BioFokus-rapport Dato. Ekstrakt BioFokus har på oppdrag av Inderøy kommune og Fylkesmannen i Nord- Trøndelag utført naturtypekartlegging

Transkript

1

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag av Inderøy kommune og Fylkesmannen i Nord- Trøndelag utført naturtypekartlegging i kommunen. I Mosvik-delen av kommunen ble skog og kulturmark prioritert. I Inderøy-delen ble kulturmark og ferskvann prioritert. Totalt ble 155 naturtypelokaliteteter registrert i prosjektet. Skog og kulturmark er de hyppigst registrerte hovedtypene, med 71 skoglokaliteter (8000 daa) og 63 kulturmarkslokaliteter (nesten 900 daa.) Det er også registrert 11 dammer, 4 erstatningsbiotoper, 3 åpne naturlige fastmarker og 3 fjæresonelokaliteter. Det er registrert 10 A-lokaliteter (ca daa), 67 B-lokaliteter (4000 daa) og 78 C- lokaliteter (ca daa) i kommunen. Generelt sett vil de biologiske verdiene i skog ikke bli begunstiget av skjøtsel, mens alle kulturmarkslokaliteter krever noen typ av hevd for å opprettholde eller videreutvikle de biologiske kvalitetene. Nøkkelord Skog Kulturmark Dammer Naturtyper Omslag FORSIDEBILDER Øvre: Beitemarkssopp Midtre: Blomstereng Nedre: Bergfremspring i naturbeitemark Fotos: Ulrika Jansson LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk BioFokus-rapport Tittel Naturtypekartlegging i Inderøy kommune Forfatter Ulrika Jansson, Tom H. Hofton, Torbjørn Høitomt, Arne Laugsand og Stefan Olberg Dato Antall sider 86 sider inkl. vedlegg Refereres som Jansson, U., Hofton, T. H., Høitomt, T., Laugsand, A. E. og Olberg, S Naturtypekartlegging i Inderøy kommune BioFokus-rapport Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder denne rapporten levende linker. Oppdragsgivere Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Inderøy kommune Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web: ISSN: ISBN:

3 Forord Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Inderøy kommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag foretatt naturfaglige registreringer i Inderøy kommune med fokus på nykartlegging av skog i Mosvik-delen og kvalitetssikring av kulturmark og dammer i Inderøy-delen av kommunen. Bjørn Bakkhaug har vært vår kontaktperson hos kommunen og Gry Tveten Aune har vært vår kontaktperson hos Fylkesmannen. Ulrika Jansson har vært prosjektansvarlig og ansvarlig for utarbeiding av rapport. Feltarbeidere i 2013 har vært Ulrika Jansson, Torbjørn Høitomt, Tom Hellik Hofton, Jon T. Klepsland og Stefan Olberg. I 2014 har Ulrika Jansson og Arne Endre Laugsand vært i felt. Data fra tidligere kartlegginger er videreført i aktuelle lokalitetsbeskrivelser. Vi vil takke for samarbeid med våre kontaktpersoner hos kommunen og Fylkesmannen. Vi vil også takke for nyttige innspill til naturtypekartlegging i skog fra prosjekt-gruppen for Samkartlegging av skog med naturtyper/mis i Inderøy (se egen rapport: Jansson og Mosvik 2014). Oslo, 26. mai 2015 Ulrika Jansson Storfe på beite på naturbeitemark ved Vatn i Inderøy kommune.

4 Sammendrag BioFokus har på oppdrag av Inderøy kommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag utført naturtypekartlegging i kommunen. I Mosvik-delen av kommunen ble skog og kulturmark prioritert. I Inderøy-delen ble kulturmark og ferskvann prioritert. Totalt ble 155 naturtypelokaliteteter registrert i prosjektet. Skog og kulturmark er de hyppigst registrerte hovedtypene, med 71 skoglokaliteter (8000 daa) og 63 kulturmarkslokaliteter (nesten 900 daa.) Det er også registrert 11 dammer, 4 erstatningsbiotoper, 3 åpne naturlige fastmarker og 3 fjæresonelokaliteter. Det er registrert 10 A-lokaliteter (ca daa), 67 B-lokaliteter (4000 daa) og 78 C-lokaliteter (ca daa) i kommunen. Generelt sett vil de biologiske verdiene i skog ikke bli begunstiget av skjøtsel, mens alle kulturmarkslokaliteter krever noen typ av hevd for å opprettholde eller videreutvikle de biologiske kvalitetene. Død ved av furu i glissen furuskog ved Røsheia i Mosvik-delen av kommunen.

5 Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNN OPPDRAG OG UNDERSØKELSESOMRÅDE NATURFORHOLD Klima Geologi Vegetasjon Tidligere registreringer METODE KARTLEGGINGSMETODIKK PROSJEKTETS PRODUKTER RESULTATER FORDELING AV NATURTYPER FORDELING AV VERDIER RØDLISTEDE OG UTVALGTE NATURTYPER RØDLISTEARTER FREMMEDE ARTER LOKALITETSOVERSIKT Nykartlagte og reviderte lokaliteter Sletteliste for naturtypelokaliteter DISKUSJON REGISTRERINGSSTATUS OG PRIORITERINGER FREMOVER REFERANSER VEDLEGG 1. NATURTYPEBESKRIVELSER

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Inderøy kommune og Fylkesmannen i Nord Trøndelag utlyste i 2013 et prosjekt med flere delmål: 1) Utarbeide et oppdatert kartgrunnlag for miljøverdier i skog og naturtyper i Inderøy kommune, 2) Videreutvikle og prøve metodikk for samkartlegging MIS og naturtyper og 3) Utarbeide samstemte og lett forståelige kart om miljøinformasjon for bruker/grunneier. I 2013 og 2014 ble kartlegging etter DN Håndbok 13 utført med fokus på delmål 1, dvs. å oppdatere naturtypekartet i kommunen. I 2013 ble også samkartlegging av skog utført av BioFokus og Allskog i Mosvik-delen av Inderøy kommune med mål om å besvare delmål 2 og til dels delmål 3 (Jansson & Nordvik 2014). 1.2 Oppdrag og undersøkelsesområde BioFokus har oppdatert kartgrunnlaget for biologiske verdier i Inderøy kommune. I 2013 og 2014 utførtes kartlegging etter DN Håndbok 13 i skog, kulturmark, ferskvann (dammer) og enkelte andre naturtyper. Oppdraget omfattede nykartlegging av skog i Mosvik-delen av kommunen, revidering av dam-lokaliteter i Inderøy-delen og både nykartlegging og revidering av kulturmarkslokaliteter i begge delene av kommunen. 1.3 Naturforhold Klima Mosvik-delen av Inderøy kommune har arealer beliggende i sørboreal vegetasjonssone, hovedsakelig i sør- og vestvendte lier ned mot Trondheimsfjorden. For øvrig utgjør mellomboreal sone det største arealet, og dekker de sentrale delene. Innslag av nordboreal vegetasjonssone finnes i vest/sørvest, og det er også mindre arealer av alpin sone i de høyest beliggende områdene. Inderøy-delen av kommunen ligger stort sett helt i sørboreal sone. Hele Inderøydelen av kommunen og de fjordnære områdene (nord, øst og sørøst) av Mosvikdelen ligger innenfor svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Størstedelen av Mosvik-delen ligger imidlertid innenfor klart oseanisk seksjon. Årlig gjennomsnittsnedbør er i storparten av Mosvik delen og i Inderøy-delen av kommunen. Den årlige gjennomsnittstemperaturen i kommunen er 6 til 4 grader. Januartemperaturen ligger på 0 til -4 i januar og julitemperaturen ligger på grader (Moen 1998) Geologi Mosvik-delen av Inderøy kommune har en svært variert geologi. I følge NGU bergrunnskart N250, dekker den rikeste berggrunnen grovt sett godt og vel den søndre halvdelen av Mosvik, med et skille fra Hårfjellet nord, via Langen og østover til Skarnsundet ved Kvernavika. Bergartene her består hovedsakelig av glimmergneis, basalt, glimmerskifer og leirskifer. Den nordre delen, fra Framverran i øst til Hovd i vest, dekkes for en stor del av harde og fattige bergarter som gneis, øyegneis, dioritt og granitt. Inderøy-delen av kommunen har stort sett rik berggrunn. I øst (fra Bernvågen, via Flatås og til Sundnes) og lengst i sørvest (Ulvin, Vangshylla) dominerer grønnstein og amfibolitt, mens storparten av kommunen har en berggrunn som domineres av leirskifer, sandstein og kalkstein. Det går en smal stripe med kalkspatmarmor i sørøst (fra Hylla, via Straumen og til Gran) Vegetasjon I grove trekk følger fordelingen av rike og fattige vegetasjonstyper kvaliteten i berggrunnen. Det vil si at de rikeste vegetasjonstypene, bl.a. områdene med edellauvskog, hovedsakelig finnes i de østlige og sørlige delene, mot Trondheimsfjorden/Norviksundet i Mosvik-delen av kommunen. De høyereliggende delene av Mosvik, og i særlig grad i nord (bl.a områdene - BioFokus-rapport , side 6 -

