Biologisk mangfold i Narvik kommune

Transkript

1 Biologisk mangfold i Narvik kommune Gaarder, G. & Larsen, B. H Biologisk mangfold i Narvik kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009:26. ISBN Figur 1

2 Biologisk mangfold i Narvik kommune Forsidebilde: Herjangsholmen med sandstrand, mudderfjøre og strandenger i forgrunnen, sett østover mot fjella inn mot Sverige. Herjangsholmen er et verdifullt og variert havstrandmiljø, mens mange av fjellene i sørlige og østlige deler av kommunen har artsrik, kalkkrevende fjellvegetasjon av stor naturverdi. Foto: Geir Gaarder

3 Miljøfaglig Utredning AS Rapport Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeidere: Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nordland Kontaktperson hos oppdragsgiver: Gunhild Dahle og Sveinung Råheim Referanse: Gaarder. G. & Larsen, B. H Biologisk mangfold i Narvik kommune. Miljøfaglig Utredning rapport s. + vedlegg. ISBN Referat: Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det samlet sammen informasjon fra Narvik kommune i Nordland fylke. Det er lagt vekt på å kartlegge verdifulle naturtyper, men det er også sammenstilt en del generell informasjon om naturforholdene i kommunen og forekomst av rødlistearter, samt kommet med råd til forvaltningen. Resultatene er lagt inn i en database der lokalitetene ved hjelp av egenskapstabeller er knyttet sammen med digitale kart. I alt 90 naturtypelokaliteter er nå kjent i kommunen, samt minst 51 rødlistearter innenfor organismegruppene virvelløse dyr, karplanter, lav, alger, moser og sopp. 4 emneord: Narvik Biologisk mangfold Rødlisteart Naturtype

4 Forord Miljøfaglig Utredning AS har utført en kartlegging av naturtyper i Narvik kommune. Arbeidet har bestått i innsamling av data fra litteratur, databaser og ulike fagfolk, feltarbeid, innlegging av lokaliteter i kommunens database, utarbeidelse av kart over viktige områder for biologisk mangfold og utarbeidelse av denne rapporten. Feltarbeidet foregikk i Utredningen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland. Hovedansvarlig hos oppdragsgiver har vært Gunhild Dahle og Sveinung Råheim. De skal ha takk for hjelp med å skaffe fram relevante bakgrunnskilder samt kart. Torstein Engelskjøn, Tromsø museum, Jon T. Klepsland, BioFokus og Gunnar Kristiansen, NVE, har gitt direkte bidrag til kunnskap om naturverdier i kommunen og takkes for denne informasjonen. Tingvoll/Raufoss, Miljøfaglig Utredning AS Geir Gaarder Bjørn Harald Larsen

5 Innhold FORORD...4! INNHOLD...5! SAMMENDRAG...6! 1! INNLEDNING...7! 2! METODE...9! 2.1! GENERELT...9! 2.2! INNSAMLING AV INFORMASJON...9! 2.3! VERDSETTING...10! 2.4! PRESENTASJON...11! 2.5! ORDFORKLARINGER...12! 3! NATURGRUNNLAGET...14! 3.1! NATURGEOGRAFI OG KLIMA...14! 3.2! GEOLOGI...14! 3.3! KULTURPÅVIRKNING...15! 3.4! GENERELT OM FLORAEN I NARVIK KOMMUNE...16! 4! NATURTYPER...18! 4.1! HOVEDNATURTYPER...18! 4.2! PRIORITERTE NATURTYPELOKALITETER I KOMMUNEN...23! 4.3! SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE KARTLEGGING...27! 5! RØDLISTEDE ARTER...28! 5.1! OM RØDLISTA...28! 5.2! RØDLISTEDE ARTER I KOMMUNEN...28! 5.2.1! Generelt...28! 5.2.2! Karplanter...28! 5.2.3! Alger...31! 5.2.4! Sopp...31! 5.2.5! Lav...32! 5.2.6! Moser...33! 5.2.7! Virvelløse dyr...33! 6! FORVALTNING...35! 6.1! DAGENS KUNNSKAPSNIVÅ...35! 6.2! VIKTIGE MANGLER...37! 6.3! PRIORITERINGER FRAMOVER...38! 7! KILDER...40! 7.1! SKRIFTLIGE KILDER...40! 7.2! OBSERVATØRER...42! VEDLEGG: UTSKRIFT FRA DATABASEN NATUR !

6 Sammendrag Narvik kommune ligger lengst nordøst i Nordland fylke og har et noe mer innlandspreget klima enn kommunene lenger vest. Biologisk oppviser kommunen stor spennvidde, fra klare varmekjære element i sørvendte fjordlier, til utpreget høyfjellsflora oppe på høye fjelltopper og inntil breer. Stor topografisk variasjon, med dype daler, fjorder, høye fjell, men også slakere skogsterreng, myrer, fjellvidder og gruntvannsområder i sjøen, er viktige årsaker til det store mangfoldet. Relativt mye kalkrik berggrunn gir også viktige bidrag. Kommunen har mest fjell, men alle de syv hovednaturtypene myr, berg og rasmark, kulturlandskap, ferskvann/våtmark, skog og kyst/havstrand er representert. De fleste registrerte lokalitetene og de største naturverdiene finnes i fjellet, rasmarker, skog, havstrand og dels ferskvann, mens kulturlandskapet og myr må sies å ha mindre kvaliteter knyttet til seg. Det er kjent flere verdifulle rikmyrer og dels kildesamfunn i kommunen, men de er jevnt over små og ligger spredt. Det store myrområdet på Vegglandet virker stort sett fattig og ingen lokaliteter er kartlagt der. Rasmarker inngår ofte i andre miljøer (skog og fjell), men et par lokaliteter med sørvendte rasmarker er kartlagt særskilt. Disse kan ha spesialiserte, sjeldne arter. En god del lokaliteter med rik fjellvegetasjon er kartlagt, selv om de fleste fortsatt gjenstår å dokumentere. En rekke sjeldne fjellplanter vokser i disse områdene. Bare to kulturlandskap av verdi er hittil kjent, og kommunen har trolig mistet mye kulturbetinget mangfold som følge av gjengroing og bruksendringer. Det er bedre spennvidde i ferskvannsmiljøer, med særlige kvaliteter knyttet til ferskvannsdeltaer og store vassdrag med tilhørende elveører, kroksjøer og flomløp. Skog er den hovednaturtypen med flest registrerte miljøer (over en 1/3 av totalen). Særlig rike lauvskogsmiljøer (gråor-heggeskog og høgstaudebjørkeskoger) er kartlagt, men også en del forekomster av gammel lauvskog, mens det er kjent lite verdifull barskog i kommunen. De verdifulle havstrandsmiljøene omfatter både brakkvannsdeltaer og gruntvannsområder i bukter og viker med tilhørende strandenger, og dekker i flere tilfeller relativt store areal. Databasen over verdifulle naturområder i kommunen omfatter ved sluttføring av denne rapporten 90 naturtypelokaliteter etter Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok. Det er samtidig sammenstilt kunnskap om rødlistearter (blant karplanter, sopp, lav, alger, moser og virvelløse dyr) i kommunen. Minst 51 slike arter er kjent hittil, fleste karplanter. Kunnskapsnivået om det biologiske mangfoldet i kommunen er deretter oppsummert, ved hjelp av et enkelt dekningskart, kilder for kunnskap og konkretisering av viktige kunnskapshull. Til sist er det satt fram råd til oppfølging, både for å bedre kunnskapen og ta vare på det biologiske mangfoldet i kommunen, inkludert et utvalg lokaliteter som anbefales fulgt spesielt opp. Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

