Biologisk mangfold i Rana kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biologisk mangfold i Rana kommune"

Transkript

1 Biologisk mangfold i Rana kommune Gaarder, G., Flynn, K. M. & Hanssen, U Biologisk mangfold i Rana kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2012:3. ISBN Figur 1

2 Forsidebilde: Rana kommune er trolig en av de biologisk sett mest varierte kommunene i Norge, med en spennvidde fra fjord til fjell, kyst til innland, og med mange særpregede miljøer. Mårtjønna i Dunderlandsdalen er et av dem. Et skogstjern omgitt av tung granskog, men som slett ikke er mørkt og dystert, derimot med et klart, grønnfarget vann. Dette er en kalksjø, en nasjonalt sjelden og truet naturtype som har fått egen forskrift etter den nye naturmangfoldlova. Foto: Geir Gaarder

3 Rapport Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Geir Gaarder, Prosjektmedarbeidere: Kirstin Maria Flynn, Ulrike Hanssen Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nordland og Rana kommune Kontaktperson hos oppdragsgiver: Ragnhild Redse Mjaaseth (Fylkesmannen) og Hilde Sofie Hansen (kommunen) Referanse: Gaarder. G., Flynn, K. M. & Hanssen, U Miljøfaglig Utredning rapport s. + vedlegg. ISBN Referat: Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det gjennomført supplerende naturtypekartlegging Rana kommune i Nordland fylke. Feltarbeidet var konsentrert om å kartlegge nye verdifulle naturtyper, og bare unntaksvis ble gamle lokaliteter undersøkt. Resultatene er lagt inn i en database der lokalitetene ved hjelp av egenskapstabeller er knyttet sammen med digitale kart. I alt 51 naturtypelokaliteter ble kartlagt i 2010, hvorav 47 var nye. Det er samtidig gjort en sammenstilling av kjente naturtyper i kommunen, som viser at minst 260 lokaliteter nå er kjent. I tillegg er minst 183 rødlistearter innenfor organismegruppene virvelløse dyr, karplanter, lav, alger, moser og sopp hittil påvist i Rana. Samlet viser gjennomgangen at Rana kommune er stor, variert og med store naturverdier, fordelt på flere ulike naturtyper. Eksempel på slike er grotter, brakkvannsdeltaer, slåttemarker, kalksjøer, kalkskog, gammel barskog og kalkrike miljøer i fjellet. Det gjenstår samtidig mye før kommunen har en god oversikt over sine naturverdier, selv om flere deler av kommunen har fått oppgradert kunnskapsnivået en god del de siste ti årene. 4 emneord: Rana Biologisk mangfold Rødlisteart Naturtype

4 Forord har utført en supplerende kartlegging av naturtyper i Rana kommune. Arbeidet har i første rekke bestått i å gjennomføre nytt feltarbeid, innlegging av lokaliteter i database, utarbeidelse av kart over viktige områder for biologisk mangfold og utarbeidelse av denne rapporten. Feltarbeidet foregikk i 2010 med Geir Gaarder som hovedansvarlig, mens Kirstin Maria Flynn og Ulrike Hanssen deltok både under feltarbeidet og ved rapportskrivingen. Utredningen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland og Rana kommune. Hovedansvarlig hos fylkesmannen var Ragnhild Redse Mjaaseth, mens Hilde Sofie Hansen har vært kontaktperson i Rana kommune. De skal ha takk for hjelp med å skaffe fram en del relevante bakgrunnskilder og tips og ønsker om hvilke lokaliteter og områder som burde prioriteres i kartleggingen. Tingvoll, Kirstin Maria Flynn Geir Gaarder Ulrike Hanssen

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD... 5 SAMMENDRAG INNLEDNING METODE GENERELT INNSAMLING AV INFORMASJON FELTARBEIDET I VERDSETTING PRESENTASJON ORDFORKLARINGER NATURGRUNNLAGET NATURGEOGRAFI OG KLIMA GEOLOGI KULTURPÅVIRKNING NATURTYPER HOVEDNATURTYPER PRIORITERTE NATURTYPELOKALITETER I KOMMUNEN RØDLISTEDE ARTER OM RØDLISTA RØDLISTEDE ARTER I KOMMUNEN Generelt Karplanter Sopp Lav Moser Alger Virvelløse dyr FORVALTNING DAGENS KUNNSKAPSNIVÅ VIKTIGE MANGLER PRIORITERINGER AV VIDERE NATURTYPEKARTLEGGING SÆRLIG VIKTIGE NATURMILJØER KILDER VEDLEGG: UTSKRIFT FRA DATABASEN NATUR

6 Sammendrag En supplerende naturtypekartlegging er gjennomført i Rana kommune, basert på nytt feltarbeid i 2010 og innsamling av eksisterende nye kilder som ikke har vært benyttet tidligere. Det nye feltarbeidet konsentrerte seg særlig om Øvre Dunderlandsdalen, men det ble også gjort noe ny kartlegging i nedre deler av Dunderlandsdalen og langs fjorden. Andre kilder som er innarbeidet omfatter i første rekke enkelte konsekvensutredninger. Rana kommune er den fjerde største i Norge. Spennvidden er samtidig svært stor, fra fjord til fjell og fra relativt oseanisk til relativt kontinental klima. Sammen med store forskjeller i berggrunn og brukshistorie, gir dette grunnlag for et uvanlig variert naturmangfold. Antall påviste rødlistearter er høyt og for flere arter har kommunen et viktig nasjonalt og dels internasjonalt forvaltningsansvar. Det samme gjelder for flere naturtyper, der det særlig kan være grunn til å framheve grotter, slåttemark, kalksjøer, kalkrik granskog, fossesprøytsoner og brakkvannsdeltaer. I alt er nå minst 269 naturtypelokaliteter kjent i Rana kommune. Det er bygd opp en egen lokalitetsbase for kommunen i Natur2000, og den inneholder 171 av disse lokalitetene, mens de øvrige har kommet (eller kommer) inn i Naturbase via andre kanaler (særlig separate skogundersøkelser og kulturlandskapsundersøkelser, mens også noen marine miljøer). Av disse kom 47 nye lokaliteter inn som følge av vårt feltarbeid i 2010, samt at vi også reviderte noen tidligere kjente lokaliteter. Samlet gjenspeiler lokalitetene både den store naturvariasjonen som finnes i Rana kommune, og det høye antallet svært viktige og viktige lokaliteter de store naturverdiene som kommunen samtidig har. Tabell 0.1 Fordeling av kjente, prioriterte naturtyper i Rana kommune, basert på Naturbase, vårt feltarbeid i 2010, samt enkelte litteraturkilder (Aspaas et al. 2008, Gaarder 2008, Høitomt 2010a, b, 2011, Klepsland 2008). Hovednaturtype Naturtype A B C Total Myr og kilde Intakt lavlandsmyr 3 3 Rikmyr Kilde og kildebekk Fjell Kalkrike områder i fjellet Rasmark, berg og kantkratt Grotte/gruve Sørvendt berg og rasmark Kulturlandskap Naturbeitemark Parklandskap 1 1 Slåttemark Artsrik veikant 1 1 Rapport 2012:3 6

7 Hovednaturtype Naturtype A B C Total Beiteskog Ferskvann/våtmark Deltaområde Fossesprøytsone Kalksjø Rik kulturlandskapssjø 1 1 Stor elveør Skog Gråor-heggeskog Kalkskog Kystgranskog Rik edellauvskog Rik sumpskog Gammel lauvskog Gammel barskog Bekkekløft og bergvegg Bjørkeskog med høgstauder Kyst og havstrand Brakkvannsdelta Rikt strandberg 1 1 Marine miljøer Grunne strømmer 1 1 Israndavsetninger 6 6 Større tareskogforekomster 1 1 Undervannsenger 2 2 Ålegrassamfunn 1 1 Andre viktige forekomster Totalt Det er også foretatt en sammenstilling av rødlistearter i Rana, unntatt virvelldyr. Denne viser at det hittil er kjent minst 183 rødlistearter i kommunen, fordelt på 38 karplanter, 100 sopp, 16 lav, 8 moser, 6 kransalger og 12 virvelløse dyr. Artene oppviser stor økologisk spennvidde, men det er ikke minst grunn til å trekke fram det høye antallet sopp, der mange enten er knyttet til dødt trevirke i gammelskog med eller ulike kalkrike miljøer (særlig i skog). For karplantene er det mange arter knyttet til fjellet, men også spredt i andre miljøer. For lav er det særlig snakk om gammelskogsarter, der flere er spesielt fuktighetskrevende. Mosene er knyttet til noe ulike miljøer, og de aller fleste funn er gamle, noe som vitner om spesielt liten undersøkelsesaktivitet på denne gruppa i nyere tid. Antallet rødlistede kransalger er relativt sett også høyt, der de fleste vokser i svært kalkrike innsjøer. De virvelløse dyrene finnes i ulike miljøer, men flere er knyttet til gammelskog. Rapport 2012:3 7

8 Tabell 0.2 Kjente rødlistearter i Rana kommune etter siste rødliste (Kålås et al. 2010), fordelt på organismegruppe og rødlistekategori. Virvelldyr (pattedyr, fugl, fisk, amfibier og krypdyr) er ikke inkludert. Gruppe CR EN VU NT DD Sum Karplanter Sopp Lav Moser Alger Virvelløse dyr Sum Selv om det nå er dokumentert og verdsatt mange og store naturverdier i Rana, så gjenstår det fremdeles svært mye å undersøke i kommunen. Det er omfattende hull på artsnivå, særlig for store og viktige organismegrupper som sopp, lav, moser og virvelløse dyr. Kunnskapen om de ulike hovednaturtypene er gjennomgående bedre på et generelt nivå, men de fleste prioriterte naturtyper er fremdeles ganske mangelfullt kartlagt. Vi har utarbeidet et dekningskart for naturtypekartleggingen i kommunen, og det viser at noen små flekker kan regnes som godt dekt, bare en mindre del av kommunen har mangelfull/middels dekningsgrad og det aller meste er lite eller ikke undersøkt. Det er fremdeles stort behov for supplerende undersøkelser, og vi har i siste del av rapporten listet opp en del områder der vi mener det er faglig gode indikasjoner på at viktige naturverdier fremdeles gjenstår å registrere. Figur 0.1 xx. Foto: Kirstin Maria Flynn/Ulrike Hanssen. Rapport 2012:3 8

9 1 Innledning I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Rana kommune har gjennomført en del naturtypekartlegging tidligere, men da hovedsakelig i form av en sammenstilling av eksisterende kunnskap. Dette er samtidig en svært stor og variert kommune, der omfanget av tidligere kartlegginger har vært begrenset og med store forskjeller i dekningsgrad i ulike deler av kommunen. Behovet for nytt, supplerende feltarbeid ble derfor ansett som stort. For å gjennomføre dette ble konsulentfirmaet engasjert. Med grunnlag i kjent kunnskap og spesielt nytt feltarbeid har en noe mer dekkende første gangs naturtypekartlegging nå blitt gjennomført i kommunen. På basis av utvalgskriterier fastlagt av Direktoratet for naturforvaltning (2007) betyr dette i praksis at det særlig er lagt vekt på å finne miljøer med; forekomst av rødlistearter, dvs. arter på Artsdatabanken sin liste over truede og nær truete arter (Kålås m.fl. 2010) kontinuitetsområder artsrike naturtyper sjeldne naturtyper viktig biologisk funksjon spesialiserte arter og samfunn naturtyper med høy produksjon naturtyper i sterk tilbakegang Kartleggingen har imidlertid ikke som målsetting å: Få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke) Få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke) Kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper) Gjennom prosjektet er det forsøkt å oppdatere oversikten over Rana kommunes naturverdier og kunnskapen omkring dem. Mange kilder og en stor og variert kommune gjør dette likevel vanskelig, og denne rapporten kan ikke sies å gi en god og dekkende oversikt. Den er i første rekke et supplement til tidligere kunnskap, basert på nye data innhentet under eget feltarbeid i 2010 og sammenstilling av enkelte andre, nyere kilder. Rapport 2012:3 9

10 Figur 1.1 En gjørmete strandeng ved utløpet av en liten bekk på vestsiden av Øverstraumen i nordøstre deler av Rana kommune. Ikke akkurat spesielt innbydende å ferdes i og heller ikke særlig verdsatt som naturmiljø i regionen tidligere. Men, det er på slike steder noen av de mest sjeldne og truede artene i kommunen faktisk vokser! På dette stedet finnes det bl.a. en del vasskrans, en sterkt truet liten karplante knyttet til brakkvannsmiljøer, som i Rana trolig har noen av sine viktigste forekomster i Norge. Foto: Geir Gaarder. Rapport 2012:3 10

11 2 Metode 2.1 Generelt Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært en sentral rettesnor for hvordan arbeidet har blitt lagt opp. Håndboka sine metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Håndboka deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 57 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres ved kartleggingen. Den samme hovedinndelingen og de samme prioriteringene av naturtyper er brukt i dette prosjektet. Også håndboka sitt verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 versjon 4.0 benyttet. I tillegg er lokalitetene avgrenset på digitale kart med grunnlag i flyfoto, topografiske kart og punkt stedfestet med GPS. Direktoratet for naturforvaltning har i sin veiledning til prosjektene lagt vekt på at det hovedsakelig skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad nye undersøkelser. Dette er tidligere fulgt opp i Rana med kommunen sitt eget arbeid (sammenstilt av Wergeland Krog 2005). Vi har derimot gjennomført en supplerende kartlegging, der hovedmålet var å finne fram til nye lokaliteter basert på nytt feltarbeid. Artsomtaler er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. Når det gjelder bruk av lokale stedsnavn, så har vi i hovedsak benyttet oss av de som står på de nyeste kartene i M711-kartserien til Statens kartverk. I noen tilfeller kan også annet navneverk være benyttet. Lokal kunnskap om stedsnavn er ikke innhentet, slik at det må forventes at det finnes mer presise og korrekte navn på mange av våre lokaliteter. 2.2 Innsamling av informasjon Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i Rana kommune er mangfoldig og omfattende. Det vurderes å være en for omfattende jobb å gi en oversikt over all relevant litteratur i denne rapporten. I stedet vises det til Rana museum som en god og sentral informasjonskilde, både gjennom deres egne publikasjoner og deres innsamling av kunnskap. Her begrenses i stedet gjennomgangen til en kort oversikt over viktige kilder som er benyttet i vårt kartleggingsarbeid, samt enkelte nyere kilder som vi ikke har benyttet (men som er relevante). Den sammenstillingen av verdifulle naturtyper i Rana kommune som kommer fram av denne rapporten er for en stor del basert på vårt nye feltarbeid utført i Rapport 2012:3 11

12 I tillegg er det grunn til å trekke fram en rekke andre rapporter og prosjekt som inneholder viktige naturtypedata for kommunen: - Småkraftplan for Rana kommune (Mork m.fl. 2009). Rapporten kan lastes ned fra kommunen sin hjemmeside; Innenfor deltema biologisk mangfold ble det her dokumentert en del naturtypelokaliteter spredt rundt i kommunen, se Gaarder (2010). - Wergeland Krog (2005). Sammenstilling av naturfaglige data for Rana kommune, basert på innhold i databasen Natur2000. Omfatter både vilt og naturtyper. - Holtan (2007) med en kartlegging på sørvestsiden av Saltfjellet, på grensa mot Rødøy kommune. Både denne og andre rapporter fra Miljøfaglig Utredning kan lastes ned fra deres hjemmeside; - Høitomt (2001) med supplerende kartlegginger av naturverdier innenfor østlige deler av Saltfjellet nasjonalpark. Rapporten kan lastes ned fra Biofokus sin hjemmeside; - Flere noe eldre rapporter fra Saltfjellet, utarbeidet av Vitenskapsmuseet ved Aune & Kjærem (1977a, b, 1978a, b, c, d). Deres rapporter kan lastes ned fra - Av eldre data bør også Sivertsen (m.fl.) sine soppkartlegginger i Rana trekkes fram, publisert både i Vitenskapsmuseet sin rapportserie (som Sivertsen & Erlandsen 1976), men også i flere vitenskapelige artikler mv. (Gaarder 2009e lister i så måte opp en håndfull av disse) - Konsekvensutredning for ny lufthavn i Rana (Aspås et al. 2008), med 7 naturtypelokaliteter - En rekke skogvernundersøkelser de siste årene (primært Statskog sine eiendommer) (Abel 2007, Fjeldstad 2007, Gaarder 2009a, b, c, d, Gaarder & Blindheim 2009, Heggland 2007, Høitomt 2010a, b, Klepsland 2006a, b, 2007a, b, c, 2008, Klepsland & Abel 2007, Reiso & Hofton 2006a, b, Sverdrup-Thygeson & Gaarder 2006a, b). Rapportene kan også lastes ned fra Biofokus sin database; - Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med småkraftprosjekt i kommunen siden 2004 (som Barstad 2006, Bergan 2007, Nordvik 2006, Tamnes Hansgård & Barstad 2007). En oversikt over aktuelle prosjekt og enkelte rapporter kan lastes ned fra NVE sine hjemmesider; - Kartlegginger av slåttemarker, bl.a. på og rundt Bredek og Tverrvassgården (Bär & Carlsen 2009, Often et al. 2005, Sommersel 2011). Sannsynligvis finnes det også relevante kilder som ikke er listet opp her og oppdaget i dette prosjektet. Foruten å søke i nasjonale baser som Naturbase og Artskart for å få en oppdatert oversikt, anbefales det i så måte å ta direkte kontakt med miljøansvarlig i Rana kommune eller naturhistorisk avdeling ved Rana museum for å sjekke om det kan finnes annen informasjon. Spesielt er det viktig å sjekke opp den oppbyggingen av kunnskap om naturforholdene i og rundt kommunen som Rana Rapport 2012:3 12