7 Framverran, Røsheia, Hovd), er dominert av fattigere vegetasjonstyper, hvor blåbær- og bærlyngskog dekker det største arealene. Her fins også fattige myrarealer. I fuktige dalsøkk er det innslag av høgstaude- og storbregneskog. I Inderøydelen er storparten av vegetasjonen oppdyrket, men det fins kalkrik barskog langs Skarnsundet og spredt med granskog på høydepartier og blandingsskog og edelløvskog i varme lier Tidligere registreringer Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjorde på 1990-tallet kulturmarksregisteringer i Mosvik og Inderøy i forbindelse med registrering av utvalgte kulturlandskap i fylket (Nilsen 1996). I Mosvik-delen fokuserte den undersøkelsen på Blomås, Hovd, Kilen, Laukaunet, Saltvikhavn og Åsbygda. I Inderøy-delen ble Brakstad, Berg, Kvistad, Sundnes, Ulven og Rostad befart. Flere dammer i kommunen er tidligere undersøkt av Dag Dolmen, både i Mosvik-delen (Dolmen 2008) og i Inderøy-delen av kommunen (Dolmen 1993). I Inderøy-delen av kommunen har NIJOS ved Harald Bratli kartlagt naturtyper i 1999 (Bratli 2000). I Mosvikdelen av kommunen ble MiS registrert samtidig med naturtypekartleggingen (Jansson & Nordvik 2014). I Inderøy-delen er MiS-registreringen gjort i 2006 og er av kommunen vurdert som god. Relevant informasjon fra tidligere kartlegginger er videreført i lokalitetsbeskrivelsene for de kartlagte naturtypelokalitetene. - BioFokus-rapport , side 7 -

8 2 Metode 2.1 Kartleggingsmetodikk Biologisk viktige områder er kartfestet, beskrevet og verdivurdert etter DN Håndbok 13 med bruk av faktaarkutkast utviklet i forbindelse med revideringsarbeidet av håndboken. Lokaliteter feltbefart i 2013 er kartlagt etter faktaarkutkast fra 2013, mens lokaliteter feltbefart i 2014 er kartlagt etter faktaarkutkast fra desember Alle kartleggere som har deltatt i prosjektet har solid erfaring av naturtypekartlegging etter DN Håndbok 13. I 2013 ble i tillegg personer med særskilt god kunnskap om miljøverdier i skog brukt i kartleggingen og i 2014 ble en kartlegger med stor erfaring av kartlegging av dammer brukt i felt. Håndholdt GPS, med innlagt kart ble brukt sammen med papirkopi av flybilder og topografisk kart for orientering og avgrensning av lokaliteter i felt. Økologiske forhold og observert artsmangfold ble notert, mens sjeldne arter ble innsamlet for dokumentasjon i herbarier. Digitalisering av avgrensninger er gjennomført i QGiS, beskrivelse og verdisetting av lokaliteter er registrert i Natur2000 og arter er lagt inn på Artskart via BioFokus sin artsnode, BAB. 2.2 Prosjektets produkter Prosjektets produkter omfatter foreliggende rapport, kartavgrensninger i SOSI-format, egenskapsfiler til innleggelse i Naturbase, artsregistreringer på Artskart og herbariematerial til sentrale herbarier. Egenskapsfiler, kartavgrensninger og artsregistreringer vil også oppbevares hos BioFokus. - BioFokus-rapport , side 8 -

9 3 Resultater 3.1 Fordeling av naturtyper Totalt ble 155 naturtypelokaliteteter registrert i prosjektet. Skog og kulturmark er de hyppigst registrerte hovedtypene, med 71 skoglokaliteter og 63 kulturmarkslokaliteter. Det er også registrert 11 dammer, 4 erstatningsbiotoper, 3 åpne naturlige fastmarker og 3 fjæresonelokaliteter. Arealmessig dekker skoglokaliteter størst areal med over 8000 daa etterfulgt av kulturmark med nesten 900 daa. 3.2 Fordeling av verdier Det er registrert 10 A-lokaliteter, 67 B-lokaliteter og 78 C-lokaliteter i kommunen. Arealmessig dekker B-lokalitetene størst areal med til sammen nesten 4000 daa. Det er stort sett registrert like stor areal A-lokaliteter som C-lokaliteter med ca daa hver. Tabell 1. Fordeling av lokaliteter på hovedtype inkludert verdi og areal. Verdi A B C Totalt Hovedtype Naturtype Antall Areal Areal Areal Antall Areal Antall Areal (daa) (daa) (daa) (daa) Ferskvann Dam 1 0,5 4 1,9 6 5,8 11 8,2 Fjæresone Stein, grus og 1 6,9 1 6,9 sandstrand Strandeng og 2 12,3 2 12,3 strandsump Kulturmark Hagemark 2 44,9 1 2,8 3 47,6 Naturbeitemark 1 19, , , ,0 Slåttemark 2 21,4 2 1,7 4 23,1 Slåttemyr 1 19,1 3 29,1 4 48,2 Skog Beiteskog 1 30,9 1 7,9 2 38,8 Åpen naturlig fastmark Bekkekløft og 2 314,3 1 18, ,1 bergvegg Gammel boreal 2 229, ,1 lauvskog Gammel furuskog , , , ,3 Gammel granskog 6 599, , ,7 Gammel sumpskog 1 4,9 1 4,9 Flommarksskog 1 34,7 1 34,7 Kalkbarskog 2 155, ,3 1 19, ,7 Rik barskog 7 456,8 1 7, ,6 Rik edellauvskog 1 46, ,2 1 51, ,4 Rik sump- og kildeskog 1 20,5 1 92, ,4 Rik berglendt mark 1 21,0 1 15,4 2 36,4 Åpen kalkmark 1 8,0 1 8,0 Erstatningsbiotoper Engpregete 2 48,5 2 48,5 erstatnings-biotoper Erstatnings-biotoper 2 21,6 2 21,6 på tresatt mark Totalsum , , , ,8 - BioFokus-rapport , side 9 -

