Naturtypekartlegging etter NiN på Lofotodden i Nordland fylke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Naturtypekartlegging etter NiN på Lofotodden i Nordland fylke"

Transkript

1 Naturtypekartlegging etter NiN på Lofotodden i Nordland fylke Rapport

2 Forsidebilde Hermannsdalen fra strandlinjen mot nordøst. Foto: Ulrike Hanssen

3 RAPPORT Utførende institusjon: #$%&'()*%$*+,-./0$0*12 Oppdragsgiver: ;<%3.5=)00.0$>?-/%)0/ Prosjektansvarlig: +%-$3.4)055.0 Prosjektmedarbeider(e): 6.$-6))-/.-789%1%:.-.0* Kontaktperson hos oppdragsgiver: Referanse: "#$$%#&'()&'""#$%#&'"#"$%&'(')*+",""#$%&"#$%#&'()"#$""#$"%&'%(#(""#"$"%%&'() "#$%&'$()*%+,"#$%&'()*%$*"+,-./"#$%&'(()&*%"#$B"#$""#$#%&'(&))"#*+,-#./0B"B"#B"#B Referat: C.,.-*&.00?=('-,D)5$53)-,%.**$0*.,,.->$>B=.,?/.0$E,-./0$0*5?=-9/.,(?-:.-0):F?(?,B?//.00)5&?0)%G)-3$>?-/%)0/(<%3.H+,-./0$0*5?=-9/.,%$**.-$#?53.0.5?*;%)35,)/3?=B =E0.-7?*/.33.-.,)-.)%G9I)HJKL3= M HN)-,%.**$0*.0D%.E,('-,G9,?E%$3.=9,.-7/.-JO /.%?=-9/.-D%.3)-,%)*,=./*-E00%)*$-.*$5,-.-$0*$(.%,7=.05/.,-.5,.-.0/.)-.)%.,D%. 3)-,%)*,=A)H(%<(?,?5,',,.,):,?G?*-)($53.?**.?%?*$53.3)-,HC.%?=-9/.0.D%.E,:)%*,G9 (?-A90/E,(-)G?,.05$)%(?-5&.%/0.P:.-/$(E%%.0),E-,<G.-?*,$%*&.0*.%$*A.,HQ)%,D%./.,E,53$%, RSS0),E-,<G.($*E-.-HC.(%.5,.0),E-,<G.-D%.-.*$5,-.-,G9()5,=)-3?*$(&T-.5?0)7=.05/., :)-(9$:9,=)-3?*(.-53:)00H#./.03.%,.E00,)3.-()5,=)-35=$%&'.0.G-.*.,):?=-9/.,5 (),,$*D.-**-E00H>?.0):?=-9/.0..-,</.%$*3E%,E-G9:$-3.,?*A)-D%$,,53&',,.,$(?-=):D%H)H AE5/<-D.$,.?:.-%)0*,$/HU$A)-3?==.,=./(?-5%)*?=A:$%3.0),E-,<G.-A:?-/.,D'-G-$?-$B,.-.59,)?GG$*&.0AE5/<-D.$,$0*?*P.%%.-'3.D.$,.,-<33.,HU$/.-..-/.,:E-/.-,A:$%3.-.*$5,B -.-,.0),E-,<G.-5?=3)0A)3:)%$,.,.-5?=:.-/$(E%%.0),E-,<G.-.,,.-C>BA90/D?3J"HQ,$%%.**,$%3)-,%.**$0*):0),E-,<G.-D%./.,G9:$5,M-'/%$5,.)-,.-?*(%.-.-.*$?0)%,5&.%/0.)-,.-H "

4 FORORD MiljøfagligUtredninghari2013utførtkartleggingavnaturtyperettermetodenNaturtyperiNorge (NiNversjon1.0)innenforutredningsområdettilLofotoddennasjonalpark,påoppdragfraFylkesB manneninordland.innenfor14områderutvalgtpåforhåndvardettebasertpåfeltundersøkelser, mensdetresterendearealetblekartlagtvedhjelpavtolkingavflyfoto/ortofoto.itilleggbledet lagetvektpåregistreringavrødlistedearterellerandreregionaltsjeldnearter. UtredningenerutførtpåoppdragfraFylkesmanneniNordland,derRagnhildRedseMjaasethhar værthovedansvarlig.formiljøfagligutredningharulrikehanssenværtprosjektleder,mensgeir GaarderogPålAlverengvarmedarbeiderepåfeltarbeidogetterarbeidet.Vivilrettespesielltakktil LarsBÅgeogThereseAmalieHoltanLarsenfraAquaLofotenCoastAdventureAS,forbåtskyssene medtilhørendetekniskeutfordringerogvariableværforhold.takkogsåtillivtorunnalverengfor deltagelsenpåfeltarbeidet,ogtusentakktilvårkollegahelgefortilretteleggingavkartogstatistisk behandlingavkartleggingsresultatene. Tingvoll15/11/2013 MiljøfagligUtredningAS UlrikeHanssen GeirGaarder PålAlvereng 4

5 INNHOLD 1 INNLEDNING METODER NINBMETODEN Toulikekartleggingsnivåer FELTARBEID ETTERARBEID GENERELTOMUTREDNINGSOMRÅDET AVGRENSNINGAVUTREDNINGSOMRÅDET NATURGRUNNLAG Berggrunn Løsmasser Topografi Vegetasjonsgeografisktilhørighet TIDLIGEREREGISTRERINGER Verdifullenaturtyper Registrerteartsfunn RESULTATER NATURTYPEKARTLEGGINGETTERNIN Oversiktoverregistrertenaturtyper ARTSREGISTRERINGER Rødlistearter Regionaltsjeldnearter DISKUSJON METODISKDISKUSJON Skilletmellomfugleberg,fjellheiogtundra,ogåpengrunnlendtmarkilavlandet Skilletmellomuliketyperfuktig/våtåpenfastmarkogvåtmark Skilletmellomnakentbergogåpenurogsnørasmark Skilletmellomåpenurogsnørasmarkisluttetvegetasjonsfaseogåpengrunnlendt naturmarkilavlandet Registreringavtrærpåflyfoto Skilletmellomborealhei,skogogfjellhei TILRÅDINGER/ANBEFALTESKJØTSELSTILTAK Husdyrbeiting Fjerningavsøppel POTENSIALEFORVERDIFULLENATURTYPERETTERDNBHÅNDBOK KILDER VEDLEGG...63

6 1 INNLEDNING DirektoratetfornaturforvaltningvurderervernavLofotoddensomnasjonalparkpåinitiativetav Moskeneskommune.FylkesmanneniNordlandharidennesammenhengenfåttoppdragå starteutredningsarbeidetavyttersidapåmoskenesøya( DeterenoverordnetpolitiskmålsettingiNorgeatviskalhaenkunnskapsbasertmiljøforvaltB ning.myndigheteneharformulertdetteslik: Landetskaldekkesavrelevantgeografiskinfor1 masjonavhøykvalitetsomskalbrukeseffektivtpåtversavsektorerogforvaltningsnivåer (Miljøverndepartementet2011). Detteharsittjuridiskegrunnlagibl.a. 8omkunnskapsgrunnlagetidennyenaturmangfoldlova: Offentligebeslutningersomberørernaturmangfoldetskalsålangtdeterrimeligbyggepå vitenskapeligkunnskapomartersbestandssituasjon,naturtypersutbredelseogøkologiske tilstand,samteffektenavpåvirkninger.kravettilkunnskapsgrunnlagetskalståietrimelig forholdtilsakenskarakterogrisikoforskadepånaturmangfoldet.myndigheteneskalvidere leggevektpåkunnskapsomerbasertpågenerasjonerserfaringergjennombrukavogsamspill mednaturen,herundersliksamiskbruk,ogsomkanbidratilbærekraftigbrukogvernavnatur1 mangfoldet. UtredningsområdetforvernavLofotoddennasjonalparkdekkeretarealavca.106km 2 på sørspissenavlofoten.naturtypekartleggingenetterningirenoversiktovervariasjonogarealb messigfordelingavdeulikenaturtypenesomfinnesher.dettedanneretdetaljertkunnskapsb grunnlagsomvilværenødvendigvedutarbeidingavforvaltningsplanogmuligeskjøtselstiltak forutredningsområdet.idennerapportenpresenteresdeendeligeresultatenefraninb kartleggingenavområdet. 6

7 2 METODER 2.1 NiN-metoden KartleggingenergjennomførtetterNiNBmetoden(NaturtyperiNorge),seHalvorsenetal.(2009) fordetaljertgjennomgang.detblebrukthalvorsen(2010)sininstruksforkartlegging,med supplementsomkommerframavutlysingenavoppdraget(dn2011).dettekartleggingssysteb meterutarbeidetmedgrunnlagibegrepetnaturtyperslikdeterdefinertinaturmangfoldlova. Derstårdetatnaturtypereren ensartettypenatursomomfatterallelevendeorganismerog demiljøfaktorenesomvirkerder,ellerspesielletypernaturforekomstersomdammer,åkerhol1 merellerlignende,samtspesielletypergeologiskeforekomster. NiNBmetodenerberegnetpååkunnegiheldekkendearealkartleggingerogfangeoppallvesentB ligvariasjoniarterogmiljøfaktorer.dettekansammenfattesienfigur(sefig.1),derøkende detaljeringsgradogkombinasjonermellomulikefaktorergirenteoretisksettbortimotuendelig mulighetforvidereinndeling. Figur&1.&Hovedprinsipper&i&inndelingen&av&NiN.&Hentet&fra&Halvorsen&et&al.&(2009).&& 7

8 NiN-Instruksen Bådeforåfåetoperasjoneltkartleggingsverktøy,ogsikreenmestmuligenhetligogkonsekvent kartleggingetternin,erdetiforkantavfeltarbeidetheltnødvendigåhaenmestmuligentydig instruksforarbeidet.vibruktekartleggingsmetodikken(sevedlegg3)somblevedlagtkonkurb ransegrunnlagetfordetteprosjektet.deninneholderbl.a.kravtilkartleggingsnivåogaktuelle kildertilvariasjon.videregirdenoversiktovergrunntypenesomkankartleggessommosaikk, ogbestemmerbl.a.hvilketilstandøkokliner,prosjektøkokliner,objektinnholdogdominansskal registreresogpåhvilketnivåinatursystembnivåellerlandskapsdelbnivå. Nedenforfølgeretutsnittavanvendtkartleggingsmetodikk(sevedlegg3) DominansAogB,kanoppgisselvomdekningenerliten(<25%).ManvelgerdaDomi1 nansdekning=3(liten,menviktigforekomst). Nårenhovednaturtypeidentifiseressomengrunntype,registreresdensomgrunntype. Itabellenoverforfremgårdetatmangegrunntyperkanregistreressommosaikk.Her brukesmosaikknårkartleggervurdererdetsommerhensiktsmessig(innsats1 forvaltnings1relevans)ennregistreringavenogengrunntype. Fornaturtypersomnormaltkankartleggessommosaikk(setabell),erdetingenminste1 størrelsefor naturtypepatchene imosaikken.mosaikkfigurenskalavgrensesetteren praktisk1ogfagligavveining.f.eks.kandetværenaturligåplassere«rike»(ka 4)og «fattige»(ka=0)naturtyperiforskjelligemosaikkfigurer,ogålanaturtypersompåvirkes avsammekildertilvariasjon(setabelloverfor)inngåisammemosaikk. Vanligvisbørenmosaikkomfattegrunntyperinnensammehovednaturtype(menT5vil oftedannemosaikkmedt20).forskjelligenatursystemhovedtypegrupperskalikkeinngå isammemosaikk.hellerikkelandskapsdelognatursystem. Grunntypersomkartleggessomegnekartobjekt(setabellenover)skalnormaltvære >0,5daa(>1daaforT23),relativttydeligavgrensetogensartet.«Forvaltningsrelevante» grunntyper<0,5daa(<1daafort23),kanregistreressomselvstendigekartobjekternår defremstårsom øyer iandrenaturtyper,ogkartleggingsommosaikkikkeerønskelig. Ønskermanåregistreremosaikkerinaturtypersomnormaltskalkartleggestilgrunnty1 penivå,børhvermosaikkpatchvære<0,5daa(innent23<1daa). Arealdekningforhvernaturtypeangissomtiendeleravmosaikkpolygonet. Hvermosaikknaturtypekanhaegnekildertilvariasjonknyttettilseg.Hererdetviktigat manknytterrettvariasjonstrinntilrettmosaikk_id.omfatteshelemosaikkpolygonet (medtoellerflerenaturtyper)avsammevariasjonpåsammetrinn,settesmosaikk_idtil 10. Variasjon(Lokalbasisøkoklin,Tilstandsøkokliner,Tilstandsrelevantobjektinnhold,Land1 formvariasjon,dominansognoen ProsjektmodifisereteTilstandsvariabler (seoverfor ogvedlegg _prosjektvariasjon xls),registreresderdeerviktigforutforming avnaturtypen(el,ka,biogbf)og/ellerrepresentererensannsynligpositivellernegativ påvirkningpånaturtypen. Derkartleggerfinnerdetformålstjenligkan: 1EnprosjektmodifiserttilstandsvariabelPRFUForurensningm.v.erstatteEUEutrofie1 ringstilstand,suforsuringstilstandogmgmiljøgifter, 1EnprosjektmodifiserttilstandsvariabelPRFYFysiskeinngrepbrukestilåbeskrivemen1 neskeskapteinngrep/anleggsomikkefallerminnunderandrevariabler,ogsomikke omdefinerernaturtypentilkunstmarkm.v. 1EnprosjektmodifiserttilstandsvariabelPRVEVannstandsendringerstatteVRVassdrags1 reguleringogdrdrenering, 1EnprosjektmodifiserttilstandsvariabelPRFOForsøplingbrukessomnytilstandsvariabel.

