Supplerende kartlegginger av naturtyper i Porsgrunn og Skien Sigve Reiso. BioFokus-notat

Transkript

1 Supplerende kartlegginger av naturtyper i Porsgrunn og Skien 2014 Sigve Reiso BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Skien og Porsgrunn kommuner foretatt supplerende kartlegginger av naturtyper i utvalgte områder. Syv naturtyper er avgrenset og beskrevet i dette notatet. BioFokus-notat Tittel Supplerende kartlegginger av naturtyper i Porsgrunn og Skien 2014 Nøkkelord Skien Porsgrunn Naturtyper Forfattere Sigve Reiso Dato 10. desember 2014 Antall sider 17 sider Refereres som Reiso, S Supplerende kartlegginger av naturtyper i Porsgrunn og Skien BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Omslag Kalkedelløvskog m bøk. Foto: Sigve Reiso. Oppdragsgivere Skien og Porsgrunn kommune Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Metode... 4 Naturtyper Porsgrunn... 4 Naturtyper Skien Referanser... 16

4 Bakgrunn BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Porsgrunn og Skien kommuner, kartlagt naturtyper innenfor utvalgte areal i kommunene bl.a. i forbindelse med kommuneplanens arealdel i Porsgrunn og planer om utbygging av VA-anlegg ved Kverndammen i Skien. Metode Arbeidet har omfattet kartlegging av områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (prioriterte naturtyper) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). For naturtyper der nye faktaark er produsert i forbindelse med revisjon av håndboka, er disse tatt i bruk ved klassifisering og verdisetting av kartlagte naturtyper (Miljødirektoratet 2014 in prep.) Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samle eksisterende kunnskap om områdene. Naturtyper Porsgrunn 634 Tjennsåsane Gammel lavlandsblandingsskog Boreonemoral gran-blandingsskog Verdi: B Areal : 190 daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton og Kjell Magne Olsen (begge BioFokus) ifbm. naturtypekartlegging. Avgreningen mot øst oppdatert av Sigve Reiso, ifm. Jernbaneverkets arbeid med tunell i området, beskrivelse fra 2011 beholdt.

5 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca 1,5 km nordøst for Langangen, rett øst-nordøst for Lønnabakke, og består av den langstrakte nord-sør gående åsryggen Tjennåsane, en kupert åsrygg med mange småkoller og små sprekkedaler som skjærer inn på langs av åsen. Vestre del er ikke befart, men avgrenset ut fra flybilde. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Åsen dekkes av en variert blandingsskog med skarpe skiftninger mellom skrinn knaus-blandingsskog av eik, furu og spredte andre treslag på ryggene, til dels rik lågurt-blandskog med stor treslagsblanding (eik, spisslønn, ask, gran, hassel, osp etc.) i hellingene, og fuktigere og mer grandominert lågurt-småbregneskog i søkkene, hvor det også finnes små felt sumpskog (gran, svartor etc.). Små felt i brattskrenter er tilnærmet ren edelløvskog (almlindeskog, hassel). I sør er det yngre suksesjonsskog med tette ospeoppslag etter flatehogst. På storparten av åsen er skogen relativt gammel til middelaldrende, med et variert skogbilde, god sjiktning og god aldersspredning, og med spredte innslag av relativt gamle trær (selv om virkelig gamle og grove trær mangler, stort sett). Her og der finnes også en del død ved av flere treslag (men kontinuiteten i død ved virker begrenset). Enkelte steder er det bl.a. gamle og grove furulæger. Artsmangfold: Karplantefloraen er typisk for de aktuelle vegetasjonstypene i distriktet, bl.a. med et godt utvalg av mer eller mindre vanlige edelløvskogsarter. Barlind finnes spredt, også noen relativt store trær. Området har middels bra potensial for gammelskogsarter av både lav og vedboende sopp (trolig også vedlevende insekter). På gamle lauvtrær finnes lungeneversamfunnet spredt, med bl.a. lungenever (Lobaria pulmonaria) og kystnever (L. virens). Av vedsopp ble det funnet oransjekjuke (Hapalopilus aurantiacus) og laterittkjuke (Postia lateritia) på furu. Artsmangfoldet er dårlig undersøkt, og nøyere undersøkelser ville utvilsomt avdekket ganske mange flere interessante arter (inkl. rødlistearter), innen flere artsgrupper. Bruk, tilstand og påvirkning: Liten i nyere tid. Hogstflater i kantene. Verdivurdering: Typisk kollelandskap med en middels stor, velavgrenset, godt utviklet og variert boreonemoral blandskogslokalitet, med varierte kvaliteter knyttet til både rik bakke, eldre trær av ulike treslag og død ved, men uten særskilt store kvaliteter knyttet til noen enkelt-elementer. Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B), men nøyere undersøkelser av artsmangfoldet kan komme til å endre dette (til A). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for best mulig ivaretakelse av naturverdiene.

