Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Tarvannet-Fisketjønna * Referanse: Ihlen P. G Naturverdier for lokalitet Tarvannet-Fisketjønna, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2015 Kommune: Lindesnes Inventør: JKL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 185 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag To områder i prosjektet «naturfaglige registreringer av skogarealer tilbudt for frivillig vern i 2015», ble undersøkt av Per Gerhard Ihlen (Asplan Viak AS) 8. og 9. oktober Det største området (526,6 daa) ligger rundt Fisketjønna og nord for Gjedelandsveien, mens det minste (43,9 daa) ligger øst for Tarvannet ved Vasslia i Lindesnes kommune, Vest-Agder. Generelt er dette et småkupert skoglandskap dominert av furu og boreale lauvtrær, og med innslag av enkelte edellauvtrær. Berggrunnen består av ulike gneiser og med innslag amfibolitt. De undersøkte områdene ligger innenfor boreonemoral vegetasjonssone og i klart oseanisk seksjon. Det vestlige delområdet er en mindre del av en stor naturtypelokalitet, og det tilbudte arealet er for lite til at det er vurdert verneverdig. Her bør i det minste hele naturtypelokaliteten som har viktige naturkvaliteter bli tilbudt for at området vil kunne anses som verneverdig. Det østlige har middels god arrondering fordi det er noe oppskåret av veger, skogsbilveger og kraftlinjer som forøvrig er holdt utenfor avgrenset verneverdig areal. De tilbudte områdene domineres av fattige vegetasjonstyper som røsslyng-blokkebærskog med dominans av furu, og delvis bjørk, i de høyest liggende områdene. To lokaliteter med gammel furuskog ble registrert i et slikt terreng. I lisidene er det mer innslag av blåbærskog og småbregneskog, med et større innslag av bjørk og andre boreale lauvtrær. På de mest gunstige stedene er det lågurtmark med mer varmekjære arter som for eksempel barlind (VU), eik og hassel i tresjiktet. Utenfor verneverdig areal, finnes det i tillegg kulturpåvirka naturtyper som hasselhage og beiteskog. Ellers er det spredte områder med fattigmyrer. Spor av plukkhogst kan observeres flere steder. Det er samlet sett en relativ stor variasjon i alder, sjiktning og dimensjoner på trærne. I tillegg til to gamle furuskoger, er det enkelte partier med eldre edellauvskog i lien nord for Fisketjønna. De storvokste barlindtrærne er trolig også gamle. Gadd og læger, i ulike nedbrytningsstadier, finnes spredt og inkluderer både bar-, lauv og edellauvtrær, men de største konsentrasjonene av død ved er av furu på toppen av små koller og høydedrag. Fra tidligere var det registrert en naturtypelokalitet fra det det største delområdet og i tillegg ble det avgrenset seks nye etter feltarbeidet utført i dette prosjektet. Disse kjerneområdene er en hasselhage vest for Tøysevollheia (C-verdi), to gamle lavlandsfuruskoger sør for Fisketjønna og vest for Langskårheia (begge C-verdi) og en gammel sump- og kildeskog øst for Fisketjønna (C-verdi). I tillegg ble den rødlista naturtypen lågurt-eikeskog (NT) registrert nordøst for Fisketjønna (C-verdi) og i lien nord for Fisketjønna (B-verdi), og en beiteskog ble registrert nord for Gjedeland (C-verdi). I de fattige skogene dominert av furu, og de kulturpåvirka typene som hagemark, er det artsfattig. I edellauvskogene er det noe mer artsrikt, med krevende arter som barlind, firtann, myske og sanikkel. Det er imidlertid påfallende at det nesten ikke er arter fra lungeneversamfunnet her. Bare enkelte vanlige arter som muslinglav og stiftfiltlav ble observert. Når det gjelder sopp, er begerfingersopp, ospekjuke og ospildkjuke kjent herfra, og det er vurdert til å være potensial for funn av enkelte interessante poresopp og barksopp, spesielt på død ved i edellauvskogene. I forhold til listen over prioriterte mangler ved skogvernet i Norge (Framstad mfl. 2002, 2003), så vil skogene dominert av eik, og med innslag av alm og ask, til en viss grad dekke opp det som betegnes som «edellauvskog, spesielt: oseanisk gammel alm/askeskog; gamle styvingshager med grov ask, alm, eik; rikt hasselkratt; rik lindeskog.». Samlet sett er det avgrensa verneverdige området på 185 dekar vurdert som lokalt verdifullt/verneverdig *. Feltarbeid Området ble undersøkt av Per Gerhard Ihlen (Asplan Viak AS) 8. og 9. oktober Samlet sett ble lokaliteten godt undersøkt og bare enkelte mindre områder ble vurdert på avstand. Tidspunkt og værets betydning Været var ikke optimalt, med skyer og regn begge dagene, men med flere perioder med oppholdsvær. Tidspunktet på året var bra for organismegruppene som ble undersøkt (karplanter, moser og lav). Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Vest-Agder og grunneiere. Det tilbudte arealet utgjør to delområder, et på 526,6 daa og et på 43,9 daa. Tidligere undersøkelser Innenfor det undersøkte området var det tidligere registrert flere naturtypelokaliteter som ble oppsøkt under feltarbeidet.

2 Beliggenhet Det undersøkte området består av to delområder, som begge ligger øst for Tarvannet i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Det største ligger rundt Fisketjønna, nord for Gjedelandsveien, mens det minste ligger sørvest for Gunnarslia ved Vasslia. Sistnevnte er avgrenset mot nord ved Tarvannet. Naturgrunnlag Topografi Generelt er dette et småkupert skoglandskap dominert av furu og boreale lauvtrær, og med innslag av enkelte edellauvtrær. Inne i mellom er det noe innmark og myrområder. Geologi Berggrunnen består av ulike gneiser og med innslag amfibolitt, hovedsakelig rundt Fisketjønna. Mye av løsmassene består av humusdekke og et tynt torvdekke over berggrunnen, og i områdene rett nord for Fisketjønna er det mest bart fjell. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Det undersøkte området ligge innenfor boreonemoral vegetasjonssone. I følge Moen (1998) er denne sonen dominert av bjørk-, gråor- og barskoger og med edellauvskog med bl.a. eik, ask, alm, lind og hassel på de mest gunstige stedene. Området ligger også i klart oseanisk seksjon, som karakteriseres av vestlige vegetasjonstyper og arter. Klima Området er relativt vintermildt, med januar som kaldeste måned med en middeltemperatur på -1 til 0 C. Årsnedbøren ligger på 1500 til 2000 mm. Vegetasjon og treslagsfordeling Det tilbudet området domineres av fattige vegetasjonstyper som røsslyng-blokkebærskog med dominans av furu, og delvis bjørk, i de høyest liggende områdene. I lisidene er det mer innslag av blåbærskog og småbregneskog, med et større innslag av bjørk og andre boreale lauvtrær. På de mest gunstige stedene er det lågurtmark med mer varmekjære arter som barlind, eik og hassel i tresjiktet. Ellers er det flere spredte områder med fattigmyrer. To av naturtypelokalitetene, «Fisketjønna nordøst» og «li nord for Fisketjønna», utgjør begge den rødlista naturtypen lågurt-eikeskog (NT). I tillegg ble en beiteskog (NT) registrert nord for Gjedeland, utenfor verneverdig område. Skogstruktur og påvirkning Samlet sett er det en stor variasjon på skogtilstanden i det tilbudet området. Spor av plukkhogst kan observeres over det meste innenfor det tilbudte området, men områdene vest for Fisketjønna og sør og vest for Langskårheia, og vest for Tøysevollheia, er også en del påvirket av nyere tids skogbruksaktivitet, og består av hogstflater (mye i blåbæreikeskog) og granplantefelter. Disse er anbefalt holdt utenfor et ev. verneområde. Med unntak av områdene med hogstflater og granplantefelter, er det samlet sett en relativ stor variasjon i alder, sjiktning og dimensjoner på trærne. De eldste skogene opptrer fragmentarisk og to små og gamle furuskoger er kartlagt sør og vest for Fisketjønna. Det er også spredte partier med eldre skog i de kartlagte edellauvskogene, med enkelte eiker over 80 cm i brysthøydediameter, og i skogen dominert av osp øst for Tarvannet. De storvokste barlindtrærne er trolig også gamle. Ingen aldersboringer ble foretatt av furutrærne, men flere individer har bl.a. en avflatet kronestruktur, vridd stamme og barken er gjerne tykk og grov. De andre skogsområdene har trolig ikke høy alder, og er trolig stedvis første generasjon skog etter et åpent tidligere beitepreget landskap. Nøkkelelementer som gadd og læger, i ulike nedbrytningsstadier, finnes spredt i de undersøkte områdene. Disse inkluderer både bar-, lauv og edellauvtrær, men de største konsentrasjonene av død ved er av furu på toppen av små koller og høydedrag. Død ved av edellauvtrær er mest av eik, men de ble bare observert i tidlige nedbrytningsstadier. Ingen brannspor ble observert. Samlet sett er det derfor en noe variert skogstruktur i det tilbudet området. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Tarvannet-Fisketjønna. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Tøysevollheia vest Naturtype: Hagemark - Hasselhage BMVERDI: C Areal: 2,9daa Miljødirektoratets faktaark for 2014 og rødlistestatus for arter følger rødlisten for Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Tøysevollheia i Lindesnes kommune. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis og løsmassene av et tynt jorddekke. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en hagemark, utforming hasselhage, og vokser hovedsakelig på svak lågurtmark.

3 Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ung, uten store og gamle trær, og feltsjiktet er beitepåvirket. Naturtypelokaliteten grenser til flere granplantefelter. Den er også negativt påvirket av en kraftlinje. Artsmangfold: Hassel dominerer og i tillegg finnes innslag av bjørk, eik og osp. I busksjiktet er det spredte innslag av kristtorn. Hasselkrattene står så tett at det er lite lystilgang og bare vanlige arter som for eksempel gaukesyre, maiblom, liljekonvall og vivendel ble registrert i feltsjiktet. Epifyttfloraen er artsfattig med for eksempel vanlig skriftlav på hassel. Verdivurdering: Lokaliteten er liten (2,9 daa), hassel dominerer og den er uten store og gamle trær. Hasselkrattene står tett og det er lite lystilgang. Lokaliteten er derfor artsfattig og ingen rødlistearter ble registrert. Noe beite foregår. Naturtypelokaliteten er derfor vurdert som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Beite bør opprettholdes og eventuelle grantrær som etablerer seg bør fjernes. 2 Fisketjønna sør Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog BMVERDI: C Areal: 3,2daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Fisketjønna i Lindesnes kommune. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis og løsmassene av bart fjell og et tynt dekke over berggrunnen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en gammel furuskog, utforming gammel lavlandsfuruskog. Bærlyngskog er dominerende vegetasjonstype. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag og det er innslag av bjørk og eik. Einer og rogn er vanlige i busksjiktet. Naturtypelokaliteten er artsfattig og inneholder vanlige arter som blåbær, røsslyng, smyle og tyttebær i feltsjiktet. Epifyttfloraen er artsfattig og for eksempel bleiktjafs ble registrert på furubark. På liggende død ved ble fingerbeger funnet. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen ser ut til å være i en aldersfase og det er brukbart med død ved i form av gadd og vindfelte trær. Den døde veden finnes i ulike nedbrytningsstadier. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå hogst og å hindre at gran etablerer seg. Verdibegrunnelse: Naturtypelokaliteten finnes mest på bærlyngmark. Det er enkelte vindfelte furutrær og brukbart med læger og gadd i ulike nedbrytningsstadier. Naturtypelokaliteten er artsfattig og med vanlige arter for regionen og er derfor vurdert som lokalt viktig (C-verdi). Del av helhetlig landskap: Naturtypelokaliteten utgjør en del av et større skoglandskap dominert av furu, der det også er noen myrområder og innmark, men med få områder med gammel furuskog. 3 Gjedeland nord Naturtype: Beiteskog - Skogsbeite i edellauvskog BMVERDI: C Areal: 11,7daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Gjedeland i Lindesnes kommune. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis og løsmassene av bart fjell i form av bergvegger, og med et tynt dekke over berggrunnen. I tillegg er det flere innslag av blokker. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en beiteskog, utforming skogsbeite i edellauvskog. Blåbærmark og svak lågurtmark er dominerende vegetasjonstyper. Bruk, tilstand og påvirkning: Naturtypelokaliteten ser ut til å være i hevd med beite. Skogen viser stor variasjon i alder med både unge og eldre trær. Det er bare spredte forekomster av liggende død ved i lokaliteten. Naturtypelokaliteten er negativt påvirket av gjerder og spredte områder med plantet gran. Artsmangfold: Eik er dominerende treslag og det er innslag av ask (VU) og hassel. Kristtorn og trollhegg er vanlige i busksjiktet. Naturtypelokaliteten er inneholder vanlige arter som blåbær, blåtopp, bringebær, gauksyre, krossved, skogfiol, smyle og vivendel i feltsjiktet. Epifyttfloraen er artsfattig og av eksempler kan nevnes grynkorkje, muslinglav, stiftfiltlav, matteflette og sølvkrittlav på eikebark. Verdivurdering: Naturtypelokaliteten domineres av eik og finnes på blåbær- og svak lågurtmark. Det er noe liggende død ved her og skogen er beitepåvirket. Naturtypelokaliteten er artsfattig og med vanlige arter for regionen og er derfor vurdert som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er opprettholde hevden og å hindre at gran etablerer seg videre. 4 Fisketjønna øst Naturtype: Gammel sump- og kildeskog - Gammel oresumpskog BMVERDI: C Areal: 1,2daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Fisketjønna og nord for Gjedeland i Lindesnes kommune. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis og løsmassene av et tynt dekke over berggrunnen. I tillegg er det flere innslag av steiner. En liten bekk renner gjennom lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en gammel sump- og kildeskog, utforming gammel oresumpskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Bortsett fra noe hogst i ytterkantene av naturtypelokaliteten, så ble det ikke observert noe negativ påvirkning

4 og den er derfor intakt. Flere av svartortrærne er trolig gamle. Artsmangfold: Svartor er det dominerende treslaget, men det finnes også noe ask (VU), bjørk og trollhegg. Feltsjiktet er artsfattig med arter som bjønnkam, blåknapp, blåtopp, bringebær, firtann, fugletelg, geittelg, hengeving, liljekonvall, myrfiol og skogburkne. Av registrerte epifytter kan nevnes bleiktjafs, grå fargelav og matteflette på svartor. Verdivurdering: Naturtypelokaliteten er dominert av svartor, der flere individer er gamle. Ellers er den liten (1,2 daa) og artsfattig og med en bekk, og er derfor vurdert som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå hogst. 5 Li nord for Fisketjønna Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-eikeskog BMVERDI: B Areal: 61daa Innledning: Naturtypelokaliteten ble kartlagt av Christian E. Mong basert på feltarbeid utført 18. august 2011 (Mangersnes mfl. 2011). I tillegg ble den undersøkt av Per Gerhard Ihlen 9. oktober Opprinnelig ble naturtypelokaliteten klassifisert som rik edellauvskog, utforming alm-lindeskog. Selv om det er både alm (VU), ask (VU) og lind i lokaliteten, er alle forekomstene av disse artene spredt i naturtypelokaliteten. På bakgrunn av dette, og fordi den har dominans av eik i tresjiktet, er den derfor her klassifisert som rik edellauvskog, utforming lågurt-eikeskog. Under feltarbeidet utført 9. oktober 2015, ble mange av de samme artene nevnt av Mangersnes mfl. (2011) registrert, for eksempel barlind (VU), firtann, sanikkel og lundgrønnaks. Av nye arter for lokaliteten kan nevnes norsk asal og myske i feltsjiktet og gulband og muslinglav på eik og hassel. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i li nord for Fisketjønna og nord for Gjedeland i Lindesnes kommune. Skogen er utviklet i en sørvendt li. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis med innslag av amfibolitt, og løsmassene av bart fjell (bergvegger) med et tynt dekke over berggrunnen. I tillegg er det flere innslag av blokker og steiner. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en rik edellauvskog, utforming lågurt-eikeskog. Svak lågurt- og lågurtmark er dominerende vegetasjonstyper. Noe blåbær- og bærlyngmark finnes på de skrinneste partiene. Bruk, tilstand og påvirkning: Som påpekt i Mangersnes mfl. (2011) er mye av skogen her relativt gammel. Dette gjelder spesielt nord i undersøkelsesområdet der det er noe mer skrinn mark. Det er også brukbart med gadd og læger i ulike nedbrytningsstadier, i hele lokaliteten. Enkelte områder i skogen er også noe kulturpåvirket. Selv om naturtypelokaliteten er dominert av eik, er det også samlet sett en stor variasjon i treslagssammensetningen her. Skogen viser en del variasjon i alder med både unge og eldre trær. Enkelte eiketrær er også storvokste og kvalifiserer til utvalgt naturtype hul eik. Artsmangfold: Eik er dominerende treslag og det er innslag av alm (VU), ask (VU), barlind (VU), bjørk, hassel, lind og norsk asal. Kristtorn og trollhegg er vanlige i busksjiktet. I tillegg til vanlige arter, finnes lågurtarter som firtann, lundgrønnaks, myske og sanikel. Epifyttfloraen er artsfattig og av eksempler kan nevnes muslinglav og gulband på eik og hassel. Verdivurdering: Naturtypelokaliteten domineres av eik og finnes hovedsakelig på svak lågurt- og lågurtmark. Det er noe død ved her og skogen er viser noe variasjon i struktur. Naturtypelokaliteten er artsfattig og inneholder enkelte rødlistearter. På bakgrunn av dette er, verdien (B-verdi) gitt i Mangersnes mfl. (2011) opprettholdt her. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå hogst og å hindre at gran etablerer seg fra plantefelt i nærheten. 6 Langskårheia vest Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog BMVERDI: B Areal: 4,9daa Innledning: Naturtypelokaliteten er kartlagt av Per Gerhard Ihlen (Asplan Viak AS) 9. oktober 2015 i forbindelse med prosjektet «naturfaglige Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Langskårheia i Lindesnes kommune. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis og løsmassene av bart fjell og et tynt dekke over berggrunnen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en gammel furuskog, utforming gammel lavlandsfuruskog. Bærlyng- og blåbærskog er dominerende vegetasjonstyper. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag og det er innslag av bjørk og eik. Einer er vanlige i busksjiktet. Naturtypelokaliteten er artsfattig og inneholder vanlige arter som blåbær, røsslyng, smyle og tyttebær i feltsjiktet. Epifyttfloraen er artsfattig med vanlige arter i «kvistlavsamfunnet» på furubark. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen ser ut til å være i en aldersfase og det er brukbart med død ved i form av gadd og enkelte vindfelte trær. Den døde veden ser ut til å være i et tidlig nedbrytningsstadium. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå hogst og å hindre at gran etablerer seg. Del av helhetlig landskap: Naturtypelokaliteten utgjør en del av et større skoglandskap dominert av furu, der det også er noen myrområder og innmark, og med få områder med gammel furuskog. Verdibegrunnelse: Naturtypelokaliteten finnes mest på bærlyng- og blåbærmark. Det er enkelte vindfelte furutrær og brukbart med gadd. Naturtypelokaliteten er artsfattig, liten (4,9 daa) og med vanlige arter for regionen, og er derfor vurdert som lokalt viktig (C-verdi). 7 Tarvatnet østre Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-eikeskog BMVERDI: B Areal: 44daa Tarvatnet; østre (BN ) Sørvest for området rundt Fisketjønna, er det lagt ut et lite område rett øst for Tarvannet, tilbudt for frivillig vern. Dette området utgjør en liten del av naturtypelokaliteten som i Naturbasen er kalt «Tarvatnet; østre». Den ble først kartlagt av Christian E. Mong, basert på feltar-