10 Figur 1. Kart over Mosvik-delen av Inderøy kommune. Røde avgrensninger er gitt A-verdi, grønne B-verdi og gule C-verdi. Oransje avgrensninger er tidligere kartlagte naturtyper. Enkelte lokalitetsnummer overlapper, men kartet er kun ment som et oversiktskart og detaljer kan studeres på Naturbase. - BioFokus-rapport , side 10 -

11 Figur 2. Kart over Inderøy-delen av Inderøy kommune. Røde avgrensninger er gitt A-verdi, grønne B-verdi og gule C-verdi. Oransje avgrensninger er tidligere kartlagte naturtyper. Flere lokalitetsnummer overlapper, men kartet er kun ment som et oversiktskart og detaljer kan studeres på Naturbase. - BioFokus-rapport , side 11 -

12 3.3 Rødlistede og utvalgte naturtyper Rødlistede naturtyper er ikke spesifikk avgrenset, men inngår i flere avgrensninger av rike skogtyper og kulturmarker. Rikere sump- og kildeskog er rødlistet innenfor rødlisteenheten «Rikere myrkantmark i låglandet» som sterkt truet (EN). Kalkbarskog med delnaturtypen tørr kalkgranskog er rødlistet innenfor rødlisteenheten «Lågurt-grankalkskog» som sårbar (VU). All kulturmarkseng er rødlistet som sårbar (VU) og slåtteenger er vurdert som særlig truete med rødlistekategori sterkt truet (EN). Blant utvalgte naturtyper er slåttemark (2 lokaliteter), slåttemyr (3 lokaliteter) og hule eiker (inngår i en lokalitet) registrert i kommunen. 3.4 Rødlistearter BioFokus gjorde 187 artsfunn av rødlistearter i skogen i Mosvik, fordelt på 33 arter av sopp, lav og karplanter. Totalt i artsgruppene biller, bløtdyr, edderkoppdyr, karplanter, lav og sopp er det etter 1950 registrert 229 rødlisteartsfunn fordelt på 45 arter i Mosvik-delen av Inderøy kommune, se tabell i (Jansson & Nordvik 2014). Funnene er fordelt på flere rødlistekategorier der nær truete arter er hyppigst registrert (182 funn), etterfulgt av sårbare arter (41 funn), sterkt truete arter (3 funn) og rødlistearter i kategorien datamangel (DD, 3 funn). Ser vi på antall arter så er det registrert 27 forskjellige nær truete arter, 15 sårbare arter, 1 sterkt truet art og 2 DD-arter. En annen nevneverdig art som ble registrert er mosen grønnsko som ble registrert for første gang i kommunen. Den ble funnet både i lokaliteten Skavdalen og i Staurlia midt. Langs etter sørøst-siden av kommune ble det gjort funn av varmekjære karplanter som er sjeldent forekommende ellers i kommunen. I Inderøy-delen av kommunen er det etter 1950 registrert 155 funn av rødlistearter, fordelt på 51 arter. Det er 31 funn av amfibier (kun småsalamander), 3 funn av insekter (2 arter), 59 funn av karplanter (12 arter), 28, funn av lav (9 arter), 2 funn av moser (2 arter) og 32 funn av sopp (25 arter). Data inkluderer alle funnene på Artskart 18. mai 2015, inkludert mesteparten av rødlistefunnene gjort av BioFokus i Enkelte artsfunn vil bli lagt inn i løpet av BioFokus-rapport , side 12 -

13 Tabell 2. Rødlistearter i Inderøy-delen av kommunen. Data fra Artskart 18. mai Kun opplistede artsgrupper er analysert. Artsgruppe Norsk navn Vitenskaplig navn Status Totalt Amfibier, reptiler småsalamander Lissotriton vulgaris NT 31 Biller - Rhantus notaticollis NT 2 Døgnfluer, - Holocentropus stagnalis VU 1 øyenstikkere, steinfluer, vårfluer Karplanter alm Ulmus glabra NT 10 ask Fraxinus excelsior NT 8 blanktjernaks Potamogeton lucens VU 1 bukkebeinurt Ononis arvensis NT 24 bulmeurt Hyoscyamus niger EN 1 klåved Myricaria germanica NT 1 knollmjødurt Filipendula vulgaris NT 1 nebbstarr Carex lepidocarpa NT 2 norsk timian Thymus praecox britannicus NT 1 stavklokke Campanula cervicaria NT 3 storvendelrot Valeriana sambucifolia sambucifolia DD 6 trollnype Rosa pimpinellifolia EN 1 Lav almelav Gyalecta ulmi NT 10 granbendellav Bactrospora corticola VU 2 gubbeskjegg Alectoria sarmentosa NT 1 hvithodenål Chaenotheca gracilenta NT 5 klosterlav Biatoridium monasteriense NT 1 kystdoggnål Sclerophora peronella NT 3 langnål Chaenotheca gracillima NT 1 rimrosettlav Physcia magnussonii VU 3 stautnål Chaenotheca phaeocephala VU 2 Moser dvergbegermose Microbryum floerkeanum VU 1 hårkurlemose Didymodon icmadophilus VU 1 Sopp alvetrevlesopp Inocybe cryptocystis DD 1 bittervokssopp Hygrocybe mucronella NT 1 blåsvart løpekule Elaphomyces striatosporus VU 3 duftskinn Cystostereum murrayi NT 1 elfenbensvokssopp Hygrophorus eburneus NT 1 finkjuke Gloeoporus pannocinctus EN 1 fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri VU 1 fiolett rødspore Entoloma mougeotii NT 1 flammebrunpigg Hydnellum auratile VU 1 gulbrun Camarophyllopsis schulzeri NT 1 narrevokssopp hvit småfingersopp Ramariopsis kunzei NT 1 lutvokssopp Hygrocybe nitrata NT 2 melrødspore Entoloma prunuloides VU 1 mørkskjellet vokssopp Hygrocybe turunda VU 1 rødnende lutvokssopp Hygrocybe ingrata VU 2 røykkøllesopp Clavaria fumosa NT 2 slørvokssopp Hygrophorus purpurascens VU 2 slåtterødspore Entoloma pratulense VU 1 svartblå rødspore Entoloma chalybaeum NT 1 svartduggvokssopp Hygrocybe phaeococcinea NT 1 sølvslørsopp Cortinarius urbicus NT 2 tvillingslørsopp Cortinarius metarius NT 1 vrangstorpigg Sarcodon lundellii VU 1 - Entoloma pseudoturci DD 1 - Entoloma testaceum DD 1 Totalsum BioFokus-rapport , side 13 -