6 20142 Breidablikk Ø, Tårnfjellveien Åpen kalkmark Grunnlendt kalkmark i Oslofeltet Verdi: B Areal : 0,8 daa Innledning: Naturtypen er kartlagt av BioFokus ved Sigve Reiso 20. august 2014, på oppdrag fra kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter flate grunnlendte areal langs toppen av en brattkant langs Tårnfjellveien ved Breidablikk nord i Porsgrunn kommune. Området ligger nær bebyggelse og er i nord del av et hageareal tilhørende en bolig innerst i Tårnfjellveien. I sør grenser området mot en større kalkskogslokalitet (Borgeåsen) i sørøst mot mer næringsrike areal med dypere jordsmonn. Berggrunnen er marmor. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er satt til åpen kalkmark av typen åpen grunnlendt kalkmark (T25), da urterik lavvokst kalktørrengvegetasjon dominerer og oppslag av skog jevnlig holdes nede. Vegetasjonstypen kan best beskrives som en mosaikk av kalkrike utforminger av bergknaus og bergflate (F3), urterik kant (F4) og kantkratt (F5).

7 Artsmangfold: Ingen spesielt krevende moser og lav ble observert. Karplantefloraen er nokså urterik, med flere habitatspesifikke karplanter. Her finnes bl.a. blodstorkenebb, flekkgrisøre, blåknapp, hvitmaure, teiebær, hvitbergknapp, knollerteknapp, tiriltunge, murburkne, hengeaks, liljekonvall og minst 10 individer av stjernetistel (NT). Det finnes også en del røsslyng på lokaliteten. Busksjiktet består av einer, roser, berberis, rognasal, samt oppslag av furu, eik, osp og bjørk. Varme og urterike lokaliteter som dette har generelt et rikt mangfold av insekter, med potensial for sjeldne og rødlistede arter. Grunne areal har også et visst potensial for krevende beitemarksopp. Bruk, tilstand og påvirkning: Området er i svak gjengroing med ungskog av furu, eik og borealt løv. Spesielt langs friskere sprekker og i bakkant av brattkanten, der skjøtsel trolig er avgjørende for å hindre videre utvikling mot skog. Langs brattkanten er naturtilstanden mer naturlig åpen og mindre skjøtselsbetinget. Det er tegn til tidvis rydding av kratt og ungskog, trolig for å holde det åpent foran nærliggende hage/bolig, noe som har holdt etableringen av skog tilbake og favorisert den urterike floraen. Det er ikke tegn til tråkkslitasje av negativt omfang. Fremmede arter: Området har noe innslag av fremmede arter, men de er av mindre negativ betydning en det som er vanlig for slike hagenære lokaliteter. Fremmede mispler bl.a. krypmispel og ett oppslag av platanlønn er notert, men lokalt vanlige og mer aggressive hageplanter som syrin, ullarve og gravbergknapp er ikke sett. Lokaliteten ligger nær bebyggelse og er utsatt for hagerømlinger i fremtiden. Del av helhetlig landskap: En av flere små og spredte lokaliteter med åpen kalkmark langs den vestvendte brattkanten øst for Skienselva fra Boregeåsen til Skien sentrum. Verdivurdering: Liten, men urterik lokalitet i nokså god tilstand. I henhold til faktaark for åpen kalkmark scorer lokaliteten middels på tilstand men lavt på areal. Lokaliteten er også vurdert til middels på artsmangfold som følge av rik forekomst av en nær truet art (NT), samt i tillegg et potensial for flere rødlistede arter. Lokaliteten vurderes dermed til verdi B, der tilstand er spesielt vektlagt. Skjøtsel og hensyn: Videre rydding av treoppslag og kratt. Alt oppslag av fremmede arter bør fjernes, i hovedsak platanlønn og hagemispler. Påse at det ikke plantes inn fremmede arter med spredningsrisiko i nærliggende hager og hindre dumping av hageavfall.