5 beid sammen med Svein Imsland 17. august 2011 (Mangersnes mfl. 2011). I tillegg ble den undersøkt av Per Gerhard Ihlen 9. oktober 2015 i forbindelse med frivillig vern. Naturtypelokaliteten kartlagt i Mangersnes mfl. (2011) er stor (355 daa) og er klassifisert som rik edellauvskog, utforming lågurt-eikeskog. I den delen av lokaliteten som ble undersøkt 9. oktober 2015, er tresjiktet dominert av storvokste osper, og enkelte individer av ask (VU), barlind (VU) og lind. På bakgrunn av dette, og fordi skogen trolig er gammel, bør i alle fall denne delen klassifiseres som gammel boreal lauvskog, utforming gammel ospeskog. Det kan også nevnes at blåbærskog og svak lågurtskog dominerer. Av arter registrert i feltsjiktet kan nevnes krossved, skogfiol, storfrytle og vivendel. Det er også lite epifytter her. Se link for beskrivelse. 8 Fisketjønna nordøst Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-eikeskog BMVERDI: B Areal: 4,7daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordøst for Fisketjønna og nord for Gjedeland i Lindesnes kommune. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis med innslag av amfibolitt, og løsmassene av bart fjell (bergvegger) med et tynt dekke over berggrunnen. I tillegg er det flere innslag av blokker og steiner. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en rik edellauvskog, utforming lågurt-eikeskog. Svak lågurt- og lågurtmark er dominerende vegetasjonstyper. Noe blåbær- og bærlyngmark finnes på de skrinneste partiene. Artsmangfold: Eik er dominerende treslag og det er innslag av ask (VU), barlind (VU), bjørk og hassel. Kristtorn og trollhegg er vanlige i busksjiktet. Naturtypelokaliteten inneholder arter som bjønnkam, blåbær, blåtopp, bringebær, fagerperikum, firtann, skogfiol, og smyle i feltsjiktet. Epifyttfloraen er artsfattig og av eksempler kan nevnes muslinglav og stiftfiltlav på ask. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen viser noe variasjon i alder med både unge og eldre trær. Enkelte eiketrær er også storvokste og kvalifiserer til utvalgt naturtype hul eik. Det er spredte forekomster av gadd og læger i ulike nedbrytningsstadier i lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå hogst og å hindre at gran etablerer seg fra plantefelt i nærheten. Verdibegrunnelse: Naturtypelokaliteten domineres av eik og finnes hovedsakelig på svak lågurt- og lågurtmark. Det er noe død ved her og skogen er viser noe variasjon i struktur. Naturtypelokaliteten er artsfattig og inneholder enkelte rødlistearter. På bakgrunn av dette er den vurdert som lokalt viktig (C-verdi). Del av helhetlig landskap: Naturtypelokaliteten utgjør en del av et større skoglandskap dominert av furu med innslag av lauvtrær, der det også er noen myrområder og innmark. Artsmangfold I de fattige skogene dominert av furu, og de kulturpåvirka typene som hagemark, er det artsfattig. I edellauvskogene er det noe mer artsrikt, med krevende arter som barlind, firtann, myske og sanikkel. Det er imidlertid påfallende at det nesten ikke er arter fra lungeneversamfunnet her. Bare enkelte vanlige arter som muslinglav og stiftfiltlav ble observert. Når det gjelder sopp, er begerfingersopp, ospekjuke og ospildkjuke kjent herfra, og det er vurdert til å være potensial for funn av enkelte interessante poresopp og barksopp, spesielt på død ved i edellauvskogene. Tabell: Artsfunn i Tarvannet-Fisketjønna. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Fraxinus excelsior ask VU Galium odoratum myske Sanicula europaea sanikel Sorbus norvegica norsk asal Taxus baccata barlind VU Teucrium scorodonia firtann Ulmus glabra alm VU Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Normandina pulchella muslinglav 8 Avgrensing og arrondering Det verneverdige området har middels god arrondering ved at det inkluderer middels lange liavsnitt og i liten grad inkluderer hogstflater og ungskog. Områdene vest for Fisketjønna og sør og vest for Langskårheia, og vest for Tøysevollheia, er en del påvirket av nyere tids skogbruksaktivitet, og består av hogstflater (mye i blåbæreikeskog) og granplantefelter. Slikt areal er derfor i stor grad arrondert vekk i forhold til foreslått avgrensning av et ev. verneområde. Det minste arealet som ble tilbudt til vern, er ikke verneverdig isolert sett, og er kun en mindre del av en stor naturtypelokalitet.

