Undersøkelsesområdet er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med kartlegginger av kalkskog i Telemark.

Transkript

1 Tollsås 3 Referanse: Reiso S Naturverdier for lokalitet Tollsås, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark 205. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Telemark 205 Kommune: Skien Inventør: SRE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 00% Areal: 83 daa Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk Sammendrag Lokaliteten omfatter toppområdet, samt deler av den vestvendte skrenten av Tollsås nord for Stulen i Skien. Tollsås har et slakt vest hellende toppområde. I vest inngår en bratt skrent med bergheng, hyller øverst, med tilhørende skard, bergrøtter med rasmark under. Berggrunnen i området er kalkstein og skifer. Bærlyng-kalklågurtskog er dominerede grunntype, langs fuktsig også overganger mot tørkeutsatt høgstaudeskog og i fattigere skifrig rasmark mot svak lågurtmark. Tresjiktet på toppområdet er dominert av furu og bjørk, langs friske sig også en del gran og noe gråor. I vestskrenten dominerer lind i mosaikk med hassel, osp, bjørk og spisslønn rasmarksarealene. I partier betydelig innslag av gran nederst i skrentene. Furu, selje, alm og ask finnes også stedvis. Toppområdet er preget av tidligere harde uthogster og har i dag en dominans av ensaldret og ensjiktet middelaldrende kulturskog av furu. Skogstruturen er åpen (avstandsregulert?), tettest langs fuktsig der det også kommer inn en del gran. Død ved foruten enkelte ferske vindfall finnes i liten grad. Edelløvskogen i skrentene noe mer velutviklet med innslag av eldre lindetrær og partier med noe mer innslag avdød ved av bl.a. lind og lønn. Mest av ferske nedbrytningsstadier. Gamle trær av furu finnes også som enkeltindivider på vanskelig tilgjengelige areal i øvre del av skrentene, på åsen ble slike ble ikke sett. Toppområdet er preget av en urterik flora med flere base- og varmekrevende arter, samt enkelte krevende jordboende sopper. Fra 204 er også skrentslørsopp (VU) funnet på et par steder der jordsmonnet er rikest i vestskrenten, ellers begrenset. Det antas et visst potensial for flere rødlistede kalklindeskogsopper i de rikeste partiene. Det er også et visst potensial for varmekjære insekter knyttet til åpen urterik furuskog. Tollsås fremviser begrenset areal med kalkskog, der urterik middelaldrende kalkfuruskog finnes langs toppområdet og betydelige areal med kalklindeskog på rasmark i vestskrenten med flekkvise innslag av habitatspesifikke og truede jordboende sopper. Hele arealet er tidligere hardt påvirket av bestandsskogbruk, så død ved og biologisk gamle trær finnes i liten grad, noe som er typisk for de hardt drevne kalkskogene i Stulenområdet. Negativt er også betydelig andel fattigere lindeskog i rasmark langs vestskrenten (nær nedre grense for definisjonen av kalklindeskog), samt nyere inngrep i form av masseuttak og vei. Kalklindeskogen er også nær sin klimatiske innergrense for regionen. Av rødlistede naturtyper dominerer lågurt-lyngfuruskog (NT) langs topparealet og kalklindeskog (VU) i vestskrenten. En samlet vurdering av Tollsås med dagens kunnskap gir området regional verdi, 3 poeng. Feltarbeid Toppområdet av Tollsås ble kartlagt av Sigve Reiso den , de vestvendte skrentene har Reiso tidligere kartlagt og beskrevet i forbindelse med regional kartlegging av kalklindeskog i (Reiso og Brandrud 204). Tiden på året var gunstig for å fange opp alle relevante organismegrupper. Det var riktignok et dårlig år for jordboende sopp i 205. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med kartlegginger av kalkskog i Telemark. Tidligere undersøkelser Som nevnt er området tidligere kartlagt og beskrevet i forbindelse med regional kartlegging av kalklindeskog i (Reiso og Brandrud 204). Det er tidligere kartlagt nøkkelbiotoper på eiendommen, men disse datane er ikke tilgjengelige. Vi kjenner ikke til andre systematiske kartlegginger av interesse. Beliggenhet Lokaliteten omfatter toppområdet, samt deler av den vestvendte skrenten av Tollsås nord for Stulen i Skien.

