Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Telemark Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Kleppefjell-Runningsfjell 5 Referanse: Reiso S., Reiso S., Reiso S Naturverdier for lokalitet Kleppefjell-Runningsfjell, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Telemark 2015 Kommune: Hjartdal Inventør:SRE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Området Kleppefjell-Runningsfjell omfatter de sør-vestvendte lisidene på begge sider av Kleppefjell naturreservat, nord for Sauland inn til Skårdal i Hjartdal kommune i Telemark. Undersøkelsesområdet omfatter i hovedsak bratte-slake lisider, med stedvise brattheng, sva og urer. Grunne bekkedaler og vannsig er vanlige. Høydegradienten er stor og omfatter rundt 580 meter, fra 140 meter nederst til 720 meter øverst i lia. Grunne areal dominerer lisidene som helhet. Berggrunnen i området er metasandstein og skifer. Liene på begge sider av Kleppefjell NR er preget av stor andel rike vegetasjonstyper. Størst andel finnes vest for reservatet. Rike typer finnes først og fremst langs søkk og forsenkninger i terrenget der vegetasjonen er påvirket av rikt sigevann. I bunn av liene også langs hyller, bergrøtter og svaberg. Bærlyng-kalklågurtskog dominerer på de rikeste partiene, med overganger mot litt tørkeutsatt høgstaudeskog på friske areal og mot intermediær-rik berglendt mark på åpne bergsva og på grunne areal i lysåpen skog med flekkvise innslag av åpen grunnlendt kalkmark. Eldre skog dominerer undersøkt areal. Spesielt er furuskogen i partier gammel, der aldersfase dominerer. En betydelig andel av furutrærne er tydelig gamle med stagnert vekst og flat krone. Død ved finnes i liten grad, mest som spredte ferske vindfall av gran, furu og borealt løv. Området karakteriseres først og fremst av en svært rik karplanteflora, med en rekke base- og varmekrevende arter. Det ble funnet få krevende råtevedsopp, og potensialet regnes som lite. Større potensial er det for at området huser krevende mycorrhiza-sopp under furu, men få slike ble sett under feltarbeidet (dårlig sopphøst). Potensialet for varmekrevende insekter regnes også som stort. Kleppefjell-Runningsfjell fremviser sjeldent store areal med rike skogtyper og urterike berg, spesielt er reservatets vestside av høy verdi for kalkskog. Sett i sammenheng med eksisterende reservat utgjør forvaltningsområdet et stort og vel arrondert areal av betydning i regional og nasjonal målestokk. Kleppefjellområdet er sammen med de sørvendte liene langs Bandak og Dalen i Tokke de mest kalkrike vi har på grunnfjellet i Telemark. Av rødlistede naturtyper er lågurt-lyngfuruskog (NT) vanlig, samt det finnes betydelig areal med lågurt-kalkfuruskog (NT). Det er også flekkvis innslag av åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone (VU). En samlet vurdering av området ved Kleppefjell gir en klar nasjonal verdi, 5 poeng. Feltarbeid Undersøkelsesområdene på begge sider av Kleppefjell-Runningsfjell ble kartlagt av Sigve Reiso i løpet av tre dager, der to dager ble brukt vest for reservatet (12. og 21. august 2015) og en dag øst for reservatet (10. august 2015). Kartleggingsfokus ble lagt på areal med eldre skog og i de rikeste nedre-midtre delene av lia med størst potensial for kalkskog. Tiden på året var gunstig for å fange opp alle relevante organismegrupper med unntak av jordboende sopp. Det var både litt tidlig og i tillegg en dårlig sesong for denne artsgruppa i denne regionen i Utvelgelse og undersøkelsesområde To undersøkelsesareal (Kleppefjell Ø-Kumdalen og Runningsfjell (Kleppefjell V-Skårdal) på hhv øst- og vestsiden av Kleppefjell, er her beskrevet sammen som ett stort forvaltningsareal kalt Kleppefjell-Runningsfjell. Undersøkelsesområdene er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med kartlegginger av kalkskog i Telemark. Tidligere undersøkelser Foruten MiS-biotoper og en rekke artsfunn på Artskart, er vi ikke kjent med tidligere systematiske undersøkelser av biologisk mangfold innenfor undersøkelsesområdet. Beliggenhet Lokaliteten omfatter de sør-vestvendte lisidene på begge sider av Kleppefjell naturreservat, nord for Sauland inn til Skårdal i Hjartdal kommune i Telemark.

