H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 10% sørboreal 10% boreonemoral 80% Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon

Transkript

1 Fiskarberget - Holten 5 Referanse: Reiso S., Abel K., Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Fiskarberget - Holten, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Telemark 2015 Kommune: Tokke Inventør: JKL, KAB, SRE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 10% sørboreal 10% boreonemoral 80% Areal: 559 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Lokaliteten omfatter de bratte sørvendte lisidene ved Fiskarberget, øst for Heddedalan NR, langs Bandak ved Lårdal i Tokke kommune i Telemark. Grunne areal dominerer de bratte partiene, nederst i lia vekselsvis grov blokkmark og finkornet skredjord. Lengst øst også tykkere sandige løsmasser. Berggrunnen i området er kvartsitt og kvartsskifer. Lisidene i Fiskarberget er preget av en småskala mosaikk av intermediære-rike vegetasjonstyper på grunnlendt mark. Mest dominerende er kalkfuruskog av typen sesongfuktig kalkfuruskog (bærlyng/lyng-lågurtskog bærlyng/lyng-kalklågurtskog) i mosaikk med fattigere svak lyng/bærlyng-lågurtskog. På åpne bergsva og små grunne hyller i skogen inngår også betydelige areal med intermediær-kalkrik åpen grunnlendt lyng/lavmark. Her finnes i partier en rekke varme- og basekrevende arter. På slakere partier øverst i lia mot øst, også friskere grandominert blandingsskog på lågurtmark, samt renere granskog av fattigere blåbærutforming. På tykkere morenemateriale lengst øst står mer produktiv furudominert barblandingsskog. Bærlyng-lågurtskog med overganger mot intermediær utforming er dominerende grunntype. Eldre skog dominerer området som helhet. Ung skog dominerer kun i en stripe rett sør for Brattsberg. Eldst skog finnes av furu, der flere har tydelig stagnert vekst og flere er trolig på år, eldste kanskje opp mot 300 år. Også enkelte gamle lindekloner og en grov og hul eik på 50 cm i bdh er notert. Lia har spredte dødvedelementer, mest av gran, furu, bjørk og osp, men også noe av lind. Mest av ferske nedbrytningsstadier, men alle stadier er representert og gir en svak dødvedkontinuitet. Området har først og fremst en rik karplanteflora, med en rekke base- og varmekrevende arter som er sjelden så langt inn i landet. I tillegg har lokaliteten i kraft av sitt gunstige varme klima og urterike partier, samt eldre skog med forekomster av død ved, et svært godt potensial for å huse krevende insekter. Det er også godt potensial for krevende beitemarksopp på urterike partier og for krevende mycorrhiza-sopp under furu og lind i partier med skredjord. Kombinasjonen rik lågurtmark, tynn humus og finkornet sand lengst øst gir et stort potensial for mineralkrevende jordboende sopper, trolig også rødlistede arter. Knyttet til død ved av osp, furu og gran er det også påvist enkelte krevende råtevedsopp. Området Fiskarberget- Holten fremviser en vel arrondert liside og en naturlig forlengelse av Heddedalane NR. Sett i et større kalkskogsperspektiv er de sørvendte lisidene langs Bandak og videre inn i Dalen er sammen med de sørvendte liene i Hjartdal de mest kalkrike vi har på grunnfjellet i Telemark. Kombinasjonen med et gunstig lokalklima gjør de også til spesielt artsrike, spesielt på varme- og kalkkrevende karplanter, insekter og trolig også til en viss grad for sopp. Artsmangfoldet av lav og moser er derimot dårlig utviklet sammenlignet med lokaliteter på renere kalkfjell. Av rødlistede naturtyper er lågurt-lyngfuruskog (NT) vanlig, samt det finnes overganger mot lågurt-lyngkalkskog (NT) og kalklindeskog (VU) i partier. Det er også flekkvis innslag av åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone (VU). En samlet vurdering av området ved Fiskarberget- Holten gir en klar nasjonal verdi med 5 poeng, spesielt sett i sammenheng med tilgrensensende verneområde. Feltarbeid Området er kartlagt i løpet av en dag av alle ansatte i BioFokus Ansvarlig for rapportering og notater for hele området var Sigve Reiso. Det ble delt inn i grupper og så mye av området som mulig ble kartlagt. Men mye av arealet er vanskelig eller utilgjengelig så fokus ble lagt til de slakere og tilgjengelige skogkledde arealene. Tiden på året var gunstig for å fange opp alle relevante organismegrupper med unntak av ettårige sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området Fiskarberget- Holten er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med kartlegginger av kalkskog i Telemark. Tidligere undersøkelser Med unntak av flere MiS-biotoper og en rekke artsfunn på Artskart, er vi ikke kjent med tidligere systematiske undersøkelser av biologisk mangfold innenfor undersøkelsesområdet. Beliggenhet Lokaliteten omfatter de bratte sørvendte lisidene ved Fiskarberget, øst for Heddedalan NR, langs Bandak ved Lårdal i Tokke kommune i Telemark.