14 3.5 Fremmede arter I Inderøy kommune er det etter 1950 registrert 425 funn av fremmede arter, fordelt på 53 forskjellige arter. Av disse er 109 funn svartlistearter (HI eller SE), fordelt på 26 arter (markert med fet stil i tabellen). Data inkluderer alle funnene på Artskart 18. mai 2015, inkludert mesteparten av funnene av fremmede arter gjort av BioFokus i Enkelte artsfunn vil bli lagt inn i løpet av Tabell 3. Fremmede arter registrert i hele Inderøy kommune. Data fra 18. mai Artsgruppe Norsk navn Vitenskaplig navn Status Totalt Biller flekket tyvbille Ptinus fur LO 1 - Acrotrichis insularis PH Cartodere nodifer PH 9 - Omalium rugatum PH Karplanter bjarkøyspirea Spiraea chamaedryfolia PH 1 bladfaks Bromopsis inermis HI 1 blankmispel Cotoneaster lucidus SE 2 blåhegg Amelanchier spicata SE 3 buksbom Buxus sempervirens LO 2 dagfiol Hesperis matronalis LO 2 edelgran Abies alba HI 1 fôrrundbelg Anthyllis vulneraria carpatica HI 1 gentspirea Spiraea vanhouttei LO 1 gravbergknapp Phedimus spurius SE 2 gullregn Laburnum anagyroides SE 1 hagelupin Lupinus polyphyllus SE 25 hagenøkleblom Primula elatior PH 3 hagerips Ribes rubrum SE 2 hageskrinneblom Arabis caucasica SE 1 italiaraigras Lolium multiflorum LO 1 japanspirea Spiraea japonica PH 1 kamtsjatkarose Rosa 'Hollandica' LO 1 kanadagullris Solidago canadensis SE 1 kaprifol Lonicera caprifolium HI 1 kjempeslirekne Reynoutria sachalinensis SE 1 kjempespringfrø Impatiens glandulifera SE 8 klistersvineblom Senecio viscosus HI 3 krypfredløs Lysimachia nummularia HI 3 kål Brassica oleracea NK 2 moskusjordbær Fragaria moschata HI 1 ormehode Echium vulgare LO 1 perleblom Muscari botryoides PH 1 perleevigblom Anaphalis margaritacea PH 1 platanlønn Acer pseudoplatanus SE 8 praktmarikåpe Alchemilla mollis HI 1 rynkerose Rosa rugosa SE 8 rødhyll Sambucus racemosa HI 22 skogforglemmegei Myosotis sylvatica PH 1 skogskjegg Aruncus dioicus HI 3 stankkarse Lepidium ruderale PH 1 stikkelsbær Ribes uva-crispa LO 13 stormaure Galium mollugo LO 5 svensk asal Sorbus intermedia SE 1 svensk skrinneblom Arabidopsis suecica PH 1 tunbalderbrå Lepidotheca suaveolens LO 9 ugrasklokke Campanula rapunculoides PH 4 ugrasmjølke Epilobium ciliatum ciliatum SE 1 vinterkarse Barbarea vulgaris SE 7 vårpengeurt Noccaea caerulescens PH 6 - BioFokus-rapport , side 14 -

15 Artsgruppe Norsk navn Vitenskaplig navn Status Totalt - Symphoricarpos albus PH Sopp furubarskålrust Coleosporium tussilaginis LO 1 gulporet fåresopp Albatrellus syringae LO 1 orerust Melampsoridium hiratsukanum SE 1 3 Totalsum Lokalitetsoversikt Nykartlagte og reviderte lokaliteter Det ble til sammen kartlagt 155 naturtypelokaliteter i Inderøy kommune, fordelt på 105 nykartlagte lokaliteter og 50 reviderte. Lokalitetsnummer (NR) korresponderer med nummerering på oversiktskartene og på nummeret i lokalitetsbeskrivelsene i Vedlegg 1. Tabell 4. Lokalitetsoversikt for nykartlagte og reviderte lokaliteter. NR Navn Hovedtype Naturtype Delnaturtype Verdi Areal (daa) 47 Lia Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng C 13,9 152 Svarttjønna Ø Skog Gammel furuskog Gammel kystfuruskog B 39,3 Gammel høyereliggende 153 Fjellvatna N Skog Gammel granskog granskog C 40,1 154 Fingerbølfjellet Skog Gammel furuskog Gammel kystfuruskog C 94,1 155 Røsheia SV Skog Gammel furuskog Gammel kystfuruskog A 769,5 156 Røsheia NV Skog Gammel furuskog Gammel kystfuruskog C 387,1 157 Langen N Skog Rik sump- og kildeskog Boreal kildeskog A 20,5 Gammel høyereliggende 158 Vestre Lauvtjønna Skog Gammel granskog granskog B 51,9 159 Steinmyrdalen Kulturmark Slåttemyr Intermediær slåttemyr B 19,1 160 Åltjønna Ø Kulturmark Slåttemyr Intermediær slåttemyr C 5,1 161 Steinmyrdalen V Skog Rik barskog Lågurtgranskog B 37,1 162 Bjørstadvatnet SØ Kulturmark Slåttemyr Intermediær slåttemyr C 5,0 163 Sautjønna SV Skog Rik sump- og kildeskog Boreal kildeskog C 92,9 164 Hamran Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng B 110,7 165 Skavlen Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng B 50,6 166 Langaunet Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng B 18,0 167 Øvre Sundset Kulturmark Naturbeitemark Lågurtbeiteeng A 19,1 168 Nedre Sundset S Kulturmark Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B 7,3 169 Nedre Sundset N Kulturmark Naturbeitemark Lågurtbeiteeng C 8,4 170 Dalshaugen NV Skog Rik edellauvskog Rasmark-almeskog B 20,1 171 Mossa (bekkekløft) Skog Bekkekløft og bergvegg Bekkekløft A 154,9 172 Skjærvika Skog Kalkbarskog Tørr kalkgranskog B 46,2 173 Laukaunet Skog Rik edellauvskog Gråor-almeskog B 171,8 174 Tomtjønna Ø Skog Gammel granskog Gammel høyereliggende granskog C 23,8 175 Langen NØ Skog Gammel granskog Gammel høyereliggende granskog C 9,3 176 Tomtjønna N Skog Gammel granskog Gammel høyereliggende granskog C 27,2 177 Olderbakken Skog Rik edellauvskog Lågurt-hasselkratt B 194,0 178 Saltvikhamn Skog Rik edellauvskog Gråor-almeskog C 51,6 179 Lauvtjønnlia V Skog Rik barskog Lågurtgranskog B 8,6 - BioFokus-rapport , side 15 -

