Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll Prosjektansvarlig: Miljøfaglig Utredning AS. Geir Gaarder U T K A S T

Transkript

1 REVISJON AV DN-HÅNDBOK 13 UTKAST TIL NY NATURTYPEINNDELING Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Miljøfaglig Utredning AS Geir Gaarder U T K A S T Prosjektmedarbeider(e): - Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Direktoratet for naturforvaltning Ingerid Angell-Petersen Referanse: Gaarder, G Revisjon av DN-håndbok 13 utkast til ny naturtypeinndeling. Miljøfaglig Utredning notat 2012:2. 26 s. Referat: En viktig del av revisjonsprosessen for DN-håndbok 13 er å gå gjennom eksisterende inndeling av de prioriterte naturtypene og vurdere hvilke endringer av disse som er aktuelle. Dette gjelder særlig om enkelte naturtyper og deres utforminger skal splittes opp, slås sammen, om det skal inn helt nye eller om noen bør fjernes. I tillegg kommer også spørsmål om hvilken rekkefølge de skal plasseres og navnsetting. I dette notatet er det laget en oversikt over eksisterende naturtyper, samt en tilsvarende oversikt med en del forslag til ny inndeling av naturtypene. I tillegg er alternative løsninger til ny struktur og nye navn diskutert. I praksis er det framfor alt det nye kartleggingssystemet NiN som har gitt grunnlag for foreslåtte endringer. Det er grunn til å presisere at de nye forslagene ikke representerer noe annet enn mulige løsninger. Det finnes flere alternative, likeverdige løsninger. Noen av dem er nevnt i notatet, og det finnes mange løsninger som ikke er inkludert her. Dette notatet har ikke vært ute på noen bred høring. Formålet med det er i første rekke å få konkretisert diskusjonen omkring hvordan den nye inndelingen skal være. Det er svært sannsynlig at endelig inndeling vil avvike fra det som legges fram her på mange punkter.

2 2 Innhold Innhold Innledning Materiale og metode Eksisterende håndbok Kilder for revisjon Prinsipper for å skille ut verdifulle naturtyper Prinsipper for navnsetting og inndeling Resultater Forslag til ny inndeling Inndeling av åpne terrestriske miljøer Skog utdypende kommentarer Kompleksitet og miljøvariasjon Diskusjon Hovedstruktur Saltvannsystemer (marine områder) Fjæresona Ferskvann Våtmark Skog Åpen, naturlig fastmark Kulturmark Kunstmark Landskapsdeler Kilder... 26

3 3 1 Innledning DN håndbok 13 om kartlegging av naturtyper og verdisetting av biologisk mangfold skal gjennom en omfattende revisjon. Ny naturmangfoldlov, ny rødliste for naturtyper, etablering av kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge) og omfattende erfaring av kartlegging etter eksisterende håndbok gjennom 12 år, har gjort dette nødvendig. Det er mange utfordringer knyttet til denne revisjonsprosessen, der en svært viktig del er hvordan inndelingen av de reviderte naturtypene skal være. I dette inngår også navnsetting og rekkefølgeplassering av typene. Utfordringene er her mange; hvordan skal de avgrenses fra hverandre, hva er terskelen for å ha dem med, hvordan trekke ryddige grenser mellom naturtyper og utforminger av dem, hvor mye vekt skal legges på eksisterende inndelinger og navnsettinger osv. Dette notatet representerer et første forsøk på å strukturere disse utfordringene, samt også å komme med forslag til løsninger på en del av spørsmålene og problemene som da dukker opp. NB! Det er svært viktig å være klar over at dette nettopp bare er et første utkast, der få personer har vært involvert. Det må forventes at det kommer mange forslag til endringer av dette, og at endelig inndelingsversjon vil avvike, til dels betydelig, fra versjonen som her blir presentert. Men, et sted må denne delen av revisjonsprosessen starte. Med dette forslaget vil det forhåpentligvis bli en del enklere å få til en strukturert og gradvis mer konkret og detaljert diskusjon omkring hvordan den endelige inndelingen av de verdifulle naturtypene skal være i den nye håndboka.

4 4 2 Materiale og metode 2.1 Eksisterende håndbok 13 I tabell 2.1 under er inndelingen i eksisterende håndbok gjengitt. Denne viser at det i alt er snakk om 7 hovedgrupper naturtyper, 57 prioriterte naturtyper, og under disse igjen 319 ulike utforminger. Tabell 2.1. Eksisterende inndeling av naturtyper og utforminger i DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av biologisk mangfold (versjon pr ). ID Naturtype Utforming A01 Intakte lavlandsmyrer A0101 Urørte myrer og mindre påvirkede myrer i nemoral og boreonemoral sone A0102 Øvrige myrer i lavlandet med stort arealpress A02 Intakte høgmyrer A0201 Konsentriske høgmyrer A0202 Eksentriske høgmyrer A0203 Atlantisk høgmyr med flere kupler i et myrlandskap A03 Terrengdekkende myrer A04 Palsmyr A05 Rikmyr A0501 Rik skog- og krattbevokst myr A0502 Middelsrik fastmattemyr A0503 Ekstremrik fastmattemyr A0504 Rik mykmatte/løsbunnmyr A0505 Åpen intermediær og rikmyr i lavlandet A0506 Ekstremrik myr i høyereliggende områder A06 Kilder og kildebekker A0601 Lavlandskilde A0602 Kilder i fjellet A0603 Kilde over sørboreal A07 Intakt lavlandsmyr i innlandet A0701 Velutviklet høgmyr A0702 Blanding mellom nedbørsmyr og jordvannsmyr A0703 Flatmyr A08 Kystmyr A0801 Velutviklet terrengdekkende myr A0802 Atlantisk høgmyr A0803 Jordvannsmyr A0804 Blanding mellom nedbørsmyr og jordvannsmyr B01 Sørvendte berg og rasmarker B0101 Kalkrik og/eller sørvendt bergvegg B0102 Bergknaus og -flate B0103 Rasmark B0104 Fuktig, overrislet bergflate B0105 Ustabil rasmark med kalkrikt finmateriale B0106 Stabil utforming på moserik, grovsteinet blokkmark B02 Kantkratt B0201 Slåpetorn-hagtorn-utforming B0202 Einer-rose-utforming B0203 Tindved-utforming B0204 Urterik kant B03 Ultrabasisk og tungmetallrik mark i lavlandet B0301 Ultrabasisk utforming

5 5 ID Naturtype Utforming B0302 Tungmetallrik utforming B04 Nordvendte kystberg og blokkmark B0401 Lavrik utforming B0402 Sørlig, oseanisk moseutforming B0403 Moserik fjellheiutforming B05 Grotte/gruve B0501 Karstgrotte B0502 Brenningshule B0503 Uoppvarmet del av gammelt forsvarsanlegg B0504 Gruve C01 Kalkrike områder i fjellet C0101 Rabbe C0102 Leside C0103 Snøleie C0104 Bergknaus og rasmark C0105 Ultrabasisk og tungmetallrik utforming D01 Slåttemark D0101 Fuktig fattigeng D0102 Blåtopp-eng D0103 Sølvbunke-eng D0104 Frisk fattigeng D0105 Finnskjegg-eng/sauesvingel-eng D0106 Tørr, meget baserik eng i lavlandet D0107 Frisk/tørr, middels baserik eng D0108 Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk og nordpå D0109 Frisk/tørr, middels baserik eng i nordlige, kontinentale strøk D0110 Frisk baserik eng D0111 Vekselfuktig, baserik eng D0112 Våt/fuktig, middels næringsrik eng D0113 Frisk næringsrik "natureng" D0114 Frisk næringsrik "gammeleng" D02 Slåtte- og beitemyr D0201 Slåttemyr D03 Artsrik veikant D04 Naturbeitemark D0401 Fuktig fattigeng D0402 Blåtopp-eng D0403 Sølvbunke-eng D0404 Frisk fattigeng D0405 Finnskjegg-eng/sauesvingel-eng D0406 Tørr, meget baserik eng i lavlandet D0407 Frisk/tørr, middels baserik eng D0408 Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk og nordpå D0409 Frisk/tørr, middels baserik eng i nordlige, kontinentale strøk D0410 Frisk baserik eng D0411 Vekselfuktig, baserik eng D0412 Våt/fuktig, middels næringsrik eng D0413 Frisk næringsrik "natureng" D0414 Frisk næringsrik "gammeleng" D05 Hagemark D0501 Bjørkehage D0502 Einerhage/einerbakke D0503 Eikehage D0504 Frisk-fuktig blandingstype D0505 Lauveng D0506 Askehage D0507 Orehage D0508 Seljehage D0509 Hasselhage