8 20143 Borgeåsen Kalkbarskog Urterik kalkfuruskog Verdi: A Areal : 253 daa Innledning: Nordlige del av naturtypen, langs Tårnfjellveien, er undersøkt av BioFokus ved Sigve Reiso 20. august Resterende avgrensing og beskrivelse baserer seg på gamle data, hovedsakelig fra registreringer i 1999 av Trond Eirik Silsand. Grenser oppdatert i 2013 ifb. at deler av den gamle avgrensingen er kartlagt som 3 separate kalklindeskogspolygoner. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter sørvestre deler av Borgeåsen beliggende nord i Porsgrunn kommune. Lokaliteten strekker seg videre inn i Skien kommune i nordvest. Borgeåsen utgjør et større åsparti dominert av eldre kalkskog. Langs toppområdet er topografien slak med små daler i mosaikk med og grunne kalkrygger. Mot sør og vest inngår også brattere skrenter og lier. Berggrunnen er marmor. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen domineres av kalkbarskog, hovedsakelig frisk kalkfuruskog med flekker av renere kalkgranskog. I

9 skrenter og heng finnes også innslag av kalkedelløvskog, i nord finnes bl.a. skrenter med bøk i blanding med lind og hassel. Vegetasjonen er mosaikkpreget med urterike lågurtpartier i veksel med fattigere lyngskog. Typisk skogbilde er eldre barskog i toppsjiktet med tett løvskog i undersjiktet med hassel, rogn, eik, lønn, bøk og bjørk. Bøk på cm finnes i skrentene lengst nord øst for Tårnfjellveien, sammen med eik og lind på rundt 25 cm i diameter. Død ved finnes i liten grad. Artsmangfold: Av nyere funn på artskart.no, kan grenmarasal knyttes til lokaliteten. Området har riktignok et stort potensial for markboende sopp, både tilknyttet barskogen og skrenter med lind-hassel-bøk. Det er for eksempel på Skiensiden av åsen i lignende skog dokumentert flere rødlistede sopp. Bruk, tilstand og påvirkning: Barskogen i området veksler fra eldre til halvgamle bestand, ofte ensaldret toppsjikt med et tett undersjikt av løvtrær. Trolig i gjengroingsfase fra tidligere åpen kulturpåvirket/beitet skog. Det er også enkelte tette yngre bestand etter tidligere hogstinngrep/eller gjengrodde åpne beiter. Området er mye brukt i tursammenheng og det er mange stier i området. Fremmede arter: Platanlønn finnes i området av ukjent omfang. Bøk virker å være i spredning i området, det er mye unge busker. Det usikkert hvor denne har spredt seg inn fra, men øst for Tårnfjellveien står flere grove trær som kanskje tidligere har blitt plantet i forbindelse med det gamle kulturlandskapet i området. Det er lite trolig at dette er en naturlig etablering. Bøk kan på sikt få større betydning i området og det bør vurderes om den skal begrenses ved skjøtsel for å hindre økt dominans. Lokaliteten ligger nær bebyggelse og er utsatt for hagerømlinger. Del av helhetlig landskap: Del av et større kalkskogkompleks av høy regional verdi på grensen mellom Skien og Porsgrunn med kalkbarskog og kalkedelløvskog. Verdivurdering: Stort kalkskogsområde dominert av eldre skog. I henhold til faktaark for kalkbarskog scorer lokaliteten høyt på de fleste verdikriteriene, spesielt sett i sammenheng med tilgrensende areal i Skien, men også isolert. Lokaliteten vurderes dermed til verdi A, der størrelse, habitatkvalitet og potensial for krevende arter er spesielt vektlagt. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling av skogen. Platanlønn bør ryddes vekk, det bør også vurderes tiltak mot bøk hvis dominansen av denne øker.

10 20144 Gudsfredåsen SØ Rik edellauvskog Lågurt-eikeskog Verdi: B Areal : 19 daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso, BioFokus, , på oppdrag fra kommunen. Kun eiendom 4/5, 18 er registrert, avgrensingen er derfor noe usikkert videre nordover og sør langs skrenten, i vest grenser området mot fattigere barskog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området utgjøres av et lite platå med tilgrensende skrenter i nedre deler av den østvendte lisiden av Gudsfredåsen, rett bak bebyggelsen langs Bjørkedalsveien i Porsgrunn. Bergrunnen er basalt, området er grunnlendt og steinete, med friske sig og noe jordsmonn i søkk. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Rik edelløvskog dominerer arealet. Det er stor variasjon i treslagsblanding og vegetasjonstyper i området. Lågurt eikeskog er satt som hovedtype, men det er også fragmenter av alm-oreskog langs søkk, lindeskog langs skrenter og blandingsskog med gran, furu og mye broealt løv. Viktige treslag er eik, hassel, ask, alm, samt spisslønn, gråor, hegg, bjørk, osp, furu og gran. I feltsjiktet finnes bl.a. blåveis, liljekonvall, ormetelg, markjordbær, enghumleblom mm. I busksjiktet leddved. Skogen er middelaldrende med dimensjoner på cm i bhd som

