Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Oppland Sammendrag

Transkript

1 Kleivgardsbygdi 3 Referanse: Høitomt L. E., Høitomt T Naturverdier for lokalitet Kleivgardsbygdi, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Oppland NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Oppland 2017 Kommune: Etnedal Inventør: LEH, THØ H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% Areal: 413 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Undersøkelsesområdet Kleivgardsbygdi er på 2376 daa og er valgt ut til kalkskogsprosjektet 2017 av Fylkesmannen i Oppland. Den sørøstre delen av området ble undersøkt av Lars Erik Høitomt og Torbjørn Høitomt (begge BioFokus) den 15. september Området sørøst for Øygardsbekken ble kartlagt denne dagen. Resten av området ble kartlagt av Lars Erik Høitomt den 6. oktober Hele området regnes som godt undersøkt. Undersøkelsesområdet Kleivgardsbygdi omfatter deler av Kleivgardsbygde på østsiden av elva Etna i Etnedal kommune, Oppland fylke. Området strekker seg fra Solbjørgsvegen i sørøst til Skålerud i Nordvest. Det meste av berggrunnen består av granittisk gneis, men i de høyestliggende områdene fra 525 moh., skjærer undersøkelsesområdet inn i det underste av laget av et skyvedekke med underkambriske skifre, sandstein og alunskifer. Fjellet er for det meste overdekt av moreneavsetninger av varierende tykkelse. Hele området ligger i sørboreal vegetasjonssone i overgangsseksjonen. Det er gjort store endringer i det foreslåtte forvaltningsområdet om man sammenlikner med undersøkelsesområdet. Det ble valgt å skille ut et område som strekker seg fra Kleivgardsbakko i vest til Øygardsbekken i øst. Området dekker mye av den eldre skogen innenfor undersøkelsesområdet og fanger også opp variasjonen i skogtyper. Forvaltningsområdet er for det meste omgitt av hogstflater og plantasjeskog som ikke egner seg i vernesammenheng. Arronderingen er middels optimal da avgrensningen har noen utstikkere og smale partier. Det foreslåtte forvaltningsområdet innehar en ganske stor variasjon i skogtyper. I vest og østover mot Bjørkebekken finnes et større område med lågurtskog som i fuktige søkk går over i høgstaudeskog. Tresjiktet av boreale løvtrær som osp, selje gråor og bjørk samt en god del spisslønn. Videre østover blir grana dominerende i tresjiktet mens selje, bjørk, osp og rogn forekommer mer sparsomt eller i små konsentrerte bestand. Lågurtskogen har flere rikhetsindikatorer som blåveis, kranskonvall, markjordbær, snerprørkvein og skogstorknebb. Fra Bjørkebekken og østover står på fattig bærlyngmark og en litt rikere variant der det er innslag av en god del snerprørkvein. Tresjiktet domineres av furu ispedd småvokst gran og spredte individer av bjørk og rogn. Ved Øygarden i nordøst blir jordsmonnet igjen rikere og mindre tørkeutsatt. Her står granskog på lågurtmark og småbregnemark rundt gammel brakklagt åkermark. Hele området preges av halvgammel skog i tidlig-sein optimalfase med middels sjiktning og ganske lav aldersspredning. Granskogen ved Øygarden er i sein optimalfase med små partier i sammenbrudd. Skogen har middels aldersspredning og innehar få gamle trær. Det er ganske mye liggende dødved av gran i skogen. Det meste av dødveden omfatter tynne og halvgrove læger i tidlige eller middels nedbrytningsstadier. Skogen er ikke påvirket av menneskelige inngrep i nyere tid, men bærer preg av omfattende gjennomhogster fra gammelt av. Furuskogen sentralt i området er relativt gammel, middels sjiktet, og relativt ensaldret med få gamle trær. Det er mye liggende dødved i skogen, for det meste tynne og middels grove læger i de fleste nedbrytningsstadier. Granskogen videre vestover er i tidlig optimalfase med lite dødved og få gamle skogselementer. Flere steder i området finnes tydelige spor etter gammel kulturpåvirkning og eldre hogstinngrep. Blandingsskogen ved Kleivgardsbakko, helt vest i området, er halvgammel og mest sannsynlig en sein løvsuksesjon på gammel kulturmark. Skogen er godt sjiktet og har trær i mange aldersklasser. Spesielt finnes en god del grov gråor, osp, bjørk og selje. Sentralt i området finnes en ganske høy