Biologisk mangfold i Lierne kommune

Transkript

1 Biologisk mangfold i Lierne kommune Figur 1 Gaarder, G., Fjeldstad, H., Hofton, T.H., Klepsland, J.T. & Reiso, S Biologisk mangfold i Lierne kommune. Miljøfaglig utredning, rapport 2007:11. ISBN

2 Biologisk mangfold I L I E R N E K O M M U N E Forsidefoto: Gammel granskog langs Skraptjørnbekken vest for Ulen i søndre del av Lierne. Gammel og relativt lite påvirket skog, gjerne fuktig og frodig, er i nasjonal sammenheng den viktigste biologiske kvaliteten til Lierne kommune, selv om betydelige deler av slik skog har blitt flateavvirket de siste par ti-årene. Foto: Geir Gaarder

3 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Lierne kommune Kontaktperson hos oppdragsgiver: Erlend Skutberg (Fylkesmannen) Stein Rosten (Lierne kommune) Referanse: Gaarder, G., Fjeldstad, H., Hofton, T.H., Klepsland, J.T. & Reiso, S Biologisk mangfold i Lierne kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007: s. + vedlegg. Referat: På oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Lierne kommune er det gjort en kvalitetssikring og supplerende kartlegging av naturtyper i Lierne kommune. Verdifulle lokaliteter er avgrenset, beskrevet og innlagt i databasen Natur2000. I tillegg er kunnskap omkring det biologiske mangfoldet i kommunen oppsummert, inkludert gjennomgang av naturtyper og rødlistearter. Tidligere utført naturtypekartlegging er kortfattet evaluert. 4 emneord: Biologisk mangfold Naturtypekartlegging Rødlistearter Lierne

4 Forord Miljøfaglig Utredning AS har utført en kartlegging av prioriterte naturtyper i Lierne kommune. Dette er basert både på innsamling av eksisterende opplysninger og nytt feltarbeid gjennomført høsten Samtidig ble tidligere gjennomført naturtypekartlegging av Origo miljø as fra 2003 gjennomgått og kvalitetssikret. Prosjektansvarlig for Miljøfaglig utredning har vært Geir Gaarder. Helge Fjeldstad har vært prosjektmedarbeider både under feltarbeid og rapportskriving. I tillegg gjennomførte Tom Hellik Hofton, Jon Klepsland og Sigve Reiso, alle fra Siste Sjanse (nåværende BioFokus), feltarbeid i Lierne samtidig med vårt feltarbeid, hovedsaklig i forbindelse med pågående arbeid med skogvern for Direktoratet for naturforvaltning, men i noen grad også den kommunale naturtypekartleggingen. Disse har også bidratt under rapportskriving, bl.a. med supplerende artsopplysninger. Tom Hellik Hofton og Sigve Reiso gjennomførte også skogvernregistreringer i kommunen på statsgrunn i Utredningen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i samarbeid med Lierne kommune. Kontaktperson hos fylkesmannen har vært Erlend Skutberg, som bl.a. skal ha stor takk for hjelp med bl.a. bakgrunnslitteratur, databaser og ikke minst digitalisering av kart. Kontaktperson i Lierne kommune har vært Stein Rosten, som bl.a. har bidratt med grunnlagskart. Tingvoll / Oslo, 06/03/2007 Miljøfaglig Utredning AS Geir Gaarder Helge Fjeldstad

5 Innhold FORORD...4 INNHOLD...5 SAMMENDRAG INNLEDNING METODE INNSAMLING AV INFORMASJON PRESENTASJON VERDISETTING ORDFORKLARINGER NATURGRUNNLAGET NATURGEOGRAFI OG KLIMA GEOLOGI KULTURPÅVIRKNING HISTORISK UTFORSKING AV NATURFORHOLDENE I LIERNE NATURTYPER HOVEDNATURTYPER PRIORITERTE NATURTYPELOKALITETER I KOMMUNEN RØDLISTETE ARTER GENERELT OM RØDLISTA RØDLISTETE ARTER I LIERNE KOMMUNE KVALITETSSIKRING FORVALTNINGSANSVAR NYE UNDERSØKELSER KALKRIKE MYR- OG FJELLOMRÅDER I NORDLI INSEKTRIKE GAMMELSKOGSMILJØER I ØST ANDRE OMRÅDER KILDER VEDLEGG - FAKTAARK...56

6 Sammendrag Bakgrunn På oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Lierne kommune er det gjort en kvalitetssikring og supplerende kartlegging av naturtyper i Lierne kommune. Stortinget bestemte i 1997 at alle norske kommuner skal gjennomføre en slik kartlegging, og Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet egen metodikk og veiledning for dette arbeidet. I Lierne ble prosjektet utført i 2003 og 77 lokaliteter registrert. Fylkesmannen var i etterkant såpass usikker på kvaliteten av dette arbeidet at de ønsket en ekstern kontroll. Ved gjennomgangen ble 60% av lokalitetene (46 lokaliteter) forkastet som feilaktig oppført som verdifulle naturtyper, men der det kunne være andre kvaliteter knyttet til dem. Av de resterende 40% (31 lokaliteter) ble det gjort vesentlige endringer (ny naturtype, annen verdi, andre grenser) for 17 lokaliteter (22%), mens det for de resterende 14 lokalitetene (18%) bare er gjort mindre faglige endringer. Samlet ble svakhetene med eksisterende materiale vurdert som så betydelige, at i stedet for å basere seg på den gamle databasen, er bygd opp en ny for kommunen. Naturgrunnlag Lierne er en skogs- og fjellkommune som ligger lengst øst i Nord-Trøndelag, nærmest som et innhakk i grensa mot Sverige. Samlet sett er variasjonen i kommunens natur relativt liten sett i norsk sammenheng, med relativt rolige og ensartete trekk, slake gradienter i økologiske egenskaper, og relativt liten variasjon i naturtyper. Landskapsformene er for en stor del rolige og avrundet, med åpne og brede skogkledde dalganger, lange slake lisider og vidstrakte rolige fjellformasjoner. Store fjellområder dominerer i øst (Hestkjølen) og vest (Blåfjella-Sanddøla), mens sentrale del av kommunen består av vide skogdaler. Kommunen preges av flere store innsjøer og vassdragssystem. Kommunen ligger på hovedvannskillet i den sentrale skandinaviske fjellkjeden. Lierne er unik ved at vassdragene drenerer i hovedsak østover til Østersjøen, slik at det meste av kommunen rent naturgeografisk hører mer naturlig til det nordsvenske taigaområdet enn til Midt-Norge. Dette har stor betydning for klima, naturtyper og artsmangfold Bare lengst vest kommer det inn mer dramatiske terrengformer, der Sanddøldalen danner en mektig canyon. Laveste punkt ligger på rundt 250 moh. i Sanddøldalen i vest, mens Hestkjøltoppen på 1390 moh. i østre del av kommunen er høyeste punkt. Denne spesielle naturgeografiske posisjonen fører til at østlige elementer i både flora og fauna særpreger kommunen, og gjør at Lierne har flere uvanlige og eksklusive innslag i artsmangfoldet som ellers ikke eller nesten ikke finnes andre steder i Norge. Dette har sin bakgrunn både i de spesielle naturtypene, påvirkningshistorien, og innvandringshistoriske årsaker (østlige arter har fulgt vassdragene Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 6 Biologisk mangfold i Lierne

