Variasjon i norske terrestre systemer II
|
|
- Hans-Petter Thomassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer II Lokal variasjon
2 Beskrivelse av naturen naturtyper Plantedekket gjenspeiler en kombinasjon av regionale og lokale gradienter påp voksestedet Det er tradisjon i Norge for inndeling i vegetasjonstyper eller naturtyper som gjenspeiler (minst) to nivåer : Hovedtype av økosystem Innen hver hovedtype, en oppdeling i typer langs de økoklinene som er viktigst innen hovedtypen Nyeste naturtypeinndeling for Norge gjort av Eli Fremstad (1997); NINA Temahefte 12
3 Ett overblikk Fremstad (1997): 6 hovedtyper ( grupper( grupper ) Skog Fjell Myr og kilde Vannkant-,, vann- og flommark Havstrand Ikke tresatt fastmarksvegetasjon (rasmarker( rasmarker,, berg, kulturmark mv.) Vi begrenser oss her til skog, fjell og myr
4 Skog I Skog finnes i Norge i alle vegetasjonssoner fra N til NB Moen 1999 kart 57 s 66
5 Skog II Samme lokale gradienter er viktigst i hele området Næringstilgang Korrelerte faktorer: ph, N, Ca, organisk innhold i jorda ( ( ), gunstig eksposisjon, (stor) helning Fastmark kontra spesielle fuktighetsforhold På fastmark: topografi og uttørringsfare (varighet av perioder med ekstrem tørke) t Andre korrelerte faktorer: jorddybde ( ( ), konveks terrengform På fastmark: fuktighetsforhold til vanlig ( median( jordfuktighet ) Også relatert til trærnes rnes plassering etc. Spesielle fuktighetsforhold Forsumping og torvdannelse (gradient fuktig skog myrskog myr) Forsumping uten torvdannelse (grad. fuktig skog sumpskog sump vann) Sigevannspåvirkning virkning (grad. fuktig skog bregne/høystaudeskog kilde)
6 Skog III: fordeling av skogtyper langs hovedgradienter Økland, R.H Vegetasjonsøkologi. Plantenes respons påp økologiske gradienter - teorier, metoder og mønstre. m - Bot. Hage Mus., Univ. Oslo [RHØ 1997] Fig. 140 s. 144.
7 Regional fordeling av dominerende treslag: Edle lauvtrær (ask, alm, eik, lønn, l lind, svartor) har sørlig/sørøstlig stlig utbredelse Avtar mot N og mot høyden Bjørk og furu er vidt spredt Grana er østlig Moen 1999 kart 58 s. 72 Norsk og latinsk navn på arter ordnet fra N til S etter N-grense på Vestlandet Skog IV Svartor (Alnus glutinosa) Lind (Tilia cordata) Alm (Ulmus glabra) Ask (Fraxinus excelsior) Eik (Quercus spp.) Barlind (Taxus baccata)
8 Skog V Lokal fordeling av dominerende treslag: Edle lauvtrær r er varmekjære re og foretrekker sørvendte skråninger; jo lengre nord og mot høyden, desto sterkere På frisk grunn: N sone: edellauvskog BN sone: barskog i N-lier, N edellauvskog i S-lierS SB sone: edellauvskog i S-S lier under særlig s gunstige forhold Moen 1999 fig. 9 s. 70
9 Skog VI Fordeling av edellauvskog og skog dominert av boreale treslag (gran, furu, bjørk) Edellauvskog og boreal skog (barskog og bjørkeskog) opptar til dels samme nisje langs lokale økologiske gradienter i ulike vegetasjonssoner ulike nisjer i samme vegetasjonssone Edellauvskog har tyngdepunktet mot fuktigere og mer næringsrike voksesteder Treslag innvirker påp jordas beskaffenhet, bl.a. via strøets næringsinnhold n og nedbrytningsrate
10 Skog VII Næringsgradienten er relatert til Jordas innhold av næringsstoffer n (N, Ca, Mg etc.) Jordas surhet Biologisk omsetningshastighet (nedbryteres aktivitet etc.) Jordas innhold av organisk materiale (stort når n nedbrytningshastigheten er lav) Gradienter i jordfaunasammensetning (fra sopp- til bakteriedominans og fra lav til høy h y mengde av meitemark med økende ph) Humustype; råhumus moder mull Jordprofiltype; podsol brunjord