konsentrasjon med liggende dødved av osp, bjørk og gråor i ulike dimensjoner og nedbrytningsstadier. Det ble funnet noen interessante arter innenfor det foreslåtte forvaltningsområdet. Helt vest, sør for Kleivgardsbakko, ble det funnet rosenkjuke (NT-nær truet) og rutetømmerkjuke (LC-livskraftig) på en grov gråorlåg. I furuskogen sentralt i forvaltningsområdet ble det funnet rutetømmerkjuke, og hvit tømmerkjuke (LC) på flere furulæger. Rosenkjuke ble funnet på enkelte granlæger i friske søkk med grandominans i samme område. Ved Øygarden, nordøst i området, ble det funnet flere middels nedbrutte granlæger med både rosenkjuke og rynkeskinn (NT). Potensialet for artsforekomster av krevende jordboende sopp knyttet til baserik mark vurderes om middels høyt i hele området. I de eldste skogspartiene finnes en god del dødvedforekomster med ganske god kontinuitet. Spesielt må furuskogen sentralt i området trekkes fram som særlig interessant med tanke på den store mengden dødved i forskjellige nedbrytningsstadier. Det ble gjort noen få spredte funn av krevende arter knyttet til dødved av gran forvaltningsområdet. Potensialet for flere artsforekomster av krevende arter knyttet til dødved av gran og furu vurderes som ganske stort i enkelte partier. Forvaltningsområdet er middels godt arrondert og er innklemt mellom store områder med plantasjeskog og hogstflater. Det er noe potensial for utvidelse av forvaltningsområdet mot nordøst, men det meste av den eldre skogen er fanget opp i det foreslåtte forvaltningsområdet. Området vurderes å inneha vernekvaliteter tilsvarende 3 poeng. Det regnes å være et stort udekket vernebehov for rik blandingsskog i lavlandet i Oppland fylke (Framstad m.fl. 2017). Området oppnår derfor høy grad av som følge av at forvaltningsområdet innehar 28 daa. med den fylkesvise ansvarsnaturtypen rik blandingsskog i lavlandet kombinert med at skogen står på høybonitetsmark og har et gammelt preg med relativt mye dødved.

2 Feltarbeid Den sørøstre delen av området ble undersøkt av Lars Erik Høitomt og Torbjørn Høitomt (begge BioFokus) den 15. september Området sørøst for Øygardsbekken ble kartlagt denne dagen. Resten av området ble kartlagt av Lars Erik Høitomt den 6. oktober Hele området regnes som godt undersøkt. Ungskog og hogstflater ble lite prioritert i kartleggingen. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær og greit fotolys begge feltdagene. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet Kleivgardsbygdi er på 2376 daa og er valgt ut til kalkskogsprosjektet 2017 av Fylkesmannen i Oppland. Tidligere undersøkelser Fra tidligere er det kartlagt en lokalitet med gammel barskog like ved Skytebanen sør i undersøkelsesområdet (BN ). Her er det registrert en ganske stor forekomst med mjuktjafs (VU-sårbar), og lokaliteten er vurdert som svært viktig (A-verdi). Det er ellers gjort få registreringer av krevende arter innenfor undersøkelsesområdet (Artsdatabanken 2018). Beliggenhet Undersøkelsesområdet Kleivgardsbygdi omfatter deler av Kleivgardsbygde på østsiden av elva Etna i Etnedal kommune, Oppland fylke. Området strekker seg fra Solbjørgsvegen i sørøst til Skålerud i Nordvest. Naturgrunnlag Topografi Området utgjør en sørvestvendt skogkledt liside som øverst ender i en bratt fjellskrent med underliggende rasmark. Terrenget er gjennomskåret av enkelte bekkedrag. Området omfatter en høydegradient på 360 m. fra elva Etna i dalbunnen (265 moh.) til Øygardsberget på 625 moh. Geologi Det meste av berggrunnen består hovedsakelig av granittisk gneis, men i de høyestliggende områdene fra 525 moh., skjærer undersøkelsesområdet inn i det underste av laget av et skyvedekke med underkambriske skifre, sandstein og alunskifer (NGU 2018a). Fjellet er for det meste overdekt av moreneavsetninger av varierende tykkelse (NGU 2018b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: sørboreal 100%. Området ligger i sørboreal vegetasjonssone i overgangsseksjonen (Moen 1998). Økologisk variasjon Variasjoner i baserikhet og tørkeutsatthet gir opphav til ganske mange ulike vegetasjonstyper. Vegetasjon og treslagsfordeling Det foreslåtte forvaltningsområdet