16 NR Navn Hovedtype Naturtype Delnaturtype Verdi Areal (daa) 180 Laukaunet (N) Kulturmark Slåttemark Lågurtslåtteeng B 21,0 181 Simalia Skog Gammel furuskog Gammel kystfuruskog B 136,6 182 Heibrottet Skog Gammel furuskog Gammel kystfuruskog A Mastertreholet SØ Skog Gammel granskog Gammel høyereliggende granskog C 7,9 184 Røsheia N Skog Gammel granskog Gammel høyereliggende granskog C 255,4 185 Røsheia NØ Skog Gammel furuskog Gammel kystfuruskog B 442,5 186 Røsheia SØ Skog Gammel granskog Gammel høyereliggende granskog B 373,9 187 Tømmerdalshalla V Skog Gammel furuskog Gammel høyereliggende furuskog C 20,9 188 Blomdalskammen Ø Skog Gammel granskog Gammel lavlandsgranskog C 18,1 189 Blomdalskammen Skog Gammel furuskog Gammel høyereliggende furuskog B 30,8 190 Blomdalskammen V Skog Gammel furuskog Gammel høyereliggende furuskog C 22,3 191 Dalaunkammen Skog Gammel granskog Gammel lavlandsgranskog C 22,5 192 Dalaunet V Skog Gammel boreal lauvskog Gammel ospeskog B 5,7 Gammel høyereliggende 193 Dalaunet Skog Gammel furuskog furuskog C 130,3 194 Brakstad S Skog Gammel granskog Gammel lavlandsgranskog C 31,5 195 Selsetstamtjønna Ø Skog Gammel granskog Gammel høyereliggende granskog C 55,6 196 Selsetheia S Skog Gammel granskog Gammel høyereliggende granskog C 10,0 197 Heiklompan Skog Gammel furuskog Gammel høyereliggende furuskog C 389,3 198 Langvassdalen Skog Gammel granskog Gammel høyereliggende granskog C 18,5 199 Øya Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng B 14,1 200 Fossbakken Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng C 7,2 201 Øksnåsen Kulturmark Naturbeitemark Svak lågurteeng B 18,0 202 Dukletten Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng B 32,8 203 Jobubrennet Skog Gammel granskog Gammel høyereliggende granskog B 50,3 204 Svarttjønna Skog Gammel granskog Gammel høyereliggende granskog C 32,3 205 Langvatnet Ø Skog Gammel granskog Gammel høyereliggende granskog C 11,4 206 Steinen SV Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng C 3,0 207 Steinen Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng C 3,8 208 Steinen NØ Kulturmark Naturbeitemark Fuktig fattigeng beitet C 11,7 209 Skavlslia-Skavlsneset Skog Gammel boreal lauvskog Gammel gråorskog B 223,4 Gammel høyereliggende 210 Gustvika Ø Skog Gammel granskog granskog C 11,0 211 Storsteinvika Ø Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng C 1,8 Gammel høyereliggende 212 Langlona N Skog Gammel granskog granskog B 34,2 213 Mossa Skog Flommarksskog Gråor-heggeskog C 34,7 Erstatningsbiotopebiotoper Engpregete erstatnings- 214 Småvika-Sandviknes Veg- og jernbanekant C 47,3 215 Skavdalen Kulturmark Slåttemark Rik slåtteeng C 1,3 216 Skavdalen N II Kulturmark Slåttemark Rik slåtteeng C 0,4 - BioFokus-rapport , side 16 -

17 NR Navn Hovedtype Naturtype Delnaturtype Verdi Areal (daa) 217 Skavdalen N III Erstatningsbiotoper Engpregete erstatningsbiotoper Plen og tun C 1,3 218 Prestvågelvas utløp Fjæresone Strandeng og strandsump Semi-naturlig strandeng C 5,6 219 Hovdklumpen Ø Kulturmark Naturbeitemark Fattig beiteeng B 33,7 220 Skavdalslia Skog Rik barskog Lågurtgranskog B 172,7 221 Skavdalen Skog Bekkekløft og bergvegg Bekkekløft A 159,4 Storlidalen S for Gammel høyereliggende 222 Skavdalen Skog Gammel granskog granskog C 18,2 223 Tungdalen S for Skavdalen Skog Gammel granskog Gammel høyereliggende granskog B 56,1 224 Brasetdalen Skog Bekkekløft og bergvegg Bekkekløft B 18,8 225 Småvika S Skog Gammel granskog Gammel lavlandsgranskog C 20,5 226 Staurlia midt Skog Kalkbarskog Tørr kalkgranskog A 46,1 227 Brattåkeren S Skog Rik barskog Lågurtgranskog B 13,7 228 Trosetlia Skog Kalkbarskog Tørr kalkgranskog A 109,3 229 Naustvollen V Skog Kalkbarskog Tørr kalkgranskog C 19,0 230 Slipra S Skog Rik barskog Lågurtgranskog B 21,6 231 Raudnosa Skog Rik barskog Lågurtgranskog B 118,2 232 Raudnosa Ø Skog Gammel furuskog Gammel lavlandsfuruskog B 44,5 233 Sliperåsen N Skog Rik barskog Lågurtgranskog C 7,8 Gammel høyereliggende 234 Slipergomsen SV Skog Gammel granskog granskog C 23,7 239 Røsvasslia øvre Skog Gammel furuskog Gammel kystfuruskog B 30,1 244 Staberg, dam Ferskvann Dam Eldre fisketom dam C 1,2 246 Ramberget Skog Rik barskog Lågurtgranskog B 84,8 247 Slåttamyra Kulturmark Slåttemyr Fattig slåttmyr C 19,0 Åpen naturlig 250 Vangshylla fastmark Rik berglendt mark Rik grunnlendt mark B 21,0 251 Kjellåsen 1 Ferskvann Dam Gårdsdam B 0,3 252 Kjellåsen 2 Ferskvann Dam Gårdsdam C 1,2 253 Kjellåsen 3 Ferskvann Dam C 1,9 254 Kjellåsen 4 Ferskvann Dam B 0,7 235 Koltjønna Ø Skog Gammel sumpskog Gammel gransumpskog B 4,9 Brennhaugen- 236 Korgtjønna Skog Gammel furuskog Gammel kystfuruskog B 605,6 Gammel høyereliggende 237 Korgtjønna S Skog Gammel granskog granskog B 32,7 238 Røsvasslia Skog Gammel granskog Gammel høyereliggende granskog C 346,5 240 Hald Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 1,8 Erstatningsbiotoper Erstatningsbiotoper på 241 Rostad 2 tresatt mark Allé B 7,9 255 Kjellåsen 5 Ferskvann Dam C 0,4 Erstatningsbiotoper Erstatningsbiotoper på 256 Rostad 1 tresatt mark Park B 13,7 257 Grindberg Kulturmark Naturbeitemark Rik beitetørreng B 33,4 258 Tronhus Kulturmark Naturbeitemark Rik beitetørreng B 22,6 259 Øver-Vang Kulturmark Naturbeitemark Rik beitetørreng B 67,4 260 Ner-Vang Skog Kalkbarskog Kalkgranskog B 116,4 261 Ringve Ferskvann Dam C 0,3 262 Kvistad Kulturmark Naturbeitemark Rik beitetørreng C 14,2 263 Sundnesdammen Ferskvann Dam B 0,4 - BioFokus-rapport , side 17 -

18 NR Navn Hovedtype Naturtype Delnaturtype Verdi Areal (daa) 265 Steinstad 1 Kulturmark Naturbeitemark Rik beitemarkskant B 10,7 Åpen naturlig Grunnlendt kalkmark 267 Steinstad 2 fastmark Åpen kalkmark utenfor Oslofeltet B 8,0 268 Steinstad 3 Skog Kalkbarskog Urterik kalkfuruskog B 48,7 269 Graveltjern Ferskvann Dam C 0,8 270 Hokstad 1 Ferskvann Dam Gårdsdam A 0,5 271 Hokstad 2 Ferskvann Dam B 0,5 273 Ingål Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng B 9,3 274 Ingål N Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 2,4 275 Ingål NV Kulturmark Naturbeitemark Rik beitemarkskant C 4,6 276 Verdal Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng B 7,7 277 Verdal II Kulturmark Naturbeitemark Rik beitemarkskant C 0,7 278 Bartnes Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 0,5 Skogsbeite i rike boreale 279 Bartnes NØ Skog Beiteskog granskoger C 7,9 280 Bragstad SV Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 1,5 281 Bragstad SØ Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 5,1 282 Bragstad Ø I Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 13,7 Rik hagemark med 283 Sjømarka Ø Kulturmark Hagemark boreale trær B 7,6 284 Bragstad Ø III Fjæresone Stein, grus og sandstrand Steinstrand B 6,9 Skogsbeite i rike boreale 285 Bragstad Ø II Skog Beiteskog granskoger B 30,9 286 Refsåsen I Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng B 15,9 287 Refsåsen II Kulturmark Naturbeitemark Rik beitemarkskant C 3,8 288 Refsåsen III Kulturmark Slåttemark Rik slåtteeng B 0,4 289 Refsåsen IV Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 2,8 290 Vatn I Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 2,6 291 Vatn II Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 10,0 292 Vatn III Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 3,4 293 Vatn S Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng B 9,2 294 Vatn Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 2,5 Rik hagemark med 295 Hustad Østre S Kulturmark Hagemark edellauvtrær C 2,8 296 Hustad Østre SV Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 4,7 297 Hustad Vestre S Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 15,6 298 Øver-Gangstad Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng B 18,8 299 Hustadvegen Kulturmark Naturbeitemark Rik beitemarkskant C 37,3 300 Heggstad NV Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng B 7,0 301 Krokshus N Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 6,0 302 Krokshus S Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 3,2 303 Flakkenberg Kulturmark Naturbeitemark Rik beitetørreng B 6,6 304 Hjulstad Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 11,0 Rik hagemark med 305 Hjulstad S Kulturmark Hagemark edellauvtrær B 37,2 306 Volholmen N Fjæresone Strandeng og strandsump Strandsump C 6,7 Åpen naturlig 307 Vest for Volholmen fastmark Rik berglendt mark Rik grunnlendt mark C 15,4 308 Kvam Ø Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 9,3 309 Kvam Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng B 15,4 - BioFokus-rapport , side 18 -