2 Naturgrunnlag Topografi Undersøkelsesområdet omfatter bratte sørvendte lisider, renner og stup, iblandet slakere hyller og løsmassepartier. Høydegradienten omfatter rundt 520 meter, fra 80 meter over havet ved Bandak og opp til 600 meter øverst i lia. Geologi Grunne areal dominerer de bratte partiene, nederst i lia vekselsvis grov blokkmark og finkornet skredjord. Lengst øst også tykkere sandige løsmasser. Berggrunnen i området er kvartsitt og kvartsskifer. Klima Lokaliteten preges av et tørt og varmt lokalklima. Økologisk variasjon Området domineres av sørvendte tørre og rike vegetasjon- og skogtyper, men treslagsvariasjonen er stor og det er en stor høydegradient som fanges opp. Også innslaget av produktiv skog på løsmasser i øst øker variasjonen. Den økologiske variasjonen vurderes som middels. Vegetasjon og treslagsfordeling Lisidene i Fiskarberget er preget av en småskala mosaikk av intermediære-rike vegetasjonstyper på grunnlendt mark. Mest dominerende er kalkfuruskog av typen sesongfuktig kalkfuruskog (bærlyng/lyng-lågurtskog bærlyng/lyng-kalklågurtskog) i mosaikk med fattigere svak lyng/bærlyng-lågurtskog. Tresjiktet domineres av furu, med rikt innslag av borealt løv (osp, hengebjørk) og noe hassel. I busksjiktet bl.a. en del einer og asalarter. På åpne bergsva og små grunne hyller i skogen inngår også betydelige areal med intermediær til kalkrik åpen grunnlendt lyng/lavmark. Her finnes i partier en rekke varme- og basekrevende arter som bl.a. bergmynte, prikkperikum, storblåfjær, broddbergknapp, hvitbergknapp, søstermarihånd, svarterteknapp, stjernetistel, flekkgriseøre, rundbelg, bakkemynte, stjernetistel, rødflangre, dvergmispel, brudespore, hvit skogfrue, bergfrue, smørbukk, lakrismjelt og flekkmure. I rasmarkene nederst i lia, mest i vest inngår også rik edelløvskog, i hovedsak av typen rasmark-lindeskog, men også overganger mot kalklindeskog på finere skredjord med bl.a. breiflangre, hvit skogfrue og svarterteknapp i feltsjiktet. På slakere partier øverst i lia mot øst, også friskere grandominert blandingsskog på lågurtmark med arter som taggbregne, blåveis og sanikel, samt renere granskog av fattigere blåbærutforming. På tykkere morenemateriale lengst øst står mer produktiv furudominert barblandingsskog. Bærlyng-lågurtskog med overganger mot intermediær utforming er dominerende grunntype. Her er feltsjiktet er stedvis urte- og grasrikt (mye smyle) og stedvis svakt utviklet med mye mose og tynn humus. Noterte arter i feltsjiktet er lundgrønaks, knollerteknapp, liljekonvall, blåveis, smyle, skogkløver, skogstjerne, teiebær, fingerstarr, skjermsveve og markjordbær. Skogstruktur og påvirkning Eldre skog dominerer området som helhet. Ung skog dominerer kun i en stripe rett sør for Brattsberg. Skogen er stort sett glissen på grunnlendt mark, noe tettere i bergrøtter og på hyller. Eldst skog finnes av furu, der flere har tydelig stagnert vekst og flere er trolig på år, eldste kanskje opp mot 300 år. Også enkelte gamle lindekloner og en grov og hul eik på 50 cm i bdh er notert. Lia har spredte dødvedelementer, mest av gran, furu, bjørk og osp, men også noe av lind. Mest av ferske nedbrytningsstadier, men alle stadier er representert og gir en svak dødvedkontinuitet. Skogen på de mer produktive morenemassene i øst er nokså tett og i sen optimalfase. Spredt finnes gamle grove furutrær, flere målt opp mot 45 cm i diameter, som gir en viss rotkontinuitet. Skogen er produktiv og på høy bonitet. Trolig har lia tidligere vært mer åpen beiteskog, bl.a. er det mye gress i feltsjiktet. Død ved finnes kun som ferskt tynningsvirke og vindfall. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Fiskarberget - Holten. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Fiskarberget Naturtype: Kalkbarskog - Sesongfuktig kalkfuruskog BMVERDI: A Innledning: Lokaliteten er kartlagt i løpet av en dag av alle ansatte i BioFokus Ansvarlig for rapportering og notater for hele området var Sigve Reiso. Det ble delt inn i grupper og så mye av området som mulig ble kartlagt. Kartleggingen er utført i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Telemark. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter de bratte sørvendte lisidene ved Fiskarberget, øst for Heddedalan NR, langs Bandak ved Lårdal. Grunne areal dominerer de bratte partiene, nederst i lia vekselsvis grov blokkmark og finkornet skredjord. Berggrunnen i området er kvartsitt og kvartsskifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er svært stor mosaikk innenfor avgrensningen og en rekke naturtyper er representert. Mest dominerende er kalkfuruskog av typen sesongfuktig kalkfuruskog (bærlyng/lyng-lågurtskog bærlyng/lyng-kalklågurtskog) i mosaikk med fattigere svak lyng/bærlyng-lågurtskog. Tresjiktet domineres av furu, med rikt innslag av borealt løv (osp, hengebjørk) og noe hassel. I busksjiktet bl.a. en del einer og asalarter. På åpne bergsva og små grunne hyller i skogen inngår også betydelige areal med intermediær til kalkrik åpen grunnlendt lyng/lavmark. I rasmarkene nederst i lia, mest i vest inngår også rik edelløvskog, i hovedsak av typen rasmark-lindeskog, men også overganger mot kalklindeskog på finere skredjord. På en hylle øverst i lia mot øst, også boreonemoral granblandingsskog.

3 Artsmangfold: Tresjiktet domineres av furu, med rikt innslag av borealt løv (osp, hengebjørk) og noe hassel og lønn. I busksjiktet bl.a. en del einer og asalarter. Bl.a. er grenmarasal (NT) kjent fra området (Artskart 2016). Feltsjiktet i furuskogen er best utviklet på åpne grunnlendte berg. Her finnes i partier en rekke varme- og basekrevende arter som bl.a. bergmynte, prikkperikum, storblåfjær, broddbergknapp, hvitbergknapp, søstermarihånd (VU), svarterteknapp, stjernetistel, flekkgriseøre, rundbelg, bakkemynte, stjernetistel (NT), rødflangre, dvergmispel, brudespore, hvit skogfrue (NT), bergfrue, smørbukk, lakrismjelt og flekkmure. I friskere blandingsskog står arter som blåveis, taggbregne og sanikel. Hvit skogfrue står også i furu- og lindeskog på skredjord. På rike berg er bl.a. lavene grynfiltlav og de noe kalkkrevende Psora globifera og Endocarpon adscendens funnet. Det er også påvist eggegul kjuke (VU) og ospehvitkjuke (NT) på død osp, rosenkjuke (NT), rynkeskinn (NT) og svartsonekjuke (NT) på død gran, samt gul strøkjuke og furustokkjuke på hhv død ved av furu og gammel levende furu. I tillegg har varme lokaliteter med død ved og urterike partier har svært godt potensial for å huse krevende insekter. Det er også godt potensial for krevende beitemarksopp på urterike partier og for krevende mycorrhiza-sopp under furu og lind i partier med skredjord. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre skog dominerer. Skogen er stort sett glissen på grunnlendt mark, noe tettere i bergrøtter og på hyller. Eldst skog finnes av furu, der flere har tydelig stagnert vekst og flere er trolig på år, eldste kanskje opp mot 300 år. Også enkelte gamle lindekloner og en grov og hul eik på 50 cm i bdh er notert. Lia har spredte dødvedelementer, mest av gran, bjørk og osp, men også noe av furu og lind. Mest av ferske nedbrytningsstadier, men alle stadier er representert og gir en svak dødvedkontinuitet. Lengst øst inngår ung løvblandet skog. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et helthetlig landskap med stor forekomst av rike- og varme skogtyper i de sørvendte lisidene langs Bandak. Verdivurdering: Rik barskog med innslag av rik edelløvskog og åpne urterike grunnlendte berg. Også innslag av kalkrike utforminger av disse. Lokaliteten scorer høyt på de fleste verdiparameterne og vurderes som svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta beskrevne kvaliteter. 