innehar en ganske stor variasjon i skogtyper. Fra Kleivgardsbakko i vest og østover mot Bjørkebekken finnes et større område med lågurtskog (B1) som i fuktige søkk går over i høgstaudeskog (C2b). Sør for Kleivgardsbakko helt vest i området domineres tresjiktet av boreale løvtrær som osp, selje gråor og bjørk samt en god del spisslønn. Videre østover blir grana dominerende i tresjiktet mens selje, bjørk, osp og rogn forekommer mer sparsomt eller i små konsentrerte bestand. Lågurtskogen har flere rikhetsindikatorer som blåveis, kranskonvall, markjordbær, snerprørkvein og skogstorknebb. På små koller og høydedrag blir vegetasjonen noen fattigere og går etterhvert over i blåbærskog og bærlyngskog på de tørreste kollene. Fra Bjørkebekken og østover blir vegetasjonen fattigere og står mer tørkeutsatt morenejord i bratte lisider. Det meste av skogen står på fattig bærlyngmark (A2) og en litt rikere variant der det er innslag av en god del snerprørkvein. Tresjiktet domineres av furu ispedd småvokst gran og spredte individer av bjørk og rogn. Grana tar over på blåbærmark (A4a) i litt friskere søkk. Ved Øygarden i nordøst blir jordsmonnet igjen rikere og mindre tørkeutsatt. Her står granskog på lågurtmark (B1) og småbregnemark (A5) rundt gammel brakklagt åkermark. Tresjiktet domineres av gran og små mengder furu, bjørk, rogn, sop og gråor. Feltsjiktet har noen rikhetsindikatorer som teiebær, blåveis, kranskonvall, liljekonvall, markjordbær og fingerstarr. Skogstruktur og påvirkning Hele området preges av halvgammel skog i tidlig-sein optimalfase med middels sjiktning og ganske lav aldersspredning. Granskogen ved Øygarden er i sein optimalfase med små partier i sammenbrudd. Skogen har middels aldersspredning og innehar få gamle trær. Det er ganske mye liggende dødved av gran i skogen. Det meste av dødveden omfatter tynne og halvgrove læger i tidlige eller middels nedbrytningsstadier. Skogen er ikke påvirket av menneskelige inngrep i nyere tid,

3 men bærer preg av omfattende gjennomhogster fra gammelt av. Skogen har flere partier med dominans av graminider i feltsjiktet, noe som vitner om gammel kulturpåvirkning, sannsynligvis beiting. Skogen grenser også mot åpne arealer som tidligere har blitt brukt som åkermark. Furuskogen sentralt i området er relativt gammel, middels sjiktet, og relativt ensaldret med få gamle trær. Det er mye liggende dødved i skogen, for det meste tynne og middels grove læger i de fleste nedbrytningsstadier. Gamle morkne hogststubber finnes spredt og kan indikere at skogen har blitt tynnet eller plukkhugget fra gammelt av. Granskogen videre vestover er i tidlig optimalfase med lite dødved og få gamle skogselementer. Flere steder finnes tydelige spor etter gammel kulturpåvirkning og eldre hogstinngrep. Blandingsskogen ved Kleivgardsbakko, helt vest i området, er halvgammel og mest sannsynlig en sein løvsuksesjon på gammel kulturmark. Skogen er godt sjiktet og har trær i mange aldersklasser. Spesielt finnes en god del grov gråor, osp, bjørk og selje. Sentralt i området finnes en ganske høy konsentrasjon med liggende dødved av osp, bjørk og gråor i ulike dimensjoner og nedbrytningsstadier. Noen av de groveste bjørketrærne er felt, men etterlatt i skogen. Spor etter vedhogst finnes flere steder i området. Området har trolig blitt brukt til beitemark fra gammelt av. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kleivgardsbygdi. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Skytebanen Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: B Areal: 33,5daa Innledning: Beskrivelsen er innlagt og justert av BioFokus v/lars Erik Høitomt i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Lokaliteten ble sist kartlagt av Lars Erik Høitomt og Torbjørn Høitomt (begge BioFokus) den 15. september Lokaliteten ble første gang kartlagt som gammel barskog av Hagset, T. i 2003 og vurdert som svært viktig (A-verdi). Oppdatert beskrivelse og avgrensning erstatter tidligere naturtypefigur i området. Naturtypekartleggingen ble utført ved bruk av DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 (Henriksen og Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett sør for skytebanen nord for Hølmen i Etnedal kommune, Oppland fylke. Lokaliteten omfatter et flatt barskogskogområde i dalbunnen nær elva Etna. Berggrunnen består av granittisk gneis overdekt med tykke moreneavsetninger (NGU 2018a; NGU 2018b). Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone i overgangsseksjonen (Moen 1998). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen gjelder en gammel granskog med utforming gammel lavlandsgranskog. Avgrensningen omfatter også noe en god del halvgammel furuskog. I NiN-systemet vil skogtypen kunne kategoriseres som en veksling mellom blåbær og bærlyngskog. Noe av skogen står på litt forsumpet mark. Tresjiktet er dominert av gran og furu med mindre innslag av bjørk. Feltsjiktet innehar trivielle blåbær- og bærlyngarter. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i sein optimalfase, middels godt sjiktet, og har innslag av noen gamle sturende grantrær. Henglavsamfunnet er godt utviklet med flere krevende arter. Det er lite dødved i skogen. Enkelte tynne granlæger i tidlig nedbrytningsstadie ligger spredt. Skogen er ikke påvirket i nyere tid, men har mest sannsynlig vært kraftig gjennomhugget fra gammelt av. Artsmangfold: Det ble funnet mjuktjafs (VU-sårbar) og sprikeskjegg (NT-nær truet) på kvister hos flere grantrær. Signalarten granrustkjuke (LC-livskraftig) ble funnet på enkelte granlæger. Fremmede arter: Ingen arter registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en gjenstående del av et svært fragmentert barskogsområde langs Etna. Verdivurdering: Middels stort og relativt flatt barskogsområde på fattig mark med en god del gamle grantrær hvor hengelavsamfunnet er godt utviklet. Få dødvedelementer og lav kontinuitet i dødved. Funn av en 1 VU-art og 1 NT-art på gran. Noe potensial for flere artsforekomster av krevende lav knyttet til gamle grantrær. Lokalitetene er lite påvirket av inngrep i nyere tid, men preges av gamle gjennomhogster. Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er at lokaliteten bevares under fri utvikling. 2 Solbjørgsvegen Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: C Areal: 12daa Innledning: Beskrivelsen er innlagt av BioFokus v/lars Erik Høitomt i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Lokaliteten ble sist kartlagt av Lars Erik Høitomt og Torbjørn Høitomt (begge BioFokus) den 15. september Naturtypekartleggingen ble utført ved bruk av DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 (Henriksen og Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs Solbjørgsvegen nordøst for Kjølståldokke i Etnedal kommune, Oppland fylke. Lokaliteten omfatter en mindre barskogslokalitet i den vestvendte lisida nedenfor Solbjør. Berggrunnen består av granittisk gneis overdekt med tykke moreneavsetninger (NGU 2018a; NGU 2018b). Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone i overgangsseksjonen (Moen 1998). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen gjelder en gammel granskog med utforming gammel lavlandsgranskog. I tillegg inngår mye av lokaliteten i den rike barskogsutformingen lågurtgranskog. I NiN-systemet vil området kunne kategoriseres som en veksling mellom lågurtskog og svak-lågurtskog. Tresjiktet domineres av gran med mindre innslag av furu, bjørk og gråor. Feltsjiktet har noen rikhetsindikatorer som vårerteknapp, markjordbær og blåveis. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i sein optimalfase med små partier i sammenbrudd. Skogen består av relativt få aldersklasser og innehar få gamle grantrær. Enkelte grove ospetrær står spredt. Det er ganske mye liggende dødved av gran i skogen. Det meste av dødveden omfatter tynne og halvgrove læger i tidlige eller middels nedbrytningsstadier. Skogen er ikke påvirket av menneskelige inngrep i nyere tid, men bærer preg av omfattende gjennomhogster fra gammelt av. Artsmangfold: Det ble gjort funn av rynkeskinn (NT-nær truet) og rosenkjuke (NT) på flere granlæger i området. Potensialet for artsfore-

