør et middels stort forvaltningsareal, med betydelig dekning av rike/intermediære vegetasjonstyper i form av den rødlistede naturtypen kalk- og lågurtfuruskog (VU). Uten tvil størst verdi har likevel områdets forekomst av gammel brannpåvirket lavlandsfuruskog. Død ved finnes vanlig og med kontinuitet, som igjen danner grunnlag for et sjeldent rikt artsmangfold av vedlevende naturskogsarter, inklusive direkte- og kritisk truede arter. Verdien styrkes ytterligere ved at området ligger i en nasjonal/internasjonal kjerneregion for gammel (og for en stor del brannpåvirket) lavlandsfuruskog som strekker seg fra de soleksponerte liene rundt Tinnsjå i vest, til åstraktene rundt Kongsberg i øst, der tyngdepunktet og de mest artsrike delområdene ligger langs Tjåga-Folseråsen-Dalåsen (som Grønnvollfoss er en del av) og tilgrensende åspartier (Artskart, Naturbase og Reiso 2009b), Ramsås-Hea (Reiso 2018), og lokalitetene videre nord langs Tinne (Gaupespranget og Koplandsåsen). Som helhet kan dermed landskapet i denne delen av Notodden antas som et av de aller viktigste skoglandskapene for gammel lavlandsbarskog og tilhørende artsmangfold i Norge, og etter hva vi kjenner til også for Skandinavia som helhet, og for gammel lavlandsfuruskog også på europeisk skala. Arealet har også verdi som noe humid, elvenær gammelskog som huser bl.a. en av de sterkeste populasjonene vi kjenner til av den rødlistede hengelaven mjuktjafs (VU). Totalt vurderes Grønnvollfoss derfor som klart til nasjonalt og svært viktig (6 poeng), der beliggenheten som en viktig del av et nasjonalt/internasjonalt viktig landskap for gammel brannpåvirket lavlandsskog er spesielt vektlagt. Grønvollfoss dekker inn flere viktige nasjonale og regionale skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). Området dekker de generelle manglene lavlandsskog, høybonitetsskog og biologisk gammel skog på en god måte. Også for mangelnaturtypen/ansvarstypen gammel lavlandsfuruskog/kalkfuruskog er dekningen god, og dels for restaurering av rik blandingsskog. Arealet kan også regnes som en hot-spot for rødlistede arter, jf mangelanalysen for arter. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy. Feltarbeid Arealet ble befart av Sigve Reiso (BioFokus) Tidspunktet var gunstig for alle ettersøkte artsgrupper, men grunnet tørke sommeren 2018 var det lite markboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet Grønnvollfoss (657 daa) er valgt ut for kartlegging i forbindelse med kalkskogsprosjektet for Buskerud, Oppland og Telemark i 2018, i regi av iljødirektoratet. Tidligere undersøkelser Deler av området er tidligere kartlagt som nøkkelbiotop (Heggland 2000), senere er arealet IS-kartlagt. I tillegg er det en rekke artsprikker fra området i Artskart. Beliggenhet Grønnvollfoss omfatter en bratt vestvendt liside langs Tinne under Veståsen, nær Grønvollfoss i Notodden kommune. Naturgrunnlag Topografi Arealet omfatter bratt vestvendte lisider, som på liten skala varier med hyller, stup og skrenter. Geologi Berggrunnen er metasandstein og skifer, grunnlendte areal dominerer lisiden, stedvis nederst også en del forvitringsmateriale og noe morenemateriale langs søkk.

