VURDERING AV BEBYGGBARHET FOR TRE BYNÆRE OMRÅDER. i Buvikaplatået i leideren til Flisvika i Frydendal til kirkegården
|
|
- Ludvig Arntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 u 0 C ON VURDERING AV BEBYGGBARHET 0 FOR TRE BYNÆRE OMRÅDER i Buvikaplatået i leideren til Flisvika i Frydendal til kirkegården ENKEL LANDSKAPSANALYSE Grindaker AS Landskapsarkitekter Oslo, mars 2009
2 INNHOLDSFORTEGNELSE for tre bynære områder Innledning Områdene... Enkel landskapsanalyse Buvikaplatået Bebyggbarhet i forhold til HELNING... 6 Bebyggbarbet i forhold til EKSISTERENDE VEGETASJON... 7 Bebyggbarbet i forhold til LANDSKAPSKARAKTER OG SYNLIGHET... 8 Bebyggbarhet i forhold til EKSPOSISJON og SOIJSKYGGE KONKLUSJON... i l Leideren til Flisvika Bebyggbarbet i forhold til HELNING Bebyggbarhet i forhold til EKSISTERENDE VEGETASJON Bebyggbarhet i forhold til LANDSKAPSKARAKTER OG SYNLIGHET Bebyggbarhet i forhold til EKSPOSISJON og SOUSKYGGE KONKLUSJON Frydendal til kirkegården Bebyggbarhet i forhold til HELNING Bebyggbarher i forhold til EKSISTERENDE VEGETASJON Bebyggbarhet i forhold til LANDSKAPSKARAKTER OG SYNLIGHET Bebyggbarhet i forhold til EKSPOSISJON og SOIJSKYGGE KONKLUSJON Utvidelse av Buvikaplatåets analyseområde Vurderinger og anbefalinger... Bebyggbarbet i forhold til HELNING... Bebyggbarhet i forhold til EKSISTERENDE VEGETASJON... Bebyggbarhet i forhold til EKSPOSISJON og SOIJSKYGGE... Bebyggbarhet i forhold til LANDSKAPSKARAKTER OG SYNLIGHET... KONKLUSJON
3 INNLEDNING for tre bynære områder Områdene Grindaker AS landskapsarkitekter ved landskapsarkitekt MNLA Lars Fischer og landskapsarkitekt MNLA Christine Øvik Pedersen, har på oppdrag fra Risør kommune utarbeidet denne vurderingen av bebyggbarhet for tre bynære områder i Risør kommune: I Buvikaplatået 2 Leideren til Flisvika 3 Frydendal til kirkegården Kort om Risørs landskap Risør kommune har et kupert landskap med skogkledde åser og knauser. Risør sentrum ligger på en halvøy mellom utløpene til fjordene Søndeledfjorden og Sandnesfjorden, som markerer seg tydelig i landskapet. Halvøya har et karakteristisk landskap bestående av skogkledde koller og bratt svaberglandskap som strekker seg helt ned til sjøkanten. Selve Risør by er kjent for å ha en av Europas best bevarte trehusbebyggelser. Enkel landskapsanalyse Vurderingen av bebyggbarhet er gjennomført som en enkel landskapsanalyse hvor man vurderer arealenes egnethet for boligutbyggelse i forhold til bla. eksisterende vegetasjon, topografi, klima og landskapskarakter. Analysen tar for seg hvert område separat og følgende temaer er kartlagt: - Bebyggbarhet i forhold til helning - Bebyggbarhet i forhold til eksisterende vegetasjon - Bebyggbarhet i forhold til eksposisjon og sol/skygge - Bebyggbarhet i forhold til landskapskarakter og synlighet Ut i fra disse kartleggingen gis det en konklusjon i forhold til bebyggbarhet for hvert av områdene. Målestokk Målestokk oppgitt i rapporten gjelder for rapport i A3-format. 3
4 Vurdering a v bebyggbarhet B U V I KA P LATA ET