4 komster av flere krevende vedboende sopp vurderes som middels lavt. Fremmede arter: Ingen arter registrert. Del av helhetlig landskap: En liten lokalitet med gjenstående eldre granskog i et svært hogstpåvirket og fragmentert barskogsområde. Verdivurdering: En halvgammel granskogslokalitet på rik mark med en god del dødvedelementer. Funn av 2 NT-arter på dødved av gran. Potensialet for artsforekomster av flere krevende vedboende sopp vurderes som middels lavt. Lokaliteten er lite påvirket av inngrep i nyere tid, men preges av gamle gjennomhogster. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er at lokaliteten bevares under fri utvikling. 3 Kleivgardsbakko Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Sørboreal gran-blandingsskog BMVERDI: B Areal: 28daa Innledning: Beskrivelsen er innlagt av BioFokus v/lars Erik Høitomt i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Lokaliteten ble sist kartlagt av Lars Erik Høitomt den 6. oktober Naturtypekartleggingen ble utført ved bruk av DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 (Henriksen og Hilmo 2015). Svartelistekategorier føler Norsk svarteliste fra 2012 (Gederaas m.fl. 2012). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett sør for Kleivgardsbakko i Etnedal kommune, Oppland fylke. Lokaliteten omfatter et område med blandingsskog på gammel kulturmark. Berggrunnen består av granittisk gneis overdekt med et tykt lag rike moreneavsetninger (NGU 2018a; NGU 2018b). Et tykt lag med moldjord danner grunnlaget for en rik vegetasjon. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone i overgangsseksjonen (Moen 1998). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen gjelder en rik blandingsskog i lavlandet med utforming sørboreal blandingsskog. I NiN-systemet vil vegetasjonen kunne kategoriseres som en lågurtskog med mindre innslag av høgstaudeskog. Tresjiktet er sammensatt av mange treslag, men boreale løvtrær dominerer. Osp, gråor, bjørk, spisslønn og gran er de vanligste artene i tresjiktet. I tillegg finnes små mengder hegg, selje og furu. Feltsjiktet er rikt med arter som blåveis, markjordbær, akeleie, kranskonvall, snerprørkvein og skogstorknebb. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er halvgammel og mest sannsynlig en sein løvsuksesjon på gammel kulturmark. Området har trolig blitt brukt til beitemark fra gammelt av. Skogen er godt sjiktet og har trær i mange aldersklasser. Spesielt finnes en god del grov gråor, osp, bjørk og selje. Sentralt i området finnes en ganske høy konsentrasjon med liggende dødved av osp, bjørk og gråor i ulike dimensjoner og nedbrytningsstadier. Dødvedkonsentrasjonen er noe lavere i de østre og vestre delene av lokaliteten. Området synes å være lite påvirket av hogst og virker å være en intakt uavbrutt gjengroingssuksesjon på gammel beitemark. Spor etter vedhogst finnes flere steder i området. Noen av de groveste bjørketrærne er felt, men etterlatt i skogen. Artsmangfold: Det ble funnet få rødlistearter under feltarbeidet. Rosenkjuke (NT-nær truet) ble funnet på en grov gråorlåg sammen med rutetømmerkjuke (LC-livskraftig). I tillegg ble det funnet flere svake signalarter på dødved av osp, blant annet stor ospeildkjuke (LC), ospeildkjuke (LC) og ospebarkkjuke (LC). Potensialet for flere artsforekomster av krevende vedboende sopp regnes som middels høyt. Det er også et middels stort potensial for artsforekomster av krevende jordboende sopp. Fremmede arter: Hagerips (SE-svært høy risiko) finnes i ganske store mengder i området. Del av helhetlig landskap: Blandingsskogen har et eldre preg sammenlignet de fleste yngre løvsuksesjonene som finnes på arealer med gammel kulturpåvirkning i området. Verdivurdering: En ganske stor lokalitet med halvgammel sørboreal blandingsskog på gammel kulturmark med baserikt jordsmonn. Det finnes en god del grove trær og dødvedelementer av osp, gråor og bjørk på lokaliteten. Funn av rosenkjuke på gråor er noe uvanlig. Potensialet for artsforekomster av kravfulle jordboende sopp flere kravfulle vedboende sopp regnes som middels stort. Lokaliteten er lite påvirket av inngrep i nyere tid, bortsett bra enkelte partier med vedhogst. Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er at lokaliteten bevares under fri utvikling. 