6 6 ID Naturtype Utforming D06 Beiteskog D0601 Beiteskog D0602 Høstingsskog D07 Kystlynghei D0701 Tørr lynghei D0702 Tørr gras-urterik hei D0703 Fuktig lynghei D0704 Røsslyng-bjønnkamhei D0705 Kystfjellhei D0706 Purpurlynghei D08 Kalkrike enger D0801 Tørr kalkrik eng i lavlandet D0802 Hestehavre-eng D0803 Vekselfuktig baserik eng D0804 Annen baserik engvegetasjon D09 Fuktenger D0901 Bekkeblom-utforming D0902 Engkarse-krypsoleie-utforming D0903 Mjødurt-utforming D11 Småbiotoper D1101 Åkerholmer D1102 Åkerreiner D1103 Steinrøyser og -gjerder D1104 Bergknauser D1105 Skogholt med engpartier D1106 Kantsamfunn D1107 Steinrøys D1108 Steingjerde D12 Store gamle trær D1201 Ikke-skjøttet D1202 Skjøttet/styvet D1203 Hult tre D1204 Gammelt tre D1205 Hul eik D1206 Stor eik D1207 Eik D1208 Alm D1209 Ask D1210 Lind D1211 Bøk D1212 Spisslønn D1213 Svartor D1214 Osp D1215 Selje D1216 Rogn D1217 Bjørk D1218 Barlind D1219 Furu D1220 Andre treslag D13 Parklandskap D1301 Kirkegårder D1302 Parker D1303 Alléer D14 Erstatningsbiotoper D1401 Sand- og grustak D1402 Bygningsstrukturer med spesiell flora eller fauna D15 Skrotemark D1501 Ballastplass D1502 Slagghaug fra gruveindustri D1503 Kalkbrudd

7 7 ID Naturtype Utforming D1504 Industritomt D1505 Mølletomt D1506 Vei- og jernbaneutfylling D1507 Tun og gårdsplass D16 Grotter/gruver D1601 Karstgrotter D1602 Brenningshuler D1603 Uoppvarmede deler av gamle forsvarsanlegg D1604 Gruver D17 Lauveng D1701 Frisk, frodig lauveng med edellauvtrær i nemoral-sørboreal sone D1702 Tørr, varmekjær lauveng med hengebjørk i boreonemoralsørboreal sone D1703 Tørr-fuktig lauveng med dunbjørk eller fjellbjørk i mellomborealnordboreal sone D18 Høstingsskog D1801 Varmekrevende, frisk, næringsrik høstingsskog med styvingstrær av edellauvtrær (alm, ask, lind) D1802 Varmekrevende, tørr, næringsfattig høstingsskog med styvingstrær av eik D1803 Varmekrevende, tørr høstingsskog med stubbelauvet hassel D1804 Frisk-fuktig høstingsskog med stubbelauvet gråor D1805 Frodig høstingsskog med stubbelauvet fjellbjørk D19 Åpen grunnlendt kalkmark E01 Deltaområde E0101 Stort typisk utformet delta E0102 Lite og mindre formrikt delta E02 Mudderbank E0201 Fattig utforming E0202 Rik utforming E03 Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti E0301 Betydelig flompåvirkede kroksjøer og dammer E0302 Gamle, mindre flompåvirkede kroksjøer og dammer E0303 Artsrik lavlandsform under gjengroing E0304 Kompleks med meandrerende elveparti, kroksjøer og dammer E04 Stor elveør E0401 Artsrike mose- og lavsamfunn E0402 Urte- og grasrik ør E0403 Elveørkratt E0404 Stor sandur-utforming E05 Fossesprøytsone E0501 Moserik utforming E0502 Urterik utforming E06 Viktig bekkedrag E0601 Meandrerende parti med naturlige kantsoner E0602 Ravinebekk E0603 Parti som binder sammen andre naturmiljøer E0604 Viktig gytebekk E0605 Bekk i intensivt drevne jordbrukslandskap E0606 Bekk på kalkgrunn E07 Kalksjø E0701 Kransalgesjø E0702 Kalkrik tjønnaks-sjø E0703 Humusrik kalksjø E0704 Vegetasjonsfri kalksjø E08 Rik kulturlandskapssjø E0801 Næringsrik utforming E0802 Kalkfattigere utforming E09 Dam E0901 Gårdsdam

8 8 ID Naturtype Utforming E0902 Isdam E0903 Eldre fisketom dam E10 Naturlig fisketomme innsjøer og tjern E1001 Høyereliggende innsjø E1002 Små myrtjern og myrpytter E11 Ikke forsuret restområde E1101 Innsjø E1102 Bekk og elvestrekning E12 Evjer, bukter og viker E1201 Evje E1202 Bukter og viker F01 Rik edellauvskog F0101 Lågurt-eikeskog F0102 Lågurt-bøkeskog F0103 Rikt hasselkratt F0104 Myske-bøkeskog F0105 Alm-lindeskog F0106 Gråor-almeskog F0107 Or-askekog F0108 Kalklindeskog F02 Gammel fattig edellauvskog F0201 Eikeskog F0202 Bøkeskog F0203 Svartorskog F0204 Hasselkratt F0205 Forekomst av lind F03 Kalkskog F0301 Tørr kalkfuruskog F0302 Frisk kalkfuruskog F0303 Kalkbjørkeskog F0304 Kalkgranskog F0305 Serpentinfuruskog F0306 Lågurtkalkskog i kyststrøk F04 Bjørkeskog med høgstauder F0401 Ren høgstaudeutforming F0402 Lavurt-utforming med spredte høgstauder F0403 Nordlig frodig bjørkeskog F0404 Lier med storvier i indre Troms og Nordland F05 Gråor-heggeskog F0501 Flommarksskog F0502 Liskog/ravine F06 Rik sumpskog F0601 Rik sumpskog F0602 Svartor-strandskog F0603 Viersump i lavlandet F0604 Varmekjær kildelauvskog F07 Gammel lauvskog F0701 Gammelt ospeholt F0702 Gammel bjørkesuksesjon F0703 Fuktig kystskog F08 Gammel barskog F0801 Gammel granskog F0802 Gammel furuskog F09 Bekkekløft og bergvegg F0901 Bekkekløft F0902 Bergvegg F10 Brannfelt F1001 Nytt brannfelt med fattig utforming F1002 Nytt brannfelt med rikere utforming