2 Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100% (660 daa). Hele arealet ligger i sørboreal sone, svakt oseanisk seksjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Foruten gran og furu, inngår einer, osp og bjørk. Langs friske sig også gråor. Svak lynglågurtskog med furudominans dominerer lisiden, i tett mosaikk med fattigere lav, lyng og bærlyngskog. Lågurtskog med større innslag av gran, inngår på friske areal med tykkere jordsmonn, hovedsaklig langs søkk og i skrenter med løsmasser nederst i lia. Små partier av de rikeste skrentene med sigevann/skredjord har og innslag av kalklågurtskog. osedominert lågurtskog dominerer, med flekkvis innslag av urter som liljekonvall og svarterteknapp, på de rikeste partiene også en del rødflangre. I bergrøtter og på løsmasser nederst også blåveis, tysbast mm. Skogstruktur og påvirkning Hele området dekkes av naturskog, dels uvanlig gammel furu-naturskog, dels mer påvirket svak naturskog. Furu er herskende treslag med gran og borealt løv i varierende mengde i undersjikt, mest langs friske søkk og nederst i lia. Gamle trær, inklusive høyreiste og grove furu (45 cm i brysthødediameter) er vanlig forekommende, der flere har brannspor. Arealet huser sjeldent gammel furuskog for høydelaget. Død ved av furu, finnes vanlig innen kjerneområdet, flekkvis også av gran og osp. Ferske nedbrytningsstadier dominerer, men flere partier med gammel furuskog utmerker seg med kontinuitet i død ved. Flere av furubestandene er tette og i selvtynningsfase og huser svært mye død ved. Av andre viktige nøkkelelementer finnes grov gammel søyleeiner. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grønnvollfoss. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Veståsen SV Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog BVERDI: A Areal: 506daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for iljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra Deler av arealet, et søkk med granskog, er tidligere kartlagt som nøkkelbiotop Heggland (2000). Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter en bratt vestvendt liside langs Tinne ved langs Veståsen, nær Grønvollfoss i Notodden kommune. Berggrunnen er metasandstein og skifer, grunnledte areal dominerer lisiden, stedvis nederst også en del forvitringsmateriale og noe morene langs søkk. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er vurdert som gammel lavlandsfuruskog med innslag av gammel lavlandsblandingsskog av utforming sørboreal gran-blandingsskog langs, bergrøtter og forsenkninger med løsmasser nederst. Svak lågurtskog dominerer i mosaikk med fattigere lav- bærlyng- og lyngskog på grunne areal. Lågurtskog inngår på friske areal med tykkere jordsmonn. Små partier av de rikeste skrentene med sigevann har og innslag av kalklågurtskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre fleraldret barskog dominerer. Furu er herskende treslag med gran og borealt løv i varierene mengde i undersjikt, mest langs langs friske søkk og nederst i lia. Gamle trær, inklusive høyreiste og grove furu (45 cm i brysthødediameter) er vanlig forekommende, der flere har brannspor. Arealet huser sjeldent gammel furuskog for høydelaget. Død ved av furu, finnes vanlig innen kjerneområdet, flekkvis også av gran og osp. Ferske nedbrytningsstadier dominerer, men flere partier med gammel furuskog utmerker seg med kontinuitet i død ved. Flere av furubestandene er tette med begynnende selvtynning og svært mye død ved. Av andre viktige nøkkelelementer finnes grov gammel søyleeiner. Artsmangfold: Foruten gran og furu, inngår einer, osp og bjørk. osedominert lågurtskog dominerer, med flekkvis innslag av urter som liljekonvall og svarterteknapp, på de rikeste partiene også en del rødflangre. I bergrøtter nederst også blåveis mm. Området utmerker seg med stor tetthet av rødlistede arter knyttet til gammel (og rik) lavlandsfuruskog. Her inngår bl.a. flere høyt rødlistede arter som sterke populasjoner av huldrekjuke (EN), samt funn av pastellkjuke (EN), kelokjuke (EN) og furutrompetkølle (CR). Av andre krevende furuskogsarter inngår furustokkjuke, okerporekjuke, flammenettskinn (NT), bølgekjuke (NT), hornskinn (NT), furuplett (NT), furuskjell (NT), gul strøkjuke (NT) og skyggebrunpigg (VU). I tillegg er flere rødlistede arter funnet knyttet til død ved av gran/osp bl.a. sjokoladekjuke (VU), samt en svært rik forekomst av mjuktjafs (VU) lengst nord. Totalt er hittil 20 rødlistearter funnet i området, med stort potensial for flere. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. Det er potenisal for en rekke krevende markboende sopp på lokaliteten, spesielt knyttet til den rikeste lågurtbarskogen. Det er også et betydelig potensial for krevende insekter knyttet til død ved, samt for knappenålslav på gammel einer. Fremmede arter: Ingen notert. Del av helhetlig landskap: Arealet tilhører mer eller mindre sammenhengende gammelskogsareal rundt Tjåga-Follserås, et sammenhengende naturskogsareal internasjonale kvaliteter. Regionen Kongsberg-Follsjå-Tinnsjøen utgjør et nasjonalt kjerneområde for gammel brannpåvirket lavlandsfuruskog. Verdivurdering: Rik gammel og brannpåvirket furuskog/blandingsskog i bratt li, med sjelden stor tetthet av gamle trær og død ved for høydelaget. Også et sjeldent rikt artsmangfold av rødlistede arter knyttet til furu spesielt. Lokaliteten scorer høyt på alle vurderte verdiparametre, og settes som klart svært viktig (A). Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta eller videreutvikle verdiene.