5 0 BUVIKAPLAT Å ET Bebyggbarhet i forhold til HELNING Kartet under fordeler eksisterende terreng i området inn i fem kategorier for ulik helning. Prinsippsnittene viser hvordan de ulike helningsgradene kan utnyttes i en boliggate. Jo brattere terrenget er, jo større terrenginngrep må påberegnes. Dersom man unngår å bygge ut de bratteste hellingene; brattere enn 1:4 (de oransjelrøde feltene), vil man kunne bevare mye av eksisterende terreng og vegetasjon. STIGNINGSFORHO..D S:JVCERE TM 1$ P';rtsipp-it? ^ f2^- STIGNMGSF0R4/0:D 1:5 P-,S' ipsnrt -4ft ^ ST7GNINGSFOR!-0LD 1:5-1_4 ^SØ9 tt 7IGN:NGSFURHOLD 1:4-12 hsippsnit. SIGNINGSFORHOLD BRATTEV EIN 12 Prinsippsei;: Terreng brattere enn 1:2 (røde felter) nå regnes som ikke bebyggbare områder. På kartet til høyre er kun disse områdene fargelagt. Områder uten farge (hvite) kan regnes som bebyggbare, i forhold til helning. De mest aktuelle omradene kan man da se ligger fra midten av området og mot vest, siden det er her de mest sammenhengende hvite feltene er lokalisert. 6
6 BUVIKAPLAT Å O ET Bebyggbarhet i forhold til EKSISTERENDE VEGETASJON Området har i prinsippet to vegerasjonstype ir barskog (røsslyng-blokkebærfuruskog) og lauvskog (høystaudebjørkeskog). Røsslyng-blokkebærfuruskogen dominerer i området. Røsslyng-blokkebærfuruskog består i hovedsak av et tresjikt hvor furu dominerer. Innslag av bjørk, eik, osp, gran og einer finnes. Bunnvegetasjonen er i stor grad lyngtyper og mose. Vegetasjonstypen er vanskelig å erstatte dersom den fjernes. Ved eventuell utbygging i denne vegetasjonstypen er det derfor viktig å enten bygge tett, slik at større skogområder kan få stå i fred, eller satse på store eneboligtomter, hvor det vil være plass til å bevare skog på tomtene, mellom husene. Det er også særlig viktig å bevare vegetasjon i bratte skråninger, siden denne vegetasjonen er spesielt vanskelig å reetablere etter inngrep. I sørvestdelen grenser området mot arealer med lauvskog av typen høystaudebjørkeskog. Skogtypen består av er bunnsjikt med høye urter og et tresjikt av bjørk, ofte med innslag av gran. Skogtypen finnes gjerne i søkk der det er god tilgang på fuktighet. Denne vegetasjonstypen berører området i svært liten grad, kun i randsonen mot sørvest. 7
7 BUVIKAPLATAET Bebyggbarhet i forhold til LANDSKAPSKARAKTER OG SYNLIGHET I tillegg til vegetasjon er det gjeme terrenget som gir et område karakter. Buvikaplatået bærer preg av å være en kystnær, skogkledd kolle. Den føyer seg inn i en helhet av slike koller som preger kystlandskapet i de omkringligge nde områdene. Området er godt synlig fra sjøen, og dårlig planlegging kan føre til at ikke bare selve området, men også omkringliggende områder mister sin karakter. Det vil være viktig ved en eventuell utbygging at man sørger for bevaring av terrengformer og vegetasjon, og at man satser på god arkitektur. Særlig vil det være viktig å bevare en grønn silhuett på kolletoppen, slik at området bevarer sin karakter og plass i det helhetlige landskapet. 8
8 0 BUVIKAPLAT Å ET Områder som er godt synlige fra sjøen SNITT A, M 1:1500 SNITT B, M 1:1500 SNITT C, M 1:1500 SNITT D, m 1:1500 SNITT E, 9
9 BUVIKAPLATAET Bebyggbarhet i forhold til EKSPOSISJON og SOL/SKYGGE Buvikaplatået er toppen av en kolle med skråninger både mot nord, sør, øst og vest. Kartene under viser hvilke arealer som vil ligge i skygge ved vintersolverv kl , og ved vårjevndøgn/høstjevndøgn på ettermiddagen (kl ). Man kan se at arealene som er berørt av skyggen først og fremst er skråningene mot nord og øst. Særlig skråningene vendt mot sør (og vest i sommerhalvåret ) har gode solforhold. Dette gjelder også de høyestliggende områdene. Mellom vårjevndøgn og høstjevndøgn vil solforholdene være noe bedre enn kartene viser. I områdene med gode solforhold vil det være viktig å tenkte bevisst på eventuell husplassering i forhold til uteplass/hage, slik at ikke en dårlig husplassering skygger for ettermiddagssol. Skygge kl : Vintersolverv (21.12) Skygge kl : Vårjevndøgn (21.03)/ Høstjevndøgn (21.09) 10