9 9 ID Naturtype Utforming F1003 Gammelt brannfelt med fattig utforming F1004 Gammelt brannfelt med rikere utforming F11 Kystgranskog F1101 Ren granskog med lite lauvtrær F1102 Glissen granskog med stort innslag av lauvtrær F12 Kystfuruskog F1201 Purpurlyng-furuskog F1202 Oseanisk lågurt-furuskog F1203 Fuktig furu-hasselskog F13 Rik blandingsskog i lavlandet F1301 Boreonemoral blandingsskog F1302 Sørboreal blandingsskog G01 Grunne strømmer G0101 Trange sund G0102 Utløp fra poller G02 Undervannseng G0201 Ålegras/alge-undervannseng G0202 Havgras/tjønnaks-undervannseng G0203 Brakkvannssjø G03 Sanddyne G0301 Artsfattig fordyne G0302 Store og flate flyvesandområder G0303 Dynetrau i tilknytning til flyvesandområde G04 Sand- og grusstrand G0401 Sandstrand med tangvoller G0402 Overgang til sump, saltpanne, strandeng etc. G0403 Grus- og steinstrand med spesiell flora G05 Strandeng og strandsump G0501 Stort strandengkompleks G0502 Hevdet med slått G0503 Hevdet med beite G0504 Skjermede strandsumper G0505 Kortvokst, åpen, artsrik saltsiveng på skjellsand G0506 Strandeng-forstrand/panne G06 Tangvoll G0601 Uten etablert vegetasjon G0602 Ett-årig meldetangvoll G0603 Flerårig gras/urtetangvoll G0604 Ferskvannspåvirket driftvoll G07 Brakkvannsdelta G08 Brakkvannspoller G0801 Produktive med undervannsenger G0802 Kransalgepoller G0803 Vågos G09 Rikt strandberg G0901 Sørlig G0902 Vestlig og nordlig G0903 Fuglepåvirket strandberg G0904 Rik sjøsprøyt-sprekk H00 Andre viktige forekomster I01 Større tareskogforekomster I0101 Tareskog med kun stortare I0102 Stortareskog blandet med andre arter I0103 Sukkertare I02 Sterke tidevannsstrømmer I0201 Trange sund I0202 Fjordmunninger I0203 Terskelområder I03 Fjorder med naturlig lavt

10 10 ID Naturtype Utforming oksygeninnhold i bunnvannet I0301 Permanent naturlig oksygenfritt I0302 Tidvis naturliglavt oksygeninnhold I04 Spesielt dype fjordområder I05 Poller I06 Littoralbassenger I0601 Littoralbasseng under høyeste tidevannssone I0602 Littoralbasseng innenfor tidevannssonen I07 Israndavsetninger I0701 Randmorener I0702 Breelvavsetninger I0703 Morene uspesifisert I08 Bløtbunnsområder i strandsonen I0801 Bølgepåvirkede strender av ren sand I0802 Strandflater av mudderblandet sand med skjell og sandmark I0803 Strandflater med bløtt mudder I09 Korallforekomster I0901 Steinkoraller I0902 Hornkoraller I10 Løstliggende kalkalger I1001 Vorterugl I1002 Buttgrenet mergel og korallmergel I1003 Lithithamnion thopiforme I11 Ålegrasenger og andre undervannsenger I1101 Vanlig ålegras I1102 Dvergålegras I1103 Havgras/tjønnaks-undervannseng I12 Skjellsandforekomster I13 Østersforekomster I1301 Naturlige poller I1302 Grunne bukter I14 Større kamskjellforekomster I1401 Stort kamskjell I1402 Haneskjell I15 Andre viktige marine forekomster 2.2 Kilder for revisjon Den kanskje viktigste revisjonskilden er NiN-systemet, med sin inndeling av norsk natur. Denne er presentert i ulike dokumenter, der artikkel 1 (Halvorsen et al. 2009) som inneholder prinsipper for inndelingen, og bakgrunnsdokument 5 (Halvorsen et al. 2008) med inndelingen av grunntyper, er de viktigste. I tillegg til dette kommer Halvorsen (2010) sin analyse av mulighetene for oversettelse mellom DN-håndbok 13 og NiN som et viktig grunnlag, ikke minst fordi det konkretiserer behovet for revisjon i mange tilfeller. Ut over det som direkte kan tilbakeføres til NiN, så må en i denne prosessen også se på den nye rødlista for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011), det som har kommet av utvalgte naturtyper etter den nye naturmangfoldlova, og om det er relevante ansvarstyper (i et internasjonalt perspektiv) som bør inkluderes. Det kan heller ikke utelukkes at det finnes gode grunner til å inkludere naturtyper eller utforminger av slike, basert på annen kunnskap.

11 Prinsipper for å skille ut verdifulle naturtyper Første punkt på en revisjon av inndelingssystemet for verdifulle naturtyper, er premisser og retningslinjer for å identifisere og registrere relevante naturtyper. 1. Formålet med kartleggingen av verdifulle naturtyper er å identifisere og mest mulig nøyaktig avgrense arealfigurer som det fra naturforvaltningssynspunkt knytter seg særlig interesse til. 2. Dette kan være naturtyper der; a) de grunnleggende naturforholdene, definert som hoved- eller grunntype på landskapsdel- eller natursystem-nivået i NiN eller deler av typer, karakterisert ved kombinasjon av andre lokale basisøkokliner, regionale økokliner og/eller landformvariasjon; har stor forvaltningsinteresse (på grunn av truethetsvurdering som gjenspeiler seg i rødlistestatus, sjeldenhet, nasjonalt ansvar etc). b) forekomst av en naturtype som ikke tilfredsstiller kravet i (a), men som er i en tilstand eller inneholder tilstandsrelevante objekter, inkludert livsmedier, som gjør at naturtypen vurderes som særlig verdifull c) forekomst av en naturtype som ikke tilfredsstiller kravet i (a), men inneholder forekomst av arter (inkludert dominante arter, rødlistearter, særlig stort artsmangfold eller særlig typisk artssammensetning e.l.), som gjør at naturtypen vurderes som særlig verdifull. 3. Verdifulle naturtyper skal kartlegges på en standardisert måte, inkludert forhold som påvirker verdisettingen. 4. Begrepsapparatet for verdifulle naturtyper skal i utgangspunktet følge NiNsystemet, med eventuelle nødvendige tilpasninger og tilrettelegging. Punkt 2 og 4 knytter DN-håndboka sterkt opp mot NiN-systemet og inndelingen der. Det er her ikke uttrykt noen prioriteringsrekkefølge for inndeling, med grunnlag i oppdeling etter underpunkt a, b eller c, men dette er en relevant (og utvilsomt diskutabel) mulighet. Et annet relevant alternativ er at inndelingen primært bør gjøres med grunnlag i naturverdi, dvs at mest verdifulle egenskap ved et miljø/lokalitet er avgjørende for valg av naturtype. En annen sak her er spørsmålet om det er nødvendig med en slik prioritering av naturtyper, eller om det i første rekke er ved den praktiske kartleggingen av arealer med verdifulle naturtyper at utfordringen oppstår. Arealfigurer med overlappende naturverdier, for eksempel en edellauvskog som både er rik og gammel (og til og med også er et regnskogsmiljø), forekommer mange steder. Nå er det i DN-håndboka lagt opp til en prioritering i slike tilfeller, men spørsmålet er om det er hensiktsmessig og nødvendig. Det reduserer presisjonen i datasammenstillingen, og kan også skape forvirring og svakheter ved tilrådingen om forvaltningsvalg (skjøtsel og hensyn). En viktig del av revisjonsarbeidet framover, inkludert ny naturtypeinndeling, vil være å diskutere dette og finne fram til den mest hensiktsmessige løsningen.