7 vestover uten særlige hindringer, mens de i liten grad har klart å komme over vannskillet videre mot vest). Det meste av arealet ligger i nordboreal og lavalpin vegetasjonssone, men det er også store arealer i mellomboreal. Enkelte av de høyeste fjelltoppene stikker så vidt opp i mellomalpin sone, mens sørboreal finnes i den andre enden av skalaen lengst nede i Sanddøldalen. Beliggenheten på østsiden av vannskillet, bak store fjellområder, fører til at klimaet i midt-norsk sammenheng har et relativt kontinentalt preg, med relativt sett lite nedbør, kalde vintre og varme somre. Berggrunnen er relativt vekslende, med en god del fattige og harde bergarter mot sørvest og dels øst, mens sentrale og nordlige deler av kommunen har gjennomgående rikere berggrunn med bl.a. en god del fyllitt. Kulturhistorisk har skogen i kommunen vært svakere utnyttet tidligere enn kanskje alle andre deler av Midt-Norge. Mye av årsaken ligger trolig i vanskelig tilgjengelighet, ved at vassdragene drenerer feil vei i forhold til tømmerutskipning. Den spesielle naturgeografiske beliggenheten førte til at mer omfattende bruk av skogen kom seint i gang, og til forskjell fra nesten alle andre kommuner i Midt-Norge er det derfor også fortsatt en del arealer med uvanlig lite påvirket skog i kommunen, til dels med urskogspreg. I moderne tid har derimot bestandsskogbruket fått tungt gjennomslag og et storskala skogbruk med hogstflater og store ungskogsfelt preger nå skogbildet, spesielt i mellomboreal sone. I kulturlandskapet er også endringene store, der tradisjonell slått og beite i utmarka stort sett er opphørt, og også mye innmark gror igjen, mens engene som fortsatt holdes i hevd ofte blir intensivt utnyttet. Her er situasjonen ofte den at enten brukes arealene for lite (med gjengroing som resultat), eller så blir jordbruksarealet brukt for intensivt. Begge tilfeller fører til et redusert biologisk mangfold. Kunnskapsnivå Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i kommunen er av forholdsvis ny dato, og det er kjent få undersøkelser av betydning før Registreringsomfanget hadde en topp på første halvdel av 1980-tallet, med til dels omfattende registreringer både av skog, myr, fjell og våtmark. Det har også vært flere større undersøkelser de seinere årene, i første rekke i skog, men i noen grad også kulturlandskapet. Spesielt har det blitt generert mye ny kunnskap gjennom nøkkelbiotopregistreringer på statsgrunn, samt ikke minst skogvernregistreringer på statsgrunn. Fortsatt står det likevel opplagt igjen mye natur å utforske i Lierne, og bare mindre deler av naturverdiene her har sannsynligvis hittil blitt avdekket. Verdifull naturtyper På grunnlag av kvalitetssikringen, supplerende kartlegging og innsamling av data, er det nå avgrenset i alt 135 verdifulle naturtyper i Lierne kommune. Fordelingen av disse er vist i tabell 1 nedenfor. Seks av syv hovednaturtyper (hav og kyst mangler) er representert i kommunen, men èn av disse (berg og rasmark) har ikke Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 7 Biologisk mangfold i Lierne

8 fått avgrenset egne lokaliteter. For de gjenstående er det registrert 11 myrlokaliteter, 5 i fjell, 39 i kulturlandskapet, 6 med ferskvann og våtmark, og 73 i skog. Flest verdifulle lokaliteter er påvist i skog og kulturlandskap. Det er liten tvil om at skog er den dominerende naturtypen i kommunen, og kanskje spiller skog en enda tyngre rolle i realiteten enn det som kommer fram fra denne oversikten. Imidlertid er det også flere naturtyper som antas å være underrepresentert, bl.a. myr og kulturlandskap, samt i noe mindre grad også fjell, ferskvann og våtmark. Figur 1. Velhevdet og relativt artsrik natubeitemark på Holand østre på nordsiden av Sandsjøen. Flere kravfulle og dels rødlistede beitemarkssopp vokser her. Lokaliteten er en god representant for de verdifulle beitemarkene som det fortsatt er igjen noen av i Lierne. Foto: Geir Gaarder Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 8 Biologisk mangfold i Lierne

9 Tabell 1 Verdifulle naturområder i Lierne fordelt på naturtyper og verdi. A=svært viktig, B=viktig, C=lokalt viktig. Naturtype Verdi Myr A B C Intakt høgmyr 2 1 Rikmyr Fjell Kalkrike områder i fjellet 2 3 Kulturlandskap Naturbeitemark Slåtteenger Ferskvatn/ våtmark Deltaområder 1 Fossesprøytsoner 2 Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 1 Rike kulturlandskapssjøer 2 Skog Bekkekløfter Gammel lauvskog Gråor-heggeskog 1 1 Kalkskog 2 Rik edellauvskog 1 Rikere sumpskog 2 2 Urskog/gammelskog Sum Figur 2 neste side. Oversiktskart over Lierne kommune med prioriterte naturtyper inntegnet. Kartet er utarbeidet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/erlend Skutberg. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 9 Biologisk mangfold i Lierne

10 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 10 Biologisk mangfold i Lierne