13 museum har stått for gjennom flere ti-år, både med egne registreringer og innsamling av annen kunnskap, bl.a. gjennom flere rapporter. 2.3 Feltarbeidet i 2010 Fylkesmannen stilte ved tildelingen av prosjektet i første rekke generelle krav om at arbeidet skulle bestå i å sammenstille og kvalitetssikre eksisterende kunnskap, samt dels også gjennomføre nytt feltarbeid. Ved nytt feltarbeid skulle allerede vernede områder og fjell nedprioriteres. Samtidig ble det gitt beskjed om at arbeidet skulle skje i samråd med ønsker fra Rana kommune. Prosjektet ble organisert og gjennomført som en felles kartlegging sammen med Alstahaug og Leirfjord kommuner. Mens kartleggingene i de to sistnevnte kommunene i utstrakt grad skjedde i samsvar med Fylkesmannen sine ønsker, så ble derimot arbeidet i Rana primært gjennomført med grunnlag i kommunen sine prioriteringer. Rana kommune hadde et internt møte om prosjektet (ref 10/356), samt at representanter fra kommunen hadde møte med konsulenten (ved Geir Gaarder) Kommunen kom der med flere konkrete innspill til områder og miljøer/arter som burde prioriteres. Geografisk var det spesielt Øvre Dunderlandsdalen og Virvassdalen som ble framhevet. I tillegg kan nevnes et generelt fokus på kalkrike miljøer, samt områder nær befolkningssentra. Med grunnlag i dette prioriterte vi i første rekke å utføre nytt feltarbeid i Øvre Dunderlandsdalen øst for Bjøllånes/Storvollen. Dette inkluderte også en lengre fjelltur inn til Tromberget ved svenskegrensa (etter spesielt ønske fra kommunen) øst for Virvassdalen. For øvrig var det i første rekke miljøer i og nær dalbunnen som her ble prioritert. Vi gjennomførte også litt feltarbeid i Virvassdalen, men da i ytre deler av dalen, siden indre deler delvis ble undersøkt gjennom tidligere Statskogkartlegginger (Sverdrup-Thygeson & Gaarder 2006b). Vi hadde også noe feltarbeid lenger ned i Dunderlandsdalen, med særlig fokus på kalkrike miljøer. Dette omfattet bl.a. områder sør for Plura, øst for Nevernes og øst for Storforshei. Rundt Røssvoll og Skonseng, samt i vestre deler av kommunen, gjorde vi i tillegg spredte registreringer med hovedvekt på potensielle verdifulle kulturlandskap og brakkvannsmiljøer. I praksis kommer våre prioriteringer av undersøkelsesområder i stor grad fram ved å se på oversiktskartet (se figur xx) over våre funn av prioriterte naturtyper. 2.4 Verdsetting Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sitt system, som deler inn lokalitetene i lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: Rapport 2012:3 13

14 Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Ny norsk rødliste kom høsten 2010 (Kålås m.fl. 2010). Der er IUCNs kriterium for rødlisting av arter (IUCN 2005) brukt i rødlistearbeidet, og dette har bl.a. ført til at en del arter med store forekomster, men der det er dokumentert at de går tilbake, har blitt ført opp på rødlista. De nye rødlistekategoriene med rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) Ellers vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og utvalg av arter for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige typer trusler. Figur 2.1 Kalkrik, gradvis gjengroende eng på Solfjellet ved gården Kjelen på nordsiden av Røssvoll. Et av de best bevarte og mest verdifulle kulturlandskapene i kommunen (og kanskje indre deler av Helgeland) ligger her. Flere rødlistearter ble funnet og potensialet for mange flere slike er stort. Foto: Geir Gaarder Rapport 2012:3 14

15 2.5 Presentasjon Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter: Denne rapporten Database oppbygd i Natur2000 (versjon 4.0) med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder Digitale kart med innlagte lokaliteter, med egenskapstabell som bygger på databasen, i programmet ArcGIS Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder. Rapporten omfatter: en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i Rana en spesiell del som viser funn av rødlistearter i kommunen. en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen Natur2000 er bygd opp av moduler der den grunnleggende enheten er lokalitetstabellen som fastlegger ID-nummer, lokalitetsnavn koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt andre geografisk relaterte opplysninger som grunneierforhold, kartblad mm.. Til dette lokalitetsregisteret er det koblet informasjon om naturmiljø og artsmangfold. Denne informasjonen ligger lagret i separate tabeller. Naturtypene er lagret i én til én relasjon mens f.eks. artsdata er lagret i én til mange relasjoner. Ved innlegging av naturtypedata brukes DNs retningslinjer for inndeling av naturtypebeskrivelsen i beliggenhet/avgrensning, naturgrunnlag, artsmangfold, vegetasjonstyper, verdisetting, forslag til skjøtsel og hensyn, mm. De digitale kartene er produsert i ArcGIS og overlevert Fylkesmannen og kommunen i SOSI-format. I felt ble dels kart og dels GPS brukt, og det ble bl.a. tatt posisjoner av de fleste rødlistefunn. Lokalitetene ble i etterkant tegnet inn på nettbaserte kart (ved bruk av GisLink), i første rekke med økonomiske kart og/eller ortofoto som bakgrunn. Inntegningsnøyaktigheten vil variere etter topografi, områdestørrelse, områdetype og mulighetene for detaljerte reinventeringer. Mens f.eks. mange kulturlandskapslokaliteter bør ha grenser med en nøyaktighet på +/ meter, vil nøyaktigheten for skogsmiljøer gjerne være noe dårligere, ofte satt til +/- 50 meter. Rapport 2012:3 15

16 2.6 Ordforklaringer Populært sagt er biologisk mangfold jordens variasjon av livsformer (planter, dyr og mikroorganismer m.m.), inklusiv arvestoff og det kompliserte samspillet mellom disse. Variasjonen i naturen kan beskrives på tre ulike nivåer: gen-, arts- og økosystemnivå. I 3 i den nye naturmangfoldlova er en god del naturfaglig sett sentrale ord og uttrykk definert. En del av disse gjengis her; a) art: etter biologiske kriterier bestemte grupper av levende organismer; b) bestand: en gruppe individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område til samme tid; c) biologisk mangfold: mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene; d) dyr: pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk og virvelløse dyr; e) fremmed organisme: en organisme som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet; f) genetisk materiale: gener og annet arvemateriale i ethvert biologisk materiale, som kan overføres til andre organismer med eller uten hjelp av teknologi, likevel ikke genetisk materiale fra mennesker; i) naturmangfold: biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning; j) naturtype: ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster; k) organisme: enkeltindivid av planter, dyr, sopp og mikroorganismer, inkludert alle deler som er i stand til å formere seg eller overføre genetisk materiale; l) planter: karplanter, moser og alger; m) sopp: sopp og lav; q) virvelløse dyr: dyr uten ryggsøyle; r) økologisk funksjonsområde: område med avgrensing som kan endre seg over tid som oppfyller en økologisk funksjon for en art, slik som gyteområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, hiområde, myte- eller hårfellingsområde, overnattingsområde, spill- eller parringsområde, trekkvei, yngleområde, overvintringsområde og leveområde; Rapport 2012:3 16

17 s) økologisk tilstand: status og utvikling for funksjoner, struktur og produktivitet i en naturtypes lokaliteter sett i lys av aktuelle påvirkningsfaktorer; t) økosystem: et mer eller mindre velavgrenset og ensartet natursystem der samfunn av planter, dyr, sopp og mikroorganismer fungerer i samspill innbyrdes og med det ikke-levende miljøet. Figur 2.2 Kraftige og vitale eksemplarer av gulull, en rødlistet og sjelden nordøstlig art knyttet til kalkrike kilder og myrkanter. Selv om disse eksemplarene nå ser vitale ut, så er det grunn til å frykte at arten på dette voksestedet oppe i lia sør for Elvemøtheia i Øvre Dunderlandsdalen får store problemer i framtiden. Plantene står her blant dype traktorspor forårsaket av lite hensynsfull skogdrift for få år siden, og slike aktiviteter er en viktig årsak til at flere arter knyttet til myrkanter og kildesamfunn er rødlistet og i tilbakegang. Foto: Geir Gaarder Rapport 2012:3 17

18 3 Naturgrunnlaget 3.1 Naturgeografi og klima Rana er den fjerde største kommunen i Norge, og har klart størst landareal i Nordland fylke med sine 4463 km 2. Den dominerer nordlige, indre deler av Helgeland og omfatter bl.a. mye av sørsiden til Svartisen og Saltfjellet i nord mens den strekker seg ned mot Okstindmassivet i sør. Samtidig har kommunen både ei lang grense mot Sverige i øst, lange fjordpartier i vest. Samtidig er det stor spennvidde både i topografi og berggrunn innenfor kommunen. Rana er med andre ord miljømessig en av de absolutt mest varierte kommunene i Norge. Naturgeografisk er lavereliggende areal på nordsiden av fjorden plassert i sørboreal vegetasjonssone (Moen 1998). I praksis bør nok også partier på nordsiden av Langvatnet inkluderes her. Sona er karakterisert av svake innslag av varmekjære arter, der for eksempel innslag av alm med tilhørende følgearter (eksempelvis myske og bergmynte for Rana sin del) er typisk. Deet er samtidig her mye av befolkningen og viktige jordbruksområder finnes. Det meste av lavlandet langs fjorden og et godt stykke oppover i dalførene mot øst ligger derimot i mellomboreal sone. Her dominerer velutviklet gran- og furuskog i kommunen, sammen med andre boreale arter. Innslag av gråor-heggeskog på næringsrik, fuktig mark er typisk og landbruk blir også drevet i denne sona. Ovenfor denne kommer nordboreal sone med fjellskog av fjelbjørk, gran og noen steder furu. Den preger de øvre deler av lisidene både langs fjorden og i dalførene, og dominerer også dalbunnen i de indre dalene. Her blir det for tøft for jordbruksdrift og stort sett også fast bosetting, mens fjellplanter for alvor kan dukke opp på åpne steder i skogen. På snaufjellet er det alpine vegetasjonssoner, og i Rana forekommer alle tre aktuelle soner. Det er nok lavalpin sone som dekker størst areal, men mellomalpin sone er også utbredt og særlig inn mot Svartisen i nordvest (samt en del mot Saltfjellet i nordøst og også på små areal i sørøst) er det i tillegg høyalpin sone. Mens lavalpin sone kan være ganske frodig og normalt har sammenhengende vegetasjonsdekke, så blir dette mer flekkvis og lavvokst i mellomalpin sone. I høyalpin sone er det mest bare steinboende lav og bare spredte eksemplarer av de mest hardføre plantene klarer seg, så sant marka da ikke er dekket av snø og is hele året. Foruten høydegradienten som vegetasjonssonene beskriver, så har Rana også en betydelig klimagradient i øst-vest-gående retning. Nordvestre, høyereliggende deler av kommunen er av Moen (1998) plassert i klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Så mange spesielle arter er ikke kjent i dette området, men trolig kan flere såkalte oseaniske til suboseaniske arter dukke opp her. Det fuktige, humide klimaet som særlig Svartisen skaper (som en følge av at skyene må kvitte seg med nedbør for å stige over, og at det her har blitt dannet en stor, kjølende bre) er hovedårsaken til Rapport 2012:3 18

19 dette. Det meste av kommunen ligger likevel innenfor svakt oseanisk seksjon. Seksjonen er kanskje den mest utbredte i Norge og karakteriseres av (i norsk sammenheng) fravær av typiske oseaniske og kontinentale arter. Det er vidt utbredte arter som dominerer, og ikke minst trives svakt humide arter godt (dvs slike som liker noe fuktige og kjølige forhold). Helt øst i kommunen, primært i Virvassdalen, kommer en til gjengjeld inn i overgangsseksjonen mot kontinentalt klima. Her havner en til en viss grad i en nedbørsskygge (ikke så mye som i Saltdal lenger nord, men dog) forårsaket av skjermende høye fjell både i nordvest (Saltfjellet/Svartisen) og sørøst (Okstindane mv). Samtidig begynner en å komme så langt inn i landet at havet og fjordene sine oppvarmende effekt om vinteren (og avkjølende på sommeren) er merkbart svekket. Det er dermed mye større temperaturforskjeller mellom sommer og vinter enn lenger vest i kommunen, samtidig som nedbørsmengdene også er betydelig lavere. Dette gir seg merkbare utslag i floraen. I fjellene dukker enkelte sjeldne, fjellplanter opp, og nede i dalbunnen vokser hist og her typiske nordøstlige arter som åkerbær og gulull opp. 3.2 Geologi Noen detaljert gjennomgang av berggrunnsgeologien i Rana kommune foretas ikke her. Til det er kommunen for stor og variert. Gustavson & Gjelle (1991) sitt geologiske kart i målestokk 1: med tilhørende forklaring bør gi en god og samtidig ganske detaljert oversikt. Det er derimot grunn til å nevne enkelte generelle trekk og framheve noen bergartstyper og områder som er av spesiell interesse for forekomsten av naturtyper og arter i kommunen. Det er særlig grunn til å framheve at kommunen (riktig nok i likhet med flere andre kommuner i Nordland) har mye næringsrik og kalkrik berggrunn. Dette skyldes bergarter fra antatt proterozeoisk eller kambrosilurisk tid som har vært skjøvet på plass under den kaledonske fjellkjededannelsen. Næringsrike glimmerskifre dekker derfor store arealer. I tillegg er det også en god del rein kalkstein (samt en del dolomittmarmor og kalkglimmerskifer) i kommunen, som gir potensial for spesielt artsrike miljøer og levevilkår for til dels svært sjeldne og kravfulle arter. Brede bånd med kalk- eller dolomittrik berggrunn finnes bl.a. på begge sider av Langvatnet, oppover både langs Tverråga til Storakersvatnet, Plurdalen og Grønnfjelldalen, samt dekker store areal rundt Storforshei. I tillegg finnes det også mye kalkrik berggrunn også vestover forbi Straumsbotn og mot Utskarpen, samt i østre deler av kommunen (bl.a. rundt Virvassdalen). Faktisk er hard og kalkfattig berggrunn, noe som dominerer klart i Norge, arealmessig mindre viktig i Rana kommune. De største feltene ligger sør for Tverråga og i sørøstlige deler av kommunen, der det er mye gneis, samt vest for Langvatnet der granitt dominerer store områder. Rapport 2012:3 19

20 Figur 3.1 Berggrunnskart over Rana kommune og nærliggende områder. Grønn farge er glimmerskifer, blå farger marmor (kalkstein/dolomitt), gule farger gneis, røde/rosa farger granitt og brune farger amfibolitt. Kartet er hentet fra NGU sin hjemmeside; og er basert på Gustavson & Gjelle (1991). Noen få ord kan også sies om løsmassene. Generelt varierer løsmassedekket betydelig i kommunen, med ofte mye bart berg eller svært tynt dekke i de kuperte og fjellrike delene i nordvest. Her kan en til dels få følelse av å befinne seg på snaufjellet selv helt ned mot sjønivå! Etter hvert som en får mer lettforvitrbare bergarter mot øst og sørøst (som glimmerskifer) blir løsmassedekket gjennomgående noe tykkere. I østlige deler av kommunen, der landskapet blir roligere og breene sine muligheter til å transportere vekk dem har vært vesentlig mindre enn lenger vest, er det gjennomgående tykkere løsmasselag, og her kan det i mange områder være langt mellom stedene der bart fjell dukker opp i dagen. Langs nedre deler av vassdragene, særlig Ranelva og på beskyttede partier i bukter langs Ranfjorden, er det stedvis mye finkornede, marine løsmasser. Egenskapene til disse skaper der grunnlag for spesielle miljøer (som flate mudderbanker og skarpe V-daler) med tilhørende spesielle arter. 3.3 Kulturpåvirkning Det er ikke i dette prosjektet gjort forsøk på å framskaffe data om kulturhistorien til Rana, men enkelte trekk av konsekvenser for det biologiske mangfoldet kan det være verdt å framheve. Generelt er det særlig tradisjonell arealbruk knyttet til primærnæringene jordbruk og skogbruk som har hatt størst betydning for det biologiske mangfoldet i de fleste norske kommuner. Det gjelder nok også Rana kommune, men her må nok i tillegg industrivirksomheten nede på Mo og gruvene oppe ved Storforshei også trekkes fram. Sistnevnte har medført store fysiske inngrep innenfor områder med til dels svært kalkrik berggrunn, noe som lokalt nok har forringet naturverdiene sterkt. Rapport 2012:3 20

21 Industriaktiviteten nede på Mo har nok også lokalt forringet naturverdiene, der særlig nedbyggingen av gruntvannsområdene har vært negativ, men der har opplagt luftforurensningen vært vel så alvorlig. Denne har nok særlig påvirket en del kryptogamer og kartlegginger har påvist påfallende dårlig med flere forurensningsømfintlige lav både oppover langs Andfiskåga sørvest for Mo og i hoveddalføret i det minste opp mot Røssvoll mot nordøst. Antagelig kan en trekke en sirkel med radius en mil, og i viktige vindretninger en god del lengre, der luftforurensningen har hatt merkbare negative effekter på artsmangfoldet. Når det gjelder tradisjonelle næringer så spiller reindrifta en viktig rolle i mange nord-norske kommuner. Det er grunn til å tro at dette også er av betydning i høyereliggende deler for mye av Rana kommune, men de konkrete, lokale effektene av reinbeitet er gjennomgående dårlig kjent. Jordbruket er i Rana, som de fleste andre steder i landsdelen, preget av kombinasjonen rasjonalisering/intensivering og bruksnedleggelser. Tilbakegangen av arter knyttet til gamle, tradisjonelt drevne kulturlandskap er trolig sterk også her. Likevel er det fremdeles en del verdier igjen, og bl.a. er det fremdeles en del verdifulle slåttemarker tilbake i Rana, noe som er ganske spesielt for å være ei nord-norsk kommune. Trolig har kommunen et klart regionalt ansvar for å bevare denne svært truede naturtypen. Antallet kjente og intakte verdifulle naturbeitemarker er derimot færre. Disse er nok noe dårligere kartlagt, men Rana skiller seg ikke tilsvarende tydelig positivt ut for denne eller andre verdifulle kulturlandskapsmiljøer. Skogen er for det aller meste preget av skogsdrift og i enkelte deler av kommunen dominerer sporene av moderne intensivt skogbruk med tilhørende hogstflater og ensaldrete plantefelt. Over det meste av arealet er det likevel eldre naturskog preget av gjennomhogst i flere omganger som er det typiske. Oppover Dunderlandsdalen er det en god del Statskogeiendom, og her har det vært en interessant bruk av granskogen. Denne har i stor grad gradvis blitt hogd ut nedenfra, og var nok ikke særlig hardt utnyttet tidligere når en kom et stykke unna Mo. Et større område noe øst for Storforshei, kalt Lian, er da også vernet for å bevare en uvanlig urskogsnær granskog (riktig nok først etter en del konflikt). Også hist og her ellers i avsidesliggende eller spesielt tungt tilgjengelige områder finnes uvanlig gammel granskog i Rana (bl.a. nær Straumfors i nordvest). Virkelig gammel furuskog ser derimot ut til å mangle (selv om et reservat er opprettet for å bevare slik skog i Øvre Dunderlandsdalen). Dette er som forventet, da den i mye lengre tid har vært mer attraktiv for hogst enn grana. Det er generelt vanskeligere å vurdere utnyttelsesgraden til lauvskogene, og det har hittil ikke kommet fram informasjon eller indikasjoner på at kommunen har lauvskogsmiljøer som skiller seg ut som spesielt lite påvirket, selv om dette godt kan hende. Rapport 2012:3 21