9 1EnprosjektvariabelPRPAProblemarterbrukessometsupplementtilFAFremmedart. 1Trinndelingforpåvirkningeneroppgittivedlegg _Prosjektvariasjon xls. Forøvrigkanalletypervariasjonih.h.t.NiNføresoppvedatmanåpnernykolonnei regnearketogangirvariasjonstypenioverskriftsraden.riktigvariasjonstrinnføresicel1 lenutenforaktuellnaturtype. Kravtilavgrensing: Naturtypersomfortsetterutoververnegrenseneskalkartleggesogavgrensesnaturlig, dersomdetteikkeinnebærervesentligmerarbeidiforholdtilåsettenaturtypegrensentil verneområdegrensen. Nøyaktighetskravenekanfravikesvedstedfestingavgrenserisjø,ibrattterreng,eller vedregistreringsforholdderkartleggerssikkerhetkansettesifare To ulike kartleggingsnivåer KartleggingenavnaturtyperetterNiNBmetodenbleutførtinnenforheleutredningsarealetpåca. 106km 2,menpåtoulikenivåer. Deområdenesomvarrelativtletttilgjengeligeog/ellerdervihaddehåpomåfinnemersjeldne/ verdifullenaturtyper,blekartlagtpågrunntypenivåifelt.detsamletearealettildisse14delomb rådeneerpåca.15,34km 2. (sefig.2ogtab.1).detteutgjørca.14%avutredningsområdet. Underveisetterigangsattkartleggingsarbeidifelt,bledetisamrådmedFylkesmanneniNordB landnedprioritertetområdevedlitljorddalen,somvillekrevdnoksålangbåtskyss(ogsamtidig utfrakartogfotovirketforholdsvisfattigereogmindreinteressantennalternativet).isteden ansåvidetsommerfornuftigåinkludereområdetturtnbakkheia,somutfratidligereartsfunn virkerbådekalkrikoginteressant. Detresterendearealetpåca.90,66km 2 blekartlagtmedgrunnlagiflyfoto.dettetilsvarerca.86 %avtotalarealet.ogsåhertolketvidatamaterialetpågrunntypenivåavninbmetodikkenså detaljertdetlotseggjøreihenholdtilkvalitetenavtilgjengeligkartmateriale.tildettebruktevi ortofoto( grunnsdata. 9

10 Figur&2:&Kartutsnittet&viser&avgrensningen&av&utredningsområdet&(skravert&med&rød&farge)&og&de&14& utvalgte&delområdene&(i&blå&farge)&som&ble&kartlagt&i&felt.&& 10

11 Tabell1.Oversiktoverde14utvalgtedelområdeneinnenforutredningsområdetforvernav Lofotoddennasjonalpark,MoskenesogFlakstadkommunene,Nordlandfylke,somble kartlagtifelt(turtnbakkheiaerstatterdettidligereutvalgtedelområdelitlfjorddalen). Nummer& Områdenavn& Areal&i&daa& Kommune& 1 Stokkvikdalen 1926 Flakstad 2 Kvalvika 436 Flakstad 3 Bergland 970 Flakstad 4 Selfjorden 756 Flakstad 5 Horseiddalen 1500 Moskenes 6 Buneset 1405 Moskenes 7 Ågvatnet 2177 Moskenes 8 Ånstadvatnet 796 Moskenes 9 Tuvvatnet 652 Moskenes 10 Refsvika 864 Moskenes 11 Helle 559 Moskenes 12 Forsvatnet 1007 Flakstad 13 Turtnbakkheia 912 Moskenes 14 Hermannsdalen 1376 Moskenes Sum&del3 områder& & ca.&15336&daa& (15,336&km2)& & 2.2 Feltarbeid RegistreringenavnaturtyperetterNiNBmetodenifeltblegjennomførtiperioden27.julitil2. august2013avulrikehanssen,geirgaarderogpålalvereng(setab.2).væretvarierteendel, medmyesolskinnogtildelshøyetemperaturer(oppmotogkanskjeover20 o C).Enkeltedager vardetnoemorgentåkeogtodagerhadderegnbygerogtildelskraftigvind(stormkast).samlet settvardetfordetmesteoppholdsværoglitevind,ogdermedgodetilmegetgodearbeidsforb 11

12 holdunderkartleggingen.avde14utvalgtedelområdenesomblekartlagtifelt,varstokkvikdab len,bergland,forsvatnet,kvalvika,selfjordenogågvatnetforholdsvisenkelttilgjengeligtilfots frabilveg.fornaturtypekartleggingenideandre8delområdene,krevdesdetbåtskyss(dette gjelderhorseiddalen,buneset,ånstadvatnet,tuvvatnet,refsvika,helle,hermannsdalen(en veg)ogturtnbakkheia). UndernaturtypekartleggingenbenyttetviossavpapirkartmedtilsendtekartogflyfotokombiB nertmedhåndholdtgpsifelt.kikkertvarinoengradetnyttigtilleggshjelpemiddelioversiktlig, åpentterrengidalføreroglisider.itilleggbrukteviskjemaerforutfyllingavfigurinformasjon,se vedlegg1.delområdeneblesystematiskgjennomsøktmedfokuspååidentifiseregrensene mellomulikenaturtypefigurer.figurenebletegnetinnpåkartifelt,ogskjemaerfortløpendefylt utmedfigurinformasjon.itilleggbledetgjortspredteøvrigenotater/anmerkingeravantatt relevans,inkludertinnsamlingellerbarestedfestingavrødlistearter/andrespesiellearter, kommentarertilspesielle/problematiskenaturtyper(ogikkeminstovergangermellomslike) mv.detbleogsåtattspredtebilder,delssomoversiktsbilderogartsbilderogdelsforåkunne belysespesiellekvaliteterellerproblemstillinger. Tabell2.OversiktoverarbeidsfordelingvednaturtypekartleggingifeltavdelområB deneiutredningsområdetforvernavlofotoddennasjonalpark,moskenesog Flakstadkommuner,Nordlandfylke. Område Dato Registrator Stokkvikdalen UlrikeHanssen,GeirGaarder Helle UlrikeHanssen Refsvika GeirGaarder Bergland UlrikeHanssen Forsvatnet GeirGaarder Kvalvika UlrikeHanssen,GeirGaarder Tuvvatnet GeirGaarder Ånstadvatnet UlrikeHanssen,PålAlvereng Turtnbakkheia GeirGaarder Horseiddalen UlrikeHanssen,PålAlvereng Buneset GeirGaarder Selfjorden UlrikeHanssen Hermannsdalen UlrikeHanssen 12

13 2.3 Etterarbeid DigitaliseringavkarteneblegjennomførtietterkantavfeltarbeidetmedbrukavkartprogramB metqgis.forutenåkunnevekslemellomflyfoto/ortofoto,topografiskkartoggeologiskebakb grunnskartveddigitaliseringen,varbrukavsporloggogveipunkterfragpspåsammeskjermbilb deavsentralbetydningforåfåbestmuligpresisjonsnivåpådigitaliseringen. Dehåndutfylteskjemaenemedkartleggingsdatablelagtinnetterennærmerebestemtinstruks iforhåndsdefinerteexcelbfiler(sevedlegg2).deretterbledetprodusertetnaturtypekartsom kobleregenskapeneforhovedtyperinnenninmotderespektivepolygoneneforvisualiseringpå kart.fargekoderbletilpassetkartleggingsområdet. Registrerterødlistefunnogandrespesielleartsfunn,herunderregionaltsjeldnearter,legges separatutpåartskarttilartsdatabanken.dettevilskjegjennominnleggingavfunneneibiob fokussindatabasebab,somerenavgbifbnodenederartskarthenterinninformasjon.det sammevilgjeldeinnsamledebeleggavartersomoversendestiloffentligeherbarier(primært museer/botaniskeinstituttiosloellertromsø).dissevilpådennemåtenogsåmedtidenbli tilgjengeligepåartskart. 13

14 3 GENERELT OM UTREDNINGSOMRÅDET 3.1 Avgrensning av utredningsområdet Utredningsområdetdekkeretarealavca.106km 2. Detomfatterdeallervestligstedeleneav LofotenpånordsidenavMoskenesstrømmen,dernordredel(påca.25km 2 )liggerinnenfor Flakstadkommuneogsøndredel(påca.81km 2 )innenformoskeneskommune(sefig.3). Figur&3:&Avgrensningen&til&utredningsområdet&for&vern&av&Lofotodden&nasjonalpark&er&skravert&i&rød& farge&på&kartutsnittet.& 14

15 3.2 Naturgrunnlag Berggrunn Områdetbestårfordetmesteavnæringsfattigberggrunn,medamfibolitt,hornblendegneisog glimmergneis(stedvismigmatittisk)somklartdominerendebergarter(sefig.4).mellomhellevib kaoggjerdvikaisørvestogvidererundtånstadvatnetlengerøstbestårberggrunnenavanortob sitt.itilleggerdetspredtesmåflekkermedbergartenegabbroogamfibolitt.disseliggersørfor HellseggavedHelle,oglangskystlinjenivestsørforErtenhellvika,vedErtenhellaogsørøstfor Brasråstindan. Figur&4:&Kartutsnittet&viser&bergartene&i&ytre&deler&av&Lofoten,&inkludert&Lofotodden.& ( 15

16 3.2.2 Løsmasser Storedeleravområdeterdekketmedbartfjellellertyntløsmassedekke(ilysrosapåfig.5).Det erspredtmedskredmaterialeoverheleutredningsområdet(imørkrosafargepåfig.5).interesb santeløsmasseforekomsterforartsmangfoldetermarinestrandavsetninger,dvs.sandstrender ogsanddyner.fraoversiktskartet(fig.5)gårdettydeligfrematdeflesteområdenemedsandb systemerliggerinnenfordelområdenesombleundersøktifelt,herunder(franordtilsør)stokkb vikdalen,kvalvika,horseiddalen(sefig.6),buneset,refsvikaoghelle.noenfåsmåområder medsandavsetningerbleikkeundersøktifeltogkunkartlagtmedgrunnlagiflyfoto.dette gjelderetliteområdenordforulvstindeninordredelavutredningsområdet,samtsmåområder nordforgjerdvika,vedsteinbergetogsørforrefsvikaisørvestredelavområdet.viobservertei feltitilleggnoenfåspredtesmåforekomsteravsandavsetningersomikkeerregistrertpåkartet. BådeiHorseiddalen(sefig.7)ogvedBunesfjordenfinnesdetrelativtstoreforekomsterav vindavsetninger(igulfargepåfig.5). Inordreogvestredelavområdetfinnesdettykkemoreneavsetninger(grønnfargepåfig.5).De størsteforekomsteneavforvitringsmateriale(ifiolettfargepåfig.5)finneslengstsøroglengst nord,medbarenoenfåspredteforekomstermellom. 16

17 Figur&5:&Kartutsnittet&viser&løsmassene&i&ytre&deler&av&Lofoten,&inkludert&Lofotodden.& ( 17

18 Figur&6:&Bildet&viser&et&stort&område&med&marine&sandavsetninger&i&Horseiddalen.&Bildet&ble&tatt&innover& dalen&mot&øst.&sanddynesystemet&i&forgrunnen&ligger&bak&en&stor&sandstrand.&(foto:&pål&alvereng,& )& 18

19 Figur&7:&Eroderte&vindavsetninger&i&Horseiddalen.&(foto:&Pål&Alvereng,& )& Topografi Topografieneralpinogpregetavspissefjelltoppervanligvismellom400og900moh.(sefig.8). HøyesterHermannsdalstindenutmothavetvestforReinepå1029moh.Flerestedererdet noksålangeogtildelshøye,naknebergvegger(sefig.9).områdeterellerspregetavmange kortedalfører,bådevendtmotøstogvest,derenkelte(vedbunesfjordenoghorseidetmot Kjerkfjord)ogdelsKvalvikamotSelfjorden)skjærersegtversgjennomfjellrekkautmothavet. Ellersfinnesdetenkelteområdermedmerslakfjellheiinordredel,samtenkeltesmåhøydeplaB tåinordvedstokkvikdalenogisørvedturtnbakkheiaoghellsegga.deterlikeveldespisse tindeneogbrattefjellkammenemedtilhørendedypedalersompregerlandskapet. 19

20 Figur&8:&Kartutsnittet&viser&topografien&på&Moskenesøya.&Både&kartet&og&de&mange& tind Unavnene&får& fram&det&alpine&preget&på&landskapet&( 20

21 Figur&9:&Bildet&viser&et&eksempel&for&en&naken&fjellvegg&som&finnes&nokså&tallrik&i&området.&Denne&her& ligger&sør&for&horseiddalen&og&går&i&nedkant&over&til&vindavsetninger&blandet&med&rasmark.&(foto:&pål& Alvereng,& )& Utredningsområdetharfleresmåtilmiddelsstoreinnsjøer(sefig.10).Endelliggerilavlandet knyttettildestørstedalførene(somågvatnet,hermannsdalsvatnetogstokkvikvatnet),mendet erogsånoenifjellområdenedannetavlokalebotnbreer(særligimidtredeler,medbl.a.krokb vatnet,troldalsvatnet,tennesvatnetogfjerddalsvatnet).mensdisseallevanligviserganske dype,såfinnesdetogsåetparmerspesiellesmåoggrunnetjerndelvisskaptvedoppdemming avsandogløsmasser(foreksempelhorseidvatnetogkvalvikvatnet).vassdrageneiområdet bestårfordetmesteavsmåogstorebekkeløpogelverermangelvare. 21

22 Figur&10:&Bildet&viser&Ånstadvatnet,&en&av&de&store&innsjøene&sørøst&i&utredingsområdet.&Den&ble&tatt&fra& vest&mot&sørøst.&i&bakgrunnen&ses&det&nokså&smale&båndet&med&fastmark&som&består&av&gammelt&kulturu landskap&i&gjengroing.&(foto:&pål&alvereng,& )& Vegetasjonsgeografisk tilhørighet Utredningsområdettilhørerlandskapsregionen31,LofotenogVesterålenBAlpintfjellandskap oglavlandsområderimaritimeomgivelser(elgersma1998).klimaeterkjøligoseaniskognedb børrik.naturgeografiskliggerområdethovedsakeligimellomborealvegetasjonssone,medde høyereliggendedeleneinordborealoglavalpinsone(moen,1998).kartleggingsområdetliggeri klartoseaniskvegetasjonsseksjon(moen1998). DetteerendelavdetnordligsteområdetavbetydningiNorgemedsterktoseaniskvegetasjonsB seksjon(o3).flerekystbundneplantearterharderfornoenavsinenordligsteforekomsterher. Typiskeeksemplerpådetteerstorfrytleogsmørtelg,sombeggefinnesspredttilvanligiutredB ningsområdetogsomtrivesilittfuktigeogfattigelisider.idesørvendtelienekanmervarmeb kjærearterdukkeopp,ogundervårtfeltarbeidgjordevietparnyfunnavstorblåfjærvedtuvog Ånstadisørøst. Høytinnslagavfjelltilsieratfjellplanterspillerenviktigrolle,mendenutpregetvestligebeligB genhetenlangtfraderikestefjellenemotriksgrensaiøst,medføreratdetteelementetblir betydeliguttynnet.likevelmåfjellfloraenbetraktessominteressantogomdetikkefinnes istidsrelikterher,såharkanskjenoenavfjellplantenenoenavsineeldsteforekomsterinorge innenforområdet?omikkeannetutgjørforekomsteneavenkeltekalkkrevendearterisørlige deleravområdetvestligeutpostlokaliteter. 22