10 0 BUVIKAPLAT Å ET KONKLUSJON Analysene viser at deler av området er egnet for utbygging. Området har arealer hvor solforhold og helning tilsiser at det er mulig med utbygging, samtidig som synlighet fra sjøen er begrenset. Kartet under viser våre anbefalinger i forhold til hvilke ander som er egnet for utbygging, begrunnet ut fra de foregående analysene. Tegnforklaringen gir en utdyping i forhold til hva som er vektlagt for de ulike kategoriene: Egnet for konsentrert bebyggelse + Gode solforhold + Gode helningsforhold + Svært lite synlig fra sjøen Egnet for lav utnyttelse + Relativt gode solforhold, men med skyggefelle partier + Gode helningsforhold - Deler av områdene er synlig Ø sjøen Ikke egnet for utbygging - Bratte partier - Vil kreve store inngrep i fjellgrunn og gi stor skade på lands~orm - Svært synlig fra sjøen 11
11 Vurdering a v bebyggbarhet LEIDEREN TIL FLISVIKA
12 LEIDEREN TIL FLISVIKA Bebyggbarhet i forhold til HELNING Kartet under fordeler eksisterende terreng i området inn i fem kategorier for ulik helning. Prinsippsnittene viser hvordan de ulike belningsgradene kan utnyttes i en boliggate. Jo bravere terrenget er, jo større terrenginngrep må påberegnes. Dersom man unngår å bygge ut de bratteste hellingene; brattere enn 1:4 (de oransje/røde feltene), vil man kunne bevare mye av eksisterende terreng og vegetasjon. STiGNINGSFØ^+OLD SLAKfRE ENN irtsippsnttt 1:.8 rei STIGNINGSfOR+1Q:D ':8-1:6 PrmsOpsni^, S71GNtt+GSFORØLD 1:6-1:<?rireippsni= STIGNINGSFORHOLJ 1:4-12 Prinsi.psrir;t -L :TGr.NGSTDR++D-D BRATT-RE EIM 12 ^.ns}^sn^tt ' % W ``r = r i q> #P,t. _,. _. ^ v '! : -v... ^. ^ _.^. ^ ^^- - ^- -^',` ^^. K r. 1%. r r " ` ^ ^ ^ t. ^! ^ ^_ ` ^ ^ r ^i + ^ t ^ 1& 5 de N = a _ ^4r a' +7lp ti 1%0 løp ',^ - i Terreng brattere enn 1:2 (røde felter) må regnes som ikke bebyggbare områder. På kartet til høyre er kun disse områdene fargelagt. Områder uten farge (hvite) kan regnes som bebyggbare, i forhold til helning. Av kartet kan man se at en eventuell utbygging vanskeliggjøres av den tydelige lappestrukturen som vises. Adkomst og tilgjengelighet ril bebyggbare områder kan være en utfordring. De største, sammenhengende hvite feltene ligger i forkant og vest for den nyoppførte bebyggelsen (lavblokker), som området grenser mo 14
13 LEIDEREN TIL FLISVIKA Bebyggbarhet i forhold til EKSISTERENDE VEGETASJON Området har i prinsippet tre vegetasjonsryper. barskog (knaurskog), åpen barskog (knaurskog) og "hagemark". Knausskogen består i hovedsak av et åpent tresjikt hvor furu dominerer. Innslag av bjørk og eik finnes, og det er mye fjell i dagen. Området kategorisert som åpen barskog tilsvarer denne vegetasjonstypen, men her er det færre trær og mer fjell i dagen. Knusskogen er vanskelig å erstatte dersom den flernes. Ved eventuell utbygging i denne vegetasjonstypen er det derfor viktig å enten bygge tett, slik at større skogområder kan få stå i fred, eller satse på store eneboligtomter, hvor det vil være plass til å bevare vegetasjon på tomtene, mellom husene. Det er også særlig viktig å bevare vegetasjon i bratte skråninger. "Hagemark" er betegnelsen vi har gitt områdene med arealressurskode 11. Dette er arealer som er bebygd eller i betydelig grad opparbeidet. Området består kun i svært liten grad av denne typen arealer, og disse finnes kun i randsonen ut mot eksisterende bebyggelse. Barskog og Åpen barskog knaurskog Hagemark" 15