11 Skog VIII Fastmark: gradienten i uttørkingsfare er viktigst Frisk skog (fattig) Dominert av blåbær r eller urter På Østlandet dominert av gran, påp Vestlandet av furu/bjørk, rk, mot fjellet av bjørk Tørr skog (fattig): Dominert av tett lyngsjikt (blanding av flere lyngarter), urter ikke viktige Furu viktigere enn gran i tresjiktet Østafjells Ekstremtørr rr skog: FåF karplanter, lav dominerer normalt i bunnsjiktet Furu; påp grov morene i tørt t klima eller påp knauser etc. Minimal variasjon i næringsinnhold n langs denne gradienten
12 Skog IX Variasjon langs gradienten relatert til uttørkingsfare: (ø.v.:) knaus med spredte moser (ø.h.:) ekstremtørr lavfuruskog (n.v.:) tørr lyngblandingsskog (n.h.:) frisk blåbærgranskog
13 Skog X Fastmark: fuktighetsforhold til vanlig ( median( jordfuktighet ) Uansett fare for uttørring, også på knauser i små forsenkninger, finnes flekker der jorda oftest, men ikke permanent, er fuktig og o der det er tendenser til forsumpning Fuktige flekker er ofte dominert av torvmoser Fuktige flekker vanligst i fuktig klima Ved lav innstråling/fordampning ( baklier( baklier ) I åpninger mellom trær Fuktige flekker kan finnes både b i plant og hellende terreng
14 Skog XI Variasjon i (mediane) fuktighetsforhold (t.v.) tørr lyngfuruskog (ø.) ikke forsumpet utforming (n.) forsumpet utforming med torvmosepute (t.h.) frisk granskog (ø.) ikke forsumpet utforming med sigdmoser (n.) forsumpet utforming med torvmoser
15 Skog XII Spesielle fuktighetsforhold: sigevannspåvirkning virkning ( wet flushing ) Oftest i hellende terreng Horisontal eller oppadgående grunnvannsstrøm m som motvirker utvasking av næringsstoffer n fra jorda Gir opphav til bregne/høystaudeskog Kilde: svært konsentrert, stabilt vannframspring
16 Skog XIII Sigevannspåvirkning (venstre:) storbregneli i granskog (ø.h.:) Høgstaudeli i granskog (n.h.:) Detalj fra kildeframspring i samme
17 Konsentrert kildeframspring i myr, med permanent tilførsel av kaldt vann Kilde
18 Skog XIV Spesielle fuktighetsforhold: sumpskoger Forsumping og torvdannelse (gradient fuktig skog myrskog myr) Torvdannelse fremmes av varig tilførsel av vann med lavt næringsinnhold Forsumping og sumpjordsdannelse (grad. fuktig skog sumpskog sump vann) Sumpjordsdannelse fremmes av varig tilførsel av vann med høyere næringsinnholdn Det finnes ingen skarp grense mellom myr og sump Sumpskoger (i vid forstand) deler flere egenskaper både b med skog og med myr, og sees best påp som eget økosystem
19 Gransumpskog (fattig; Østmarka, Lørenskog Akh) Skog XV
20 Fjell I Skoggrensa (og tregrensa) er ingen skarp grense, men er dynamisk i tid og rom Fjellvegetasjonen inneholder paralleller til skogvegetasjonen (og variasjon langs samme gradienter), men fjellet er mer ekstremt (mer stressfullt) som voksested for planter Åpent landskap medfører mye mer vind Frysetørking rking (av jorda) Mekanisk slitasje påp overjordiske plantedeler Jorderosjon Stabil framherskende vindretning gjennom vinteren fører f rer til at snøfordelingsm fordelingsmønstrene nstrene gjentar seg fra år r til år Åpent landskap medfører kraftigere solinnstråling ling enn i skogen Kjøligere klima mot høyden h fører f til økt fare for ustabil jord (jordflyt)
21 Fjell II Overgangen mellom skog og fjell er gradvis Når r trær r ikke lenger finnes får f r vinden større betydning og den rabbe-leside leside- variasjonen blir et karakteristisk trekk i landskapet
22 Fjell III Fjell-landskap (Fillefjell, Lærdal SF) i vårløsninga Snøen finnes fortsatt i snøleiene mens rabbene har smelta fram
23 Fjell IV Hovedgradienten i fjellet: topografi/snødekke/ uttørkingsfare Forlengelse av gradienten i uttørkingsfare i skogen i begge ender Relatert til terrengtopografi (rabbe leside snøleie (forsenkning) og derfor til snøfordeling RHØ 1997 Fig. 158 s. 184