7 1 Innledning I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Til å gjennomføre innsamling og presentasjon av resultatene for Narvik kommune ble konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning AS engasjert. Verdifulle naturtyper er kartlagt. Viktige utvalgskriterier er (Direktoratet for naturforvaltning 2007): Forekomst av rødlistearter, dvs. arter på Artsdatabanken sin liste over truede og nær truete arter (Kålås m.fl. 2006) Kontinuitetsområder Artsrike naturtyper Sjeldne naturtyper Viktig biologisk funksjon Spesialiserte arter og samfunn Naturtyper med høy produksjon Naturtyper i sterk tilbakegang Kartleggingen har imidlertid ikke som målsetting å: Få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke) Få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke) Kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper) Allerede i 1997 utarbeidet Narvik kommune en rapport om det biologiske mangfoldet i kommunen (Kristiansen & Risholt 1997). Denne har gitt en meget verdifull oversikt over kvalitetene, men prosjektet ble gjennomført før DN utarbeidet sin håndbok i naturtypekartlegging. Dette prosjektet gir en oppdatert oversikt over Narvik kommunes naturverdier og kunnskapen omkring dem. Kunnskapsmanglene er likevel fortsatt store. Det er opplagt et stort antall lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor kartlagte områder er kunnskapen om artsmangfoldet ofte mangelfull. Flere lokaliteter bør reinventeres for å klarlegge bedre avgrensningen. Det vil kreve vesentlig større kartleggingsressurser før kommunen har god nok forhåndskunnskap til å kunne gjennomføre en forvaltning som helt ut tar vare på det biologiske mangfoldet. Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

8 Figur 1.1 Deler av de mektige mudderfjørene på Vidrek, i vestre deler av Narvik kommune. Det er bare smale belter med strandenger på innsiden, mens mudderbankene dekker hundrevis av mål og er blant de største i regionen. Artsmangfoldet er gjerne begrenset, men spesialisert, og dette er viktige næringsområder for mye våtmarksfugl. Foto: Geir Gaarder Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

9 2 Metode 2.1 Generelt Direktoratet for naturforvaltning (200) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært en sentral rettesnor for hvordan arbeidet har blitt lagt opp. Håndboka sine metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Håndboka deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 57 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres ved kartleggingen. Den samme hovedinndelingen og de samme prioriteringene av naturtyper er brukt i dette prosjektet. Også håndboka sitt verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 versjon 4.0 benyttet (denne baserer seg på programmet FileMaker Pro). I tillegg er lokalitetene avgrenset på manuskart og siden blitt digitalisert i kartprogrammet ArcView. Direktoratet for naturforvaltning har i sin veiledning til prosjektene lagt vekt på at det hovedsaklig skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad nye undersøkelser. Dette er fulgt opp i Narvik ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. Siden det finnes begrenset med skriftlig materiale og deler av dette allerede har vært sammenstilt, har det også blitt utført en del nytt feltarbeid. Artsomtaler er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. 2.2 Innsamling av informasjon Kartleggingen baserer seg i det vesentligste på 3 hovedkilder: Skriftlige kilder Personlige meddelelser (muntlige kilder) Nye registreringer De skriftlige kildene kan deles inn i: Litteratur (eksisterende rapport om det biologiske mangfoldet, verneplanarbeider, konsekvensutredninger, ekskursjonsreferater, ulike registreringsnotat/-rapporter fra biologer og spredte artikler) Krysslister, dagboknotater/feltnotater (dels innlagt i databasene, men bl.a. har ansatte ved Tromsø museum ført flere av sine notater over på data) Museumsdatabaser (dvs databasene til botanisk museum i Oslo for sopp, lav og karplanter) Artsdatabanken. I løpet av prosjektperioden har Artsdatabanken lagt ut på Internett kartfestede data hentet fra databaser fra flere vitenskapelige institusjoner som; Naturhistorisk museum UiO, Bergen Museum UiB, Viten- Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

10 skapsmuseet NTNU, Nordlandø Museum UiTø, Agder Naturmuseum, Havforskningsinstituttet, Norsk Institutt for vannforskning, Norsk institutt for naturforskning og Norsk Polarinstitutt, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Skog og landskap, Biofokus og utenlandske objekter fra Norge. URL: Observatører er angitt i kapittel 7.2. Når det gjelder muntlige kilder er det spesielt grunn til å framheve Gunnar Kristiansen, NVE, som har bidratt med både supplerende opplysninger om flere lokaliteter og enkelte helt nye lokaliteter. I tillegg Torstein Engelskjøn, Tromsø museum, som bl.a. har bidratt med viktig litteratur om naturverdiene i kommunen. Nye registreringer ble gjennomført feltsesongene 2008, og resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og mange funn av nye, verdifulle områder. 2.3 Verdsetting Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sitt system, som deler inn lokalitetene i lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselgrad) Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Siste norske rødliste ble offentliggjort i desember 2006 (Kålås m.fl. 2006), og denne innebærer en del viktige endringer i forhold til tidligere rødlister. IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) ble da for først gang benyttet i rødlistearbeidet i Norge, og dette førte bl.a. til at en del arter med store bestander, men som er i dokumentert tilbakegang, har blitt inkludert på rødlista. Retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning tilsier at en lokalitet med forekomst av en nær truet art skal minst ha lokal verdi (C), mens lokaliteter med en sårbar art og/eller flere nær truete arter skal ha minst verdi viktig (B), mens forekomst av en sterkt truet eller kritisk truet art gir grunnlag for verdi svært viktig (A). De nye rødlistekategoriene rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes): RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