11 Rødlistearter i Lierne Kjent kunnskap omkring rødlistearter i kommunen er sammenstilt for organismegruppene karplanter, lav, moser, sopp og enkelte grupper virvelløse dyr (biller og sommerfugler). I alt 96 arter er fanget opp her, fordelt på 9 karplanter, 49 arter sopp, 19 lavarter, 1 mose, 15 biller og 3 sommerfugler., se tabell 2. Disse er fordelt på over 330 lokalitetesfunn. Flere av artene er svært sjeldne og truet i Norge, f.eks. står 3 av artene som er påvist i Lierne oppført som kritisk truet (CR) og 11 arter som sterkt truet (EN). For enkelte av de mest truede artene har kommunen et sentralt nasjonalt forvaltningsansvar, som lavene hjelmragg og taigabendellav (CR) og billa Phryganophilus ruficollis (EN). Disse tre artene er alle knyttet til lite påvirket skog, de to lavartene til fuktig og gammel, gjerne produktiv og elvenær granskog eller sumpskog, mens billa setter pris på soppinfisert (og også brent) trevirke. Også for enkelte av rødlisteartene i kulturlandskapet er forekomstene viktige i en regional sammenheng, eksempelvis gjelder dette fiolett greinkøllesopp (rødlistet som nær truet - NT). Tabell 2 Forekomst av rødlistearter i Lierne kommune. Oversikta er delvis ut fra data innlagt i Natur2000 vinteren 2005/2006, men også med supplement fra andre kilder. Rødlistekategoriene er: CR kritisk truet, EN sterkt truet, VU sårbar, NT nær truet, og DD usikker status. Organismegruppe Arter Rødlistekategori Antall CR EN VU NT DD funn Karplanter Lav Moser Biller Sommerfugl Sum Oppfølging På bakgrunn av enkelte kilder er det i kapittel 8 listet opp flere konkrete områder der informasjon dokumenterer forekomst av verdifulle naturtyper, men på et såpass grovt nivå at nærmere avgrensing, beskrivelse og verdisetting hittil ikke har vært mulig. I tillegg angir kapittel 4 mer generelle behov for supplerende kartlegginger og hensyn innenfor ulike hovednaturtyper. Det anbefales bl.a. undersøkelser av skog på privat grunn, generelt bedre undersøkelser av myr og fjell, samt supplerende undersøkelser i kulturlandskapet. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 11 Biologisk mangfold i Lierne

12 I kapittel 7 oppsummeres viktige utviklingstrekk og forvaltningsansvar for Lierne kommune. Det påpekes at for noen av de mest verdifulle miljøene i kommunen, som gammel naturskog og artsrike kulturlandskap, så har det vært en svært negativ utvikling i nyere tid der store verdier trolig er gått tapt. F.eks. har flere av de mest sjeldne og truede artene trolig forsvunnet eller står i stor fare for å forsvinne fra kommunen. Samtidig er det dokumentert store naturverdier knyttet til skog og kulturlandskap som fremdeles er mer eller mindre intakt. Behovet for å sikre disse verdiene for framtida, samt helst også styrke dem gjennom restaurering av tilsvarende miljøer andre steder i kommunen, bør derfor prioriteres høyt. Fordi kommunen har et spesielt nasjonalt ansvar for en del av artene knyttet til disse miljøen, vil dette også være en viktig nasjonal prioritering. Figur 3. Lakavatnet med omliggende skog- og fjelllandskap. Lierne byr fortsatt på mange flotte villmarksopplevelser. Foto: Tom Hellik Hofton Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 12 Biologisk mangfold i Lierne

13 1 Innledning I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). En slik kartlegging ble gjennomført i Lierne kommune i 2003 (Dahle 2003), men Fylkesmannen i Nord-Trøndelag var såpass usikker på kvaliteten av dette arbeidet, at de først ønsket en ekstern kontroll av produktet før det eventuelt ble godkjent. Til å gjennomføre denne kvalitetssikringen ble konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning AS engasjert. Arbeidet er utført ved å gå gjennom ulike grunnlagskilder og ved å foreta nytt feltarbeid, der både tidligere kartlagte lokaliteter og tidligere uregistrerte områder ble undersøkt. Resultatene er så sammenholdt med kravene som DN stiller til dokumentasjon og framstilling av verdifulle naturtypelokaliteter. Viktige utvalgskriterier for naturtyper er (Direktoratet for naturforvaltning 1999a): Forekomst av rødlistearter (arter på den nasjonale rødlista) Kontinuitetsområder Artsrike naturtyper Sjeldne naturtyper Viktig biologisk funksjon Spesialiserte arter og samfunn Naturtyper med høy produksjon Naturtyper i sterk tilbakegang Den utførte naturtypekartleggingen har til gjengjeld ikke som mål å: Få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke) Få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke) Kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper) Sammen med lokalitetsbeskrivelser innlagt i database og på kartet, gir denne rapporten en revidert og oppdatert oversikt over Lierne kommune sine naturverdier og kunnskapen omkring dem. Det er viktig å være klar over at kunnskapsmanglene fortsatt er store. Det er opplagt et stort antall lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor kartlagte områder er kunnskapen om artsmangfoldet ofte mangelfull. Det vil kreve vesentlig større kartleggingsressurser før Lierne har god nok forhåndskunnskap til å kunne gjennomføre en forvaltning som tar vare på det biologiske mangfoldet. Likevel har de siste årenes kartleggingsprosjekter (spesielt skogvernregistreringer på statsgrunn samt dette utvidete naturtypeprosjektet) generert mye ny kunnskap som er viktig og anvendbar i den praktiske forvaltningen av naturen i kommunen. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 13 Biologisk mangfold i Lierne