12 Prinsipper for navnsetting og inndeling Både for navnsetting av inndeling vil samkjøringen med NiN, inkludert revisjonen av NiN, være en hovedutfordring. Som et hovedprinsipp legges det her til grunn at samme inndeling og begrepsbruk skal benyttes i revidert DN-håndbok 13 som i NiN. Dette krever at det i tide (i forhold til revisjonen av DN-håndbok 13) foreligger revidert inndeling og egnet navnsetting i NiN. Hvis dette av en eller annen årsak ikke skjer, så vil det være mer problematisk å følge et slikt prinsipp. Da kan vi få tilfeller der inndelingen i håndboka ikke samsvarer med NiN-versjon 2.0, og/eller navnebruken som heller ikke samsvarer, eller som er svært uhensiktsmessige å bruke i håndboka. En forutsetning for en vellykket samkjøring her er med andre ord at NiN er revidert i nødvendig grad i forkant eller samtidig med at ny inndeling og navn må inn i håndboka. En del av revisjonen av NiN bør i den sammenheng innebære å se på inndeling og begrepsbruk i DN-håndbok 13, og vurdere hva som der kan overføres til NiN. Navnsetting: Under forutsetning av at premissene gitt foran oppfylles, foreslås det at følgende prinsipper for navnsetting av hovedtyper, naturtyper og utforminger benyttes, i prioritert rekkefølge; 1. Den populariserte versjonen av NiN sine navn skal som hovedregel benyttes. 2. Der slike mangler skal det foretas en avveining av om NiN sine navn likevel benyttes, eller om det innenfor DN-håndboka eller i andre kilder finnes antatt egnede populariserte navn. 3. Ved klare konflikter mellom ulike alternativ skal problemstillingene belyses, argumenter for og imot ulike alternativ oppgis og endelig valg begrunnes. Kommentar: Generelt er behovet for en bedre popularisering av navnebruken i NiN stor, for å senke brukerterskler og øke forståelsen av systemet. Dette vil særlig være en utfordring i forhold til DN-håndboka, siden anvendelsen av DN-håndboka i stor grad retter seg mot målgrupper uten bakgrunn i naturvitenskaplige miljøer. Behovet for å lage enkle navn vil derfor være vesentlig større enn i NiN-versjon 1.0. Terskelen for å avvike fra eller kollidere med etablert naturvitenskapelig navnebruk bør sannsynligvis senkes en god del i NiN-versjon 2.0 (en bør kunne godta at en konstruerer opp nye gode navn i stor grad, samt også at en bruker etablerte gode navn selv om nye og gammel forståelse av dem ikke sammenfaller spesielt bra). Inndeling: Under forutsetning av at premissene gitt innledningsvis oppfylles, foreslås det at følgende prinsipper for inndeling av hovedtyper, naturtyper og utforminger benyttes, i prioritert rekkefølge; 1. Normalt skal NiN sin inndeling av hovedtyper, naturtyper og utforminger benyttes. 2. DN-håndbok 13 sin inndeling benyttes hvis NiN mangler gode alternativ. 3. Ved klare konflikter mellom ulike alternativ skal problemstillingene belyses, argumenter for og imot ulike alternativ oppgis og endelig valg begrunnes. 4. Rødlistede naturtyper, utvalgte naturtyper eller ansvarstyper som ikke fanges innenfor naturtyper eller utforminger basert på NiN eller gamle DN-håndbok 13, skal inkluderes som nye naturtyper eller utforminger av eksisterende. I tillegg kan følgende forslag til prinsipp for inndeling vurderes; 5. Prioriterte naturtyper kan innenfor NiN-systemet gjenfinnes både som landskapsdel, natursystem og livsmedier. Ved inndeling skal det lavere

13 13 organisasjonsnivået kunne gjenfinnes som utforming der et høyere organisasjonsnivå samtidig er benyttet som prioritert naturtype. (eksempel: Et deltaområde kan inneholde kroksjøer og elveører, som også er prioriterte naturtyper, disse skal da registreres som utforminger under deltaet). Kommentarer: - Med denne prioriteringen og formuleringene så knyttes den nye håndboka relativt sterkt opp mot NiN, og det vil i praksis være vanskelig å avvike annet enn unntaksvis fra dette systemet. Selv om både punkt 2, 3 og 4 åpner for unntak, så er mulighetene for dette vesentlig mindre enn hva det kan gi inntrykk av. NiN skal i utgangspunktet fange opp all variasjon i naturen, og da skal det teoretisk sett ikke finnes naturtyper som ikke kan beskrives med grunnlag i NiN. M.a.o. så må forekomsten av eventuelle slike vanligvis skyldes svakheter ved NiN, der den nye versjonen bøter på dette. Argumenter for at det likevel finnes verdifulle naturtyper som ikke fanges opp i NiN-systemet må derfor stort sett baseres på at det er snakk om tillempinger av systemet av mer praktisk art av hensyn til kartleggere, forvaltning eller allmenhet. Dette er fullt mulig, men behovet for en naturfaglig sett godt fundamentert metodikk her, tilsier at argumentene som skal føres fram også må være relativt gode. - Punkt 5 vil trolig være en stor fordel ved utregning av for eksempel statistikk (arealberegninger) og gir også ryddighet i inndeling av typer. Men, det kan også medføre svært mange utforminger og kompliserte beskrivelser. I tillegg finnes det innenfor landskapsdeler grunntyper som ikke samsvarer med natursystemgrunntyper, og som kanskje er minst like godt egnet for en mer detaljert inndeling (igjen eksempel fra deltaområder, der landformvariasjon (figur 37 i NiN-bakgrunnsdokument 12) også er svært relevant som inndeling av utforminger).

14 14 3 Resultater 3.1 Forslag til ny inndeling Det nye forslaget til inndeling presenteres her som en ny tabell, der det er gitt kommentarer for hver enkelt naturtype og utforming. I tillegg kommer i etterkant en mer utdypende diskusjon på ulike problemstillinger som har dukket opp underveis, se kapittel 4. Selv om dette forslaget bygger både på eksisterende inndeling, koblet mot NiN (inkludert Halvorsen 2010 sine oversettelseskommentarer) og rødlista for naturtyper, så er det ikke gjort noen detaljert gjennomgang og kontroll av de aktuelle kildene. Selv for forslag som i første omgang virker logiske og lite kontroversielle er det derfor nødvendig med en kritisk gjennomgang av om inndelingen er fornuftig, konsekvent og dekkende. 3.2 Inndeling av åpne terrestriske miljøer I praksis har DN-håndboka splittet disse opp i tre grupper 1) rasmark, berg og kantkratt, 2) fjell og 3) kulturlandskap. NiN har derimot hele 29 ulike grupper. Spriket her i inndeling er svært stort og dette må det ryddes opp i. Noen av NiN sine grupper gjelder nok bare arktiske miljøer og ikke det norske fastlandet, men vi står likevel igjen med mange typer her. Det er kanskje ikke prioriterte naturtyper innenfor alle hovedtyper, men trolig bør disse være gjenstand for slike. Et forsøk på opprydding er vist i tabellform under. Tabell 3.1 Fastmarksystemer i NiN og forslag til framtidig plassering i revidert DN-håndbok 13. NiN-type Fremtidig plassering Kommentar T1 Snø- og isdekt fastmark Åpen, naturlig fastmark Ikke aktuell i håndboka T2 Konstruert fastmark Kunstmark Se hovedtypen T3 Åker og kunstmarkseng Kunstmark Se hovedtypen T4 Kulturmarkseng Kulturmark Se hovedtypen T5 Kystlynghei Kulturmark Se hovedtypen T6 Lavamark Arktisk type Behandles ikke her T7 Flomskogsmark Åpen, naturlig fastmark Se hovedtypen T8 Åpen flomfastmark Åpen, naturlig fastmark Se hovedtypen T9 Fosseberg Åpen, naturlig fastmark Se hovedtypen T10 Fosse-eng Åpen, naturlig fastmark Se hovedtypen T11 Breforland og snøavsmeltingsområde Åpen, naturlig fastmark Aktuell naturtype T12 Kystnær grus- og steinmark Åpen, naturlig fastmark Usikker naturtype T13 Sanddynemark Åpen, naturlig fastmark Se hovedtypen T14 Fugleberg Åpen, naturlig fastmark Se hovedtypen T15 Fuglefjell-eng Åpen, naturlig fastmark Se hovedtypen T16 Mosetundra Arktisk type Behandles ikke her T17 Åpen ur og snørasmark Åpen, naturlig fastmark Aktuell naturtype T18 Åpen skredmark Åpen, naturlig fastmark Aktuell naturtype T19 Grotte Åpen, naturlig fastmark Aktuell naturtype T20 Nakent berg Åpen, naturlig fastmark Aktuell naturtype T21 Polarørken Arktisk type Behandles ikke her T22 Blokkmark Åpen, naturlig fastmark Usikker naturtype T23 Fastmarkskogsmark Skog Se hovedtypen T24 Isinnfrysingsmark Åpen, naturlig fastmark Aktuell naturtype T25 Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet Åpen, naturlig fastmark Aktuell naturtype T26 Boreal hei Kulturmark Se hovedtypen