22 4 Naturtyper 4.1 Hovednaturtyper I Rana er det gjennom ulike typer naturtyperegistreringer påvist alle de 7 hovednaturtypene og hele 32 av naturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (2007) opererer med. I tillegg kommer trolig mindre forekomster av enkelte andre typer i mosaikk med hovedtypene (som kantkratt, mudderbanker, kroksjøer mv). Tabellen nedenfor gir en oversikt over disse. Tabell 4.1 Klassifisering av prioriterte naturtyper etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) som er kjente i Rana kommune, markert med gult. I parentes står antall lokaliteter. Myr Rasmark, berg og kantkratt Fjell Kulturlandskap Ferskvann/ våtmark Skog Kyst og havstrand og marint Lavlandsmyr i innlandet (3) Kystmyr Palsmyr Rikmyr (22) Kilde og kildebekk i lavlandet (7) Sørvendt berg og rasmark (3) Kantkratt Nordvendt kystberg og blokkmark Ultrabasisk og tungmetallrikt berg i lavlandet Grotter/gruver (4) Kalkrike områder i fjellet (25) Slåttemark (40) Slåtte- og beitemyr Artsrik veikant (1) Naturbeitemark (11) Deltaområde (5) Evjer, bukter og viker Mudderbank Kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti Hagemark Stor elveør (2) Lauveng Høstingsskog Beiteskog (2) Kystlynghei Grunne strømmer (1) Israndavsetninger (6) Ålegrassamfunn (1) Større tareskogforekomster (1) Småbiotoper Store gamle trær Fossesprøytsone (6) Viktig bekkedrag Kalksjø (11) Rik kulturlandskapssjø (1) Dam Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Rik edellauvskog (8) Gammel edellauvskog Kalkskog (11) Bjørkeskog med høgstauder (10) Gråorheggeskog (8) Rik sumpskog (4) Gammel lauvskog (4) Rik blandingsskog i lavlandet Gammel barskog (35) Bekkekløft og bergvegg (12) Brannfelt Undervannseng (2) Sand og grusstrand Strandeng og strandsump Tangvoll Brakkvannsdelta (11) Rikt strandberg (1) Sanddyne Parklandskap (1) Ikke forsuret restområde Kystgranskog (4) Erstatningsbiotoper Skrotemark Kystfuruskog Rapport 2012:3 22

23 Det finnes en del myr (under skoggrensa) i kommunen, men dette er ingen viktig hovednaturtype. Det er i første rekke fanget opp en del rikmyrer som naturtyper, og slike finnes det nok mange flere av. Også kilder/kildebekker er det nok en god del av lisidene, men disse dekker små areal og blir sjelden særlig prioritert i kartleggingssammenheng. Det ser så langt ikke ut til å være spesielt store verdier knyttet til myr i Rana, men et par gamle mosefunn indikerer at kvalitetene nok kan være litt undervurdert. I en nasjonal sammenheng er det trolig myrene og kildene med østlige trekk som kanskje er mest interessante. Av rasmark, berg og krantkratt er det registrert et par sørvendte berg. I tillegg finnes det nok innslag av naturtypen innenfor flere andre lokaliteter. Naturtypen ser ikke ut til å inneholde spesielt store verdier, men trolig burde noen av de kalkrike rasmarkspartiene på nordsiden av Langvatnet vært enda bedre undersøkt for å avklare dette godt. Derimot er det mer spesielt at også et lite knippe med grotter er kartlagt, og her er det opplagt at Rana har kvaliteter av betydning nasjonalt sett, med flere berømte og relativt store grotter knyttet til kalkstein (særlig nord for Langvatnet). Det har vært gjort en del kartlegginger av fjellfloraen i kommunen, i første rekke i og nær inntil Saltfjellet nasjonalpark. En del lokaliteter er da også påvist, og hvis det hadde vært mer detaljerte stedfestinger av dataene i de omfattende kartleggingene som ble gjort på midten av 1970-tallet, så ville nok antagelig blitt enda en god del høyere. Særlig knyttet til Saltfjellet så er det også klart at de biologiske verdiene i fjellet i kommunen er av regional interesse, men det er nok likevel ikke til å komme utenom at nabokommunene på nordvest, nord og nordøstsiden av Saltfjellet/Svartisen har enda større kvaliteter. Også utenfor verneområdet, i øst og sørøst, er det verdifulle fjellområder, og disse burde generelt vært bedre undersøkt. En del kulturlandskapslokaliteter er påvist i kommunen, og særlig er antallet slåttemarker påfallende høyt. Dette skyldes delvis ganske ferske kartlegginger, med fininndeling av forekomstene, men vitner også om at Rana har et klart regionalt forvaltningsansvar for bevaring av naturtypen. Noen naturbeitemarker er også funnet, men der er ikke antallet og verdiene like spesielle i et regional perspektiv. Det finnes også enkelte andre typer i kommunen, men generelt er det bare slåttemarkene som hittil har vært forsøkt systematisk kartlagt. Av våtmarker er det særlig kalksjøene som utmerker seg i antall, og i alt 11 registrerte lokaliteter er forholdsvis mye, både regionalt og nasjonalt sett. Det er riktignok ikke blant de aller mest verdifulle, men kommunen har likevel uansett et klart regionalt ansvar for å ta vare på denne naturtypen. Det samme gjelder for deltaområder, men det skyldes framfor alt det store og svært spesielle deltaet i Langvatnet, som heldigvis allerede er vernet. For øvrig er det ikke funnet så mange verdifulle ferskvannsmiljøer i kommunen, men dette er nok en forholdsvis ufullstendig dekt hovednaturtype, da det for eksempel bør være en god del fisketomme vann i kommunen. Med nærheten til en stor bre og innslag av store elver er det påfallende få lokaliteter med stor elveør som er påvist. Også dette er nok en noe dårlig fanget Rapport 2012:3 23

24 opp naturtype, men det er samtidig tydelig at det er dårlig med store og velutviklede slike lokaliteter (utenfor de store deltamiljøene). Et pent knippe med fossesprøytsoner er derimot registrert og en naturtype som kommunen også har et klart regionalt forvaltningsansvar for, samtidig som dette også nasjonalt sett er en meget sjelden og svært truet naturtype. Det har vært spesiell fokus på naturtypen de siste årene, gjennom flere prosjekt, men fremdeles er det grunn til å anta at verdifulle forekomster gjenstår å kartlegge. For skog er det grunn til å merke seg relativt mange lokaliteter med både rik edellauvskog og kalkskog. Almeskogene i Rana er noen av de nordligste i landet av betydning og et par viktige forekomster er vernet. Trolig er det en del mer kalkskog å finne her. Kartlegginger på 1970-tallet avslørte til dels store verdier knyttet til kalkrik granskog, men flere av de mest verdifulle ble siden flatehogd og verdiene gikk trolig tapt. Det burde vært satset ennå mer på å finne rester av kalkrik granskog, da dette er en forholdsvis truet naturtype, og det bør være mulig å finne flere enn det som nå er kjent. Ikke helt uventet er det mange lokaliteter med høgstaudebjørkeskog og gammel barskog i kommunen, noe som skyldes at det har vært gjennomført en del skogundersøkelser de seinere årene. Verdiene knyttet til både rike bjørkeskoger og gammel granskog er betydelige, mens det ikke ser ut til å finnes særlig mye gammel furuskog. En del lokaliteter med gråor-heggeskog og bekkekløfter er også funnet, for den stor del gjennom disse skogundersøkelsene. Derimot er det påfallende få lokaliteter med rik sumpskog og gammel lauvskog. Miljøene er nok ikke spesielt viktig i Rana, men det spørs også om de kan være litt oversett og undervurdert. Det gjelder derimot trolig ikke kystgranskog, som har blitt aktivt ettersøkt, og der forhåpentligvis de fleste viktige lokalitetene har blitt funnet. Som for flere andre granskogtyper, representerer forekomstene i Rana logisk nok de nordligste av betydning i Norge (siden naturlig gran lenger nord bare finnes naturlig som enkeltstående trær og små tregrupper i indre strøk av Troms og Finnmark). Noen vurdering av marine miljøer foretas ikke her, men for hovednaturtype kyst og havstrand kan det være verdt å trekke fram forekomst av flere verdifulle miljøer tilknyttet brakkvannsdeltaer. Dette var på et overordnet nivå trolig det viktigste tilskuddet som kom gjennom den supplerende naturtypekartleggingen i Flere av miljøene har selvsagt vært kjent en tid, og et mindre reservat er opprettet ved utløpet av Ranelva i fjorden. Nye funn av flere spesielle arter, til dels svært sjeldne og høyt rødlistede arter, viser likevel at kvalitetene knyttet til denne naturtypen har vært undervurdert tidligere. Selv om lokalitetene kanskje ikke er like store og imponerende som gruntvannsmiljøene i flere nabokommuner (som utenfor Bjerka i Hemnes, Drevja i Vefsn og Leirvika i Beiarn), så er de nok likevel samlet sett fullt på høyde med disse også i Rana. Derimot er det ikke uventet ganske så begrenset med andre naturverdier knyttet til kyst og havstrand i kommunen, siden det som finnes av saltvann er begrenset til indre deler av Sjona og Ranfjorden, der det oftest er ganske brå overgang fra landjorda til sjøen utenom i buktene der de store vassdragene kommer ut. Rapport 2012:3 24

25 Figur 4.1 Mudderflater på Åneset, rett på utsiden av Engasjyen naturreservat. Her er det bl.a. rikelig med sjøglattkrans, som bare er kjent fra under 10 lokaliteter i Norge og Verden! Forekomsten ble først oppdaget under kartleggingen i 2010, og dette burde vært en opplagt del av naturreservatet hvis en hadde vært klar over arten under verneprosessen. For øvrig har den sannsynligvis aldri blitt skikkelig ettersøkt i naturreservatet, og det kan godt være at den også finnes innenfor det (verneområdet ser ut til å være opprettet primært med fokus på fuglelivet, men det er sannsynlig at det også inneholder betydelige botaniske verdier som aldri har vært skikkelig evaluert). Foto: Geir Gaarder Rapport 2012:3 25

26 4.2 Prioriterte naturtypelokaliteter i kommunen Det er bygd opp en kommunal base over verdifulle naturområder som ved omfatter sluttføring av denne rapporten 171 naturtypelokaliteter etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok. Av disse er 55 regnet som svært viktige, 69 viktige, 41 av lokal verdi og 6 er uprioriterte. Av disse kartla vi 23 lokaliteter i forbindelse med småkraftplanen for Rana kommune i 2008, samt ytterligere 51 lokaliteter i den supplerende naturtypekartleggingen i Fire av disse lokalitetene var også fanget opp tidligere, men der vi gjorde enkelte, supplerende funn under vårt arbeid. I tillegg til dette har det også på andre måter blitt registrert en rekke naturtypelokaliteter i Rana kommune, se tabell 4.3. I alt er det snakk om 269 kjente lokaliteter nå (samt at det ligger 6 i Natur2000 som ikke er spesielt aktuelle å videreføre). Foruten våre 47 nye lokaliteter, så omfatter dette også 32 lokaliteter som er dokumentert via andre kilder, men som hittil ikke er lagt inn i Naturbase. Vi har inkludert 8 av disse (særlig basert på Aspaas et al. 2008), mens 25 ikke er inkludert her, da dette er skogundersøkelser og kartlegginger på Saltfjellet (Holtan 2007, Høitomt 2010a, 2010b, 2011, Klepsland 2008). 83 av lokalitetene som ligger inne i Naturbase er på den andre siden ikke lagt inn i kommunens Natur2000-base. Årsaken er at de bygger på andre kilder, der mange er nevnt opp i kapittel 2.2. Noen mangler også litteraturreferanse, som de marine miljøene, en del kalksjøer og noen kulturlandskap. Kartene på de neste sidene viser bare våre registrerte lokaliteter, basert på konsekvensutredninger og småkraftundersøkelsene i 2008 (Aspaas et al. 2008, Mork et al. 2009, Gaarder 1998, Gaarder 2010) og vårt nye feltarbeid i For de øvrige lokalitetene så viser vi bare til Naturbase og de respektive grunnlagskildene for undersøkelsene. Rapport 2012:3 26

27 Figur 4.2 Ei pen slåtteeng med en del prestekrage på Skonseng. Lokaliteten har vært kjent på forhånd og ble reinventert under den supplerende naturtypekartleggingen i 2010 (særlig som følge av dårlig/feil avgrensning). Noe verdier finnes her fremdeles, noe som ikke minst er positivt siden den ligger nær bebyggelse og en skole, og dermed kan ha stor verdi i undervisningssammenheng. Dessverre er den i gjengroing og verdiene i ferd med å gå tapt. Foto: Geir Gaarder xx Figur Prioriterte naturtypelokaliteter i Rana kommune på basis av naturtypekartleggingen i Fargen angir lokalitetenes verdi. Nummer refererer til lokalt nummer i databasen Natur2000. Rapport 2012:3 27

28 Tabell 4.2 Liste over kjente naturtypelokaliteter i Rana, basert på det som ligger inne i Natur2000 for kommunen, Naturbase og enkelte andre kilder (de som både har navn og årstall kan gjenfinnes i litteraturlista). Lokalitetene er sortert etter 1-NaturbaseIID, og for de som ikke har slik etter kilde og i neste omgang lokalitetsnavn. Lokaliteter som ble kartlagt i 2010 og har faktaark som vedlegg til denne rapporten er framhevet med rød bakgrunnsfarge. NaturbaseIID Natur2000ID/Kilde Navn Naturtype Verdi BN Kalkomnvika Sørvendte berg og Viktig rasmarker BN Andfiskvatnet Gammel barskog Viktig BN Skukken Kalkrike områder i fjellet Svært viktig BN Rausandaksla - Stillelvdalen Naturbeitemark Svært viktig BN Djupvasskardet Naturbeitemark Svært viktig BN Grasfjellet Kalkrike områder i fjellet Viktig BN Glomågas utløp i Langvatnet Deltaområde Svært viktig BN Elv inn i Helgåvatn Deltaområde Svært viktig BN Ytre Straumen (Auran) Grunne strømmer Svært viktig BN Langtjørnlia Kalkskog Viktig BN Storlia naturreservat Gammel barskog Svært viktig BN Austerdalsisen Stor elveør Viktig BN Stormdalen Rikmyr Lokalt viktig BN Granneset Gammel barskog Svært viktig BN Glomdalen Bjørkeskog med høgstauder Viktig BN Blakkådalen naturreservat Gammel barskog Svært viktig BN Fisktjørna naturreservat Gammel barskog Svært viktig BN Messingåga Bekkekløft og bergvegg Viktig BN Vakkerlia Rik edellauvskog Svært viktig BN Solhaug naturreservat Gammel barskog Svært viktig BN Tørrbekken Andre viktige forekomster Svært viktig BN Glomågbrua Rikmyr Lokalt viktig BN Storskardhompen Andre viktige forekomster Viktig BN Trolldalen Gammel barskog Viktig BN Lian (naturreservat) Gammel barskog Svært viktig BN Steindalen Grotte/gruve Lokalt viktig BN Ravnå Andre viktige forekomster Svært viktig BN Setergrotta Grotte/gruve Lokalt viktig BN Tiurhaugen naturreservat Gammel barskog Svært viktig BN Ørtfjellmoen Kalkskog Svært viktig BN Virvassdalen-Nedre Gammel lauvskog Viktig BN Langvassfjellet Gammel barskog Viktig BN Hammarnesflåget (naturreservat) Rik edellauvskog Svært viktig Rapport 2012:3 28

29 NaturbaseIID Natur2000ID/Kilde Navn Naturtype Verdi BN Storsteinlia Rik edellauvskog Viktig BN Heggeli Slåttemark Viktig BN Brendsla Slåttemark Lokalt viktig BN Pollura Sørvendte berg og Viktig rasmarker BN Yttrabekken Kystgranskog Svært viktig BN Skonsengalmli Andre viktige forekomster Viktig BN Selforslia Rik edellauvskog Svært viktig BN Reinforshei Andre viktige forekomster Svært viktig BN Engasjyen Brakkvannsdelta Svært viktig BN Langtjønna Gammel barskog Viktig BN Åforsen Kystgranskog Svært viktig BN Grønnlia Bjørkeskog med høgstauder Viktig BN Krystallgrotta Grotte/gruve Svært viktig BN Mjølan Andre viktige forekomster Svært viktig BN Straumfors Gammel barskog Svært viktig BN Alterhaug naturreservat Rik edellauvskog Svært viktig BN Tverråga Gråor-heggeskog Lokalt viktig BN Beveråga - Steintjønna Kalkrike områder i fjellet Svært viktig BN Mæla Brakkvannsdelta Lokalt viktig BN Englia Slåttemark Lokalt viktig BN Lavvasslia-englia Gråor-heggeskog Lokalt viktig BN Stormyra Intakte lavlandsmyrer Viktig BN Lille Alteren Gråor-heggeskog Lokalt viktig BN Nordengmyra Intakte lavlandsmyrer Viktig BN Helgelandsmyran Intakte lavlandsmyrer Viktig BN Naturbase Almlia i Straumen Gråor-heggeskog Viktig BN Straumfors Andre viktige forekomster Lokalt viktig BN Dalosleira Brakkvannsdelta Svært viktig BN Naturbase (Elven et al 1988) Storstrand Brakkvannsdelta Svært viktig BN Andfiskåga Bekkekløft og bergvegg Viktig BN Dilkestadleira Brakkvannsdelta Svært viktig BN Utnes Brakkvannsdelta Lokalt viktig BN Jordbrugrotta - Sprutforsområdet Grotte/gruve Svært viktig BN Purknesleira Brakkvannsdelta Svært viktig BN Børrestøllia Rik edellauvskog Svært viktig BN Dalselvklubben Rikt strandberg Lokalt viktig BN Østre Mofjellet Kalkrike områder i fjellet Viktig BN Lasken-Jarfjellet Kalkrike områder i fjellet Viktig BN Reingardslivatnet- Kalkskog Viktig Rapport 2012:3 29