11 NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2006) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselfaktorer. 2.4 Presentasjon Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter: Denne rapporten Database oppbygd i Natur2000 (versjon 4.0) med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder Digitale kart med innlagte lokaliteter, med egenskapstabell som bygger på databasen, i programmet ArcView Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder. Rapporten omfatter: en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i Narvik en spesiell del som viser funn av rødlistearter i kommunen. en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen Natur2000 er bygd opp av moduler der den grunnleggende enheten er lokalitetstabellen som fastlegger ID-nummer, lokalitetsnavn koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt andre geografisk relaterte opplysninger som grunneierforhold, kartblad mm.. Til dette lokalitetsregisteret er det koblet informasjon om naturmiljø og artsmangfold. Denne informasjonen ligger lagret i separate tabeller. Naturtypene er lagret i én til én relasjon mens f.eks. artsdata er lagret i én til mange relasjoner. Ved innlegging av naturtypedata brukes DNs retningslinjer for inndeling av naturtypebeskrivelsen i beliggenhet/avgrensning, naturgrunnlag, artsmangfold, vegetasjonstyper, verdisetting, forslag til skjøtsel og hensyn, mm. De digitale kartene er produsert i ArcView og overlevert Fylkesmannen i SOSIformat. I felt ble dels økonomiske kartblad i målestokk 1: (mottatt fra oppdragsgiver) benyttet, i noen mer avsidesliggende fjellområder også M711-kart i målestokk 1: Lokalitetene ble i etterkant tegnet inn på nettbaserte kart (ved bruk av GisLink), dels med økonomiske eller topografiske kart som bakgrunn og dels ortofoto. Inntegningsnøyaktigheten vil variere etter topografi, områdestørrelse, områdetype og mulighetene for detaljerte reinventeringer. Mens f.eks. mange kulturlandskapslokaliteter og strandenger bør ha grenser med en nøyaktighet på +/ meter, vil nøyaktigheten for fjellområder i flere tilfeller være vesentlig dårligere. Inntegningsfeil kan unntaksvis øke unøyaktigheten. Gjennomgående har en Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

12 oppgitt nøyaktighet på 50 meter for lokaliteter kartlagt under skoggrensa under feltarbeidet i 2008, selv om en del nok har høyere presisjonsnivå. For lokaliteter over skoggrensa og/eller basert på andre kilder, varierer denne mer, men er gjennomgående en del høyere, i flere tilfeller kanskje ikke bedre enn rundt 1 kilometer (gjelder særlig grove litteraturangivelser for lokaliteter i avsidesliggende fjellområder). 2.5 Ordforklaringer Her følger korte forklaringer på en del viktige og relevante ord og uttrykk. Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger. Biologisk mangfold: Dette er mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Buffersone: For enkelte skogslokaliteter er det behov for buffersoner der det bare utføres lukket hogst. Formålet med denne buffersona er å unngå stormfellinger inn i lokalitetene som følge av flatehogst helt inntil, og i en del tilfeller også å bevare et stabilt fuktig lokalklima i lokalitetene. For myr- og våtmarkslokaliteter er det naturlig å trekke ei smal buffersone inn i lokalitetene, som beskyttelse mot bl.a. forurensning og grøfting. Buffersoner er i liten grad lagt inn i kartavgrensningene, og bør legges på når inngrep planlegges. Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødslet og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Naturtype: Naturtyper er en praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (2007) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

13 Nøkkelelement: Dette er element av stor verdi for mangfoldet. I skog gjelder det bl.a. gamle, grove trær, hule trær, bergvegger, grove steinblokker og kilder. I kulturlandskapet kan det bl.a. være store tuntrær, dammer, åkerholmer og små bekkedrag. Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Sentriske arter: Dette er fjellplanter med en oppsplittet nasjonal utbredelse. Vi snakker enten om sørlig unisentriske arter, dvs. arter som bare finnes i sørnorske fjell. Nordlig unisentriske arter finnes bare i Nord-Norge, mens bisentriske arter finnes begge steder, men har et tydelig hull i utbredelsen i Midt-Norge. Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier. Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Figur 2.1 Ved utløpet av Prestjordselva i Bjerkvik har det tidligere vært en mindre, men verdifullt lite delta. Inngrep, særlig i form av utfyllinger, har gjort at mye av dette har gått tapt. Under litt tvil ble det likevel avgrenset en liten restforekomst her, som fortsatt inneholder enkelte kvaliteter. Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

14 3 Naturgrunnlaget 3.1 Naturgeografi og klima Narvik ligger lengst nordøst i Nordland fylke. I sørvest grenser kommunen mot Tysfjord og i sørøst og øst mot Sverige. I nord danner Bardu, Gratangen og på et kortere strekk også Skånland kommuner i Troms grensa, mens Evenes ligger i nordvest. Indre deler av Ofotfjorden med flere sidearmer ligger i Narvik kommune. Naturgeografisk spenner kommunen fra mellomboreal til høyalpin vegetasjonssone (Moen 1998). Lavlandet langs fjordene og nederst i dalførene hører til mellomboreal sone, der Vegglandet faktisk viser enkelte sørboreale, tydelige varmekjære trekk. Indre deler av dalførene og skogen opp mot snaufjellet tilhører nordboreal sone, dvs fjellskogen. Det meste av kommunen er videre plassert i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Inne i dalen i Skjomen er det riktig nok enkelte kontinentale trekk, men de virker for svake til å tilsi at en havner i overgangsseksjonen. Derimot er enkelte fjellstrøk, rundt Frostisen i sørvest og i grensefjellene mot Sverige i sørøst, plassert i klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Her medfører en høy andel breer at nedbørsmengdene og humiditeten blir høyere enn i grensefjellene innenfor Tysfjord og Sørfold (og grensefjellene i Troms har et vesentlig mer kontinentalt klima). Det kommer da også over 1500 mm nedbør i året rundt Frostisen, mens det nede ved fjorden faller under 1000 mm. Kommunen har en kontrastrik og variert natur, med mye høye fjell, dype daler og trange fjordarmer. Storsteinfjellet (1893 m.o.h.) er høyeste fjelltopp, inn mot svenskegrensa sørøst for Narvik by. I vest ligger Frostisen, som kommunen deler med Ballangen, en av de største breene i Nord-Norge, med topper på over 1700 m o.h. Fjellene i nord er ikke like høye, men når flere steder over 1400 m o.h. Narvik mangler virkelig store vann, og flere av de største er regulert (som Gauteslivatnet lengst sørøst, Jernvatnet i nordvest og Storvatnet i Håkvikdalen). Bortsett fra på Vegglandet i nordvest, er det lite myr og partier med slakt terreng i kommunen. 3.2 Geologi Berggrunnen i Narvik kan ut fra dannelseshistorie deles i to. Det største arealet, som dekker hele sørlige og det meste av østlige deler av kommunen, er grunnfjellsbergarter fra prekambrisk alder. Rundt Ofotfjorden og i nordre del av kommunen er det derimot overskjøvne (alloktone) lagrekker og sedimenter av noe nyere dato (dels kambro-silurisk alder). Dette gir samtidig det viktigste hovedskillet i bergarter i kommunen, av stor betydning for vegetasjon og artsmangfold. De overskjøvne bergartene er i all hovedsak glimmerskifre og kalksteinslag. Disse gir generelt grunnlag for en forholdsvis artsrik og krevende flora, og spesielt kalksteinen er gunstig. Blant annet i Veggen på Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