24 Fjell V Rabber: (o.) framsmelta avblåst og moderat rabbe (lesida og snøleiene er fortsatt snødekte) (ø.h.) gradient fra avblåst rabbe til leside (n.h.) detalj av avblåst rabbe
25 Fjell VI Snøleier: (o.) stort snøleie under kolle på Hardangervidda (ø.h.) detalj fra seint snøleie dominert av musøre (n.h.) detalj fra ekstremt snøleie dominert av snøleiemose
26 Fjell VII Jordflyt I mellomalpin (og høyalpin) h sone er nesten all jord ustabil Fremmes av: redusert temperatur sterk helning økt snødekkevarighet Variasjon i arters toleranse overfor ustabil jord RHØ 1997: Fig. 159 s. 188
27 Myr I Myr: økosystem bygd opp over tid av ufullstendig nedbrutt plantemateriale Dannes under spesielle forhold som fremmer akkumulering av organisk materiale: Konstant vannmetning av jorda (høyt grunnvannsspeil) Kjølig og fuktig klima Lokale forhold som hindrer drenering (lange, slake skråninger etc.) Sirkumpolar utbredelse i temperert sone
28 Myr II Norge er et myrrikt land; ca. 10 % har vært myr Mest myr påp indre Østlandet, i Trøndelag og Finnmark Moen 1998: kart 59 s. 74
29 Myr III Prinsipielt ulike former for myrdannelse Gjenvoksning av åpent vann (fra sidene) Forsumping av tidligere tørr t mark (viktigst) ved tilførsel av fastmarksvann (grunnvann som har vært v i kontakt med jord; minerogent vann) Flatmyrer (topogene myrer) har horisontalt grunnvannsspeil Bakkemyrer (soligene myrer) har hellende grunnvannsspeil; finnes i fuktig klima Regnvannsmyr (ombrogen myr, høgmyr); myrdel der overflatetorva hevet seg sås mye over omgivelsene at den bare mottar regnvann (regnvannsmyr( regnvannsmyr); danner karakteristiske myrdeler omgitt fastmarksvannsmyr (flat- og bakkemyrdeler)
30 Bakkemyrlandsakp like under skoggrensa (Norefjell; Flå Bu) Myr IV
31 Myr V Myrers hydromorfologi (form og formens sammenheng med dreneringsforholdene) gir grunnlag for inndeling i hydromorfologiske myrtyper Hydromorfologisk variasjon påp fem skalanivåer (fra fin til grov) Mikrostruktur (tue fastmatte mykmatte) Myrstruktur (tuestreng hølje, gjøl=myrpytt l=myrpytt) Myrsegment (myrflate,, kantskog, lagg) Synsegment (hydromorfologisk enhet med karakteristisk kombinasjon av myrsegmenter) Myrkompleks (geografisk avgrenset myrområde de) RHØ 1997: Fig. 177 s. 201
32 Myr VI Myrers hydromorfologi: (ø.v.:) mikrostrukturer, fra vassfylt mykmatte til tue (ø.h.:) svakt hellende bakkemyr med flarkgjøler og lave fastmattestrenger (n.v.:) svakt hvelvet regnvannsmyr (n.h.:) sterkt hellende bakkemyr
33 Myr V Hovedty- per av myr påp synseg- mentnivå (RHØ 1997: Figs s 198)
34 Myr VI Viktigste lokale gradienter; viktigst i hele området Næringstilgang Korrelerte faktorer: ph, N, Ca, organisk innhold i jorda ( ( ), gunstig eksposisjon, (stor) helning Fattigst: Regnvannsmyr; ; stor variasjon blant fastmarksvannsmyrer Avstand til grunnvannsspeilet Relatert til mikrostrukturvariasjon Variasjon fra åpen myrflate til tresatt myrkant Uklar økologisk årsak; kan ha noe å gjøre med årsamplituden i avstanden til grunnvannsspeilet (trær r krever periodevis gjennomlufting av røttene) r og med størrelsen påp sammenhengende tueområder
Variasjon i norske terrestre systemer I
Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen
DetaljerMAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr
en omfatter 1 Perspektiv I en omfatter 2 Perspektiv II en omfatter 3 Perspektiv III en omfatter 4 Perspektiv IV en omfatter 5 Perspektiv V en omfatter 6 Perspektiv VI en omfatter 7 Perspektiv VII en omfatter
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerEkskursjon ved Rønvikjordene.