4 Voll N Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog BMVERDI: B Areal: 60daa Innledning: Beskrivelsen er innlagt av BioFokus v/lars Erik Høitomt i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Lokaliteten ble sist kartlagt av Lars Erik Høitomt den 6. oktober Naturtypekartleggingen ble utført ved bruk av DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 (Henriksen og Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Voll, litt vest for Øygardsbekken i Etnedal kommune, Oppland fylke. Lokaliteten er ganske langstrakt og omfatter en større barskogslokalitet i den sørvestvendte lisida nedenfor Øygardsberget. Berggrunnen består av granittisk gneis overdekt med tykke moreneavsetninger (NGU 2018a; NGU 2018b). Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone i overgangsseksjonen (Moen 1998). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen gjelder en gammel furuskog med utforming gammel lavlandsfuruskog. I NiNsystemet vil vegetasjonen kunne kategoriseres som bærlyngskog med mindre partier svak bærlyng-lågurtskog. Tresjiktet domineres av furu, men har også spredte innslag av gran og bjørk. Feltsjiktet og bunnsjiktet består stort sett av trivielle bærlyngarter som tyttebær, blåbær, furumose og etasjemose. I litt rikere partier finnes en god del snerprørkvein. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er relativt gammel, middels sjiktet, og relativt ensaldret med få gamle trær. Det er generelt mye liggende dødved i skogen, for det meste tynne og middels grove læger i de fleste nedbrytningsstadier. Gamle morkne hogststubber finnes spredt og kan indikere at skogen har blitt tynnet eller plukkhugget fra gammelt av. Artsmangfold: Det ble gjort funn av noen svake signalarter knyttet til dødved av furu. Rutetømmerkjuke (LC-livskraftig) og hvit tømmerkjuke (LC) ble funnet på mange furulæger spredt i lokaliteten. Potensialet for artsforekomster av krevende vedboende sopp knyttet til dødved av furu vurderes som stort. Rosenkjuke (NT-nær truet) og granrustkjuke (LC) ble funnet på granlæger i et grandominert søkk sentralt på lokaliteten. Furuskjellpigg (LC) ble funnet flere steder i området. Gullringnål (LC) er en vanlig art på tørre furulæger i området. Fremmede arter: Ingen arter registrert. Del av helhetlig landskap: En liten lokalitet med gjenstående eldre furuskog i et svært hogstpåvirket og fragmentert barskogsområde. Verdivurdering: Relativt stort bestand av eldre ensaldret furuskog på fattig og intermediær mark. Skog med mye dødved i ulike nedbryt-

5 ningsstadier. Funn av noen signalarter på dødved av furu og stort potensial for artsforekomster av krevende jordboende sopp knyttet til furuved. Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) og burde undersøkes nærmere. Skjøtsel og hensyn: Skogverdiene ivaretas best ved fri utvikling uten menneskelig inngripen. 5 Øygarden Naturtype: Rik barskog - Lågurtgranskog BMVERDI: C Areal: 13daa Innledning: Beskrivelsen er innlagt av BioFokus v/lars Erik Høitomt i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Lokaliteten ble sist kartlagt av Lars Erik Høitomt den 6. oktober Naturtypekartleggingen ble utført ved bruk av DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 (Henriksen og Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Øygardsberget i Etnedal kommune, Oppland fylke. Lokaliteten er ganske langstrakt og omfatter en større barskogslokalitet i en sørvestvendt lisida og et flatere parti innunder Øygardsberget. Berggrunnen består av underkambrisk sandstein og skifer overdekt med tynne moreneavsetninger (NGU 2018a; NGU 2018b). Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone i overgangsseksjonen (Moen 1998). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen gjelder en rik barskog med utforming lågurtgranskog. I NiN-systemet vil vegetasjonen kunne kategoriseres som en svak-lågurtskog med innslag av lågurtskog. Tresjiktet domineres av gran med noe innslag av furu og spredte trær av bjørk, rogn og selje. Feltsjiktet er ganske rikt med arter som blåveis, kranskonvall og markjordbær. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i sein optimalfase med små partier i sammenbrudd. Skogen består av relativt få aldersklasser og innehar få gamle grantrær. Det er ganske mye liggende dødved av gran i skogen. Det meste av dødveden omfatter tynne og halvgrove læger i tidlige eller middels nedbrytningsstadier. Skogen er ikke påvirket av menneskelige inngrep i nyere tid, men bærer preg av omfattende gjennomhogster fra gammelt av. Skogen har flere partier med dominans av graminider i feltsjiktet, noe som vitner om gammel kulturpåvirkning, sannsynligvis beiting. Skogen grenser også mot åpne arealer som tidligere har blitt brukt som åkermark. Artsmangfold: Det ble gjort funn av rynkeskinn (NT-nær truet) og rosenkjuke (NT) på enkelte granlæger i området. Potensialet for artsforekomster av krevende jordboende sopp vurderes som middels høyt. Fremmede arter: Ingen fremmede arter registrert. Del av helhetlig landskap: En liten lokalitet med gjenstående eldre granskog i et svært hogstpåvirket og fragmentert barskogsområde. Verdivurdering: En halvgammel granskogslokalitet på rik mark med en god del dødvedelementer. Funn av 2 NT-arter på dødved av gran. Potensialet for artsforekomster av krevende jordboende sopp vurderes som middels høyt. Lokaliteten er lite påvirket av inngrep i nyere tid, men preges av gamle gjennomhogster og beitepåvirkning. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er at lokaliteten bevares under fri utvikling. Artsmangfold Det ble funnet noen interessante arter innenfor det foreslåtte forvaltningsområdet. Helt vest, sør for Kleivgardsbakko, ble det funnet rosenkjuke (NT-nær truet) og rutetømmerkjuke (LC-livskraftig) på en grov gråorlåg. På osp ble det også funnet svake signalarter som ospebarkkjuke (LC) og stort ospeildkjuke (LC). Potensialet for artsforekomster av krevende jordboende sopp knyttet til baserik mark vurderes om middels høyt i samme område. I furuskogen sentralt i forvaltningsområdet ble det funnet rutetømmerkjuke, og hvit tømmerkjuke (LC) på flere furulæger. Her er det ganske mye dødved i ulike nedbrytningsstadier, og potensialet for artsforekomster av krevende arter på furuved vurderes som ganske høyt. Rosenkjuke ble funnet på enkelte granlæger i friske søkk med grandominans i samme område. Ved Øygarden, nordøst i området, ble det funnet flere middels nedbrutte granlæger med både rosenkjuke og rynkeskinn (NT). Potensialet for flere artsforekomster av krevende vedboende sopp vurderes som middels høyt i dette området. Tabell: Artsfunn i Kleivgardsbygdi. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Antrodia xantha rutetømmerkjuke 3 4 Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Bryoria nadvornikiana sprikeskjegg NT 1 Calicium trabinellum gullringnål 4 Evernia divaricata mjuktjafs VU 1 Lobaria pulmonaria lungenever Moser Scapania apiculata fakkeltvebladmose VU Sopper Fomitopsis rosea rosenkjuke NT Hygrophorus erubescens rødflekkvokssopp Oxyporus corticola ospebarkkjuke 3 Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 1 4 Phellinus populicola stor ospeildkjuke 3

6 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Phlebia centrifuga rynkeskinn NT 2 5 Sarcodon squamosus furuskjellpigg 4 Avgrensing og arrondering Det er gjort store endringer i det foreslåtte forvaltningsområdet om man sammenlikner med undersøkelsesområdet. De eldre skogspartiene er i stor grad oppsplittet med ungskog og hogstflater, noe som gjør det krevende å lage et helhetlig forvaltningsområde som ikke omfatter større arealer med hogstpåvirket skog. Det ble valgt å skille ut et område på 413 daa. som strekker seg fra Kleivgardsbakko i vest til Øygardsbekken i øst. Det foreslåtte forvaltningsområdet dekker mye av den eldre skogen innenfor undersøkelsesområdet og fanger også opp variasjonen i skogtyper. Arronderingen er middels da avgrensningen har noen utstikkere og smale partier. Forvaltningsområdet er for det meste omgitt av hogstflater og plantasjeskog, men det er mulig å innlemme et eldre skogområde utenfor på Øygardsberget utenfor undersøkelsesområdet i nordøst. Vurdering og verdisetting Ganske lite, men variert barskogsdominert område med både fattige og rike vegetasjonstyper samt noe rik blandingsskog på gammel kulturmark. Skogen er for det meste