19 NR Navn Hovedtype Naturtype Delnaturtype Verdi Areal (daa) 310 Kvam N Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng B 10,5 311 Røvika NØ Kulturmark Naturbeitemark Rik beiteeng C 9, Voll Skog Rik edellauvskog Lågurt-hasselkratt B 7, Breivik-Braset Skog Rik edellauvskog Lågurt-hasselkratt A 46, Sletteliste for naturtypelokaliteter Flere tidligere kartlagte lokaliteter anbefales slettet fra Naturbase. Begrunnelsene er stort sett at naturverdien er sterkt redusert pga. for eksempel hogst av skog, gjødsling av beite, oppfylling /gjengroing av dammer etc. Det kan også være endrede kriterier for registrering, slik at lokaliteten vurdert etter nyeste kriterier ikke har store nok kvaliteter til å bli avgrenset som naturtypelokalitet. Tabell 5. Sletteliste Mosvik-delen av kommunen BN-nummer Områdenavn Begrunnelse BN Høgberga Hele lokaliteten er avvirket, unntatt smal stripe ved bergroten. BN Duklettlia Delvis hogd, delvis ung skog, delvis tilplantet BN Bjørktjørnin, Vf. Dørgåsen, Mosvik Ikke naturtypekvaliteter BN Setermyra Flatehogd BN Kilen Gjødslet og beitet BN Arnfinntjørna (= Liatjørna) v Meltingen Ikke naturtypekvaliteter BN Laukaunet (S) Ikke sumpskog: delvis beitemark, delvis avvirket Tabell 6. Sletteliste Inderøy-delen av kommunen BN-nummer Områdenavn Begrunnelse BN Bartnes Gjødslet beitemark BN Hustad Inngår i revidert multipolygon (BN ) BN Hustad, Sandvollen Gjengrodd, uttørret, tett, ungt, gråorkratt rundt BN Nord for Berg Stor tråkkslitasje, gjødsling, ingen gamle trær BN Sør for berg Stor tråkkslitasje, gjødsling BN Hall Gjenfylt BN Dam N for Granheim/Saksmoen Gjenfylt Ikke funnet i Avgrensningen er uansett alt for stor og bør slettes, BN Froskhølet inntil dammen er lokalisert og status avklart. BN Kjelås Ikke gjenfunnet i Ikke besøkt i 2014, forrige kartlegging angir sterk gjengroing og BN Tronstad østre ordinær vegetasjon. Vurdering av flyfoto tilsier at den skal slettes. - BioFokus-rapport , side 19 -

20 4 Diskusjon 4.1 Registreringsstatus og prioriteringer fremover Mosvik-delen og Inderøy-delen av kommunen skiller seg mye fra hverandre både hva gjelder naturgrunnlag og hva gjelder tidligere registreringer. Registreringsstatus vil derfor bli presentert hver for seg. Generelt bør lokaliteter som ligger inne i Naturbase og som ikke er revidert innenfor prosjektets rammer eller i andre prosjekt i løpet av de siste 5 årene kontrolleres i felt ved fremtidig kartlegging. Tabell 7. Registreringsstatus og prioriteringer fremover for Mosvik-delen av kommunen. Hovedtype Registreringsstatus Ferskvann Ferskvann har vært lite prioritert i kartleggingen i Det er lite potensial for å finne viktige damlokaliteter i Mosvik, men det kan finnes myrpytter som ikke er registrert og enkelte gårdsdammer. Det kan finnes også viktige bekkedrag med elvemusling som ikke er registrert som naturtypelokaliteter. Fjæresone Fjæresone har vært lite prioritert i kartleggingen i Det er få beskyttede viker og strender i kommunen, men i nordøst i kommunen og ved utløpet av Mossa og Sundsetvika nær Mosvik er kartleggingen ikke tilstrekkelig. Kulturmark Kulturmark er ikke vanlig i denne delen av kommunen og mesteparten av det potensielt biologisk verdifulle er befart. Kommunen hadde god oversikt over mulige lokaliteter i forkant av feltkartleggingen og svært lite gjenstår trolig å registrere. Våtmark Våtmark har vært lite prioritert i kartleggingen Det er mange uregistrerte myrer i Mosvik, flere trolig gamle slåttemyrer. En rettet registrering av naturtypen slåttemyr, med hensikt å prioritere slåttemyrer for tradisjonell skjøtsel, bør vurderes. Skog Skogen i Mosvik er i stor grad påvirket av skogbruk. Rik skog/kalkskog sammen med gammel furuskog er vurdert som de biologisk viktigste skogtypene. Det areal som er mest biologisk interessant er fanget godt opp i kartleggingen, særlig i de lavereliggende delene av kommunen. Høyereliggende deler kan ha enkelte viktige lokaliteter igjen, for eksempel i små søkk eller på høye åser. Det gjenstår trolig små C-biotoper av gammel granskog spredt i kommunen, men disse er gjerne fanget opp i MiS-kartleggingen. Storparten av de ikke overlappende figurene i samkartleggingen er imidlertid vurdert å ikke oppfylle kriteriene i naturtypekartleggingen eller å ha liten potensial (Jansson & Nordvik 2014, side 27). Åpen naturlig fastmark Erstatningsbiotoper Åpen naturlig fastmark har vært lite prioritert i kartleggingen Naturtypen omfatter først og fremst strandberg eller bergvegger. Generelt sett er gamle registreringer av naturtypen upresise og bør revideres eller slettes. Erstatnings-biotoper har vært lite prioritert i kartleggingen Det er lite potensial for å finne viktige naturtyper i denne kategorien i Mosvik. - BioFokus-rapport , side 20 -