Ekskursjon ved Rønvikjordene. Student: NN 1. Innledning Denne aktiviteten er delt inn i to deler, og må gjennomføres over to dager. Første del av aktiviteten går ut på å observere variasjoner av jordarter,
DetaljerOmrådet ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin
Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerSAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt:
Dokument fra Skog og landskap 03/2009 KARTOGRAFI FOR AR5 Knut Bjørkelo, Astrid Bjørnerød, Anne Nilsen Omslagsfoto: Temakart basert på AR5-egenskaper Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431
DetaljerNINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor
NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500
DetaljerKartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold
Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan
DetaljerRossafjellet. Lokalitet nr.: 61201. Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3)
Rossafjellet Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 61201 Naturtype: Kystfuruskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A1) Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3) Beskrivelse
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerKystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge
Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering
DetaljerHagemarkskog nord for Høieelva
Hagemarkskog nord for Høieelva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 40501 Naturtype: Hagemark Verdi for biologisk mangfold: Viktig (B) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Berggrunnen i området består av
DetaljerVelkommen! Gradsoppgave landskapsarkitektur. Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum
Gradsoppgave landskapsarkitektur Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum Biodiversity implemented in landscape architecture - a case study in Asker center
DetaljerSkogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad
Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i
DetaljerOmrådets navn Blåfjell
Områdets navn Blåfjell Referansedata Fylke: Akershus og Buskerud Kommune: Asker og Røyken Registrant: Frode Løset Dato feltreg: 6 og 9.9.2011 Kartblad: 1814-1 UTM-sentralpunkt: Ø 0243525 N 6638612 Vegetasjonssone:
DetaljerSted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar
Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl
DetaljerSKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --
SKOGSTYPER I TROMS Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ FORORD Hver skogstype gis en kort beskrivelse på de mest karakteristiske trekk. Her gis også informasjon om
DetaljerFeltarbeidet Området ble inventert 25.5.2011 i pent vær. Området anses som tilfredsstillende dekket.
Områdets navn Høgåsen - Godbekken Referansedata Fylke: Oslo Kommune: Oslo Registrant: Frode Løset Dato feltreg: 25.05.2011 Kartblad: 1914-4 Oslo UTM: Ø 0261990 N 6657403 Vegetasjonssone: Boreonemoral Areal:
DetaljerNiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017
NiN en enkel innføring Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 Hva er dette? Skog? Tørr? Fattig? Hvilke trær? Hvor tett står trærne? Busker? Død ved? Drift i skogen? NiN: Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet
DetaljerTilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
DetaljerD. Skogsøkologi. a. Naturgrunnlaget. Endringer i markvegetasjonen. Plantesamfunnenes artssammensetning endres med skogens alder.