15 15 T27 Arktisk steppe Arktisk type Behandles ikke her T28 Frostmark og frosttundra Arktisk type Behandles ikke her T29 Fjellhei og tundra Åpen, naturlig fastmark Aktuell naturtype T30 Snøleie Åpen, naturlig fastmark Aktuell naturtype Diskutable valg her er ikke minst om det kan være aktuelt å føre over det som i NiN er fastmarksystem, sammen med andre hovedsystem i DN-håndbok 13. Dette gjelder åpen flomfastmark, fosseberg og fosse-eng til ferskvannsgruppa, og sanddynemark, fugleberg og fuglefjell-eng til fjæresonegruppa. Her er det så langt valgt å føre disse rimelig konsekvent i samsvar med NiN, selv om flere av dem så godt som alltid vil henge nært og naturlig sammen med ferskvann eller fjæresona. 3.3 Skog utdypende kommentarer Inndeling av skog byr på spesielle utfordringer sammenlignet med andre hovednaturtyper. Dette har særlig to årsaker; 1. Trærne skaper i større grad enn andre terrestriske miljøer et tredimensjonalt miljø. Dette blir derfor vesentlig mer komplekst enn for mer to-dimensjonalt pregede miljøer. Utskillelse av regnskogsmiljøer er en konsekvens av dette. 2. Trærne er et svært viktig (og samtidig relativt stabilt) substrat/livsmedium i seg selv. Det har så stor betydning for artsmangfoldet (og da ikke minst rødlistearter) at det må få konsekvenser for både inndeling i typer og forvaltning. Inndeling av gammelskog er en konsekvens av dette. Grovt sett vurderes naturtyper i skog å kunne deles inn etter 3 hovedkilder til variasjon; 1. Kalkrikhet (lokale basisøkokliner). Her splittes det opp i rikhet for varmekjære skoger (dvs edellauvskoger), boreale lauvskoger (bjørkeskoger, oreskoger, mv) og barskoger (kalkskogsmiljøer). 2. Skogsuksesjon (tilstand). Her splittes det opp i varmekjære skoger (gamle edellauvskoger), boreale lauvskoger (bjørkeskog, ospeskog mv), barskoger (furu- og granskoger). 3. Fuktighet (regionale økokliner). En naturtype (regnskog), men med ulike utforminger foreslås her (grandominerte, furudominerte, boreale lauvtredominerte og edellauvtredominerte). 4. I tillegg kommer tre typer betinget av topografi eller naturlig forstyrrelse bekkekløfter (landskapsdel), flomskog (ikke del av fastmarkskogsmarka) og brannfelt (tilstand). 3.4 Kompleksitet og miljøvariasjon Mens noen foreslåtte naturtyper (og utforminger) er ganske homogene, med begrenset variasjon i utseende, artsmangfold og viktige påvirkningsfaktorer, så er andre mye mer varierte. Det virker verken rasjonelt eller realistisk å få et system der aktuelle naturtyper er forsøkt harmonisert på dette punktet (dvs har omtrent samme grad av kompleksitet). Naturen oppviser stor variasjon i så måte, samtidig som vi i en kartleggings- og forvaltningssammenheng er avhengig av å forholde oss til arealenheter innenfor en begrenset størrelsesskala. Dette er likevel ikke et argument for ikke å tilstrebe en viss grad av samkjøring i så måte. Naturfaglig sett representer her NiN og prinsippene nedfelt i kapittel 2.4 et forslag til løsning på dette, som begrenser handlingsrommet i alternative inndelingsmuligheter

16 16 noe. Spørsmålet er om en skal ha enda mer restriktive retningslinjer for inndelingen, eller om retningslinjene allerede nå er for strenge. Behøver vi ha med komplekse landskapstyper som deltaområder og bekkekløfter? Blir ikke systemet både mer presist og enklere å forholde oss til hvis vi i stedet bare kartlegger de verdifulle naturtypene (på natursystem-nivå) som finnes innenfor slike landskapsrom? Eller bør vi ha flere og kanskje enda mer komplekse enheter i systemet? Nå er rik blandingsskog foreslått fjernet, men forsvarer den likevel sin plass i systemet? Og hva med rike kulturlandskap, særlig der disse opptrer i mosaikk med naturlig åpne fastmarksmiljøer (som åpne grunnlendt naturmark, berg og kanskje rasmark)? Det kan være en del (mange?) arter som nettopp er avhengig av denne kompleksiteten og ikke overlever i et landskap der de ulike elementene opptrer for isolert fra hverandre. Samtidig kan det være absolutt mest rasjonelt forvaltningsmessig å se de som en helhet, og ikke oppsplittet i en haug med delområder. Noen løsning på dette presenteres ikke her, men det må være en del av prosessen videre å debattere dette og forhåpentligvis også gi noen flere presiseringer av hvordan det skal løses.

17 17 4 Diskusjon 4.1 Hovedstruktur Dagens system har 7 hovednaturtyper; 1) myr og kilde, 2) rasmark, berg og kantkratt, 3) fjell, 4) kulturlandskap, 5) ferskvann/våtmark, 6) skog og 7) havstrand/kyst (samt andre viktige forekomster som 8). I tillegg til dette kommer naturlig nok marine miljøer som egen hovedtype. Den tilsvarende inndelingen i NiN er derimot bare fem-delt, og dels med andre navn og i annen rekkefølge; M-saltvannsystemer, S-fjæresonesystemer, F-ferskvannsystemer, V- våtmarksystemer og T-fastmarksystemer. Viktige forskjeller her er følgende; - Navn: NiN opererer med fjæresone, mens håndbok 13 kaller samme havstrand/kyst. Tilsvarende forskjeller er saltvannsystemer/marine miljøer, våtmark/myr og kilde. - Struktur: NiN har i fastmarksystemene slått sammen både rasmark, berg og kantkratt, fjell, kulturlandskap og skog i en hovedtype. I tillegg finnes det flere mindre forflytninger av naturtyper mellom hovedtypene (rik sumpskog hører i NiN til våtmark og ikke skog, sanddyner hører i NiN til fastmark og ikke havstrand/kyst). Forslag til løsning: NiN sin rekkefølge, navnsetting og struktur følges i all hovedsak, men det opprettholdes et skille for fastmark, der rasmark, berg og kantkratt omdefineres til å omfatte naturlig åpen mark under skoggrensa, og slås samtidig sammen med fjell i en ny hovedtype. I tillegg foreslås kulturlandskap splittet opp i kulturmark og kunstmark for å få et tydelig skille mellom disse to ganske sentrale hovedinndelingene av kulturpregede areal. Begrunnelse: Få best mulig samsvar mellom systemene i framtiden. Samtidig bør dette ikke være noe stort problem for de fleste profesjonelle brukere av systemet, og for de andre er systemet uansett mest et oppslagsverk, der rekkefølge er av underordnet betydning. Tabell 4.1 Forslag til ny inndeling av hovednaturtyper i revidert håndbok 13 for kartlegging av verdifulle naturtyper. Navn Kommentar 1. Saltvann (M) Dvs marine miljøer 2. Fjæresona (S) Dvs strandsonemiljøene 3. Ferskvann (F) Vann og vassdrag 4. Våtmark (V) Myr og kildesamfunn (inkludert skogkledte slike) 5. Åpen fastmark (?) All naturlig åpen fastmark, både i lavlandet og i fjellet 6. Skog (?) All fastmarkskogsmark 7. Kulturmark (?) Alle semi-naturlige miljøer 8. Kunstmark (?) Dvs sterkt endret av mennesker) Noen gjenstående utfordringer: - Det kan være naturtyper som mange vil slite intuitivt med plasseringen av innenfor NiN, som nevnte sanddyner og rik sumpskog (dvs kildeskogsmark og

18 18 myrskog), samt bl.a. fugleberg. I slike tilfeller bør avvik fra NiN diskuteres særskilt i hvert enkelt tilfelle. - NiN bruker bokstavforkortelser for hovedsystemene, men disse fungerer dårlig for DN-håndboka hvis oppsettet her følges. Det bør diskuteres om det er behov for endringer eller samkjøring her. - Andre viktige forekomster er fjernet som løsning her. I stedet foreslås det at denne beholdes, men da under hver enkelt hovedtype. Begrunnelsen (som sikkert kan diskuteres) er at hvis en ikke engang kan plassere et areal innenfor en hovedtype, så er kunnskapen om det for dårlig til at det bør kartlegges. 4.2 Saltvannsystemer (marine områder) Forslag til ny struktur behandles ikke i dette notatet. Det overlates til arbeidsgrupper med spesiell kompetanse på feltet. Av utfordringer kan nevnes om skillet i rødlista mellom dypvannsområder og gruntvannsområder skal benyttes, eller om NiN sin inndeling skal benyttes, samt hvordan en behandler og plasseres typer som ligger som øyer innenfor andre hovedtyper (gjelder bl.a. poller/littoralbassen i fjæresona). 4.3 Fjæresona Dagens system har 7 naturtyper med i alt 23 utforminger under seg. Rødlista for naturtyper inneholder 7 rødlistede typer. Samtidig ligger brakkvannspoller under kyst/havstrand i håndboka, mens den trolig skal høre under saltvann i NiN. Overlapp mellom rødlista og håndboka er noe svak, der strandeng i stor grad bør sammenfalle (men der rødlista har splittet denne opp i to) og det samme gjelder brakkvannsdelta/marine delta. Verken sand- og grusstrand, tangvoll eller rikt strandberg er med på rødlista. Derimot inneholder rødlista fjæresonesjø (den inneholder også aktivt delta i betydningen ferskvannsdeltaer, men det antas bare å skylde en teknisk feil). Forslag til løsninger: - Naturtypen strandeng opprettholdes, men der strandsump fjernes fra navnet, og den inkluderer sørlig strandeng som egen utforming. I tillegg fjernes utforminger som etter NiN hører hjemme under kulturmark eller kunstmark herfra (og plasseres heller i sine respektive korrekte steder i så måte). Men, inndelingen i utforminger er her ikke helt enkel, siden det er snakk om mange grunntyper. Mitt forslag i første omgang er å bruke oversvømmingsvarighet som styrende, men saltvannsinnhold kan også være relevant. Og hva gjør en med hevdsdelen, samt at det er av stor interesse hvis det er innslag av fjæresonesjø innenfor lokalitetene, og gjerne også sand- og grustrand? - Littoralbasseng og brakkvannspoller inkluderes under fjæresonesjø og flyttes til marint miljø (marine gruntvannsområder). - Sanddyner flyttes til hovedtype Åpen fastmark. Typeforståelse i stor grad som før, men utformingene blir etter NiN, og fordynene blir fortsatt inkludert. - Tangvoll foreslås opprettholdt, men da med endret navn i samsvar med NiN til drfitvoll. Selv om typen ikke er rødlistet, så er den svært produktiv og viktig for en del arter. Det kan også diskuteres om ikke spesielt kraftig utviklede driftvoller med permanent innslag av ettårig driftvoll både er såpass spesielle og verdifulle at de burde vært rødlistet. NiN brukes som grunnlag for inndeling av utforminger, men der tarevoll kommer inn som ny utforming (NB! Livsmedier

19 19 er ikke inndelt innenfor fjæresonesystemet i NiN, dette er muligens en klar svakhet i dette tilfellet). - Brakkvannsdelta opprettholdes, men kanskje endre navn til marint delta. Inndeling i utforminger er her en utfordring. Skal den inndeles etter landskapsdel-systemet, etter grunntyper i NiN, eller finnes andre alternativ? - Brakkvannspoll erstattes(?) av rødlistetypen fjæresonesjø. Men, hva som skal fanges opp her må avklares, jf også diskusjon under rødlisting av typen. - Fjæresoneskogsmark vurderes etablert som ny type (dvs at utformingen svartor-strandskog under rik sumpskog havner på et høyere nivå og flyttes samtidig i systemet). - Det må utredes om rikt strandberg lenger er relevant type å ha med, eller om dette i første rekke er en strandnær utforming av åpen, grunnlendt naturmark i lavlandet. Sistnevnte er inntil videre foreslått her. Begrunnelse: Det er behov for enkelte avklaringer her, samt trolig grensedragning mot saltvannsystemer, og i mindre grad fastmark (fjæresoneskogsmark). Det blir noe endringer på naturtypenivå, men for de tallmessig og helst også verdimessige viktigste så beholdes hovedstrukturen. Spørsmål: - Hvorfor ble fjæresonesjø plassert under fjæresona og ikke under marine gruntvannsområder ved rødlistinga? - Og hvorfor var det problem med forståelsen av poll i rødlistinga? - Hva gjør vi i NiN (og håndboka) med tilstand i forhold til fjæresona? Tenker da særlig på hevd i form av beite (kan vi ha kulturmark i fjæresona?). - Hvorfor er ikke livsmedier inndelt innenfor fjæresona i NiN? Det er der tarevollene trolig hører best hjemme. - Fanger egentlig NiN opp de rike sjøsprøytsprekk-miljøene? Det bør sjekkes kritisk. 4.3 Ferskvann Dagens system har 12 naturtyper med i alt 35 utforminger under seg. Rødlista for naturtyper inneholder 9 rødlistede typer, men der havnet aktivt delta under fjæresona og fossesprøytsoner (i form av fosseberg og fosseeng) under berg, rasmark og annen grunnlendt mark. Noen typer har trolig godt samsvar; deltaer, kroksjøer, meandre og flomløp, kalksjø. Derimot er det flere i håndboka som ikke er rødlistet, og der en må vurdere hvordan de skal videreføres. Generelt et hovednatursystem der det tydelig gjenstår en del før en er i mål med en god organisering. Herer det bare lagt fram forslag til ny inndeling av deltaområder, samt at et par typer er flyttet til andre hovednaturtyper. Også kalksjøer er nok greie å dele inn, men for de andre er usikkerheten betydelig. Forslag til løsninger: - Mudderbank: Hva gjør vi? - Stor elvør: Virker ganske opplagt bør videreføres, men spørsmålet kan være hvordan (kan godt være i omtrent samme form som nå). Den er nå flyttet over til åpen, naturlig fastmark i samsvar med NiN sin inndeling. - Fossesprøytsone bør videreføres, men usikkert hvor i systemet, samt navnet endres til fosseberg og eng. Den er nå flyttet over til åpen, naturlig fastmark i samsvar med NiN sin inndeling. - Viktig bekkedrag er en utfordring. Bør trolig videreføres, men helst revidert og der flere utforminger bør fjernes/flyttes.