11 vanlig for de eldste løvtrærne, iblandet mye yngre oppslag på (20) cm. Gran, eik, ask og osp på opp mot 40 cm bdh finnes. Noe fersk død ved finnes av bl.a. bjørk, hassel, lind og gråor. Artsmangfold: Ingen spesielle arter notert, men det er et visst potensial for krevende markboende sopp under bl.a. eik. Bruk, tilstand og påvirkning: Området er trolig tidligere kulturpåvirket av beite, og nå i fortetting-gjengroing. Fremmede arter: Fremmede mispler er notert i busksjiktet. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Rik edelløvskog. Middelaldrende men med begynnende dødveddannelse. Jf. faktaark rik edelløvskog oppnår lokaliteten høy vekt for areal, middels vekt på de fleste resterende kriteriene. Verdien vurderes derfor til B-viktig. Skjøtsel og hensyn: Foruten rydding av fremmede mispler og evt gran hvis den øker i dominans, er det ikke behov for skjøtselstiltak for å opprettholde og videreutvikle verdiene.

12 Naturtyper Skien Kverndammen, kantskog Gammel lavlandsblandingsskog Ravine-blandingsskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso, BioFokus, , på oppdrag fra kommunen i forbindelse med anleggelse av ny avløpsledning. Området er tidligere undersøkt i 1998, der hele Kverndammen og tilgrensende skog ble beskrevet som en enhet. Kantsonene nord og sør for Kverndammen som er omtalt her er kun avstand og stikkprøvemessig kartlagt i Det er avgrenset to polygoner hhv nord og sør for dammen, avgrensingen er noe usikker mot nord på nordre polygon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området omfatter kantskoger i skråninger ned mot Kverndammen på dammens nord og sørside. Skråningene er dels påvirket av marine sedimenter og dels grunne med berg i dagen. Kverndammen ligger ved Rugtvedt-Klyve

13 sør i Skien kommune. En liten del i sørøst krysser grensa til Porsgrunn. Bergrunnen er fattig gneis. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området er kun stikkprøvemessig vurdert og kan inneholde flere naturtyper enn angitt. Gran, furu, bjørk og eik virker å være dominerende i tresjiktet med varierende innslag av hassel, hegg, alm, gråor, osp, selje og lønn. På nordsiden mer edelløv, på sørsiden mer barskog. Stikkprøver av vegetasjon på sørsiden antyder svak lågurtmark, med overganger mot blåbærmark overst og friskere bregne og høgstaudemark mot dammen. I øst også fragmenter av gråor-heggeskog/alm-oreskog. Skogen er lysåpen med god aldersspredning, også innlag av grove trær. Gran opp til 70 cm, bjørk 60 cm og eik på 45 cm i dbh er målt, og det finnes spredt med ferske læger. På nordsiden virker skogen noe yngre og ensaldret, med mer løvdominans og mangler eldre barskog i toppsjikt. Trolig noe rikere vegetasjon. Artsmangfold: Ingen spesielle arter notert, men det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved på sikt. Bruk, tilstand og påvirkning: Kverndammen er en kunstig dam for isproduksjon som ble bygd på slutten av 1800-tallet. Skogen langs dammen har et åpent preg og virker tidligere beitet. Fremmede arter: Enkelte busker av platanlønn og skjørpil ble sett i vest. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Eldre blandingsskog på marine sedimenter. Jf. faktaark gammel barblandingsskog oppnår lokaliteten middels vekt for areal og bonitet, lav for artsmangfold og skogtilstand. Verdien vurderes derfor til B-viktig. Skjøtsel og hensyn: Foruten tiltak for å begrense fremmede treslag, er det ikke behov for skjøtselstiltak for å opprettholde og videreutvikle gammelskogsverdiene Kverndammen V Gammel lavlandsblandingsskog Ravine-blandingsskog Verdi: B Areal : 35 daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso, BioFokus, , på oppdrag fra kommunen i forbindelse med anleggelse av ny avløpsledning. Området er tidligere undersøkt i 1998, der hele Kverndammen og tilgrensende skog ble beskrevet som en enhet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området omfatter deler av et ravinesystem med eldre skog vest for Kverndammen, sør i Skien kommune. Bergrunnen er fattig gneis, dekket av marine sedimenter av varierende tykkelse. En bekk renner nord i området, dels meandrerende. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området har stor treslagblanding, og er vurdert til gammel lavlandsblandingsskog. I ravinesidene inngår gran, borealt løv (mest bjørk), i sør også en del alm og hassel, i NØ også eik og furu. Langs ravinebunnen dominerer gråor og hegg. Vegetasjonen har en typisk sonering fra gråorheggeskog i bunnen, via stor-småbregneskog til mer lågurtpreget opp lisidene. Noterte karplanter er skogsnelle, enghumleblom, gaukesyre, mjødurt, skogstjerneblom, maigull,

