Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid

Transkript

1 Vestskogen 6 Referanse: Reiso S., Brandrud T. E. og Brynjulvsrud J. G Naturverdier for lokalitet Vestskogen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2018 Kommune: Porsgrunn Inventør: TEB, JGB, SRE H.o.h.: 0-90 moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (690 daa) Areal: 686 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Vestskogen ligger ved gårdene Hitterød og Sølverød på østsiden av Frierfjorden, mellom Åsstranda og Kongkleiv i Porsgrunn kommune. Vestre del preges av vestvendte skrenter og opprevet kalkblokkterreng, i veksel med kalkhyller og mindre sprekkedaler. Østover går terrenget over i et roligere småkollet landskap, ispedd kalkblokker, små sprekkedaler, grunne forsumpede søkk og småskrenter. Vestskogen i sin helhet ligger på kalkrike kambrosilur-bergarter i det geologiske Oslofeltet, med innslag av marine sedimenter i søkk. Hele området er kalkpåvirket, så rike vegetasjonstyper dominerer helt. Ulike kalkedeløvskogsutforminger er vanligst, der frisk kalkhassel-askeskoger er mest dominerende, men står i tett mosaikk med tørrere skrenter med kalklindeskog og koller/knauser/blokker med overganger til kalkfuruskog og lågurteikeskog.. Langs friske/forsumpede søkk påvirket av marine sedimenter inn på platået og langs bekkedaler, finnes også innslag av frodig or-askeskog og rik sumpskog, samt kalkgranskog. Vestskogen utmerker seg med et sjeldent stort og sammenhengende areal med eldre kalkedelløvskog. Treslagssammensetningen og variasjonen i skogtyper er stor. Størst innslag av gamle trær finnes lengst vest, spesielt langs skrenter og opprevet kalkblokkterreng. På lett tilgjengelig areal og mot de mer gårdsnære arealene mot øst er skogen jevnt over yngre, gjerne preget av tette hasselkratt og middelaldrende askeskog med spredte gamle furu, lind, ask, gran eller eik. Død ved finnes spredt av alle forekommende treslag, mest av gran, osp og gråor. Ferske nedbrytningsstadier dominerer klart, men midlere stadier inngår også. Totalt 35 rødlistearter er kjent fra området, derav 1 er kritisk truet (CR), 5 direkte truet (EN) og hele 17 sårbarte (VU). Videre vurderes potensialet for flere høyt rødlistede arter som meget stort. Habitatkvalitetene og tettheten av rødlistearter understreker at Vestskogen huser det vi kaller «hotspot-habitater» for rødlistede arter. Det er først og fremst den eldre kalklinde-eikeskogen langs stupkanten, kalkask-hasselskogen i opprevet kalterreng og kalkknollterrenget langs platået innefor, samt de rikeste partiene av åpen kalkmark mot sjøen som kan betegnes som «hotspot areal» og som huser (eller har stort potensial for) uvanlig tette bestander av rødlistede arter. Vestskogen utgjør et stort og sjeldent variert kalkskogsområde, som i mer eller mindre grad huser alle varianter av kalkskog en finner i Grenland, spesielt av ulike kalkedelløvskogstyper, men også betydelige areal med kalkgranskog. Kalkfuruskog finnes også, men av mindre betydning enn på kalken i Grenland forøvrig. Området styrkes ytterligere ved innslag av velutviklet rik sumpskog og innslag av artsrik åpen kalkmark. En rekke rødlistede naturtyper er representert med betydelige areal, som kalkedellauvskog (EN), kalkgranskog (VU), lågurtedellauvskog (VU), kalk- og lågurtfuruskog (VU), kilde-edellauvskog (VU), rik gransumpskog (EN), svært tørkeutsatt sørlig kalkberg (NT) og åpen grunnlendt sterkt kalkrik mark i boreonemoral sone (EN). Mest spesielt med kalkskogsområdet sett i nasjonal/internasjonal sammenheng er stor dekning av kalkeikeskog, en sjelden skogtype i Norge, som stort sett bare finnes langs flauene i Grenland, der brattkanten på østsiden av Frierfjorden fra Åsstranda-Konkleivåsen-Frierflauane-Blekebakken er av klart størstomfang og verdi. Den opprevne kalknaturen langs brattkantene danner stor habitatvariasjon og svært gunstige forhold for en rekke spesialiserte kalksopper, og kan betegnes som hotspot areal for rødlistede arter. Topografien gir også større andel eldre trær enn mer tilgjengelige areal i regionen, og fører til god rotkontinuitet. Foreløpig er 24 rødlistede kalksopper dokumentert, men trolig huser arealet over 50 slike. Også deler av den åpne kalkmarka mot sjøen hotspot-kvaliteter for rødlistede lav. Eidangerhalvøya som helhet og brattkanten langs Frierfjorden med Vestskogen spesielt, er særdeles viktig i både nasjonal og internasjonal målestokk, både for en rekke sjeldne kalkskogtyper og for viktige bestander av arter som er sjeldne nasjonalt og internasjonalt. Vestskogen styrker og supplerer eksisterende reservater og fanger opp skogkvalitetene mellom Stranda NR og Hittrød NR på en god å helhetlig måte. Vestskogen vurderes på bakgrunn av dette som nasjonalt viktig og svært viktig (6 poeng). Vestskogen dekker samlet inn flere viktige skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). I tillegg til de generelle manglene lavlandsskog og høybonitetsskog, dekker området inn en rekke mangelnaturtyper/ansvarstyper og har godt utviklingspotensial der skogen er yngre. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy på hele arealet. Feltarbeid Nordre del av området ble befart av Sigve Reiso, østre del av John Gunnar Brynjulvsrud , der fokus var på å sjekke areal som ikke tidligere var kartlagt. Videre er det foretatt et supplerende feltarbeid, med vekt på kartlegging av kalksopper på utvalgte potensialle areal, av Tor Erik Brandrud og Balint Dima, NINA den 17. september Kalklindeskogen

2 i nordre del (KO4 Vestskogen vest) har vært nøye kartlagt for bl.a. treslagsfordeling og kalklindeskogsopper av Brandrud og Dima, i forbindelse med overvåkingsprogram for kalklindeskog (Brandrud 2016). Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet Vestskogen (766 daa) er valgt ut for kartlegging i forbindelse med kalkskogsprosjektet for Buskerud, Oppland og Telemark i 2018, i regi av Miljødirektoratet. Tidligere undersøkelser Vestskogen som helhet er kartlagt en rekke ganger tidligere i forskjellige omganger, forskjellige delområder og med forskjellig fokus fra 2011 og frem til i dag. Viktige undersøkelser er de kommunale kartleggingene av naturtyper fra 2011 (Reiso og Olberg 2011), undersøkelser i forbindelse med planarbeid E-18 Langangen-Rugtvedt (Solvang 2019), undersøkelser for frivillig vern av Hitterødbekken NR utvidelse (Reiso 2017) og overvåkingsprogram for kalklindeskog og kalklindeskogsopper med første omløp av registreringer (Brandrud 2016) for kalklindeskogen (Vestskogen vest). Beliggenhet Vestskogen ligger ved gårdene Hitterød og Sølverød på østsiden av Frierfjorden, mellom Åsstranda og Kongkleiv i Porsgrunn kommune. Naturgrunnlag Topografi Vestre del preges av vestvendte skrenter og opprevet kalkblokkterreng, i veksel med kalkhyller og mindre sprekkedaler. Østover går terrenget over i et roligere småkollet landskap, ispedd kalkblokker, små sprekkedaler, grunne forsumpede søkk og småskrenter. Geologi Vestskogen i sin helhet ligger på kalkrike kambrosilur-bergarter i det geologiske Oslofeltet. Arealet ligger under marin grense, noe som gir innslag av marine sedimenter langs forsenkninger i terrenget. Forøvrig dominerer grunnlendte areal. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (690 daa). Vestskogen hører til boreonemoral vegetasjonssone, svakt oseanisk seksjon. Klima Kalkområdene på Eidangerhalvøya med tilgrensende areal sør til Langesundstangen og nord inn i Gjerpensdalen har grunnet den kalkrike berggrunnen og et svært gunstig lokalklima en spesiell betydning for sørlige, varmekjære og kalkkrevende arter fra mange organismegrupper. Vegetasjon og treslagsfordeling Hele området er kalkpåvirket, så rike vegetasjonstyper dominerer helt. Ulike kalkedeløvskogsutforminger er vanligst, der frisk kalkhassel-askeskoger er mest dominerende, men står i tett mosaikk med tørrere skrenter med kalklindeskog og koller/knauser/blokker med overganger til kalkfuruskog og lågurteikeskog. Barlind inngår flere steder, det er også stedvis betydelig innslag av osp og bjørk. Feltsjiktet huser arter som blåveis, lundgrønaks, taggbregne, breiflangre, taggbregne, ormetelg, tysbast, liljekonvall og askeskudd. Langs friske/forsumpede søkk påvirket av marine sedimenter inn på platået og langs bekkedaler, finnes også innslag av frodig or-askeskog og rik sumpskog, samt kalkgranskog. Her inngår arter som svartor, alm, gran, gråor, ask i tresjiktet, samt strutseving, skogburkne, skogbingel, slakkstarr, fredløs, skavgras, enghumleblom, skogsnelle og engsnelle i feltsjiktet. Mot fjorden lengst vest også åpen kalkmark og kantkratt med bl.a. markmalurt, hvitbergknapp, flekkgrisøre, blodstorkenebb, bakkemynte, murburkne, fjellrapp, bergmynte, rosebusker, berberis, slåpetorn og geitved. Kalklågurtskog er vanligste grunntype, med overganger mot bærlyng-kalklågurtskog og fattigere svak-lynglågurtskog. Langs søkk også kalkrik myr- og sumpskog og høgstaudeskog. På strandbergene inngår åpen svakt kalkrik grunnlendt lav/lyngmark. Skogstruktur og påvirkning Vestskogen utmerker seg med et sjeldent stort og sammenhengende areal med eldre kalkedelløvskog. Treslagssammensetningen og variasjonen i skogtyper er stor. Størst innslag av gamle trær finnes lengst vest, spesielt langs skrenter og opprevet kalkblokkterreng. Her inngår bl.a. flere grove gamle lindekloner, inkludert omfangsrike og flerstammete individ med hule sokler ( blekksprutlinder ). Også eik på cm i diameter er flere steder vanlig, med innslag av hule og grove enkelttrær, der omkrets på ca m er notert. På lett tilgjengelig areal og mot de mer gårdsnære arealene mot øst er skogen jevnt over yngre, gjerne preget av tette hasselkratt og middelaldrende askeskog med spredte gamle furu, lind, ask,