20 20 - Rik kulturlandskapssjø bør nok også videreføres, men spørsmål om da som egen type, eller som utforminger under andre. NB! Et paradoks at det er de motsatte dvs de lite forurensede som er rødlistet! - Dam bør også videreføres, men spørsmål under hva slags form. - Naturlig fisketomme innsjøer og tjern virker absolutt relevant å ha med fremdeles. Dvs en inndeling basert på tilstand. - Ikke forsuret restområde hvor relevant er i realiteten denne? Bør trolig avklares med fagfolk på feltet. - Evjer, bukter og viker: Virker på meg som del av samme problemet som mudderbanker. Uklar plassering i NiN, men viktig miljø for mange arter og plantesamfunn. Spørsmål om ikke helofyttbeltene (eventuelt også andre deler av ferskvannsrelatert vegetasjon) i stedet kan brukes som grunnlag for inndeling, sammen med mudderbanker (gruntvannsmiljøer). Begrunnelse: Her må det ryddes mer opp før vi kommer i mål. Spørsmål/utfordringer: - Tror dammer fortsatt må være med i DN-håndboka, men er ikke sikker på inndelingen (bortsett fra at jeg heller ikke er fornøyd med nåværende og vil ha endringer her). Fokuset på konstruerte kontra naturlige miljøer er relevant, men sliter noe med det forvaltningsrelevante skillet her. - Hvorfor ble kalkrike dammer og tjern skilt fra kalksjøer i rødlista? - Et mer helhetlig syn på aktive flommarksmiljøer savnes, både i DN-håndboka, rødlista for naturtyper og NiN. Muligens bør det vurderes om en her skal opprette en relevant landskapsdel, på linje med bl.a. deltaer. - Elveløp er rødlistet, men blir rimelig forvirret av beskrivelsen der. 4.4 Våtmark Dagens system har 8 naturtyper med i alt 21 utforminger under seg. Rødlista for naturtyper inneholder hele 16 rødlistede typer, men der blir også kildeskoger (plassert under rik sumpskog i hovedtype skog i håndboka) og slåttemyrer (plassert under kulturlandskap i håndboka) inkludert. Noen typer har trolig godt samsvar, enten på naturtypenivå eller på utformingsnivå. Noe navneendring og inndeling bør trolig inn, men mye bør komme på plass her. Forslag til løsninger: - Intakt lavlandsmyr og kystmyr: Jeg ser ikke det helt store poenget i oppsplittingen her, og foreslår at rødlista og NiN brukes, med ny naturtype våtmarksmassiv basert på landskapsdel, og videre inndeling i utforminger basert på NiN. Egen oppfatning er at det blir mye mer ryddig og dekkende, der en bruker arealpress/klimasoner som et viktig grunnlag i verdisettingen. - Høymyr, nedbørsmyr, palsmyr og rikmyr er alle typer som bør ha godt samsvar i de ulike systemene. - Kilder og kildeskogsmark er fullstendig skilt i håndboka, men felles i NiN. Jeg foreslår her å slå dem sammen, noe som innebærer en ganske stor endring av håndboka. Det virker etter mitt syn mest ryddig, men står igjen med et spørsmål om behovet for å kartlegge kilder i fjellet spesielt. - Slåttemyr står under kulturlandskap i nåværende håndbok. Jeg foreslår å flytte den hit til våtmark, for å få bedre samsvar med NiN. Her legges samtidig inn både slåttemyrkant og beitemyr for å få bedre samsvar med rødlisting og håndboka.

21 21 Begrunnelse: Bortsett fra det litt merkelige opprinnelige skillet i håndboka mellom kyst og innland (som etter mitt syn løses best under verdisettingen), så er det stort sett bare litt behov for justeringer på utformingsnivå her, der NiN bør være enkel å tilpasse. Noen typer blir flyttet fra andre deler av systemet over hit, for å få bedre organisering (gjelder særlig kildeskogene). Spørsmål/utfordringer: - Slåttemyrflate og kant står i rødlista under våtmark, og det samme gjelder jo for NiN. Men, den er slått sammen med slåtteeng som utvalgt naturtype (og ligger også i håndboka under kulturmarkene). Kan det skape mye forvirring om den legges under våtmark i håndboka, og hvor mye vekt skal en legge på det at den er utvalgt (dette er nok like mye et spørsmål til andre)? - Arktisk/alpin grunn våtmark står i rødlista og NiN under våtmark. En alternativ løsning hadde vært å legge alle naturtyper ovenfor skoggrensa inn under fjell som en hovedtype. Både når en kartlegger og forvalter areal så forholder en seg nesten alltid enten til areal som enten er over eller under skoggrensa (og ikke begge deler om hverandre). Siden det er begrenset variasjon i fjellet, færre relevante naturtyper, og i en god del tilfeller kan nok disse ligge som en mosaikk, små virker det på meg som om det mest praktiske her er å behandle dem som en hovedenhet, framfor å måtte leite på ulike steder i systemet for å finne dem. Rødlista sin kommentar om de store likhetene med både kilde, myr, snøleie og flommark er etter mitt syn en støtte for et slikt opplegg. Men, inntil videre har jeg plassert den i våtmarker og da som utforming under våtmarksmassiv (i samsvar med NiN). - Er usikker på naturtype våtmarksmassiv. Skal en der bruke landskapsdelgrunntyper som grunnlag for inndeling i utforminger eller skal en bruke natursystemtypene? Førstnevnte kan umiddelbart virke mest ryddig, men en bør absolutt få med kantsoner/flommyrer her, samt at kalkrikhet er et viktig aspekt. - Rikmyr må være med fortsatt. Jeg synes det samtidig virker fornuftig å inkludere rike flommyrer og myrkanter i typen. En rein inndeling etter NiN i grunntyper gir da 9 utforminger. Noe mye synes jeg, og jeg stiller spørsmål om det forvaltningsmessig (og dels på viktige arter også) er så avgjørende å skille mellom tue og fastmattemyr (mens jeg derimot ser et større poeng å skille ut mykmattemyrene). Får da redusert til 7 utforminger, noe som blir mitt forslag i første omgang. - Omfatter håndboka sin utforming viersump i lavlandet noe annet enn myrkantskog, som med fordel bare kan inkluderes innenfor relevante myrtyper og i praksis forsvinne som egen utforming? Kan vi ha strandskoger langs ferskvann som er relevante her? 4.5 Skog Dagens system har 12 naturtyper med i alt 47 utforminger under seg. Det er nå foreslått 12 () typer og 58 utforminger (men her kommer det sikkert endringer!). Olivinskog er hevet til naturtype og høstingsskog flyttet hit fra kulturlandskapet, mens rik blandingsskog og gråor-heggeskog er forsvunnet/redusert til utforminger, samt at gammel barskog er splittet og regnskogene slått sammen (kystfuruskog som type er dermed forsvunnet). Rødlista for naturtyper inneholder hele 19 rødlistede typer, men inkluderer da også fjæresoneskogsmark, som hører inn under fjæresonesystemet. Mange typer har godt samsvar, enten på naturtypenivå eller på utformingsnivå, men det skjer