14 2 Metode Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært en sentral rettesnor for hvordan arbeidet er blitt lagt opp. Håndboka sine metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Håndboka ble revidert i 2006, men endringene er ikke innarbeidet i dette prosjektet. Håndboka deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 56 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres ved kartleggingen. Den samme hovedinndelingen og de samme prioriteringene av naturtyper er brukt i dette prosjektet. Også håndboka sitt verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 benyttet (denne basererer seg på programmet FileMakerPro). I tillegg er lokalitetene avgrenset manuelt, dels på ØK-kart og dels på N50-kart. Disse er siden blitt digitalisert av Fylkesmannen ved Erlend Skutberg på miljøvernavdelinga. Direktoratet for naturforvaltning har i sin veiledning til prosjektene lagt vekt på at det hovedsaklig skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad nye undersøkelser. Dette er fulgt opp ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. I tillegg ble det utført noe feltarbeid høsten 2005, dels i kombinasjon med undersøkelser av potensielle verneområder på Statskog sine eiendommer. Områder som ble nyregistrert har i hovedsak blitt plukket ut skjønnsmessig ut fra egne vurderinger om potensielt interessante miljøer kan være til stede og behov for reinventeringer av eldre lokaliteter. Under feltarbeidet er det blitt samlet inn belegg av en del interessante arter som er oversendt Vitenskapsmuseet i Trondheim og Botanisk museum i Oslo, der de etterhvert vil bli allment tilgjengelig på internett via Norsk MoseDatabase, Norsk LavDatabase og Norsk Database. Nomenklatur og navnsetting følger standardverkene for de aktuelle artsgruppene. 2.1 Innsamling av informasjon Kartleggingen baserer seg i det vesentlige på to hovedkilder: Skriftlige kilder Nye registreringer De skriftlige kildene kan deles inn i: Litteratur (verneplanarbeider, rapporter fra ulike forvaltningsrelaterte prosjekter, ekskursjonsreferater, ulike registreringsnotat/-rapporter fra biologer og spredte artikler). Det er blitt gjennomført registreringer i forbindelse med verneplan for skog på statsgrunn i Lierne både i 2005 og Disse Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 14 Biologisk mangfold i Lierne

15 resultatene er ikke lagt inn i databasen (men vil komme inn i DN sin Naturbase etter hvert), men en del av rødlistefunnene er inkludert her. Databaser (databasene til botanisk museum i Oslo for bl.a. sopp og lav) Nye registreringer ble gjennomført høsten 2005, og resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og funn av nye, verdifulle områder. I kapittel 8 er det gitt en oversikt over aktuelle lokaliteter som fortsatt ikke er undersøkt. 2.2 Presentasjon Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter: Denne rapporten Database oppbygd i Natur2000 med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder Digitale kart med innlagte lokaliteter, med egenskapstabell som bygger på databasen. Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder. Resultatene omfatter: en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i kommunen en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen en spesiell del med oversikt over funn av rødlistearter i kommunen. Databasen er bygd opp ved hjelp av såkalte moduler, der den grunnleggende enheten er lokalitetsbasen som fastlegger lokalitetsnavn og -nummer, koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt opplysninger om hovednaturtype, grunneierforhold og kartblad. Deretter kan en gå inn i andre baser og legge inn opplysninger om naturmiljø og artsmangfold, men basert på lokalitetene brukt i lokalitetsbasen. Naturtypebasen brukes for å legge inn prioritert naturtype etter DN sitt system, vegetasjonstyper, områdebeskrivelse og forslag til skjøtsel og hensyn. I tillegg er det heftet ved en base der det legges inn funn av kryptogamer (lav, moser og sopp) og virvelløse dyr, primært rødlistearter og signalarter på verdifulle miljøer. For karplanter og virvelldyr er det egne baser (karplantebasen, viltbasen) koblet direkte mot lokalitetsbasen, der opplysninger om artsfunn legges inn (dato, finner, antall, kvalitetsvurdering m.m.). Digitale kart er utarbeidet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/erlend Skutberg, på basis av manuelle grunnlagskart. Som kartgrunnlag er økonomiske kartblad i målestokk 1: benyttet. Inntegningsnøyaktigheten vil variere etter topografi, områdestørrelse, områdetype og mulighetene for detaljerte reinventeringer. Mens f.eks. mange kulturlandskapslokaliteter bør ha grenser med en nøyaktighet på +/ meter, kan nøyaktigheten for skogs- og myrområder i enkelte tilfeller være vesentlig dårligere. Inntegningsfeil kan unntaksvis øke unøyaktigheten. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 15 Biologisk mangfold i Lierne

16 2.3 Verdisetting Alle lokaliteter er verdisatt etter Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, som deler inn lokalitetene i viktige (B) og svært viktige (A) områder. I tillegg kommer områder av lokal betydning (C) som Direktoratet for naturforvaltning (1999c) har føyd til i etterkant av håndbokarbeidet. Det er satt opp 5 kriterier for verdisetting av lokalitetene: Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdisette en lokalitet. Ny norsk rødliste ble presentert 6. desember 2006 (Kålås m.fl. 2006), og denne innebærer en del viktige endringer i forhold til tidligere rødlister. IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) er for først gang benyttet i rødlistearbeidet i Norge, og dette har bl.a. ført til at en del arter med store bestander, men som er i dokumentert tilbakegang, har blitt inkludert på rødlista. Foreløpig har ikke Direktoratet for naturforvaltning fulgt opp med retningslinjer for hvordan forekomst av rødlistearter skal innvirke på verdisetting av naturtyper. De nye rødlistekategoriene med rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2006) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. I faktaarkene og databasen er derimot de gamle (Direktoratet for naturforvaltning 1999b) rødlistekategoriene og statusene lagt inn. Disse er; Ex utryddet (extinct), E direkte truet (endangered), V sårbar (vulnerable), R sjelden (rare), DC hensynskrevende (declining, care demanding), og DM bør overvåkes (declining, monitoring species). Selv om det er mange likhetstrekk mellom gammel og ny rødliste, så medfører noe forskjellige definisjoner, inndeling og bakgrunnskriterier at sammenligning bare i begrenset grad er mulig. Forhåpentligvis vil forholdet mellom naturtypeverdisettingen og ny rødliste avklares ganske snart. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 16 Biologisk mangfold i Lierne

17 Figur 4. Lillabrun rødskivesopp Entoloma porphyrophaeum er et eksempel på en beitemarkssopp som finnes enkelte steder i Lierne. Arten er samtidig nasjonalt rødlistet som nær truet (NT). Disse eksemplarene er fotografert på Lia på sørsiden av Laksjøen, der enkelte naturbeitemarker holdes godt i hevd med sauebeite. Foto: Geir Gaarder 2.4 Ordforklaringer Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som er brukt. Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger. Biologisk mangfold: Dette er mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truete arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Buffersone: For mange skogslokaliteter er behovet for buffersoner (med ikkehogst eller bare lukket hogst) nevnt som hensyn. Formålet med denne buffersona er å unngå stormfellinger og vindslitasje inn i lokalitetene som følge av flatehogst helt inntil, og i en del tilfeller også å bevare et stabilt fuktig lokalklima i lokalitetene. For myr- og våtmarkslokaliteter er det naturlig å trekke ei smal buffersone inn i lokalitetene, som beskyttelse mot bl.a. forurensning og grøfting. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 17 Biologisk mangfold i Lierne