3 Artsmangfold Totalt er det hittil funnet 20 rødlistearter fra området, med stort potensial for flere. Området utmerker seg først og fremst med stor tetthet av rødlistede arter knyttet til gammel (og rik) lavlandsfuruskog. Her inngår bl.a. flere høyt rødlistede arter som sterke populasjoner av huldrekjuke (EN), samt funn av pastellkjuke (EN), tyrivoksskinn (VU), kelokjuke (EN) og furutrompetkølle (CR). Av andre krevende furuskogsarter inngår furustokkjuke, okerporekjuke, flammenettskinn (NT), bølgekjuke (NT), hornskinn (NT), furuplett (NT), furuskjell (NT), gul strøkjuke (NT) og skyggebrunpigg (VU). I tillegg er flere rødlistede arter funnet knyttet til død ved av gran/osp bl.a. sjokoladekjuke (VU), samt en svært rik (en av landets aller rikeste) forekomst av mjuktjafs (VU) lengst nord. Lisiden har spredte grove søyleeiner, disse har stort potensial for rødlistede skorpelav. Det er også stort potensial for markboende sopp på de rikeste arealene, samt for insekter knyttet til gammelskogselementene i kombinasjon med det soleksponerte og gunstige lokalklimaet. Tabell: Artsfunn i Grønnvollfoss. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Daphne mezereum tysbast 1 Epipactis atrorubens rødflangre 1 Fraxinus excelsior ask VU 1 Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 1 Cladonia parasitica furuskjell NT 1 Evernia divaricata mjuktjafs VU 1 oser Buxbaumia viridis grønnsko NT 1 Sopper Anomoporia bombycina huldrekjuke EN 1 Artomyces cristatus furutrompetkølle CR 1 Byssoporia terrestris spindelkjuke 1 Chaetodermella luna furuplett NT 1 Crustoderma corneum hornskinn NT 1 Dichomitus squalens kelokjuke EN 1 Fomitopsis rosea rosenkjuke NT 1 Hydnellum concrescens beltebrunpigg 1 Hydnellum gracilipes skyggebrunpigg VU 1 Junghuhnia collabens sjokoladekjuke VU 1 Junghuhnia luteoalba okerporekjuke 1 eruliopsis taxicola blodkjuke 1 Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 1 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 Phellinus pini furustokkjuke 1 Phlebia centrifuga rynkeskinn NT 1 Phlebia serialis tyrivoksskinn VU 1 Pseudomerulius aureus flammenettskinn NT 1 Rhodonia placenta pastellkjuke EN 1 Sistotrema alboluteum gul strøkjuke NT 1 Sistotrema albopallescens strøkjuke 1 Skeletocutis papyracea hinnekjuke 1 Spongiporus undosus bølgekjuke NT 1 Avgrensing og arrondering Avgrensingen fanger naturlig opp skogkvalitetene og lisidegradienten i dette partiet langs Tinne. Arealet grenser naturlig mot Tinne i vest, samt mot mer påvirket skog på toppen av veståsen og mot Grønnvollfoss i sør (bør justeres noe for å få med all gammelskog). en i nord grenser arealet videre mot svært artsrik furuskog og granskog langs Tjåga, både nordvestover mot Årlifoss og nordover langs Folseråsen og Tjåga opp til kollepartiene på Dalåsen og rundt Branntjønnåsen og Nøstjønn (Artskart, Naturbase og Reiso 2009b). Totalt utgjør dette ett av svært få storområder med gammel naturskog i lavlandet på Østlandet, med mye høyproduktiv og gammel lavlandsgranskog og store areal gammel brannpåvirket lav-

4 landsfuruskog. Arealet er riktignok foreløpig i liten grad kartlagt og beskrevet på en helhetlig måt men det er gjort omfattende artskartlegginger, og basert på dette samt dagens noe ufullstendige oversikt, er kvalitetene utvilsomt svært høye. Sammen med det nærliggende Ramsås-Hea (Reiso 2018), og lokalitetene videre nord langs Tinne (Gaupespranget og Koplandsåsen) er dette uten tvil et av de aller viktigste gjenværende landskapene for gammel lavlandsskog og tilhørende artsmangfold i Skandinavia. Vurdering og verdisetting Grønvollfoss utgjør et middels stort forvaltningsareal, med betydelig dekning av rike/intermediære vegetasjonstyper i form av den rødlistede naturtypen kalk- og lågurtfuruskog (VU). Uten tvil størst verdi har likevel områdets forekomst av gammel brannpåvirket lavlandsfuruskog. Død ved finnes vanlig og med kontinuitet, som igjen danner grunnlag for et sjeldent rikt artsmangfold av vedlevende naturskogsarter, inklusive direkte- og kritisk truede arter. Verdien styrkes ytterligere