2 Naturgrunnlag Topografi Undersøkelsesområdet omfatter i hovedsak bratte-slake lisider, med stedvise brattheng, sva og urer. Liene er i hovedsak jevne, foruten en trang bekkedal lengst øst er det få markerte smådaler ned lisidene. Grunne bekkedaler og vannsig er riktignok vanlige. Høydegradienten er stor og omfatter rundt 580 meter, fra 140 meter nederst til 720 meter øverst i lia. Geologi Grunne areal dominerer lisidene som helhet, mest løsmasser ble sett i form av en grov blokkur rett vest for reservatet. Berggrunnen i området er metasandstein og skifer. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Boreonemoral sone i overgangsseksjon. Økologisk variasjon Området er dominert av sørvendt og varmekjære skogtyper, men har en viss småskala variasjon mellom rike og fattige utforminger av furuskog og treslagsvariasjonen er stor. Den økologiske variasjonen vurderes som liten/middels. Vegetasjon og treslagsfordeling Liene på begge sider av Kleppefjell NR er preget av stor andel rike vegetasjonstyper. Størst andel finnes vest for reservatet. Rike typer finnes først og fremst langs søkk og forsenkninger i terrenget der vegetasjonen er påvirket av rikt sigevann. I bunn av liene også langs hyller, bergrøtter og svaberg. Bærlyng-kalklågurtskog dominerer på de rikeste partiene, med overganger mot litt tørkeutsatt høgstaudeskog på friske areal og mot rik berglendt mark med overganger mot åpen grunnlendt kalkmark (åpen grunnlendt svakt kalkrik/kalkrik lyng/lavmark) på åpne bergsva og på grunne areal i lysåpen skog. Feltsjiktet har en mosaikk av lyng, gras og urter, der en rekke varme- og basekrevende arter inngår. Noterte arter på de rikeste skog- og svabergpartiene er bl.a. rødflangre, lundgrønaks, stortveblad, stjernetistel, hvitbergknapp, brudespore, jåblom, breiflangre, flekkgrisøre, svarterteknapp, storengkall, kantkonvall, blåknapp, kransmynte, bergmynte, taggbregne, gulstarr, dvergmispel, blåfjær, skogmarihånd, engknoppurt, blåtopp, liljekonvall, nattfiol, bakkesøte, blodstorkenebb, bakkemynte, rundbelg, stavklokke, trollbær, vårerteknapp, skogsvingel, blåveis og sanikel. Søstermarihånd er også kjent fra området (Artskart 2016), samt det er potensial for hvit skogfrue som finnes innenfor reservatet (begge kan ha vert oversett ved feltarbeidet i august). I busksjiktet finnes rosebusker, einer og trollhegg. På konvekse partier og i øvre deler av liene dominerer fattigere lyngfuruskog og svak lågurtvegetasjon med raske overganger mot rikere typer. Furu dominerer tresjiktet på arealet som helhet, spesielt grunne areal i lisidene. I furuskogen er det varierende innslag av borealt løv, edelløvtrær (hassel, alm, ask, lind, barlind og lønn, samt noe eik) og gran. Mer grandominerte blandingsskoger finnes langs enkelte søkk, gjerne på areal med mer løsmasser i bunn av liene men er av lite omfang. Skogstruktur og påvirkning Eldre skog dominerer undersøkt areal. Spesielt er furuskogen i partier gammel, der aldersfase dominerer. En betydelig andel av furutrærne er tydelig gamle med stagnert vekst og flat krone, også enkelte grove trær på rundt 50 cm i diameter. Øvrige treslag finnes stort sett som unge til halvgamle trær. Død ved finnes i liten grad, mest som spredte ferske vindfall av gran, furu og borealt løv. Av andre viktige nøkkelementer kan flere gamle og grove søyleeiner nevnes. Mest påvirket er nedre del av lisidene og rundt den gamle plassen Brekkun (dels suksesjoner etter tidligere åpen kulturmark). Ferske hogstinngrep finnes først og fremst nederst i lia over gårdene Steinskåtet og Rudningen og sentralt i lia øst for reservatet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kleppefjell-Runningsfjell. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kumdalen Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Boreonemoral gran-blandingsskog BMVERDI: C Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Telemark. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter en trang sørøst hellende bekkedal i Kleppefjell nord for Sauland i Hjartdal. Berggrunnen i området er metasandstein og skifer, dalen er preget av grov blokkmark med noe jordsmonn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området er dominert av gammel lavlandsblandingsskog av utforming boreonemoral granblandingsskog. Frisk lågurtskog er dominerende grunntype. Bruk, tilstand og påvirkning: Ung til halvgammel skog dominerer, alm og lind på cm er typisk. Død ved finnes i liten grad. Artsmangfold: Tresjiktet har stor treslagsblanding med gran, borealt løv (mestbjørk, osp og gråor), spisslønn, ask, lind, alm og hassel. Langs kantene også noe furu. Noterte arter er myske, skogburkne, skogsvinerot, firblad, sumphaukeskjegg, breiflangre, tysbast, sanikkel, skogsvingel, gullris, trollbær, skogsalat, blåveis, kranskonvall, ormetelg og krossved.

3 Verdivurdering: Rik blandingsskog på begrenset areal og av begrenset kvalitet. Vurdert som lokalt viktig C. 2 Kleppefjell Ø BMVERDI: A Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Telemark. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter eldre kalkpåvirket barskog langs sesongfuktige sig øst for Kleppefjell naturreservat nord for Sauland i Hjartdal. Berggrunnen i området er metasandstein og skifer, arealet er grunt med lite jordsmonn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området består av en mosaikk av rik barskog av typen lågurtfuruskog, kalkbarskog av typen sesongfuktig kalkfuruskog og rik berglendt mark. Bærlyng lågurtskog og bærlyng kalklågurtskog dominerer på de rikeste partiene, med overganger mot litt tørkeutsatt høgstaudeskog på friske areal og mot rik berglendt mark med overganger mot urterik åpen kalkmark (åpen grunnlendt svak/kalkrik lyng/lavmark) på åpne bergsva og på grunne areal i lysåpen skog. Artsmangfold: Tresjiktet domineres av furu, med innslag av gran, borealt løv (osp, rogn og bjørk) og edelløvtrær (bl.a. lønn, lind og hassel). Feltsjiktet har en mosaikk av lyng, gras og urter. Noterte arter er bl.a. rødflangre, stortveblad, brudespore, blodstorkenebb, storengkall, flekkgrisøre, nattfiol, prikkperikum, dvergmispel, breiflangre, bakkemynte, blåveis og sanikkel. Urterike partier har potensial for å huse krevende insekter. Arealet kan også huse krevende mycorrhiza-sopp under furu. Av vedboende arter er granrustkjuke, rosenkjuke (NT) og eggegul kjuke (VU) funnet. Bruk, tilstand og påvirkning: Nokså gammel og glissen skog i aldersfase dominerer. Flere furutrær er tydelig gamle med stagnert vekst og flat krone. Forøvrige treslag er stort sett representert med yngre-middelaldrende trær. Død ved finnes i hovedsak som enkelte ferske vindfall og gadd av furu, gran og osp. Verdivurdering: Rik kalkpåvirket barskog og urterike berg med nokså gammel skog, velutviklet som kalkskog. Lokaliteten scorer høyt på areal og på habitatkvalitet. Vurderes derfor som svært viktig (A-verdi). 3 Kleppefjell V BMVERDI: A Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Telemark. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter eldre kalkpåvirket barskog og kalkrike bergsva langs sesongfuktige sig vest for Kleppefjell naturreservat nord for Sauland i Hjartdal. Berggrunnen i området er metasandstein og skifer, arealet er grunt med lite jordsmonn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området består av en mosaikk av rik barskog av typen lågurtfuruskog, kalkbarskog av typen sesongfuktig kalkfuruskog og rik berglendt mark med overganger mot urterik åpen kalkmark (åpen grunnlendt svak/kalkrik lyng/lavmark) på åpne bergsva og på grunne areal i lysåpen skog. Bærlyng lågurtskog og bærlyng kalklågurtskog dominerer på de rikeste partiene, med overganger mot litt tørkeutsatt høgstaudeskog på friske areal og mot rik berglendt mark med overganger mot urterik åpen kalkmark (åpen grunnlendt svak/kalkrik lyng/lavmark) på åpne bergsva og på grunne areal i lysåpen skog. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre glissen skog i sen optimal og aldersfase dominerer. Enkelte småvokste furutrær er tydelig gamle med stagnert vekst og flat krone. Forøvrige treslag er stort sett representert med yngre-middelaldrende trær. Død ved finnes i liten grad. Artsmangfold: Tresjiktet domineres av furu, med innslag av gran og borealt løv (osp og bjørk) og noe busker av ask. Feltsjiktet har en mosaikk av lyng, gras og urter. Noterte arter er bl.a. rødflangre, stjernetistel (NT), blodstorkenebb, nattfiol, kantkonvall, rundbelg, sølvmure, blåmunke, bergmynte, kantkonvall og bakkemynte. Urterike partier har potensial for å huse krevende insekter. Arealet kan også huse krevende mycorrhiza-sopp under furu. Verdivurdering: Rik kalkpåvirket barskog og urterike berg. Lokaliteten scorer høyt areal (sett i sammenheng med reservatet) og på habitatkvalitet. Vurderes derfor som svært viktig (A-verdi). 4 Runningsfjell BMVERDI: A Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Telemark. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter store deler av de nedre delene av den sørvendte lisiden under Runningsfjell ved Skårdal i Hjartdal. Berggrunnen i området er metasandstein og skifer, arealet er i hovedsak grunt med lite jordsmonn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området består av en mosaikk av rik barskog av typen lågurtfuruskog, kalkbarskog av typen sesongfuktig kalkfuruskog og rik berglendt mark med overganger mot urterik åpen kalkmark (åpen grunnlendt svak/kalkrik lyng/lavmark) på åpne bergsva og på grunne areal i lysåpen skog.

4 Bærlyng lågurtskog og bærlyng kalklågurtskog dominerer på de rikeste partiene, med overganger mot litt tørkeutsatt høgstaudeskog på friske areal og mot rik berglendt mark med overganger mot urterik åpen kalkmark (åpen grunnlendt svak/kalkrik lyng/lavmark) på åpne bergsva og på grunne areal i lysåpen skog. Bruk, tilstand og påvirkning: Nokså gammel og glissen skog i aldersfase dominerer. Flere furutrær er tydelig gamle med stagnert vekst og flat krone. Forøvrige treslag er stort sett representert med yngre-middelaldrende trær. Død ved finnes i hovedsak som enkelte ferske vindfall og gadd av furu, gran og osp. Av andre viktige nøkkelementer kan flere gamle og grove søyleeiner nevnes. Mest påvirket er nedre del av lisidene og rundt den gamle plassen Brekkun (dels suksesjoner etter tidligere åpen kulturmark). Artsmangfold: Tresjiktet domineres av furu, med innslag av gran og borealt løv og edelløvskog (hovedsakelig ask, hassel, lind og spisslønn, samt enkelte barlind, alm og eik). Feltsjiktet har en mosaikk av lyng, gras og urter. Noterte arter på de rikeste skog- og svabergpartiene er bl.a. rødflangre, lundgrønaks, hvitbergknapp, brudespore, jåblom, breiflangre, flekkgrisøre, svarterteknapp, storengkall, kantkonvall, blåknapp, kransmynte, bergmynte, taggbregne, gulstarr, dvergmispel, blåfjær, skogmarihånd, engknoppurt, blåtopp, liljekonvall, nattfiol, bakkesøte (NT), blodstorkenebb, bakkemynte