23 3.3 Tidligere registreringer Detfinnesendeltidligereregistreringeravnaturmiljøetiutredningsområdet,bådeavverdifulle naturtyperihenholdtildnbhåndbok13ogavregistrerteartsfunn.nedenforgisetkortoversikt overtidligereregistreringersomperidagerlagtutpåsystemet(naturbaseogartskart).itillegg finnesdetenkelteandretidligereundersøkelser.detteomfatteriførsterekkeenkelteflorakartb leggingeravjohannesreiersen,menogsåspredtebesøkavandre,somhåkonholien(lav), TommyPrestø(moser)ogKristianHassel(moser),TorbjørnAlm(karplanter)ogAndySortland (karplanter). Itilleggkommernyereregistreringersomfølgeavreinekartleggingsoppdrag.TilknyttetnaturyB pekartlegginggjordeninaenkelteregistreringeriflakstadkommunei2006(strannm.fl.2006). RegionalekulturlandskapsregistreringermedførteatområdenerundtBunesfjordogBunesetble undersøkti2003(gaarderm.fl.2005).tilsistkannevnesbiofokus(blindheimm.fl.2008)sin kartleggingavnaturtyperimoskenesogværøyi2007. Samletsettkanområdetsiesåværeknaptmiddelsgodtundersøktpåforhånd,derenkelte(lett tilgjengelige)delerharværtbesøktfleregangerogavulikefagfolk,mensdetharværtfåeller ingenbesøkoverdetmesteavarealet Verdifulle naturtyper Perdatoerdetlagtut11naturtypelokaliteteriNaturbasen,somliggerinnenforutredningsomB rådetforvernavlofotoddennasjonalpark.dissefordelersegpå10imoskeneskommuneog1i Flakstadkommune.Deterregistrert7ulikeverdifullenaturtyperetterDNBhåndbok13,herav4 lokalitetermedverdifullnaturtypesanddyne,2medkalkrikeområderifjellet,enlokalitetmed strandengogstrandsump,enmedrikmyr,enmedslåttemark,enmedsandboggrusstrandogen medevjer,bukterogviker(setab.3). 23

24 Tabell3:VerdifullenaturtyperiMoskenesogFlakstadkommuner(basertpåNaturbase, ). Id& Områdenavn& Naturtype& Verdi& Kommune& Reg.3dato& Areal& (daa)& BN TrolldalenB Helvetestinden sanddyne A Moskenes (sist) 1303 BN Turtnbakkheia kalkrike områderi fjellet C Moskenes BN Horseid sanddyne A Moskenes BN Turtnbakkvika sanddyne B Moskenes BN Refsnesvika kalkrike områderi fjellet C Moskenes ,2 BN Banjordhaugen (RefsvikaS) strandeng ogstrandb sump C Moskenes BN Horseidvatnet S rikmyr C Moskenes BN Buvågen slåttemark C Moskenes BN Buneset sandbog grusstrand A Moskenes BN Horseidvatnet evjer,bukb terogviker C Moskenes BN Kvalvika sanddyne B Flakstad Registrerte artsfunn Rødlistearter&på&Artskart& Sålangthardetinnenforutredningsområdetblittpåvist10rødlistearterblantkarplanter,lavog sopp,fordeltpåca.11funn( ikketattforossensystematiskgjennomgangavinnlagtefunnene,ogdetkanderforikkeutelukb kesatdetmanglerenellerannenfunnioversiktstabellenelleratnoenfunnliggerrettutenfor utredningsområdet,menlikeveltettved.blantfunnenesomertattmederdet3arterirødlisteb kategorienvu(sårbar)og7arterirødlistekategoriennt(nærtruet). 24

25 Tabell4.Oversiktoverrødlistearterpåvistfør2013innenforutredningsområdetellertettved,basertpå Artskart(Artsdatabanken2013).AntallregistreringeriutredningsområdetervistiparentesbakartsnavB net.kommunenavneroppgittiparentesbakfunnsted. Norsk&navn& Vitenskapelig& Rød3 Kommentar& Funnsted& navn& liste& Karplanter&(5)& & & & (4&arter)& engbakkesøte(2) Gentianella campestris campestris NT KrevergammelkulturB marksengigodhevd.trolig isterktilbakegang EttfunnvedKvalvika (Flakstad),ettfunnvestfor Ånstad(Moskenes)TortenB bakheia,påplatået hvitkurle Pseudorchis albida NT KrevergammelkulturB marksengigodhevd.trolig isterktilbakegang MoskenesøenvedOlstinB den(moskenes) reg.1877 nattsmelle Silenenoctiflora NT Opplagtinnførtart VedReine(Moskenes) reg.1899 kildegras Catabrosa aquatica NT FerskvannssigpåsandB strandogkilderilavlandet Lav&(1)& (1&art)& VedMoskenes reg.1889 Lempholemma radiatum VU Knyttettilkalkriktberg UtenforutredningsområB det,vestforbunesfjorden (Moskenes) Sopp&(5)& & & & (5&arter)& gyllenvokssopp skifervokssopp lillagrårødspore Hygrocybe aurantiosplenb dens Hygrocybe lacmus EntolomagriseoB cyaneum NT NT VU KrevergammelkulturB marksengigodhevd. KrevergammelkulturB marksengigodhevd. KrevergammelkulturB marksengigodhevd. sauevokssopp Hygrocybeovina VU KrevergammelkulturB marksengigodhevd. russelærvokssopp Hygrocybe russocoriacea NT KrevergammelkulturB marksengigodhevd. Totalt& 10&arter& & & 11&funn& VedEinangen(Moskenes) påugjødsletbeitemarkpå stabilesanddyner VedEinangen(Moskenes) påugjødsletbeitemarkpå stabilesanddyner VedEinangen(Moskenes) påugjødsletbeitemarkpå stabilesanddyner VedEinangen(Moskenes) påugjødsletbeitemarkpå stabilesanddyner Bunesfjord(Moskenes) ugjødsletbeitemarkpå stabilesanddyner,ved vannsig 25

26 4 RESULTATER 4.1 Naturtypekartlegging etter NiN Oppsummeringenavresultatenefornaturtypekartleggingengjelderheleutredningsområdet,og skillerikkemellomområdenesomblekartlagtifeltogområdenesomblekartlagtmedgrunnlag iflyfoto Oversikt over registrerte naturtyper Samletkartleggingsarealblepå113,6km 2 (setab.5),mensutredningsområdetegentligbareer på106km 2.Økningenikartleggingsarealskyldesatendelnaturtypefigurersomfortsetter utenforutredningsområdetbleutfigurertisinhelhet.tilsammenresulterteninbkartleggingeni at899kartfigurerharblittutskilt.kartfigurenefordelersegpå888flatefigurerog11linjefigurer (sefig.11ogfig.12). 26

27 Figur&11:&Kartutsnittet&viser&det&nordre&delen&av&utredningsområdet&som&er&avgrenset&med&rød&linje.& Hver&hovedtype&til&de&registrerte&naturtypene&har&fått&sin&egen&farge&(se&tegnforklaringen).& 27

28 Figur&12:&:&Kartutsnittet&viser&det&søndre&delen&av&utredningsområdet.& 28

29 Dettilsynelatendehøyeantalletpåialt899kartfigurervarnoksåforventetmedhensyntil verneområdetsstørrelse(totalarealpå113,6km 2 )ogtopografi(sefig.5).derimotervariasjonsb breddeniforholdtilantallfigurerrelativtliten.detteskyldesfremforalttildenrelativtensarteb teberggrunnen,som medunntakavnoenfåmindrestoreområder ernoksåfattig(sefig.4). Dissefattigebergarteneernoksåstabileoghardføremedhensyntilforvitring,noesomerenav faktorenesomforklareretforholdsvisliteandel(næringsrike)løsmasser(sekap.3.2.2).akkub mulasjonenavorganiskmaterialesomgrunnlagfordannelsenavjordsmonneterikkeminst begrensetgjennomområdetsklimaforholdene,somernoksåharde.enannenforklaringforlite variasjoninaturtyperliggeritopografiensomgirgrunnlagforenstorandelfjellveggerogfjellb hei. Deutskiltefigurenevariererderimotsterktistørrelse.OmrådetmedhavinngårinatursystemB hovedtypegruppensaltvannsystemeretternin,ogbleikkenærmeredefinert.arealmessig utgjørdetteca.14,63km 2,dvs.ca.13%avdetkartlagteområdet.Havfigurenbleekskludertfra statistiskeutledelseneavvårekartleggingsresultatene. Fastlandet inkludererellersnaturtyper innenfornatursystembhovedtypegruppenefastmarksystemer,fjæresonesystemer,våtmarksysb temerogferskvannssystemer,samtnaturtypersomblekartlagtsomlandkapsdel(innsjøerog elveløp). Flestepartenavfigureneerregistrertsomflatefigurerpånatursystemnivå(860figurer).28 figurerbleskiltutsomflatefigurerpålandskapsdelnivå(detsomininversjon2.0kanskjevilbli kalt natursystemkompleks ).Dissefordelersegpå22innsjøerog6elveløp.Kun11figurerble kartlagtsomlinjefigurerpålandskapsdelnivå.herdreierdetsegomregistrertebekkeløp,men detmånevnesatviikkekartlasystematiskallesmåforekomsteneavbekkeløp,slikatantallet registreringerikkekansiesåværefullstendig. Deflesteflatefigureneermosaikkfigurersombeståravulikegrunntyper(663figurer).AndelsB messigutgjørmosaikkfigurerca.75%avtotalantalletfigurer.kun225blekartlagtsomenkelttyb per(25%).avde11linjefigureneble8kartlagtsommosaikkfigurer,og3somenkelttyper(se tab.5). Tabell5:TabellengirenkortfattetoversiktoverresultatenefraNiNBkartleggingen. Parameter Antall&figurer& Areal& Prosent& Reelttotalareal(inkluderthavfiguB rene) 899figurer 113,6km 2 (100%) Hav(ekskluderesviderefrastaB tistikken) 14,63km 2 Ca.13% Andreflatefigurer 888figurer 98,9km 2 Ca.87% Flatefigurerpånatursystemnivå 860figurer 96,56km 2 Ca.98% Flatefigurerpålandskapsdelnivå 28fig.(6elveløp,22 innsjøer) 2,34km 2 Ca.2% 29

30 Parameter Antall&figurer& Areal& Prosent& Linjefigurerpålandskapsdelnivå 11figurer Mosaikkflatefigurer 663figurer 75% Enkelttyperflatefigurer 225figurer 25% Mosaikklinjefigurer 8figurer Enkelttyperlinjefigurer 3figurer Fordeling&av&hovedtypene& Nedenforerresultatenefremstiltsomdiagram.Denviserandelenetilhovedtypenesomble registrert.formosaikkfigurererbaredendominerendenaturtypenbruktistatistikken.ialtble detkartlagt24forskjelligehovedtyperpånatursystemnivåog2landskapsdelbtyper(elverog innsjøer).fastmarkstypererdominerendehovedgruppe.størstarealerdetavhovedtypene nakentberg(t20)medca.41%,åpenurogsnørasmark(t17)medca.21%,fjellheiogtundra (T29)med14%ogborealhei(T26)med13%.Disse4hovedtypeneertydeligdominerendeog dekker89%avtotalarealet.deresterende20hovedtypeneutgjørtilsammen11%,noesommå siesåværenoksålite(sefig.13).blantdisse11%erdetigjenkulturmarkseng(t4)(3%),innsjøer (2%),strandberg(S5)(2%),steinB,grusBogsandstrand(S6)(1%)ogsanddynemark(T13)(1%) somutgjørdetmesteavarealet. 30

31 Figur&13:&Grafikken&viser&arealfordeling&av&hovedtypene&som&ble&registrert&i&utredningsområdet.& 31

32 Tab.6:oversiktstabellmedarealfordelingavderegistrertehovedtyB pene,sortertetterstørrelse. Hovedtype& Areal&i&daa& T29Fjellheiogtundra T26Borealhei T04Kulturmarkseng 2554 Innsjø 2283 S05Strandberg 1813 S06SteinB,grusBogsandstrand 1295 T13Sanddynemark 1287 V06Åpenmyrflate 474 T23Fastmarksskogsmark 401 V07Flommyr,myrkantogmyrskogsmark 358 T25Åpengrunnlendtnaturmarkilavlandet 260 T12KystnærgrusBogsteinmark 80 S03Driftvoll 42 Elveløp 31 T08Åpenflomfastmark 27 T03Åkerogkunstmarkseng 27 V03Svakkildeogkildeskogsmark 22 V01Modifisertvåtmark 18 T07Flomskogsmark 12 S07Strandengogstrandsump 6 T18Åpenskredmark 6 F07Eufotiskferskvannsbløtbunn 4 T02Konstruertfastmark 4 S01Konstruertbunnogmarkifjæresonen 0 SUM& 98958& & Karakteriske&trekk&til&de&14&delområdene&undersøkt&i&felt& Nedenforvisesentabellmedoversiktsbilderogkarakteristisketrekkavde14delområdenesom blekartlagtifelt.bildeneerordnetgeografiskfranordtilsør,derdelområde1liggerlengstnord ogdelområde14liggerlengstsør. 32

33 1:&Stokkvikdalen:&Selve&dalbotnen&består&av&et& stort&område&med&(for&det&meste&fuktig)& kulturmarkseng.&ellers&er&området&preget&av& boreal&hei,&rasmarksenger&og&innslag&av&myr3 områder&med&gamle&torvtak.& & 2:&Bergland:&Her&er&landskapet&preget&av&boreal& hei&med&spredte&trær&som&tyder&på&gjengroing.& Andre&typiske&naturtyper&her&er&myr&(med& gamle&torvtak),&rasmarksenger&og&fjellhei.& & 3:&Kvalvika:&Området&er&preget&av&kultur3 markseng&(aktivt&beitet),&sandstrand,&sanddy3 nesystemer&og&fjellvegger. 4:&Forsvatnet:Karakteristiskerstoreområder medfjellhei.ellersfinnesherendelåpenur, myr,borealogenliteninnsjø.& 5:&Selfjorden:&Et&område&med&skogsmark,& boreal&hei,&frodige&rasmarksenger&og&myr.& 6:&Horseiddalen:Herfinnesmyesanddynemark, sandstrandogkulturmarkseng,menlandskapet pregesogsåavinnsjøenogfjellveggenerundt. 33