3 gran eller eik. Stubber av eik, gran og furu vitner på tidligere hogstinngrep. Gamle gjerder tyder også på tidligere beitepåvirkning. Død ved finnes spredt av alle forekommende treslag, mest av gran, osp og gråor, med enkelte konsentrasjoner i partier med sumpskoger, eldre granskog og eldre ospesuksesjoner. Ferske nedbrytningsstadier dominerer klart, men midlere stadier inngår også. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Vestskogen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Sølverød NV Naturtype: Kalkedellauvskog - Kalkrik ask-hasselskog Areal: 161daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso, BioFokus den 16/ samt Tor Erik Brandrud og Balint Dima i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark, på oppdrag for Miljødirektoratet. Ny beskrivelse og avgrensning erstatter gammel lokalitet BN Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten inkluderer større områder (særlig i vest) med opprevet topografi, med kalkknauser/rygger, små bergheng og grove blokker. Noen markerte sprekkedaler opptrer, og enkelte har noe løsmassefyllinger i bunnen (trolig leire). Østre del veksler mellom opphøyede kalkrygger med små tilhørende skrenter og friske søkk mellom. Forøvrig dominerer grunnledte areal på kalksktein og skifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Særlig der hvor topografien er opprevet er vegetasjonen svært rik, mest frisk kalkskog, særlig av kalkask-hasselskog, med betydelig innslag bjørk, osp, stedvis noe gran, samt av lind, alm og eik. Enkelte noe fuktigere flekker har også gråordominans. Det er stedvis et betydelig mosedekke. Rett øst for det sørligste huset på Gravastranda er det fragmenter av kalklindeskog langs etpar små Ø-V-gående sprekkedaler og i små skrenter av mindre kalkrygger øst i lokaliteten. På de tørreste kollene i vest også innslag av tørrere kalkeik-furuskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Det går etpar stier gjennom bestandet, og det er stedvis noe yngre, hogstpåvirket skog (bl.a. rett S for Gravastranda). Det er observert en del granstubber i partier, noe som indikerer at graninnslaget stedvis var større tidligere. Granforyngelsen er imidlertid så liten, at området må vurderes som stabil til semistabil edellauvskog. Skogen har spredte eldre og grove trær, særlig av lind, eik og ask (40-50 cm i diameter) og bærer preg av tidligere å ha vært mer åpen beiteskog. Gamle gjerder vitner om dette. Død ved finnes i form av spredte ferske læger. Artsmangfold: I partiene som er mest opprevet med sprekkedaler og kalkblokkterreng er det registrert hotspots med flere forekomster av de truete/nær truete soppartene lilla melparasollsopp Cystolepiota bucknallii (EN), eseltraktsopp Clitocybe trulliformis (NT) og rustbrun parasollsopp Lepiota boudieri (VU). Disse er typiske for rik kalklindeskog og kalkask-hasselskog i regionen. Den nylig beskrevne, sjeldne rødspore-soppen Entoloma silvae-frondosae er også funnet her. Området vurderes å huse over 10 rødlistearter av kalksopper. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et sammenhengende bredt belte med tildels svært rike kalkskoger langs Frierfjorden. Verdivurdering: Vestskogen-Hitterød-Frierflogene-området huser en ganske unik konsentrasjon av frisk kalkask-hasselskog (ved siden av kalklindeskog), knyttet til et spesielt og særlig rikt, opprevet kalkterreng ( kalkblokk-terreng ). Områdene er stedvis noe hogstpåvirket, og spesifikt har det vært tatt ut en del gran. Foryngelsen av gran er imidlertid liten, og områdene må betraktes som relativt stabile kalkask-hasselskoger. Disse skogene huser en del av de samme truete soppene som kalklindeskogen (gjelder saprotrofiske arter, særlig parasollsopper (Lepiota, Cystolepiota), og kvalifiserer til en A-verdi på kriteriet artsmangfold alene. Skjøtsel og hensyn: Kalkedellauvskogen i i regionen er betydelig redusert siste 50 år pga. utbygging. Det er derfor et behov for tiltak for å optimalisere bevaring og videreutvikling av kalkedellauvskog med tilhørende biomangfold. I denne sammenheng kan en med fordel ta ut det som forekommer av yngre gran i bestandet. 2 Søndre Grava Ø I Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog Areal: 6daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter en mindre del av større sammenhengende kalkskogsareal ved søndre Grava. Grunne, men nokså friske areal dominerer. Berggrunnen kalkstein og skifer, løsmassdekket tynt men trolig noe influert av marin leire langs søkk. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten huser eldre kalkgranskog og skiller seg fra omkringliggende areal som er mer løvdominert. Vegetasjonen domineres av frisk kalklågurtskog som grunntype, på grunne rygger også bærlyng-kalklågurtskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Gran er herskende treslag, med innslag av hassel i undersjiktet, samt noe ask og or i søkk. Granskogen er svakt fleraldret, med få gammelskogselementer som gamle trær eller død ved. Grana står sterkest langs små grunne rygger, løv dominerer søkk. Artsmangfold: Bunnsjiktet er mosedominert, med spredte urter som blåveis og skogbingel. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. Trolig er det potensial for flere kalkgransopper langs ryggene i området. Habitatkvaliteten tilsier potensial for rødlistede arter. Fremmede arter: Ingen notert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et sammenhengende bredt belte med tildels svært rike kalkskoger langs Frierfjorden. Verdivurdering: Eldre kalkgranskog på små kalkrygger i veksel med friske søkk. Lokaliteten scorer høyt på habitatkvalitet, men middels på artsmangfold og størrelse. Vurderes derfor som viktig (B), isolert sett, men del av et større og nasjonalt viktig kalkskogsareal.

4 Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta eller videreutvikle verdiene. 3 Søndre Grava Ø II Naturtype: Rik sumpskog, kildeskog og strandskog - Varmekjær kildeskog Areal: 8daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter en forsumpet bekkedal i et større sammenhengende kalkskogsareal ved søndre Grava. Berggrunnen kalkstein og skifer, sumpskogen er trolig noe influert av marin leire. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten huser rik sumpskog, av utforming varmekjær kildeskog, med overganger mot rik svartorsumpskog. Kalkrik myr- og sumpskog er viktigste grunntype. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i hovedsak middelaldrende, men stor treslagsblanding gir et sjiktet preg. Det finnes spredte grove ask, or og gran. Død ved finnes i form av enkelte rotvelt av gran, samt noen ferske læger av gråor og ask. Artsmangfold: Ask, gran og gråor dominerer, med innslag av bl.a. hassel, svartor, bjørk og lønn. I feltsjiktet inngår arter som slakkstarr, fredløs, skavgras, enghumleblom, skogsnelle og engsnelle. Fremmede arter: Ingen notert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et sammenhengende bredt belte med tildels svært rike kalkpåvirkede skoger langs Frierfjorden. Verdivurdering: Stor og velutviklet varmekjær og kalkpåvirket sumpskog. Lokaliteten scorer høyt på flere parametre og vurderes som svært viktig (A). Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta eller videreutvikle verdiene. 4 Vestskogen vest Naturtype: Kalkedellauvskog - Kalklindeskog Areal: 12daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Tor Erik Brandrud og Balint Dima i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark, på oppdrag for Miljødirektoratet. Lokaliteten er inkludert i Overvåkingsprogram for kalklindeskog og kalklindeskogsopper, og er grundig soppkartlagt av Tor Erik Brandrud og Balint Dima (Brandrud 2016), med en supplerende kartlegging i Som følge av dette er lokaliteten betydelig oppdatert og noe utvidet. Lokaliteten ble opprinnelig registrert av AT Plan i forbindelse med MiS i Porsgrunn (miljøregistr. i skog) i 2004, og innlagt av TE. Brandrud mai 2011, med noe oppdatering av Sigve Reiso sommeren Rødlistekategorier følger norsk rødliste for arter fra Status for fremmede arter følger 2018-utgaven. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13, men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i men ikke undersøkt nærmere. Ny beskrivelse og avgrensningen erstatter gammel lokalitet BN Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nær Frierfjorden, sør for Gravastranda-Åsstranda, nord for Hitterød. Den består av en langsmal, bratt, vestvendt kalkskrent/kalkrygg. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har rik kalklindeskog både knyttet til kalkberg, blokker og rasmark. Kalklindeskogen er noe fragmentarisk utviklet, og opptrer delvis i mosaikk med annen edellauvskog som kommer inn på litt dypere jordsmonn (særlig kalkask-hasselskog). Likevel er det registrert 72 lindeindivider innenfor overvåkingen, trolig tilsammen over100 individer innenfor lokaliteten (som omfatter et nytt areal i sør og i nord, som ikke er med i overvåkingsarealet). På små rygger i øst er det mer eikedominert. Stedvis, særlig i sør, står lindene på sprekker i kalkberget helt uten jordsmonn. Det er betydelig småskalavariasjon, og i små sprekkedaler, rasskar og småhyller er det en rik funga av kalklindeskogsopper. Et titalls slike små hotspots er registrert. Mange av lindeindividene er omfangsrike og flerstammete, og enkelte har svært grove, hule sokler ( blekksprutlinder ). Det forekommer også enkelte grove, gamle eiketrær, særlig ett svært grovt, hult eiketre i den nordlige delen (punktfestet på kart). Kalklindeskogen her strekker seg trolig over flere grunntyper i NiN; primært T4-8, men også elementer av T4-12, samt T4-4 (og da med preg av kalkask-hasselskog). Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten ser ut til i hovedsak å være lite påvirket. Artsmangfold: Kalklindeskog er viktige hotspots for truete og nær truete, jordboende sopparter (kalklindeskogsopper). Her er det etter overvåkingsomløpet registrert 13 rødlistearter, hvorav 7 truete (19 individer og 9 registreringspunkter; Brandrud 2016). Selvom dette er svært rikt, framtrer lokaliteten likevel med dette som en av de relativt sett mer artsfattige på kalklindeskogsopper innenfor setter med overvåkingslokaliteter i kalklindeskog i Porsgrunn. Alle de registrerte her er relativt vanligere arter innenfor overvåkingsmaterialet. Men i tillegg ble det registrert en blånende, underjordisk, trøffel-liknende sopp som ser ut til å være ny for vitenskapen (basert på DNA-sekvensering). Det antas at lokaliteten i virkeligheten huser over20 rødlistede kalklindeskogsopper. Fremmede arter: Ikke observert. Del av helhetlig landskap: Det forekommer en nesten sammenhengende kjede av kalklindeskoger langs Frierfjorden, fra Frierflaugene via Kongkleivåsen, Hitterød og nord til Åsstranda. Disse opptrer i veksling med andre kalkskogstyper, og tilsammen utgjør dette et av de største og rikeste kalkskogsområdene i Norge. Verdivurdering: Lokaliteten utgjør et større areal med stedvis godt utviklet kalklindeskog, med bl.a. 7 truete sopparter, og dette kvalifiserer til A-verdi. Forekomst av grove, gamle trær trekker også verdien opp. Denne er dog ikke av de rikeste kalklindeskogslokalitetene langs Frierfjorden (bl.a. står skogen stedvis rett på nakent berg). Skjøtsel og hensyn: Det er en del større og tildels grov gran på lokaliteten. Kalklindeskog har hatt en kraftig tilbakegang i regionen, og forvaltning bør derfor optimalisere forekomst og videreutvikling av kalklindeskog med tilhørende biomangfold. I tråd med dette kan mest mulig av grana med fordel fjernes.