14 LEIDEREN TIL FLISVIKA Bebyggbarhet i forhold til LANDSKAPSKARAKTER OG SYNLIGHET jjjjjjjp^"'.,;,."" I tillegg til vegetasjon er det gjerne terrenget som gir et område karakter. Leideren til Flisvika bærer preg av å være et kystnært landskap med mye fjell i dagen- Mellom Furuer og karrig vegetasjon, stikker knatter og svaberg opp. Landskapet bærer også preg av at disse formasjonene strekker seg helt ned til vannet og nærmest stuper ut i havet , t. - ^ Området er godt synlig fra sjøen, og dårlig planlegging kan føre til at ikke bare selve området, men også omkringliggende områder mister sin karakter. Det vil være viktig ved en eventuell utbygging at man sørger for bevaring av terrengformer og vegetasjon, og at man satser på god arkitektur. Særlig vil det være viktig å konsentrere bebyggelse, slik at ikke sprengning ødelegger områdets karakter med knatter og svaberg. IL Områder som er godt synlige fra sjøen 16
15 LEIDEREN TIL FLISVIKA Områder som er godt sy~ fra sjøen SNITT A, M 1 :2000 SNITT B, M 1:2000 Veg SNITT C, M 1:2000 SNITT D, M 1:2000 Eksisterende boligomrrde SNITT E, M 1:
16 LEIDEREN TIL FLISVIKA Bebyggbarhet i forhold til EKSPOSISJON og SOL/SKYGGE Området ligger i en sør-sørøst vendt skråning noe som er gunstig i forhold til solinnfall Kartene under viser hvilke arealer som vil ligge i skygge ved vintersolverv kl 12.00, og ved vårjevndøgn/høstjevndøgn på ettermiddagen (kl )- Man kan se ar svært få arealer er berørt av skygge. Mellom vårjevndøgn og høstjevndøgn vil sorforholdene også være noe bedre enn kartene viser, man kan derfor si at arealene er svært godt soleksponert. I området vil det uansett være viktig å tenkte bevisst på eventuell husplassering i forhold til uteplass/hage, slik at ikke en dårlig husplassering skygger for ettermiddagssol ^^, ^ ^;, _-r %^ q,.. l^,,! ;I -a.... _ ^ ^ I.. `''-._^.. ^ ^ t,,..?1 ^ _.. :. ar_: ^ ^. ^ [ i.... T M 4 ^ + %! ^r ^ ^ r 4T a. w ti 0. ~ t ^.p Skygge kl 12.00: Vintersolverv (21.12) M 1:7500 f* s W -.#,_r øl f, *^,. 7 W! 11_ a ^s '. +^ r.`, f ^ ^ ' ^.. _` ^ r; - ^ %..ai r ^ i +: K ^ 1 r ^s a. _{+._ r f.. ^ ^ f; i,. 14.' -.. f -, ^, ^,, - a,. t,.. ^ ^ ' 8 ri r / '' ^^/.^ ' ^ + li q. : M r i't be Skygge kl : Vårjevndøgn (21.03W Høstjevndøgn (21.09) 18
17 LEIDEREN TIL FLISVIKA KONKLUSJON Analysene viser at kun små deler av området er egnet for utbygging. Først og fremst er det forhold omkring helning. Øskapskarakter og synligiet som er problematiske. Kartet under viser våre anbefalinger i forhold til hvilke arealer som er egnet for utbygging, begrunnet ut fra de foregående analysene. Tegnforklaringen gir en utdyping i forhold til hva som er vektlagt for de ulike kategoriene: Egnet for konsentrert bebyggelse + Svært gode solforhold + Gode helningsforhold + Svært lite synlig fra sjøen Egnet for lav utnyttelse + Svært gode solforhold + Relativt gode helningsforød - Deler av området er svært synlig fra sjøen Ikke egnet for utbygging - Bratte partier - Vil kreve sinne inngrep i fjellgrunn og gi stor skade på landskapsform - Svært synlig fra sjøen 19
18 Vurdering av bebyggbarhet FRYDENDAL TIL KIRKEG Å RDEN 0