34 7:&Buneset:&Området&er&preget&av&ulike&typer& sanddynemark,&artsrike&kulturmarksenger&og& blankskurte&fjellvegger. 8:&HermannsdalenDalenkarakteriseresav rasmarkoginnsjøen,samtborealhei,steinmark ogsteinstrender.& &9:&Ågdalen&og&Ågvatnet:&Her&er&det&tydelig& dominans&av&gjengroende&boreal&hei,&innsjøen& i&ytre&deler&og&lisider&med&mye&rasmark. &10:&VedÅnstadvatneterdetmyekulturmarkog borealhei.lengeroppoverfinnesrasmarksenger ogmyr,omgittavfjellvegger.& 11:&Turtnbakkheia&(østre&del,&med&Gjerd3 tinden&i&bakgrunnen)&er&preget&av&kalkrik,& værutsatt&fjellhei&og&noe&rasmark.& 12:&Tuvvatnet:Hererdetborealheiograsmark sompregerlandskapet,medtuvvatnetoglitt kulturmarksengigjengroingnedmothavet.& 34

35 13:&Refsvika&er&karakterisert&av&rasmarkseng3 er,&sand3&og&steinstrand,&og&noe&kulturmark. 14:&Helle:Herfinnesengoddelkulturmark, rasmarkogborealhei.& 4.2 Artsregistreringer Underkartleggingsarbeidetifeltbledetitilleggtilregistreringavnaturtyperogsåfokusertnoe pååfangeoppforekomsteravrødlistearterogandre,regionaltsjeldnearter Rødlistearter Itabellennedenforforetarvienkortfattetgjennomgangavdenyerødlistefunnenevigjordei 2013,basertpånåværenderødliste(Kålåsetal.2010). Baretorødlistearter(engbakkesøte(NT)oghvitkurle(NT))blepåvistunderfeltarbeideti2013(se tab.7),ogforflereavfunneneavdissetosåkandetdiskuteresomdetegentligerdenrødlisteb dearten/underartensomerpåvist.områdetharutvilsomtpotensialforflererødlistearter, særligblantsåkaltebeitemarksopp,ogtidligereerdaogsåslikefunnetikalkrikeengerpåeinb angenmellombunesfjordenogbuneset.våreundersøkelserforegikkfortidligpåårettilåfange oppannetenndeallerførstebeitemarksoppene,menenkeltelokaliteterharsannsynligvis forekomsteravflereslikearter.ikkeminstgjelderdetkvalvikaiflakstadkommuneinordre deleravundersøkelsesområdet,somhaddeengoddelarealmedvelhevdet(gjennomsauebeib te)ogkalkrikengpåstabilisertesanddyner. & 35

36 Tabell7.OversiktoverpåvisterødlistearteriutredningsområdetforvernavLofotoddennasjonalpark, Nordlandfylkeunderfeltarbeideti2013. norsk&navn& vitenskapelig&navn& Rødliste3 status& delområde& koordinater& Karplanter& (2&arter) Engbakkesøte Gentianellacampestris campestris NT Helle , , , (UTMsone32) Horseiddalen , , (UTMsone32) Stokkvika , , (UTMsone33) Silsetodden , , (UTMsone33) Turtnbakkvika , (UTMsone33) Kvalvika , , , (UTMsone33) Tuv , (UTMsone33) Turtnbakkheia , , , (UTMsone33) Kudalen , (UTMsone33) Hvitkurle NT Kudalen , (UTMsone33) Silsetodden , (UTMsone33) Totalt& 2&arter&& & & Ca.&20&funn&&&&&& 36

37 Engbakkesøte&(Gentianella&campestris)& Viførteallevårebakkesøtefunntildennerødlistedeunderarten,noesomopplagterdiskutaB belt.problemeteratdetmanglergodnorskbestemmelseslitteraturpådettefeltetoghovedarb tenerikkerødlistet(selvomartengenereltsettvirkeråværeisterktilbakeganginnenforomb trenthelesittnasjonaleutbredelsesområde).bakkesøteerprimærtknyttettilgamlekulturb marksenger,entendetersnakkomslåtteengellernaturbeitemark,menkanogsåopptrei tilsynelatendedelvisnaturligemiljøsomkalkrikerasmarkerogheier(sefig.14).innenforutredb ningsområdetpålofotoddenvokserdendelsikalkrikrasmarkogreinroseheiilitekulturbetingb edemiljøer(derrasogværhardtklimaskapergrobunnforensåpasskonkurransesvakart)og delsistabilisertesanddyner(derarteneravhengigavbeiteforåoverleve). Figur&14:&Bakkesøter&(Gentianella&campestris)&i&rik&hei/bergflåg&med&kulturpreg&i&Stokkvika,& Flakstad&kommune.&UTM&sone&33&420719,& &(foto:&Geir&Gaarder,& )& 37

38 Kvitkurle&(Pseudorchis&albida)& Hellerikkedetteernoenenkelartåartsbestemmeiregionen.Forvekslingsfarengjeldermot fjellkvitkurle.menskvitkurleerganskesterktkulturavhengigogknyttettillavlandet(idetminste helstgodtunderskoggrensa),såvokserfjellkvitkurlasærligiveldrenertereinroseheieroger knyttettilsnaufjellet(mendenkanogsåvokseienkelteandremiljøer,somkalkrikekildesamb funn).innenforutredningsområdetpålofotoddenvokserganskesikkertbeggearter.vifant antattfjellkvitkurleenkeltestederpåogrundtturtnbakkheia.irasmarkerpåvestsidenavdenne heia,nedmotrefsvika,bledetderimotsamletinnmuligekvitkurler.ganskesikkerkvitkurleble itilleggregistrertikulturpregetborealheinedeikudalen(sefig.15)ovenforånstadvika. Figur&15:&Kvitkurle&(Pseudorchis&albida)&i&ganske&rik&boreal&hei&i&overgang&mot&naturbeitemark&i& Kudalen,&Moskenes&kommune.&UTM&sone&33&410442,& &(foto:&Geir&Gaarder,& )& 38

39 4.2.2 Regionalt sjeldne arter Itilleggtilrødlistearterharviogsåfangetoppenkelteregionaltsjeldnearter.Herunderarter somnærmerseghersinnordgrense,menogsåartersomskillersegutfravegetasjonenlokalt, somernoksåfattigoverstoreområder. Blantkalkkrevendearterkandetnevnesreinrose(sefig.16)ogrødflangre(sefig.19).Begge arterforekommertildelsnoksåtallrikpåstabilisertsanddynerogandresandavsetninger,mens reinrosebleogsåregistrertpåfjellet.spesieltvedturtnbakkheiaerdetstoreforekomsterav reinrosehei.beggearterermegetgodesignalarterpåbiologiskverdifullemiljøer.hervokser bl.a.fjellstarr,svarttopp,fjellfrøstjerne,svartstarr,grønnkurle,rynkevier,flekkmure,bjørneb brodd,rødsildre,bergstarr,fjellsmelle,fjelltistel,fjellkvitkurle,bergveronika,fjellrundbelg, bergrublom,snøsøte,tuesildre,jøkulsmåarveogantattjervrapp. Andrekalkkrevendeartersombleregistrertertaggbregne,stortveblad,snøsildre,kammBmose, hårstarr,trillingsivoggulsildre.detresistnevntegjerneknyttettilrikekildesig.vedkildesigkan detogsånevnesfunnavkildeurtogsaftstjerneblom.andrenoekalkkrevendeog/ellervarmeb kjæreartersombleregistrerterlodnerublom,villbløk,dunhavre,loppestarr,smalkjempe,bergb skrinneblom,berggullogtrollbær. Figur&16:&Rike&reinroserabber&på&Turtnbakkheia&med&utsikt&rett&utover&havet&mot&vest.&& (foto:&geir&gaarder,& )& Storblåfjær&(Polygala&vulgaris)& ArtenervanligpåØstlandet,ogellerslangskystennordovertilBodøogHadsel(sistnevnte angittavlid&lid2005,meningenfunnerlagtinnpåartskartnordforvestfjorden).storblåfjær 39

40 vokserpågrasbakkeogbeitemark,ogforetrekkernæringsrikogfuktighetsbevarende,men samtidigveldrenertjord(sefig.17).vigjordeetparnyfunnavartenisørvendteliervedånstad ogtuv,lengstsørøstiutredningsområdetpålofotodden(sefig.18).artenerganskeopplagt kulturbetingetidetteområdetogtruesavgjengroingavkulturmarksengerogborealhei. Figur&17:&&Det&ble&gjort&flere&funn&av&storblåfjær&(Polygala&vulgaris&vulgaris)&sørøst&i&utredningsU området.&bildet&ble&tett&ved&ånstadvatnet,&ved&utm&sone&32& ,& &(foto:&ulrike& Hanssen,& )& 40

41 "#$%&';&320F*/21&$4B%,-,10,&2+&04*%B1>5F^%&6O*1G#212&+$1#2%"0&+$1#2%"0:&"&3*%#,H&B20,%4&.>&D%40?2%4& 6D%40-242B2/?,/&78'C:(&_>%,&/G5$//&"&78'C&,%&2/#"44&=,-&04*%&B1>&.%"??(& & OJ

42 Rødflangre&(Epipactis&atrorubens)& Rødflangreerenorkidesomvokserpåkalkrikgrunn,bl.a.iåpneoggrunnlendtekalkskoger, rasmarker,sanddyneengerogreinroseheier.artenfinnesspredtoverhelenorge,medetlite tyngdepunktinordland.artenfinneshistogherilofoten,menerherlokalogganskesjelden, særligknyttettilkalkrikeengerpådelvisstabilisertesanddynerogkalkrikerasmarker.vifant artenpåenhåndfulllokaliteter(sefig.19). Figur&19:&Rødflangre&i&Horseiddalen&(foto:&Ulrike&Hanssen,& )& 42

43 Reinrose&(Dryas&octopetala)& Artenvokserikjøligestrøkpådennordligehalvkulen.Denfinnespåløs,kalkrikgrunnpåtørre ogvindeksponerteheierograbberifjellet.reinroseerenindikatorartforkalkrikgrunn(sefig. 20).INiNskillesdetflereuliketyperreinroseheisomgrunntyperavfjellheiogtundra(T29).Vi gjordeflerefunnavartenpålofotoddenogstedviserdendominerendepåkalkrikskjellsand (stabilisertesanddyner)ogikalkrikrasmarkoghei.vanligvisvarlikevelforholdeneforkalkfattib ge,slikatartenfårensværtoppsplittetoglokalutbredelseiområdet. & Figur&20:&Bildet&ble&tatt&i&Horseiddalen.&I&forgrunnen&ses&reinrosehei&(med&rødflangre)&som&her&ikke& vokser&på&fjell,&men&på&kalkrike&sandavsetninger.&(foto:&pål&alvereng,& )& & 43

44 Kalktelg&(Gymnocarpium&robertianum)& Kalktelgerenrelativtsterktkalktilknyttetbregnesomsjeldenvokserpåannetennkalkstein(se fig.21).artenharsamtidigentydeligsørligtendensiutbredelsenogvirkerganskevarmekjæri NordBNorge.Denvoksersærligiveldrenerterasmarker,vedfotenavkalkberg.Vifantarten sparsomtpåetlitepartiirasmarkundervestrefotavturtnbakkheia(fig.22).funnetmåbetegb nessomganskeuventet,særligfordiartentidligerenærmesterfunnetvedharstadogbodøog ernyforlofoten,menogsåfordidetikkeskalfinneskalksteinidettelandskapet.utfraenrekke andreartsfunnisammeområdeterdetlikeveltydeligatanortosittensomfinneshererganske såkalkrik. Figur&21:&Kalktelg&i&rasmark&under&Turtbakkheia,&Moskenes&kommune.&Dette&er&første&kjente&funn&av& arten&i&lofoten.&(foto:&geir&gaarder,& )& & 44

45 Figur&22:&Nasjonal&utbredelse&av&kalktelg&(Gymnocarpium&robertianum)&i&Norge,&basert&på&Artskart& (Artsdatabanken&2013).&Vårt&nyfunn&i&2013&er&angitt&med&stor&blå&prikk.& & 45

46 Lillavokssopp&(Hygrocybe&lilacina)& Detteerenganskeutpregetfjellsopp,somiNorgeiførsterekkeforekommerinordligedelerav landetogtydeligviserganskesjeldenisør(sefigur23).pålofotoddenfantvidennesopparten vedstokkvikdalenpåfattigbintermediærmyriovergangtilborealhei(sefig.24). Figur&23:&Nasjonal&utbredelse&av&lillavokssopp&(Hygrocybe&lilacina)&i&Norge,&basert&på&Artskart&(ArtsdaU tabanken&2013).&vårt&nyfunn&i&2013&er&angitt&med&stor&blå&prikk.& & 46

47 Figur&24:&Lillavokssopp,&Hygrocybe&lilacina,&i&Stokkvikdalen&(foto:&Ulrike&Hanssen,& )& 47

48 Figur&25:&Marinøkkel&(Botrychium&lunaria)&ved&Helle.&Arten&foretrekker&gamle&kulturmarksenger,&men& vokser&også&i&mindre&påvirkede&miljøer&som&rasmarker,&berghyller&og&fjellheier.&den&er&da&tydelig&mer& kalkkrevende&enn&i&kulturlandskapet.&vi&fant&arten&spredt&på&lofotodden,&men&nesten&alltid&i&artsrike,& interessante&miljøer.&(foto:&ulrike&hanssen,& )& Figur&2:&En&art&brødkorgsopp&(Crucibulum&ssp.)&på&gammelt&drivtømmer&på&steinstrand&i&Stokkvikdalen.& Drivtømmer&kan&huse&et&interessant&artsmangfold,&særlig&av&vedboende&sopp&og&ved&tidligere&undersøU kelser&i&distriktet&har&biofokus&(blindheim&m.fl.&2008)&også&funnet&rødlistearter&på&slikt&substrat.&vi& påviste&enkelte&arter&som&nok&kan&være&regionalt&uvanlige,&som&tjærekjuke&og&rekkekjuke&på&grovt& bartrevirke&ved&silsetodden,&men&ingen&rødlistearter.&(foto:&ulrike&hanssen,& )& 48