halvgammel, middels sjiktet og domineres av ganske få aldersklasser og få gjenstående gamle trær. Dette er tydelige tegn på at skogen har vært kraftig gjennomhugget fra gammelt av. I de eldste skogspartiene finnes en god del dødvedforekomster med ganske god kontinuitet. Spesielt må furuskogen sentralt i området trekkes fram som særlig interessant med tanke på den store mengden dødved i forskjellige nedbrytningsstadier. Det ble gjort noen få spredte funn av krevende arter knyttet til dødved av gran forvaltningsområdet. Potensialet for flere artsforekomster av krevende arter knyttet til dødved av gran og furu vurderes som ganske stort i enkelte partier. Forvaltningsområdet er middels godt arrondert og er innklemt mellom store områder med plantasjeskog og hogstflater. Det er noe potensial for utvidelse av forvaltningsområdet mot nordøst, men det meste av den eldre skogen er fanget opp i det foreslåtte forvaltningsområdet. Området vurderes å inneha vernekvaliteter tilsvarende 3 poeng. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kleivgardsbygdi. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Skytebanen ** * * ** 0 0 * * * * ** - ** *** ** * ** 0 0 * * * ** * - * 2 Solbjørgsvegen 3 Kleivgardsbakko Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** ** ** 0 ** * ** * ** ** * - ** 4 Voll N *** *** ** ** 0 0 * * * * * - ** 5 Øygarden ** ** ** * 0 0 * * * ** * - * Samlet verdi Samlet vurdering ** ** ** * * 0 ** ** ** ** * * * 3 Mangeloppfyllelse Det regnes å være et stort udekket vernebehov for rik blandingsskog i lavlandet i Oppland fylke (Framstad m.fl. 2017). Området oppnår derfor høy grad av som følge av at forvaltningsområdet innehar 28 daa. med den fylkesvise ansvarsnaturtypen rik blandingsskog i lavlandet kombinert med at skogen står på høybonitetsmark og har et gammelt preg med relativt mye dødved. I tillegg er det et middels udekket vernebehov for gammel furuskog i Oppland. Forvaltningsområdet innehar 59 daa. av denne ansvarstypen, noe som er et betydelig areal sett i vernesammenheng. Furuskogen har mye dødved i ulike nedbrytningsstadier og har partier som står på intermediær mark. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Kleivgardsbygdi. Naturtype - fylkesvis ansvar: Høy Internasjonale ansvarstyper: Ingen Restaureringsarealer: Ikke aktuell Artsmangfold: Lav Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/høybonitetsskog og gammelskog): Høy Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Middels

7 Storområder: Ikke aktuell Totalvurdering : Høy. Figur: Blå sirkel angir området Kleivgardsbygdi sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. **** & ingen **** & liten **** & middels **** & høy *** & ingen *** & liten *** & middels *** & høy ** & ingen ** & liten ** & middels ** & høy * & ingen * & liten * & middels * & høy * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltningen bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert. Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: kart/berggrunn_mobil/ Norges Geologiske Undersøkelse Kart over løsmasser, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: losmasse_mobil/

8 Kleivgardsbygdi (Etnedal, Oppland) Areal 413 daa, poeng Andtjern Klasstølen 52 K Åbortjernet Kalvedalen skardet Kroktjernfjellet Sva 51 Etnedalen Bråten Kleivgardsbygdi Flogeim 714 Damtjernet 3 Bakkan Kleivgard Stamperstugu Skredderstugu 4 5 Øygarden 6750 Nordsvei Midhus 670 Smellhus 362 Kleivgardsøyi Voll n Turrhaug Tollerud 382 Nysvei 49 geid Hovde- 549 Hovde Fossheim 1 2 toppen Hovde Sørum 488 R0 Lofthus Lundejordet Lunde 48 Naturfaglige registreringer av kalkskog Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) 557 Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Lybekk- Skardtjernet Storstein 455 ± 540 Kartgrunnlag N50 Produsert Lybekk Rustebakke mN mE mE

9 Bilder fra området Kleivgardsbygdi Gammel granskog med en god del dødved. Foto: Torbjørn Høitomt Rik blandingsskog med grov gråor i fremgrunnen. Foto: Høitomt, L.E. Liggende dødved av furu i ulike nedbrytningsstadier. Foto: Høitomt, L.E. Grov middels nedbrutt gråorlåg med rosenkjuke og rutetømmerkjuke. Foto: Høitomt, L.E.