15 nordsiden av Ofotfjorden og betydelige arealer i nordøstre hjørne av kommunen (mot Bardu) har kalkstein. Grunnfjellsbergartene er derimot for en stor del granitt, som er en relativt hard bergart, og som oftest gir opphav til en artsfattig og nøysom flora. Unntak kan forekomme, blant annet på breforland der løsmassene er unge og lite utvaskede enda (de har da ofte vesentlig høyere ph enn eldre løsmasser). Litt annen berggrunn finnes også i grunnfjellsområdet, bl.a. en del biotittskifre, gabbro og syenitter, helt lokalt i øst (ved Ruovsokk) er det også innslag av kalkstein i denne gamle berggrunnen. Figur 3.1 Berggrunnskart over Ofoten, inkludert Narvik kommune. Tilrettelagt av Fylkesmannen i Nordland. Blå farger indikerer forekomst av kalkspatmarmor, lysegrønt er vanligvis glimmerskifer, lyserøde farger granitt og brune farger amfibolitt/gabbro/biotittskifer. 3.3 Kulturpåvirkning Det er ikke i dette prosjektet gjort forsøk på å framskaffe data om kulturhistorien til Narvik, men enkelte generelle trekk om konsekvensene for det biologiske mangfoldet kan leses ut fra dagens tilstand. En del av de sjønære områdene i kommunen er preget av jordbruksdrift. Det har i nyere tid sannsynligvis skjedd en betydelig utarming av artsmangfoldet knyttet til kulturlandskapet i kommunen. Hovedårsakene er mer intensive driftsformer med oppgjødsling og oppdyrking, i tillegg til lavere beitetrykk i utmarka og perifere innmarksarealer med påfølgende gjengroing. Det er et generelt problem at de bio- Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

16 logisk rikeste engene samtidig er de som normalt også gir minst avlinger, slik at disse ofte er de første til å gå ut av bruk. Skogen i Narvik er i stor grad lauvskog og med bjørk som det dominerende treslaget. I sørvendte lisider med mer næringsrik grunn finnes stedvis relativt store bestander av osp samt innslag av gråor og selje. Det er en god del eldre lauvskog i kommunen, men lite urskogsnær skog. Mye av skogen bærer preg av å ha vært lite utnyttet de siste tiårene, men tydeligvis en god del hardere tidligere. Kommunen har også litt barskog. Naturlig furuskog finnes enkelte steder, særlig i indre deler, men er for det meste middelaldrende, mens biologisk virkelig gammel furuskog mangler. I tillegg er det plantet noe gran de siste tiårene, som nå står som unge til middelaldrende plantefelt spredt rundt. 3.4 Generelt om floraen i Narvik kommune Narvik har en variert og interessant flora, der det nok spesielt er fjellfloraen og varmekjære element i fjordliene som er interessante i en nasjonal sammenheng. De største kvalitetene tilknyttet disse miljøene ligger riktignok rett utenfor kommunegrensa, der forekomstene av grønlandsstarr havner så vidt innenfor Ballangen kommune (kanskje står det også noen planter på riktig side av grensa?) på sørsiden av Frostisen, mens det mest varmekjære utpostlokalitetene for flere sørlige plantearter står på Evenes-sida av Vegglandet. Narvik har likevel mye å by på for interesserte botanikere. Også på østsiden av Frostisen ligger rike fjellområder med kvitstarr, grønnkattefot, lapprublom, skjeggstarr og andre sjeldne fjellplanter. I de avsidesliggende delene av kommunen inn mot svenskegrensa dukker spredte forekomster av dvergrublom opp, sammen med andre kravfulle arter som høgfjellsklokke, fjellsolblom og grønnkattefot, og i nordøst er det fortsatt svært dårlig kjente fjell på grensa mot Troms, der det høye innslaget av kalkstein lover godt for uoppdagede sjeldenheter. Lokalt gode forekomster av arter som kvitstarr, gullrublom og rosekarse i disse fjelltraktene gir indikasjoner på at her er det mer å finne. De sørvendte lisidene, både i Skjomen, Beistadfjorden, Rombakfjorden og Narviksida av Vegglandet, har en stedvis rik og varmekjær flora, med arter som maurarve, skogsvinerot, myskemaure, hengepiggfrø og brunrot. I Skjomen skal også hengebjørk vokse, en skikkelig nordlig utpost for dette varmekjære treslaget som ellers stopper opp i Saltdal, men hittil har ingen kunne stedfeste og belegge forekomsten skikkelig. Det er ikke så store strandenger i Narvik, selv om det lokalt finnes store mudderfjører langs fjorden. Floraen er heller ikke så variert på disse, men det typiske artsmangfoldet både for forstrender, saltenger og dels brakksvannssumper opptrer spredt. Enkelte mer uvanlige arter dukker også opp noen steder, som strandflatbelg, østersurt, ålegras og strandreverumpe. Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