49 5 DISKUSJON 5.1 Metodisk diskusjon UnderfeltarbeidetmerketviossflereutfordringerknyttettilbrukenavNiNBsystemet Skillet mellom fugleberg, fjellhei og tundra, og åpen grunnlendt mark i lavlandet Langskystlinjenforekommerendelbergknauserogsmåøyer.Dissebestårofteavetbåndmed naturtypebhovedtypestrandberg(s5)ogetmerellermindrebredtbåndavhovedtypenakent berg(t20),somiindredelerblirgradvismervegetasjonskledt.disseområdenemedtyntvegeb tasjonsdekkekanværevanskeligådefinerepåriktigmåte,derbådenaturtypenefugleberg (T14),fjellheiogtundra(T29)ogåpengrunnlendtnaturmarkilavlandet(T25)seruttilåvære relevantealternativer(sefig.27).detdreiersegomværutsatteområdersomviantarernaturlig friforskog,ogsomivarierendegraderpåvirketavsjøsprøytoggjødslingfrasjøfugl.devirker fordetmestelitefrekventertavsjøfugl,slikatoppgjødslingseffektenvurderesåværenokså ubetydelig(mendenvarlikeveloftesynlig,selvomvivanligvisharvurdertdetteåværeen mindreviktigkildetilvariasjon).utfraartssammensetninglignervegetasjonengjerneveldrenert fjellhei.likevelpasserdennenaturtypeinndelingendårligmedhensyntilbeliggenhetenved sjøkanten.avhengigavstørrelsenogtykkelsenavjordsmonnet,kartlavidissevegetasjonskledte områdenepånoenstørreøyersomfjellheiogtundra(t29).mendervegetasjonsdekketvar noksåtyntogsparsomt,ogområdetrelativtlite,komvifremtilatåpengrunnlendtmarki lavlandet(t25)passerbest,selvomdetellersoftetypiskeforvitringsmaterialetmanglernesten fullstendigpådissenæringsfattigebergknausene.likevelskyldestroligmangelpåtrærikke manglendeløsmasser,menhellerdenværhardebeliggenheten(menhererdetutvilsomten samvariasjon dvs.atværhardbeliggenhetisegselvmedførerliteløsmasser). Figur&27:&Disse&øyene&ligger&sørøst&for&Helle.&I&dette&tilfellet&ble&vegetasjonen&registrert&som&naturtype& fjellhei&og&tundra&(t29).&området&ble&vurdert&å&være&for&lite&fuglepåvirket&til&å&definere&det&som&fugleu berg&(t14),&og&jordsmonnet&virker&for&det&meste&for&tykt&til&å&kalle&det&åpen&grunnlendt&mark&i&lavlandet& (T25).&(foto:&Ulrike&Hanssen,& )& 49

50 5.1.2 Skillet mellom ulike typer fuktig/våt åpen fastmark og våtmark Spesieltvedkartleggingmedgrunnlagiflyfotokandetværevanskeligåskillemellomulike fuktigeog/ellervåtenaturtyperpåmineraljord(fastmarkbt)ognaturtyperpåtorvgrunn(våtb mark V).Detblekartlagtvåtmarksområderinordredelavutredningsområdet(foreksempel vedstokkvikdalen,berglandogselfjorden),pårelativtflatogjevnfjellhei/fjellier.dissegår gjernegradvisoverfraflommyr,myrkantogmyrskogsmark(v7)tilfuktigeutformingeravboreal hei(t26)ellerfjellheiogtundra(t29).forstørstepartenavutredningsområdeterpotensialefor torvdannelselikevellitensomfølgeavtopografien,somblirbratteremotsør.vedtolkingav flyfotokandetlikevelhablittoversettnoenfåsmåforekomsteravvåtmark. InnerstiHorseiddalenblevikonfrontertmedproblemstillingenmedåskillemellomnaturtyperi hovedtypegruppevåtmarksystemer(v)franatursystembgrunntypekulturmarksvåteng(t4b9)(se fig.28).detaktuelleområdeterlagtinnsomverdifullnaturtypeinaturbase(bn , HorseidvatnetS,rikmyr).Ifeltvurdertevitorvandelenfordetmestenoksålavt,menunntakav etområdeivest(fig.243),somvikartlasomgrunntypeintermediærflommyr(v7b6)(innenfor hovedtypebgruppeflommyr,myrkantogmyrskogsmark(v7)).samtidigregistrertevimangesmå flekkersomutfraartssammensetningogvannstandlignetmesthelofyttsump(f7b5).disse forekomstenevarnoksåspredtogikkeallefyltekravenetilminstestørrelsenpå100m 2 franinb instruksen(halvorsen2010).mestkorrektvilledetværtådefinerefigurensommosaikkav helofyttsump(f7b5)ogulikeutformingeravkulturmarkseng(t4),noesomninbsystemetikke åpnerfor.vegetasjoneniområdetrundtdomineresavkulturmarksarter,slikatvikartladet aktuelleområdetsomenmosaikkavsvaklågurtbkulturmarksfukteng(t4b6)ogkulturmarksvåtb eng(t4b9)(fig.230),medfleresmåadskiltefigurermedhelofyttsump(f7b5)innimellom(fig. 244,245,246,247). Figur&28:&bildet&viser&et&lite&område&med&helofyttsump&(F7U5),&som&ble&skilt&ut&som&egen&liten&figur&(fig.& 246)&innenfor&en&større&figur&med&mosaikk&av&svak&lågurtUkulturmarksfukteng&(T4U6)&og&kulturmarksvåtU eng&(t4u9)&(fig.&230).&(foto:&ulrike&hanssen& )& 50

51 5.1.3 Skillet mellom nakent berg og åpen ur og snørasmark Ienkeltetilfellerfinnesdetgradviseovergangermellom(gammel)åpenurogsnørasmark(T17) ognakentberg(t20)(sefig.29).denneproblemstillingendukkeroppvedstoregamleblokkb marker,derkantenelagersmåfjellvegger.dissevillealltidfremståsomnakentberg,selvomdet utfraopphavetersnakkomgammelur,somikkeblirvegetasjonskledtovertid.slikestore blokkmarkerkartlaviderfortildelssomnakentberg(t20). Figur&29:&store&steinblokker&i&Hermannsdalen,&fig.nr.&371.&I&dette&tilfellet&inkluderes&de&i&en&stor&figur& registrert&som&mosaikk&av&ulike&typer&åpen&ur&og&snørasmark&(t17),&men&kunne&etter&vår&oppfatning&like& godt&kartlegges&som&nakent&berg&(t20).&(foto:&ulrike&hanssen,& )& Skillet mellom åpen ur og snørasmark i sluttet vegetasjonsfase og åpen grunnlendt naturmark i lavlandet Avsammegrunnsomikap.5.1.3ovenfor,kandetværeenutfordringåskillemellomulikenaturB typeravåpenurogsnørasmarkisluttetvegetasjonsfase(t17)ogåpengrunnlendtnaturmarki lavlandet(t25).derstoreblokkmarkerdannerforholdsvisstorevegetasjonskledte(mentreløse) flater,registrertvidissetildelssomåpengrunnlendtnaturmarkilavlandet(t25)(sefig.29). 51

52 5.1.5 Registrering av trær på flyfoto Detersannsynligatdetinoentilfellerikkeblefangetoppforekomsteravtrærpåområdene somblekartlagtmedgrunnlagiflyfoto.trærneidisseværhardestrøkeneeroftestrelativt lavvokste(tildelsunder2mellerknapthøyere),slikatdeerlettåoverseellertilogmedkan forvekslesmedtueravstorbregner.ifølgeninbinstruksenestilstandøkoklinsjiktning(sj)regib streresforekomsteravtrær>2msomåpenmarkmedbusksjikt,ogtrærmellom2til5msom vekstbegrensetskog.tilstandøkoklinentresjiktstetthet(tt)skalkunfangesoppvedforekomster avtrær>2m. Figur&3:&Plantet&sitkagran&og&ung&bjørkeskog&i&det&som&ble&antatt&å&være&gjengroende&boreal&hei&inne&i& Ågdalen&vest&for&Å.&Her&var&trærne&stedvis&så&høye&og&tette&at&de&lot&seg&observere&på&flyfoto,&men&det& var&langt&fra&alltid&tilfellet.&(foto:&geir&gaarder,& ).&&& Skillet mellom boreal hei, skog og fjellhei Vedkartleggingenifeltharvifangetoppforekomsteravtrærderdetvarrelevant.MedgrunnB lagitresjiktstetthetogtresjiktssuksesjonstilstandresultertedetiatgrunntypenskog(t23)kun bleregistrertveddelområdetselfjorden.deflesteforekomsteneavtrærblederimotknyttettil andrenaturtyper,særligborealheiogkulturlandskap,menogsåtilrasmark.viskilteborealhei (T26)fraskogdertrærnevokstenoksåspredteog/ellervarrelativtunge(somenfølgeavmangB lendekulturpåvirkninginyeretid).deteroftegradviseovergangermellomborealhei(t26)og fjellheiogtundra(t29).sistnevntekartlavipåområderoverantattskoggrense,dvs.derviutfra høydenivåetkunnegåutfraattrærikkevilleetablereseg.ienkeltetilfellerfinnesdetslike områderogsåkystnærundertregrensen,dervindutsattheterenavdenaturligeårsakenetil mangelpåtrær.disseområderbleogsåkartlagtsomfjellheiogtundra(t29).vurderingenav hvordetkanetableresegskogpåheia(dvs.borealhei)oghvorklimaetblirfortøfttildette(dvs. fjellhei)varlikevelmangestedervanskeligågjøre.våreavgrensningermåisåmåtebetegnes somganskeusikreogskjønnsmessige(sefig.11ogfig.12). 52

53 5.2 Tilrådinger/ anbefalte skjøtselstiltak Husdyrbeiting Spesieltvikeneogdestorerelativtflatedalførene,fjellovergangeneoglieneerpregetavkulturB påvirkningoverlangtid.omlandskapsregionen31(elgersma1998)siesdetat Vegetasjonener grasdominertgjennomlangvarigbeitingavhusdyr.ilavlandeterdetnåvanligatskogenkomb merigjenderbeitingenhargåtttilbakeellerharopphørt.detteviseratdetsnauelandskapeti landsdelenpåingenmåteeretnaturbetingetfenomen.etspesielttrekkvedregionenerforeb komstenavlavalpinearteridenmellombognordborealesone. (Elgersma1998). VedfeltarbeidetobserverteviaktivtsauebeiteiKvalvika(sefig.31)ogdervirketbeitetrykket fremdelesganskegodtpådestrandnæreengene.itillegggikkdetfremdelesnoendyrpåeingb angenogbuneset,mensaueeierenopplysteathunkomtilåsluttemedhusdyrholdetsnart. Ellersserdetutsomombeitingenstortsettharopphørtheltellerliggerpåetsværtlavtnivå.I enkelteområderviserspredtetræratgjengroingenikkeeretnyttfenomen,menenutvikling somharpågåttinoentitallsårallerede(sefig.30ogfig.32). AktuellenaturtyperiutredningsområdetsomtidligereharblittkulturpåvirketogdervegetasjoB nenendrersegvesentligvedopphøravskjøtselogfremskridendegjengroingerlistetoppneb denfor: Kulturmarkseng(T4) Borealhei(T26) Strandeng(S6)(ikkedirektekulturavhengig,menbeitingkanhapositiveffektpåartsB mangfoldet) Figur&31:&i&Kvalvika&er&det&fremdeles&aktiv&sauebeiting&på&veletablert&sanddynemark&og&tilgrensende& enger&oppover&liene.&beiting&har&en&positiv&effekt&på&artsmangfoldet&og&hindrer&gjengroing.&(foto:&ulrike& Hanssen)&& 53

54 Figur&32:&&Spredte,&relativt&unge&trær&tyder&på&gjengroing&etter&opphør&av&husdyrbeite&i&denne&fjellia&i& Hermannsdalen.&Fremdeles&er&vegetasjonen&preget&av&langvarig&hevd&og&dominert&av&grasarter&og& andre&spredte&engarter.&likevel&ble&store&deler&av&lia&kartlagt&som&mosaikk&av&rasmarkseng,&og&ikke&som& kulturbetinget&naturtype.&(foto:&ulrike&hanssen,& ).& Vianbefaleratskjøtselmedekstensivhusdyrbeitesettesigangigjennoksårasktderdethar værttradisjonimangehundreår.videregjengroingbørunngås,detteforåhindreendringeri vegetasjonen(ogdermedtapavartsmangfold),ogikkeminstogsåforåtavarepålofotens typiskelandskapsbilde,somharoppståttovertidatakketlangvarigtradisjonelljordbruk. Itilleggtilåtaoppog/ellerøkebeitetrykket,villedetogsåværepositivtåfjernenoenavtreB oppslaget,noesomspesieltgjelderetablerteogellerplantetefremmedebartrær(sefig.33). ResultatenefraNiNBkartleggingengirengrov(menikkefullstendig)oversiktoveraktuelleområB derforhusdyrbeiting.detergrunntilåpåpekeatbeitingenogsåharskjeddpåområdersom kunilitengraderavhengigavdennekulturpåvirkningen.dettegjelderforeksempeluliketyper åpenurogsnørasmark(t17).ogsådisseområdenevitnerinoentilfellerompågåendegjengrob ing,bl.a.medspredteetablertetrær(sefig.36ogfig.37). 54

55 Figur&33:&Bildet&viser&en&fattig&rasmarkseng&i&Helle,&der&det&vokser&spredt&med&bartrær&(cf.&vrifuru).& Treslaget&finnes&her&ikke&naturlig&og&virker&fremmed.&(foto:&Ulrike&Hanssen,& )& 55

56 Figur&34:&Kraftige&busker&med&hagerips&og&i&bakgrunnen&antatt&storhjelm.&Begge&gjenståU ende&på&gammel&kulturmark&inntil&hustufter&i&refsvika.&artene&er&fremmede&i&dette&landu skapet,&men&ser&ikke&ut&til&å&spre&seg&i&særlig&grad&(ennå).&(foto:&geir&gaarder,& )& Fjerning av søppel Det anbefales rydding av søppel på enkelte strandområder innenfor utredningsområdet (se fig. 35). Dette gjelder spesielt alle former for plastavfall, mens gammel skips- og fiskeutstyr (ikke plastikk og garnrester) i en del tilfeller like gjerne kan anses å være et naturlig bruks- og kulturhistorisk element i landskapet og derfor bør bli liggende. Figur&35:&Bildet&viser&en&haug&av&søppel&som&har&blitt&ryddet&fra&stranda&i&Kvalvika&og&samlet& på&et&sted,&slik&at&den&nå&kan&lett&fjernes&med&båt.&(foto:&ulrike&hanssen,& )& 56