19 0 FRYDENDAL TIL KIRKEG Å RDEN Bebyggbarhet i forhold til HELNING Kartet under fordeler eksisterende terreng i omte inn i fem kategorier for ulik helning Prinsippsnittene viser hvordan de ulike helningsgradene kan utnyttes i en boliggate. Jo brattere terrenget er, jo større terrenginngrep må påberegnes. Dersom man unngår å bygge ut de bratteste hellingene; brattere enn 1:4 (de oransjelrøde feltene), vil man kunne bevare mye av eksisterende terreng og vegetasjon. STIGNINGSFØiiOLD SLAKØ ON 1.8 PrinsinPsn;T. - F' S-IGNINGSFDRHO-D ^=ri^.sippsnc 1:5 - ':5 ST:GNMGSFORHOi.D 1.6-1:4 :'ri^sippsni:: Si:DN;NCSFORHOLD 1:4-1:2 Prinsiapsnitt ^ ^^ ^ ^.-.,. _ $ Ak STIGNiNCSfORH L SRAØ ENN 12 Prmsopsnitt Terreng brattere enn 1 :2 (røde felter) må regnes som rikke bebyggbare områder. På kartet til under er kun disse områdene fargelagt Områder uten farge (hvitne) kan regnes som bebyggbare, i forhold til helning. Av kartet kan man se ar en eventuell utbygging vanskeliggjøres av den bratte skrenten som store deler av området består av. De største, sammenhengende hvite feltene ligger i bunnen og på toppen av skrenten, inntil eksisterende bebyggelse. 22
20 0 FRYDENDAL TIL KIRKEGARDEN Bebyggbarhet i forhold til EKSISTERENDE VEGETASJON Området har i prinsippet m ve getasjonstyper. barskog (røsslyng og) og "hagemark-. Røsslyng består i hovedsak av et tresjikt hvor furu dominerer. Innslag av bjørk, eik, osp, gran og einer finnes. Bunnvegersjonen er i stor grad lyngtyper og mosevegetasjonstypen er vanskelig å erstatte dersom den fjernes. ved eventuell utbrygging i denne vegetasjonstypen er det derfor viktig å enten bygge tett, slik at større skogområder kan få stå i fred, eller satse på store eneboligtomtrr, hvor det vil være plass til å bevare skog på tomtene, mellom husene. Det er også særlig viktig å bevare vegetasjon i bratte skråninger, siden denne vegetasjonen er spesielt vanskelig å reetablere ertet inngrep. Ilagemark- er betegnelsen vi har gitt områdene med arealressurskode I I- Dette er arealer som er bebygd eller i betydelig grad opparbeider- området består kun i svært liten grad av denne typen arealer, og disse finnes kun i randsonen ut mot eksisterende bebyggelse. Barskog- - Rosslyng4blokkebamfuniskog 23
21 0 FRYDENDAL TIL KIRKEGARDEN Bebyggbarhet i forhold til LANDSKAPSKARAKTER OG SYNLIGHET I tillegg til vegetasjon er det gjerne terrenget som gir et område karakter. Frydendal til kirkegården er et område hvor det er brarthet som særlig er med på å gi området karakter. Området preges av en bratt, skogkledd skråning som strekker seg gjennom hele området fra øst til vest. Når det gjelder synlighet er områdets vegetasjon en viktig buffer mellom bebyggelse sør og nord for området, når det gjetiler innsyn- En eventuell utbygging kan skade eller fjerne denne bufferen, og på denne måte fjerne viktige karaktertrekk ved omr ådet. Det vil være viktig ved en eventuell utbygging ai tran sørger for bevaring av vegetasjon i stor grad, spesielt i de bratteste partiene hvor reetablering ofte er vanskelig. Bratt skråning, karakteristisk for området 24
22 0 FRYDENDAL TIL KIRKEG Å RDEN Bran skråning, karakteristisk for området SNITT A, M 1:1500 veg veg SNITT B, M 1:1500,It SNITT C, M 1: SNITT D, m 1:1soo 25
