Vegetasjonsone: sørboreal 80% (ca 2530daa) mellomboreal 20% (ca 630daa) Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon

Transkript

1 Diplemyrnatten 5 Referanse: Reiso, S Naturverdier for lokalitet Diplemyrnatten, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2018 Kommune: Hjartdal Inventør: SRE, H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 80% (ca 2530daa) mellomboreal 20% (ca 630daa) Areal: 3164 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Diplemyrnatten omfatter nord- og østvendte lier på sørsiden av Heddal, ved Ørvella, på grensen mellom Hjartdal og Notodden. Lokaliteten er preget av slake-bratte jevne lisider med det tilhørende flatere toppområde rundt Diplemyrnatten. Lisidene er for det meste jevne med enkelte grunne bekkedaler. Stup og skrenter finnes kun stedvis i de bratteste liavsnittene. Berggrunnen er metasandstein og skifer, der grunnledte areal dominerer. Stedvis i de bratteste liene noe forvitringsmateriale i form av blokkmark og langs noen søkk morenemateriale. Vegetasjonen varierer en stor del innen området, fra fattig barskog på toppområdet, til kalkrike sesongfuktige sig og lågurtskog ned lisiden. Rike grunnlendte areal preges av mosaikker med sesongfuktig tørkeutsatt høgstaudeskog med overganger til svak-lynglågurtskog og lyng/bærlynglågurtskog, med innslag av fattigere lyng- og bærlyngskog. Furu er gjerne dominerernde med varierende innslag av einer, borealt løv og gran, samt noe edelløv. Renere lågurtskog inngår der det finnes mer jordsmonn. Her står gjerne grana sterkere, det gjelder også langs blåbærsøkk med innslag av fattig sumpskog og høgstaudeskog på toppområdet. Området som helhet domineres av eldre skog, hovedsaklig i naturskogstilstand. Topparealene preges av strukturfattig gammelskog med spredte gamle trær, ned liene blir skogen mer produktiv, større treslagsblanding og det er mer innslag av død ved, mest av gran, men også av furu og borealt løv. Ferske til midlere nedbrytningsstadier dominerer, med stedvis også godt nedbrutte stokker. Flere steder i de furudominerte liene står også gammel søyleiener, som er et viktig nøkkelelement for rødlistede lav. Gamle furtrær finnes spredt, deriblandt grove furu på rundt 50 cm i diameter og stagnerte sturere på fattig mark. Enkelte med gamle brannlyrer. Rik og produktiv lavlandsfuruskog med gamle trær og død ved er sjeldent forekommende i lavlandet. Fjorten rødlistearter er foreløpig kjent fra området, men det er åpenbart potenisal for flere ut i fra både rikhet (markboende sopp) og skogstrukturen. Artsmangfold setter derfor til høyeste verdi. Det er påvist et nokså rikt mangfold av råtevedsopp knyttet til gran, der bl.a. mindre vanlige og høyt rødlistede arter som rustskinn (VU) og rosenjodskinn (EN) inngår med flere funn, i tillegg til flere mer utbredte rødlistede naturskogsarter. Knyttet til død ved av furu er hornskinn (NT) og okerporekjuke funnet, også her kan flere rødlistearter inngå. På gammel einer er det påvist taiganål (VU) og trollringlav (NT). Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. De kalkrike partiene har godt potensial for kalkkrevende markboende sopp, inkludert rødlistearter. Urterike lavlandsskoger med død ved har også potensial for rødlistede varmekjære insekter. Diplemyrnatten huser en stor konsentrasjon av gammel lavlandsbarskog med svakt naturskogspreg på store deler av arealet. Flekkvis også høye kjerneområdeverdier knyttet både til gammel granskog og gammel/kalkrik furuskog. Karakteristisk er også innslag av gammel søyleiener, et viktig substrat for mange krevende skorpelav, samt spredte kvaliteter knyttet til død ved av borealt løv og eldre edelløvskog. Den rødlistede naturtypen kalk- og lågurtfuruskog (VU) dekker betydelige areal. Det er også mindre innslag av høgstaudeskog (NT). Gammel naturskog av furu i dette høydelaget er sjeldent på Østlandet, spesielt større sammenhengende areal. Lokaliteten føyer seg inn i rekken av rike lavlandsfuruskoger langs lisidene i Heddal-Hjartdal, men skiller seg fra de vest-sørvendte liene med et større graninnslag, et noe mer humid/friskt preg, samt et rikt artsmangfold knyttet til død ved av gran i tillegg til naturskogskvaliteter av furu. Totalt vurderes Diplemyrnatten som nasjonalt viktig (5 poeng), der stor konsentrasjon av gammel lavlandsbarskog, og god dekning av rike skogtyper er vektlagt. Diplemyrnatten dekker samlet inn flere viktige skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). I tillegg til de generelle manglene lavlandsskog, storområde,biologisk gammel skog og høybonitetsskog, dekker området flere mangelnaturtyper/ansvarstyper. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy på store deler av arealet, spesielt i lisidene, i mindre grad på topparealene. Feltarbeid Arealet ble befart av Sigve Reiso (BioFokus) over tre dager hhv. 24. og , samt en rask supplerende befaring Tidspunktet var gunstig for alle ettersøkte artsgrupper, men grunnet tørke sommeren 2018 var det lite markboende sopp.