57 5.3 Potensiale for verdifulle naturtyper etter DNhåndbok 13 NiNBkartleggingengiroversiktoverområdersomharpotensialeforåhakvalitetersomverdifulB lenaturtyperetterdnbhåndbok13.dettegjelderkunibegrensetgrad,sidenninforholderseg tilminstestørrelser,noesomkanmedføreatforeksempelsmåforekomsteravenkalkriknaturb typesomikkefyllerminstekravene,blirikkeregistrertsomegenfigur,menblirnedprioriterti forholdtilområdetsomkringliggendenaturtyper.samtidigfangerikkeninbkartleggingendirekte oppartsmangfoldetpåensåtydeligmåtesomkartleggingetterhåndbok13,menmerindirekte ogutenåfokuserepårødlistearterellerandreforvaltningsmessigspesieltinteressantearter.i tilleggregistreresmangefigurersommosaikk,sombaredelvisbeståravgrunntypersomdirekte vilsamsvaremedenverdifullnaturtypeetterdnbhåndbok13.isliketilfellervilentilleggsvurdeb ringavutstrekningogartsmangfoldetværenødvendig. Iutredningsområdeterdettidligereregistrert11lokalitetermedverdifullenaturtyperetterDNB håndbok13(basertpåkartleggingeravklepslandm.fl.2008ogstrannm.fl.2006). Aktuellenaturtypersombleregistrertiutredningsområdetogsomharpotensialetilådefineres somverdifullenaturtyperetterdnbhåndbok13visesitabellennedenfor(tab.8). OversiktskartenevisergrovtområdenederdetpågrunnlagavutledeteresultatenefraNiNB kartleggingenerpotensieltmuligåkunneregistrereverdifullenaturtyperetterdnbhåndbok13 (sefig.37ogfig.38).påkartenefremstillesogsåkulturavhengigenaturtyper(igulfarge)der gjenopptattbeitevilslåsærligpositivtut. Figur&36:&Einangen&ovenfor&Bunesstranda&sett&østover&i&retning&Reine.&Her&er&det&både&ulike& typer&sanddyner&(brune&dyner&kan&ses&på&bildet)&og&artsrike&kulturmarksenger&av&høy&naturveru di.&(foto:&geir&gaarder& ).&&& 57

58 Tabell8:RegistrertenaturtypermedpotensialesomverdifullenaturtyperetterDNBhåndbok13.Kolonnen naturtypeetterninvisergrunntypeneog/ellerhovedtypenesomblekartlagtiutredningsområdetetter NiNBmetoden.KolonnenAktuellverdifullnaturtypeetterDN13viserdenverdifullenaturtypensom tilsvarergrunntypene/hovedtypenekartlagtetterninbmetodikken. Naturtype&etter&NiN& Aktuell&verdifull& naturtype&etter& DN13& Kommentar& T13B1,T13B2,T13B3,T13B4, T13B5 SanddyneG03 Iutkasttilnyefaktaark(Gaarder m.fl.2012)erkravtilminstestørb relse100m 2.EtterDNBhåndbok13 skalogsåsmåforekomster(under minstekravettilninfangesopp derdeersjeldne) S6B4,S6B2 SandBoggrusstrand G04 S7B4,S7B6 StrandengogstrandsB umpg05 T20B2,T20B7,T20B8 T17B2,T17B10,T17B9 SørvendtbergograsB markb01 T17isluttetvegetasjonsfaseer mestsannsynligvisfortettvegetab sjonskledt T20B2,T20B7,T20B8 T17B2,T17B10,T17B9 Nordvendtkystbergog blokkmarkb04 T17isluttetvegetasjonsfaseer mestsannsynligvisfortettvegetab sjonskledt T4B6,T4B2,T4B9 SlåttemarkD01 T4,S7,T13,ev.T26,T25 NaturbeitemarkD04 V6,V7 SlåtteBogbeitemyrD02 Detgårikkeutfrahovedtypenom områdeterbeitepåvirket V6,V7 kystmyra08(høymyr/ oseanisknedbørsmyr) T29B12,T29B15,T29B24,T29B4, T29B9 T17B9,T17B10 T20B2,T20B8 Kalkrikeområderi fjelletc01 58

59 Figur&37:&Kartutsnittet&viser&nordre&del&av&utredningsområdet.&Det&er&fargelagt&de&områdene&som&har& potensiale&for&å&ha&verdier&knyttet&til&verdifulle&naturtyper&etter&dnuhåndbok&13.& 59

60 Figur&38:&Kartutsnittet&viser&søndre&del&av&utredningsområdet.&Det&er&fargelagt&de&områdene&som&har& potensiale&for&å&ha&verdier&knyttet&til&verdifulle&naturtyper&etter&dnuhåndbok&13& 60

61 6 KILDER Artsdatabanken2013.Artskart. Blindheim,T.,Klepsland,J.T.,Hofton,T.H.,Olsen,K.M.ogAbel.K.2008.Naturtypekartleggingi MoskenesogVærøy2007.BioFokusBrapport2008B14.ISBN978B82B8209B043B8. Direktoratet)for)naturforvaltning)2007.)Kartlegging)av)naturtyper.)Verdisetting)av)biologisk) mangfold.*dnbhåndbok(13,(2.(utgave(2007:(1b258+vedlegg. Direktoratetfornaturforvaltning2012.Naturbasedokumentasjon.Biologiskmangfold.ArealisB prosjektet.internett: Direktoratetfornaturforvaltning2012b.Tildelingsbrevom OppdragomkartleggingetterDNB håndbok13itilleggtilkartleggingetterninitildeltoppdragombasiskartleggingiverneområb der Elgersma,A.ogAsheim,V.1998.LandskapsregioneriNorge landskapsbeskrivelser.norsk instituttforjordbogskogkartlegging.nijosrapport2/98.isbn82b7464b131b0 Elven,R.,Alm,T.,Edvardsen,H.,Fjelland,M.,Fredriksen,K.E.,Johansen,V.1988b.Botaniske verdierpåhavstrenderinordland.c.beskrivelserforregioneneofotenoglofoten/vesterålen. Økoforskrapport1988:2C.386s. Gaarder,G.2012.RevisjonavDNBhåndbok13 utkasttilnynaturtypeinndeling.miljøfaglig Utredningnotat2012:2.27s.+vedlegg. Gaarder,G.,Erikstad,L.,Larsen,B.H.&Mjelde,M.2012.Sammenhengenmellomrødlistafor naturtyperogdnbhåndbok13.inkludertmidlertidigefaktaarkfornyeverdifullenaturtyper. MiljøfagligUtredningRapport2012:26.ISBN:978B82B8138B592B4 Gaarder,G.,Larsen,B.H.,Melby,M.W.,Jørgensen,L.,Hatten,L.&Mogstad,D.K.2005.RapB portfraregistreringeriverdifullekulturlandskapinordlandi2003b04.fylkesmanneninordland, landbruksavdelingen.rapport,118s. Lindgaard,A.ogHenriksen,S.(red.)2011.Norskrødlistefornaturtyper2011.Artsdatabanken, Trondheim. Miljøverndepartementet2001.St.meld.nr.42(2000B2001).Biologiskmangfold.Sektoransvarog samordning.220s. Miljøverndepartementet2010.LovdatafraNorskLovtidend:ForskriftomkonseBkvensutredB ninger: Moen,A.1998.NasjonalatlasforNorge.Vegetasjon.Statenskartverk,Hønefoss. Strann,K.B.,Bjerke,J.W.,Frivoll,V.,Johnsen,T.V.&Sortland,F.2006.Biologiskmangfold.FlakB stadkommune.nina.rapport139.35s. 61

62 Internettsider& klima/verneomrader/verneplanprosesser/lofotoddenbnasjonalpark/ mråb der/lofotodden/presentasjon%20fra%20folkemøte%20i%20sørvågen%202.mai% pdf?ep slanguage=nb mråder/lofotodden/brosjyre%20b%20verneplan%20b %20Lofotodden%20nasjonalpark.pdf?epslanguage=nb 62

63 7 VEDLEGG Vedlegg&1:&feltskjema&NiN& Vedlegg&2:&tabell&med&egenskapsdata,&eksempel&& Vedlegg&3:&kartleggingsmetodikken&knyttet&til&prosjektet 63

64 Vedlegg 2 Registreringsskjema for arealinformasjon Område:. Kartlegger:. Side:. Nr T Naturtype Mosaikkandeler HI HF DR TS SJ TT GG BI BF Dom Kommentarer

65 ID_Vernen ummer ID_tmp ID_LOKAL Verneo Mosai mråden kk avn Egenskapstabell,for,NiN2kartlegging Mosaikk_ID M_Andel Hovedgruppe Hovedtype Grunntype E L #I/T 6 #I/T M 1 6 T,Fastmarkssystemer T04,Kulturmarkseng T04.06,svak,lågurt2kulturmarksfukteng #I/T 6 #I/T 2 3 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.02,kalkfattig,boreal,fukthei #I/T 6 #I/T 3 1 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus #I/T 7 #I/T M 1 8 V,Våtmarkssystemer V06,Åpen,myrflate, V06.05,kalkfattig,myrflate2fastmatte #I/T 7 #I/T 2 2 V,Våtmarkssystemer V06,Åpen,myrflate, V06.08,intermediær,myrflate2fastmatte #I/T 8 #I/T V,Våtmarkssystemer V06,Åpen,myrflate, V06.05,kalkfattig,myrflate2fastmatte #I/T 9 #I/T M 1 6 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.01,kalkfattig,boreal,hei #I/T 9 #I/T 2 3 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.02,kalkfattig,boreal,fukthei 4 2 #I/T 9 #I/T 3 1 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus #I/T 10 #I/T M 1 5 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.02,kalkfattig,boreal,fukthei #I/T 10 #I/T 2 4 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.01,kalkfattig,boreal,hei #I/T 10 #I/T 3 1 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus #I/T 11 #I/T M 1 7 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.01,kalkfattig,boreal,hei #I/T 11 #I/T 2 3 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus #I/T 12 #I/T M 1 8 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.02,kalkfattig,boreal,fukthei 4 2 #I/T 12 #I/T 2 2 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus #I/T 13 #I/T M 1 5 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.01,kalkfattig,boreal,hei #I/T 13 #I/T 2 4 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus #I/T 13 #I/T 3 1 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.05,kalkfattig,vegg #I/T 14 #I/T M 1 6 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.02,kalkfattig,boreal,fukthei #I/T 14 #I/T 2 3 T,Fastmarkssystemer T17,Åpen,ur,og,snørasmaT17.05,rasmarkhei #I/T 14 #I/T 3 1 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus 4 2 #I/T 15 #I/T V,Våtmarkssystemer V06,Åpen,myrflate, V06.05,kalkfattig,myrflate2fastmatte #I/T 16 #I/T M 1 6 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.02,kalkfattig,boreal,fukthei #I/T 16 #I/T 2 2 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.01,kalkfattig,boreal,hei #I/T 16 #I/T 3 2 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus E l v K K E A a U l E V u R t V a s F F B A r U e B B u I n B B r F u B S r J u S j i G G G j e T T T r e

66 Egenskapstabell,for,NiN2kartlegging T S T r e D D S R r e E S l i P R P A P O K R S F K u l G T S v æ r t D D A V ø d n d r Dominans Trin e n Deknin g Domina ns Trinn Dekni ng Merknad Reg@ kvalitet Regdato RegistratorA Firma 2 A,EnkeltartA321, 2,(>,50%,dekning) antatt,tidligere,beiteområde Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU 2 A,EnkeltartA321, 2,(>,50%,dekning) Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU 2 A,EnkeltartA321, 2,(>,50%,dekning) Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU 2 A,EnkeltartA321, 2,(>,50%,dekning) Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU knauser,med,molte,,spredt, med,tynt,trovdekke, Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU Ulrike,Hanssen,,G MFU

67 Oppdragsbeskrivelse:/Kartleggingsnivå/og/aktuelle/kilder/til/variasjon./ Skala% Gruppe% Hovedtype% Grunntype% %% Tilstandsvariabel% Prosjektvariabel% Objektinnh% Dominans% %% %% %% Landskapsdel% %% 1%Elveløp% %% Landskapsdel% %% 2%Innsjø/% 3%Klar%intermediær% sjø% %% EL%Elveløpsform% KA%Kalkinnhold% EU%Eutrofiering%% VR%Vassdragsreg.% FA%Fremmedart% BU%Bunntråling%% BI%Bruksintensitet% BF%Bruksform%% SJ%Sjikting% GG%Gjengroing% TT%Tresjiktstett% 1 x% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Landskapsdel% %% 3%Innsjø/% 4%Kalksjø% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Landskapsdel% %% 4%Innsjø% 8%Intermediær% humussjø% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Landskapsdel% %% 3%FjæresoneTsjø/% 1%Poll% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Landskapsdel% %% 4%FjæresoneTsjø/% 2%Littoralbasseng% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% 3 M%Saltvannssystem.%% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% M%Saltvannssystem%% %% M%15T3%Ålegraseng% %% %% x% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% 3 F%Ferskvannssystem.%% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% F%Ferskvannssystem/% %% 7T5%Helofyttsump% %% %% x% %% x% %% x% x% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T1%SnøT%og%isdekt% fastmark% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T2%Konstruert% fastmark% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T3%Åker%og% kunstmarkseng% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T4% Kulturmarkseng% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% %% %% %% x% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% Grunntyper% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T5%Kystlynghei% Mosaikk% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T07%Flomskogsm ark%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T08%Åpen% flomfastmark%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T09%Fosseberg%% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T10%FosseTeng% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %% x% %x% %% x% x% x% %% %% x% x% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %% x% %% %% x% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %x% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% 2 x% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% x% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% TS%Tresjiktssuks% SE%Slitasje% DR%Drenering%% PRPA%Problemart% PRFO%Forsøpling% PRFY%Fysiske%inngrep% KS%Kulturspor% GT%Svært%stort%tre% DV%Dødvedinnhold% Dominans%

68 Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T11%Breforland% og% snøavsmeltingso mråde%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T12%Kystnær% grust%og% steinmark%% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% x% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T13%Sanddynema Mosaikk% %% %% %% %% x% %% x% x% x% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% rk%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T14%Fugleberg% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T15%FuglefjellT %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% x% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% eng%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T17%Åpen%ur%og% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% x% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% snørasmark%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T18%Åpen% %% %% %% %% %% x% %% x% x% x% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% skredmark% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T19%Grotte% %% %% 2 x% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T20%Nakent%berg%% Mosaikk% %% 2 x% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T22%Blokkmark% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T23%Fastmarkssk ogsmark%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T24%Isinnfrysings mark%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T25%Åpen% grunnlendt% naturmark%i% lavlandet%% 4 Grunntyper%% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %% %% x% x% x% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Mosaikk% %% 5 x% x%% 2 x% %% %% x% %% x% x% x% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T26%Boreal%hei%% Mosaikk% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T28%Frostmark%og% %% %% frosttundra%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T29%Fjellhei%og% %% %% tundra%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T30%Snøleie% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% x% x% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% 2 x% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V01%Modifisert% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% %% %% x% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% våtmark%% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V02%Nykonstruer %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% t%våtmark% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V03%Svak%kilde%og% Mosaikk% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %x% %x% %x% %x% x% x% %% %% %% %% %% %% %x% kildeskogsmark%% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V04%Sterk% kaldkilde%% %% %% %% %% %% x% %% x% %x% %% %% %% %% x% %x% %% %% %% %% %% %% %%