14 vendelrot og skogburkne. Middelaldrende skog dominerer, men det finnes spredt med eldre trær, bl.a. gråor på 40 cm, gran på 70 cm, alm på 40 cm og eik på 30 cm i dbh. Skogen har også begynt å produsere død ved, spesielt i form av ferske vindfall av gran og ferske læger gråor langs bunn av ravinene, mest i sør. Artsmangfold: Ingen spesielle arter notert, men det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved på sikt. Bruk, tilstand og påvirkning: Kverndammen er en kunstig dam for isproduksjon som ble bygd på slutten av 1800-tallet. Området bærer preg av å ha vært tidligere mer åpent-spredt tresatt beiteareal, dette er i dag mest synlig mot nord og øst. Mot nord grenser arealet til brakklagt dyrkamark. Det er stier i området, en liten bro over bekken, samt noe søppel fra omkringliggende bebyggelse. Fremmede arter: Rødhyll sett et par steder. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Eldre blandingsskog på marine sedimenter. Jf. faktaark gammel barblandingsskog oppnår lokaliteten middels vekt for areal og bonitet, lav for artsmangfold og skogtilstand. Verdien vurderes derfor til B-viktig. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtselstiltak for å opprettholde og videreutvikle gammelskogsverdiene Kverndammen Ø Rik edellauvskog Gråor-almeskog Verdi: B Areal : 22 daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso, BioFokus, , på oppdrag fra kommunen i forbindelse med anleggelse av ny avløpsledning. Området er tidligere undersøkt i 1998, der hele Kverndammen og tilgrensende skog ble beskrevet som en enhet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området omfatter deler av bekkedal/ravinedalen og ravinesider med eldre skog øst for Kverndammen, sør i Skien kommune. En liten del i sør krysser grensa til Porsgrunn. Bergrunnen er fattig gneis, dekket av marine sedimenter av varierende tykkelse, lags bekk i bunn også nakent berg. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området har stor treslagblanding, men er satt til rik edelløvskog som følge av betydelig innslag av alm. I tilegg til alm finnes gråor, hegg, bjørk, furu, osp, hassel, lønn og gran. Eldre høyreist skog dominerer toppsjiktet, alm på 30 cm og gran på cm er notert. Det er også en del eldre bjørk og osp. Det er begynt å dannes død ved av gråor og osp, også noe av alm og gran. mest

15 ferske nedbrytningsstadier. Fra feltsjiktet er arter som enghumleblom, skogsnelle, gaukesyre og skogburkne notert. Artsmangfold: Ingen spesielle arter notert, men det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved på sikt. Bruk, tilstand og påvirkning: Kverndammen er en kunstig dam for isproduksjon som ble bygd på slutten av 1800-tallet. Ravinedalen er en del påvirket av bl.a. vei og installasjoner i bunn, samt ungskog i deler av lia som er i størst mulig grad utelatt av avgrensingen. Fra toppen også spor etter hageavfall og utfyllinger. Fremmede arter: Ingen sett, men stor risiko rundt steder med dumpet hageavfall. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Rik edelløvskog på marin leire. Eldre skog med begynnende dødveddannelse. Jf. faktaark for rik edelløvskog oppnår lokaliteten høy vekt for areal, middels vekt på de fleste resterende kriteriene. Verdien vurderes derfor til B-viktig. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtselstiltak for å opprettholde og videreutvikle gammelskogsverdiene.

16 Referanser Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Miljødirektoratet 2014 in prep. Faktaark for naturtyper ifb. revisjon av DNhåndbok 13.

17 ISSN ISBN BioFokus-notat