17 Kommunen kan ikke sies å ha særlig mye myr, og naturkvalitetene knyttet til denne naturtypen virker ikke spesielt store. Likevel finnes spredt med artsrike myrer rundt omkring, fra lavlandet og godt opp på snaufjellet. Typiske arter for rikmyr, som fjellfrøstjerne, gulstarr og hårstarr har selvsagt mange vokseplasser, men innimellom dukker det også opp mer sjeldne arter som gulull. Floraen i kulturlandskapet er derimot et mer trist kapittel. Det er svært lite tilbake av det tradisjonelle, gamle og artsrike kulturlandskapet i kommunen nå, og vi kjenner f.eks. ikke til vedlikeholdte enger med typiske kravfulle arter som marinøkkel og bakkesøte. Disse overlever bare hist og her i andre naturtyper i kommunen. I vegkanter kan det derimot fortsatt dukke opp restforekomster av kravfulle kulturlandskapsarter, som bittersøte. Vaid er ei gammel kulturplante (brukt til farging) med en særpreget utbredelse i Norge som også finnes enkelte steder langs vegene i kommunen. Figur 3.2 Et bredt belte med strandreverumpe på Sægnes. Dette er ei storvokst havstrandplante som i Norge omtrent bare finnes hist og her fra Ofoten og nordover. Nærmeste forekomst ligger trolig i Lødingen. Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

18 4 Naturtyper 4.1 Hovednaturtyper I Narvik er det så langt registrert alle de 7 hovednaturtypene og 20 av naturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (2007) opererer med. Tabellen nedenfor gir en oversikt over disse. Tabell 4.1 Klassifisering av naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Naturtyper som er registrert i Narvik, er markert med gult. I parentes står antall lokaliteter som er registrert i denne omgang. Myr Rasmark, berg og kantkratt Fjell Kulturlandskap Ferskvann/ våtmark Skog Kyst og havstrand Lavlandsmyr i innlandet Kystmyr Palsmyr Rikmyr (5) Kilde og kildebekk i lavlandet Annen viktig forekomst (1) Sørvendt berg og rasmark (3) Kantkratt Nordvendt kystberg og blokkmark Ultrabasisk og tungmetallrikt berg i lavlandet Annen viktig forekomst (1) Kalkrike områder i fjellet (21) Slåttemark Slåtte- og beitemyr Artsrik veikant Naturbeitemark (1) Deltaområde (2) Evjer, bukter og viker Gammel edellauvskog Mudderbank Kalkskog (1) Kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti (2) Hagemark Stor elveør (4) Lauveng Høstingsskog Beiteskog Fossesprøytsone (2) Viktig bekkedrag Kalksjø Bjørkeskog med høgstauder (7) Grotter/gruver Gråorheggeskog (16) Rik sumpskog (1) Gammel lauvskog (6) Rik blandingsskog i lavlandet Rik edellauvskog Undervannseng Sand og grusstrand (3) Strandeng og strandsump (6) Tangvoll Brakkvannsdelta (4) Rikt strandberg Kystlynghei Rik kulturlandskapssjø Gammel barskog (1) Småbiotoper Store gamle trær Dam Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Bekkekløft og bergvegg (1) Brannfelt Parklandskap (1) Ikke forsuret restområde Annen viktig forekomst (1) Kystgranskog Erstatningsbiotoper Skrotemark Kystfuruskog Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

19 Tabell 4.2 Grov oversikt over hovednaturtypene i Narvik kommune, med framheving av viktig områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået og utarbeidelse av skjøtsels-/forvaltningsplaner for spesielt viktige. Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus Oppfølging Myr 5 lokaliteter med rikmyr er avgrenset som egne lokaliteter i kartleggingen, men innslag av rikmyr finnes også i flere andre lokaliteter. Generelt forekommer myr spredt i kommunen, fra lavlandet og et godt stykke opp på snaufjellet, men dekker sjeldent store areal. Det er eneste på Vegglandet i nordvest en finner større myrdominerte landskap, mens de eller går inn som en mosaikk med skog, fjell og våtmark. Det er for en stor del snakk om fattige og intermediære fastmattemyrer, men også middelsrike fastmattemyrer virker ikke uvanlige. Ekstremrik myr er mer sjeldent og finnes trolig i første rekke på kalkrik berggrunn i fjellskog og alpine soner. Mjukmatte- og lausbotnmyrer ser det generelt ut til å finnes lite av, og da helst bare som småflekker på fastmattemyrer eller i kantsoner mot tjern. Kilder og kildebekker er sannsynligvis ikke vanlige, men utbredt, bl.a. på snaufjellet og dels i lisider, men disse er mangelfullt kjent. Det bør gjennomføres en grundigere registrering av myrtyper i kommunen, spesielt av rike myrer og kilder/kildebekker. Gjenværende rester av myrområder under ca 300 m o.h. bør ikke grøftes ut før en er sikker på at de ikke inneholder spesielle verdier. Alle rikmyrer og velutviklede kildesamfunn bør bevares. Spesielt bør en være varsom med inngrep i slike miljøer i dalfører og lisider, da de kan være verdifulle selv om de er små og virker uanselige. Samlet sett kan ikke myr sies å være noen karakteristisk eller forvaltningsmessig spesielt viktig naturtype i Narvik, men en del verdifulle miljøer finnes og de utgjør en viktig del av samlet naturvariasjon. Berg, rasmark og kantkratt 3 lokaliteter med sørvendte berg og rasmark er avgrenset som egne lokaliteter i kartleggingen, men det er også innslag av slike miljøer på flere andre lokaliteter, særlig enkelte skogsmiljøer i fjordliene. Berg og rasmark under skoggrensa er slett ikke sjelden i kommunen, men de fleste er for små og/eller fattige til at det er grunnlag for å framheve dem spesielt. Det er ikke minst når en får kombinasjonen av kalkrik berggrunn med klimatisk gunstig beliggenhet, for eksempel i bratte sørvendte fjordlier, dette blir biologisk virkelig verdifulle miljøer. Da kan det være en spennende og variert flora her, med en blanding av sørlige varmekjære arter, med kravfulle og konkurransesvake fjellplanter. I tillegg er det gode muligheter for varmekjære insekter. En bør være varsom med inngrep i sørvendte rasmarker, ikke minst hvis berggrunnen er relativt kalkrik. Det burde vært gjennomført enkelte kartlegginger av insektfaunaen i slike miljøer i kommunen, for å se hva slags artsmangfold som finnes. Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