5 5 Vestskogen V II Naturtype: Kalkedellauvskog - Kalkhasselskog Areal: 11daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter grunne kalkrygger og skrenter mot sjøen, nord for Saltbua i Vestskogen, Porsgrunn. Berggrunnen kalksktein og skifer, grunne areal dominerer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten huser kalkedelløvskog, beste utforming er kalkhasselskog. Deler av arealet grenser også mot kalkfuruskog og friskere kalkaskeskog. Kalklågurtskog er viktigste grunntype. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i hovedsak ung-middelaldrende, hasseldominerte areal øverst bærer preg av suksesjonsfase. Ned lia mot sjøen står spredte eldre furu, nederst gradvis mer kantkrattpreg mot strandbergene. Sti går gjennom området. Artsmangfold: Hassel dominerer, med innslag av lind, furu, ask, gran, bjørk og lønn. Forøvrig er ormetelg, krossved, teiebær, lundgrønaks og breiflangre notert, samt geitved, rosebusker, rogn, barlindskudd (VU), slåpetorn og mispler langs kanten nederst. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. Trolig er det potensial for kalksopper langs ryggene i området. Habitatkvaliteten tilsier potensial for enkelte rødlistede arter. Varme kantkratt nederst kan også huse krevende insekter. Fremmede arter: Fremmede mispler finnes i kantkratt nederst også busk som trolig er alaska/sibirkornell. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et sammenhengende bredt belte med tildels svært rike kalkpåvirkede skoger langs Frierfjorden. Verdivurdering: Yngre kalkedelløvskog med potensial for enkelte krevende kalksopper. Lokaliteten scorer middels på de fleste vurderte verdiparametre og vurderes som viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta eller videreutvikle verdiene. 6 Vestskogen V III Naturtype: Åpen grunnlendt kalkmark - Kalkberg i Oslofeltet Areal: 2daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter åpne sjønære og vestvendte kalkberg, nord for Saltbua i Vestskogen, Porsgrunn. Berggrunnen kalksktein og skifer, nakent berg i veksel med grunne areal dominerer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen åpen kalkmark med utformingene åpen grunnlendt kalkmark (20 %) og nakent berg (80 %). Lokaliteten grenser mot kalkbarskog og kantkratt i overkant. Bergene kan plasseres i NiN-kartleggingsenheten uttørkingseksponerte, temmelig til ekstremt kalkrike berg, bergvegger og knauser. De mest tørkeutsatte grunntypene i denne kartleggingsenheten er rødlistet som NT- nær truet. Arealene med åpen, grunnlendt kalkmark hører til kartleggingsenhetene åpen, sterkt kalkrik grunnlendt lavmark og åpen, sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark. Disse to utgjør sammen vurderingsenheten åpen grunnlendt kalkmark som er rødlistet som EN - sterkt truet. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er tendenser til svak gjengroing med kratt foran enkelte av bergene lengst vekk fra sjøen, strandbergene er i god tilstand uten synlig negativ slitasje. Lokaliteten er forøvrig intakt og ikke negativt påvirket av nyere menneskelige inngrep. Artsmangfold: Det er påvist flere sjeldne og trua arter i denne lokaliteten. Av moser er småklokkemose (VU) notert. Av lav inngår Squamarina gypsacea (CR), vifteglye (EN), Tonina candida (VU), Thyrea confusa (VU) og Anema nummularium (VU) (cf. ikke endelig bestemt). Førstnevnte er sjelden i regionen og har her en av få kjente forekomster. Habitatkvalitetene tilsier godt potensial for flere krevende arter. Av karplanter er markmalurt, hvitbergknapp, flekkgrisøre, blodstorkenebb, bakkemynte, murburkne, fjellrapp, bergmynte og geitved notert. Det er også potensial for krevende sopp og insekter. Fremmede arter: Fremmede mispler er vanlig. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere åpne kalkmarker av høy verdi langs Frierfjorden. Verdivurdering: Åpen kalkmark med et svært rikt artsmangfold inkludert mange rødlistearter og potensial for flere. I henhold til faktaark for åpen kalkmark får lokaliteten høy vekt på alle relevante parametere, noe som tilsier høyeste verdi svært viktig (A). Dette er en av tre kjente og svært artsrike hotspots for lav/mose langs kalkbergene i Frierfjorden. Lignende kvaliteter er også kjent fra små bergavsnitt ved Blekebakken og Kongskleiv. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta eller videreutvikle verdiene. 7 Sølverød S Naturtype: Kalkedellauvskog - Kalkhasselskog Areal: 23daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus den 16- og 17/ , med en soppregistrering av Tor Erik Brandrud og Balint Dima , i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark, på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger norsk rødliste for arter fra Status for fremmede arter følger 2018-utgaven. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13, men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på små koller sør for Sølverød i Porsgrunn kommune, Telemark, og utgjør i hovedsak rike hasselkratt. Berggrunnen består av skifer og kalkstein og løsmassene består i hovedsak av forvitringsmateriale. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen kalkedellauvskog med utformingen kalkhasselskog (75%) i mosaikk med rik edellauvskog med utformingen lågurt-eikeskog (10%) og kalkbarskog med utformingen urterik kalkfuruskog (5%). Selvom mye av bestandet er hasseldominert, tilhører nok dette egentlig i hovedsak en kalkask-hasselskog, der et øvre kronesjikt av ask, alm og eik i stor grad er tatt ut ved hogst. Lågurteikeskog opptrer her i en spesiell utforming som nærmer seg kalkeikeskog og stedvis kalkask-hasselskog med eik. Naturtypene hører inn under de rødlistede naturtypene kalkedellauvskog (EN), lågurtedellauvskog (VU)

6 og kalk- og lågurtfuruskog (VU). Størstedelen av lokaliteten domineres av hasselkratt men på kollene sørøst i lokaliteten dominerer eik i partier. Bjørk forekommer i hele lokaliteten, og selje, spisslønn og gråor opptrer i varierende grad. Det er noe furu og morell samt enkelte barlind (VU) på kollene i søndre del av lokaliteten og relativt unge individer av gran forekommer i søkk. Vegetasjonen er rik og basekrevende arter som leddved, berberis, trollbær og blåveis forekommer. Kalkrygger og lave bergvegger med basekrevende moseflora forekommer gjennom hele lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten består i hovedsak av forholdsvis ung skog men på kollen i sørøst forekommer flere halvgrove eiketrær med dbh. på cm, og eldre hasselkratt opptrer spredt i lokaliteten. Tegn til inngrep i form av hogststubber forekommer. Deler av lokaliteten fremstår som en eldre suksesjon. Artsmangfold: Området er stikkprøvemessig undersøkt for kalksopp høsten 2018, dette resulterte i funn av lilla melparasollsopp (Cystolepiota bucknallii EN), grønn parasollsopp (Lepiota grangei EN) og kastanjeparasollsopp (Lepiota castanea NT) i vestkanten (i kant av dal mot bekk). Rike kalk-koller og små skrenter har potensial for flere krevende jordboende kalksopp også videre østover. I tillegg ble barlind (VU) påvist. Det er også notert en relativt rik moseflora på kalkberg og det er et visst potensial for krevende moser og lav knyttet til kalkberg samt krevende markboende sopp knyttet til kalkmark med hassel. Fremmede arter: Rødhyll ble påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et landskap med svært stor tetthet av kalkskogslokaliteter med høy biologisk verdi og bør sees i sammenheng med disse. Verdivurdering: Lokalitet med kalkhasselkratt i mosaikk med lågurt-eikeskog og kalkfuruskog med kalkrygger. Lokaliteten vurderes noe under tvil som svært viktig (A-verdi). Der habitatkvalitetene (rikt kalkknollterreng) og funn av høyt rødlistede arter trekker verdien opp. Dominans av yngre skog tilsier riktignok lavere verdi. Skjøtsel og hensyn: Utover fjerning av fremmede arter har ikke lokaliteten behov for skjøtsel for at naturverdiene skal ivaretas. 8 Hitterød SØ Naturtype: Kalkedellauvskog - Kalkhasselskog Areal: 3daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus den 17/ i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark, på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger norsk rødliste for arter fra Status for fremmede arter følger 2018-utgaven. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13, men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørvendt skråning sørøst for Hitterød i Porsgrunn kommune, Telemark, og utgjør rike i hovedsak hasselkratt. Berggrunnen består av skifer og kalkstein og løsmassene består i hovedsak av et relativt tynt dekke med forvitringsmateriale. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen kalkedellauvskog med utformingen kalkhasselskog. Naturtypen hører inn under den rødlistede naturtypen kalkedellauvskog (EN). Lokaliteten domineres av hasselkratt men det forekommer også en del bjørk innslagsvis, samt spredt med spisslønn ask (VU) og selje. I nordre del av avgrensningen forekommer noen få individer av gran og barlind (VU). Vegetasjonen er rik med basekrevende arter som berberis og blåveis og det forekommer flere kalkrygger i område med basekrevende moseflora. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten består av relativt ung skog med få halvgrove hasselkratt. Det er imidlertid ikke synlige tegn til hogstpåvirkning i nyere tid. Det er lite død ved i lokaliteten og det som forekommer er av forholdsvis små dimensjoner. Artsmangfold: Myklundmose Brachythecium tommasinii (VU) ble påvist på rikt berg sammen med andre basekrevende mose arter som kalkraggmose Anomodon viticulosus, piskraggmose A. attenuatus og storklokkemose Encalypta streptocarpa. Det er et videre potensial for krevende moser og lav knyttet til kalkberg samt krevende markboende sopp knyttet til kalkmark med hassel. Det er også et potensial for krevende insekter knyttet til sørvendte urterike skråninger. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et landskap med svært stor tetthet av kalkskogslokaliteter med høy biologisk verdi og bør sees i sammenheng med disse. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Lokalitet med kalkhasselkratt og kalkrygger med basekrevende moseflora. Det er et videre potensial for krevende arter i flere artsgrupper knyttet til bl.a. kalkrygger og kalkmark med hassel. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten har ikke behov for skjøtsel for at naturverdiene skal ivaretas. 9 Hitterød Ø Naturtype: Kalkedellauvskog - Kalkhasselskog Areal: 44daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging i Porsgrunn, av Sigve Reiso (Biofokus) og Per Marstad Lokaliteten er undersøkt på nytt av Sigve Reiso (BioFokus) og Rune Solvang (Asplan Viak) i forbindelse med planarbeid E-18 Langangen-Rugtvedt, sist Verdi og beskrivelse justert. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter en småkuppert toppområde og tilhørende slakt østhellende terreng rett øst for Hitterød mot E18. Små grunne kalkrygger veksler med friskere søkk. Stedvis forsumpet med høy grunnvannstand. Berggrunnen er skifer med kalkknoller. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kalkedelløvskog i form av friskt hasselkratt dominerer arealet, mye er ungt kratt etter tidligere kalkbarskog (hovedsakelig kalkgranskog) som er hugget ut. Videre finnes partier med varmekjær kildeskog og kalkgranskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Området er preget av mye ungt hasselkratt, samt mange stubber av gran og noe furu som tyder på tidligere mer barskogdominans. Flekkvis mye fersk til middels nedbrutt død ved av gran på bakken underbygger dette. Gamle omfangsrike hasselkratt med død ved er også vanlig, så området har lang kontinuitet i hassel. Eldre furu, samt halvgammel eik og bjørk finnes spredt i toppsjiktet over hasselkrattet. Eldre gran finnes hovedsakelig pr i dag langs forsumpede areal i søkk. Artsmangfold: Tresjiktet domineres av hassel og gran, men stedvis stort innslag av bjørk. Stedvis også eik og ask, samt svartor i sumpareal. Barlind (VU) finnes også enkeltvis. Busksjiktet har mye hassel og noe leddved. Blåveis, taggbregne, liljekonvall og skogbingel finnes i feltsjiktet, samt noe ung ask. I sumppartier også langstarr, slakkstarr, sumpkarse, enghumleblom, mjødurt, lyssiv og skogsnelle