30 NaturbaseIID Natur2000ID/Kilde Navn Naturtype Verdi Steindalen BN Kvanndalen-Grønnlia Bjørkeskog med høgstauder Lokalt viktig BN Løkberg-Almlia Slåttemark Lokalt viktig BN Alterhaug Rik edellauvskog Svært viktig BN Straumbotn Gammel barskog Viktig BN Møte Blakkåga, Røvassåga Deltaområde Svært viktig og Svartisåga BN Røvassågas utløp i Deltaområde Viktig Langvatn BN Straumdalselvas utløp i Brakkvannsdelta Svært viktig Øverstraumen BN Kvannlia / Sølvjodalen Gammel barskog Svært viktig naturreservat BN Virvatnet-Øst (Bonesmyrene) Kalkrike områder i fjellet Svært viktig BN Virvasselvas utløp i Deltaområde Svært viktig Virvatnet BN Busteråga Kystgranskog Svært viktig BN Slettaelva Gråor-heggeskog Viktig BN Naturbase Bjørnebærviken Større tareskogforekomster Viktig BN Naturbase Altern Ålegrassamfunn Viktig BN Naturbase Rana Israndavsetninger Viktig BN Naturbase Rana Israndavsetninger Viktig BN Naturbase Rana Israndavsetninger Viktig BN Naturbase Rana Israndavsetninger Viktig BN Naturbase Rana Israndavsetninger Viktig BN Naturbase Rana Israndavsetninger Viktig BN Forslifossen Fossesprøytsone Viktig BN Dalselvleira Brakkvannsdelta Svært viktig BN Messingåga - nedre del Bekkekløft og bergvegg Svært viktig BN Førahaugen Kalkskog Viktig BN Eiteråga Bekkekløft og bergvegg Viktig BN Kjeldbekken Bekkekløft og bergvegg Viktig BN Henrikforsen Fossesprøytsone Viktig BN Dunderforsen Fossesprøytsone Svært viktig BN Slagfjellet Kalkrike områder i fjellet Viktig BN Strokbekken Bekkekløft og bergvegg Viktig BN Langmyra Rikmyr Viktig BN Skamdalselva nedre Bekkekløft og bergvegg Viktig BN Bjerkeneset Gammel barskog Viktig BN Ravnåga Bekkekløft og bergvegg Svært viktig BN Botnelva (elveutløpet) Brakkvannsdelta Svært viktig BN Tverrvatnet øst Beiteskog Viktig BN Svanvatnet Kalksjø Viktig Rapport 2012:3 30

31 NaturbaseIID Natur2000ID/Kilde Navn Naturtype Verdi BN Bakkahaugan nord Bekkekløft og bergvegg Svært viktig BN Forslifossen øst Kalkskog Viktig BN Utskarpen: Storholmen Naturbeitemark Viktig BN Straumselva ved Gråor-heggeskog Viktig Straumsbotn BN Purkneselva: Romundhaugen Naturbeitemark Lokalt viktig BN Pollbekken Kilder og kildebekker Lokalt viktig BN Naturbase (Rosef & Bleie Høgbrennberget Beiteskog Lokalt viktig 2004) BN Naturbase (Rosef & Bleie Gammeljordet Slåttemark Lokalt viktig 2004) v/brennberglia BN Naturbase (Rosef & Bleie Brennberglia Slåttemark Lokalt viktig 2004) BN Naturbase (Røsok 2007) Markenrud Ø Rik edellauvskog Viktig BN Klepsland (2006b) Bjynnbethølet Gammel barskog Svært viktig BN Reiso & Hofton (2006b) Glomdalsvatnet N Gammel lauvskog Viktig BN Sverdrup-Thygeson & Gaarder Blerekelva nord Kalkskog Svært viktig (2006b) BN Sverdrup-Thygeson & Gaarder Langberget Kalkskog Svært viktig (2006b) BN Sverdrup-Thygeson & Gaarder Gammebekken Gammel barskog Svært viktig (2006a) BN Sverdrup-Thygeson & Gaarder Virvasselva nord for Naturbeitemark Lokalt viktig (2006b) Sølvklumpen BN Sverdrup-Thygeson & Gaarder Daudmannselva sør Kalkskog Svært viktig (2006b) BN Sverdrup-Thygeson & Gaarder Blerekelva sør Kalkskog Svært viktig (2006b) BN Reiso & Hofton (2006a) Storhaugen SV Bjørkeskog med høgstauder Lokalt viktig BN Reiso & Hofton (2006a) Blakkådalshytta V Bjørkeskog med høgstauder Viktig BN Reiso & Hofton (2006a) Blakkådalen N Bjørkeskog med høgstauder Lokalt viktig BN Reiso & Hofton (2006a) Blakkådalen S Gråor-heggeskog Lokalt viktig BN Reiso & Hofton (2006a) Lappsteinen N Bjørkeskog med høgstauder Viktig BN Heggland (2007) Høgaksla SV Gammel barskog Viktig BN Abel (2007) Gullbekkheia Gammel barskog Viktig BN Klepsland & Abel (2007c) Storrotbekken sør Rik sumpskog Lokalt viktig BN Klepsland & Abel (2007c) Storrotbekken nord Gammel barskog Lokalt viktig BN Samt Klepsland & Abel Tortendalshaugen Ø Gammel barskog Lokalt viktig (2007c) BN samt Klepsland & Abel Ømmervatnet, søndre V Gammel barskog Viktig (2007c) BN Klepsland & Abel (2007c) Store Ømmervatna sør Gammel barskog Lokalt viktig BN Klepsland & Abel (2007c) Ømmervatnet, søndre Gammel barskog Viktig Ø BN Klepsland & Abel (2007a) Almlia Gammel barskog Svært viktig BN Henriktjønnbekken S Gammel barskog Svært viktig BN Klepsland & Abel (2007b) Neset Gammel barskog Viktig BN Klepsland & Abel (2007b) Elvemøtet N Bjørkeskog med høg- Lokalt viktig Rapport 2012:3 31

32 NaturbaseIID Natur2000ID/Kilde Navn Naturtype Verdi stauder BN Fjeldstad (2007) Kvannvatnet S Gammel barskog Viktig BN Heggland (2007) Slakken N Kalkskog Viktig BN Heggland (2007) Slakken Gammel barskog Lokalt viktig BN Heggland (2007) Slakken V Bjørkeskog med høgstauder Viktig BN Heggland (2007) Høgaksla SØ Bjørkeskog med høgstauder Lokalt viktig BN Bär & Carlsen (2009) Tverrvassgården Slåttemark Svært viktig BN Bär & Carlsen (2009) Tverrvassgården Slåttemark Viktig BN Bär & Carlsen (2009) Tverrvassgården Slåttemark Viktig BN Bär & Carlsen (2009) Tverrvassgården Slåttemark Viktig BN Bär & Carlsen (2009) Tverrvassgården Slåttemark Viktig BN Bär & Carlsen (2009) Tverrvassgården Slåttemark Viktig BN Bär & Carlsen (2009) Tverrvassgården Slåttemark Viktig BN Bär & Carlsen (2009) Tverrvassgården Slåttemark Viktig BN Bär & Carlsen (2009) Tverrvassgården Slåttemark Viktig BN Bär & Carlsen (2009) Tverrvassgården Slåttemark Viktig BN Bär & Carlsen (2009) Tverrvassgården Slåttemark Lokalt viktig BN Bär & Carlsen (2009) Tverrvassgården Slåttemark Lokalt viktig BN Bär & Carlsen (2009) Tverrvassgården Slåttemark Lokalt viktig BN Bär & Carlsen (2009) Tverrvassgården Slåttemark Lokalt viktig BN Bär & Carlsen (2009) Tverrvasgården Slåttemark Lokalt viktig BN Bär & Carlsen (2009) Tverrvassgården Artsrik veikant Svært viktig BN Bär & Carlsen (2009) Tverrvassgården Slåttemark Svært viktig BN Naturbase (Mjelde & Langangen) Rundbjorvatnet Kalksjø Viktig BN Naturbase (Mjelde & Langangen) Nordre Flattjernet Kalksjø Lokalt viktig BN Naturbase (Mjelde & Langangen) Søndre Flattjernet Kalksjø Lokalt viktig BN Naturbase (Mjelde & Langangen) Gåstjernet Kalksjø Lokalt viktig BN Mårtjernet Kalksjø Lokalt viktig BN Naturbase (Mjelde & Langangen) Tjern Kalksjø Lokalt viktig BN Naturbase (Mjelde & Langangen) Tørrtjørnin Kalksjø Lokalt viktig BN Naturbase (Mjelde & Langangenstjern Tjern ved Johanne- Kalksjø Lokalt viktig BN Often et al (2005) Kvanndalen 1 Slåttemark Svært viktig BN Often et al (2005) Kvanndalen 2 Naturbeitemark Viktig BN Sommersel (2011) Inner-Bredek Slåttemark Slåttemark Lokalt viktig 1 BN Sommersel (2011) Inner-Bredek Slåttemark Slåttemark Lokalt viktig 2 BN Sommersel (2011) Bredek Slåttemark 1 Slåttemark Viktig BN Sommersel (2011) Bredek Slåttemark 2 Slåttemark Lokalt viktig Rapport 2012:3 32

33 NaturbaseIID Natur2000ID/Kilde Navn Naturtype Verdi BN Sommersel (2011) Bredek Slåttemark 4 Slåttemark Lokalt viktig BN Sommersel (2011) Bredek Slåttemark 3 Slåttemark Svært viktig BN Sommersel (2011) Bredek Slåttemark 6 Slåttemark Lokalt viktig BN Sommersel (2011) Bredek Slåttemark 5 Slåttemark Svært viktig BN Sommersel (2011) Bredek Slåttemark 7 Slåttemark Lokalt viktig BN Sommersel (2011) Stormdalsgården Slåttemark Slåttemark Viktig 1 BN Sommersel (2011) Stormdalsgården Slåttemark Slåttemark Lokalt viktig 2 BN Sommersel (2011) Stormdalsgården Slåttemark Slåttemark Lokalt viktig 3 BN Sommersel (2011) Stormdalsgården Slåttemark Slåttemark Lokalt viktig 4 BN Sommersel (2011) Granneset Slåttemark Slåttemark Lokalt viktig Bør inn Høitomt (2010a) Hellarvegen Gammel barskog Viktig Bør inn Klepsland (2008) Kabushatten S Gammel barskog Viktig Bør inn Høitomt (2010b) Svartisdalen Ø Fossesprøytsone Lokalt viktig Bør inn Høitomt (2010b) Tverråga - fossesprutsone Fossesprøytsone Viktig ved stor foss Bør inn Høitomt (2010b) Tverråga i Svartisdalen Bekkekløft og bergvegg Viktig Bør inn Høitomt (2011) Raudfjellet V Kalkrike områder i fjellet Viktig Bør inn Høitomt (2011) Storklumpen Kalkrike områder i fjellet Svært viktig Bør inn Høitomt (2011) Søre Bjøllåvatnet S Kalkrike områder i fjellet Viktig Bør inn Høitomt (2011) Saltfjellstua, 1,6 km SØ Kalkrike områder i fjellet Lokalt viktig Bør inn Høitomt (2011) Saltfjellstua, 2,5 km Ø Kalkrike områder i fjellet Viktig Bør inn Høitomt (2011) Ruovddevarre, 2,5 km Kalkrike områder i fjellet Lokalt viktig SV Bør inn Høitomt (2011) Ruovddevarre, 3 km S Kalkrike områder i fjellet Lokalt viktig Bør inn Høitomt (2011) Kjempåtinden, 2 km NV Kalkrike områder i fjellet Viktig Bør inn Høitomt (2011) Kjempåtinden, 2 km NV Kalkrike områder i fjellet Viktig Bør inn Høitomt (2011) Kjempåtinden V Kalkrike områder i fjellet Viktig Bør inn Høitomt (2011) Kjempåelva N Rikmyr Lokalt viktig Bør inn Høitomt (2011) Tjammbo NV Kalkrike områder i fjellet Viktig Bør inn Høitomt (2011) Kurkkiladnja V Kalkrike områder i fjellet Viktig Bør inn Høitomt (2011) Krukkimyra Rikmyr Svært viktig Bør inn Høitomt (2011) Bredekfossen Fossesprøytsone Viktig Bør inn Høitomt (2011) Tespa Bekkekløft og bergvegg Svært viktig Bør inn Høitomt (2011) Granneset Gammel barskog Viktig Bør inn Høitomt (2011) Midtistufjellet Ø Kalkrike områder i fjellet Svært viktig Bør inn Høitomt (2011) Kruhkki Kalkrike områder i fjellet Viktig Bør inn Holtan (2007) Glomsdalsvatnet sør Kalkbjørkeskog Viktig Bør inn Holtan (2007) Glomsdalsvatnet nord Gammel lauvskog Lokalt viktig Bør inn Holtan (2007) Austerdalsvatnet V-side Stor elveør Svært viktig Bør inn Holtan (2007) Austerdalsvatnet S-side Andre viktige forekomster Viktig Ny i Breidalstranda Rikmyr Lokalt viktig Rapport 2012:3 33

34 NaturbaseIID Natur2000ID/Kilde Navn Naturtype Verdi Ny i Busteråga øst Kystgranskog Viktig Ny i Eid Rik kulturlandskapssjø Lokalt viktig Ny i Elvemøtheia sør 1 Kilde og kildebekk Viktig Ny i Elvemøtheia sør 2 Kilde og kildebekk Lokalt viktig Ny i Fisktjønna Rikmyr Lokalt viktig Ny i Henriktjønna Kalksjø Viktig Ny i Henriktjønnbekken - Rikmyr Viktig myr Ny i Henriktjønnbekken Kilde og kildebekk Svært viktig nedre Ny i Jamtjorda Parklandskap Viktig Ny i Kjelen Slåttemark Svært viktig Ny i Kjerringfjelltoppen nord Kalkrike områder i fjellet Viktig Ny i Kjerringskardet 1 Kalkrike områder i fjellet Viktig Ny i Kjerringskardet nord Kalkrike områder i fjellet Lokalt viktig Ny i Krokstranda vest Rikmyr Svært viktig Ny i Krokstranda øst Rikmyr Lokalt viktig Ny i Langtjønna øst Rikmyr Lokalt viktig Ny i Litle Andfjellet vest Kalkrike områder i fjellet Lokalt viktig Ny i Malmbekken 1 Rikmyr Viktig Ny i Malmbekken 2 Rikmyr Lokalt viktig Ny i Malmbekken 3 Rikmyr Viktig Ny i Malmbekken 5 Rikmyr Lokalt viktig Ny i Malmbekken 6 Rikmyr Viktig Ny i Mjølan Undervannseng Svært viktig Ny i Nabbvollen nord Gråor-heggeskog Viktig Ny i Neglen Gammel lauvskog Svært viktig Ny i Randalsvollen vest Kilde og kildebekk Viktig Ny i Randalsvollen øst Rikmyr Lokalt viktig Ny i Raudberget Sørvendt berg og rasmark Lokalt viktig Ny i Raudberget øst Rikmyr Viktig Ny i Skjelltjønna Kalksjø Viktig Ny i Skonseng Slåttemark Lokalt viktig Ny i Solfjellet Naturbeitemark Svært viktig Ny i Steinbekkhaugen nord Rikmyr Lokalt viktig Ny i Stor-Ømmervatnet vest Gammel barskog Viktig Ny i Stordalsbekken Bekkekløft og bergvegg Viktig Ny i Strandjorda nordvest Kalkskog Lokalt viktig Ny i Tortendalshaugen Gammel barskog Viktig Ny i Tørrbekklia øst Rikmyr Lokalt viktig Ny i Urda Gammel barskog Viktig Ny i Urda nord Kilde og kildebekk Viktig Rapport 2012:3 34

35 NaturbaseIID Natur2000ID/Kilde Navn Naturtype Verdi Ny i Urda øst Kilde og kildebekk Lokalt viktig Ny i Utskarpen: Steinhaug Naturbeitemark Viktig Ny i Øverstraumen vest Brakkvannsdelta Svært viktig Ny i Øvestraumen øst Naturbeitemark Svært viktig Ny i Åneset Undervannseng Svært viktig KU-data 1015 Granlappenget ved Gammel lauvskog Viktig Bjøllåga KU-data 1016 Myrabakken Rikmyr Viktig KU-data 1017 Fisktjørnlia Slåttemark Viktig KU-data 1018 Indre Steinbekken Rik sumpskog Viktig KU-data 1019 Steinbekkhaugen Naturbeitemark Lokalt viktig KU-data 1020 Langmyra øst Rikmyr Lokalt viktig KU-data 1021 Langdalen Rik sumpskog Viktig KU-data 1022 Langtjønna øst Rik sumpskog Lokalt viktig Ikke med - for dårlig dokumentert Ikke med - for dårlig dokumentert Ikke med - for dårlig dokumentert Ikke med årsaken ukjent Ikke med - revidert og splittet opp Ikke med - viltlokalitet Langvatnet Øst Andre viktige forekomster 10 Pollen Strandeng og strandsump 57 Øyjorda Kalkskog Viktig Lokalt viktig Lokalt viktig 89 Løkberg gård Slåtteenger Svært viktig 92 Bredek Slåtteenger Viktig 2 Dalosleira Brakkvannsdeltaer Viktig Rapport 2012:3 35

36 Figur 4.3 En kalkrik bergrygg ved Kjerringskaret oppe på fjellet sør for Krokstrand. Selv om en rekke forekomster av denne naturtypen er kartlagt i kommunen, gjenstår det likevel opplagt å finne og dokumentere et stort antall ennå. Bortsett fra i deler av Saltfjellet NP har naturtypen ikke vært prioritert for kartlegging, og det er store areal med mer eller mindre kalkrik fjellvegetasjon i Rana kommune. Foto: Geir Gaarder Rapport 2012:3 36