18 Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødslet og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Naturtype: Naturtyper er et praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Nøkkelelement: Dette er element av stor verdi for mangfoldet. I skog gjelder det bl.a. gamle, grove trær, hule trær, bergvegger, grove steinblokker og kilder. I kulturlandskapet kan det bl.a. være store dammer, åkerholmer og små bekkedrag. Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3. Rødlister er en oversikt over de artene som antas å være negativt påvirket eller truet, basert på eksisterende kunnskap. Rødlistene representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier. Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter innenfor et rimelig enhetlig miljø, stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene opptrer. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 18 Biologisk mangfold i Lierne

19 3 Naturgrunnlaget 3.1 Naturgeografi og klima Lierne spenner over 5 vegetasjonssoner (dvs. spenn i temperaturgradient), fra sørboreal til mellomalpin. Naturgeografisk har Holten (1983) delt inn Nordlivassdraget relativt detaljert i ulike vegetasjonssoner, og han har ført ei smal sone langs Sanddøla opp til Otersjøen til sørboreal sone. Ellers hører lavereliggende deler av kommunen under ca meter hjemme i mellomboreal sone, mens resten av skoglandskapet ligger i nordboreal sone. Nesten alt fjell havner i lavalpin sone, men enkelte høytliggende områder (over 1000 m o.h.) er plassert i mellomalpin sone (jfr Moen 1998). Mht. vegetasjonsseksjoner (dvs. kontinentalitet oseanitet gradienten) føres lavereliggende deler i øst til overgangsseksjonen (OC), mens det meste for øvrig kommer i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon O1 (Moen 1998). Unntak er vestlige fjellpartier, som ligger i klart oseanisk seksjon O2. For vegetasjonen betyr dette at det finnes få varmekjære arter med sørlig og sørøstlig utbredelse i Lierne. Bare noen få arter fra edellauvskogssegmentet dukker opp helt i vest (i Sanddøldalen) og på spesielt gunstige steder for øvrig (som sørsiden av Gudfjelløya). Boreale arter (østlige barskogsarter) er derimot dominerende under skoggrensa. Innslaget av overgangsseksjon (OC) er den eneste i Midt-Norge mellom Røros i sør og Hattfjelldal i nord. Sammen med dreneringsveiene (og innvandringshistorie) gir dette mange interessante utslag i floraen, ikke minst med forekomst av østlige arter som er sjeldne eller mangler andre steder i Trøndelag. Når det gjelder nedbørsmengder, så kommer det under 700 mm i året innenfor de lavereliggende delene i øst (omtrent samsvarende med utbredelsen av overgangsseksjonen), noe som gjør dette til den klart tørreste delen av Nord-Trøndelag. Nedbøren øker gradvis både mot vest og med høyden over havet, men ser ikke noen steder ut til å nå over 1500 mm i året. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 19 Biologisk mangfold i Lierne

20 Topografisk preges kommunen av rolige og avrundete former, med slake og gradvise overganger og der skarpe kontraster i stor grad mangler. Slake lisider, brede og åpne daler, runde fjell og vidstrakte utsyn preger landskapet. Enkelte steder kan likevel terrenget være mer dramatisk, med Sanddøldalen som det mest utpregete i så måte. Dalen er kommunens lavestliggende område, og er en trang og ulendt dal som innenfor kommunen kommer ned mot 250 m o.h. De mektigste fjellmassivene ligger i Blåfjell-traktene sørvest i kommunen, mot grensa til Snåsa og Sverige, samt særlig i øst inn mot svenskegrensa mellom Sørli og Murusjøen. I et ellers vidstrakt og rolig fjell-landskap finnes her flere markerte fjellrygger og topper over 1100 moh. I Blåfjella-massivet går Midtiklumpen opp i 1333 moh., mens Hestkjøltoppen midt inne i Hestkjøl-massivet er kommunens høyeste på 1390 moh. Figur 5 Sanddøldalen reprsenterer den mest dramatiske landskapsformasjonen i Lierne kommune, der den skjærer seg skarpt ned i omliggende fjell-landskap. Mye av dalføret innenfor kommunen sinee grenser er vernet som naturreservat. Foto: Tom Hellik Hofton Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 20 Biologisk mangfold i Lierne

21 Høydemessig ligger bare 1 km 2 av kommunens totalt km 2 under 300 m o.h., mens km 2 ligger m o.h., km 2 mellom 600 og 900 m o.h, 200 km 2 mellom 900 og 1200 m o.h. og 9 km 2 høyere. Isbreer mangler helt, mens 329 km 2 er ferskvann. Resten er landareal, hvorav en betydelig andel (963 km 2 ) er skog. 3.2 Geologi Berggrunnen i Lierne er ganske variabel. Grovt sett så er det mye hard og fattig berggrunn (gneis, granitt m.v.) i vest og tilknyttet fjellmassivene ved Hestkjølen. Nede i dalene i Sørli og i Nordli er det gjennomgående bedre berggrunn, med en del glimmerskifer og fyllitt. Særlig i grensetraktene mot Grong ved Sanddøldalen i nordvest og i et bredt belte mot østre del av Tunnsjøen ligger det forholdsvis næringsrike bergarter med mye fyllitt (dels kalkspatholdig) og noe grønnstein. Dette gir grunnlag for mye frodig og kravfull vegetasjon. Mange kalkkrevende planter trives i dette området, selv om de også dukker opp hist og her for øvrig i kommunen. I søndre del av Hestkjølen-fjella finnes enkelte steder også serpentin, som bl.a gir seg utslag i form av markerte koller som stikker seg ut i forhold til landskapet rundt. Figur 6 Berggrunnskart for østre del av Nord-Trøndelag, inkludert Lierne kommune. Kartet er i for liten målestokk til å vise tydelig ulike typer berggrunn, men for floraen gir fargefordelingen et godt inntrykk, der gule, oransje og røde farger symboliserer relativt fattig og hard berggrunn, mens grønne og blågrønne farger viser berggrunn med opphav til vesentlig bedre levevilkår. Kilde: Norges geologiske undersøkelse Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 21 Biologisk mangfold i Lierne