69 Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V05%Varm%kilde% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V06%Åpen% myrflate%% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V07%Flommyr,% myrkant%og% myrskogsmark%% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V09%ArktiskTalpin% grunn%våtmark%% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S01%Konstruert% bunn%og%mark%i% fjæresonen%% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S02%FjæresoneT skogsmark%% Mosaikk% %% Mosaikk% %% Mosaikk% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% x% x% x% x% x% x% %% %% %% %% %% %% %x% 2 x% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% x% x% x% %x% x% x% x% x% %% %% %% %% %% %% %x% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S03%Driftvoll%% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% x% %% x% %% %% %% %% %% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S04%FjæresoneT vannstrand%på% fast%bunn%% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S05%Strandberg%% Mosaikk% %% 2 x% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% x% %% %% %% %% %% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S06%SteinT,%grusT% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% x% %% %% %% %% %% og%sandstrand%% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S07%Strandeng%og% strandsump%% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% x% x% x% x% %% %% x% x% x% x% %% %% %% %% %% / 1% Landformsvariasjon%EL%Elveløp%registreres%når%den%er%2%eller%3.%% 2 KA%Kalkinnhold%registreres%for%trinn%4,5%og%6.%I%kalkfattige%(men%ikke%trinnvurderte%naturtyper)%kan%man%bruke%et%prosjektmodifisert%trinn%KA%=%0%(null).%Kalkinnhold%vurderes% skjønnsmessig,%m.a.%med%bakgrunn%i%funn%av%antatt% kalkkrevende %plantearter.% 3 M%og%F%registreres%til%hovedgruppetype%for%å%oppnå%heldekkende%NiNTkartlegging.%Ingen%minstestørrelse%på%M%og%F%flater.% 4 T23Tgrunntyper%(>1%daa)%som%er%«fattige»%(KA=0),%eller%relativt%utydelig%avgrenset,%samles%i%mosaikker%(eller%sekundært,%avgrenses%til%hovedtype).% 5 DV%Dødvedinnhold%registreres%i%«rike»%skogstyper.%% Annet/ Dominans%A%og%B,%kan%oppgis%selv%om%dekningen%er%liten%(<%25%%).%%Man%velger%da%Dominansdekning=3%(Liten,%men%viktig%forekomst).% Når%en%hovednaturtype%identifiseres%som%en%grunntype,%registreres%den%som%grunntype.% I%tabellen%overfor%fremgår%det%at%mange%grunntyper%kan%registreres%som%mosaikk.%Her%brukes%mosaikk%når%kartlegger%vurderer%det%som%mer% hensiktsmessig%(innsatstforvaltningsrelevans)%enn%registrering%av%en%og%en%grunntype.%%

70 For%naturtyper%som%normalt%kan%kartlegges%som%mosaikk%(se%tabell),%er%det%ingen%minstestørrelse%for% naturtypepatchene %i%mosaikken.% Mosaikkfiguren%skal%avgrenses%etter%en%praktiskT%og%faglig%avveining.%F.eks.%kan%det%være%naturlig%å%plassere%«rike»%(KA 4)%og%«fattige»%(KA=0)% naturtyper%i%forskjellige%mosaikkfigurer,%og%å%la%naturtyper%som%påvirkes%av%samme%kilder%til%variasjon%(se%tabell%overfor)%inngå%i%samme%mosaikk.%%% Vanligvis%bør%en%mosaikk%omfatte%grunntyper%innen%samme%hovednaturtype%(men%T5%vil%ofte%danne%mosaikk%med%T20).%Forskjellige% natursystemhovedtypegrupper%skal%ikke%inngå%i%samme%mosaikk.%heller%ikke%landskapsdel%og%natursystem.%% Grunntyper%som%kartlegges%som%egne%kartobjekt%(se%tabellen%over)%skal%normalt%være%>0,5%daa%(>1%daa%for%T23),%relativt%tydelig%avgrenset%og% ensartet.%«forvaltningsrelevante»%grunntyper%<0,5%daa%(<1%daa%for%t23),%kan%registreres%som%selvstendige%kartobjekter%når%de%fremstår%som% øyer %i% andre%naturtyper,%og%kartlegging%som%mosaikk%ikke%er%ønskelig.%ønsker%man%å%registrere%mosaikker%i%naturtyper%som%normalt%skal%kartlegges%til% grunntypenivå,%bør%hver%mosaikkpatch%være%<0,5%daa%(innen%t23%<1%daa).%% Arealdekning%for%hver%naturtype%angis%som%tiendeler%av%mosaikkpolygonet.% Hver%mosaikknaturtype%kan%ha%egne%kilder%til%variasjon%knyttet%til%seg.%Her%er%det%viktig%at%man%knytter%rett%variasjonstrinn%til%rett%Mosaikk_ID.%% Omfattes%hele%mosaikkpolygonet%(med%to%eller%flere%naturtyper)%av%samme%variasjon%på%samme%trinn,%settes%Mosaikk_ID%til%10.% Variasjon%(Lokal%basisøkoklin,%Tilstandsøkokliner,%Tilstandsrelevant%objektinnhold,%Landformvariasjon,%Dominans%og%noen% Prosjektmodifiserete% Tilstandsvariabler %(se%overfor%og%vedlegg% _prosjektvariasjon xls),%registreres%der%de%er%viktig%for%utforming%av%naturtypen%(el,%ka,%bi%og% BF)%og/eller%representerer%en%sannsynlig%positiv%eller%negativ%påvirkning%på%naturtypen.% Der%kartlegger%finner%det%formålstjenlig%kan:% TEn%prosjektmodifisert%tilstandsvariabel%PRFU%Forurensning%m.v.%erstatte%EU%Eutrofieringstilstand,%SU%Forsuringstilstand%og%MG%Miljøgifter,%% TEn%prosjektmodifisert%tilstandsvariabel%PRFY%Fysiske%inngrep%brukes%til%å%beskrive%menneskeskapte%inngrep/anlegg%som%ikke%faller%minn%under%andre% variabler,%og%som%ikke%omdefinerer%naturtypen%til%kunstmark%m.v.%% TEn%prosjektmodifisert%tilstandsvariabel%PRVE%Vannstandsendring%erstatte%VR%Vassdragsregulering%og%DR%Drenering,% TEn%prosjektmodifisert%tilstandsvariabel%PRFO%Forsøpling%brukes%som%ny%tilstandsvariabel.% TEn%prosjektvariabel%PRPA%Problemarter%brukes%som%et%supplement%til%FA%Fremmedart.%% TTrinndeling%for%påvirkningen%er%oppgitt%i%vedlegg% _Prosjektvariasjon xls.% For%øvrig%kan%alle%typer%variasjon%i%h.h.t.%NiN%føres%opp%ved%at%man%åpner%ny%kolonne%i%regnearket%og%angir%variasjonstypen%i%Overskriftsraden.%Riktig% variasjonstrinn%føres%i%cellen%utenfor%aktuell%naturtype.%% % Avgrensing/ Naturtyper%som%fortsetter%utover%utredningsgrensa%for%vern%skal%kartlegges%og%avgrenses%naturlig,%dersom%dette%ikke%innebærer%vesentlig%merarbeid% i%forhold%til%å%sette%naturtypegrensen%til%grensa%for%% Nøyaktighetskravene%kan%fravikes%ved%stedfesting%av%grenser%i%sjø,%i%bratt%terreng,%eller%ved%registreringsforhold%der%kartleggers%sikkerhet%kan%settes%i% fare.% / Artskartlegging/

71 Artsobservasjoner%registreres%i%Artsobservasjoner%( registreringsskjemaet.%artsobservasjoner%skal%knyttes%til%en%registrert%naturtype%(enten%ved%at%observasjonen%koples%til%en%naturtypeiid,%eller% gjennom%koordinatfesting).%man%registrerer%forekomst%(evt.%med%antall%eller%egendefinert%mengdeangivelse).% % Retningslinjer/for/leveranse/av/kartdata/med/NiN=naturtypeobjekt/(se/tabell/nedenfor):/ Alle%registrerte%naturtyper%avgrenses%geografisk%(mosaikkpolygonet%vil%inneholde%flere%naturtyper).%% % Fylkesmannen%tar%i%mot%kartdata%på%SHAPETformat.%DBFTfila%i%SHAPE%skal%ha%følgende%innhold:% Tabelloverskrift Celleinnhold Forklaring ID_lokal Hver naturtype gis et løpenummer. Første registrerte naturtype gis løpenummer 1. Mosaikk M Fylles med ut M dersom mosaikk. Ved mosaikk noteres minste, felles mosaikkenhet. (System eller Hovedtype. Aldri Grunntype.) System T Natursystemhovedgruppe. Kun bokstavforkortelsen (T=Fastmarkssystemer) Hovedtype T23 eller Landskapsdelhovedtype, f.eks. 1. Kun tall/bokstavforkortelsen (1=elveløp, T23=fastmarksskogsmark) Grunntype 1 Kun forkortelsen (1=Blåbærskog) Datum WGS84 Alle data registreres i WGS84 Sone 33 (Kartlegger noterer sonebeltet som kartet er projisert til, f.eks. 32, 33) Målemetode-Nøyaktighet KVALITET Dvs: Målt med GPS, 2 m nøyaktighet (se kvalitetssikringsinstruks, vedlegg 2) Kartlegger Firma FMNO Dato yyyy.mm.dd (siste registreringsdato) % 5.4.%Hvert%NiNTobjekt%gis%et%unikt%identitetsnummer%(ID_lokal).%Første%objekt%i%verneområdet%gis%løpenummer%1.%Deretter%2,3,4,%.% Geodatastandard%følger%standard%for%områdetype%3b,%Skog/utmark%(FKBTC),%der%krav%til%pålitelighet%er%2,00%m%(se%dokument%Stedfesting%av% eiendomsgrenser).% % Egenskapsdata/og/artsdata// Egenskapsregistrering%skjer%på%eget%ExcelTrapporteringsskjema.%% Innlegging%i%Excel:%Registrator%legger%inn%ny%linje%i%regnearket%for%hver%NiNTnaturtypefigur.%I%samme%linje%skal%man%nå%legge%inn%variasjon%og%dominans.% Dersom%det%skal%legges%til%flere%variasjonsvariabler%enn%det%er%gjort%plass%til,%må%man%selv%utvide%regnearket.%For%hver%ny%variabel%legges%det%da%til% nødvendige%kolonner.%for%områder%med%mosaikk%må%en%bruke%flere%linjer%i%skjemaet,%en%for%hver%mosaikktandel.% / Leveranse/av/data/ /navn/på/filer//

72 Kartfilene%må%splittes%i%egne%filer%for%Natursystem%og%Landskapsdel.%% Egenskapene%kan%leveres%i%ei%fil%med%to%arkfaner%(natursystem%og%landskapsdel).% / Kvalitetssikring/og/metadata// Kvalitetssikring%av%kartT%og%egenskapsdata%skal%i%hovedsak%(men%tilpasset%NiNTnaturtyper%og%vedlagt%egenskapsskjema),%følge%retningslinjer%for% kvalitetssikring%av%biologisk%mangfold%datasett%i%naturbase.% Kartfilene%skal%følge%topologiske%krav%og%spesifikasjoner%som%settes%av%SOSITstandardene%(v.4.0).%Det%anbefales%å%sjekke%geometrien%i%programvaren% SOSITkontroll%(Statens%kartverk)%før%og%etter%kvalitetssikring.%SOSITkontroll%kan%lastes%ned%fra%Statens%kartverk%sine%internettsider.%% % % % % %

73 Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Kartlegging av landskap og landskapsanalyser Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmangfold, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Gunnars veg 10, 6630 Tingvoll Hjemmeside: Org.nr.: MVA

Naturtypekartlegging etter NiN på Lofotodden i Nordland fylke

Naturtypekartlegging etter NiN på Lofotodden i Nordland fylke Naturtypekartlegging etter NiN på Lofotodden i Nordland fylke Rapport 2013-39 Forsidebilde Hermannsdalen fra strandlinjen mot nordøst. Foto: Ulrike Hanssen RAPPORT 2013-39 Utførende institusjon: #$%&'()*%$*+,-./0$0*12

Detaljer

Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv

Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv Geir Gaarder, 10.01.2014 Bakgrunn Miljøfaglig Utredning fikk våren 2013 i oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland å gjennomføre kartlegging av sjøfugl og naturtyper

Detaljer

Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen

Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging Bodø 12. 14. juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene

Detaljer

Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim Harald Bratli

Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim Harald Bratli Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 21.03.2012 Harald Bratli Fjæresone - Typer i HB13 ID HB13 Utf Kommentar G01 Grunne strømmer 2 Marint G02 Undervannseng 3 Marint G03 Sanddyne 3 Til åpen naturlig fastmark

Detaljer

Styringsgruppemøte Verneplan Lofotodden NP

Styringsgruppemøte Verneplan Lofotodden NP REFERAT MØTE: Styringsgruppemøte Verneplan Lofotodden NP Tid: 19.09.2013 Sted: Reine, Moskenes kommune Møteleder: Lillian Rasmussen Referent: Ingvild Gabrielsen/Ragnhild Redse Mjaaseth Tilstede: Lillian

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Lofotodden nasjonalpark

Lofotodden nasjonalpark Lofotodden nasjonalpark Dagens situasjon og konsekvenser av vern som nasjonalpark for Fritidshus/hytter Jakt og fiske Reiseliv Hanne Lykkja 1) Nå-situasjon for fritidsboliger/hytter + påregnelig utvikling

Detaljer

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens

Detaljer

Kartlegging av hekkende sjøfugl

Kartlegging av hekkende sjøfugl Framdriftsplan Møte med referansegruppa februar April 2014: møte med referansegruppa og styringsgruppa Verneplan og forvaltningsplan sendast til Miljødirektoratet for fagleg godkjenning Høyring av forslag

Detaljer

Figur 1: Kart som viser nummererte knekkpunkt langs grensa til Lofotodden nasjonalpark

Figur 1: Kart som viser nummererte knekkpunkt langs grensa til Lofotodden nasjonalpark Grensebeskrivelse Under selve grensebeskrivelsen er det et kart som viser hvor de nummererte knekkpunktene som er nevnt i teksten ligger (noen punkter mangler nummer i kartet på grunn av at plassmangel).

Detaljer

John Bjarne Jordal. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune i 2009, med hovedvekt på Kinnpiken-Grytdalen og Vinstradalen.