21 Tabell 8. Registreringsstatus og prioritering fremover for Inderøy-delen av kommunen. Hovedtype Registreringsstatus Ferskvann Dammer ble prioritert undersøkt i Inderøy-delen av kommunen. Men nordvestover for Straumen gjenstår en del lokaliteter. To dammer ble registrert gjenfylt og to ble ikke gjenfunnet. Avgrensning av dammer gjort i forrige kartlegging var flere steder for store i areal og unøyaktig plassert. Det kan fortsatt finnes uregistrerte dammer i hele kommunen, men antagelig få av høy verdi. Overvåking av dam-lokalitetene, med tiltak mot gjengroing og utskygging fra trær, bør prioriteres av kommunen. Bekker og innsjøer ble ikke prioritert og for dette temaet har kommunen ikke et fullgodt naturtypekart. Fjæresone Fjæresone har vært lite prioritert i kartleggingen i Det er tidligere kartlagt lange strekninger med strandeng og strandsump-lokaliteter. Mange ser ut å være unøyaktig avgrenset og bør undersøkes og avgrenses på ny. Kulturmark Den nordvestre halvdelen av Inderøy (mot Beitstadfjorden) er dårligere kartlagt for kulturmarkslokaliteter enn den sørøstre halvdelen. Der trengs både revidering og nykartlegging. Sør og øst for en tenkt linje mellom Bernvågen, via Granavatnet og ned mot Skarnsundsbrua er mange av kulturmarks-lokalitetene fanget opp. Det gjenstår revidering av enkelte lokaliteter som ikke var tilgjengelige for kartlegger i 2014 og nykartlegging på areal som er lokalkjent for rik flora. Det er blant annet observert to potensielle naturbeitemarker som ikke er katlagt tidligere og som heller ikke nå ble befart pga. tidsbrist. Den ene ligger ved Fjerstad og den andre i en skrent ned mot nordøstre del av Granavatnet. Våtmark Våtmark har vært lite prioritert i kartleggingen Flere registrerte myrlokaliteter ser ut å være unøyaktig avgrenset og bør undersøkes. Det kan finnes uregistrerte gamle slåttemyrer også i denne delen av kommunen. En rettet registrering av naturtypen slåttemyr, med hensikt å prioritere slåttemyrer for tradisjonell skjøtsel, bør vurderes. Skog Skogen i Inderøy-delen av kommunen har vært lite prioritert i kartleggingen En registrering av edelløvskog ble foretatt i , men resultatene herav ser ut å mangle i Naturbase. Rik edelløvskog og annen rik skog bør undersøkes på ny. Her kan man utgå fra tidligere naturtyperegistreringer i kombinasjon med MiS-registreringer. Åpen naturlig fastmark Erstatningsbiotoper Åpen naturlig fastmark har vært lite prioritert i kartleggingen Naturtypen omfatter først og fremst strandberg eller bergvegger. Generelt sett er gamle registreringer av naturtypen upresise og bør revideres eller slettes. Erstatnings-biotoper har vært lite prioritert i kartleggingen , og det finnes flere parker og kirkegårder som bør revideres, spesielt sørvest og øst for Straumen. - BioFokus-rapport , side 21 -

22 Referanser Bratli, H. (2000) Biologisk mangfold i Inderøy kommune. NIJOS rapport 04/2000. Ås: Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. Dolmen, D. (1993) Statusrapport om amfibier i Inderøy kommune Univ. Trondheim. Not zool. avd. 1993:13: Trondheim: Universitetet i Trondheim. Dolmen, D. (2008) Dammer i Nord-Trøndelag; Biomangfoldprosjektet 2005 og kommunene Leksvik, Mosvik, Verran, Snåsa og Namsskogan. Jansson, U. & Nordvik, T. O. (2014) Skogkartlegging i Inderøy kommune samkartlegging med MiS og naturtyper etter DN Håndbok 13. Rapport Steinkjer: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Moen, A. (1998) Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Hønefoss: Statens kartverk. Nilsen, L. S. (1996) Registrering av utvalgte kulturlandskap i Nord-Trøndelag. Sluttrapport for «Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap» for Nord-Trøndelag fylke. Rapport Steinkjer: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Miljøvernavdelningen. - BioFokus-rapport , side 22 -

23 Vedlegg 1. Naturtypebeskrivelser. Naturtyper Oversikt Voll Rik edellauvskog Lågurt-hasselkratt Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av D.I. Øien i 2005 og reinventert av Stefan Olberg i BioFokus 24. september 2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiSregistreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Eventuelle rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 og Norsk rødliste for naturtyper Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør en rik edelløvskog beliggende nord for Voll og Litl-Grande i Mosvik, og grenser mot dyrket mark i sør og ellers mot fattigere eller yngre skog. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som Lågurt-hasselkratt (F0103) med innslag av Rasmark-almeskog og utgjør den nedre delene av skråningen ned mot dyrket mark. Tett alm- og hasselskog med noe hegg, selje, gran og rogn. Gammel hassel (< 15 cm i diameter) og alm (< 35 cm) finnes i nordøst, mens i vest er skogen noe yngre. En tidligere styvet, gammel selje står i vest. Det er forholdsvis bra med død ved i øst, hvor det også forekommer grovere dimensjoner. I nedre del av lokaliteten (sør) er det fine løsmasser med iblandete større steiner og noe oppstikkende grunnfjell. I øvre del (nord) kommer grunnfjellet frem i større grad. Noe korsved og bringebærkratt finnes i nedre deler, mens einer finnes i øvre. I feltsjikt ble bl.a. blåveis, trollbær, skogsvinerot, liljekonvall, vendelrot, skogsvever, kratthumleblom, markjordbær, skogsalat, småborre, haremat, rød jonsokblom, stankstorkenebb, gjøksyre, lundrapp, hundegras og skogburkne påvist. I åkerkanten fantes noe firkantperikum, lintorskemunn og ugrasklokke. Artsmangfold: Krusfagermose (Plagiomnium undulatum) fantes i feltsjiktet og noe skrubbenever vokste på selje. Alm (NT) er det mye av. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er noe påvirket av kanteffekter og gjødsling nærmest åkermarken. Gamle gjerder finnes i lokaliteten. Fremmede arter: Noe platanlønn (svært høy risiko) forekommer i lokaliteten og ugrasklokke (potensielt høy risiko) ble observert i kantarealet mot åker. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet en eldre sørvendt edelløvskog med potensial for rødlistearter knyttet både til død ved og til marksjikt. Rik utforming og mye alm trekker verdien opp, mens litt liten størrelse og få påviste rødlistearter trekker verdien noe ned. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene ivaretas og videreutvikles på best måte ved fri utvikling - ikke-hogst. 47 Lia Naturbeitemark Fattig beiteeng Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten ble antagelig registrert i 1997, delvis kartlagt/oppsøkt i 2005 og kartlagt på nytt av Stefan Olberg i BioFokus 23. september 2013 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av veien, sør og øst for to eldre bygninger på Lia i Mosvik. Lokaliteten grenser mot mer næringsrik beitemark og veikant. Avgrensingen er noe usikker. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er avgrenset som Naturbeitemark - Fattig beiteeng, men har også innslag av andre utforminger som svak lågurtbeiteeng og svak lågurtbeitefukteng. Mye av lokaliteten heller mot sør, resten er flat. Beitemarken er en god del større enn det som er avgrenset som en naturtype. De mest gjødsels- og tråkkpregede arealene i midtre og nord del er utelatt, men grensene er svært usikre og det er mulig at det avgrensede arealet burde vært endret. Noe grunnfjell stikker så vidt frem i den mest grunnlendte delen, øst for bebyggelsen. Eldre einerbusker finnes i deler av området, samt enkelte gran, bjørk og seljer. Av arter ble finnskjegg, gulaks, mjødurt, følblom, hvitkløver, engsyre, skogstorkenebb, tepperot, engfiol, korsknapp, ryllik, hvitbladtistel, engsoleie, dunkjempe, prestekrage, harerug og litt blåklokke registrert. Av de noe mer krevende artene ble kun noen få individer observert. Artsmangfold: Soppen lillagrå rødspore (Entoloma griseocyaneum - VU) ble påvist her i 2005, sammen med bl.a. flammefotrødspore og limvokssopp. Rustjerneblom ble registrert her i 1968 og grå vokssopp ble registrert i Ingen spesielle arter ble påvist i 2013, men soppsessongen dette året var svært dårlig. Enkelte vanlig forekommende møkkbillearter ble påvist her i Bruk tilstand og påvirkning: Beitemarken beites av kyr, og de vestre delene er nylig ryddet for einer og løvoppslag. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi) grunnet en noe gjødselpåvirket naturbeitemark uten nyere registrering av interessante arter, men med et 8 år gammelt funn av en sårbar art som fortsatt kan finnes på lokaliteten. Lokaliteten burde undersøkes bedre for beitemarkssopp i en god soppsesong. Verdivurderingen er derfor noe usikker, og det kan være at lokaliteten burde vært gitt B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten må ikke tilføres gjødsel. Beitetrykket bør kontrolleres for å unngå både overbeite og gjengroing. Ryddeavfall må fjernes fra lokaliteten eller brennes for ikke å tilføre marken ekstra næring. 152 Svarttjønna Ø Gammel furuskog Gammel kystfuruskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/torbjørn Høitomt den 15/ i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Svarttjønna, nord for Otertjønnhøgda i Inderøy kommune og omfatter ei bratt, nordvendt liside og en skogkledd kolle. Lokaliteten grenser mot mer påvirket skog i alle retninger. Berggrunnen i området består av diorittisk til granittisk gneis. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (MB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel furuskog med utformingen gammel kystfuruskog i mosaikk med gammel granskog med utformingen gammel granskog i høyereliggende strøk. Noe boreal løvskog inngår også.kolleparti med eldre furuskog. En del ganske gamle furutrær og noe innslag av gadd. Det er allikevel lite liggende dødved, og det som finnes er stort sett gamle læger. Nedover i lia endres skogbildet og gran tar etter hvert over som hovedtreslag. Fortsatt finnes litt furu, men også en del osp, bjørk og - BioFokus-rapport , side 23 -