20 Fjell Kalkrike områder i fjellet er registrert på 21 lokaliteter. Snaufjell, fra lavalpin og opp til høyalpin sone, dekker store deler av kommunen, særlig i sør, øst og nord. Det er samtidig en god variasjonsbredde i vegetasjonstyper, med både snøleier, rabber, lesider og rasmark- /bergveggsmiljøer. I tillegg kommer brenære areal, både tilknyttet Frostisen i sørvest, og spredte andre høytliggende fjell mot øst. Mye ligger på kalkfattig berggrunn og mangler ofte spesielle naturverdier, men det er også en del areal på relativt kalkrik berggrunn (særlig i nordøst). En god del rødlistede og/eller sjeldne bisentriske eller nordlig unisentriske arter opptrer i fjellet i kommunen, og Narvik er en viktig kommune for bevaring av artsmangfold i nord-norsk fjellnatur, selv om den ikke er helt på høyde med de beste i Troms og sørlige Nordland. Det er samtidig grunn til å regne med at mye gjenstår å finne fortsatt, ikke minst i de mest avsideliggende østlige delene av kommunen og på grensa mot Troms i nord. Det burde gjennomføres en mer systematisk kartlegging av fjellfloraen i kommunen, for å fange bedre opp forekomsten av kalkrike miljøer. Ikke minst burde forekomsten av kalkrike snøleiesamfunn kartlegges, siden dette er et miljø som kan inneholde flere rødlistearter. Hovedårsaken til rødlisting av slike arter er faren for global oppvarming, som antas å ramme snøleiesamfunn i fjellet spesielt hardt. I tillegg bør en utvide en slik kartlegging til ikke bare å gjelde karplanter, men helst også moser, sopp og insekter, da det sannsynligvis finnes like mange sjeldne og interessante arter innenfor disse organismegruppene, som er dårlig kjent i fjellet. Kulturlandskap Det er bare avgrenset to biologisk verdifulle kulturlandskap i kommunen, men fragmenter av kvaliteter finnes også innenfor et par andre lokaliteter. Dette gjenspeiler dessverre i første rekke en kommune der utarmingen av kulturlandskapet har kommet svært langt, og lite gjenstår av det gamle artsrike kulturlandskapet. Det aller meste av kulturlandskapet i kommunen består av intensivt utnyttede areal, enten til boliger, industri, serviceanlegg eller infrastruktur, eller til moderne jordbruk. Nesten alt det øvrige gror igjen, og det gamle ekstensivt utnyttede, men artsrike kulturlandskapet har så godt som forsvunnet fra Narvik. Under en kulturlandskapskartlegging for få år siden ble bare en slik lokalitet funnet, og det ble heller ikke avdekket nye under feltarbeidet i Hvis det fortsatt er igjen ekstensivt utnyttede kulturlandskap i kommunen, dvs utmarksområder og tidligere moderat utnyttede innmarksbeiter, som enda holdes i god hevd med beitende husdyr, så er det svært viktig å ta vare på dem med tradisjonell drift i framtida. Det bør i tillegg vurderes en mer grundig kartlegging av spesielt vegkanter i kommunen (ev også jernbanekanter), for å sjekke om det kan være biologiske kulturlandskapskvaliteter av betydning der. Små kvaliteter kan likevel gjenfinnes flere steder, særlig i randsonemiljøer som vegkanter, mot strandenger og trolig også parklignende landskap. Sannsynligvis kan det være grunnlag for å avgrense noen flere slike lokaliteter i kommunen som verdifulle, i det minste i en lokal sammenheng. Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

21 Ferskvann/våtmark Det ble kartlagt to kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti, to deltaer, 4 store elveører og 2 fossesprøytsoner i kommunen. Det finnes en rekke tjern, vann, bekker og elver i kommunen, men de fleste er næringsfattige, strie eller av andre årsaker ikke ansett som aktuelle kartleggingsobjekt her. Det er trolig begrenset med lavereliggende våtmarksområder som ikke er kjent i kommunen, men i skog- og fjelllandskapet kan det ligge andre typer miljøer av verdi. Dels er det snakk om viktige miljøer for våtmarksfugl, og dels fisketomme dammer og tjern som er viktige for virvelløse dyr. Fossesprøytsoner og deltaer er spesielle og sjeldne miljøer som normalt alltid bør forsøkes bevares intakt. Alle forekomster av meandrerende vassdrag under skoggrensa bør registreres, inkludert selv ganske små bekkedrag. Alle fisketomme dammer og tjern i kommunen bør registreres og bevares fisketomme. Dette gjelder både tjern i lavlandet og oppe på fjellet. Skog Narvik har en god del lauvskog, men også innslag av naturlig furuskog. Store arealer består av fattig til middels rik bjørkeskog som i liten grad er aktuell å kartlegge som biologisk viktige. I tillegg finnes det en del granplantefelt og frodig, men ung til middelaldrende lauvskog som heller ikke skal prioriteres. Men der er også en god del frodige og/eller gamle skogsmiljøer som det er viktig å ta vare på i kommunen. I denne kartleggingen er det avgrenset 33 verdifulle skogområder, og det finnes opplagt flere. Spredt rundt i kommunen er det forekomster av frodige høgstaudebjørkeskoger, der ikke minst de rike blandingsskogene i fjordliene og lavlandet er verdifulle. Dette inkluderer både skoger med høyt innslag av selje og rogn, samt varme og dels gamle ospeskoger. Noen av de viktigste gråorheggeskogslokalitetene (i alt 16 stykker) ble nok fanget opp i denne kartleggingen, men noen flere forekomster finnes utvilsomt, både langs hovedvassdrag og langs mindre elver og bekker. Det er lite gammel furuskog av interesse i kommunen, men en lokalitet har blitt fanget opp. Også for bekkekløfter er bare en lokalitet registrert så langt. Det bør gjennomføres en systematisk kartlegging av biologisk verdifulle skogsmiljøer i kommunen. Det er da særlig viktig å fange godt opp skogsområder i lavereliggende strøk og i fjordliene, selv om også enkelte rike fjellnære skoger bør registreres. Verdifulle skogsområder bør forvaltes på en slik måte at verdiene bevares og gjerne også blir styrket. I praksis betyr dette normalt at de får stå i fred for alle typer hogst, både tømmerhogst og vedhogst, mens beite, friluftsliv, jakt m.v. fortsatt kan utøves der. Kyst og havstrand Det er registrert 13 lokaliteter innenfor denne hovednaturtypen i kommunen, tre sand- og grusstrender, seks strandenger og strandsumper, og fire brakkvannsdeltaer. Det bør nok finnes enkelte lokaliteter i tillegg, men flere av de største og mest verdifulle er fanget opp i denne kartleggingen. En marin kartlegging ville forhåpentligvis fått med seg enkelte andre lokaliteter i tillegg. Generelt er det viktig å ta vare på gruntvannsmiljøer i sjø, ikke minst ved elveutløp, men også store mudderfjører. Det kan forekommer rike strandberg i kommunen som ikke er fanget opp i denne kartleggingen. Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