37 5 Rødlistede arter 5.1 Om rødlista Et sentralt verktøy for å identifisere og klassifisere viktige områder for biologisk mangfold er forekomst av rødlistearter. Den norske rødlista oppdateres med jevne mellomrom av Artsdatabanken. Den siste kom i 2010 (Kålås m.fl. 2010) og er basert på kjent kunnskap om ca arter. 5.2 Rødlistede arter i kommunen Generelt En bortimot total oversikt over kjente forekomster av rødlistearter i Rana kommune får en ved å søke på Artskartet til Artsdatabanken (2011). Et søk der i begynnelsen av desember 2011, gav i alt 3301 treff for kommunen. Av disse var det en fisk (ål), 1773 observasjoner av fugl (mange arter) og 678 av pattedyr (alt av jerv, gaupe og bjørn). Disse organismegruppene og artene behandles ikke nærmere her, da de primært hører hjemme under viltkartleggingen. Det gjør derimot de resterende 849 funna, som særlig omfatter karplanter og sopp, men også ulike virvelløse dyr, lav og moser. Pr er trolig minst 183 rødlistearter kjent i kommunen, fordelt på 38 karplanter, 100 sopp, 16 lav, 8 moser, 6 kransalger og 12 virvelløse dyr. Funnene er gjort over et langt tidsrom og av mange ulike fagfolk, men det er grunn til å merke seg at selv for ei relativt godt undersøkt organismegruppe som karplanter, så fant vi nye rødlistearter under vår supplerende naturtypekartlegging i Og ikke bare det, vi gjorde også flere funn av en ny, sterkt truet art (vasskrans). Også for sopp gjorde vi flere nye funn av rødlistearter, samt enkelte i andre organismegrupper (uten at de ble spesielt prioritert). Samlet viser resultatene at Rana kommune nok er en av de kommunene i Nord- Norge med flest påviste rødlistearter. Likevel er det fremdeles slett ikke vanskelig å finne nye rødlistede arter i kommunen, selv blant relativt godt kjente grupper og i de antatt best undersøkte delene av kommunen. Rana er så variert og artsrik, at det vil ta lang tid før en kan si å ha noen god oversikt over artsmangfoldet i kommunen. Nye overraskelser må forventes etter hvert som mer kartlegginger blir gjennomført Karplanter 38 rødlistede karplanter er listet opp for Rana kommune nedenfor, og samlet over 200 lokalitetsfunn er gjort. Det er nok mulig enkelte arter og funn er feilbestemt (som kvitkurle, som trolig i de fleste (alle?) tilfeller egentlig dreier seg om den ikke rødlistede slektningen fjellkvitkurle). De aller fleste er nok derimot korrekte, og de Rapport 2012:3 37

38 viser både en ganske stor spennvidde i miljøer artene vokser i, samt at det samlet sett er mange lokaliteter med rødlistede karplanter i kommunen. Både det klart største antallet funn og antall arter er knyttet til fjellet, dels ustabile miljøer (som rosekare, kvitstarr) og særlig ulike former for snøleier og andre fuktige miljøer i høgfjellet (jøkulstarr, snøarve, kalklok, rublom-arter, dvergsyre, lodnemyrklegg, snøgras, snøsoleie, sildrer og veronikaer). Flere, men ikke alle arter, viser samtidig et nordøstlig utbredelsesmønster, der de blir sjeldnere eller mangler helt lenger sør i landet. Disse, som dvergrublom, svartbakkestjerne og lodnemyrklegg viser et såkalt nordlig unisentrisk utbredelsesmønster. De fleste er likevel vidt utbredte, eller har en klart to-delt utbredelse (kalt bisentrisk). Hovedtrusselen mot de fleste fjellplantene er klimaendringer som kan redusere mengden med snøleier sterkt hvis prognosene slår til. Et annet viktig miljø med enkelte rødlistearter er kulturlandskapet, der arter som håndmarinøkkel, høstmarinøkkel, bakkesøte, kvitkurle og helst også smånesle hører hjemme. Typisk for denne gruppa er få funn i nyere tid, og for flere arter er det fare for at de er sterkt truet eller allerede forsvunnet fra kommunen. Havstrender/brakkvannsmiljøer og tilhørende miljøer, utgjør et annet lite, men viktig leveområde for rødlistearter i kommunen. Vasskrans, som først ble påvist i vår kartlegging i 2010, men da også funnet flere steder, er en god representant for de såkalte pusleplantene. Disse er ganske små og uanselige planter, men som kan dekke bunnen av innsjøer og brakkvann over store flater. Dvergsivaks er en annen representant for samme miljø. Ut over dette så slenger det også inn noen få arter i skog og myr. Marisko, gullull, myrtust og alm er eksempler på slike arter. Truslene kan variere, men hogst og fysiske inngrep som grøfting kan likevel true disse artene med gjennomgående små og dels isolerte bestander i området. Tabell 5.1 Rødlistede karplantearter som er påvist i Rana kommune og med lokalitetsnummer for funn lagt inn i databasen Natur2000, samt lokalitetsnavn (her kan det være varierende kvalitet på navnsetting og presisjon). Rødlistestatus er i henhold til Norsk Rødliste 2010 (Kålås m.fl. 2010). Rosekarse står egentlig oppført som sterkt truet (EN) i rødlista, men det skyldes en skrivefeil. Karplantefunn fra Tromsø museum mangler lokalitetsnavn og er derfor ikke lagt inn. Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter Fjellkattefot Antennaria alpina VU Krokki Håndmarinøkkel Botrychium lanceolatum NT Eiterå-Almlien-Bomfjell Høstmarinøkkel Botrychium multifidum VU Eiterå-Almlien Rosekarse Braya linearis NT Hammarnesflåget, Tapperskar-Jordbru Høstvasshår Callitriche hermaphroditica VU Et funn Reinstarr Carex arctogena NT Bjøllåga, Midstuvatn, Andfjell, Rødfjell, 529 Lille Andfjellet vest Kvitstarr Carex bicolor NT Bjøllådalen, Østerdalsmorenen Nebbstarr Carex lepidocarpa NT Store Alteren, Altermarka Jøkulstarr Carex rufina NT Østerdalsmorenen, Flatismorenen, Rapport 2012:3 38

39 Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter Semskhaugen, Burfjellet, Umbukta, Skarhaugen, Østre Mofjell Kildegras Catabrosa aquatica NT Alermarka, Storvikåsen, Mo, Sjona, Skamdal Snøarve Cerastium nigrescens NT Midstufjellet Småsøte Comastoma tenellum NT Gåstjønna Marisko Cypripedium calceolus NT 101 Østre Mofjellet, 119 Langtjørnlia Kalklok Cystopteris alpina NT Holmvassfjellet, Bjøllåvatnet, Vesterdalen, Saltfjellstua, 523 Kjerringfjelltoppen nord, 525 Kjerringskardet 1 Gullrublom Draba alpina NT Østre Mofjell Tinderublom Draba cacuminum EN Østre Mofjell Dvergrublom Draba crassifolia EN Eiterå-Almlia-Bomfjell Lapprublom Draba lactea NT Bjøllådalen, Midstufjellet Dvergsivaks Eleocharis parvula NT 14 Botnelva, 1005 Øverstraumen vest Svartbakkestjerne Erigeron humilis NT Bjøllåvatnet, Steintjønn, Tespfjellet, Losken, Grønnfjellet, Stalolgropvatn Gulull Eriophorum brachyantherum NT Krokstrand, 521 Elvemøtheia sør 2, 522 Elvemøtheia sør 2, 2009 Urda nord, Krokstranda vest Bakkestjerne Gentianella campestris NT Pikhaugene Myrtust Kobresia simpliciuscula NT Bevervatn-Steintjønna Dvergsyre Koenigia islandica NT lokaliteter Hengepiggfrø Lappula deflexa NT Hammarnesflågene, Storsteinlia Klåved Myricaria germanica NT Østerdalsmorenen Lodnemyrklegg Pedicularis hirsuta NT Gilatind, Riebicokka - hedningfjella Snøgras Phippsia algida NT Over 20 lokaliteter Fjellnøkleblom Primula scandinavica NT lokaliteter (40015 Slagfjellet) Kvitkurle Pseudorchis albida NT Over 10 lokaliteter? Snøsoleie Ranunculus nivalis NT Over 20 lokaliteter, 523 Kjerringfjelltoppen nord Grynsildre Saxifraga foliolosa NT Over 20 lokaliteter Grannsildre Saxifraga tenuis NT Over 20 lokaliteter (523 Kjerringfjelltoppen nord, 525 Kjerringskardet 1) Alm Ulmus glabra NT Over 20 lokaliteter (1600 Pollura, 3000 Selforslia, 80 Vakkerlia, 2000 Storsteinlia) Smånesle Urtica urens VU 1 funn Høyfjellsveronika Veronica alpina NT lokaliteter Lappveronika Veronica serpyllifolia NT Ravnå Vasskrans Zannichella palustris EN 14 Botnelva, 300 Engasjyen NR, 1005 Øverstraumen vest, 1011 Mjølan, 1012 Åneset, Dalselvleira Rapport 2012:3 39

40 Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter Sum: 38 arter* Over 200 I tillegg foreligger bl.a. funn av ask Fraxinus exelsior (NT), men dette er snakk om innplantede eksemplarer, da arten ikke finnes naturlig i Norge nord for Trøndelag. Det er også registrert funn av småvendelrot, men dette beror utvilsomt på en datateknisk feil, da arten trolig bare vokser noen få steder lengst sør i Norge Sopp Figur 5.1 Et par eksemplar av den nordøstlige arten gullull (NT) i et fuktsig nær Elvemøthei ovenfor Krokstrand der Virvassdalen munner ut i Dunderlandsdalen. Arten er kjent fra denne delen av kommunen tidligere, men ble nå funnet på et par nye lokaliteter, samt at den også ble funnet vesentlig lenger vest i kommunen, sørøst for Storforshei. Foto: Geir Gaarder Med grunnlag i Artskart og Natur2000-basen for Rana ser det ut til at hele 100 arter rødlistede sopp er kjent fra kommunen. Dette er et høyt antall selv i nasjonal målestokk, og muligens har Rana det høyeste antallet rødlistesopp i Nord-Norge. Årsaken er delt. Utvilsomt spiller den varierte naturen med høyt innslag av kalkrike miljøer en viktig rolle. Men, også kunnskapsnivået og undersøkelsesomfanget har opplagt svært stor betydning. Her er det særlig grunn til å trekke fram Sigmund Sivertsen sine undersøkelser av ulike lokaliteter i kommunen, fra tidlig på tallet og til ut på 1990-tallet. Inkludert i dette er også den nordiske soppkongressen sin høstsamling i kommunen i 1976, som gav betydelige bidrag til kunnskapen om soppfungaen i Rana (og dermed også for Nord-Norge). I tillegg har det vært viktige supplement også de seinere årene, med flere gammelskogsarter funnet under skogvernundersøkelser og mer tilfeldige besøk. Også vi fant nye rødlistede sopp under Rapport 2012:3 40

41 vår kartlegging i 2010, og det er opplagt fremdeles gode muligheter til å utvide lista over rødlistede sopp i kommunen ytterligere. De rødlistede soppartene kommer fra ulike slekter og ordener og lever i ganske mange forskjellige miljøer. De grundige undersøkelsene, særlig på 1970-tallet er mye av forklaringen på den store spredningen. Også relativt mange arter innenfor rødlistekategori DD (datamangel) vitner om detaljerte studier også av lite kjente arter og slekter. Det er likevel klart at et stort antall er knyttet til skog, og da særlig vedboende arter på døde grantrær eller marklevende arter som krever kalkrik granskog. Spesielt kartleggingene av den urskogsartede granskogen i Lian oppe i Dunderlandsdalen har resultert i funn av mange sjeldne og krevende vedboende arter, men også spredte funn andre steder i dette dalføret vitner om at det finnes store kvaliteter knyttet til gammel granskog i kommunen, der denne enda har fått stå i fred. De best utviklede kalkgranskogene er kjent fra nordsiden av Langvatnet samt rundt Store Alteren på sørvestsiden av vatnet, og her er mange internasjonalt sjeldne arter funnet (særlig innenfor slekta skogvokssopp). Flere av de mest verdifulle skoglokalitetene har blitt flatehogd etter at registreringene ble gjort på 1970-tallet, men det finnes enda igjen enkelte lokaliteter med kalkrik granskog av stor verdi i kommunen. For øvrig er det funnet en del rødlistede sopp knyttet til rik lauvskog og dels edellauvskog i Rana, samt arter som vokser på elvebredder og i sære miljøer som bålplasser (brannbetingede arter) og på fuglefjær. En del såkalte beitemarksopp, arter som helst vokser på gamle, ugjødslede enger, er også funnet i kommunen, og vår kartlegging i 2010 viser at det fremdeles er igjen verdifulle lokaliteter for denne soppgruppa her. Tabell 5.2 Rødlistede sopparter som er påvist i Rana kommune og med lokalitetsnummer for funn lagt inn i databasen Natur2000, samt årstall for funnet i parentes bak lokalitetsnavnet. Rødlistestatus er i henhold til Norsk Rødliste 2010 (Kålås m.fl. 2010). 1) Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter Gråblå barksop Aleurodiscus lividocoeruleus NT Lian (1992) - Amylocorticium subsulphureum DD Reinforshei (1976) Brun hvitkjuke Antrodia albobrunnea NT Lian (1997) - Athelopsis lacerata DD Skonsengamlia (1976) - Bortybasidium medium DD Skonsengamlia (1976) Erterøyksopp Bovista limosa NT Ørtfjellmoen (1975, 1979) - Calathella eruciformis DD Mo (1986) Brun køllesopp Clavaria pullei VU 1007 Øverstraumen øst (2010) Gråfiolett køllesopp Clavaria purpurea NT Ørtfjellmoen (1975, 1976, 1990) Rosa køllesopp Clavaria rosea VU 73 Mjølan (1997, 2000) Fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri VU Ildgruben (2005) Storsporet klubbes- Clavariadelphius sachaliensis DD 4200 Lian (1995) Rapport 2012:3 41

42 Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter opp Trompetkølle Clavicorona taxophila DD 4200 Lian (1994) - Clavulicium macounii VU Store Alteren (1976), Ørtfjellmoen (1976) - Cortinarius badiovinaceus NT Store Altereren (1976) Tusseslørsopp Cortinarius borgsjoeensis NT 72 Granneset (1983) Huldreslørsopp Cortinarius ionophyllus NT Storliengen (1976) Blå slimslørsopp Cortinarius salor NT 4200 Lian Duftskinn Cystostereum murrayii NT Bjynnbettholet (2005), Lian (1997), Ørtfjellmoen (1976) - Entoloma atrocoeruleum NT Blakkådalen (2005) Svartblå rødskivesopp Entoloma chalybaeum NT Ørtfjellmosen (1976), 1014 Solfjellet (2010) - Entoloma chelone DD 4200 Lian Ravnerødskivesopp Entoloma corvinum NT Glomdalsvatnet (2005), Virvassdalen: Blekerelva sør (2005) - Entoloma dysthaloides DD 4200 Lian (1983), Store Alteren (1971), Hammarnes (1976) - Entoloma fuscotomentosum NT 1008 Jamtjorda (2010) Lillagrå rødskivesopp Entoloma griseocyaneum VU Virvassdalen: Daudmannselva sør (2005), 1014 Solfjellet (2010) Grønn rødskivesopp Entoloma incanum NT Rundfjellet (1988), Store Alteren (1972) Fiolett rødskivesopp Entoloma mougeotii NT Virvassdalen: Daudmannselva sør (2005) - Entoloma queletii NT Bjynnbetholet (2005) Bustrødskivesopp Entoloma strigoissimum NT Hammarnes (1975), Store Alteren (1976), 60 Alterhaug Mosegelekølle Eocronartium muscicola NT 69 Ørtfjellmoen (1976) Båltussehatt Fayodia anthracobia NT Skonsengamlia (1977) Skaftjordstjerne Geastrum pectinatum NT 69 Ørtfjellmoen (1976) Viersandbeger Geopora tenuis NT Melfjordbotnen (1990), Store Alteren (1972), Virvassdalen (1981) - Gloeocystidiellum subasperisporum NT 69 Ørtfjellmoen Dvergreddiksop Hebeloma birrus NT Steintjønn (1968) Trefargemorkel Helvella cupuliformis DD Hammarnes (1975, 1979) - Helvella subglabra DD Hammarnes (1979) Stilkgelemusling Hohenbuehelia longipes EN Straumen (1990) - Hohenbuehlia nigra DD Store Alteren (1976) Huldregelemusling Hohenbuehlia tremula NT Mo (1976) Gyllen vokssopp Hygrocybe aurantiosplendens NT Langtjønnlia (2005), Virvassdalen: Langberget og Daudmannselva sør Rapport 2012:3 42

43 Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter (2005) Musserongvokssopp Hygrocybe fornicata NT 1014 Solfjellet (2010) Rødnende lutvokssopp Hygrocybe ingrata VU 1013 Kjelen (2010) Skifervokssopp Hygrocybe lacmus NT Jordbru ( ), Umbukta (1993) Bitter vokssopp Hygrocybe mucronella NT 1014 Solfjellet (2010), 4200 Llan, Virvassdalen: Blekerelva nord (2005) Lutvokssopp Hygrocybe nitrata NT 531 Skonseng (2010) Rødskivevokssopp Hygrocybe quieta NT Blakkådalen (2005), Lappsteinen (2005), Glomsdalsvatnet (2005), Storhaugen (2005) - Hygrocybe roseascens VU 1008 Jamtjorda (2010) Russelærvokssopp Hygrocybe russocoriacea NT Storhaugen (2005), Virvassdalen: Blekerelva sør (2005), 1014 Solfjellet (2010) Mørkskjellet vokssopp Hygrocybe turunda VU 1008 Jamtjorda (2010), 1013 Kjelen (2010) Gul slimvokssopp Hygrocybe vitellina VU Midtstufjellet (1967) Hyasintvokssopp Hygrophorus hyacinthinus EN Hammarnesfjellet (1976), Bjynnbettholet (2005), 75 Reinforshei (1976), Store Alteren (1976), Alterhaug NR Mørkfibret vokssopp Hygrophorus inocybiformis VU 69 Ørtfjellmoen (1997) Slørvokssopp Hygrophorus purpurascens VU 75 Reinforshei (1977), Ørtfjellmoen (1976), 4200 Lian Rødnende vokssopp Hygrophorus secretanii NT Hammarnes ( ), Litl- Troskarnes (2002), Store Alteren (1976), Ørtfjellmoen (1976), 100 Alterhaug NR, 800 Hammarnesflåget NR Gulgrå vokssopp Hygrophorus subviscifer VU Bjønnheia: Gammebekken (2005), 4200 Lian (1995),70 Ravnå (1976), Skånsengalmlia (1976) Bitter vokssopp Hygrycbe mucronella NT Jordbru (1973), Umbukte (1993), Virvassdalen (2005), Ørtfjellmoen ( Hymenogaster niveus DD Mo (1986) - Hypochnicium cymosum NT 69 Ørtfjellmoen (1976), 4200 Lian - Hypochnicium polonense VU 70 Ravnå (1976) Harekjuke Inonotus leporinus NT Almhaugen (2006), Bjønnheia (2005), 4200 Lian (1992), Henriktjønna ( funn), Rundfjellet (1988), Mårtjønna (2006), Almhaugen (2006), Gullbekkheia (2006), Ømmervassåsen (2006), Øvre Dun- Rapport 2012:3 43