7 Ingen rødlistede markboende kalksopper er funnet etter to undersøkelser i soppsesongene i hhv 2011 og 2014, men noe krevende arter som Ramaria flavescens, klumpslørsopp (Cortinarius varius), maisslørsopp (Cortinarius olidus) og fagerbrunpigg (Hydnellum geogenium) inngår. På død ved av hassel ble hasselkjuke (NT) funnet. Fremmede arter: Ingen notert. Del av helhetlig landskap: Eidangerhalvøya som landskap har stor tetthet av både kalkbarskog- og kalkedelløvskogslokaliteter av høy verdi. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) (nær svært viktig A), da området har kalkhasselskog over større areal med innslag av eldre barskog og kildeskog. Få rødlistearter er påvist og potensialet regnes som moderat. Positivt er stort areal, stedvis mye død ved av gran og velutviklede sumpskogspartier. Jfr. faktaark for forekommende naturtype scorer området høyt på areal, men middels på artsmangfold og habitatkvalitet, og derfor vurdert til middels verdi. Skjøtsel og hensyn: Mye av skogen vil trolig på sikt utvikle seg mot barskog. Tette oppslag av ung gran bør unngås, og slike tidvis tynnes. Ellers fri utvikling. 10 Hitterødvegen N Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog Areal: 9daa Innledning: Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang og Torbjørn Høitomt i forbindelse med reguleringsplan E18 Langangen-Rugtvedt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en markert sprekkedal med nordvendte bergvegger. Lokaliteten er avgrenset mot vegen til Hitterød gård i sør og mot yngre kalkskog i nord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen kalkbarskog av utforming kalkgranskog. Det er noe innslag av edle løvtrær, spesielt i sør. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten består av glissen eldre skog. Gran er plukkhogd på lokaliteten. Det er flere grove granlæger med omkrets over 2.00 m. Det er også en relativt grov knudrete alm med omkrets 1.20 m. Det er noe død ved av ask og gråorgadd også. Artsmangfold: Tresjiktet består av gran og en del hassel samt alm, ask og minimum en lind og hegg. Det er to små trær av barlind øverst i sprekkedalen samt noen gadd av gråor i dalbunnen. Feltsjiktet er mosedominert og det sparsomt feltsjikt av karplanter (men lokaliteten er undersøkt i desember). Taggbregne, fingerstarr og noe storbregner samt svartburkne på berg er registrert. En rekke mosearter er registrert (se Artskart). Det er åpenbart et potensial for rødlistede jordboende sopp, kanskje spesielt parasollsopper. Fremmede arter: Ingen notert. Del av helhetlig landskap: En av mange verdifulle kalkskoger på Grenlandskalken, et nasjonalt kjerneområde for kalktilknyttede naturtyper. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av en eldre kalkgranskog i markert sprekkedal. Det er potensial for både vedboende og jordboende rødlistede sopparter. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. Partiet med ung skog i nord bør restaureres til eldre skog og granplantefeltene bør erstattes med løvskog etter av de er hogd. 11 Saltbua S Naturtype: Kalkbarskog - Urterik kalkfuruskog Areal: 2daa Innledning: Lokaliteten er svært overfladisk undersøkt (kun helt i sør) av Rune Solvang i forbindelse med økologisk kompensasjon reguleringsplan E18 Langangen-Rugtvedt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en bratt vestskrent ut mot Frierfjorden og et avflatet parti mot sør. I sør grenser lokaliteten mot rest av bekkedal sør for gammel isdam og i nord mot hogstflate etter utsiktshogst fra enebolig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av kalkbarskog av utforming urterik kalkfuruskog i sør og trolig kalkedelløvskog i nord (sistnevnte ikke undersøkt). Bruk, tilstand og påvirkning: Storvokst furu forekommer. Artsmangfold: Tresjiktet eller feltsjikt er i liten grad undersøkt. Det er en del lind og furu på lokaliteten. Det var fokus på jordboende sopp, og et fåtall arter ble registrert. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Eidangerhalvøya som landskap har stor tetthet av både kalkbarskog- og kalkedelløvskogslokaliteter av høy verdi. Verdivurdering: Lokaliteten er foreløpig vurdert som viktig (B), da lokaliteten består av en liten men verdifull kalkskog i et område med mye verdifull kalkskog. Lokaliteten bør undersøkes nærmere for en mer presis vurdering. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. 12 Hitterød Ø I Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog Areal: 45daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging i Porsgrunn, av Stefan Olberg (BioFokus) 31. august Lokaliteten er overfladisk undersøkt på nytt av Sigve Reiso i forbindelse med planarbeid E-18 Langangen-Rugtvedt. Avgrensing og beskrivelse justert. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en slak nordøstvent li mellom Frierveien og veien inn til Hitterød gård, 6,8 km sør for Porsgrunn sentrum. Arealet er småkkuppert med flere oppstikkende kalkrygger og søkk mellom. Berggrunnen er kalk. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av kalkgran-hasselskog med innslag av or-askeskog og noe hasselkratt

8 langs søkk. Bruk, tilstand og påvirkning: Det går ferske traktorspor gjennom lokaliteten og det er spor etter uttak av løvvirke. Granskogen virker lite berørt av disse inngrepene og er overveiende eldre, med stedvis mye død ved. Artsmangfold: Tresjiktet på veldrenert areal domineres av gran med stedvis mye hassel i undersjiktet. Moser dominerer skogbunnen, stedvis skogbingel. Langs fuktige søkk de fuktigste partiene kommer det inn or-askeskog med skavgrass i feltsjiktet. Ved befaringen i 2011 var det store mengder med markboende sopp i denne delen av lokaliteten, hvorav seks rødlistearter og mange signalarter ble påvist. Mengder med storskjellpigg, matriske, svovelriske og flere forekomster av ulike piggsopper fantes, mens enkeltforekomster av mer spesielle arter ble påvist. Mesteparten av artene og den tetteste ansamlingen av sopp ble registrert i et 60x20 m stort område bestående av små mosekledde søkk i noe lysåpen granskog med innslag av hassel beliggende i sør. Der hasselkratt dominerer er det tørrere og flere små kalkberg stikker opp mellom vegetasjonen. Her ble blant annet kjempeslørsopp og blå slimslørsopp registrert. Kjempeslørsopp (VU), blå slimslørsopp (VU), grangråkjuke (NT), lammesopp (Albatrellus citrinus) (NT), svartsølvpigg (NT), buskgelèsopp (NT), ask (NT), fagerbrunpigg, duftkorallsopp, begerfingersopp samt en god del mer eller mindre vanlige markboende sopp ble påvist ved befaringen. Potensial for flere interessante arter av markboende sopp, samt enkelte arter knyttet til død ved. Fremmede arter: Hvilke fremmede arter, samt hvor vanlig de er og opprinnelse (plantet, frøspredd mv) nevnes. Hvis ingen er påvist, så føres det også inn. Del av helhetlig landskap: Eidangerhalvøya som landskap har stor tetthet av både kalkbarskog- og kalkedelløvskogslokaliteter av høy verdi. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A), da lokaliteten innehar flere rødlistede sopparter og en del død ved. Negativt er ferske hogstinngrep. Jfr.. faktaark for forekommende naturtype scorer området høyt på artsmangfold, noe som alene tilsier høy verdi. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling ivaretar og videreutvikler de biologiske verdiene på best måte. 13 Hitterød Ø III Naturtype: Rik sumpskog, kildeskog og strandskog - Rik gransumpskog Areal: 7daa Innledning: Lokaliteten er undersøkt av Sigve Reiso (BioFokus) , i forbindelse med planarbeid E-18 Langangen-Rugtvedt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter en lengre forsumpet forsenking terrenget med fuktsig og bekker i skogsterrenget mellom Hittrød og Frierveien. Berggrunnen er kalk. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av rik sumpskog av typen varmekjær kildeskog, både langs hovedforsenkingen og langs små sidesøkk. Bruk, tilstand og påvirkning: Sumparealene er sjeldent velutviklede uten noen synlige tekniske inngrep. Skogen har god aldersspredning med betydelig innslag av gammel granskog som har begynt å produsere død ved. Ferske-midlere nedbrytningsstadier dominerer, men enkelte godt nedbrutte læger finnes også. Samt høystubber og gadd. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av gran, med varierende innslag av svartor, bjørk og hassel i undersjikt. Slakkstarr og skogsnelle er vanlig forekommende, ellers er skogburkne, mjødurt, skogsnelle, sumpkarse, enghuleblom, langstarr, soleihov og hvitveis notert i feltsjiktet. Det ble ikke notert spesielle/sjeldne arter innen andre grupper, men forekomst av død ved og sumpskog gir potensial for krevende mangfold av insekter og på sikt vedboende sopp. Fremmede arter: Ingen observert Del av helhetlig landskap: - Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A), da lokaliteten består av et større areal med velutviklet varmekjær kildeskog. Jfr. faktaark for rikere sump- og kildeskog, scorer området høyt på de fleste verdiparameterne som tilsier høy verdi. Skjøtsel og hensyn: - 14 Gravastranda NØ Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammelt ospeholt Areal: 12,6daa Innledning: Området langs grensa til Stranda NR undersøkt av Sigve Reiso (Biofokus) i forbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplan. Beliggenhet og naturgrunnlag: Kile med skog beliggende mellom Stranda NR og dyrket mark ved Gravastranda i Frierfjorden. Skogen ligger delvis på marine sedimenter, med enkelte grunne rygger. Bergrunnen er skifer med kalkknoller (Bjørndalen 1986). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området er kun raskt befart langs kanten. Eldre lauvsuksesjon med ospedominans, samt innslag av eldre furu virker å dominere. Gamle grove osp finnes, men ellers virker løvskogen av middlere dimensjoner. Død ved av furu og osp finnes. Bruk, tilstand og påvirkning: Løvsuksesjon på tidligere mer åpen kulturmark. Artsmangfold: Langs grensa mot Stranda NR ble snømykkjuke (DD) notert fra en grov furulåg. Potensialet for krevende ospetilknyttede arter på død ved regnes som godt. Flere slike er funnet rett innenfor Stranda NR i tilsvarende skog. Også trolig del av leveområde for dvergspett som hekker i Stranda NR (egne obs). Fremmede arter: Hvilke fremmede arter, samt hvor vanlig de er og opprinnelse (plantet, frøspredd mv) nevnes. Hvis ingen er påvist, så føres det også inn. Del av helhetlig landskap: Bør ses i sammenheng med verdiene i Stranda NR. Verdivurdering: Eldre løvsuksesjon på høyproduktiv mark med begynnende produksjon av død. Godt fremtidspotensial for krevende dødvedarter og som viltbiotop (fugl). Positivt er også tilgrensende tilsvarende verdier i Stranda NR. Vurdert som viktig B, men bør undersøkes nærmere. Skjøtsel og hensyn: Ikke behov for skjøtsel

9 15 Saltbua SØ Naturtype: Kalkedellauvskog - Annen kalkedellauvskog Areal: 11daa Innledning: Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang i forbindelse med økologisk kompensasjon reguleringsplan E18 Langangen-Rugtvedt. Tidspunktet var litt for sent på året for registreringer av for eksempel jordboende sopp. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en bratt vestskrent ut mot Frierfjorden sør for Saltbua og kalkknauser med eldre edelløvskog nord og nordøst for Friervegen 146. Lokaliteten grenser i nord mot granplantefelt, i vest mot utsiktshogst fra eneboligen, i øst mot gjengroende dyrket mark og for øvrig til hage og veger ved eneboligen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av kalkedelløvskog av utforming annen kalkedelløvskog. Et par mindre partier har svakt utviklet kalklindeskog med blant lindekloner direkte på kalkblokker uten jordsmonn. Videre kartlegging bør gjennomføres for å dokumentere hvorvidt disse arealene bør utskilles som to små kalklindeskoger. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er lite død ved på lokaliteten, men noe død ved av osp, gran og edle løvtrær. Det er noe storvokst lind og storvokst furu i brattkanten ut mot Frierfjorden. Det er et stort granplantefelt i kanten av lokaliteten som skygger ut varmekjære partier med blant annet lind. Det går en liten kraftledning gjennom lokaliteten. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av høyreist ask, alm, eik, spisslønn og lind på kalkknauser i øst. Her er det litt hassel i busksjiktet og noe furu. I brattkanten ut mot Frierfjorden er det en del furu (også storvokst), ask, morell, bjørk og litt lind. I denne brattkanten er det urterikt med bergmynte, fingerstarr, teiebær, lundgrønnaks, skogfiol og litt blodstorkenebb. I denne brattkanten er det 4-5 halvgrove lindetrær. På berg vokser murburkne. Det er et potensial for funn av truede arter, spesielt jordboende sopp. Naturfaglig er det spesiell interesse om hvorvidt det er forekomster av rødlistede jordboende sopp knyttet til forekomstene av lind. (Forekomstene av lind er markert i Artsobservasjoner). Fremmede arter: Det er en del spredd hagemispler ut i brattkanten mot vest. Del av helhetlig landskap: Eidangerhalvøya som landskap har stor tetthet av både kalkbarskog- og kalkedelløvskogslokaliteter av høy verdi. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av en variert kalkedelløvskog på grunnlendte kalkknauser og brattkant mot vest. Viktige kriterier for verdisetting er spesielt størrelse, habitat-kvalitet (variert kalknatur) og artsmangfold (potensial for rødlistearter). Tilstand (lite død ved) og arrondering (smalt areal med kanteffekter) trekker ned. Skjøtsel og hensyn: Fremmede arter bør ryddes, forøvrig ikke behov for skjøtsel. 16 Sølverød V Naturtype: Kalkedellauvskog - Kalkaskeskog Areal: 5daa Innledning: Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang i forbindelse med økologisk kompensasjon reguleringsplan E18 Langangen-Rugtvedt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en øst-vest gående bratt markert bekkedal. Mot nord grenser lokaliteten mot hage ved Saltbua, og mot øst og vest mot gammel isdam. I sør grenser lokaliteten mot gammel vegetasjonskledd traktorveg. Det er en del bergvegger i sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en åpen kalkedelløvskog av utforming kalkaskeskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er høyreiste trær på lokaliteten, men det er få storvokste trær. En hul alm er registrert. Det er betydelig med død ved på lokaliteten, spesielt av alm og ask, men det er også registrert død bjørk, gråor og en gran. Bekkedalen er en gammel isdam, og de lavereliggende delene av bekkedalen var tidligere neddemt. De store fundamentene til isdammen står igjen, og er trolig et viktig kulturminne. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av alm og til dels ask. For øvrig er det spisslønn, gråor, bjørk og svartor langs bekkesiget. Det er ikke bartrær på lokaliteten. Det er lite vegetasjon i busksjiktet. Det er lite hassel, og kun spredt leddved. Feltsjiktet er sparsomt utviklet, og i partier dominert av storbregner som strutseving, skogburkne, geittelg og ormetelg. Forøvrig er det registrert engsnelle, kratthumleblom samt lågurtarter som fingerstarr i tørrere partier. Det er et potensial for funn av rødlistede moser, både knyttet til bergvegger og kalkrike leirer, slik som i andre bekkedaler på kalkgrunn på Eidanger-halvøya. Det er også et potensial for funn av truede arter av spesielt jordboende sopp, blant annet parasollsopper, og vedboende sopp knyttet til død ved, spesielt til alm. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Eidangerhalvøya som landskap har stor tetthet av både kalkbarskog- og kalkedelløvskogslokaliteter av høy verdi. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av kalkedelløvskog i en skyggefull og fuktig bekkedal med et stort potensial for funn av rødlistearter, spesielt moser og jordboende sopp. Viktige kriterier for høy verdisetting er størrelse på areal, variasjon, faktisk og trolig forekomst av rødlistearter. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. 17 Hitterød NV Naturtype: Kalkedellauvskog - Kalklindeskog Areal: 40daa Innledning: Lokaliteten er registrert som ledd i Handlingsplan for kalklindeskog (TE Brandrud, NINA, samt supplerende Naturtype-registrering Porsgrunn (S. Reiso, Biofokus). Lokaliteten ble oppsøkt flere ganger i 2011, herunder soppregistrering 15. sept 2011 (TEB). Avgrensing oppdatert av Rune Solvang i forbindelse med økologisk kompensasjon reguleringsplan E18 Langangen-Rugtvedt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør en brem langs stupkanten (brattheng + ytre platå) av flaugene mot Frierfjorden, fra Hitterødbekken NR og nordover. Berggrunnen er i hovedsak kalkstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kalklindeskogen danner en mer eller mindre sammenhengende brem langs kanten på flaugene, og opptrer på kalkknauser, hyller og (særlig) i tilknytning til ca. 6 små tverrkløfter og rasskar.

10 Tverrkløfter/skar: Flere av rasskarene har velutviklet kalklind-eikeskog. Sentralt i skarene et er ofte mest eik (en del ganske grove eiker), samt en del (mer småvokst) ask, hassel og noe spisslønn og bjørk. Lind opptrer ofte mest på sidene av rasskarene, men gjerne i veksling med ask, spisslønn og (såvidt) alm. Også ofte mest lind nederst på bergkant (mot bergvegg som stuper rett i sjøen). Undervegetasjonen er ofte rikt utviklet, dominert av liljekonvall og blåveis. Ellers er det mye vårmarihand, samt knollerteknapp, vårerteknapp og svarterteknapp, dessuten blodstorkenebb, skogfiol, hvitveis og fingerstarr. Skogbingel ble såvidt registrert. Busksjiktet er velutviklet, med bl.a. leddved, krossved, dvergmispel. Det forekommer mye asal-arter, og flere av asalbuskene virker svært gamle. Platå langs bergkanten: Platået er oppbrutt av små langs- og tverrgående sprekker, smårygger og bergheng. I dette oppbrudte landskapet er det i hovedsak dominans av edellauvskog (noen flekker med kalkfuruskog). Her opptrer en salig blanding av ulike edellauvskogsutforminger i tette mosaikker; flekker med kalklindeskog, lågurteikeskog (kalkeikeskog) og friskere ask-eik-hasselskog. Også noe bjørk. På de tørreste knaus-flater er det det gjerne eik eller eik-furudominans, stedvis med kantvegetasjon med blodstorkenebb, bergmynte, rosebusker. Kratt-alant også observert. Flere av eikene er grovvokste og gamle. Småbergheng og skrånende kalkhyller har gjerne lindedominans, eller fifty-fifty lind-eik. I N der stupene mot sjøen blir lave (15-20 m), er det en markert brem med lind ytterst på bergkanten. Her er det flere svært gamle flerstammete gubber. Noen har blekksprutform, andre har rekker av stammer der de eldste står ytterst og luter utover bergkanten. Lindeinnslaget tynnes ut innover platået (står mest på enkelte smårygger), og det er svært vanskelig å avgrense lokaliteten mot Ø (se vurderinger i KO 19). Men den unike, blandete edellauvskogskarakteren fortsetter videre innover, stedvis med gammelskogspreg med en del dødved. Disse platåene burde kunnet ha huset en lågurtgranskog/kalkgranskog, men grana er nesten ikke etablert her. Bruk, tilstand og påvirkning: Påvirkningsgraden varierer, men noe har utpreget gammelskogspreg, med dødved, gamle eiker, og grove, flere tusen år gamle blekksprutlinder ute på bergkanten. Artsmangfold: Det ble høsten 2011 (to besøk) registrert 7 rødlistede sopparter, med konsentrasjon i de små tverrgående rasskarene. De fleste RL-artene var typisk kalklindeskogsarter som villsvinslørsopp (Cortinarius aprinus VU), hasselslørsopp (C. cotoneus VU), kjempeslørsopp (C. praestans NT) skiferslørsopp (C. holophaeus EN), bananslørsopp (C. nanceiensis VU) og edelslørsopp (C. serratissimus NT), men også arter knyttet til eik som eikevoksopp (Hygrophorus persoonii NT). Lokaliteten vurderes som lite soppkartlagt, og erfaringer fra repeterende kartlegginger i tilsvarende lokaliteter videre sørover langs Frierfjorden tilsier at dette arealet i virkeligheten huser mer enn 25 rødlistede sopparter, sannsynligvis også rødlistede insektsarter. Ved undersøkelser i 2016 ble de rødlistede lavartene vifteglye (EN), Leproplaca cirrochroa (NT) og Toninia candida (VU) funnet. Fremmede arter: Ingen notert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et sett med naturtyper på og under flaugene langs Frierfjorden. Tilsammen utgjør brattkant + platå langs Frierflaugene fra Trosvik nord til Hitterød et unikt hotspot-område for rødlistearter, med tilsammen trolig over100 rødlistede, jordboende sopparter. Verdivurdering: Lokaliteten kvalifiserer klart til svært viktig (A-omr.), pga. forekomst av velutviklet og svært rik kalklind-eikeskog, med mange truete/rødlistede kalklindeskogsopper. Lokaliteten står også i sammenheng med tilsvarende verdifulle kalklindeskoger videre sørover langs Kongkleivåsen-Frierflaugene, til sammen med helt unike biomangfold-verdier. Skjøtsel og hensyn: Området huser unike edellauvskoger, som i mer og mindre grad er betinget av at grana knapt er etablert i området. Det er ut i fra biomangfoldet og unike naturtyper sterkt ønskelig at området forblir granfritt, og eventuelt granoppslag bør fjernes. 18 Sølverød SV Naturtype: Kalkedellauvskog - Kalkaskeskog Areal: 56daa Innledning: Lokaliteten er tidligere såvidt oppsøkt i forbindelse med kalklindeskogskartlegginger (TE. Brandrud, NINA 2011), men har ikke vært lagt inn som naturtype-lokalitet. Lokaliteten er kort undersøkt av Rune Solvang og i forbindelse med økologisk kompensasjon E18 Langangen-Rugtvedt. Fokus for befaringen var avgrensning og beskrivelse av lokaliteten, og det var liten tid til artsregistreringer. Lokaliteten er videre (sopp-)undersøkt av Tor Erik Brandrud og Balint Dima 17. september 2018 i forbindelse med undersøkelser av kalkskog i Telemark, dog i en dårlig soppsesong. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs Frierfjorden, nordvest for Sølverød-Hitterød. Området består at et nokså opprevet kalkterreng, med kalknauser/kalkrygger, kalkblokker, og små sprekkedaler. I nord går det også en liten Ø-V-gående bekk igjennom. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av rik kalkedellauvskog dominert av eik, ask og hassel, stedvis av en utforming som kan betegnes som kalkeikeskog. Eikeskog på kalk opptrer kun fragmentarisk i Norge, og er ikke utskilt som en egen skogtype (men kalklindeskog med stedvis dominans av eik registreres som kalklindeskog etter forskriften hvis det er over 6 lindeindivider pr. daa). Her vil det meste av arealet falle inn under skogtypen kalkask-hasselskog med mye eik, og i et sentralt topparti kan noe klassifiseres som kalkfuruskog med mye eik, stedvis med overganger mot lågurteikeskog. På et par mindre knauser/v-vendte brattheng er det fragmenter av kalklindeskog, et par av disse muligens store nok til å kvalifisere til kalklindeskogsbestand. Særlig i nord er det friskere, tildels ganske mosedominerte partier med kalkask-hasselskog, langs en liten bekk også med ganske godt innslag av alm. Flere steder er det gradvise overganger mot kalkgranskog. Mindre areal med små fattige sumpskoger med bjørk inngår. Det forekommer også enkelte eldre lauvsuksesjoner dominert av osp, langs et gammelt veispor. Kalklågurtskog (T4-4) er vanligste NiN-grunntype, stedvis med bærlyng-kalklågurtskog (T4-8), og stedvis er det også overganger mot fattigere svak-lynglågurtskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har et gammelskogspreg i de mest utilgjengelige partiene. Eldre skog står spredt i området (økende mot vest på grunn av mindre påvirkningsgrad), mest langs grunne rygger og i bratte skråninger. Mest fremtredende er spredt høyreist eik, furu og boreale løvtrær som osp og hengebjørk. En svært storvokst to-stammet gammel eik med omkrets ca m står lite tilgjengelig i en vestvendt brattskrent. Mot vest er det en del gadd av eik og småvokste, «sturende»/knudrete og trolig gamle eiker. Langs friskere og produktive søkk og lettere tilgjengelige skrenter er skogen jevnt over yngre, på grunn av tidligere hogstinngrep. Det er også yngre skog mot øst og nord da denne delen ligger mer gårdsnært. Grovere eik og furu er flere plasser hogd, og stubbene etter slike trær er spredt i området. Død ved finnes som ferske læger av gran og furu og enkelte eik og osp. I partier er det mye død ved. Frierstien (kyststien) går gjennom de østlige delene av lokaliteten. Artsmangfold: Tresjiktet har mye eik og ganske mye lind og til dels ask, og for øvrig alm, spisslønn, furu, gran, hengebjørk og osp. Det er en del barlind (VU), og minimum 15 trær er registrert (trolig er det flere). I busksjiktet er det blant annet leddved. Feltsjiktet er stedvis rikt med blåveis, skogfiol, markjordbær, liljekonvall, storkonvall, svarterteknapp, lundgrønnaks og fingerstarr med flere. Blåbær opptrer kun fragmentarisk. Rike kalk-koller og små skrenter har potensial for jordboende kalksopp. I alt 7 rødlistearter av jordboende sopp er registrert: kruskorallsopp (Ramaria lutea VU), kjempeslørsopp (Cortinarius praetans NT), løvbelteriske (Lactarius evosmus NT), eseltraktsopp (Clitocybe trulliformis NT), kastanjeparasollsopp (Lepiota castanea NT), lundvokssopp (Hygrophorus nemoreus NT) og eikevokssopp (Hygrophorus persoonii NT). Videre ble det i 2018 funnet en ny art og slekt for Norge her; isabelltraktsopp (Musumecia bettlachensis;

11 verifisert ved DNA-sekvensering). Det er spesielt potensial for jordboende sopp inkludert mykorrhiza sopp knyttet til eik, lind og hassel. Antallet rødlistearter vil øke ytterligere ved grundigere undersøkelser. Det anslås at lokaliteten i virkeligheten huser over20 rødlistede kalkskogsopper. Begerfingersopp (Artomyces pyxidatus) er registrert på liggende død ved. Fuglelivet er trolig også rikt, og skogsområdene her utgjør av de mest uforstyrrede skogsområdene på Eidanger-halvøya. Fuglelivet er ikke undersøkt. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Eidangerhalvøya som landskap har stor tetthet av både kalkbarskog- og kalkedelløvskogslokaliteter av svært høy verdi. Hitterød V må sees i sammenheng med de rike kalkeik-lindeskog-kalkfuruskogslokalitetene langs brattkanten mot Frierfjorden fra Frierflogene-Kongekleivåsen-Hitterød vest-sølverød vest. Det finnes ikke tilsvarende areal i Norge med sammenhengende areal med disse naturtypene. Samlet sett er disse områdene av internasjonal verdi. Det totale antall arter og rødlistearter er trolig meget stort. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da lokaliteten består av en stor eike-dominert kalkblandingskog med forekomster av en rekke rødlistearter, og stort potensial for ytterligere funn av rødlistearter. Spesielt viktig er den høye andelen eik i landskapet da eike-dominert kalkskoger (undertype av kalklindeskog) er en nasjonalt svært sjelden naturtype. Viktige kriterier for høy verdisetting er areal, rikhet og forekomst av rødlistearter. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. Gran kan være en trussel mot kalkedelløvskogen og bør fjernes etter nærmere anvisning fra naturfaglig kompetent fagperson. 19 Hitterød V Naturtype: Kalkedellauvskog - Kalkaskeskog Areal: 76daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Sigve Reiso (Biofokus) og Per Marstad i forbindelse med naturtypekartlegging i Porsgrunn (Reiso 2012). Den ble også registrert som nøkkelbiotop ved MiS-registrering i Lokaliteten er så registrert av Sigve Reiso i forbindelse med undersøkelser for frivillig skogvern. Lokaliteten er dernest undersøkt av Rune Solvang, Per Marstad og Turid N. Kristiansen (kun mindre områder i sør) i forbindelse med økologisk kompensasjon E18 Langangen-Rugtvedt. Lokaliteten er også sopp-undersøkt av Tor Erik Brandrud og Balint Dima, NINA i forbindelse med undersøkelser av kalkskog i Telemark, dog i en dårlig soppsesong. Ny avgrensning og beskrivelse erstatter gammel lokalitet BN Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av de øvre deler av et langstrakt kolleparti med tilhørende små koller, knauser, små sprekkedaler og skrenter på kalkgrunn rett vest for gården Hitterød. Grunne og tørre kalkrygger veksler med friskere søkk i små sprekkedaler. Terrenget er stedvis nokså opprevet med små bergheng og kalkblokker. Berggrunnen er kalkstein og skifer med kalkknoller (Bjørndalen 1986). Lokaliteten grenser mot de ytre og stupbratte delene mot Frierfjorden (verdifull kalklindeskog) og for øvrig mot grusveg i sør og tidligere åpen kulturmark som nå er under gjengroing. Denne gjengroende kulturmarka går som kiler inn i lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er svært mosaikkartet, og er en slags kalkblandingsskog og er noe vanskelig å definere som type. I hovedsak faller den nok inn under den friske kalkedellauvskogen (kalkask-hasselskog). Det mest karakteristiske og spesielle ved lokaliteten er mye eik i tresjiktet, med et preg av kalkeikeskog. Eikeskog på kalk opptrer kun fragmentarisk i Norge og er ikke skilt ut som en egen skogtype (men eikedominerte partier kan inngå i kalklindeskog, og defineres som dette hvis det er minst 6 lindeindivider pr. daa). Flere steder finnes også gradvise overganger mot kalkfuruskog med mye eik, kalkgranskog og kalkskog med boreale løvtrær langs søkk. Kalklågurtskog (T4-4) er vanligste NiN-grunntype, og stedvis er det også overganger mot fattigere svak-lynglågurtskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har et gammelskogspreg i de mest utilgjengelige partiene. Eldre skog står spredt i området, mest langs grunne rygger og i bratte skråninger. Mest fremtredende er spredt høyreist eik, furu og boreale løvtrær som osp og bjørk. Eik er målt til 35 cm i brysthøydediameter, og furu til 40 cm. Langs friskere og produktive søkk og lettere tilgjengelige skrenter er skogen jevnt over yngre etter tidligere hogstinngrep. Det er også yngre skog mot øst da denne delen ligger mer gårdsnært. Grovere eik og furu er flere plasser hogd, og stubbene etter disse er spredt i området. Død ved finnes som ferske læger av gran og furu og enkelte eik og osp. Det er satt opp et jakttårn, og det er også ryddet en leirplass i sør. Det går en gammel traktorvei gjennom lokaliteten fra Hitterød gård. Skogen er noe påvirket av nyere inngrep rundt denne traktorvegen. Frierstien (kyststien) går gjennom de østlige delene av lokaliteten. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av eik, furu, gran, bjørk, osp og hassel. Til og være innenfor Oslo-feltets kalkgrunn er det spesielt mye eik i dette landskapet. Spredt er det også enkelte ask, lind og en del barlind (VU), sistnevnte spesielt i sør. Forøvrig er berberis og trollhegg registrert i busksjiktet. Feltsjiktet er stedvis rikt med blåveis, taggbregne, ormetelg, tysbast, liljekonvall og askeskudd i feltsjiktet. En rekke rødlistearter av sopp (inkl 5 truete arter) er funnet her, knyttet til kalkblokkterreng med kalkask-hasselskog, samt til partier med preg av kalkeikeskog; lilla melparasollsopp (Cystolepiota bucknallii EN), liten skjellparasollsopp (Echinoderma echinacea EN), rustbrun parasollsopp (Lepiota boudieri VU), grønn parasollsopp (Lepiota grangei EN), fiolett greinkøllesopp (Clavaria zollingeri VU), kjempeslørsopp (Cortinarius praetans NT), buskgelesopp (Tremellodendropsis tuberosa NT), lundvokssopp (Hygrophorus nemoreus NT) og eikevokssopp (Hygrophorus persoonii NT). Rike kalk-koller og små skrenter har potensial for ytterligere, jordboende kalksopp, og lokaliteten huser trolig i virkeligheten over20 rødlistede kalkskogsopper. Lokaliteten har potensial for å utvikle gammel strukturrik eik-osp-furuskog med tilhørende artsmangfold på sikt. Begerfingersopp på ospelåg, ruteskorpe (Xylobolus frustulatus NT) på eik og bølgekjuke (Oligoporus undosus NT), på gran er registrert av krevende arter på død ved pr i dag. Det er spesielt potensial for jordboende sopp og mykorrhiza sopp knyttet til eik, lind og hassel. Fuglelivet er trolig også rikt, og skogsområdene her utgjør et av de mest uforstyrrede skogsområdene på Eidanger-halvøya. Musvåk hekker blant annet. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Eidangerhalvøya som landskap har stor tetthet av både kalkbarskog- og kalkedelløvskogslokaliteter av svært høy verdi. Hitterød V må sees i sammenheng med de rike kalkeik-lindeskog-kalkfuruskogslokalitetene langs brattkanten mot Frierfjorden fra Frierflogene-Kongekleivåsen-Hitterød vest-sølverød vest. Det finnes ikke tilsvarende areal i Norge med sammenhengende areal med disse naturtypene. Samlet sett er disse områdene av internasjonal verdi. Det totale antall arter og rødlistearter er trolig meget stort. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da lokaliteten består av en stor eike-dominert kalkblandingsskog med forekomster av en rekke rødlistearter, og stort potensial for ytterligere funn av rødlistearter. Spesielt viktig er den høye andelen eik i landskapet da eike-dominert kalkskoger (undertype av kalklindeskog) er en nasjonalt svært sjelden naturtype. Viktige kriterier for høy verdisetting er artsmangfold (forekomst av rødlistearter areal), habitat-kvalitet, størrelse og relativt liten påvirkning av hogst de siste år (spesielt i vest). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. Gran kan være en trussel mot kalkedelløvskogen og bør fjernes etter nærmere anvisning fra naturfaglig kompetent fagperson.

12 20 Saltbua Naturtype: Åpen grunnlendt kalkmark - Grunnlendt kalkmark i Oslofeltet Areal:,7daa Innledning: Denne beskrivelsen er skrevet av Magni Olsen Kyrkjeeide på oppdrag fra Miljødirektoratet. Denne lokaliteten ble undersøkt i forbindelse med ARKO-prosjektet på åpen grunnlendt kalkmark av Odd Stabbetorp og Jan Wesenberg i Anne Molia og Thomas Læssøe registrerte sopper i 2012 og Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Saltbua i Porsgrunn, Telemark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: 10% av lokaliteten er dekket av trær og 10% av busker. Det er ca. 40% berg i dagen. Bruk, tilstand og påvirkning: På lokaliteten er det registrert en fremmed art, noe gjengroing, men ingen registrert slitasje. Artsmangfold: Til sammen ble 64 karplanter registrert på lokaliteten. Av disse er en rødlistet art: Ask Fraxinus excelsior (VU). Følgende kjennetegnende arter ble funnet på lokaliteten: Bakkemynte Acinos arvensis, bergskrinneblom Arabis hirsuta, blodstorkenebb Geranium sanguineum, dvergmispel Cotoneaster integerrimus, flatrapp Poa compressa, flekkgrisøre Hypochaeris maculata, frøfjellrapp Poa alpina alpina, geitved Rhamnus cathartica, krattalant Inula salicina, murburkne Asplenium ruta-muraria. To rødlistede og tre kjennetegnende sopparter ble registrert: Gullporeskinn Lindtneria trachyspora (EN), grønn rødspore Entoloma incanum (NT), Entoloma bisporigerum, prakthette Mycena floridula, Ramariopsis sp. Fremmede arter: Sprikemispel Cotoneaster divaricatus (SE) ble registrert på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Lokaliteten får denne verdien fordi den har høy vekt av arter, både kjennetegnende og rødlistede, deriblant en EN-art (sopp). Skjøtsel og hensyn: - 21 Hitterød sør III Naturtype: Kalkedellauvskog - Annen kalkedellauvskog Areal: 6daa Innledning: Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang i forbindelse med reguleringsplan E18 Langangen-Rugtvedt. Utvalgte moser samlet inn på lokaliteten er bestemt av Torbjørn Høitomt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av bratt sørvendt lisiden i Hittedalen. Lokaliteten grenser mot deponi og skrotemark nederst i lia og mot yngre skog øverst i lia. I vest grenser lokaliteten mot verdifull kalklindeskog og grensene i vest er glidende. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen kalkblandingsskog med variasjon mellom boreal løvtrær og edle løvtrær. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten består av middelaldrende til eldre skog uten særlig storvokste trær. Det er noe død ved på lokaliteten, blant annet grov hassel. Hul ask er også registrert. Artsmangfold: Tresjiktet er variert og består av spisslønn, ask, småvokst lind, gran, rogn og noe eik (øverst) samt mye bjørk og furu mot toppen. I nedre del av lia er det noe selje og gråor. Det er mye hassel og til dels einer i busksjiktet. Det er for lite lind og eik til at lokaliteten kan karakteriseres som kalklindeskog. Feltsjiktet er i partier rikt med dominans av fingerstarr og lundgrønnaks. Det er også litt blåveis, samt legeveronika og lundrapp samt også fattige partier med blåbær. Kalkpåvirkningen på bergveggene er trolig jevnt over relativt liten, og kun svartburkne og ingen rødlistede mosearter er registrert. Lokaliteten bør undersøkes i feltsesong, spesielt for jordboende sopp. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Eidangerhalvøya som landskap har stor tetthet av både kalkbarskog- og kalkedelløvskogslokaliteter av høy verdi. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av en eldre kalkblandingsskog med potensial for funn av rødlistearter. Lokaliteten har isolert sett kanskje ikke verdier høyere enn lokalt viktig (C), men på grunn av at lokaliteten henger sammen med svært viktig kalklindeskog i vest er den verdisatt som viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. Partiet med ung skog i nord bør restaureres til eldre skog og granplantefeltene bør erstattes med løvskog etter av de er hogd. Artsmangfold Totalt 35 rødlistearter er kjent fra området, derav 1 er kritisk truet (CR), 5 direkte truet (EN) og hele 17 sårbarte (VU). Videre vurderes potensialet for flere høyt rødlistede arter som meget stort. Habitatkvalitetene og tettheten av rødlistearter understreker at Vestskogen huser det vi kaller «hotspot-habitater» for rødlistede arter. «Hotspot-habitater» kan defineres som sjeldne, velavgrensete naturtyper med ansamlinger av rødlistearter, gjerne også mange rødlistearter med snevre habitatkrav, såkalte habitat-spesialister. Det er først og fremst den eldre kalklinde-eikeskogen langs stupkanten, kalkask-hasselskogen i opprevet kalterreng og kalkknollterrenget langs platået innefor, samt de rikeste partiene av åpen kalkmark mot sjøen som kan betegnes som «hotspot areal» og som huser (eller har stort potensial for) uvanlig tette bestander av rødlistede arter. Jordboende (kalk)sopper: Det er tilsammen registrert 24 rødlistede kalkskogsopper innenfor forvaltningsområdet, hvorav de aller fleste kan betegnes som kalklind-hasselskogsopper. I alt 12 arter er truet. Av disse artene er 10 arter saprotrofer, og tilhører et element som er typisk både for kalklindeskog og friskere kalkask-hasselskog. Eksempler på disse er lilla melparasollsopp (Cystolepiota bucknallii EN), liten skjellparasollsopp (Echinoderma echinacea EN), grønn parasollsopp (Lepiota grangei EN), rustbrun parasollsopp (Lepiota boudieri VU) og fiolett greinkøllesopp (Clavaria zollingeri VU). Videre er 14 arter mykorrhizasopp, hvorav de aller fleste er sterkt spesialiserte kalklindeskogsopper, mens noen er knyttet til eik på kalk eller lågurtmark. Eksempler på det første er villsvinslørsopp (C. aprinus VU) og skiferslørsopp (C. holophaeus EN), mens eksempler på eikearter er lundvokssopp (Hygrophorus nemoreus NT) og eikevokssopp (Hygrophorus persoonii NT). Noen, som kruskorallsopp (Ramaria lutea VU) opptrer mest med eik, men trolig også med lind. Bortsett fra én kalklinde-