og stavklokke (NT). Søstermarihånd (VU) er også kjent fra området (Artskart 2016), samt det er potensial for hvit skogfrue (NT) som finnes innenfor reservatet (begge kan ha vert oversett ved feltarbeidet i august). I busksjiktet finnes rosebusker, einer og trollhegg. Foruten rosenkjuke (NT) på granlæger, ble det ikke sett krevende råtevedsopp, og potensialet regnes som lite. Større potensial er det for at området huser krevende mycorrhiza-sopp under furu, men få slike ble sett under feltarbeidet (dårlig sopphøst). Av krevende insekter ble apollosommerfugl (NT) sett under feltarbeidet, denne er også kjent fra området tidligere. Potensialet for flere krevende insekter regnes også som stort. Verdivurdering: Stort areal med rik kalkpåvirket barskog og urterike berg, velutviklet som kalkskog. Lokaliteten scorer høyt areal og på habitatkvalitet. Vurderes derfor som svært viktig (A-verdi). 5 Skårdal Ø BMVERDI: B Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Telemark. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter eldre kalkpåvirket barskog langs bekk og sesongfuktige sig øst Skårdal i Hjartdal. Berggrunnen i området er metasandstein og skifer, arealet er grunt med lite jordsmonn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området består av en mosaikk av rik barskog av typen lågurtfuruskog og kalkbarskog av typen sesongfuktig kalkfuruskog (langs bekk). Stedvis også innslag av rik berglendt mark. Bærlyng lågurtskog og bærlyng kalklågurtskog dominerer på de rikeste partiene, med overganger mot litt tørkeutsatt høgstaudeskog på friske areal langs bekk og mot rik berglendt mark med overganger mot urterik åpen kalkmark (åpen grunnlendt svak/kalkrik lyng/lavmark) på åpne bergsva. Bruk, tilstand og påvirkning: Nokså gammel og glissen skog i aldersfase dominerer. Flere furutrær er tydelig gamle med stagnert vekst og flat krone. Død ved finnes i hovedsak som enkelte ferske vindfall av gran. Artsmangfold: Tresjiktet domineres av furu, med en del innslag av gran, samt noe osp, bjørk og ask. Feltsjiktet har en mosaikk av lyng, gras og urter. Noterte arter er bl.a. rødflangre, flekkgrisøre, blåfjær, skogmarihånd, rundbelg, hvitbergknapp, bergmynte, breiflangre, dvergmispel, engknoppurt, hvitbladtistel, mjødurt, taggbregne, liljekonvall, gulstarr, brudespore, teiebær og smørbukk. Urterike partier har potensial for å huse krevende insekter. Arealet kan også huse krevende mycorrhiza-sopp under furu. Verdivurdering: Rik kalkpåvirket barskog og urterike berg med nokså gammel skog. Noe mindre andel kalkpåvirket areal enn kalkskogene lenger ned lia. Lokaliteten scorer middels på areal og middels til høyt på habitatkvalitet. Vurderes derfor som viktig (B-verdi). Artsmangfold Området karakteriseres først og fremst av en svært rik karplanteflora, med en rekke base- og varmekrevende arter. Av rødlistede arter kan alm, ask, barlind (alle VU), stavklokke (NT), stjernetistel (NT), bakkesøte (NT) og søstermarihånd (VU) nevnes spesielt. Det er også potensial for hvit skogfrue (NT) i området, en art som finnes innenfor reservatet (kan ha vert oversett ved feltarbeidet i august). Foruten rosenkjuke (NT) på noen granlæger, eggegul kjuke (VU) og begerfingersopp på hver sin døde osp, ble det ikke sett krevende råtevedsopp, og potensialet regnes som lite. Større potensial er det for at området huser krevende mycorrhiza-sopp under furu, men få slike ble sett under feltarbeidet (dårlig sopphøst). Av krevende insekter ble apollosommerfugl (NT) sett under feltarbeidet, denne er også kjent fra området tidligere. Potensialet for flere krevende insekter regnes også som stort.