44 Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter derland (1927), 2010 Urda (2010), 4000 Tiurhaugen NR (2003)57 Øyjorda (2003) Furuharekjuke 2) Inonotus triqueter CR Skonsengalmlia (1976) - Lactarius leonis DD Lasken (1993) Rynkesagsopp Lentinellus vulpinus NT 4200 Lian - Lepiota clypeolarioides VU (Mo 1976) Blek knipperidderhatt Lepista subconnexa DD Ravnåga (1976) - Lyophyllum stripileum DD 4200 Lian Granathuldrehatt Melanophyllum haematospermum NT Store Alteren (1973) Kobbertunge Microglossum fuscorubens VU Grønnlia (1972) Rundmorkel Morchella esculenta DD Hammarnes (1979) Vedalgekølle Multiclavula mucida NT Almlibekken (1994), Rundfjellet (1996), 4200 Lian Krembarkhette Mycena alba NT Store Alteren (1971) Blek barkhette Mycena hiemalis NT Store Alteren (1971) Alvehette Mycena latifolia NT Utskarpen (1979) Kromgul bregnehette Mycena oregonensis NT 4200 Lian (1992) Fjærsopp Onygena corvina NT Beverdalen (1982) Purpurbrun begersopp Peziza celtica DD Ørtfjellmoen (1990) Vrangbegersopp Peziza prosthetica DD Ørtfjellmoen (1981), 2300 Tørrbekken, 4200 Lian, 100 Alterhaug NR Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus NT Almhaugen (2006), Bjynnbettholet ( funn), 4200 Lian (1992, 1995), Grannes (1995), Henriktjønna ( funn), Ømmervassåsen ( funn) Rynkeskinn Phlebia centrifuga NT Almhaugen ( funn), Almlihaugen (1997), 4200 Lian (1992, 1996 flere funn), Henriktjønna ( funn), Langvatnfjellet (1999), 69 Ørtfjellmoen (1976) - Phlebia unica NT Lian (1976), 69 Ørtfjellmoen Kjerneklubbe Podostroma alutaceum NT 4200 Lian Barpiggbevre Protodontia piceicola VU 70 Ravnå (1976), Ørtfjellmoen (1976) Gammelgranskål Pseudographis pinicola NT Almhaugen ( funn), Bjynnbettholet ( funn), Skogly (2006), Strupen (2008), Ømmervassåsen ( funn), Ømmervatna (2006),69 Ørtfjellmoen Rapport 2012:3 44

45 Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter Elegant småfingersopp (1975), 4200 Lian, Farmannåga (2009), Tverråga (2009) Ramariopsis subtilis NT Skonsengalmlia (1976), Store Alteren (1972) - Repetobasidicum vile DD 100 Alterhaug NR/Store Alteren (1976) - Repetobasidium mirficum DD Ravnå (1976), Store Alteren (1976), Ørtfjellmoen (1977) Huldrebeger Rhodoscypha ovilla NT Lian (bl.a. 1992), Grønnlia (1976), Hammarnes (1974), 100 Alterhaug NR/Store Alteren (1976), Ørtfjellmoen (bl.a. 1981) Olivenkremle Russula olivacea NT Skonsengalmlia (1976), 69 Ørtfjellmoen (1976) - Skeletocutis chrysella VU Henriktjønna (2006), Almhaugen (2006) Tyrikjuke Skeletocutis lenis NT Krokstrand (2006), Granneset (1976) - Skeletocutis lilacina CR 4200 Lian (1992, 1995) Sibirkjuke Skeletocutis odora VU 4200 Lian (1992), 69 Ørtfjellmoen Taigakjuke Skeletocutis stellae VU 100 Alterhaug NR/Store Alteren (1976) Pigget frynsehinne Tomentella crinalis DD Store Alteren (1976) Blekt lurvebeger Tricharina ochroleuca DD Hammarnes (1979) Bållurvebeger Tricharina praecox DD Blerekelva (1975) Svartspettet musserong Tricholoma atrosquamosum NT 69 Ørtfjellmoen (1976), 4200 Lian Grovt nåleskinn Tubulicriniis chaetophorus VU Ørtfjellmoen (1976) Sum: 100 arter* 1) I Natur2000-basen til kommunen er dueblå slørsopp Cortinarius caesiocanescens (EN) lagt inn for lokalitet 4200 Lian, men dette antas å bero på en misforståelse, da arten hittil bare et påvist på noen få lokaliteter på sørlige Østlandet. 2) Funnet av furuharekjuke er sannsynligvis feilbestemt, da arten virker sterkt knyttet til tørr og helst noe kalkrik furuskog i Norge. Det finnes også flere andre funn av arten spredt i Norge som er feilbestemt (sikre funn foreligger bare fra noen furuskoger i fjordliene på Nordvestlandet, samt kalkfuruskog rundt Tyrifjorden i Buskerud). Rapport 2012:3 45

46 Figur 5.2 Brun køllesopp Clavaria pullei (VU) på kalkrikt, beitet berg nær stranda ved Øverstraumen. Arten er en sjelden, kalkkrevende beitemarksopp som tidligere ikke er funnet i Rana kommune. På tross av ganske omfattende studier av sopp tidligere i kommunen, ble det høsten 2010 likevel funnet flere nye rødlistearter her, i første rekke av beitemarksopp. Foto: Geir Gaarder Lav 16 rødlistede lavarter i kommunen er et klart mer moderat antall, selv om heller ikke dette er dårlig i nord-norsk sammenheng. De fleste artene er knyttet til fuktig helst samtidig gammel bar- og lauvskog. For enkelte arter som særlig vokser på grantrær utgjør forekomstene i Rana noen av de nordligste i landet, som granbendellav. Med et dusin kjente lokaliteter, derav enkelte ganske tallrike, har fosseneveren i Rana kanskje sitt viktigste leveområde sør for Salten. Ellers er det grunn til å merke seg at et par steinlevende arter (grynkolve og to arter innenfor slekten skiferlav) også er påvist i kommunen. I likhet med flere av de mest fuktkrevende trelevende artene (som fossenever og trådragg) er flere av disse til dels knyttet til randsoner inntil vassdrag. Rapport 2012:3 46

47 Tabell 5.3 Rødlistede lavarter som er påvist i Rana kommune med lokalitetsnavn. Rødlistestatus er i henhold til Norsk Rødliste 2010 (Kålås m.fl. 2010). Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa NT Mange funn, stedvis vanlig, Bakkahaugen nord, 516 Store-Ømmervatn vest, 1010 Stordalsbekken, 2008 Henriktjønnbekken nedre, Strandjorda nordvest Granbendellav Bactrospora corticola VU Skamdalselva nedre (2008) Langt trollskjegg Bryoria tenuis VU Ved Umbukta (udatert) Hvithodenål Chaenotheca gracilenta NT Bjønnbettholet, Lian, Bjøllåga (1998), Neglen (2011), Hammarnesflåget, Langnål Chaenotheca gracillima NT 1009 Busteråga øst, Bjønnbettholet, Bjørkeneset, Bjøllåga (1998), Lian, Neglen (2010), Plurdalen, Ytterdalsbekken, Skamdalselva nedre (2008), Bakkahaugen nord (2008), 515 Tortendalshaugen (2010), 1010 Stordalsbekken (2010), Krokstranda vest (2010), Nabbvollen nord Skorpeglye Collema occultatum VU Hesjevika-Skamdalselva (2006) Huldrelav Gyalecta friesii NT Lian (1992), 2010 Urda (2010), Farmannåga (2009) Vinlav Lecidea roseotincta NT Hesjevika-Skamdalselva (2006) - Lempholemma radiatum VU Dalsklubben (1951) Fossenever Lobaria hallii VU 65 Ytterdalsbekken, 2100 Busteråga, 1900 Åforsen, Dunderforsen (2008), Ravnåga, ved flyplassen, Hammarnesflåget, 3000 Selforslia, Strausmelva (2008), 2008 Henriktjønnbekken nedre (2010), Neglen (2010), 2800 Slettaelva - Lobothallia alphoplaca EN Vest for Krokstrand (udatert) Bekkeskiferlav Lobothallia melanaspis NT Ukjent lokalitet (1975) Grynkolve Pilophorus cereolus VU Kistestrand (2001) Trådragg Ramalina thrausta VU Bakkahaugen nord (2008), 69 Ørtfjellmoen (1939) Rustdoggnål Sclerophora coniophaea NT Bjøllåga (1998), Lian, Ømmervassåsen, Strokbekken, 515 Tortendalshaugen (2010), 516 Stor-Ømmervatnet vest (2010), 2005 Henriktjønnbekken øvre (2010), 2008 Henriktjønnbekken nedre (2010), 2010 Urda (2010), Neglen (2010), Bakkahaugen nord (2010), Strokbekken (2010), Andfiskåga (2008) Kystdoggnål Sclerophora peronella NT Bjøllåga (1998) Sum: 16 arter Rapport 2012:3 47

48 Figur 5.3 Gråor i frodig skog langs Henriktjønnbekken, sørøst for Storforshei. Fossenever Lobaria hallii (VU) ble funnet sparsomt på en av disse trærne. Dette er en av få trelevende norske lav med den tydelig nordlig utbredelse. Den er relativt fuktighetskrevende og finnes spredt i Rana kommune, både på gråor i lauvskog langs slike bekker, på grankvister i fosserøyksoner og faktisk også på selje i fjellnær skog og alm i varme skoglier. Foto: Geir Gaarder Moser 8 rødlistede mosearter kan ikke sies å være spesielt imponerende for en så stor kommune som Rana, selv de fleste norske kommuner som har enda færre arter. Potensialet for flere rødlistede moser er nok ganske stort. Mer spesielt er likevel at alle funn ble gjort rundt forrige århundreskiftet, og det ser faktisk ikke ut til å ha blitt funnet en rødlistet mose i kommunen på over 100 år! Fravær av mosespesialister er opplagt hovedårsaken til dette, men det kan nok også være fare for at flere sjeldne og spennende arter er forsvunnet fra kommunen. Rundt 1900 hadde for øvrig Norge et uvanlig aktivt fagmiljø av moseeksperter, med flere internasjonale kapasiteter både blant amatører og profesjonelle fagfolk. Dette miljøet døde gradvis ut og for rundt 50 år siden hadde vi ytterst få som aktivt studerte moser her til lands. I de siste ti-årene har dette heldigvis igjen tatt seg opp, men så langt uten at det har satt spor etter seg i særlig grad i Rana kommune. Økologien til de rødlistede mosene som er funnet i kommunen varierer betydelig, og vitner i første rekke om at det har vært fagfolk med bred kompetanse innenfor organismegruppen som har kartlagt. Det er arter som vokser på døde dyr, rikmyr, forstyrret kulturmark og/eller langs elvebredder, snøleier og kalkberg. Så langt er Rapport 2012:3 48

49 det vanskelig å peke på miljøer i Rana som utmerker seg som særlig viktig for sjeldne og rødlistede moser. Tabell 5.4 Rødlistede mosearter som er påvist i Rana kommune og med lokalitetsnavn og årstall for funn i parentes bak. Rødlistestatus er i henhold til Norsk Rødliste 2010 (Kålås m.fl. 2010). Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter Kadavermose Aplodon wormskiolodii VU Mofjell (1894) Dynevrangmose Bryum marratii DD Mo (1894) Småknollvrangmose Bryum sauteri DD Åengen (1894) Nuddgrøftemose Dicranella humilis DD Åengen (1894) Sigdfauskmose Herzogiella turfacea NT Mo (1894) Stakesvanemose Meesia longiseta VU Nevernes-Urfjell (1900) Snøgulmose Pseudocalliergon angustifolium Krokblygmose Seligeria campylopoda EN Storli (1870) Sum: 8 arter NT Leirskardalen: Tuerfjell (1900) Alger Bare kransalger, ei algegruppe som er knyttet til brakkvann og ferskvann, blir vurdert her. Seks rødlistearter i denne gruppa er bra, og bedre enn de fleste andre kommuner i Nordland (det er sjelden mer enn 2-4 arter selv i de litt bedre undersøkte og samtidig kalkrike kommunene). Gråkrans er en vidt utbredt art i Norge, og en som regnes som ganske sterkt knyttet til kalksjøer, en utvalgt naturtype etter naturmangfoldlova (gråkrans regnes der som en av flere indikatorarter på slike innsjøer). Vi fant arten under vår kartlegging i Henriktjønna sørøst for Storforshei, mens den tidligere er påvist i Rundbjorvatn, innerst i Virvassdalen på grensa mot Sverige (Langangen 2007). Samme sted er også bredtaggkrans funnet, en like krevende kalksjøart. Langvatn (2007) nevner også funn av stivkrans (NT) fra Svanvatnet fra Svanvatnet nær Storforshei. Også dette er en nokså kalkkrevende art, men ikke strengt knyttet til kalksjøer. Kanadaglattkrans vokser derimot like gjerne i mer kalkfattige miljøer, og for denne arten med et uvanlig, nordlig utbredelsesmønster, ser det ut til å være mest viktig at vatnet er klart og relativt kaldt. Arten er funnet i Glomsdalsvatnet, og samme sted er også glansglattkrans funnet, en videre utbredt, men likevel gjennomgående sjelden art. Sistnevnte er også funnet i Flattjørna (Langangen 2004), og bør kunne dukke opp flere steder i kommunen. Den siste arten er nok likevel den mest interessante og merkelige. Sjøglattkrans vokser på mudder i brakkvannsdeltaer og er bare kjent fra 6-7 lokaliteter i Norge. Arten er samtidig endemisk for Norge, dvs den er hittil ikke påvist i noen andre land på kloden. En egen handlingsplan er under utarbeidelse for denne merkelige og sjeldne skapningen. Begge forekomstene i Rana er for øvrig oppdaget de seinere årene, den på Åneset først under vår kartlegging i Det kan ikke helt uteluk- Rapport 2012:3 49

50 kes at den finnes flere steder i kommunen, i første rekke rundt utløpet av Rana-elva i sjøen. Tabell 5.5 Rødlistede virvelløse dyr som er påvist i Rana kommune og med lokalitetsnummer for funn lagt inn i databasen Natur2000, samt lokalitetsnavn for andre funn og årstall for siste funn i parentes etterpå. Rødlistestatus er i henhold til Norsk Rødliste 2010 (Kålås m.fl. 2010). Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter Gråkrans Chara contraria VU 2004 Henriktjønna (2010), Rundbjorvatn (1998) Bredtaggkrans Chara hispida NT Rundbjorvatn (1998) Stivkrans Chara strigosa NT Svanvatnet (1993) Glansglattkrans Nitella flexilis NT Glomdalsvatnet (1992), Søndre Flattjørna (1998), Nordre Flattjørna (1998) Kanadaglattkrans Tolypella canadensis NT Glomdalsvatnet (1992), Fisktjønn (1993) Sjøglattkrans Tolypella normaniana EN 1012 Åneset (2010), Dalselvleira (2010) Sum: 6 arter Figur 5.4 Sjøglattkrans Tolypella normaniana (EN) ved Åneset vest for Selfors. Den vokser på finkornet mudder i brakkvann og er bare kjent fra i underkant av 10 lokaliteter i Norge og Verden (faggrunnlag for en handlingsplan til arten som prioritert art etter naturmangfoldlova er under utarbeidelse), alle i Nordland fylke. Arten blir sjelden mer enn et par centimeter stor og klapper helt sammen når vannet trekker seg tilbake ved fjøre sjø. Noen oransje kuler kan trolig skimtes på enkelte individ. Det er frøene til algen, såkalte oosporer, og fargen indikerer at de nå er modne. Foto: Geir Gaarder Rapport 2012:3 50

51 5.2.7 Virvelløse dyr Vi registrerte knapt virvelløse dyr under eget feltarbeid, men det har vært spredte undersøkelser av entomologer i kommunen opp gjennom tidene, også de siste årene. Funnene viser ikke noe klart mønster, men indikerer litt spredte og tilfeldige registreringer utført av folk med ulik kompetanse. Funnene er såpass grovt stedfestet at ingen av dem er ført til kartlagte naturtypelokaliteter, og det er usikkert i hvor stor grad rødlistede virvelløse dyr er fanget opp innenfor disse områdene. Økologien til artene varierer en god del. Blant billene er Carabus nitens knyttet til røsslynghei nær myrer. Elaphrus uliginosus er knyttet til soleksponerte strender. Den har hatt sterk tilbakegang i nyere tid, og funnet ved Ravnå er da også ganske gammelt. Ved Ravnå er også Quedius pseudolimbatus funnet. Arten er knyttet til flommarksskog, og bør fremdeles har gode levevilkår i det store deltaet til Langvatnet. Harminius undulatus er en utpreget gammelskogsart der funnet også er ganske gammelt, men det bør likevel være håp om at den fremdeles finnes i kommunen. Mens denne arten kan leve på flere treslag, er den tolvtannede barkbilla en knyttet til grov furu, og funnene fra Hjartåsen er av såpass ny dato at en bør forvente at den fremdeles finnes der. En annen gammelskogsart som er knyttet til hule trær er Xylodromus depressus. Også denne har et nesten hundre år gammelt funn fra Ravnå, og det er nok usikkert om arten fremdeles finnes i distriktet. Av sommerfugler har gulflekksmygeren norsk nordgrense i Rana og de mange nyere funnene tyder på at den fremdeles har ganske gode bestander her. Den er knyttet til grasrike enger og lysninger i mosaikk med skog. Også granmåler har norsk nordgrense i Rana, men er mye færre funn her til lands og er knyttet til gammel granskog. Funnet ved Selfors er av såpass ny dato at det er grunn til å tro at arten fremdeles finnes i kommunen. Også de to rødlistede taigaflyartene er knyttet til gammel og gjerne lavrik granskog. Funnet av gråpudret taigafly er av såpass ny dato at en må regne med arten fremdeles finnes her, mens det er grunn til å frykte at det gamle funnet av lyst taigafly (med status sterkt truet) fra Tverrånes indikerer at den kan være forsvunnet. Den siste rødlistede insektarten - Xeris spectrum er en treveps som antas å være knyttet til gammelskog og avhengig av at andre treveps først har infisert treet den skal få fram larvene i. Funnet i Rana mangler både dato og sted, men det er grunn til å tro at det er ganske gammelt. Enda mindre er kjent om det eneste rødlistede bløtdyret i kommunen - Sphenia binghami. Funnet er fra Ranafjorden, men uten nærmere sted eller dato og også dette er helst gammelt. Artens status som DD (datamangel) reflekterer samtidig at vi generelt kjenner dårlig til artens forekomst og økologi i Norge. Rapport 2012:3 51