22 Figur 4.1 Reavri, på grensa mot Sverige nordøst i Narvik kommune. De store sørvendte rasmarkene her er kalkrike og har forekomst av flere sjeldne plantearter, som rosekarse. Lokaliteten er fortsatt ganske dårlig undersøkt, og det bør kunne dukke opp flere spennende arter. Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

23 4.2 Prioriterte naturtypelokaliteter i kommunen Databasen over verdifulle naturområder i kommunen omfatter ved sluttføring av denne rapporten 90 naturtypelokaliteter etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok. 14 svært viktige, 48 viktige, 27 av lokal verdi og en uprioritert lokalitet. Kartet på neste side viser alle registrerte lokaliteter pr. dags dato, med unntak av 13 lokaliteter som ble kartlagt på forsvaret sin eiendom på Elvegårdsmoen ved Bjerkvik. Disse er registrert i egen rapport for forsvaret (Bjørklund m.fl. 2003). Deretter er alle lokaliteter listet opp, sammen med opplysninger om naturtype, naturverdi, artsregistreringer og generelle beskrivelser. Opplysningene er hentet fra databasen Natur2000 som overleveres Fylkesmannen sammen med denne rapporten. Utskrift fra databasen med detaljerte opplysninger fra hver lokalitet, følger som vedlegg til denne rapporten. Figur 4.2 Frodig lauvskog omgir Prestjordselva ved Bjerkvik. Dette er en høyt prioritert naturtypelokalitet i Narvik, og den mest verdifulle av de mange gråor-heggeskogene som så langt er påvist i kommunen. Flere rødlistede og/eller svært sjeldne arter er påvist her, inkludert enkelte som har vært nye for vitenskapen. Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

24 Figur 4.3 Prioriterte naturtypelokaliteter i Narvik kommune. Fargen angir lokalitetenes verdi. Nummer refererer til lokalt nummer i databasen Natur2000 som Fylkesmannen disponerer. NB! 13 lokaliteter tidligere kartlagt på Forsvaret sin eiendom på Elvegårdsmoen ved Bjerkvik (Bjørklund m.fl. 2003) er ikke vist her. Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

25 Tabell 4.3 Liste over registrerte naturtypelokaliteter i Narvik. Lokaliteten er sortert etter 1- naturtype, 2-verdi og 3-nummer. Nr. refererer til lokalt løpenummer. ID er identifikasjonskode for naturtypen. Areal er bare oppgitt for nyregistrerte lokaliteter, dvs ikke nummer innenfor Elvegårdsmoen skytfelt (se da i stedet Bjørklund m.fl. 2003). Nr Områdenavn ID Naturtype Verdi Areal Myr 15 Storvatnet: Vassmoen SØ A05 Rikmyr B Myr ved Stordalen A05 Rikmyr B 13 Meraftesskaret nord A05 Rikmyr C Storvatnet: Vassmoen SV A05 Rikmyr C 3 70 Mølnelva nord A05 Rikmyr C 297 Rasmark, berg og kantkratt 71 Rismålsaksla B01 Sørvendt berg og rasmark B Trældal: Elvekrokdalen sørside B01 Sørvendt berg og rasmark C Herjangen ved Trollvika B01 Sørvendt berg og rasmark C 31 Fjell 1 Reavri C01 Kalkrike områder i fjellet A Storebalak C01 Kalkrike områder i fjellet A Storsteinfjellet SØ C01 Kalkrike områder i fjellet A Ruvssot C01 Kalkrike områder i fjellet A Trehakfjellet C01 Kalkrike områder i fjellet A Beassetcohkka C01 Kalkrike områder i fjellet B Gussabavttit C01 Kalkrike områder i fjellet B Rundhaugen C01 Kalkrike områder i fjellet B Skjomen: Meraftestinden NØ C01 Kalkrike områder i fjellet B Frostisen: Nunatak 1355 C01 Kalkrike områder i fjellet B Frostisen: Gangnesaksla C01 Kalkrike områder i fjellet B Sandviktinden NV C01 Kalkrike områder i fjellet B Gautelifjellet C01 Kalkrike områder i fjellet B Sildvikskaret C01 Kalkrike områder i fjellet B Bukkefjellet C01 Kalkrike områder i fjellet B Storfjellet SØ C01 Kalkrike områder i fjellet B Middagsfjellet-Rismålsaksla C01 Kalkrike områder i fjellet B Strømsneslia C01 Kalkrike områder i fjellet B Revrrejavri nord C01 Kalkrike områder i fjellet C 58 3 Karenelva NØ C01 Kalkrike områder i fjellet C Lossivatnet øst C01 Kalkrike områder i fjellet C 1763 Kulturlandskap 44 Søndre Håkvik D04 Naturbeitemark B Skjomen: Skjomen skole D13 Parklandskap C 14 Ferskvann og våtmark 38 Hartvikvatnet: Bakkejorda E01 Deltaområde B Nedre Skamdalsvatn E01 Deltaområde B 598 Hesjedalsvatnet E03 Kroksjøer, flomdammer og B 69 meandrerende elveparti 29 Stubblielva E03 Kroksjøer, flomdammer og C 65 meandrerende elveparti 171 Vassdalselva: Nord for Storebalak E04 Stor elveør B Bukkedalen E04 Stor elveør B Skjomen: Gamnes E04 Stor elveør B Lakselva E04 Stor elveør C Vassdalselva: Storforsen E05 Fossesprøytsone B Storvatnet: Kvitforselva E05 Fossesprøytsone B 19 Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