22 3.3 Kulturpåvirkning Kulturhistorien til Lierne er ikke nærmere gjennomgått i dette prosjektet. Her vil det derfor bare kort bli kommentert enkelte forhold av spesiell relevans for det biologiske mangfoldet. Både ut fra artsmangfold og skogstruktur, så bærer kommunen preg av å ha hatt en historisk sett kortere og mer begrenset utnyttelse av skogene, enn det som har vært vanlig de fleste andre steder i Midt-Norge. Frekvensen av f.eks. billearter avhengig av gammel skog og dødt trevirke er påfallende høy sammenlignet med andre kommuner i regionen. Klimatiske forhold med et relativt kontinentalt klima kan nok forklare noe av dette, men også langvarig god tilgang på dødt trevirke og den seine starten på tung arealutnyttelse er viktig årsak. Også for flere andre organismegrupper så er (eller det har vært) innslaget av gammelskogstilknyttede arter forholdsvis høyt, tydelig bl.a. for vedboende sopp og skorpelav. Skogbruket har vært mest intensivt i de lavereliggende, produktive delene av kommunen, mens de indre og mer avsides og mindre produktive skogtraktene opp mot fjellet ikke har blitt så hardt utnyttet. Dette har ført til at lavlandet, dvs. de store dalgangene i mellomboreal sone, i dag domineres av skog sterkt preget av bestandsskogbruket (ungskog, hogstflater og skjøttet, eldre skog fattig på nøkkelelementer). Arealet naturskog av denne produktive, lavereliggende skogen har blitt betydelig redusert de siste tiårene, noe som har medført at levesteder for spesialiserte og sårbare arter også har blitt redusert til små restarealer. Samtidig er det i disse produktive og gjerne fuktige granskogene at det rikeste artsmangfoldet og de mest truete artene har tilhold, og det er derfor et stort behov for å stoppe reduksjonen til disse skogsmiljøene. Det er likevel fortsatt enkelte gjenværende områder med til dels meget store kvaliteter også av denne produktive skogen tilbake. Dette er arealer som til dels er lite påvirket, og i forhold til landsdelen ellers er det sjeldent å finne så vidt gammel skog i lavlandet. Enkelte av disse skogene er sikret i verneområder (bl.a. Skograuberga og Storbekken), men flere av de viktigste (bl.a. Holden-området og Julesstraumen) mangler formell sikring. Spesielt vil vi framheve elvegranskoger, bekkedaler og rike sumpskoger som viktige miljøer. I mer fjellnære strøk finnes til sammenlikning fortsatt ganske store arealer naturskog, også i form av større sammenhengende enheter. Det meste av denne skogen er tidligere plukkhogd (ofte i form av én eller to gjennomhogster). Disse inngrepene har ofte likevel vært av en slik art at skogen har preg av eldre naturskog, ofte med et påfallende bra innslag av tydelig gamle trær og død ved, og tilhørende brukbare forekomster av signal- og rødlistearter knyttet til disse elementene. Innimellom finnes også enkelte partier med et tydelig urskogspreg, der artsmangfoldet kan være meget rikt, inkludert mange truete arter. Lierne er preget av at det er en innlandskommune som domineres av skog. Det er likevel også en del jordbruksdrift nede i dalførene, og i kombinasjon med ulike former for utnyttelse av utmarka, har husdyrbruket vært viktig her. Som andre ste- Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 22 Biologisk mangfold i Lierne

23 der i Trøndelag har det opplagt vært store arealer som ble brukt til utmarksslåtter, sammen med utbredt seterdrift. Rundt gardsbrukene har det vært slåtteenger med varierende grad av intensiv utnyttelse, samt beitemark og mindre åkerlapper. I de siste tiårene har bruken av landarealene i kommunen lignet mer på øvrige deler av landsdelen. Skogbruket har gjennomgått et markert skifte, og det moderne bestandsskogbruket har fått sterkt gjennomslag. Store ungskogsfelt dominerer nå skogbildet over mye av kommunen, mens gammelskogen i lavereliggende deler har blitt redusert til små og fragmenterte restarealer. Mengden med hogstflater har nå avtatt etter hvert som de produktive og lettest tilgjengelige skogene er hogd ut. Bruken av de gamle utmarksslåttene har opphørt helt og disse arealene gror igjen. Samtidig er det omtrent slutt på utmarksbeitet, unntatt for noen begrensede områder, blant annet pga. tiltak i forbindelse med bjørn. Innmarksarealene blir på sin side oftest enten brukt intensivt med pløying og gjødsling, eller gror igjen. Det har også vært en god del grøfting av myr og skogsmark i kommunen, ikke minst en del sumpskogsarealer i lavereliggende deler, men dette har stort sett tatt slutt nå. Ellers er enkelte av vassdragene utbygd for vannkraftproduksjon, mens andre er beskyttet mot dette gjennom vassdragsvern (Sørli-vassdraget, Sanddøla). Figur 7. Fuktige gransumpskoger med gamle, seintvoksende grantrær og dødt trevirke er et av de mest spesielle og biologisk verdifulle naturmiljøene i Lierne kommune i en nasjonal sammenheng. Mange områder har blitt flatehogd i nyere tid, men det finnes også igjen flere viktige lokaliteter. Foto: Tom Hellik Hofton Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 23 Biologisk mangfold i Lierne

24 Figur 8. Gammel granskog med innslag av en del dødt trevirke av bl.a. selje i det administrative skogreservatet på Nyborg, nær svenskegrensa lengst sør i kommunen. Reservatet er lite og det meste av gammelskogen rundt er hogd ut, men det representerer et verdifullt restområde med gammelskog for distriktet, med forekomst av flere kravfulle gammelskogsarter avhengig av slike reservatet. Foto: Jon T. Klepsland 3.4 Historisk utforsking av naturforholdene i Lierne De naturfaglige undersøkelsene i Lierne har stort sett foregått de siste 40 årene. Solberg (1998) opplyser at de eldste botaniske registreringene i kommunen er omtalt av Amund Helland i bokserien Norges land og folk XVII. Nordre Trondhjems Amt første del, og da basert på undersøkelser av Ove Dahl. Denne kilda er ikke Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 24 Biologisk mangfold i Lierne