John Bjarne Jordal. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune i 2009, med hovedvekt på Kinnpiken-Grytdalen og Vinstradalen. John Bjarne Jordal Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune i 2009, med hovedvekt på Kinnpiken-Grytdalen og Vinstradalen. Rapport J. B. Jordal nr. 2-2010 J. B. Jordal Rapport nr. 2-2010 Utførende konsulent:

Detaljer

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering

Detaljer

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

Kartlegging av kalkskog på Nøklan i SkorpaNøklan landskapsvernområde med

Kartlegging av kalkskog på Nøklan i SkorpaNøklan landskapsvernområde med Ecofact rapport 333 Kartlegging av kalkskog på Nøklan i SkorpaNøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning Kvænangen kommune, Troms fylke Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-331-5

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver:

Detaljer

Vedtak om dispensasjon - Bruk av helikopter til uthenting av marint avfall - LAS

Vedtak om dispensasjon - Bruk av helikopter til uthenting av marint avfall - LAS Postadresse c/o Fylkesmannen i Nordland Postboks 1405 8002 Bodø Besøksadresse Rådhuset 8390 Reine Kontakt Sentralbord: +47 75 53 15 00 Direkte: +47 75531600 fmnopost@fylkesmannen.no Lofoten Avfallsselskap

Detaljer

Naturverdier i den kompakte byen

Naturverdier i den kompakte byen Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte

Detaljer

Forskrift om vern av Lofotodden nasjonalpark i Moskenes og Flakstad kommune i Nordland fylke

Forskrift om vern av Lofotodden nasjonalpark i Moskenes og Flakstad kommune i Nordland fylke Forskrift om vern av Lofotodden nasjonalpark i Moskenes og Flakstad kommune i Nordland fylke 1. Avgrensning Nasjonalparken berører følgende gnr/bnr: Moskenes kommune: 1/1, 1/2, 1/3, 1/4, 1/5, 1/6, 1/7,

Detaljer

Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018

Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Eiendomsnavn: Norges brannskole, Tjeldsund Eiendomsnr: 809 Registrering 2018 Dato for registrering (feltarbeid): 3.august 2018 Registrator: Kristin Sommerseth

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-26. Dato

Biofokus-rapport 2014-26. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,

Detaljer

Naturtyper i DN-ha ndbok 13 hvor finner vi dem i de nye utkastene til faktaark?

Naturtyper i DN-ha ndbok 13 hvor finner vi dem i de nye utkastene til faktaark? Naturtyper i DN-ha ndbok 13 hvor finner vi dem i de nye utkastene til faktaark? (Ingerid Angell-Petersen og Geir Gaarder 03.07.2014) Tabellen gir en oversikt over naturtypene i DN-håndbok 13 om kartlegging

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Verneplan Lofotodden Nasjonalpark. Høringsdokument september Miljøvernavdelinga

Verneplan Lofotodden Nasjonalpark. Høringsdokument september Miljøvernavdelinga Verneplan Lofotodden Nasjonalpark Høringsdokument september 2014 Miljøvernavdelinga Rapportnr. 5/2014 Foto: Forsidebilde: Bunessanda. Foto: Ingvild Gabrielsen, Fylkesmannen i Nordland 2 Høringsdokument

Detaljer

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde Havsteindalen 0 Referanse: Reiso, S. 2019. Naturverdier for lokalitet Havsteindalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder, Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

Supplerende naturtypekartlegging i Gildeskål kommune i Nordland fylke i 2014

Supplerende naturtypekartlegging i Gildeskål kommune i Nordland fylke i 2014 Supplerende naturtypekartlegging i Gildeskål kommune i Nordland fylke i 2014 "!" " " " Rapport 2015-27 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Forsidebilde Åpen grunnlendt kalkmark, sandstrand og gjengroende

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland

Detaljer

Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks

Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks Skog og tre 2019 Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks 24.05.2019 Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Et naturfaglig kunnskapsgrunnlag Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks i kart Forvaltningsmessige

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant

Detaljer

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Verneplan Lofotodden Nasjonalpark

Verneplan Lofotodden Nasjonalpark Verneplan Lofotodden Nasjonalpark Utkast til høringsdokument - 11.april 2014 Miljøvernavdelinga Rapportnummer/år Foto: Forsidebilde: Bunesstranda Foto: Ingvild Gabrielsen, Fylkesmannen i Nordland 1 Utkast

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med områdeplan for Tumyrhaugen Nittedal kommune

Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med områdeplan for Tumyrhaugen Nittedal kommune Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med områdeplan for Tumyrhaugen Nittedal kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2019 N34 Dato: 27.06.19 2 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I FORBINDELSE MED OMRÅDEPLAN

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant

Detaljer

Supplerende naturtypekartlegging i Averøy kommune

Supplerende naturtypekartlegging i Averøy kommune Supplerende naturtypekartlegging i Averøy kommune Gaarder, G., Flynn, K. M. & Hanssen, U. 2012. Supplerende naturtypekartlegging i Averøy kommune. Miljøfaglig Utredning rapport 2012-24. 33 s. + vedlegg.

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Kvalitetssikring og supplerende. naturtypekartlegging i Alstahaug

Kvalitetssikring og supplerende. naturtypekartlegging i Alstahaug Kvalitetssikring og supplerende naturtypekartlegging i Alstahaug kommune Gaarder, G., Flynn, K. M., Hanssen, U. & Larsen, B. H. 2012. Kvalitetssikring og supplerende naturtypekartlegging i Alstahaug kommune.

Detaljer

Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 24.04.2012. Harald Bratli

Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 24.04.2012. Harald Bratli Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 24.04.2012 Harald Bratli Grunnprinsipper NiN og DN-naturtypene samordnes Ikke ønskelig med to konkurrerende systemer NiN mer detaljert. NiN-typer kan aggregeres til

Detaljer

Kulturlandskapskartlegging i Hemne, Meldal og Orkdal kommuner

Kulturlandskapskartlegging i Hemne, Meldal og Orkdal kommuner Kulturlandskapskartlegging i Hemne, Meldal og Orkdal kommuner Rapport 2014-01 Forsidebilde Blomsterrik slåtteeng i tidlig gjengroingsfase på Lillery i Orkdal. Flere til dels artsrike slåtteenger ble kartlagt

Detaljer

Oppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012

Oppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012 Oppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012 Ulrika Jansson l BioFokus-notat 2012-44 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Hordaland oppdatert faggrunnlaget for rikere

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter Omlegging av FV 167, Hamrevegen R A P P O R Registrering av rødlistede og svartelistede arter T Rådgivende Biologer AS 2534 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering

Detaljer

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 26. januar 2012 00 Notat 26.01.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen

Detaljer

Nerdalen avløpsrenseanlegg på Frei i Kristiansund Grunnlagskartlegging av naturmangfold

Nerdalen avløpsrenseanlegg på Frei i Kristiansund Grunnlagskartlegging av naturmangfold Nerdalen avløpsrenseanlegg på Frei i Kristiansund Grunnlagskartlegging av naturmangfold Miljøfaglig Utredning, notat 2013 44 Dato: 28.10.2013 Notat 2013-44 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning

Detaljer

Spørsmål, innspill og diskusjon Spørsmål og innspill er gjengitt tematisk, og ikke i kronologisk rekkefølge.

Spørsmål, innspill og diskusjon Spørsmål og innspill er gjengitt tematisk, og ikke i kronologisk rekkefølge. REFERAT MØTE: Folkemøte på Ramberg 16.10.2014 Verneplan Lofotodden nasjonalpark Tid: 16.10.2014 Sted: UL Lysbøen på Ramberg Møteleder: Stein Iversen Referent: Ingvild Gabrielsen og Ragnhild Redse Mjaaseth

Detaljer

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR WKN rapport 2017:1 23. AUGUST 2017 R apport 2 017:1 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland Krog

Detaljer

BioFokus-rapport Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel

BioFokus-rapport Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Pecunia AS foretatt biologiske undersøkelser på eiendommen med gbnr 39/98 og adresse Galeasen 5 i Asker kommune. Eiendommen er ca 11,6 daa. De viktigste

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

LOKALITET 101: URGJELET

LOKALITET 101: URGJELET LOKALITET 101: URGJELET 1 POENG Referansedata Lok. 101 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Kommune Masfjorden Naturtype

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

Nye krav og retningslinjer til miljøkartlegging Auen Korbøl NVEs tilsyn- og beredskapsavdeling

Nye krav og retningslinjer til miljøkartlegging Auen Korbøl NVEs tilsyn- og beredskapsavdeling Nye krav og retningslinjer til miljøkartlegging Auen Korbøl NVEs tilsyn- og beredskapsavdeling Videre arbeid 2016 NVE ønsker å se på egne rutiner - fortløpende Oppdatering av veileder 3/09 før feltsesongen

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Sandvatn - Referanse: Brynjulvsrud, J. G. 2019. Naturverdier for lokalitet Sandvatn, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6352)

Detaljer

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-) Fjellstøyldalen 0 Referanse: Høitomt T. 2016. Naturverdier for lokalitet Fjellstøyldalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant for den

Detaljer

resultater Datagrunnlag

resultater Datagrunnlag Naturtypekartlegging resultater ved Fremo i Melhus kommune foreløpige Notat, Geir Gaarder og Steinar Vatne, 03.10.2016 Datagrunnlag Eget f eltarbeid ble gjennomført den 29.08, 27.9 og 29.09.2016. Undersøkelsesområdet

Detaljer

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør. Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold. Jammerdal - Bærdal* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Storfjord Inventør: KBS, VFR, HTØ Kartblad: 1633-4 Dato feltreg.: 20-09-2006-22-09-2006, UTM: Ø:475919, N:7689968

Detaljer

Ytterøya ** Referanse:

Ytterøya ** Referanse: Ytterøya ** Referanse: (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=2539) Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2010 Kommune: Elverum Inventør: REH, KMO, TBL Kartblad: Dato feltreg.:

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir

Detaljer

Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune

Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune NOTAT ved Havnevegen 16, Sola kommune Det planlegges en fortetting i et område i Tananger Vest som er disponert til boligformål. Planbeskrivelse hentyder til at det foreligger et ønske om å tilrettelegge

Detaljer

*Møtte som representant for Nordland Fylkeskommune i stedet for Egil Murud. Nærings- og utviklingssjef i Flakstad kommune

*Møtte som representant for Nordland Fylkeskommune i stedet for Egil Murud. Nærings- og utviklingssjef i Flakstad kommune REFERAT MØTE: Styringsgruppa for Lofotodden nasjonalpark Tid: 04.02.2015 Sted: Rådhuset, Moskenes kommune Møteleder: Lillian Rasmussen Referent: Ragnhild Redse Mjaaseth, Ingvild Gabrielsen Følgende medlemmer

Detaljer

John Bjarne Jordal. Plan for buskrydding i kulturlandskapet ved Ryphusan, Oppdal kommune.

John Bjarne Jordal. Plan for buskrydding i kulturlandskapet ved Ryphusan, Oppdal kommune. John Bjarne Jordal Plan for buskrydding i kulturlandskapet ved Ryphusan, Oppdal kommune. Rapport J.B. Jordal nr. 7-2017 Forsidebilde øverst: Stenbua ved Ryphusan er restaurert, og et kjent landemerke innenfor

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant for den

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Kartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune Sigve Reiso. BioFokus-notat

Kartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune Sigve Reiso. BioFokus-notat Kartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune 2015 Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-10 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag Strandgata 22 AS foretatt kartlegging

Detaljer

Bamble kommune VURDERING NATURMANGFOLD REGULERINGSPLAN LANGESUND SØR. Dato: Versjon: 01

Bamble kommune VURDERING NATURMANGFOLD REGULERINGSPLAN LANGESUND SØR.   Dato: Versjon: 01 Bamble kommune VURDERING NATURMANGFOLD www.asplanviak.no Dato: 15.03.2019 Versjon: 01 FRIER VEST OMRÅDEREGULERING Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Tittel på rapport: sør. Fagansvarlig: Oppdragsleder:

Detaljer

Rapport. Biologisk mangfold Rørvik lufthavn, Ryum Vika kommune, Nord-Trøndelag. BM-rapport nr 4-2011

Rapport. Biologisk mangfold Rørvik lufthavn, Ryum Vika kommune, Nord-Trøndelag. BM-rapport nr 4-2011 Rapport Biologisk mangfold Rørvik lufthavn, Ryum Vika kommune, Nord-Trøndelag BM-rapport nr 4-2011 Dato: 01.03.2012 Tittel: BM-rapport nr. 4 (2011). Biologisk mangfold på Rørvik lufthavn, Ryum, Vikna kommune,

Detaljer

UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA

UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA Konsekvenser for naturtyper og flora av reguleringshøydene 863 moh og 867 moh Av Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig

Detaljer

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen 345 VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET PLANLAGT KRAFTSTASJON VED SUPPAM I LEIKANGER KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 13.10.2010 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

NiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017

NiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 NiN en enkel innføring Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 Hva er dette? Skog? Tørr? Fattig? Hvilke trær? Hvor tett står trærne? Busker? Død ved? Drift i skogen? NiN: Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

Naturtypene Sanddyne og Sandstrand i Bodø kommune Vurdering av potensiale for nye registreringer

Naturtypene Sanddyne og Sandstrand i Bodø kommune Vurdering av potensiale for nye registreringer Naturtypene Sanddyne og Sandstrand i Bodø kommune Vurdering av potensiale for nye registreringer Miljøfaglig Utredning, notat 2013 29 Dato: 26.08.2013 Notat 2013-29 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Lofotodden nasjonalpark

Lofotodden nasjonalpark Lofotodden nasjonalpark Dagens situasjon og konsekvenser av vern som nasjonalpark for Fritidshus/hytter Jakt og fiske Reiseliv Hanne Lykkja 1) Nå-situasjon for fritidsboliger/hytter + påregnelig utvikling

Detaljer

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF 28.11.2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning Naturindeks 2010 åpnet

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar-

kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar- Lønvik 3 Referanse: Brandrud T. E. 2014. Naturverdier for lokalitet Lønvik, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Nord-Trøndelag 2013. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Verneområde og Utvalde kulturlandskap i jordbruket i samarbeid for kulturbetinga naturmangfald

Verneområde og Utvalde kulturlandskap i jordbruket i samarbeid for kulturbetinga naturmangfald Verneområde og Utvalde kulturlandskap i jordbruket i samarbeid for kulturbetinga naturmangfald Dordi Kjersti Mogstad, rådgjevar (kulturlandskap) Naturarvseksjonen, Miljødirektoratet Kulturlandskap - i

Detaljer

'&C):;;42'()#V41&I)

'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning NOTAT Oppdrag 1350022771-003 Kunde MOVAR Notat nr. 1 Dato 2018/02/02 Til Fra Kopi Anna M. Næss Såner brannstasjon, naturmangfold Dato 2017/02/02 1. Innledning I forbindelse med planlegging av ny brannstasjon

Detaljer

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart. Tuppsjøen - Referanse: Gammelmo Ø. 2016. Naturverdier for lokalitet Tuppsjøen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Notat Litra Grus AS Anders Breili

Notat Litra Grus AS Anders Breili Notat Til: Fra: Kopi til: Litra Grus AS Anders Breili Rambøll Norge AS Saknr. Arkivkode Dato 14/4775-4 PLAN 2014p 03.09.2014 NATURMILJØ OG STILLBRUBERGET MASSETAK I forbindelse med søknad om dispensasjon

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer