I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bjerkås V. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Transkript

1 Bjerkås V 0 Referanse: Abel K Naturverdier for lokalitet Bjerkås V, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2016 Kommune: Asker Inventør: KAB H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: Sammendrag Området Stokkeråsen er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med et kalkskogsprosjekt i Akershus. Ni kjerner er vurdert til å ha kvaliteter som kjerneområde og er avgrenset. Kalkrik vegetasjon er dominerende i hele området, men en mangler i stor grad de ekstremtørre typene som er mer vanlig helt ute mot kysten, pluss at kalklindeskog ikke er registrert som egne naturtyper i undersøkelsesområdet. Løsmassene varierer mye med både tørre koller og mer løsmasserike forsenkninger, noe som også gjenspeiler seg i god variasjon i vegetasjon og skogtyper. Det henvises videre til kjerneområdebeskrivelsene for utfyllende informasjon om naturverdiene i området. Stor hogstpåvirkning mellom kjernene og hvor deler av området er mye oppbrutt av bebyggelse, stier og veger gjør at det er vanskelig å presentere et helhetlig forvaltningsforslag for Bjerkås vest. Området kan oppvise mye kalkrik vegetasjon mellom kjerneområdene og med et stort innslag av edelløv, men det vurderes at de påviste verdiene heller bør ivaretas som nøkkelbiotoper/naturtypelokaliteter. Lokaliteten vurderes å være uten forvaltningsverdi i denne sammenheng og gis 0 poeng (-). Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i løpet av to lange feltdager den og Området er rimelig godt undersøkt med tanke på skoglige strukturer, men artsmangfoldet er noe mangelfullt dekket opp på grunn av mager soppsesong, samt sent befaringstidspunkt. Tidspunkt og værets betydning Været var ingen hindring for feltinnsatsen. Tidspunkt på året var noe sent for å fange opp karplanter. Sesongen for markboende sopp var mager. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bjerkås V. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Gislebakken Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog Areal: 18daa Innledning: Lokaliteten er opprinnelig kartlagt av Terje Blindheim den og omfattet da kilden og det umiddelbare området rundt. Lokaliteten er sist kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Akershus på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er i den forbindelse utvidet til å inkludere kalkskogen nord for kilden. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i Asker kommune, nordvest for Bjerkås og rett nord for gården Linlandet. Her er det et markert søkk mellom to åsrygger/koller og med en kilde i bunn. Lokaliteten grenser stort sett mot hogstflater og ungskog, samt gammel eng i vest. Berggrunnen består av kalkrike bergarter fra kambrosilur. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen på kollen og i lisidene består av kalkbarskog med utformingen kalkgranskog (80%). I tillegg er det et mindre parti med rik sumpskog, kildeskog og strandskog med utformingen varmekjær kildeskog (20%) i søkket mellom åsryggene/kollene. Vegetasjonen på kollen er forholdsvis rik med mye blåveis, samt noe leddved, korsved og svarterteknapp. Ellers mye mose i bunnsjiktet. Tresjiktet er dominert av gran, men med en del ung hassel i busksjiktet og innslag av eik. I søkket er det et større innslag av ask og lønn og med bekkekarse og krypsoleie i kilden. Naturtypen lågurt-grankalkskog og varmekjær kildeløvskog er begge rødlistet som sårbare (VU) naturtyper. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen på kollen i nord er ikke spesielt gammel, men det har begynt å danne seg noe død ved. Dimensjonene ligger mye rundt cm. i brysthøydediameter. Trolig har området vært mye mer åpent for 100 år siden. I skråningen sør for kilden er det en god del død ved hvorav det meste er ferske læger av gran og noe midlere nedbrutt. Skogen rundt kilden er ung og området fremstår ganske påvirket med en gammel brønn og litt skrot. Artsmangfold: Det ble ikke registrert noen spesielle arter, men området har trolig et godt potensial for krevende arter av markboende sopp. Verdivurdering: I henhold til faktaarket for kalkbarskog scorer lokaliteten middels på størrelse, artsmangfold (basert på potensial), påvirkning/tilstand og habitatkvalitet. Samlet sett tilsvarer dette verdien viktig (B-verdi).

2 Skjøtsel og hensyn: Kilden bør ryddes for skrot og brønnen bør sikres skikkelig, evt. stenges/fjernes. Det må ikke lages hjulspor som kan drennere vannet i området. De potensielle verdiene på kollen er i stor grad knyttet til det rike feltsjiktet og en forsiktig dimensjonshogst er i utgangspunktet mulig å gjennomføre uten at verdiene reduseres. Løvisnnlaget bør sikres da mange av de truede soppene i denne typen natur er knyttet til for eksempel hassel og eik. De potensielle fremtidige verdiene knyttet til gamle trær og død ved er imidlertid avhengig av at stor produksjon av gamle trær og død ved og fri utvikling vil dermed være å anbefale. 2 Linlandveien Naturtype: Rik sumpskog, kildeskog og strandskog - Varmekjær kildeskog Areal: 11daa Innledning: Lokaliteten er opprinnelig kartlagt av Terje Blindheim den og oppsøkt i 2010 av Anders Th len i Lokaliteten er sist kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Akershus på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er i den forbindelse noe mot sør. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i Asker kommune, nordvest for Bjerkås og rett sørøst for gården Linlandet. Her er det et fuktig drag i en slak nordøstvendt liside. Lokaliteten grenser mot veg og innmark mot nord og mot ungskog i de andre retningene. Berggrunnen består av kalkrike bergarter fra kambrosilur. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen utgjøres i hovedsak av rik sumpskog, kildeskog og strandskog med utformingen varmekjær kildeskog, men det er også noen partier med tørrere mark uten naturtypeverdi i mosaikk med sumpskogen. Vegetasjonstypen er dominert av temmelig til ekstremt kalkrik myr- og sumpskogsmatte i mosaikk med temmelig til ekstremt kalkrik myr- og sumpskogstue. Noe lågurkalkskog finnes i mosaikk med sumpskogen. Feltsjiktet er dominert av skavgras, men stedvis er urte- og starrinnslaget betydelig med bl.a. slakkstarr, mjødurt og skogstjerneblom. Skavgras forekommer både på tuer og i søkk. Tresjiktet er dominert av gråor og emd noe innslag av ask, hegg, hassel, bjørk, svartor, rogn, selje og alm. Stedvis er det en del ungt oppslag av gran. Naturtypen varmekjær kildelauvskog er rødlistet som sårbar (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Det har vært hogd ut mye gran fra området i nyere tid og det er følgelig mange stubber i området. Noen få granlæger ligger spredt. Løvskogen er stort sett ganske ung og dimensjonene ligger mye rundt cm. i brysthøydediamter og med et betydelig innslag av enda yngre oppslag av gråor. Artsmangfold: Det ble ikke registrert noen spesielle arter. Verdivurdering: I henhold til faktaarket for rikere sump- og kildeskog scorer lokaliteten lavt på landskapsøkologi, middels på størrelse og småskala variasjon, samt høyt på rødlistede naturtyper og påvirkning. Samlet tilsvarer dette verdien viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Biotopen bør overlates til fri utvikling da den er liten og sterkt utsatt for ytterligere kanteffekter. En bør utvikle verdiene knyttet til gamle trær og død ved og da bør lokalitetene også overlates til fri utvikling. 3 Råengveien I Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BMVERDI: A Areal: 44daa Innledning: Lokaliteten er opprinnelig kartlagt av Terje Blindheim den og oppsøkt av Anders Th len (BioFokus) i Lokaliteten er sist kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Akershus på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er i den forbindelse utvidet til å inkludere kalkskogen nord for kilden. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i Asker kommune, nordvest for Bjerkås og øst for gården Linlandet. Her er det en slak åsrygg og flere markerte dalsøkk som drenerer nordøstover. Lokaliteten grenser stort sett mot yngre skog mer hogstpåvirket skog, men også mot gammel åker/eng i sør og nordvest. Berggrunnen består av kalkrike bergarter fra kambrosilur. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Den dominerende naturtypen er kalkbarskog med utformingen kalkgranskog (95%), men det er også noen mindre arealer med rik sump- og kildeskog med utformingen boreal kildeskog helt i nord. Det er også noen overganger mot alm-lindeskog uten at det er tatt ut som egen naturtype. Vegetasjonen er dominert av kalklågurtskog, men også innslag av fuktigere typer som temmelig til ekstremt kalkrik myr- og sumpskogstue i søkket helt i nord. Tresjiktet er sterkt dominert av gran i store deler av området og med spredte furutrær, men hassel utgjør et betydelig innslag. Stedvis, spesielt i skråninger og i søkk, er det en del innslag av edelløvtrær som eik, ask, lønn og alm og boreale løvtrær som selje, bjørk, gråor, hegg og rogn. Feltsjiktet er rikt med mye blåvis og med innslag av bl.a. vårerteknapp, korsved, leddved, kratthumleblom, myske, tysbast, sanikel og markjordbær. Naturtypene lågurt-grankalkskog og grankildeskog er rødlistet som sårbar (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er middelaldret, forholdsvis grovvokst og i en forfallsfase. Dimensjonene på grana ligger mye rundt cm. i brysthøydediameter og med flere på cm. Alder ligger trolig mye rundt år. I skråningen mot sør er det flere grove eiker. Det har dannet seg mye død ved, men mest ferske og noen i midlere nedbrytningsfaser. Kontinuiteten i død ved er middels. Det finnes også noe spredt med stående død ved. Skogen er antakelig tidligere beitet. Artsmangfold: Fra Artskart foreligger det eldre funn av besk kastanjemusserong (VU) og Hygrocybe fornicata (NT) fra området, samt at det i 2010 ble registrert oksetungesopp (NT) og musserongvokssopp (NT). I tillegg ble det i 2016 registrert to funn av rynkeskinn (NT) på granlæger. Området har trolig et godt potensial for flere kravfulle arter av markboende- og vedboende sopp. Ellers verdt å nevne er funn av orkideen fuglerede. Fremmede arter: Ingen registrert, men områdene rundt har mye kanadagullris. Verdivurdering: I henhold til faktaarket for kalkbarskog scorer lokaliteten middels til høyt på habitatkvalitet, samt høyt på størrelse, artsmangfold og påvirkning. Samlet tilsvarer dette verdien svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: For å utvikle verdiene knyttet til død ved og gamle trær bør området få utvikle seg fritt. Naturverdiene er ikke avhengig av skjøtsel for å opprettholdes. Området kan beites hvis ønskelig.

3 4 Østeren Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Boreonemoral gran-blandingsskog BMVERDI: C Areal: 19daa Innledning: Lokaliteten er opprinnelig kartlagt av Terje Blindheim i Lokaliteten er sist kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Akershus på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er i den forbindelse justert noe i avgrensning. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i Asker kommune, nordvest for Bjerkås og ved Østeren. Her er det en slak nordøstvendt og østvendt side eldre blandingsskog med mye edelløv og osp. Lokaliteten grenser mot sterkere påvirket skog, innmark og bebyggelse. Berggrunnen består av kalkrike bergarter fra kambrosilur, men løsmassene er forholdsvis tykke i deler av lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen utgjøres av gammel lavlandsblandingsskog med utformingen boreonemoral gran-blandingsskog. Typen er imidlertid ganske rik på edelløv og med lite innslag av gran og ligger nok i grenseland mot rik edelløvskog, men på grunn av det store innslaget av osp velges blandingsskog. Deler av området er også forholdsvis fuktig og noe gråor forekommer. Vegetasjonstypen er dominert av tørkeutsatt høgstaudeskog og med kalklågurtskog i sidene. Arter i feltsjiktet er bl.a. korsved, leddved, blåveis, gjerdevikke og kratthumleblom. Tresjiktet er variert, men med mye ask og osp. Ellers lønn, gran, eik, hengebjørk, hassel, hegg, alm og gråor. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ikke spesielt gammel, men det har dannet seg en god del død ved av osp i forskjellige nedbrytningsfaser. Trolig har området vært del av en gammel innmark for en god stund siden. Fravær av stubber, samt innslag av enkelte store og gamle trær av ask og eik i kantene kan tyde på det. Dimensjonene ligger mye rundt cm i brysthøydediameter og skogen er dårlig sjiktet. Artsmangfold: På to store og gamle asketrær sørøst i området ble det funnet bleikdoggnål (NT). Ellers ingen spesielle arter registrert, men området har et godt potensial for vedboende sopp på bl.a. osp. Verdivurdering: I henhold til forslaget til faktaark for gammel lavlandsblandingsskog scorer lokaliteten lavt på størrelse og tilstand, lavt til middels på artsmangfold, samt middels på rikhet/bonitet. Samlet sett tilsvarer dette verdien lokalt viktig (C-verdi), men i grenseland mot B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Området er ikke avhengig av skjøtsel for å opprettholde verdiene. For å utvikle verdiene knyttet til gamle trær og død ved anbefales fri utvikling. Helt i sørøst er det imidlertid enkelte store gamle trær som hadde hatt godt av å bli fristilt. Det samme gjelder området rett i utkanten av lokaliteten mot sørøst hvor det er flere store gamle trær. 5 Yggeset øst Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BMVERDI: A Areal: 18daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Akershus på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i Asker kommune, vest for Bjerkås og rett øst for Yggeset avfallsanlegg. Her er det et småkupert skogområde med en markert, langstrakt og smal kolle i nord og en liside av varierende helling i sørøst. Lokaliteten grenser mot sterkere påvirket skog i alle retninger. Berggrunnen består av kalkrike bergarter fra kambrosilur, men stedvis med noe tykkere løsmasser. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen utgjøres i hovedsak av kalkbarskog med utformingen kalkgranskog (60%), men på kollen i nord er det også noe urterik kalkfuruskog (20%). På tykkere løsmasser i forsenkninger er det også noe innslag av gammel lavlandsblandingsskog med utformingen boreonemoral gran-blandingsskog (20%). Vegetajonen er rik og med arter som blåveis, leddved, rødflangre, teiebær skogsalat, blåbær, svever, markjordbær, prikkperikum, liljekonvall på de grunnlendte partiene og korsved og breiflangre på tykkere løsmasser. Kalklågurtskog dominerer i mosaikk med bærlyng-kalklågurtskog og med litt tørkeutsatt høgstaudeskog i forsenkningene. Tresjiktet er variert, men med gran som dominerende type. På kollen i nord er det furu som er det dominerende treslaget. Ellers mye hassel i busksjiktet, og med et variert innslag av ask, osp, eik, rogn og selje. Naturtypen låurt-grankalkskog er rødlistet som sårbar (VU). Artsmangfold: På granlåg i fuktig drag ble det funnet bølgekjuke (VU). Området vurderes til å ha et godt potensial for flere krevende arter av markboende og vedboende sopp. Trolig er det også godt potensial for insekter i de mest soleksponerte hellingene. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er godt sjiktet og med en god variasjon i alder og dimensjoner, men de eldste og groveste trærne er til en stor grad fraværende. Det har begynt å danne seg en del død ved, både stående og liggende, men mest ferske og noen midlere nedbrytningsstadier. Dimensjonene på gran og furu ligger mye rundt cm. i brysthøydediameter og med enkelte opp i 50-60cm. Verdivurdering: I henhold til forslaget til faktaark for kalkbarskog scorer lokaliteten middels på størrelse, middels til høyt på habitatkvalitet, samt høyt på artsmangfold (basert på potensiale) og påvirkning. Samlet verdi tilsvarer da svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten er ikke avhengig av skjøtsel for å opprettholde verdiene. For å utvikle kvalitetene knyttet til gamle trær og død ved anbefales fri utvikling. 6 Yggeset sørøst Naturtype: Kalkbarskog - Urterik kalkfuruskog Areal: 12daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Akershus på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i Asker kommune, vest for Bjerkås og rett sørøst for Yggeset avfallsanlegg. Her er det noen små, grunnlendte furukoller med frodigere søkk mellom. Lokaliteten grenser mot sterkere påvirket skog i alle retninger. Berggrunnen består av kalkrike bergarter fra kambrosilur, men stedvis med noe tykkere løsmasser. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen utgjøres i hovedsak av en miks av kalkbarskog med utformingene urterik kalk-

4 furuskog (40%) og kalkgranskog (40%). I forsenkninger er det også noe innslag av gammel lavlandsblandingsskog med utformingen boreonemoral gran-blandingsskog (20%). Vegetasjonen er rik og med arter som blåveis, rødflangre, blåbær, svever, tyttebær, prikkperikum, kransmynte, skogstorkenebb og liljekonvall. På kollene er det bærlyng kalklågurtskog som dominerer og med kalklågurt på sidene og noe tørkeutsatt høgstaude i bunn. Tresjiktet er på kollene dominert av overstandere av furu og med økende innslag av gran ut på sidene og ned til søkkene med dominans av gran. Ellers innslag av eik, hassel, bjørk, ask og rogn. Naturtypen lågurt-grankalkskog er rødlistet som sårbar (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Furuene på kollene utgjør de eldste trærne i lokaliteten. Dimensjonene ligger mye rundt cm. i brysthøydediameter og alder trolig år med enkelte noe eldre. Grana er ikke spesielt gammel og dimensjonene ligger mye rundt cm. og med enkelte opp mot 50 cm. Det er noe sparsomt med død ved av gran i ferske og midlere nedbrytningsfaser. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble registrert, men området vurderes til å ha et godt potensial for markboende sopp. Verdivurdering: I henhold til forslaget til faktaark for kalkbarskog scorer lokaliteten middels på størrelse, artsmangfold (basert på potensiale), habitatkvalitet og påvirkning. Samlet verdi tilsvarer da viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten er ikke avhengig av skjøtsel for å opprettholde verdiene. For å utvikle kvalitetene knyttet til gamle trær og død ved anbefales fri utvikling. 7 Dalveien vest Naturtype: Kalkedellauvskog - Annen kalkedellauvskog Areal: 11daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus på oppdrag for Asker kommune, i forbindelse med reguleringsplan for Markveien, Bjerkås. Lokaliteten er sist oppsøkt av Kim Abel (BioFokus) den i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Akershus på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten berører så vidt planområdet helt i sørvest, og består av den sør- og østvendte lisiden nord for Dalveiens vestre del. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en variert blandingsskog med verdier knyttet til kalkedellauvskog. Utformingen er noe usikker da området ikke passer helt med de beskrevne typene. Store deler av området er litt mer typisk alm-lindeskog, men på kalkbrunn, samt at det er noe innslag av områder som nærmer seg kalklindeskog. Terrenget er til dels bratt terreng og løs rasmark på skifer. Det er relativt mye alm/lindeskog, med stort innslag av spisslønn. Noe av dette vil kunne karakteriseres som kalklindeskog, men den er ikke veldig godt utviklet. Det er ellers partier mer dominert av boreale løvtrær og gran, mens hassel forekommer rikelig over hele lokaliteten. Det er generelt relativt ung skog, men med en del eldre og grøvre trær, inkludert enkelte lindekloner. Det er stedvis en del ung død ved av ulike treslag. Tett tresjikt og bratt, rasutsatt mark gjør at det stedvis er lite feltsjikt. Spesielt i alm/lindeskogen er det rik bakkevegetasjon med en del krevende kalkskogsarter. Bruk, tilstand og påvirkning: Mye gran er tidligere blitt hogd ut. Artsmangfold: Blåveis forekommer relativt rikelig. Andre arter som finnes mer spredt er taggbregne, geitved, leddved, trollbær, rødflangre, fingerstarr og tysbast. Øst i området finnes en liten forekomst av fuglereir. Fremmede arter: I nedkant mot Dalveien og sti vokser de fremmede artene kanadagullris og hagelupin. Kanadagullris er det stedvis mye av, mens det kun er et par mindre forekomster av hagelupin. Verdivurdering: I henhold til forslaget til faktaark for kalkedelauvskog scorer lokaliteten middels på artsmangfold (basert på potensial) og habitatkvalitet, middels til høyt på påvirkning, samt høyt på størrelse. Samlet sett tilsvarer dette en verdi i grenseland mellom viktig (B-verdi) og svært viktig (A-verdi), men på grunn av usikkerhet knyttet til artsmangfold og at området har forholdsvis stort innslag av yngre skog velges verdien viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i hovedsak få utvikles fritt. Trær bør få bli gamle, og døde trær bør bli igjen i biotopen. Hagelupin bør bekjempes. Kanadagullris bør også vurderes å bekjempe, men en bør da også ta med de store felt som finnes i nærheten. 8 Yggeset sør Naturtype: Beiteskog - Beiteskog på kalkmark Areal: 33daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Akershus på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i Asker kommune, vest for Bjerkås og rett sør for Yggeset avfallsanlegg. Her er det en markert åsrygg og en litt lenger liside mot sør som er del av et større beiteområde, men hvor den mest intakte skogen er inkludert i avgrensningen. Lokaliteten grenser mot hogstflater og mer påvirket skog til alle kanter. Berggrunnen består av kalkrike bergarter fra kambrosilur. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen utgjøres av beiteskog med utformingen beiteskog på kalkmark. Typen er valgt på grunn av at området ligger inne i et større beiteområde som har vært inngjerdet og beitet over lengre tid, samt at området fortsatt er i aktiv bruk. Under befaringen var vegetasjonen godt beitet ned. Vegetasjonen er rik og med arter som bl.a. blåveis, skogstorkenebb, liljekonvall, kratthumleblom, knollerteknapp, nakkebær, taggbregne, svartburkne, kattefot, ryllik, legeveronika, blåknapp, jonsokkoll og svever. Vegetasjonen på kollene er bærlyng-kalklågurtskog og med kalklågurtskog ut på sidene. Tresjiktet veksler mellom furudominerte kolller og grandominerte flater og lisider. Det er noe innslag av selje, bjørk og rogn og fåtallig av eik og ask, og einer står spredt i busksjiktet. Naturtypen beiteskog er rødlistet som nær truet (NT). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er generelt forholdsvis ung med dimensjoner mye rundt cm. i brysthøydediameter, men på koller er det et sparsomt innslag av gamle furuer opp mot 150 år. Sjiktningen er varierende men gjennomgående svakt og dårlig sjiktet. Det er lite død ved. Det er ikke gjort forsøk på å hente inn beitehistorikk fra området, men området har vært gjerdet inn i mange år. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble registrert, men området vurderes til å ha et godt potensial for markboende sopp og muligens beitemarkssopp.

5 Verdivurdering: I henhold til forslaget til faktaark for beiteskog scorer lokaliteten lavt til middels på artsmangfold og tilstand, middels på størrelse, typevariasjon og påvirkning, samt høyt på kalkrikhet. Samlet verdi tilsvarer da viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Området bør fortsatt beites, men en bør styre beitetrykket slik at plantene får mulighet til å frø seg i løpet av sommeren. Tresjiktet er noe tett i de grandominerte feltene og en bør tynne ut noe gran. En bør også ta vare på gamle og grove trær av alle treslag, samt sikre at disse har nyrekrutering. 9 Dal øst Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog Areal: 12daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Akershus på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i Asker kommune, øst for Heggedal og rett øst for dal forsøksgård. Her er det en slak kolle med furudominans på toppen og grandominans i sidene. Lokaliteten grenser mot grusveg og bolighus mot sør og sørøst, innmark mot vest og hogstflater og ungskog mot nord og nordøst. Berggrunnen består av kalkrike bergarter fra kambrosilur, men i sidene er det stedvis noe tykkere løsmasser. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen utgjøres i hovedsak av en miks av kalkbarskog med utformingene kalkgranskog (60%) og urterik kalkfuruskog (40%), men begge ligger i grenseland mot vanlig lågurtskog. Vegetasjonen er mosaikkartet med noe rik vegetasjon i partier med arter som blåveis, jonsokkoll, nakkebær, markjordbær, liljekonvall, knollerteknapp og prikkperikum. Andre partier er mer dominert av blåbær og noe einstape. På de mest grunnlendte partiene er det bærlyng kalklågurtskog som dominerer og med kalklågurt og lågurt på sidene. Tresjiktet er på kollene dominert av overstandere av furu og med økende innslag av gran ut på sidene. Ellers innslag av hassel, ask, hassel, bjørk, eik og einer. Naturtypen lågurt-grankalkskog er rødlistet som sårbar (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Furuene på kollene utgjør de eldste trærne i lokaliteten. Dimensjonene ligger mye rundt cm. i brysthøydediameter og alder trolig år med enkelte noe eldre. Grana er ikke spesielt gammel. Sjiktningen er varierende, men stort sett dårlig sjiktet og med enkelte åpne glenner. Det er noe sparsomt med død ved av gran i ferske og midlere nedbrytningsfaser. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble registrert. På grunn av at området trolig ikke er blant de rikeste på kalken i Asker vurderes potensialet for mer krevende arter av markboende sopp som lavt til middels. Verdivurdering: I henhold til forslaget til faktaark for kalkbarskog scorer lokaliteten lavt på artsmangfold, lavt til middels på habitatkvalitet, samt middels på størrelse og påvirkning. Samlet verdi tilsvarer da viktig (B-verdi), men en svak B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten er ikke avhengig av skjøtsel for å opprettholde verdiene. For å utvikle kvalitetene knyttet til gamle trær og død ved anbefales fri utvikling, men enkelte gran kan med fordel tas ut for å skaffe mer lys til feltsjiktet. Tabell: Artsfunn i Bjerkås V. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Gyalecta ulmi almelav NT Sopper Phlebia centrifuga rynkeskinn NT Sclerophora pallida bleikdoggnål NT Spongiporus undosus bølgekjuke NT Vurdering og verdisetting Stor hogstpåvirkning mellom kjernene og hvor deler av området er mye oppbrutt av bebyggelse, stier og veger gjør at det er vanskelig å presentere et helhetlig forvaltningsforslag for Bjerkås vest. Området kan oppvise mye kalkrik vegetasjon mellom kjerneområdene og med et stort innslag av edelløv, men det vurderes at de påviste verdiene heller bør ivaretas som nøkkelbiotoper/naturtypelokaliteter. Lokaliteten vurderes å være uten forvaltningsverdi i denne sammenheng og gis 0 poeng (-).

6 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bjerkås V. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Gislebakken ** * * ** * * *** ** ** *** ** - ** 2 Linlandveien * * * * * * *** * * *** ** - ** 3 Råengveien I *** *** ** ** ** ** *** ** ** *** ** - *** 4 Østeren *** ** ** * * ** *** * * ** ** - * 5 Yggeset øst *** ** ** ** ** ** *** ** ** *** ** - *** ** * * ** ** * *** * ** *** ** - ** 6 Yggeset sørøst 7 Dalveien vest ** * * ** ** ** *** * * *** ** - ** 8 Yggeset sør ** * * ** * * ** ** * *** ** - ** 9 Dal øst ** * * ** * * *** * * ** ** - ** Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi Samlet vurdering * * * * * * *** ** ** *** ** 0

7 Bjerkås V (Asker, Akershus). Areal 0daa, poeng 0 1 Stålenga Arnestad Lindås Gisle Lin Sand landet Østeren Yggeset Gjellum R0 8 9 Torp R Naturfaglige registreringer av kalkskog 2016 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ Tidligere avgrensning registreringer Omr. for vurdering Pri. naturtype (Mdir/FM 2016) Rustaden mE Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± mE Kartgrunnlag N50 Produsert S mN

8 Bilder fra området Bjerkås V Mye død ved i kjerne 3. Foto: Kim Abel Kalkgranskog i kjerne 6. Foto: KA_161019_1.jpg Ask-snelleskog i kjerne 2. Foto: Kim Abel Frodig og fuktig søkk med en del død ved i kjerne 5. Foto: Kim Abel