25 sjekket nærmere her. Når det gjelder fuglelivet, så oppgir Bevanger & Vie (1981) flere artikler av Kristen Krog fra kommunen. Gjærevoll (1950) har en artikkel om et floristisk rikt område i nordre del av kommunen. Ellers var det stort sett stille fram til 1970-tallet, og betegnende i så måte er Selnes & Sæther (1982) sin kommentar om de sørøstlige delene av kommunen: Sørli-vassdragets nedbørfelt ligger i en del av Trøndelag som bare i liten grad er blitt besøkt av botanikere. Utover på 1970-tallet begynte det derimot å skje noe. Karl Dag Vorren (1972, 1979) undersøkte torvmose-floraen i Namdalen, deriblant flere myrer i Lierne. Asbjørn Børset (1979) undersøkte et par administrative skogreservat. Leif Ryvarden foretok enkelte innsamlinger av vedboende sopp i 1973, og Finn Wischmann botaniserte litt i Fra sist på 1970-tallet og utover på 1980-tallet ble kommunen gjenstand for flere omfattende og viktige undersøkelser, og dette står nok naturfaglig sett fortsatt som den antakelig viktigste tidsepoken i utforskingen av naturen i Lierne. Vassdragsundersøkelsene tilknyttet Sørli-vassdraget og Sanddøla, medførte omfattende feltarbeid (f.eks. 64 feltdøgn i førstnevnte vassdrag) og solide rapporter, i form av Holten (1983) og Selnes & Sæther (1982) sine undersøkelser av karplanter, vegetasjon og dels moser, mens Bevanger & Vie (1982) og Nygård m.fl. (1976) undersøkte fuglelivet i deler av kommunen. Samtidig foregikk myrundersøkelsene i fylket av Moen (1983), som også omfattet flere lokaliteter i kommunen. En skal heller ikke glemme registreringene av gammelskogstilknyttede biller, utført særlig på midten av 1980-tallet av ulike entolomoger. Disse har riktignok ikke resultert i noen store rapporter, men kommet til uttrykk gjennom flere mindre artikler (som Nikolaysen & Nordtug 1980, og Hanssen 1985) og arbeider med rødlistearter (som Zachariassen 1990). Registreringene fortsatte utover på 1990-tallet, selv om de ikke lenger var like omfattende, hverken i tidsbruk eller arealomfang. Det var fortsatt spredte insektregistreringer, og enkelte spesielt interessante kulturlandskap (Nilsen & Moen 2000) og skogsområder (Holien & Sivertsen 1995) ble gjenstand for relativt grundige undersøkelser. Samtidig resulterte arbeidet med verneplaner for barskog (Bergmann 1989) og nasjonalparker i både enkelte undersøkelser (som Gaarder 1997) og større samlerapporter for viktige områder (som Solberg 1998). Særlig i skogsmiljøer har dette arbeidet fortsatt etter årtusen-skiftet, der både naturvernsiden (Midteng 2001) og grunneiere (Korbøl 2003 sine nøkkelbiotopundersøkelser for Statskog) har utført viktig feltarbeid. De siste to årene (2005, 2006) har det vært nye skogundersøkelser tilknyttet verneplan for skog på statsgrunn (Hofton & Framstad 2006, Bio- Fokus in prep), samt også registreringer for frivillig vern på kommunal eiendom ved Holdesliruet, som har generert mye ny kunnskap om skog i kommunen, men disse undersøkelsene er såpass ferske at de bare i begrenset grad er inkludert i denne rapporten. Derimot har våre egne undersøkelser i 2005 ved kvalitetssikringen for Lierne blitt lagt inn, og dette ser ut til å være de hittil eneste systematiske kulturlandskapsregistreringene i kommunen av noe betydning. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 25 Biologisk mangfold i Lierne

26 4 Naturtyper 4.1 Hovednaturtyper I Lierne kommune forekommer 6 av de 7 hovednaturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (1999a) opererer med (se tabell 3 under), mens den siste, som er Havstrand/kyst, naturlig nok mangler. Fem av typene må sies å være ganske godt representert, mens det er mer begrenset med rasmark og berg under skoggrensa. Tabell 3. Grov oversikt over hovednaturtypene i Lierne kommune, med framheving av viktige områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået og utarbeidelse av skjøtsels-/forvaltningsplaner for spesielt viktige områder. Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus Oppfølging Myr Lierne har forholdsvis mye myr. Tyngdepunktet ligger i fjellskogen, men det er også noe i lavlandet og oppe på snaufjellet. Det meste er fattige til intermediære myrer, men det finnes også mye rikmyr, ikke minst nord for Nordli og Sanddøldalen, og 8 slike lokaliteter er avgrenset. I lavereliggende deler i sørøst er det flere nedbørsmyrer av høymyrtypen (3 lokaliteter ligger i basen), og enkelte av disse er vernet som naturreservat, primært langs Ingeldalsåa. En betydelig økning i antall lokaliteter må påregnes ved mer undersøkelser, ikke minst av rikmyrer. Det bør gjennomføres en grundigere registrering av myrtyper i kommunen, spesielt av rike myrer og rester av lavlandsmyrer. Rikmyrer og gjenværende rester av myrområder under ca 300 m o.h. bør ikke grøftes ut før en er sikker på at de ikke inneholder spesielle verdier. Rasmark, berg og kantkratt Det forekommer generelt sparsomt med rasmark og åpne berg i Lierne, og det meste ligger til fjells. Ingen verdifulle lokaliteter under skoggrensa er lagt inn i databasen. Spredte forekomster finnes likevel, og innenfor enkelte lokaliteter er det kvaliteter knyttet til slike miljøer, f.eks. i Sanddøldalen. Som hovednaturtype er den av mindre betydning i kommunen, men viktig for enkelte arter. En har også trolig enkelte spesialtyper i form av serpentinberg i den sørøstre delen, sør for Hestkjølen. Åpen rasmark og berghamre under skoggrensa er såpass sjeldne mljøer i Lierne, at en bør være generelt varsom med inngrep i og inntil alle forekomster, og de bør søkes bevart i mest mulig intakt form. Fjell Nord-Trøndelag har generelt sett relativt lite interessante naturtyper i fjellet, og Lierne er ikke noe unntak fra dette. En rolig topografi, overveiende lave fjell og ofte mye fattig berggrunn er nok hovedårsakene til dette. I Lierne finnes det likevel flere verdifulle AS miljøer med kalkrik fjellvegetasjon, og 5 lokali- Miljøfaglig Utredning Rapport 2007:11 teter er her avgrenset. Disse opptrer særlig i 26 nordvest, mot Grong, mens det i sørøst er mer små og spredte lokaliteter, dels med tungmetallinnslag. Viktige kvaliteter i fjellet er ellers knyttet til store, sammenhengende villmarksområder med liten grad En mer detaljert inventering av områder med kalkrik fjellflora er generelt ønskelig, men ikke minst i området mellom Sanddøldalen og Havdalsvatnet, samt på Gasterfjellet, der flere Biologisk slike miljøer mangfold i Lierne allerede er kjent. Dette anses likevel ikke som spesielt høyt prioritert i forhold til andre naturtyper i kommunen.