2 Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet Diplemyrnatten (3,4 km2) er valgt ut for kartlegging i forbindelse med kalkskogsprosjektet for Buskerud, Oppland og Telemark i 2018, i regi av Miljødirektoratet. Tidligere undersøkelser Hele arealet er tidligere MIS kartlagt. Kjerneområdeverdiene i lisden er likevel i liten grad fanget opp tidligere, spesielt eldre/rik barskog. Det er også en rekke artsfunn på artskart, inkludert flere rødlistede arter. Beliggenhet Diplemyrnatten omfatter nord- og østvendte lier på sørsiden av Heddal, ved Ørvella, på grensen mellom Hjartdal og Notodden. Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten er preget av slake-bratte jevne lisider med det tilhørende flatere toppområde rundt Diplemyrnatten. Lisidene er for det meste jevne med enkelte grunne bekkedaler. Stup og skrenter finnes kun stedvis i de bratteste liavsnittene. Geologi Berggrunnen er metasandstein og skifer, der grunnledte areal dominerer. Stedvis i de bratteste liene noe forvitringsmateriale i form av blokkmark og langs noen søkk morenemateriale. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: sørboreal 80% (ca 2530daa) mellomboreal 20% (ca 630daa). Lokaliteten ligger i sørboreal-mellomboreal sone i overgangsseksjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen varierer en stor del innen området, fra fattig barskog på toppområdet, til kalkrike sesongfuktige sig og lågurtskog ned lisiden. Rike grunnlendte areal preges av mosaikker med sesongfuktig tørkeutsatt høgstaudeskog med overganger til svak-lynglågurtskog og lyng/bærlynglågurtskog, med innslag av fattigere lyng- og bærlyngskog. Furu er gjerne dominerernde med varierende innslag av einer, borealt løv og gran, samt noe edelløv. Kalkrike sig har innslag av bl.a. rødflangre, blåtopp, hvitbladtistel, tepperot, blåknapp, gullris, teiebær, flekkgrisøre, hvitmaure, liljekonvall, hengaks, blåveis, gulstarr, engknoppurt, tysbast, krossved, trollhegg og taggbregne. Renere lågurtskog inngår der det finnes mer jordsmonn med bl.a. blåveis, kranskonvall, trollbær, vårerteknapp, breiflangre, krossved og taggbregne. Her står gjerne grana sterkere, det gjelder også langs blåbærsøkk med innslag av fattig sumpskog og høgstaudeskog på toppområdet. Skogstruktur og påvirkning Området som helhet domineres av eldre skog, hovedsaklig i naturskogstilstand. Topparealene preges av strukturfattig gammelskog med spredte gamle trær, ned liene blir skogen mer produktiv, større treslagsblanding og det er mer innslag av død ved. Furu er herskende treslag, men med jevnt innslag av gran og borealt løv, stedvis også noe edelløvskog. Renere granskog finnes langs friske partier med litt løsmasser, best utviklet innen KO 1 og 5. Her finnes en del død ved, spesielt innen KO 5, der det stedvis er mye død gran inkludert grove dimensjoner på liggende død ved. Ferske til midlere nedbrytningsstadier dominerer, med stedvis også godt nedbrutte stokker. Død ved av furu finnes også flekkvis, også der mest av ferske-midlere stadier og med størst konsentrasjon innen kjerneområde 3. Flere steder i de furudominerte liene står også gammel søyleiener, som er et viktig nøkkelelement for rødlistede lav. Eldre svakt fleraldret furuskog dominerer grunne og sesongfuktige areal, med varierende undersjikt av gran og løv. Gamle furtrær finnes spredt, deriblandt grove furu på rundt 50 cm i diameter og stagnerte sturere på fattig mark. Enkelte med gamle brannlyrer. Rik og produktiv lavlandsfuruskog med gamle trær og død ved er sjeldent forekommende i lavlandet. Død ved av borealt løv finnes kun spredt, mest av osp. Gamle edelløvtrær inngår hovedsaklig som eldre lind på cm i skrentene i kjerneområde 5. Noe middelaldrende skog er stedvis inkludert nederst i lia, det dreier seg om rik blandingsskog på løsmasser med godt restaureringspotensial. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Diplemyrnatten. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Doplemyrnatten Ø I Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: B Areal: 78daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig

3 Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter et grandominert bekkesøkk i den østvendte lia fra Dipelmyrnatten mot Heddal, i Hjartdal kommune. Berggrunnen er metasandstein og skifer, løsmassdekket tynt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten huser gammel granskog, lavlandsutforming. Vegetasjonen er mosaikker av blåbær, bærlyng og lågurtskog, med overganger mot høgstaudeskog langs bekken. Bruk, tilstand og påvirkning: Gran er herskende treslag, men med jevnt innslag av furu (mest nedover dalen) og borealt løv, samt noe edelløv. Svakt sjiktet granskog i begynnende sammenbrudd dominerer, som gir mye gadd og ferske læger av gran og enkelte middels nedbrutte stokker. Øvre del bærer preg av gjengroende kulturmark. Artsmangfold: Foruten gran, bjørk og furu, inngår noe svartor og ask langs sig. I sørskrenten sentralt også en sommereik. På død ved av gran ble rosenkjuke (NT) funnet flere steder, samt rynkeskinn (NT), svartsonekjuke (NT) og en stokk med rosenjodskinn (EN). I grantrær sprikeskjegg (NT) og på gammel einer taiganål (VU). Verdivurdering: Eldre granskog i begynnende sammenbrudd. Lokaliteten scorer høyt på artsmangfold og vurderes derfor som svært viktig (A). 2 Doplemyrnatten Ø II Naturtype: Kalkbarskog - Sesongfuktig kalkfuruskog BMVERDI: A Areal: 75daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter sesongfuktige sig med eldre barskog i den østvendte lia fra Dipelmyrnatten mot Heddal, i Hjartdal kommune. Berggrunnen er metasandstein og skifer, løsmassdekket tynt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten huser gammel kalkrik furu/barblandingsskog, av sesongfuktig utforming. Vegetasjonen domineres av sesongfuktig tørkeutsatt høgstaudeskog med overganger til svak-lynglågurtskog og lyngskog (rygger). Bruk, tilstand og påvirkning: Furu er herskende treslag, men med jevnt innslag av gran og borealt løv, samt noe edelløv. Flere steder står gammel søyleiener. Eldre svakt fleraldret furuskog dominerer, med undersjikt av gran og løv. Virkelig gamle trær mangler, men død ved finnes spredt-klumpvis, mest av gran i fersk- midlere nedbrytningsstadium. Artsmangfold: Foruten furu, gran, einer, bjørk og osp, inngår noe spisslønn og ask. Lokaliteten preges av kalkrike sig med arter som rødflangre, bergmynte, blåveis, gjeldkarve, blåknapp, kantkonvall, hvitmaure, blåtopp, teiebær, flekkgrisøre, engknoppurt, trollhegg, hvitbladtistel, mjødurt, smalkjempe og tysbast. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. De rike partiene har godt potensial for markboende sopp. På død ved av gran ble rosenkjuke (NT) funnet flere steder, samt rynkeskinn (NT), svartsonekjuke (NT) og en stokk med rosenjodskinn (EN). På gammel einer trollringlav (NT). Verdivurdering: Eldre kalkrik skog i begynnende sammenbrudd. Lokaliteten scorer høyt på artsmangfold og vurderes derfor som svært viktig (A). 3 Fagertjønna-Steingildra Naturtype: Kalkbarskog - Sesongfuktig kalkfuruskog BMVERDI: A Areal: 362daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter sesongfuktige sig med eldre barskog i en nordøstvendt liside sør for Diplemyrnatten Heddal, i Hjartdal kommune. Berggrunnen er metasandstein og skifer, løsmassdekket tynt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten huser gammel kalkrik furu/barblandingsskog, for en stor del av sesongfuktig utforming. Dette står i tett mosaikk med tørrere lågurt-lyngfuruskog og stedvis lågurtgranskog der det er mer jordsmonn. Vegetasjonen domineres av sesongfuktig tørkeutsatt høgstaudeskog med overganger til svak-lynglågurtskog, lynglågurtskog og lågurtskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Furu er herskende treslag, men med jevnt innslag av gran og borealt løv. Flere steder står gammel søyleiener. Eldre svakt fleraldret furuskog dominerer, med undersjikt av gran og løv. Gamle furtrær finnes spredt, deriblandt grove furu på rundt 50 cm i diameter. Død ved finnes også spredt, både av gran og furu, mest av ferske- midlere nedbrytningsstadium. Artsmangfold: Tresjiktet huser furu, gran, einer, rogn, bjørk og osp. Lokaliteten preges av en rekke kalkrike/rike sig med arter som blåtopp, hvitbladtistel, tepperot, blåknapp, gullris, teiebær, flekkgrisøre, hvitmaure, liljekonvall, hengeaks, blåveis, gulstarr, engknoppurt, tysbast, krossved, trollhegg og taggbregne. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. De kalkrike partiene har godt potensial for markboende sopp. På død ved av furu ble hornskinn (NT) og okerporekjuke funnet, på død ved av gran ble rosenkjuke (NT) funnet flere steder, samt rynkeskinn (NT). På gammel furu furustokkjuke, på død osp ospehvitkjuke (NT). På grov einer taiganål (VU). Det er potensial for flere gammelskogsarter også.

4 Verdivurdering: Eldre kalkrik skog i begynnende sammenbrudd. Lokaliteten scorer høyt på areal, skogtilstand og habitatkvalitet. Vurderes derfor som svært viktig (A), der innslaget av gammel og rik furuskog med død ved er sjeldent og spesielt vektlagt. 4 Damtjørnåsen N Naturtype: Rik barskog - Lågurtfuruskog BMVERDI: B Areal: 376daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter en bratt nordvendt liside på sørsiden av Heddal på grensen mellom Hjartdel og Notodden kommuner. Berggrunnen er metasandstein og skifer, løsmassdekket tynt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten huser gammel rik barskog, mest blandingsskog men rik furuskog er valgte utforming. Lyng-lågurtskog og lågurtskog står i tett mosaikk med fattigere svak lynglågurtskog, blåbær-, lyng- og bærlyngskog. Stedvis også sigevannspåvirkede noe mer kalkrike partier. Bruk, tilstand og påvirkning: Furu og gran står i tett blanding, der gran er av størst betydning på frisk mark og furu på tørre og grunnlendte areal. Flekkvis også innblandet en del osp, spredt også grov søyleeiner. Typisk skogstruktur er et oversjikt av eldre furu med fleraldret granskog i undersjikt. Død ved finnes hovedsaklig som ferske vindfall av bartrær, mest av gran, stedvis også av osp. Gamle trær finnes kun sporadisk som stagnerte furutrær. Artsmangfold: Tresjiktet huser furu, gran, rogn, bjørk og osp, langs sig også gråor, hegg og ask. Søkk med jordsmonn har innslag av arter som blåveis, kranskonvall, trollbær, vårerteknapp, breiflangre, krossved og taggbregne. Grunne areal har mye lyng, stedvis mosedominans, med spredte urter som skogfiol, liljekonvall, gullris mm. Langs grunne sig også hvitmaure, blåveis, blåtopp, blåknapp og hvitbladtistel. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. De rike partiene har godt potensial for markboende sopp. På død ved av gran ble granrustkjuke funnet, samt hakkemerker etter tretåspett. Verdivurdering: Større liside med eldre rik skog. Lokaliteten scorer høyt på areal, men middels på skogtilstand og artsmangfold. Vurderes derfor som viktig (B), nøyere artskartlegginger kan heve denne verdien. 5 Landsverk S Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: A Areal: 60daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter en bratt nordvendt skrent/liside nord for Diplemyrnatten i Berggrunnen er metasandstein og skifer, løsmassdekket er tynt øverst i lia, tykkere med mye forvitringsmateriale ned lia, stedvis blokkmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten huser gammel rik barskog, dels gammel lavlandsgranskog, dels sørboreal gran-blandingsskog. Lågurtskog veksler med fattigere svak bærlynglågurtskog og blåbærskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Gammel granskog med mye død ved preger lokaliteten. Skogen er svakt-godt sjiktet og fleraldret. Det er også et betydelig innslag av borealt løv og noe edelløvskog i undersjiktet, inkludert flere lind på cm i diameter. Furu inngår også spredt, enkelte gamle og med med brannlyrer. Død ved av gran er vanlig, stedvis mye, nederst også betydelig andel grove læger. Mest ferske til midlere stadier, men godt nedbrutte finnes også. Også fersk død ved av borealt løv finnes. Artsmangfold: Tresjiktet huser gran, iblandet furu, rogn, selje, gråor, bjørk, hassel, lind og lønn. I feltsjiktet inngår bl.a. blåveis, ellers mye mosedominerte partier. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. De rike partiene har godt potensial for markboende sopp. På død ved av gran var artsmangfoldet velutviklet, med funn av rosenjodskinn (EN), prikkporekjuke (EN), rustskinn (VU), rosenkjuke (NT) (tallrik), rynkeskinn (NT), svartsonekjuke (NT), granrustkjuke og kjøttkjuke funnet. Verdivurdering: Liside med rik granblandingsskog og mye død ved. Lokaliteten scorer høyt på artsmangfold. Vurderes derfor som svært viktig (A). Artsmangfold Fjorten rødlistearter er foreløpig kjent fra området, men det er åpenbart potenisal for flere ut i fra både rikhet (markboende sopp) og skogstrukturen. Artsmangfold setter derfor til høyeste verdi. Det er påvist et nokså rikt mangfold av råtevedsopp knyttet til gran, der mindre vanlige og høyt rødlistede arter som rustskinn (VU) og rosenjodskinn (EN) inngår med flere funn. Av andre lavlandsarter knyttet til gran finnes også gul snyltekjuke (VU). I tillegg finnes mer utbredte naturskogsarter som sprikeskjegg (NT), rosenkjuke (NT), rynkeskinn (NT) og svartsonekjuke (NT). Knyttet til død ved av furu er hornskinn (NT) og okerporekjuke funnet, også her kan flere rødlistearter inngå. På gamle trær også flere furustokkjuker. På osp ospehvitkjuke (NT) og på gammel einer taiganå (VU) og trollringlav (NT). Fra tidligere er også hvitringnål (NT) og smalhodenål (VU) funnet i området, ukjent på hvilket substrat.

5 Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. De kalkrike partiene har godt potensial for kalkkrevende markboende sopp, inkludert rødlistearter. Urterike lavlandsskoger med død ved har også potensial for rødlistede varmekjære insekter. Det ble sett hakemerker av tretåspett flere steder i eldre granskog. Tabell: Artsfunn i Diplemyrnatten. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Fugler Picoides tridactylus tretåspett 4 Karplanter Epipactis atrorubens rødflangre 2 Hepatica nobilis blåveis 3 4 Polystichum lonchitis taggbregne 3 4 Ulmus glabra alm VU Lav Bryoria nadvornikiana sprikeskjegg NT 3 Sopper Chaenotheca gracilenta hvithodenål NT Chaenotheca hispidula smalhodenål VU 5 Chaenotheca laevigata taiganål VU 3 Rinodina sheardii NT 2 Amylocorticium subincarnatum rosenjodskinn EN Antrodia pulvinascens ospehvitkjuke NT 3 Antrodiella citrinella gul snyltekjuke VU Crustoderma corneum hornskinn NT 3 Crustoderma dryinum rustskinn VU 5 Fomitopsis rosea rosenkjuke NT Junghuhnia luteoalba okerporekjuke 3 Leptoporus mollis kjøttkjuke 5 Phellinus chrysoloma granstokkjuke 3 Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 4 5 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 2 Phellinus pini furustokkjuke Phlebia centrifuga rynkeskinn NT Phlebia segregata kvaevoksskinn 1 Avgrensing og arrondering Jamfør undersøkelsesområdet på 3,6 km2 er store deler av arealet avgrenset som forvaltningsareal ( 3,2 km2 ). Forvaltningsområdet fanger opp helhetlige og store lisidegradienter med dominans av eldre lavlandsskog. Arealet fanger opp flere viktige kjerneområder med omkringliggende gammelskog, samt en relativt stor variasjon i rikhets- og fuktighetsgradienten. Avgrensingen er riktignok noe snever ned i lia enkelte steder, der kjerneområdeverdier også finnes videre utenfor. Det gjelder først og fremst areal videre nord og vest for KO 5 og videre øst for KO2. Vurdering og verdisetting Diplemyrnatten huser en stor konsentrasjon av gammel lavlandsbarskog med svakt naturskogspreg på store deler av arealet. Flekkvis også høye kjerneområdeverdier knyttet