13 skog (KO4 Vestskogen vest) som er del av et overvåkingsprogram, er arealene her lite soppkartlagt, og ut i fra repeterende kartlegginger i tilsvarende arealer videre sørover (Kongkleivåsen og Frieflogene), så anslås at forvaltningsområdet i virkeligheten huser over50 rødlistede kalkskogsopper. Dødvedsopper: I alt 4 rødlistede sopper knyttet til død ved er registrert så langt. Lokaliteten har potensial for å utvikle gammel strukturrik eik-osp-furuskog med tilhørende artsmangfold på sikt. Begerfingersopp på ospelåg, ruteskorpe (Xylobolus frustulatus NT) på eik og bølgekjuke (Oligoporus undosus NT) på gran er registrert av krevende arter på død ved pr i dag, dessuten gullporeskinn (Lindtneria trachyspora EN) på lauved/røtter. Lav og moser: Rødlistede lav og moser inngår først og fremst på åpen kalkmark langs sjøkanten i vest. Best utviklet er dette elementet innen KO 6, der funn av lavene Squamarina gypsacea (CR), vifteglye (EN), Tonina candida (VU), Thyrea confusa (VU) og Anema nummularium (VU) (cf ikke endelig bestemt), samt mosen småklokkemose (VU) kan nevnes. Førstnevnte er sjelden i regionen og er kun kjent fra de aller rikeste (og stabile) og varmeste kalkbergene langs Frierfjorden. Arten er også kjent fra kalkvegger ved Kongleivåsen og Blekebakken lengre sør, men er ikke funnet på kalkbergene mellom Blekebakken og Kongkleivåsen, selv om disse er relativt godt undersøkt (egne obs). Det er også potensial for moser på mer skyggefulle-halveksponerte kalkberg i det opprevne skogsterrenget forøvrig. Funn av myklundmose (VU) i hasselskog understreker dette potensialet. Det er også et generelt godt potensial for krevende insekter, både knyttet til gamletrær/død ved og urterike partier. Fuglelivet er trolig også rikt, og skogsområdene her utgjør et av de mest uforstyrrede skogsområdene på Eidanger-halvøya. Musvåk hekker blant annet her. Tabell: Artsfunn i Vestskogen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Actaea spicata trollbær 7 Fraxinus excelsior ask VU 8 Lonicera xylosteum leddved 7 Polystichum lonchitis taggbregne 7 Taxus baccata barlind VU 6 8 Lav Callome multipartita vifteglye EN 6 Squamarina gypsacea CR 6 Thyrea confusa VU 6 Toninia candida VU 6 Moser Anomodon attenuatus piskraggmose 8 Anomodon viticulosus kalkraggmose 7 8 Brachythecium tommasinii myklundmose VU 8 Encalypta streptocarpa storklokkemose 7 8 Encalypta vulgaris småklokkemose VU 6 Sopper Albatrellus citrinus lammesopp VU 12 Artomyces pyxidatus begerfingersopp 18 Boletopsis leucomelaena grangråkjuke NT 12 Clavaria zollingeri fiolett greinkøllesopp VU 19 Clitocybe trulliformis eseltraktsopp NT 1 18 Cortinarius aprinus villsvinslørsopp VU 4 Cortinarius cotoneus hasselslørsopp VU 17 Cortinarius holophaeus skiferslørsopp EN 17 Cortinarius nanceiensis bananslørsopp VU 4 Cortinarius praestans kjempeslørsopp NT Cortinarius salor blå slimslørsopp VU 12 Cortinarius serratissimus edelslørsopp VU 4 Cystolepiota bucknallii lilla melparasollsopp EN 1 19 Echinoderma echinacea liten skjellparasollsopp EN 19 Entoloma chalybeum svartblå rødspore NT 4 Entoloma incanum grønn rødspore NT 12 Entoloma ochreoprunuloides VU 4

14 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopper Hygrophorus nemoreus lundvokssopp NT Hygrophorus persoonii eikevokssopp NT Lactarius evosmus løvbelteriske NT 18 Lepiota boudieri rustbrun parasollsopp VU 19 Lindtneria trachyspora gullporeskinn EN 20 Phellodon niger svartsølvpigg 12 Ramaria lutea kruskorallsopp VU 18 Ramaria rufescens bruntuppkorallsopp VU 21 Ramariopsis kunzei hvit småfingersopp 4 Spongiporus undosus bølgekjuke NT 19 Trechispora candidissima snømykkjuke DD 14 Tremellodendropsis tuberosa buskgelésopp NT Xylobolus frustulatus ruteskorpe NT 19 Avgrensing og arrondering Vestskogen fanger opp skogkvalitetene mellom Stranda NR og Hitterød NR på en god å helhetlig måte. Noen areal med dominans av granplantasjer er skåret vekk nord for Sølverød, forøvrig er resterende arealer av høy kvalitet og med stor kjerneområdedekning. Areal som ikke er kjerneområder er stort sett yngre hasselkratt som over tid vil kunne utvikle kvaliteter. Også den topgrafiske arronderingen er god der hele spennet fra kystlinjen, via skrenter og kollelandskapet bakenfor er fanget opp. Vurdering og verdisetting Vestskogen utgjør et stort og sjeldent variert kalkskogsområde, som i mer eller mindre grad huser alle varianter av kalkskog en finner i Grenland, spesielt av ulike kalkedelløvskogstyper, men også betydelige areal med kalkgranskog. Kalkfuruskog finnes også, men av mindre betydning enn på kalken i Grenland forøvrig. Området styrkes ytterligere ved innslag av velutviklet rik sumpskog og innslag av artsrik åpen kalkmark. En rekke rødlistede naturtyper er representert med betydelige areal, som kalkedellauvskog (EN), kalkgranskog (VU), lågurtedellauvskog (VU), kalk- og lågurtfuruskog (VU), kilde-edellauvskog (VU), rik gransumpskog (EN), svært tørkeutsatt sørlig kalkberg (NT) og åpen grunnlendt sterkt kalkrik mark i boreonemoral sone (EN). Mest spesielt med kalkskogsområdet sett i nasjonal/internasjonal sammenheng er stor dekning av kalkeikeskog, en sjelden skogtype i Norge, som stort sett bare finnes langs flauene i Grenland, der brattkanten på østsiden av Frierfjorden fra Åsstranda-Konkleivåsen-Frierflauane-Blekebakken er av klart størstomfang og verdi. Den opprevne kalknaturen langs brattkantene danner stor habitatvariasjon og svært gunstige forhold for en rekke spesialiserte kalksopper, og kan betegnes som hotspot areal for rødlistede arter. Topografien gir også større andel eldre trær enn mer tilgjengelige areal i regionen, og fører til god rotkontinuitet. Foreløpig er 24 rødlistede kalksopper dokumentert, men trolig huser arealet over 50 slike. Også deler av den åpne kalkmarka mot sjøen hotspot-kvaliteter for rødlistede lav. Eidangerhalvøya som helhet og brattkanten langs Frierfjorden med Vestskogen spesielt, er særdeles viktig i både nasjonal og internasjonal målestokk, både for en rekke sjeldne kalkskogtyper og for viktige bestander av arter som er sjeldne nasjonalt og internasjonalt. Vestskogen styrker og supplerer eksisterende reservater og fanger opp skogkvalitetene mellom Stranda NR og Hittrød NR på en god å helhetlig måte. Vestskogen vurderes på bakgrunn av dette som nasjonalt viktig og svært viktig (6 poeng). Vestskogen dekker samlet inn flere viktige skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). I tillegg til de generelle manglene lavlandsskog og høybonitetsskog, dekker området inn en rekke mangelnaturtyper/ansvarstyper og har godt utviklingspotensial der skogen er yngre. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy på hele arealet. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Vestskogen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Sølverød NV *** * 0 * * ** *** *** ** *** ** - *** Samlet verdi 2 Søndre Grava Ø I 3 Søndre Grava Ø II *** 0 0 ** 0 ** ** * * *** ** - ** *** ** * * ** ** *** 0 0 *** * - ***

15 Kjerneområde 4 Vestskogen vest 5 Vestskogen V II 6 Vestskogen V III Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * 0 * * ** *** *** ** *** *** - *** ** 0 0 * 0 0 *** ** * *** ** - ** * ** *** *** - *** 7 Sølverød S * * 0 * 0 * *** ** ** *** *** - *** 8 Hitterød SØ ** * * * * * ** * * *** ** - ** 9 Hitterød Ø ** ** ** * ** ** ** ** *** *** ** - ** 10 Hitterødvegen N ** ** ** ** ** * ** ** * *** ** - ** 11 Saltbua S *** * 0 ** ** ** *** ** * *** ** - ** 12 Hitterød Ø I *** ** * ** * * ** ** ** *** *** - *** 13 Hitterød Ø III 14 Gravastranda NØ *** *** * *** ** ** ** * * *** ** - *** ** ** * ** ** 0 * * * ** * - ** 15 Saltbua SØ *** * 0 ** * ** *** ** * *** ** - ** 16 Sølverød V *** *** * 0 ** ** *** * ** *** ** - ** 17 Hitterød NV *** * ** ** * * *** *** - *** 18 Sølverød SV *** ** ** * ** ** *** ** ** *** *** - *** 19 Hitterød V *** ** * ** * ** *** *** ** *** *** - *** 20 Saltbua ** * * *** *** - *** Samlet verdi 21 Hitterød sør III Samlet vurdering ** * 0 * ** ** *** * * *** * - ** ** * * * * ** *** *** ** *** *** ** *** 6 Mangeloppfyllelse Vestskogen dekker samlet inn flere viktige skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). I tillegg til de generelle manglene lavlandsskog og høybonitetsskog, dekker området inn en rekke mangelnaturtyper/ansvarstyper og har godt utviklingspotensial der skogen er yngre. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy på hele arealet. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Vestskogen. Mangelnaturtyper: Høy mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Høy mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Høy mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Høy mangeloppfyllelse Referanser Brandrud, T. E., Evju, M., Blaalid, R. og Skarpaas, O Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Resultat fra første overvåkingsomløp NINA Rapport s. Reiso S Naturverdier for lokalitet Hitterødbekken NR utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. Reiso, S. og Olberg, S Naturtypekartlegging i Porsgrunn kommune 2011 BioFokus-rapport Solvang, R Lokalitetsbeskrivelser basert på Miljødirektoratets håndbok 13 ifbm med reguleringsplan E18 Langangen-Rugtvedt og økologisk kompensasjon E18 Langangen-Rugtvedt.

16 Figur: Blå sirkel angir området Vestskogen sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & ingen-lav mangeloppfyllelse **** & middels mangeloppfyllelse **** & høy mangeloppfyllelse *** & ingen-lav mangeloppfyllelse *** & middels mangeloppfyllelse *** & høy mangeloppfyllelse ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & middels mangeloppfyllelse ** & høy mangeloppfyllelse * & ingen-lav mangeloppfyllelse * & middels mangeloppfyllelse * & høy mangeloppfyllelse 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse 0 & middels mangeloppfyllelse 0 & høy mangeloppfyllelse

17 ! Vestskogen (Porsgrunn, Telemark). Areal 686 daa, verdi 6!!!! Ås!!!!!!!! Grava- 14 stranda Øgården E N 65 4 l 80 Saltbuodden Klepp 15 Saltbua Sølverød N 17 M E18 Hitterød << < < < < Naturfaglige registreringer av kalkskog 2018 Verneverdig Rødlistet NIN område Alternativ Tidligere grense registreringer Kjerneområde/ Omr. for vurdering pri. naturtype (Mdir/FM 2018) < < < < Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km l 99 WGS84, sonebelte 32 Frierflaue ±Produsert Kartgrunnlag N50 M N E E

18 Bilder fra området Vestskogen KO18. Kolle i søndre del med kalkfuru-eikeskog. Foto: Tor Erik Brandrud KO4. Kalklindeskog, søndre del. Lindeindivider på nakent berg. Foto: Tor Erik Brandrud KO18. Typisk, frisk, moserik kalkask-hasselskog. Foto: Tor Erik Brandrud Kalkgranskog med hassel. Foto: Sigve Reiso