27 fjell og ofte mye fattig berggrunn er nok hovedårsakene til dette. I Lierne finnes det likevel flere verdifulle miljøer med kalkrik fjellvegetasjon, og 5 lokaliteter er her avgrenset. Disse opptrer særlig i nordvest, mot Grong, mens det i sørøst er mer små og spredte lokaliteter, dels med tungmetallinnslag. Viktige kvaliteter i fjellet er ellers knyttet til store, sammenhengende villmarksområder med liten grad av forstyrrelse. i området mellom Sanddøldalen og Havdalsvatnet, samt på Gasterfjellet, der flere slike miljøer allerede er kjent. Dette anses likevel ikke som spesielt høyt prioritert i forhold til andre naturtyper i kommunen. Store deler av fjellområdene i kommunen er nylig vernet i Blåfjella-Skjækerfjella og Lierne nasjonalparker, og det antas at mye av de viktige naturverdiene knyttet til snaufjellet i kommunen er fanget opp i disse. Kulturlandskap Kulturlandskapet i kommunen har sannsynligvis gjennomgått dramatiske endringer i moderne tid, og av det gamle, artsrike kulturlandskapet er det nå bare fragmenter tilbake. Ingen slåttemyrer i hevd er lenger kjent, og bare et par slåtteenger forsøkes bevart (i tillegg finnes noen som gror igjen). Noen flere naturbeitemarker finnes spredt, men også en del av disse er truet av gjengroing. Flere av de gjenværende lokalitetene av både slåtteenger og naturbeitemarker inneholder betydelige natur- og kulturverdier, inkludert mange rødlistearter. Gode eksempler på dette er Kvelia, Friberg, Kvernvika og Aspneset. Det er derimot få andre kulturbetingede miljøer av interesse i Lierne. Det bør gjennomføres en supplerende kartlegging av naturbeitemarker og slåtteenger i kommunen, slik at alle verdifulle kulturlandskapsmiljøer blir registrert og dokumentert. Det bør utarbeides en kommunal forvaltningsplan for bevaring av disse lokalitetene, der kontinuerlig skjøtsel i form av tradisjonell bruk inngår som et sentralt element. Ferskvann/våtmark Lierne er karakterisert av flere relativt store innsjøer og middels store vassdrag. I tillegg finnes et uttall mindre vann, bekker og elver. Likevel er heller få ferskvannsmiljøer avgrenset som spesielt verdifulle lokaliteter. Selv om det utvilsomt finnes verdier knyttet til mange områder, så fanges de i begrenset grad opp av dette kartleggingssystemet. En viktig årsak til få lokaliteter er nok at de fleste innsjøer er ganske næringsfattige og ikke spesielt kalkrike, og at vassdragene renner ganske jevnt, uten å danne verken stilleflytende partier eller store fossefall. Enkelte verdifulle fossefall (som i Havdalselva), deltaområder (særlig Ulendeltaet) og litt rike vann finnes likevel. Det er i tillegg potensiale for flere miljøer, bl.a. av fisketomme tjern. Alle fisketomme dammer og tjern i kommunen bør registreres og bevares fisketomme. Stilleflytende bekker og elver bør registreres og bevares intakte, inkludert fravær av hogst langs kantsonene. Selv små deltaområder bør kartlegges og bevares. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 27 Biologisk mangfold i Lierne

28 Skog Skog er samlet sett den viktigste hovednaturtypen i Lierne for bevaring av biologisk mangfold, både lokalt, regionalt og nasjonalt betraktet. Den dekker nærmere 1/3 av kommunens areal, og over halvparten av registrerte verdifulle lokaliteter og nesten 2/3 av rødlisteartene er knyttet til skog. Det er særlig gammel fuktig granskog med mye dødt trevirke som er et viktig miljø, men også gamle og døde lauvtrær har stor verdi, og i noen grad også kalkrik granskog. Det finnes også enkelte lokaliteter med rik løvskog, dels tydelig kalkpåvirket. Furuskogskvalitetene er tydelig dårligere utviklet enn naturverdiene knyttet til granskog. Særlig må framheves de meget store kvalitetene som er knyttet til produktive, fuktige elvegranskoger i lavlandet og til gamle sumpskoger (dels rike utforminger langs stilleflytende bekkedrag, dels fattigere typer). Viktig er også større, sammenhengende områder mer gammel naturskog (som Holdenområdet, Ingeldøla-Holøla og Arvasslia). Flere av de mest verdifulle områdene er vernet (som Arvasslia, Sanddøldalen, Storbekken og Skograudberga), eller vurderes for vern (bl.a. Holøla, Tjalbekken og Muru), men det er også lokaliteter som hittil ikke er vurdert vernet (som Storåa ved Sørli og Julesstraumen). Flere av de største gjenværende naturskogsområdene ligger umiddelbart i tilknytning til de to store nasjonalparkene. Utenfor de verdifulle skogsområdene dominerer ungskog og eldre, men tidligere forholdsvis hardt gjennomhogd granskog. Mye skog er middels rik blåbærskog og småbregneskog, men det finnes også en del sumpskoger og høgstaudeskoger. For øvrig vises til Hofton & Framstad (2006) for en gjennomgang av kvalitetene knyttet til naturskog i kommunen i en regional og nasjonal kontekst. Alle registrerte verdifulle skogsmiljøer bør bevares. Samtidig bør det gjennomføres tilsvarende registreringer på all privat skog tilsvarende det som er gjort på Statskog sine eiendommer. I lavereliggende skog bør det settes i verk restaurering av viktige skogtyper som elvegranskoger, rike sumpskoger og gammel, lauvrik skog. I fjellskogen er det viktig å bevare et høyt innslag av biologisk gamle trær og unngå flatehogst. Hovedfokus bør styres til å bevare og restaurere de typene som Lierne har et særegent nasjonalt ansvar for, spesielt elvegranskoger i lavlandet og sumpskoger, samt de gjenværende restene av gammel naturskog i mellomboreal sone. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 28 Biologisk mangfold i Lierne