6 Andre inngrep Innenfor avgrenset verneverdig område, er det kun et par mindre felt med ungskog/hogstflater og ingen tekniske inngrep. Vurdering og verdisetting Det tilbudte området er et topografisk variert skoglandskap med små daler, bergvegger, koller, myrer og innsjøer, og som er representativt for denne regionen. Skogen er dominert av furu og i tillegg finnes både blandingsskog og edellauvskog. Mye av det tilbudet området er oppsplittet av veger, traktorveger, hogstfelter og kraftlinjer og dette arealet er foreslått utelatt fra et ev. verneområde. Samlet sett vurderes arronderingen av det verneverdige området som middels god. Enkelte furuskoger er gamle og er derfor avgrenset som kjerneområder. Disse står på skrinn mark, som bærlyngskog og blåbærskog. Enkelte edellauvtrær er trolig også gamle, men skogene disse utgjør danner ikke store og sammenhengende bestander av gammel skog. Det verneverdige området ligger innenfor boreonemoral vegetasjonssone. I forhold til listen over prioriterte mangler ved skogvernet i Norge (Framstad mfl. 2002, 2003), så vil skogene dominert av eik, og med innslag av alm og ask, til en viss grad dekke opp det som betegnes som «edellauvskog, spesielt: oseanisk gammel alm/askeskog; gamle styvingshager med grov ask, alm, eik; rikt hasselkratt; rik lindeskog.». Verdisettingen av viktige parametere for naturfaglige registreringer i skog er oppsummert i tabellen nedenfor. Samlet sett er det avgrensa verneverdige området vurdert som lokalt verneverdig *. Siden det sørlige området nede ved fjorden vurdert for frivillig vern utgjør en liten del av naturtypelokaliteten klassifisert som edellauvskog, utforming lågurt-eikeskog, bør resten av denne også være interessant til frivillig vern. Men alene slik tilbudet er utformet nå, er dette arealet ikke verneverdig. Vi anbefaler at man videre vurderer om frivillig vern kan tilbys for minimum hele naturtypelokaliteten. Kjerneområde 1 Tøysevollheia vest 2 Fisketjønna sør 3 Gjedeland nord 4 Fisketjønna øst 5 Li nord for Fisketjønna 6 Langskårheia vest Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Tarvannet-Fisketjønna. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi 7 Tarvatnet østre 8 Fisketjønna nordøst Samlet vurdering ** * * ** * * ** ** ** * * * ** * Referanser Mangersnes, R., Søyland, R., Oddane, B. og Mong, C Naturfaglig registrering av edelløvskog i Vest-Agder Ecofact rapport 92.

7 Tarvannet-Fisketjønna (Lindesnes, Vest-Agder). Areal 185daa, verdi * Saudland 5 39 dja 31 Vasslia Fløyfjell Geiteland mN Tarvatnet Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2015 Verneverdig ± Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2015) verneområder WGS84, sonebelte 32 Mågetjern Raudbe R mE mE

8 Bilder fra området Tarvannet-Fisketjønna Nordsiden av Fisketjønna. Foto: Per G. Ihlen Gammel lavlandsfuruskog sør for Fisketjønna. Foto: Per G. Ihlen Lågurt-eikeskog nord for Fisketjønna Foto: Per G. Ihlen Oresumpskog øst for Fisketjønna Foto: Per G. Ihlen