2 Naturgrunnlag Topografi Undersøkelsesområdet omfatter et slakt hellende toppområde med partier som har småskala topografi i form av kalkrygger og søkk i veksel. I vest inngår en bratt skrent med bergheng, hyller øverst, med tilhørende skard, bergrøtter med rasmark under. Geologi Berggrunnen i området er kalkstein og skifer. Løsmasser i form av forvitringsmateriale finnes først og fremst i skrenten mot vest. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 00%. Området ligger i boreonemoral sone, på grensen til sørboreal, i svakt oseanisk seksjon. Økologisk variasjon Området er dominert av rike og tørre skogtyper, med en viss småskala variasjon over rikhets- og fuktighetsgradienten. Den økologiske variasjonen vurderes som nokså liten. Vegetasjon og treslagsfordeling Bærlyng-kalklågurtskog er dominerede grunntype, langs fuktsig også overganger mot tørkeutsatt høgstaudeskog og i fattigere skifrig rasmark mot svak lågurtmark. Tresjiktet på toppområdet er dominert av furu og bjørk, langs friske sig også en del gran og noe gråor. I åpen furuskog er arter som fingerstarr, dvergmispel, rødflangre, flekkgrisøre, krattfiol, hengeaks, blåveis, teiebær, blodstorkenebb, svartburkne og stjernetistel (NT) notert. Langs fuktsig også gulstarr, hvitbladtistel og blåknapp. I vestskrenten dominerer lind i mosaikk med hassel, osp, bjørk og spisslønn rasmarksarealene. I partier betydelig innslag av gran nederst i skrentene. Furu, selje, alm og ask finnes også stedvis. Fattigere skifrig rasmark av svak lågurttype veksler med lokalt rikere partier rundt innslag av kalkstein. I bergrøtter også rike partier med noe jordsmonn. Her står karplanter som leddved, kantkonvall, svartburkne, bergmynte, markjordbær, liljekonvall, blåveis, vårerteknapp og blodstorkenebb. Skogstruktur og påvirkning Toppområdet er preget av tidligere harde uthogster og har i dag en dominans av ensaldret og ensjiktet middelaldrende kulturskog av furu. Skogstruturen er åpen (avstandsregulert?), tettest langs fuktsig der det også kommer inn en del gran. Død ved foruten enkelte ferske vindfall finnes i liten grad. Edelløvskogen i skrentene noe mer velutviklet med innslag av eldre lindetrær og partier med noe mer innslag avdød ved av bl.a. lind og lønn. Mest av ferske nedbrytningsstadier. Gamle trær av furu finnes også som enkeltindivider på vanskelig tilgjengelige areal i øvre del av skrentene, på åsen ble slike ble ikke sett. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Tollsås. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Tollsås Naturtype: Kalkbarskog - Urterik kalkfuruskog BMVERDI: B Areal: 75,3daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Telemark. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 20 og Norsk rødliste for arter fra 205. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter det slakt vesthellende toppområdet, samt deler av den vestvendte skrenten av Tollsås nord for Stulen i Skien. Arealet domineres av grunnlendt e areal med kalkstein og skifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kalkbarskog av typen urterik kalkfuruskog dominerer. Langs fuktsig også overganger mot kalkgranskog, og i skrentene mot vest kalkedelløvskog med osp og lind. Bærlyng-kalklågurtskog er dominerede grunntype, langs fuktsig overganger mot tørkeutsatt høgstaudeskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Hele området er preget av tidligere harde uthogster og har i dag en dominans av ensaldret og ensjiktet middelaldrende kulturskog av furu. Skogstruturen er åpen (avstandsregulert?), tettest langs fuktsig der det også kommer inn en del graninnslag. I skrentene inngår også nyere inngrep der masse er gravet ut langs vei i bunn av skrenten. Gamle trær av furu og lind finnes som enkeltindivider i skrentene mot vest, på åsen ble slike ble ikke sett. Død ved foruten enkelte ferske vindfall finnes i liten grad. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av furu og bjørk, langs friske sig også en del gran og noe gråor. I skrentene mot vest står også lind, selje, hassel, rogn og osp. Feltsjiktet er urterikt med varierende innslag av lyng, stedvis også mye einstape. I åpen furuskog er arter som fingerstarr, dvergmispel, rødflangre, flekkgrisøre, krattfiol, hengeaks, blåveis, teiebær, blodstorkenebb, svartburkne og stjernetistel (NT) notert. Langs fuktsig også gulstarr, hvitbladtistel og blåknapp. Høsten 205 var et dårlig soppår, men allikevel ble krevende jorboende sopp som grå duftrødspore (NT), praktslørsopp og gul korallsopp notert. Det er et visst potensial for flere slike, men trolig begrenset for de aller mest krevende artene (kan forekomme noen i skrentene mot vest) som følge av tidligere harde hogster og brudd i rotkontinuitet. Det er også et visst potensial for varmekjære insekter knyttet til åpen urterik skog. Fremmede arter: Ingen påvist.