bare er et strødekke uten grønn markvegetasjon. Når lysforholdene bedres, f.eks etter tynnning av skogen, vil moser, blåbœrlyng og urter igjen etablere seg. Grusforekomstene i Norge er et resultat av isens
DetaljerJuvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid
Juvvasselva Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa, Åfjord Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.: 14-06-07 H.o.h.: 155-304moh
DetaljerRaviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,
Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,
DetaljerPresentasjonsregler: Vegetasjon
Presentasjonsregler: Vegetasjon DATAEI GA R Norsk institutt for skog og landskap http://www.skogoglandskap.no/ STA TISK TEIKFORKLA RING Oversiktskart Vegetasjonstype Naturtypar Hovedtyper Saubeite og storfebeite
DetaljerLifjell. Biologisk mangfold. Høgefjell og Torillstul. TomasWiig Johannessen. 3801Bø i Telemark
Lifjell Biologisk mangfold Høgefjell og Torillstul TomasWiig Johannessen 3801Bø i Telemark Oktober2013 0 Innhold Innledning 2 Sammendrag 3 Metode 3 Influensområde 4 Eksisterendeanleggvedplanområdet 5 Typologi,berggrunnog
DetaljerKLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER
KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:
DetaljerVURDERING AV BEBYGGBARHET FOR TRE BYNÆRE OMRÅDER. i Buvikaplatået i leideren til Flisvika i Frydendal til kirkegården
u 0 C ON VURDERING AV BEBYGGBARHET 0 FOR TRE BYNÆRE OMRÅDER i Buvikaplatået i leideren til Flisvika i Frydendal til kirkegården ENKEL LANDSKAPSANALYSE Grindaker AS Landskapsarkitekter Oslo, mars 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerAksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn)
Aksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn) Kommune: Bokn Lokalitet nr.: 60107 Naturtype: Rik edelløvskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse:
DetaljerTopografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.
Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerForskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA
Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter
DetaljerKARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap
Rapport 10/2014 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KARTOGRAFI TIL AR5 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerBorgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier
Til: Fra: Ole Johan Olsen Leif Simonsen Dato 2017-12-08 Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Innledning Vestfold Næringstomter skal nå starte salg
DetaljerReguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro
Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget
DetaljerKlimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?
Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas
DetaljerREGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.
REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerOmrådet er kartlagt av Sigve Reiso Været var fint og forholdene gode for å fange opp vegetasjon, sopp, lav og moser
Mellomsæter - Referanse: Reiso S. 2017. Naturverdier for lokalitet Mellomsæter, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5936)
DetaljerBrennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger
Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerSkogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva må til for brann? Oksygen Temperatur Brennbart stoff Fjerner du en av delene er brannen slokket. Brannfront
DetaljerRapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016
Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Ulykkesoppsummering Nesten- ulykken skjedde like ved Litleskarvatnet; se Fig.1 og Fig. 2 under. Stedet er merket
DetaljerFeltarbeidet Området ble inventert 9.8.2011. Vekslende vær med sol og regnbyger. Området anses som tilfredsstillende dekket.
Områdets navn Garlaushøgda Referansedata Fylke: Akershus Kommune: Bærum Registrant: Frode Løset Dato feltreg: 9.8.2011 Kartblad: 1814-1 UTM-sentralpunkt: Ø 0251487 N 6653027 Vegetasjonssone: Sørboreal
DetaljerRAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord
RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten
DetaljerNotat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.
Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat
DetaljerOmrådet ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.
Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerTeori til trinn SP 1
Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerKartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen
Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-13 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Rieber prosjekt AS kartlagt biologiske verdier ved Løvenskioldbanen i Bærum.
DetaljerØysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus
Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold 02.09.2016 Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Hva gjør BioFokus? Vi en privat stiftelse skal tilrettelegge informasjon om biologisk mangfold
DetaljerTabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget
Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget Navn Kommune Lovverk/ Verneform Områder beskyttet i medhold av Lov om naturvern Femundsmarka Engerdal, nasjonalpark Røros Verneformål Kommentarer Berører
DetaljerMARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-
DetaljerMålet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:
2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerVegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming
Gulltjernlia * Referanse: Laugsand A. 2014. Naturverdier for lokalitet Gulltjernlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2013. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerVeileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)
Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Fastmark- og våtmarkssystemer Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Soria Moria, Oslo 15. april 2015 Stort behov for stedfestet informasjon
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerVedlegg 1. miljødepartementet.
Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer
Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1267 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Mis-registreringer i Stryn
DetaljerKart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512
Notat Biologisk inventering,vikermyra i Modum Kommune Dato: 24/7 og 5/8-2008 Registrator: Morten Eken, miljøvernansvarlig Modum kommune Bakgrunnen for inventeringen er planlagt utbygging i området. Området
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerReferansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Hordaland Forstrøno *** Referanse: Ihlen P. G. 2015. Naturverdier for lokalitet Forstrøno, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerUtvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Parken ved
DetaljerKlasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005.
Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Innholdsfortegnelse. Læringsmål....s 1 Forord... s 2 Hovedproblemstilling...s 3 Hypoteser..s 3 Planteliv.s 4 Dyreliv..s 5-6 Fakta om myrer.s 7-8 Historikk
DetaljerSkredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik
Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å
DetaljerBioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune
Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-23 Ekstrakt Et mindre areal ble undersøkt for mulig
DetaljerØra, Kunnsundet. Meløy kommune
Øra, Kunnsundet Meløy kommune Skredfarevurderinger for planlagt hyttefelt Harald Rostad Ingeniørgeolog Bakgrunn Det planlegges å etablere et nytt hyttefelt ved Øra, tett sør av Kunnasundet i Meløy kommune.
DetaljerSiste Sjanse notat 2006-2
Ekstrakt Siste Sjanse har på oppdrag av Trysil kommune vinteren 2006 oppdatert kommunens database over viktige naturtyper. Dette notatet beskriver i korte trekk oppdaterte resultater og kart pr 01.06.
DetaljerPotteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007
Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet
DetaljerKlage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den
DetaljerKartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-16 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Therese Hagen,
DetaljerVegetasjonsgeografi og biogeografi. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark
Vegetasjonsgeografi og biogeografi Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark Mål for de 4 timene: Time 1: Forklaringsvariable og teori bak biogeografiske mønstre Time 2: Verdens
DetaljerSAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET
SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart
DetaljerNord-norsk landbruk i et endret klima
Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland
DetaljerMiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1396
MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1396 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: MiS-registreringer i Fjaler
DetaljerVegetasjonsone: mellomboreal 60% (ca 270daa) sørboreal 40% (ca 180daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk
Gjeskefjell sør *** Referanse: Gammelmo Ø. 2019. Naturverdier for lokalitet Gjeskefjell sør, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene
DetaljerNOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune
NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerNOTAT Rådgivende Biologer AS
Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse
DetaljerResultatkontroll foryngelsesfelt
Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.
DetaljerRevidering av DN13. Skog og våtmark. Ulrika Jansson, BioFokus
Revidering av DN13 Skog og våtmark Ulrika Jansson, BioFokus 2012-03-21 Skog Fastmarkskogsmark (T23) Flomskogsmark (T7) Fjæresoneskogsmark (S2) Rødliste for skog - Beiteskog T23 HI:2, HF:Y2 NT - Kontinentale
DetaljerVeisaltingens virkning på vegetasjonen
Veisaltingens virkning på vegetasjonen Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen eller Jeanette Brun, UMB Hva slags skader ser vi? Blad- og greinskader på trær
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller
DetaljerKartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker
Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman
DetaljerKort beskrivelse av områdene.
Kort beskrivelse av områdene. Finsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune, utvidelse Finnsåsmarka er et av de fremste kalkskogområder i Norge, med en rekke sjeldne arter av planter og sopp, og har noen av
DetaljerLangsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater
WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?
DetaljerNaturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull
Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO Hva er NiN? 2006-08: NiN er et treårig prosjekt for
DetaljerOPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.
Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER
DetaljerBiologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune
Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Martin Kjellerup Tougaard i Sweco Norge AS
DetaljerOmrådet er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.
Tuppsjøen - Referanse: Gammelmo Ø. 2016. Naturverdier for lokalitet Tuppsjøen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerKartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus
Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerReferansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2014. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Stiksåsen ** Referanse: Blindheim T., Krog O. M. 2015. Naturverdier for lokalitet Stiksåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerNORWEGIAN UNIVERSITY OF SCIENCE AND TECHNOLOGY
NORWEGIAN UNIVERSITY OF SCIENCE AND TECHNOLOGY Page 1 of 3 Faculty of Natural Sciences and Technology Department of Biology Subject teacher: Ana Séneca, Bård Pedersen, Terje Thun (73553409) EXAMINATION
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerRapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.
Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten
Detaljer