52 Tabell 5.5 Rødlistede virvelløse dyr som er påvist i Rana kommune og med lokalitetsnummer for funn lagt inn i databasen Natur2000, samt lokalitetsnavn for andre funn. Rødlistestatus er i henhold til Norsk Rødliste 2010 (Kålås m.fl. 2010). Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter Biller - Carabus nitens NT Flostrand (2 funn ), Melfjellet (2009) - Elaphrus uliginosus EN Ravnåga (1915) - Harminius undulatus NT Grønli i Raudvassdalen (1926) Tolvtannet barkebille Ips sexdentatus VU Hjartåsen (2 funn ) - Quedius pseudolimbatus NT Ravnåga (1915) - Xylodromus depressus VU Ravnåga (1915) Sommerfugler Gulflekksmyger Carterocephalus palaemon Granmåler Malacodea regelaria EN Selfors (1988) Gråpudret taigafly Xestia rhaetica NT NT 25 funn, mange lokaliteter, mye nye funn Alteren (2000) Lyst taigafly Xestia sincera EN Tverrånes (ukjent år, helst gammelt) Tovinger - Xeris spectrum VU Ukjent sted og tid (men funnet av O. Ravnå) Bløtdyr (marin) - Sphenia binghami DD Ranafjorden (ukjent dato, sikkert gammelt) Sum: 12 arter Rapport 2012:3 52

53 6 Forvaltning 6.1 Dagens kunnskapsnivå Det er vanskelig å gi en dekkende beskrivelse av kunnskapsnivået om det biologiske mangfoldet i Rana kommune, både som følge av at grunnlagskildene er mange, varierende og ikke alle har blitt benyttet i dette prosjektet, og fordi kommunen selv er stor og svært variert. Vurderingene nedenfor må derfor bare betraktes som innspill i en slik oversikt, og representerer ingen fasit. Uansett er det klart at kunnskapen er varierende, både geografisk og i forhold til naturtyper og organismegrupper. Normalt er lavlandet og arealene nær bebyggelse og bilveger de som er best undersøkt, mens avsidesliggende områder, særlig i fjellet, gjennomgående er dårligere kjent. Dette gjelder også for en stor del i Rana, men bildet er langt fra entydig. Det har i lengre tid vært en del oppmerksomhet omkring Saltfjellet og flere undersøkelser der, slik at i nordre deler av kommunen er stedvis selv høytliggende områder relativt sett middels godt undersøkt. På den andre siden er det nok deler av lavlandet og de skogsområdene i kommunen som er forholdsvis dårlig undersøkt, kanskje særlig på sørsiden av Ranfjorden og i ytre, nordvestre deler av kommunen. Best undersøkt er sannsynligvis nærområdet til Mo, men også en del områder utover på nordsiden av fjorden, ved Alteren og Straumfors har hatt en del registreringer, samt områder rundt Langvatnet. Gjennomgående dårligst undersøkt virker fjellpartiene og fjellskogen i søndre deler av kommunen, samt mot svenskegrensa i øst. Den organismegruppa som nok er best undersøkt er virvelldyr, uten at disse behandles nærmere her. Datainnsamlinger og egne undersøkelser av Rana museum er en viktig årsak til dette. For artsgruppene som er nærmere omtalt i denne rapporten er, som vanlig, karplantene de som er best kjent. De fleste hjemmehørende arter er ganske sikkert allerede påvist i kommunen. At vi fant vasskrans som ny for Rana, og på flere steder helt inn på bebyggelsen rundt Mo, viser likevel tydelig at det også fremdeles er mulig å gjøre spennende nyfunn blant karplanter i kommunen. For en del arter er nok mange lokaliteter kjent (for eksempel lett observerbare og ganske sjeldne arter som alm, bergmynte og marisko) og utbredelsesmønsteret i grove trekk klart. Det gjenstår likevel også opplagt mange forekomster av interesse å finne, også godt utenfor det som i dag er kjent (våre nyfunn av den østlige arten gulull sørøst for Nevernes, nesten 3 mil vest for de gamle funnene, er et eksempel på dette). Også kransalger er ganske godt undersøkt i Rana, og er vel den organismegruppen som har best dekningsgrad, men den er da også liten (under 10 arter er kjent). For flere av de mest sjeldne og krevende artene er det mulig at over halvparten av fore- Rapport 2012:3 53

54 komstene nå er kjent, men våre kartlegginger i 2010 viser samtidig at det fremdeles er mulig å finne nye, svært viktige lokaliteter for kransalger i kommunen. Rana skiller seg positivt ut fra de fleste andre kommuner i Nord-Norge ved å ha hatt en del undersøkelser av soppfungaen de siste ti-årene. I første rekke har de geografisk vært konsentrert om lavlandet og ikke minst kalkrike skogsmiljøer fra Alteren i vest og østover til Lian-området oppe i Dunderlandsdalen. Mange hundre arter er påvist, men det er likevel opplagt at svært mye gjenstår før denne artsrike organismegruppa kan sies å være godt undersøkt i kommunen. Det er nok bare for enkelte mindre slekter en har fanget opp en viktig del av artene, og utbredelsesmønster eller antall lokaliteter er knapt kjent for noen art. Særlig bedre står det nok ikke til for kunnskapen om lavfloraen, men enkelte arter, primært sjeldne busk- og bladlav knyttet til fuktig og/eller gammel skog, har blitt såpass systematisk ettersøkt at vi nå har en viss oversikt over hyppighet og utbredelse. Eksempel på slike er fossenever og trådragg. Også et fåtall skorpelav har blitt aktivt ettersøkt, men gjennomgående er kjennskapen til disse stort sett blank i kommunen, og det gjelder nok også et flertall av busk- og bladlavene. Enda dårligere står det til for mosefloraen, og for disse er i tillegg det meste av kunnskapen basert på over 100 år gamle registreringer. Enkelte fagfolk gjorde da en del registreringer i Rana, men det ser ut til at dette i første rekke var konsentrert til lavlandet rundt Mo. Det er likevel ikke til å unngå at kunnskapsnivået må betraktes som dårligst for virvelløse dyr, noe som er typisk for de fleste norske kommuner. Det meste av undersøkelsene virker tilfeldige både i forhold til geografi og undersøkte grupper, men muligens er det i ferd med å bli en viss oversikt over en del lett kjennelige sommerfugler i det minste(?). På naturtypenivå så virker kunnskapen innenfor hovednaturtype myr og kilder gjennomgående dårlig. Noen systematiske undersøkelser har ikke vært gjort for å fange opp disse, og de er derfor mest tilfeldig fanget opp sammen med andre undersøkelser eller tilknyttet de generelle kartleggingene i kommunen. Kalkrike områder i fjellet har derimot vært noe mer systematisk kartlagt, men da i all hovedsak innenfor deler av Saltfjellet nasjonalpark (se særlig Høitomt 2011), mens det er ganske så tilfeldig hva som er undersøkt andre steder i kommunen, og dekningsgraden er samlet sett nokså dårlig. Rasmark, berg og kantkratt er også gjennomgående dårlig kjent, men det er grunn til å framheve at fire lokaliteter med grotter er kartlagt i kommunen, noe som relativt sett er et ganske høyt antall. Både av disse og sørvendte berg og rasmark gjenstår det nok likevel en del lokaliteter, og registreringene har et noe tilfeldig preg. I kulturlandskapet har det vært til dels aktivt søk etter slåttemarker i nyere tid, og tilknyttet arbeidet med å lage skjøtselsplaner for slike er relativt mange (oftest små Rapport 2012:3 54

55 og nærliggende) lokaliteter registrert. Fortsatt er det nok likevel sannsynlig at det ligger uoppdagede slåttemarker i kommunen, også av høy verdi. For de andre naturtypene i kulturlandskapet er kunnskapsnivået gjennomgående noe dårligere, men det er samtidig heller ikke sannsynlig at det gjenstår særlig mange slike lokaliteter å finne. Ferskvannsmiljøene har trolig nokså varierende dekningsgrad, der det har vært aktivt søkt etter kalksjøer i nyere tid, og de fleste verdifulle forhåpentligvis er funnet blant disse (men også her indikerer våre undersøkelser i 2010 ganske tydelig at det fremdeles er mulig å finne viktige forekomster). Også for deltaområder, elveører, kulturlandskapssjøer og fossesprøytsoner er det grunn til å anta at en del av de viktigste lokalitetene er fanget opp. Kartleggingene har slike har likevel hatt et nokså tilfeldig preg, og særlig blant viktige og lokalt viktige forekomster gjenstår nok mange å kartlegge. Skogen i Rana har blitt systematisk kartlagt innenfor flere delområder de siste ti årene, noe som medfører at et ganske stort antall lokaliteter er kartlagt. Skogarealet er likevel såpass stort, og siden det relativt sett bare er en mindre andel av det som er undersøkt, at det må påregnes at antallet lokaliteter er vesentlig høyere enn de som nå er kjent. Samlet sett er derfor dekningsgraden ikke spesielt god, og det må også forventes at en god del lokaliteter av høy verdi gjenstår å finne. Det er begrenset med kyst og havstrand i kommunen og dette er miljøer som er nokså oversiktlige. De fleste verdifulle lokalitetene er trolig fanget opp, i det minste av brakkvannsdeltaer, mens det bør være noen flere rike strandberg igjen å kartlegge. Marine miljøer skulle ikke kartlegges i dette prosjektet og kunnskapsnivået for disse vurderes derfor heller ikke her. Rapport 2012:3 55

56 Figur 6.1 Dekningskart for naturtypekartlegging i Rana kommune. Kartet er basert på en sammenstilling av undersøkelsesområder for ulike naturtypekartlegginger de siste årene i kommunen, og tar ikke hensyn til eldre data. For de fleste av disse er det vurdert at områdene er mangelfullt (middels godt) undersøkt (gul farge), men der konsekvensutredninger er gjennomført antas arealene å være godt undersøkt (rød farge). Det er ikke skilt mellom områder som er lite eller ikke undersøkt (grønn farge), da dette trolig er vanskelig å framstille på kart for Rana kommune, samt krever mer omfattende gjennomgang av andre grunnlagskilder. Undersøkelser som dekker små areal (for eksempel slåttemarker) er heller ikke inkludert. 6.2 Viktige mangler De fleste viktige eksisterende kilder om det naturmangfoldet og verdifulle naturtyper i Rana kommune er trolig gjennomgått og benyttet, men det er nok også sannsynlig at det fremdeles er huller som burde vært tettet. Flere av de relevante kildene ble funnet på en forholdsvis tilfeldig måte, og for eksempel har det ikke vært tatt direkte kontakt med aktuelle aktører for å få ut alle småkraftrapporter som er utført i kommunen (enkelte av dem inneholder sannsynligvis naturtypelokaliteter). I tillegg er det ganske sikkert en del mer indirekte, men likevel relevant kunnskap som med fordel kunne vært trukket inn. Det gjelder ikke minst artsdata, der mange artsfunn klart peker i retning av forekomster av verdifulle naturtyper, uten at de er lokalisert til avgrensede lokaliteter. Problemet med disse dataene er dels at stedfestingen kan være grov, og ikke minst at en trenger mer informasjon om miljøet før Rapport 2012:3 56

57 en for å kunne tilfredsstille dokumentasjonskravene til en god avgrensning, beskrivelse og verdisetting av lokaliteten. Siden en da må gå inn i primærkildene, som oftest vil innebære direkte kontakt med enkeltpersoner, er dette en ressurskrevende jobb som går klart ut over rammene for vårt prosjekt. 6.3 Prioriteringer av videre naturtypekartlegging Det er slett ikke enkelt å komme med en oversiktlig og dekkende tilråding av hvordan framtidig naturtypekartlegging bør prioriteres innenfor en så variert og biologisk rik kommune som Rana. Forslagene nedenfor bør derfor i første rekke oppfattes som innspill i en større prosess der det også innhentes vurderinger fra andre med kunnskap om kommunen, samt at det av ressurshensyn opplagt vil være nødvendig med klare retningslinjer basert på forvaltningen sine behov. Ut fra vårt kunnskapsnivå er det likevel grunnlag for å peke på enkelte områder der det foreligger indikasjoner eller kunnskap på klare naturtypeverdier; - Fjell, våtmark og dels bjørkeskog rundt og sørvest for Virvatnet. Mye er her fanget opp alt, men bare på et meget grovt og ufullstendig dokumentert nivå. Det bør også være verdifulle forekomster utenfor avgrenset areal. - Areal på øst- og vestsiden av Store Akersvatnet. Mens det er brukbart kartlagt på nordsiden, og svært grovt på sørsiden, så finnes det også kalkrik berggrunn med godt potensial på de andre kantene. - Plura sitt dalføre med omliggende områder ligger for en stor del på kalkrik berggrun, men bare et fåtall naturtypelokaliteter er hittil avgrenset. - Lasken/Grønfjellet-området. Mens Lasken har en stor, svært grov og dårlig dokumentert lokalitet, mangler slike helt på Grønfjellet, på tross av svært mye kalkstein i området. - Dunderlandsdalen mellom Bjøllånes og Dunderland/Lian. Området har mye kalkrik berggrunn og frodig skog, men knapt noen naturtypelokaliteter. - Nordsiden av Langvatnet og nedre deler av Røssvassåga. Her er det kartlagt noe, men det er mye kalkrik berggrunn, har tidligere blitt påvist en del naturverdier utenfor avgrensede naturtypelokaliteter, og det bør være stort potensial for å finne mer (særlig kalkrik granskog) i områder som ikke har blitt flatehogd i nyere tid. - Sørsiden av Langvatnet. Her gjelder mye av de samme kommentarene som for nordsiden, men kunnskapsnivået er gjennomgående noe dårligere. - Lille Alteren og vest forbi Utskarpen. Mye kalkrik skog og noe kalkrik fjell. Noe skogsmiljøer er fanget opp, men det er opplagt mangelfullt. - Grundigere kartlegging i pressområder for utbygging, dvs områdene fra Hauknes og Båsmoen i vest til Røssvoll i øst. Her kan det være mange mindre, men like fullt verdifulle miljøer som enda ikke er fanget opp, bl.a. knyttet til brakkvannsdeltaer (restmiljøer rundt Mo), vassdrag (elveører og Rapport 2012:3 57

58 flommarksmiljøer), skog (bl.a. kalkskog, gråor-heggeskog), myr (rikmyr) og kanskje også ferskvann. - For øvrig bør det nok også forventes en del kalkrik fjellvegetasjon inn mot Svartisen i nordvest, men siden det ligger innenfor nasjonalparken er trolig behovet for prioritering av områdene begrenset. På naturtypenivå så avslørte våre kartlegginger i 2010 at det var absolutt nødvendig med bedre undersøkelser av brakkvannsdeltaer/mudderbanker langs sjøen, men de har da også nå fått bedre oppdekning. Trolig er det innenfor skogsmiljøene det er viktigst å prioritere innsatsen, og da særlig søk etter kalkgranskoger (men i noen grad også gammel granskog, gammel lauvskog, kalkbjørkeskog og gråorheggeskog). Også kulturlandskap, med søk etter flere naturbeitemarker og rester av artsrike slåttemarker bør prioriteres relativt høyt. Mulighetene for å finne mange nye lokaliteter av høy verdi er nok litt mer begrenset, men samtidig er trusselnivået spesielt høyt for disse. For myr er det opplagt stort potensial for å finne mer rikmyr, og spesielt i områder med fare for inngrep i slike bør det utføres mer systematiske og grundige undersøkelser. Det samme gjelder ferskvann med kalksjøer som en naturtype det er særlig viktig å fange opp. Forhåpentligvis er det fleste viktige bekkekløfter og fossesprøytsoner nå undersøkt, men gjenstår slike bør de ha høy prioritet. 6.4 Særlig viktige naturmiljøer For å få til ei bærekraftig forvaltning som sikrer naturmangfoldet i Rana kommune, er det flere grep som myndighetene bør ta. Et punkt er å få bedret kunnskapsnivået ytterligere om mangfoldet i kommunen, både hva som finnes, hvor det finnes og hvordan ta vare på det, bl.a. med grunnlag i kapittel 6.3 foran. Et annet er å prioritere en forvaltning som sikrer naturverdiene til allerede kjente, verdifulle lokaliteter. De fleste av de registrerte lokalitetene som presenteres i denne rapporten er uten spesiell beskyttelse og inneholder samtidig store naturverdier. Kunnskapen om alle lokaliteter bør gjøres lett tilgjengelig for politikere, forvaltningen og allmennheten, og bevaring av dem bør innarbeides i det løpende planarbeidet. For de mest verdifulle områdene bør det vurderes iverksatt spesielle tiltak. Kommunen har generelt store naturverdier og disse oppviser stor spennvidde, men det kan være grunn til å framheve enkelte naturtyper spesielt; - Grotter. Kommunen har noen av landets fineste grottemiljøer og et klart nasjonalt forvaltningsansvar for slike. Selv om de fleste bør være kjent, så kan det også fremdeles være uoppdagete lokaliteter, og det kan også være at kjente forekomster ikke er fanget opp i kartleggingen hittil. - Slåttemarker. Kommunen har flere lokaliteter av høy verdi og forekomstene her er regionalt viktige. Det kan fortsatt finnes uoppdagede lokaliteter. - Kalksjøer. Kommunen har relativt mange intakte kalksjøer. Det kan fortsatt finnes uoppdagede lokaliteter. Rapport 2012:3 58