5 Tabell: Artsfunn i Kleppefjell-Runningsfjell. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Dactylorhiza sambucina søstermarihand VU 4 Avgrensing og arrondering Forslaget til forvaltningsareal følger stort sett undersøkelsesarealene, kun finjustert etter observerte kvaliteter. Lengst vest ved Skårdal er et større areal med triviell og fattig skog utelatt. Arronderingen er god og favner naturlig hele lisidegradientene på begge sider av det eksisterende reservatet. Nederst i lia sør for reservatet ligger riktignok en større naturtype av verdi svært viktig (A), BN , som ikke er en del av undersøkelsesområdet, men som en naturlig del av et forvaltningsområde i Kleppefjell i videre forvaltningsarbeid i området. Vurdering og verdisetting Kleppefjell-Runningsfjell fremviser sjeldent store areal med rike skogtyper og urterike berg, spesielt er reservatets vestside av høy verdi for kalkskog. Sett i sammenheng med eksisterende reservat utgjør forvaltningsområdet et stort og vel arrondert areal av betydning i regional og nasjonal målestokk. Kleppefjellområdet er sammen med de sørvendte liene langs Bandak og Dalen i Tokke de mest kalkrike vi har på grunnfjellet i Telemark. Kombinasjonen av kalkrikdommen og et gunstig lokalklima gjør de også til spesielt artsrike, spesielt på varme- og kalkkrevende karplanter, insekter og trolig også til en viss grad for sopp. Artsmangfoldet av lav og moser er derimot dårlig utviklet sammenlignet med lokaliteter på renere kalkfjell. Av rødlistede naturtyper er lågurt-lyngfuruskog (NT) vanlig, samt det finnes betydelig areal med lågurt-kalkfuruskog (NT). Det er også flekkvis innslag av åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone (VU). En samlet vurdering av området ved Kleppefjell gir en klar nasjonal verdi med 5 poeng. Kjerneområde Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kleppefjell-Runningsfjell. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Kumdalen ** * * * * * *** ** ** *** * - * 2 Kleppefjell Ø *** ** * ** * 0 ** * ** *** *** - *** 3 Kleppefjell V *** * 0 ** * 0 ** * ** *** ** - *** 4 Runningsfjell *** * 0 ** * 0 *** * ** *** *** - *** 5 Skårdal Ø *** * 0 ** * 0 ** * ** *** ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** * 0 ** * 0 *** * ** *** ** *** *** Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s.

6 Kleppefjell-Runningsfjell (Hjartdal, Telemark). Areal 2.900daa, poeng Tvåliåsen Torvmyra Trytetjørn fjellet Skårdal Trytetjørn Lifet 225 Brekkun åsåsen Eikemoen 5 Smedshus Kåsa Steinskotet Rudningen Hynne Skårnes Øyan Deilmyra Brekka Hytta 2 Kleppefjellet Rinde Haugen 1 Bekkhus Rudningen Mellom Skårnes vestre Skårnes Lærud 161 Hjartdøla Skrivargarden 93 Mosbø Krosshus Sauland E134 Kleppan Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Tjørnstulbekken Lislestul Geita Geitgjuvet ± Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte Åsen 327 Kartgrunnlag N50 Produsert Staurhaugen Frøland Slåttekåsa Sauland Leine H mN mE mE

7 Bilder fra området Kleppefjell-Runningsfjell Rødflangre i eldre furuskog. Foto: Sigve Reiso Kalkrike bergsva. Foto: Sigve Reiso Eldre furuskog på kalkrik bærlyng lagurtmark. Foto: Sigve Reiso Eldre furuskog langs kalkrikt sig. Foto: Sigve Reiso