2 Bratsberg S Naturtype: Sandfuruskog - Rik sandfuruskog BMVERDI: A Innledning: Lokaliteten er kartlagt i løpet av en dag av alle ansatte i BioFokus Ansvarlig for rapportering og notater for hele området var Sigve Reiso. Det ble delt inn i grupper og så mye av området som mulig ble kartlagt. Kartleggingen er utført i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Telemark. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter en sørvendt lisidene mot Bandak, sør for Brattsberg ved Lårdal i Tokke. Arealet domineres av tykkere sandige morenemasser. Berggrunnen i området er kvartsitt og kvartsskifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området domineres av sandfuruskog av typen rik sandfuruskog. Bærlyng-lågurtskog med overganger mot intermediær utforming er dominerende grunntype. Artsmangfold: Tresjiktet domineres av furu, med rikt innslag av gran og bjørk, samt noe selje. I undersjikt også en del hassel. Feltsjiktet er stedvis urte- og grasrikt (mye smyle) og stedvis svakt utviklet med mye mose og tynn humus. Noterte arter i feltsjiktet er lundgrønaks, knollerteknapp, liljekonvall, blåveis, smyle, skogkløver, skogstjerne, teiebær, fingerstarr, skjermsveve og markjordbær. Tidligere er også hvit skogfrue (NT), slettsnok (NT) og apollosommerfugl (NT) funnet i området (Artskart). Kombinasjonen rik lågurtmark, tynn humus og finkornet sand gir et stort potensial for mineralkrevende jordboende sopper, trolig også rødlistede arter. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er nokså tett og i sen optimalfase. Spredt finnes gamle grove furutrær, flere målt opp mot 45 cm i diameter, som gir en viss rotkontinuitet. Skogen er produktiv og på høy bonitet. Trolig har lia tidligere vært halvåpen beiteskog, bl.a. er det mye gress i feltsjiktet. Død ved finnes kun som ferskt tynningsvirke og vindfall. Det går også traktorvei og stier gjennom området. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et helthetlig landskap med stor forekomst av rike- og varme skogtyper i de sørvendte lisidene langs Bandak. Verdivurdering: Rik sandfuruskog med rik flora og stort potensial for markboende sopp. Lokaliteten scorer høyt på areal, rikhet og på potensial for artsmangfold. Vurderes derfor som svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta beskrevne kvaliteter. Artsmangfold Området har først og fremst en rik karplanteflora, med en rekke base- og varmekrevende arter som er sjelden så langt inn i landet. Av rødlistede arter kan hvit skogfrue (NT), stjernetistel (NT), søstermarihånd (VU), grenmarasal (NT) nevnes. I tillegg har lokaliteten i kraft av sitt gunstige varme klima og urterike partier, samt eldre skog med forekomster av død ved, et svært godt potensial for å huse krevende insekter. Dette er lite undersøkt, men apollosommerfugl (NT) er kjent fra området. Det er også godt potensial for krevende beitemarksopp på urterike partier og for krevende mycorrhiza-sopp under furu og lind i partier med skredjord. Kombinasjonen rik lågurtmark, tynn humus og finkornet sand lengst øst gir et stort potensial for mineralkrevende jordboende sopper, trolig også rødlistede arter. Knyttet til død ved er det påvist enkelte krevende arter bl.a. eggegul kjuke (VU) og ospehvitkjuke (NT) på død osp, rosenkjuke og svartsonekjuke på død gran, samt gul strøkjuke og furustokkjuke på hhv død ved av furu og gammel levende furu. På rike berg er bl.a. lavene grynfiltlav og de noe kalkkrevende Psora globifera og Endocarpon adscendens funnet, men sterkt kalkkrevende lav mangler.

4 Tabell: Artsfunn i Fiskarberget - Holten. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Amfibier, reptiler Coronella austriaca slettsnok NT 2 Karplanter Sorbus subpinnata grenmarasal NT 1 Carlina vulgaris stjernetistel NT 1 Cephalanthera longifolia hvit skogfrue NT 1 2 Dactylorhiza sambucina søstermarihand VU 1 Gymnadenia conopsea brudespore 1 Sopper Antrodia pulvinascens ospehvitkjuke NT 1 Fomitopsis rosea rosenkjuke NT 1 2 Perenniporia tenuis eggegul kjuke VU 1 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 Sistotrema alboluteum gul strøkjuke NT 1 Lav Psora globifera 1 Sommerfugler Parnassius apollo apollosommerfugl NT 2 Avgrensing og arrondering Forslaget til forvaltningsareal er utvidet noe i forhold til undersøkelsesområdet mot øst, for å fange opp all den sørvendte rike gammelskogen i området. Arronderingen vurderes som god siden hele lisidegradienter er inkludert, og at området er en naturlig forlengelse av Heddedalane NR i vest. Andre inngrep Det går traktorvei og stier gjennom området lengst øst. Vurdering og verdisetting Området Fiskarberget- Holten fremviser en vel arrondert liside og en naturlig forlengelse av Heddedalane NR. Lia har dominans av eldre varmekjære skogtyper i mosaikk med svært urterike åpne grunnlendte bergsva. Området er i hovedsak preget av intermediære-rike utforminger, men med betydelige kalkrike innslag. Artsmessig kan en sjelden rik karplanteflora fremheves. Sett i et større kalkskogsperspektiv er de sørvendte lisidene langs Bandak og videre inn i Dalen er sammen med de sørvendte liene i Hjartdal de mest kalkrike vi har på grunnfjellet i Telemark. Kombinasjonen med et gunstig lokalklima gjør de også til spesielt artsrike, spesielt på varme- og kalkkrevende karplanter, insekter og trolig også til en viss grad for sopp. Artsmangfoldet av lav og moser er derimot dårlig utviklet sammenlignet med lokaliteter på renere kalkfjell. Av rødlistede naturtyper er lågurt-lyngfuruskog (NT) vanlig, samt det finnes overganger mot lågurt-lyngkalkskog (NT) og kalklindeskog (VU) i partier. Det er også flekkvis innslag av åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone (VU). En samlet vurdering av området ved Fiskarberget- Holten gir en klar nasjonal verdi med 5 poeng, spesielt sett i sammenheng med tilgrensensende verneområde. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Fiskarberget - Holten. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Fiskarberget *** ** ** *** ** ** *** * ** *** *** - *** 2 Bratsberg S ** * 0 ** * 0 ** * * *** ** - *** Samlet verdi Samlet vurdering *** ** ** *** ** * *** * ** *** *** ** *** 5 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Vegetasjonsatlas for Norge, Statens kartverk, Norge.

5 Fiskarberget - Holten (Tokke, Telemark). Areal 561daa, poeng 5 Kolberg 08 Skjelb 514 Bjåland Åkre Tokke 1 Brattsberg Triset Fiskarberget mN Lårda Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) ± Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

6 Bilder fra området Fiskarberget - Holten Parti med kalklindeskog og hvit skogfrue i bergrøtter lengst vest. Foto: Jon T. Klepsland Rike bergsva fra KO1. Foto: Jon T. Klepsland Sandfuruskog med grove trær fra KO2. Foto: Sigve Reiso Gammel furuskog av intermediær utforming. Foto: Sigve Reiso