59 - Kalkrik granskog. Det er påvist til dels store naturverdier i gammel, kalkrik granskog i kommunen. Antagelig har kommunen et nasjonalt ansvar for å bevare slike. Naturtypen er samtidig mangelfullt kartlagt. - Fossesprøytsoner. Flere av de fineste gjenværende lokalitetene i regionen ligger i Rana. - Brakkvannsdeltaer. Sammen med enkelte lokaliteter i nabokommunene, har denne Rana et stort nasjonalt og dels internasjonalt ansvar for slike miljøer. - I tillegg kommer også store verdier knyttet til bl.a. elvedeltaer, rik fjellvegetasjon og rik edellauvskog, men der flere av de mest verdifulle områdene alt er sikret i verneområder. Rapport 2012:3 59

60 7 Kilder Abel K Naturverdier for lokalitet Gullbekkheia, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2006, DP2 Sør. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig Utredning. Aspaas, H., Meinseth, Y., Meldal, V., Haugan, F., Midteng, R., Ståvi, J. M. & Kraft, P Kommunedelplan for ny flyplass i Rana. Konsekvensutredning Grønt fagfelt. Asplanviak. Rapport, 47 s. + vedlegg. Artsdatabanken Artskart. URL: Aune, E.I & Kjærem, O. 1977a. Vegetasjonen i planlagte magasin i Bjønnådalen og Stormdalen, med vegetasjonskart i 1: Saltfjellet/Svartisenprosjektet, botanisk delrapport nr. 1. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, museet. Rapport botanisk serie , 65 s. + kart. Aune, E.I & Kjærem, O. 1977b. Vegetasjonen i Saltfjellområdet, med vegetasjonskart Bjøllådal 2028 II i 1: Saltfjellet/Svartisenprosjektet, botanisk delrapport nr. 2. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, museet. Rapport botanisk serie , 75 s. + kart. Aune, E.I & Kjærem, O. 1978a. Vegetasjonen ved Flatisen og Østerdalsisen, Rana, Nordland, med vegetasjonskart over Vesterdalen i 1: Saltfjellet/Svartisenprosjektet, botanisk delrapport nr. 3. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, museet. Rapport botanisk serie , 83 s. + kart. Aune, E.I & Kjærem, O. 1978b. Vegetasjonsundersøkingar i samband med planane for Saltdal-, Beiarn-, Stor-Glomfjord- og Melfjordutbygginga. Saltfjellet/Svartisenprosjektet, botanisk delrapport nr. 4. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, museet. Rapport botanisk serie , 49 s. Aune, E.I & Kjærem, O. 1978c. Floraen i Saltfjellet/Svartisen-området. Saltfjellet/Svartisenprosjektet, botanisk delrapport nr.5. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, museet. Rapport botanisk serie , 86 s. Aune, E.I & Kjærem, O. 1978d. Floraen i Saltfjellet/Svartisen-området. Saltfjellet/Svartisenprosjektet, botanisk sluttrapport. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, museet. Rapport botanisk serie , 78 s. Barstad, E Virkninger på biologisk mangfold ved utbygging av Messingåga. Grønn Kompetanse. Rapport nr s. + vedlegg. Bär, A. & Carlsen, T. H Skjøtselsplan for Tverrvassgården, Rana kommune. Bioforsk Report, Vol 4 Nr s. + vedlegg. Bergan, P. I Helgåga kraftverk i Rana kommune i Nordland. Miljørapport inkludert biologisk mangfold. Sweco Grøner. Rapport s. + vedlegg. Rapport 2012:3 60

61 Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave Direktoratet for naturforvaltning Naturbase. Fjeldstad H Naturverdier for lokalitet Kvannvatnet, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2006, DP2 Sør. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Fremstad E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte s. Gustavson, M. & Gjelle, S. T Geologisk kart over Norge. Berggrunnskart MO I RANA, M 1: NGU. Gaarder G Planendring for Bjellågautbyggingen. Virkninger for plantelivet. Miljøfaglig Utredning, rapport 1998: s. + vedlegg. Gaarder G. 2009a. Naturverdier for lokalitet Dunderforsen, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Gaarder G. 2009b. Naturverdier for lokalitet Forsliforsen, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Gaarder G. 2009c. Naturverdier for lokalitet Messingåga, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Gaarder, G. 2009d. Naturverdier for lokalitet Ramnåga, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Gaarder, G. 2009e. Alterhaug naturreservat i Rana kommune. Naturverdier og forslag til forvaltningsplan. Miljøfaglig Utredning, rapport 2009:8. 20 s. + vedlegg. Gaarder, G Supplering av naturtypekartleggingen i Rana kommune. Miljøfaglig Utredning notat 2010:1. 4 s. + vedlegg. Gaarder G. & Blindheim T Naturverdier for lokalitet Andfiskåga, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Hansgård, N. K. T. & Barstad, E Moseundersøkelse i Grønfjellåga. En fagrapport skrevet på bakgrunn av planer om småskala kraftproduksjon. Grønn Kompetanse SUS. Rapport nr Heggland A Naturverdier for lokalitet Gullfjell vestre, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Holtan, D Saltfjellet Svartisen. Naturtyper og botanikk på sørsida av nasjonalparken. Miljøfaglig Utredning rapport 2007: Rapport 2012:3 61

62 Høitomt T. 2010a. Naturverdier for lokalitet Farmannåga, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Høitomt, T. 2010b. Naturverdier for lokalitet Tverråga, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter , Nordland. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Høitomt, T Naturtypekartlegging i verneområder på Saltfjellet Biofokus-rapport s. + vedlegg. IUCN (World Conservation Union) IUCN Red List Categories and Criteria: Version 3.1. IUCN Species Survival Commission, Gland, Switzerland, and Cambrigde, United Kingdom. Klepsland J. 2006a. Naturverdier for lokalitet Langtjørnlia, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2005, DP3. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Klepsland J. 2006b. Naturverdier for lokalitet Løftlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Klepsland J Naturverdier for lokalitet Henriktjørna, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2006, DP2 Sør. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Klepsland J Naturverdier for lokalitet Løftlia-utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Klepsland J. & Abel K. 2007a. Naturverdier for lokalitet Almlia, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2006, DP2 Sør. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Klepsland J. & Abel K. 2007b. Naturverdier for lokalitet Krokstrand, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2006, DP2 Sør. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Klepsland J. & Abel K. 2007c. Naturverdier for lokalitet Tortendalshaugen, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2006, DP2 Sør. NaRIN faktaark. Bio- Fokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norway. Langangen, A Kalksjøer med kransalgevegetasjon i Norge. III. Beskrivelser av sjøer i Nordland, Troms og Finnmark. Blyttia 62: Langangen, A Lokalitetsliste for norske kransalger Notat, 75 s. Rapport 2012:3 62

63 Lid J. & Lid D. T Norsk flora. 7. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo s. Moen A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Mork, K., Eilertsen, S. M., Gaarder, G. & Melby, M. W Miljøfaglig vurdering av småkraftverk i Rana kommune. Multiconsult rapport. 37 s. + vedlegg. Nordvik, T Ågskar kraftverk, Rana kommune. Virkninger på biologisk mangfold. Allskog, rapport s. + vedlegg. Norges geologiske undersøkelse N250 Berggrunn - vektor. Often, A., Edvardsen, H. Vange, V. & Tveraabak, U Rapport fra registreringer i kulturlandskap i Nordland Fylkesmannen i Nordland, rapport 141 s. Reiso S. & Hofton T. H. 2006a. Naturverdier for lokalitet Blakkådalen nord, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2005, DP3. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Reiso S. & Hofton T. H. 2006b. Naturverdier for lokalitet Glomdalsvatnet, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2005, DP3. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Sivertsen, S. & Erlandsen, Å Foreløpig liste over Basidiomycetes i Rana, Nordland. K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser : Sommersel, G. A Bredek, Inner-Bredek, Stormdalsgården og Granneset i Rana kommune, Nordland fylke. Skjøtselsplan. Ecofact rapport s. Sverdrup-Thygeson A. & Gaarder G. 2006a. Naturverdier for lokalitet Nordskogen-Bjørnheia, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2005, DP3. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Sverdrup-Thygeson A. & Gaarder G. 2006b. Naturverdier for lokalitet Virvassdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2005, DP3. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Tamnes Hansgård, N. K. & Barstad, E Virkninger på biologisk mangfold og miljø ved småskala kraftutbygging av Snøfjellåga. Grønn Kompetanse. Rapport. 36 s. + vedlegg. Wergeland Krog, O. M Naturregistreringer i Rana. Gjennomgang av registreringer i Natur2000 og av digitale temalag. Wergeland Krog Naturkart Notat : vedlegg. Rapport 2012:3 63

64 Figur 7.1 En fuktig, kildepreget vegskulder til E6 ved Randalsvollen, nordøst i Rana kommune. Her trives mange vakre blomsterplanter, inkludert brudespore i mengder. Dette er en art som er i til dels sterk tilbakegang i deler av Norge og har derfor tidligere stått på den nasjonale rødlista. Vi har fremdeles igjen gode bestander på kalkrike myrer og fjellheier, men skal vi bevare den i lavlandet og nær der folk vanligvis ferdes, så kreves en ekstra innsats. I dette tilfellet er det nok særlig vegvesenet som har ansvaret og utfordringen, bl.a. ved ordinær vegrensking og hvis det er planer om utbedringer av E6 på strekningen (som her både er svingete og uoversiktlig, samtidig som den ligger presset mellom jernbanelinja i vest og elva i øst). Foto: Geir Gaarder. Rapport 2012:3 64

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

Biologisk mangfold i Narvik kommune

Biologisk mangfold i Narvik kommune Biologisk mangfold i Narvik kommune Gaarder, G. & Larsen, B. H. 2009. Biologisk mangfold i Narvik kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009:26. ISBN 978-82-8138-355-5 Figur 1 Biologisk mangfold i Narvik

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.

Detaljer

Biologisk mangfold i Eid kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2002:3

Biologisk mangfold i Eid kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2002:3 Biologisk mangfold i Eid kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2002:3 Miljøfaglig Utredning ans Rapport 2002:3 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning ans Kontaktperson: Geir Gaarder ISBN-nummer:

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Naturtypekartlegging i Os kommune

Naturtypekartlegging i Os kommune Naturtypekartlegging i Os kommune Gaarder, G., Fjeldstad, H., Flynn, K. M. & Larsen, B. H. 2012. Naturtypekartlegging i Os kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2012-46: 1-45, ISBN 978-82-8138-621-1.

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET PLANLAGT KRAFTSTASJON VED SUPPAM I LEIKANGER KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 13.10.2010 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

Biologisk mangfold i Lierne kommune

Biologisk mangfold i Lierne kommune Biologisk mangfold i Lierne kommune Figur 1 Gaarder, G., Fjeldstad, H., Hofton, T.H., Klepsland, J.T. & Reiso, S. 2007. Biologisk mangfold i Lierne kommune. Miljøfaglig utredning, rapport 2007:11. ISBN

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-26. Dato

Biofokus-rapport 2014-26. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Biologisk mangfold i Hurdal kommune

Biologisk mangfold i Hurdal kommune Biologisk mangfold i Hurdal kommune Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 69 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2004: 69 Utførende institusjon: Kontaktperson: ISBN-nummer: Miljøfaglig Utredning AS og Stiftelsen

Detaljer

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage Oktober 2010 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage har fått i oppdrag å lage en enkel

Detaljer

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Biologisk mangfold Evaluering av dokumentasjonen Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Organisering Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Oppdragsgiver Norbetong Rapporttype Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 2 (16) UTVIDELSE AV STOKKAN

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

John Bjarne Jordal. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune i 2009, med hovedvekt på Kinnpiken-Grytdalen og Vinstradalen.

John Bjarne Jordal. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune i 2009, med hovedvekt på Kinnpiken-Grytdalen og Vinstradalen. John Bjarne Jordal Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune i 2009, med hovedvekt på Kinnpiken-Grytdalen og Vinstradalen. Rapport J. B. Jordal nr. 2-2010 J. B. Jordal Rapport nr. 2-2010 Utførende konsulent:

Detaljer

Biologisk mangfold i Grane kommune

Biologisk mangfold i Grane kommune Biologisk mangfold i Grane kommune Miljøfaglig Utredning Rapport 2005: 11 Miljøfaglig Utr edning AS Rapport 2005: 11 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Kontaktperson: Geir Gaarder ISBN-nummer:

Detaljer

Biologisk mangfold i Førde kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2005: 15

Biologisk mangfold i Førde kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2005: 15 Biologisk mangfold i Førde kommune Miljøfaglig Utredning Rapport 2005: 15 Rapport 2005: 15 Utførende institusjon: Kontaktperson: ISBN-nummer: Miljøfaglig Utredning AS Bjørn Harald Larsen 82-8138-051-9

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Naturtypekartlegging i Tolga kommune

Naturtypekartlegging i Tolga kommune Naturtypekartlegging i Tolga kommune Hanssen, U., Fjeldstad, H., Flynn, K. M., Gaarder, G. & Larsen, B. H. 2012. Naturtypekartlegging i Tolga kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2012-44, ISBN 978-82-

Detaljer

Botaniske tilleggsundersøkelser i Breheimen, Oppland fylke

Botaniske tilleggsundersøkelser i Breheimen, Oppland fylke Gammel furuskog ved Røykjeskålsvatnet Botaniske tilleggsundersøkelser i Breheimen, Oppland fylke Dag Holtan 2007 Forord På oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelinga, har undertegnede gjort

Detaljer

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012 innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal

Detaljer

Biologisk mangfold i Askvoll kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: x

Biologisk mangfold i Askvoll kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: x Biologisk mangfold i Askvoll kommune Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: x Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2004: x Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Kontaktperson: Bjørn Harald Larsen ISBN-nummer:

Detaljer

Biologisk mangfold i Gaular kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 1

Biologisk mangfold i Gaular kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 1 Biologisk mangfold i Gaular kommune Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 1 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2004: 1 Utførende institusjon: Kontaktperson: ISBN-nummer: Miljøfaglig Utredning AS Bjørn Harald

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold. Jammerdal - Bærdal* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Storfjord Inventør: KBS, VFR, HTØ Kartblad: 1633-4 Dato feltreg.: 20-09-2006-22-09-2006, UTM: Ø:475919, N:7689968

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Supplerende naturtypekartlegging i Gildeskål kommune i Nordland fylke i 2014

Supplerende naturtypekartlegging i Gildeskål kommune i Nordland fylke i 2014 Supplerende naturtypekartlegging i Gildeskål kommune i Nordland fylke i 2014 "!" " " " Rapport 2015-27 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Forsidebilde Åpen grunnlendt kalkmark, sandstrand og gjengroende

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 SABIMA kartleggingsnotat 6-2013 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Arne Elvestad Side 1 av 10 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog

Detaljer

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør. Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

Lien hyttegrend, Stranda

Lien hyttegrend, Stranda Lien hyttegrend, Stranda Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Håkon Wågsæther, Stranda Kontaktperson

Detaljer

Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen

Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-13 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Rieber prosjekt AS kartlagt biologiske verdier ved Løvenskioldbanen i Bærum.

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen 345 VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de

Detaljer

Sogndal lufthavn, Haukåsen, Sogndal kommune vurderinger av naturverdier

Sogndal lufthavn, Haukåsen, Sogndal kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 5-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sogndal lufthavn, Haukåsen, Sogndal kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 20.09.2013 av Geir

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Kvalitetssikring og supplerende. naturtypekartlegging i Alstahaug

Kvalitetssikring og supplerende. naturtypekartlegging i Alstahaug Kvalitetssikring og supplerende naturtypekartlegging i Alstahaug kommune Gaarder, G., Flynn, K. M., Hanssen, U. & Larsen, B. H. 2012. Kvalitetssikring og supplerende naturtypekartlegging i Alstahaug kommune.

Detaljer

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Riksem 3 Referanse: Ihlen P. G. 2016. Naturverdier for lokalitet Riksem, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5765)

Detaljer

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Naturområde (ID=300) Naturlike områder som det skal tas hensyn til

Detaljer

Biologisk mangfold i Stryn kommune

Biologisk mangfold i Stryn kommune Biologisk mangfold i Stryn kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2002:5 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2002:5 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Kontaktperson: Geir Gaarder ISBN-nummer:

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking

Detaljer

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2013-6 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Norconsult AS gjort en naturfaglig undersøkelse

Detaljer

Biologisk mangfold i Kvæfjord kommune

Biologisk mangfold i Kvæfjord kommune Biologisk mangfold i Kvæfjord kommune K A R T L E G G I N G A V N A T U R T Y P E R O G O P P G R A D E R I N G A V V I L T K A R T Miljøfaglig Utredning, rapport 2003:26 M i l j ø f a g l i g U t r e

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Supplerende naturtypekartlegging i Averøy kommune

Supplerende naturtypekartlegging i Averøy kommune Supplerende naturtypekartlegging i Averøy kommune Gaarder, G., Flynn, K. M. & Hanssen, U. 2012. Supplerende naturtypekartlegging i Averøy kommune. Miljøfaglig Utredning rapport 2012-24. 33 s. + vedlegg.

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE

LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE 2 POENG Referansedata Lok. 72 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Kommune Kvam Naturtype

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

1 MÅLSETTINGER OG FOKUS FOR (WP 2) 2 2 OVERSIKT OVER RESSURSPERSONER 2 3 SJEKKLISTE VED GJENNOMGANG AV DE ULIKE NATURTYPENE 4. 6.

1 MÅLSETTINGER OG FOKUS FOR (WP 2) 2 2 OVERSIKT OVER RESSURSPERSONER 2 3 SJEKKLISTE VED GJENNOMGANG AV DE ULIKE NATURTYPENE 4. 6. Innholdsfortegnelse 1 MÅLSETTINGER OG FOKUS FOR (WP 2) 2 2 OVERSIKT OVER RESSURSPERSONER 2 3 SJEKKLISTE VED GJENNOMGANG AV DE ULIKE NATURTYPENE 4 4 BEGREPSBRUK 5 5 VERNEOMRÅDENES DEKNING AV VIKTIGE NATURTYPER

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD I GRAN KOMMUNE. STATUSRAPPORT FOR 2002 Gran kommune

BIOLOGISK MANGFOLD I GRAN KOMMUNE. STATUSRAPPORT FOR 2002 Gran kommune BIOLOGISK MANGFOLD I GRAN KOMMUNE STATUSRAPPORT FOR 2002 Gran kommune Miljøfaglig Utredning ans Rapport 2003:01 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning ans Kontaktperson: Geir Gaarder ISBN-nummer:

Detaljer

Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv

Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv Geir Gaarder, 10.01.2014 Bakgrunn Miljøfaglig Utredning fikk våren 2013 i oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland å gjennomføre kartlegging av sjøfugl og naturtyper

Detaljer