26 Nr Områdenavn ID Naturtype Verdi Areal Skog 12 Meraftesskaret: Stormyra F03 Kalkskog B Aspneset F04 Bjørkeskog med høgstauder A Trældal: Forrholten F04 Bjørkeskog med høgstauder B Fagerneslia F04 Bjørkeskog med høgstauder B Sørbotnen F04 Bjørkeskog med høgstauder B Rismålsaksla sør F04 Bjørkeskog med høgstauder B Langvatnet NV F04 Bjørkeskog med høgstauder C Hestevegtuva F04 Bjørkeskog med høgstauder C Prestjordelva F05 Gråor-heggeskog A Skogen ved Elvegårdsmyran F05 Gråor-heggeskog A 11 Håkvikelva F05 Gråor-heggeskog B Skjomen: Sæterbrukan nord F05 Gråor-heggeskog B Vassdalselva: Elvemo F05 Gråor-heggeskog B Hartvikvatnet: Forsmo F05 Gråor-heggeskog B Storelva-Åselva F05 Gråor-heggeskog B Rapdalen F05 Gråor-heggeskog B 20 Skjomen: Olderholmen F05 Gråor-heggeskog C Nes nord for Elvegården F05 Gråor-heggeskog C 103 Hestneset F05 Gråor-heggeskog C 106 Skog i Stordalen F05 Gråor-heggeskog C 107 Skog øst for Stordalen F05 Gråor-heggeskog C 108 Medbyelva F05 Gråor-heggeskog C 112 Kantskog mot Elvegårdselva, F05 Gråor-heggeskog C strekning A 113 Kantskog mot Elvegårdselva, F05 Gråor-heggeskog C strekning B 21 Skjomen: Bjorelvsletta F06 Rik sumpskog B 81 Skjomen: Storberget ved Lengenes F07 Gammel lauvskog A Skjåmoen F07 Gammel lauvskog A Skjomen: Eriksletthågen F07 Gammel lauvskog B Skjomen: Yttervika øst F07 Gammel lauvskog B Solbakken F07 Gammel lauvskog B Skog under Medbyklubben F07 Gammel lauvskog C 32 Skjomen: Norddalen F08 Gammel barskog A Langvasselva ved Sætervatnet F09 Bekkekløft og bergvegg B 12 Kyst og havstrand 30 Håkvika G04 Sand- og grusstrand B Sægnes nordre G04 Sand- og grusstrand C Øyra G04 Sand- og grusstrand C Sægnes søndre G05 Strandeng og strandsump A Vidrek G05 Strandeng og strandsump A Skjomen: Lengenes nordre G05 Strandeng og strandsump B Slåttvika G05 Strandeng og strandsump B Herjangsholmen G05 Strandeng og strandsump B Skjomen: Lengenes søndre G05 Strandeng og strandsump C Skjomen: Elvegård G07 Brakkvannsdelta A 1457 Rombakselvas utløp i Rombaksbotn G07 Brakkvannsdelta B Bjerkvik - elveoset G07 Brakkvannsdelta C Skjomen: Skjombotnen G07 Brakkvannsdelta C Skjomen: Stormyra H00 Annen viktig forekomst B Elvegårdselva Andre viktige forekomster B 111 Berghamrer ovenfor Djupdalen Andre viktige forekomster U Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

27 4.3 Sammenligning med tidligere kartlegging Kristiansen og Risholt (1997) gjennomførte sin naturtypekartlegging før det forelå noen metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning. I alt hadde de med 25 lokaliteter som kan betegnes som naturtyper. De fleste av disse er videreført i den nye kartleggingen, om enn med nye beskrivelser og ofte endringer i avgrensninger. I et par tilfeller har vi derimot valgt ikke å inkludere dem i den nye kartleggingen. Nedenfor følger en kortfattet begrunnelse for hver av disse lokalitetene (nummer følger deres inndeling); - Lok 6 Grindjord: For tynt kunnskapsnivå i dagens situasjon, se også kapittel 6.3. Bør reinventeres. - Lok 9 - Fagernesfjellet: Kunnskapsnivået er noe tynt ut fra foreliggende beskrivelse og gir ikke god nok dekning for å verdisette noen naturtypelokalitet her, selv om det tydelig er et visst potensial. En del inngrep skaper også problemer med en god avgrensning, og er avhengig av nye inventeringer. - Lok 22 Veggfjellet: Deler reinventert i 2008 og ikke funnet grunnlag for naturtypelokalitet, men det er utvilsomt viltverdier her, i samsvar med hva som tidligere er kjent. Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune

28 5 Rødlistede arter 5.1 Om rødlista Et sentralt verktøy for å identifisere og klassifisere viktige områder for biologisk mangfold er forekomst av rødlistearter. Den norske rødlista oppdateres med jevne mellomrom av Direktoratet for naturforvaltning. Den siste kom i 2006 (Kålås m.fl. 2006) og er basert på kjent kunnskap om ca arter. 5.2 Rødlistede arter i kommunen Generelt Det er her ikke gjort forsøk på å få en total oversikt over rødlistearter i Narvik kommune, men for organismegruppene karplanter, lav, moser, sopp og virvelløse dyr er det pr kjent i alt 50 rødlistearter i kommunen. I tillegg har vi kjennskap til flere rødlistede fuglearter og pattedyr. Mest artsrike gruppe er karplanter, mens er færre lav, moser, sopp og virvelløse dyr som er påvist så langt. Det er nok likevel innenfor disse organismegruppene (ikke minst sopp og virvelløse dyr) den største økningen vil komme hvis en får gjennomført med omfattende undersøkelser. I alt 112 artsfunn av rødlistearter er så langt lagt inn i databasen for naturtypelokaliteter i Narvik, fordelt på 36 arter. Nesten halvparten av funnene ble gjort i Hvor mange funn som samlet sett er gjort i kommunen er likevel ikke oppsummert her, men det er nok helst over 200. Artskartet (Artsdatabanken 2009) hadde pr registrerte funn av rødlistearter. Nesten 100 av disse var av fugl, og av de øvrige så var det et stort antall dubletter. En del av funnene har vært mulig å føre til bestemte naturtyper, men mange er for gamle eller dårlig stedfestet til at dette var mulig. Samtidig manglet sannsynligvis et stort antall registreringer fra Tromsø museum i Artskartet på dette tidspunktet Karplanter Det er dokumentert 27 rødlistede karplantearter med funnsted i Narvik kommune. Disse er listet opp nedenfor. Antallet må sies å være respektabelt, men heller ikke helt uventet tatt i betraktning den store naturvariasjonen og ikke minst de store arealene med kalkrik fjellvegetasjon i kommunen. Miljøfaglig Utredning AS Rapport Biologisk mangfold i Narvik kommune