24 selje. I denne delen av lokaliteten finnes også en del rasmark og blokkmark som for det meste er tresatt. Skogen er også her ganske gammel med innslag av en del dødved. Noen bergvegger finnes i de bratteste delene av lokaliteten. Vegetasjoen er fattig, preget av nøysomme, vidt utbredte arter. Artsmangfold: Det er påvist noen litt sjeldne og kravfulle arter i lokaliteten. Lungenever Lobaria pulmonaria og vinflekklav Arthonia vinosa vokser på ei grov selje i rasmarka. Videre finnes stiftfiltlav Parmeliella triptophylla og glattvrenge Nephroma bellum på rogn, stor fløyelslav Megalaria grossa på osp og huldrelav Gyalecta friesii (NT) i et hulrom i en bergvegg. På gran finnes rikelig med gubbeskjegg Alectoria sarmentosa og langnål Chaenotheca gracillima (NT) ble funnet på en høgstubbe. På toppen av kollen ble Pyrrhospora elabens og skrukkelav Platismatia norvegica funnet på en gadd av furu. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er ganske så bratt og utilgjengelig og er ikke utsatt for nyere hogstinngrep. Det finnes imidlertid flere spor etter tidligere tiders hogstinngrep i store deler av lokaliteten. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Liten og variert lokalitet med eldre skog som skiller seg litt ut fra den vanlige naturskogen ellers i kommunen. Det finnes allikevel ganske få viktige strukturer og artsmangfoldet er relativt beskjedent. I henhold til nytt fraktark for typen (2013), skal lokaliteten vurders for viktig/lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens biologiske verdier bevares best under fri utvikling. 153 Fjellvatna N Gammel granskog Gammel høyereliggende granskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/torbjørn Høitomt den 15/ i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsida av Fjellvatnet, sør for Koren i Inderøy kommune og omfatter et areal med eldre skog i et kupert område. Lokaliteten grenser mot myr, vann eller mer påvirket skog i alle retninger. Berggrunnen i området består av diorittisk til granittisk gneis. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (MB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel granskog med utformingen gammel høyereliggende granskog. Eldre, halvåpen, ganske bra sjiktet grandominert skog med noe liggende dødved, mest i nyere nedbrytningsstadier, men også enkelte godt nedbrutte læger finnes. Noe bjørk finnes spredt. Det finnes også en del høgstubber av gran, men også av bjørk. Virkelig gamle trær mangler, men noen av trærne begynner å få ganske grov bark. Feltsjiktet er friskt, dominert av blåbærskog med overgang mot en fattig småbregnetype. Artsmangfold: Det ble funnet et lite knippe med noe krevende arter knyttet til eldre granskoger i denne regionen. Både duftskinn Cystostereum murrayii (NT), gammelgranlav Lecanactis abietina, gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) og langnål Chaenotheca gracillima (NT) ble påvist flere steder i avgrensingen. Bruk tilstand og påvirkning: Det er ikke spor etter nyere inngrep i lokaliteten, men det er tydelig at det har vært drevet med omfattende plukkog gjennomhogster i området i tidligere tider. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Lokaliteten er ganske liten og scorer lavt til middels høyt på forekomst av viktige strukturer. I henhold til nytt faktaark for typen (2013) skal denne lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens biologiske verdier bevares best under fri utvikling. 154 Fingerbølfjellet Gammel furuskog Gammel kystfuruskog Verdi: C Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/torbjørn Høitomt den 15/ i forbindelse med naturtypekartlegging i Inderøy kommue. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen og er delvis organisert som samkartlegging med MiS-registreringene med tanke på å utvikle en felles metodikk for registrering av skogverdier. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på den nordlige delen av Fingerbølfjellets topparti i Inderøy kommune. Lokaliteten grenser mot mer påvirket skog, myr eller svært sparsomt tresatt mark i alle retninger. Berggrunnen i området består av diorittisk til granittisk gneis. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (NB) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel furuskog med utformingen gammel kystfuruskog. Eldre, lavproduktiv furuskog som er noe rikere på viktige nøkkelelementer og -strukturer enn det som er vanlig i landskapet for øvrig. Det finnes del gamle trær og noe gadd av furu. Mengden liggende dødved er allikevel ganske beskjeden. Det finnes også noe innslag av til dels gammel gran i sprekkedaler og andre litt fuktige partier. Vegetasjonen er fattig med mye røsslyng-blokkebærskog og bærlyngskog. Artsmangfold: Det ble ikke lett noe særlig etter arter i området, men det er et potensial for et grunnsett av krevende arter knyttet til gamle trær og dødved av furu. Bruk tilstand og påvirkning: Det er ikke spor etter nyere inngrep i lokaliteten. Det har åpenbart blitt foretatt hogstinngrep i lokaliteten i tidligere tider, men siden området er så lite produktivt, er det usikkert hvor omfattende disse ingrepene har vært. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Middels stor lokalitetet med lavproduktiv furuskog. Forekomsten av viktige strukturer er ganske lav og krevende arter er foreløpig ikke påvist. I henhold til nytt faktaark for typen (2013) skal denne lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens biologiske verdier bevares best under fri utvikling. - BioFokus-rapport , side 24 -