både til gammel granskog og gammel/kalkrik furuskog. Karakteristisk er også innslag av gammel søyleiener, et viktig substrat for mange krevende skorpelav, samt spredte kvaliteter knyttet til død ved av borealt løv og eldre edelløvskog. Den rødlistede naturtypen kalk- og lågurtfuruskog (VU) dekker betydelige areal. Det er også mindre innslag av høgstaudeskog (NT). Gammel naturskog av furu i dette høydelaget er sjeldent på Østlandet, spesielt større sammenhengende areal. Lokaliteten føyer seg inn i rekken av rike lavlandsfuruskoger langs lisidene i Heddal-Hjartdal, men skiller seg fra de vest-sørvendte liene med et større graninnslag, et noe mer humid/friskt preg, samt et rikt artsmangfold knyttet til død ved av gran i tillegg til naturskogskvaliteter av furu. Totalt vurderes Diplemyrnatten som nasjonalt viktig (5 poeng), der stor konsentrasjon av gammel lavlandsbarskog, og god

6 dekning av rike skogtyper er vektlagt. Diplemyrnatten dekker samlet inn flere viktige skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). I tillegg til de generelle manglene lavlandsskog, storområde,biologisk gammel skog og høybonitetsskog, dekker området flere mangelnaturtyper/ansvarstyper. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy på store deler av arealet, spesielt i lisidene, i mindre grad på topparealene. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Diplemyrnatten. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Doplemyrnatten Ø I 2 Doplemyrnatten Ø II 3 Fagertjønna-Steingildra 4 Damtjørnåsen N Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** *** ** ** * * ** ** * ** *** - *** *** ** ** * * 0 ** * * ** *** - *** *** ** ** ** ** 0 ** ** *** *** ** - *** *** * 0 * * 0 ** ** ** ** * - ** 5 Landsverk S *** *** ** ** ** ** *** * * ** *** - *** Samlet verdi Samlet vurdering *** ** ** *** ** * *** *** *** *** 5 Mangeloppfyllelse Diplemyrnatten dekker samlet inn flere viktige skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). I tillegg til de generelle manglene lavlandsskog, storområde,biologisk gammel skog og høybonitetsskog, dekker området flere mangelnaturtyper/ansvarstyper. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy på store deler av arealet, spesielt i lisidene, i mindre grad på topparealene. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Diplemyrnatten. Mangelnaturtyper: Høy mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Høy mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ikke aktuell Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Høy mangeloppfyllelse

7 Figur: Blå sirkel angir området Diplemyrnatten sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & ingen-lav mangeloppfyllelse **** & **** & *** & ingen-lav mangeloppfyllelse *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & ingen-lav mangeloppfyllelse * & * & 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse 0 & 0 &

8 en ss fo s ne Landsverk 34 l Ørvella Timremo l Ørvella Sauar Dalen Bamle M Sauarkåsa Fosse M 324 M 320 Dyplemyrnatten1 M Moen Øygarden Bakken 8 E1 Skogen Areal daa, verdi N Åm E N Diplemyrnatten (Hjartdal, Telemark). Dalen Fagertjørna Lia Grimdalen 3 Moen Fosse Kåsa M 384 Haugan Lia Steingildra Dalatjørna Langerud Bjørnhaug Nystul M Øygarden Luten l368 Ruse M 389 Kåsa M 327 Beinstultjørna N Tjørnholet Målestokk 1: Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2018) Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 ± M Kartgrunnlag N50 Produsert Rødlistet NIN Notåsen Skridu M Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ 346pri. naturtype M l360 Naturfaglige registreringer av kalkskog 2018 M 369 en bekk Bråtå Nystulvatnet Damtjørnåsen Nystulholet 222Dalen E E E N E E

9 Bilder fra området Diplemyrnatten Dødvedrik og gammel sesongfuktig urterik skog. Foto: Sigve Reiso Gammel furuskog i rike sig. Foto: Sigve Reiso Gammel furuskog med død ved. Gammel einer med taiganål i rike sig. Foto: Sigve Reiso