ved at området ligger i en nasjonal/internasjonal kjerneregion for gammel (og for en stor del brannpåvirket) lavlandsfuruskog som strekker seg fra de soleksponerte liene rundt Tinnsjå i vest, til åstraktene rundt Kongsberg i øst, der tyngdepunktet og de mest artsrike delområdene ligger langs Tjåga-Folseråsen-Dalåsen (som Grønnvollfoss er en del av) og tilgrensende åspartier (Artskart, Naturbase og Reiso 2009b), Ramsås-Hea (Reiso 2018), og lokalitetene videre nord langs Tinne (Gaupespranget og Koplandsåsen). Som helhet kan dermed landskapet i denne delen av Notodden antas som et av de aller viktigste skoglandskapene for gammel lavlandsbarskog og tilhørende artsmangfold i Norge, og etter hva vi kjenner til også for Skandinavia som helhet, og for gammel lavlandsfuruskog også på europeisk skala. Arealet har også verdi som noe humid, elvenær gammelskog som huser bl.a. en av de sterkeste populasjonene vi kjenner til av den rødlistede hengelaven mjuktjafs (VU) her i landet. Totalt vurderes Grønnvollfoss derfor som klart til nasjonalt og svært viktig (6 poeng), der beliggenheten som en viktig del av et nasjonalt/internasjonalt viktig landskap for gammel brannpåvirket lavlandsskog er spesielt vektlagt. Grønvollfoss dekker inn flere viktige nasjonale og regionale skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). Området dekker de generelle manglene lavlandsskog, høybonitetsskog og biologisk gammel skog på en god måte. Også for mangelnaturtypen/ansvarstypen gammel lavlandsfuruskog/kalkfuruskog er dekningen god, og dels for restaurering av rik blandingsskog. Arealet kan også regnes som en hot-spot for rødlistede arter, jf mangelanalysen for arter. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Grønnvollfoss. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Veståsen SV *** *** *** *** ** 0 ** ** ** ** *** - *** Samlet verdi Samlet vurdering *** *** *** *** ** 0 ** ** ** ** *** ** * 6 angeloppfyllelse Grønvollfoss dekker inn flere viktige nasjonale og regionale skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). Området dekker de generelle manglene lavlandsskog, høybonitetsskog og biologisk gammel skog på en god måte. Også for mangelnaturtypen/ansvarstypen gammel lavlandsfuruskog/kalkfuruskog er dekningen god, og dels for restaurering av rik blandingsskog. Arealet kan også regnes som en hot-spot for rødlistede arter, jf mangelanalysen for arter. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Grønnvollfoss. angelnaturtyper: Høy mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Høy mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Høy mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Høy mangeloppfyllelse Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Heggland, A Nøkkelbiotopundersøkelse eiendom 130/1 og 14, Notodden. Siste Sjanse-Notat Naturbase iljødirektoratet, internett. Reiso S Naturverdier for lokalitet Tjågegjuva, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, iljøfaglig utredning. Reiso, S Naturverdier rundt Ramsås og Hea, Notodden. BioFokus-rapport ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo

5 Figur: Blå sirkel angir området Grønnvollfoss sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & **** & **** & *** & *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & * & * & 0 & 0 & 0 &

6 Grønnvollfoss (Notodden, Telemark). Areal 661 daa, verdi 6 Follsæråsen N 158 astedalen 260 Follsærås Follsæråstjørna dal l Veståsen ørkufs N Vårås Åstjørn åsen Lysthuskollen 327 Baklihova N Urdetjørn- 233 nordre l Naturfaglige registreringer av kalkskog 2018 rdetjørn Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (dir/f 2018) E Eksisterende verneområder ork ålestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 < < < < < Kartgrunnlag N50 ±Produsert E

7 Bilder fra området Grønnvollfoss Gammel dødvedrik lavlandsfuruskog midt i lia. Foto: Sigve Reiso Død ved er vanlig i hele lia. Foto: Sigve Reiso Huldrekjuke (EN) på død ved av furu i nedre halvdel av lia. Foto: Sigve Reiso Svært rike mjuktjafsforekomster lengst nord. Foto: Sigve Reiso