22 22 også enkelte viktige endringer. Noe navneendring og inndeling bør trolig inn, men mye bør komme på plass her. Forslag til løsninger: - Forslag til en ny klarere hovedstruktur er redegjort for i kapittel Tre hovedtyper etter kalkrikhet som før, men noe endrede navn, og inndeling i naturtyper etter treslagsdominans. Bortsett fra noe flytting og endring på de rike, boreale lauvskogene, nokså små reelle endringer. NB! Men, burde en ikke her også hatt et generelt skille mellom de veldrenerte og fuktmarkstypene (dvs de som vi vel før har kalt sesongfuktige)? Er det ikke såpass store skiller mellom artsmangfold, samtidig som miljøene generelt er truet, at et slikt skille kan forsvares? - Tre hovedtyper etter skogsuksesjon (gammelskog) som før. Små supplement på varmekjære og boreale lauvskoger, eller lite endring. - Noe flytting på de fuktige skogene, der ny naturtype etableres som regnskog. En ny utforming, men ellers ikke så store endringer på utformingsnivå (men disse hentes fra ulike steder i det gamle systemet). - Flommarkskog etableres som egen enhet og deles inn etter NiN. Men, dette skaper konflikt med rødlista, noe som bør avklares. Den er samtidig flyttet til åpen, naturlig fastmark, som følge av at økoklinene har størst likhetstrekk med miljøer der, men dette er en høyst diskutabel løsning. - Bekkekløfter organiseres i samsvar med rødlista. - Brannfelt beholdes, men bør utredes nærmere. Begrunnelse: Systemet vil nå forhåpentligvis bli enda noe ryddigere og mer konsekvent enn tidligere. NiN følges noe mer konsekvent enn før, men fortsatt behov for enkelte oppryddinger og avklaringer her. Spørsmål/utfordringer: - Hvorfor skille ut mandelpilkratt og doggpilkratt i rødlista? I NiN hører de hjemme under flomskogsmark, men nøyaktig hvor der? Jeg er usikker på om treslagssammensetning i flomskogsmarka gjenspeiles i de ulike grunntypene der, eller om treslagene varierer etter andre årsaker? - Hvordan bør brannfelt deles inn best mulig? Hører de egentlig hjemme innenfor skog som hovedgruppe (kanskje er også brannfelt utenfor mer like de som er innenfor?). Dette er jo egentlig en tilstand, og skulle kanskje helst vært plassert under de naturlig åpne miljøene? - Hva gjør vi med de gamle trekledte NiN-typene som i NiN ikke blir ført under fastmarkskogsmark? Dvs gammel fjæresoneskogsmark, gammel kildeskog, gammel myrskogskant? Her foreslås dette løst med et reint fokus på treslagsdominans når det gjelder gammelskog som hovedtype, men det er da viktig å være klar over at slike gammelskoger nettopp kan havne utenfor areal i NiN som defineres som fastmarkskogsmark. Men, burde en hatt disse som en egen utforming i det minste? Dette er uansett et viktig prinsipielt valg, som må diskuteres. - Hva gjør en med DN-typen rik blandingsskog i lavlandet? Den plasseres dårlig i NiN-systemet og er en utpreget blandingstype, som ikke minst er karakterisert av stor variasjon og innslag av ulike andre typer i utpreget mosaikk. Er det faglig gode grunner for å opprettholde den som egen enhet, eller gir dette redusert presisjonsnivå i beskrivelse og inndeling, samt et dårligere strukturert system?

23 23 - Grensegangen mellom skog og kulturmark er utfordrende der en har tresatt kulturmark. Diskusjonen tas under kulturmarkene, men viktig å være klar over den allerede under skog. - I flere tilfeller kan det være gode grunner til å skille ut utforminger basert på regionale økokliner. Dette gir tydelige utslag i noen tilfeller (for eksempel spesielle karplanter i nordlige bjørkeskoger, sopp i sørlige gamle granskoger og biller i sørlige, gamle furuskoger). Hvor detaljert en her skal gå til verks kan diskuteres (noe kan inkluderes i verdisettingen, men spørsmål om det alltid er så heldig). 4.6 Åpen, naturlig fastmark Dagens system har splittet dette opp på fjell og rasmark, berg og kantkratt. Her foreslås det samlet i en for å få et noe bedre samsvar med NiN (men fullt samsvar med NiN sitt hovedsystem fastmarksystemer blir det ikke, jfr kapittel 3.2). Håndboka opererte med i alt 6 naturtyper og 24 utforminger her. Dette foreslås nå øket til hele 17 naturtyper og 48 utforminger, og i tillegg foreslås kantkrattene flyttet til kulturmarka. I rødlista står 9 typer, deriblant 3 typer som nå er plassert i en egen kategori til slutt i opplistingen (men som helt eller delvis må føres inn her etter hvert). I tillegg er det mye navneendringer, så samlet sett er det snakk om svært store endringer, selv om de fleste gamle naturtyper og utforminger er videreført i delvis godt samsvar med de nye. De store endringene gjenspeiler i en del grad Halvorsen (2010) sin gjennomgang, der det nok særlig er innenfor disse miljøene det har vært dårlig harmoni mellom eksisterende DN-håndbok og NiN. Forslag til løsninger: - NiN sin inndeling benyttes i all hovedsak, både på naturtype- og utformingsnivå. - Unntaket er det som tidligere ble kalt nordvendte kystberg, samt bergvegg (flyttet fra bekkekløftene i hovedtype skog), som inntil videre beholdes, på tross av dårlig samsvar med NiN. Denne må kritisk gjennomgås for videre vurdering, og har ganske opplagt ikke funnet sin endelige form her. - For øvrig er det bare foreslått enkelte sammenslåinger av grunntyper i NiN, samt at enkelte grupper og grunntyper der trolig ikke er relevante som prioriterte naturtyper. - Lavamark er ikke inkludert, da den antas ikke å forekomme på fastlandsdelen av Norge (men derimot på Jan Mayen). Begrunnelse: Behovet for en skikkelig opprydding har helt opplagt vært tilstede. Spørsmålet er mer om det nye systemet er tilstrekkelig ryddig, oversiktlig og korrekt. Trolig vil det nye systemet være med på å gi en del bedre forståelse av hva som er gjennomgående trekk hos disse typene (de er åpne som følge av forstyrrelse fra vær, vind og erosjon eller skog har ikke klart å etablere seg ennå av klimatiske og jordbrunnsmessige årsaker), samt at de (bortsett fra i fjellet) vanligvis bare dekker små areal og er generelt sjeldne miljøer i landskapet under skoggrensa. Spørsmål/utfordringer: - Er plassering av de ulike naturtypene og utformingene nå fornuftige, både de som fremdeles havner innenfor denne hovedtypen, og de som er valgt plassert andre steder i systemet? - Det virker klart at typen nordvendte kystberg og blokkmark ikke er helt godt definert i håndbok 13 og ikke lar seg godt plassere i NiN, men dette er faktisk et