3 Del av helhetlig landskap: En av flere kalkfuruskoger i på åspartiene i skogsområdet nord for stulen. Verdivurdering: Større areal med middelaldrende urterik kalkfuruskog. Lokaliteten er preget av bestandsskogbruk og scorer lavt på kriterier knyttet skogtilstand og habitat-kvalitet, men høyt på størrelse og middels på kriterier knytttet til påvirkning og artsmangfold. Vurderes derfor som viktig B. Skjøtsel og hensyn: Arealet kan med fordel videreføres som en åpen furuskog, dvs rydde oppslag av gran og borealt løv der det er tett oppslag av disse. Det er ikke nødvendig med skjøtsel av furuskogen for å videreutvikle kvalitetene for biologisk mangfold i området. 2 Tollsås V Naturtype: Kalkedellauvskog - Kalklindeskog BMVERDI: A Areal: 7,4daa Innledning: Lokaliteten er undersøkt av Sigve Reiso og Per Marstad i forbindelse med supplerende kartlegging av utvalgt naturtype kalklindeskog for Fylkesmannen i Telemark. Supplerende undersøkelser av jordboende sopp er utført av Sigve Reiso Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter en vestvendt brattskrent vest for Tollsås nord for Stulen. Bergrunnen virker å være en mosaikk av kalkstein og mer eller mindre kalkholdig skifer. Bergvegger og bergfremspring preger øvre halvdel, nedre del domineres av grovkornet rasmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lind i mosaikk med hassel, osp, bjørk og spisslønn dominerer rasmarksarealene. I partier betydelig innslag av gran nederst i skrentene. Furu, selje, alm og ask finnes også stedvis. Fattigere skifrig rasmark veksler med lokalt rike partier rundt innslag av kalkstein. I bergrøtter også rike partier med noe jordsmonn. Her står karplanter som leddved, kantkonvall, svartburkne, bergmynte, markjordbær, liljekonvall, blåveis, vårerteknapp og blodstorkenebb. Skogen er nokså velutviklet med eldre lindetrær og partier med innslag avdød ved av bl.a. lind og lønn. Mest av ferske nedbrytningsstadier. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre skog dominerer, få spor eter nyere inngrep. Artsmangfold: Av jordboende sopp ble skrentslørsopp (VU) funnet på et par steder der jordsmonnet er rikest, ellers begrenset. Hvit vedkorallsopp (NT) ble funnet på gadd av spisslønn. Det antas et visst potensial for flere rødlistede kalklindeskogsopper i de rikeste partiene. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Del av et nettverk av kalklindeskoger langs sør- og vestvendte skrenter i indre deler av Jerpensdalen. Verdivurdering: Større areal med eldre lindeskog på rasmark, vekslende rikhet, innslag av krevende artsmangfold på de rikeste partiene. de fattigste partiene er nær grensen for defininsjonene av kalklindeskog. I henhold til faktaark for kalklindeskog scorer lokaliteten høy på tilstand og areal, funn av direkte truet art trekker opp og lokaliteten vurderes som svært viktig A. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling Artsmangfold Toppområdet er preget av en urterik flora med flere base- og varmekrevende arter. Bl.a. finnes rødflangre og stjernetistel (NT) her. Fra 204 er skrentslørsopp (VU) funnet på et par steder der jordsmonnet er rikest i vestskrenten, ellers begrenset. Hvit vedkorallsopp (NT) ble også funnet på gadd av spisslønn. Det antas et visst potensial for flere rødlistede kalklindeskogsopper i de rikeste partiene (Reiso og Brandrud 204). Høsten 205 var et dårlig soppår, men allikevel ble krevende jordboende sopp som grå duftrødspore (NT), praktslørsopp og gul korallsopp notert fra barskogen på toppområdet. Det er et visst potensial for flere krevende kalksopper, men usikkert av hvilket omfang som følge av tidligere harde hogster og brudd i rotkontinuitet. Det er også et visst potensial for varmekjære insekter knyttet til åpen urterik skog. Tabell: Artsfunn i Tollsås. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Carex digitata fingerstarr Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Carlina vulgaris stjernetistel NT Cotoneaster integerrimus dvergmispel Epipactis atrorubens rødflangre Geranium sanguineum blodstorkenebb Hepatica nobilis blåveis Hypochaeris maculata flekkgrisøre Melica nutans hengeaks Origanum vulgare bergmynte Viola mirabilis krattfiol Sopper Cortinarius cumatilis praktslørsopp Cortinarius saporatus skrentslørsopp VU 2 Entoloma ameides grå duftrødspore NT Lentaria epichnoa hvit vedkorallsopp NT 2

4 Avgrensing og arrondering Forslaget til forvaltningsareal er noe justert i forhold til undersøkelsesarealene for å fange opp registrerte kjerneområdekvaliteter på best mulig og robust måte, samtidig forsøke å utelate størst mulig av sterkt påvirket areal. Arronderingen regnes med det som middels god, da hoveddelen av gammelskogen på åspartiet og en betydelig andel av lisidegradienten mot vest fanget opp. Mye ungskog, kraftlinje, veier og hugstflater i nærområdet gjør det vanskelig å følge rene topografiske formasjoner. Inkludert ungskog bør ses på som bufferareal og som kan utvikle gammelskogstrukturer på sikt. Andre inngrep I nordre deler av vestskrenten inngår også nyere inngrep der det er tatt ut masse og anlagt vei nederst i skrenten. Vurdering og verdisetting Tollsås fremviser begrenset areal med kalkskog, der urterik middelaldrende kalkfuruskog finnes langs toppområdet og betydelige areal med kalklindeskog på rasmark i vestskrenten med flekkvise innslag av habitatspesifikke og truede jordboende sopper. Hele arealet er tidligere hardt påvirket av bestandsskogbruk, så død ved og biologisk gamle trær finnes i liten grad, noe som er typisk for de hardt drevne kalkskogene i Stulenområdet. Negativt er også betydelig andel fattigere lindeskog i rasmark langs vestskrenten (nær nedre grense for definisjonen av kalklindeskog), samt nyere inngrep i form av masseuttak og vei. Kalklindeskogen er også nær sin klimatiske innergrense for regionen. Av rødlistede naturtyper dominerer lågurt-lyngfuruskog (NT) langs topparealet og kalklindeskog (VU) i vestskrenten. En samlet vurdering av Tollsås med dagens kunnskap gir området regional verdi, 3 poeng. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Tollsås. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Tollsås ** 0 0 * 0 * ** ** ** *** ** - ** 2 Tollsås V *** ** * * * ** ** * ** *** ** - *** Samlet verdi Samlet vurdering ** * 0 * 0 * ** ** * *** ** * ** 3 Referanser Moen, A., 998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 99 s. Reiso, S. og Brandrud, T. E. 204 Kartlegging av kalklindeskog i Skien, Telemark, BioFokus-rapport

5 Tollsås (Skien, Telemark). dalselva Areal 83daa, poeng 3 3 Skarkotjennane 4 Bevertjenn Røyvassåsen Nordre Åletjenn Stulen Vestre 45 Naturfaglige registreringer av kalkskog 205 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 205) Målestokk :8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert mN 88000mE

6 Bilder fra området Tollsås Bergskrent med kalkbarskog og åpne kalkberg. Foto: Sigve Reiso Urterik kalkfuruskog. Foto: Sigve Reiso Sørvestvendte skrenter av Tollsås med eldrekalklindeskog. Foto: Sigve Reiso Grunne urterike rygger i kalkfuruskogen på toppområdet. Foto: Sigve Reiso