23 0 FRYDENDAL TIL KIRKEGARDEN Bebyggbarhet i forhold til EKSPOSISJON og SOL/SKYGGE Området ligger i en nordvendt skråning noe som er lite gunstig i forhold til solinnfall. Kartene under viser hvilke arealer som vil ligge i skygge ved vintersolverv kl , og ved vårjevndøgn/høstjevndøgn på ettermiddagen (kl ). Man kan se at store deler av området vil ligge i skygge, og at det på det verste i vinterhalvåret vil være helt skyggelagt. Mellom vårjevndøgn og høstjevndøgn vil sorforøene være noe bedre enn kartene viser, men man kan likevel si at området har svært dårlig soleksponering. I dette området vil det være særlig viktig å tenkte bevisst på eventuell husplassering i forhold til uteplass/hage, slik at en dårlig husplassering ikke forverrer mulighetene for ettermiddagssol. Skygge kl : Vintersolverv (21.12) Skygge kl : Vårjevndøgn (21.03)! Høstjevndøgn (21.09) 26
24 0 FRYDENDAL TIL KIRKEGARDEN KONKLUSJON Analysene av området viser at kun små deler av derte området er egnet for utbygging. Først og fremst er det forhold omkring helning og skygge som er problematiske. Kartet under viser våre anbefalinger i forhold til hvilke arealer som er egnet for utbygging, begrynnet ut fra de foregående analysene. Tegnforklaringen gir en utdyping i forhold til hva som er vektlagt for de ulike kategorien: Egnet for konsentrert bebyggelse + Realtivt gode solforhold + Gode helningsforhold + Skader ikke vegetasjonsbufferen omtalt Egnet for lav utnyttelse + Relativt gode helningsforhold + Skader ikke vegetasjonsbufferen omtalt - Nokså skyggefidle arealer Ikke egnet for utbygging - Bratte partier - Skyggefulle arealer - Vil gi inngrep i vegetasjonsbuffer 27
25 O UTVIDELSE AV BUVIKAPLATAETS 0 ANALYSEOMRADE
26 VURDERINGER OG ANBEFALINGER Utvidelse av analyseområde Utvidelse av Buvikaplatåets analyseområde Analysene i denne rapporten viser at det er området Buvikaplatået som har mest areal eget for utnytting til boligformål, og størst potensial for utbygging. De foregående analysene av området viser ar det ikke vil være hensiktsmessig å utnytte arealene nord på omø både med tanke på solskygge, helning og synlighet fra sjøen, men at det er arealene i sør som har potensial for utbygging. I forhold til grenselinjen som er girt, kan det se ut som at arealene egnet for utnyttelse strekker seg videre sørover, noe som burde undersøkes. I samråd med Risør kommune har vi derfor utvidet analyseområdet for Buvikaplarået. Det utvidede arealet har gjennomgått samme analyser som de øvrige arealene, og resultatene er oppsummert i en konklusjon, på samme måte som for de andre analyseområdene. Kartet under viser analysegrensen som har blitt brukt i de foregående analysene av Buvikaplatiet, samt grensen for utvidelsen av arealet som har blitt lagt til- ^ < i # *. -'- - - «& - 1>> 'w -, a %% ` - lp,. ` 4L. ø., ---! ^&z i ^^ ^ N. ^ ^`- ^ ^ ^, ^ ^ _=^ ^ ^ii ^ /\--'. OMRÅDE HVOR BEBYGGBARHET HAR BLITT VURDERT ^`-.^^.^^ ` / j ^ L t. i^----- ^ ::P 1^^ ^ 5 5 r ^ OMRÅDE HVOR BEBYGGBARHET BØR VURDERES 1 i, 30
27 BUVIKAPLATÅET: UTVIDET ANALYSEOMRÅDE Bebyggbarhet i forhold til HELNING Kartet under fordeler eksisterende terreng i området inn i fem kategorier for ulik helning. Prinsippsnittene viser hvordan de ulike helningsgradene kan utnyttes i en boliggate. Jo brattere terrenget er, jo større terrenginngrep må. Dersom man unngår å bygge ut de bratteste hellingene ; brattere enn 1:4 (de oransje/røde feltene), vil man kunne bevare mye av eksisterende terreng og vegetasjon. STIGNINGSFORHOLD SLAKERE ENN 1:8 prinsippsnitt STIGNiNGSFORHOLD 1:8-1:6 P'insiD7snitt S'IGNINGSFORØLD 1:6 P insipdsnitl S-IGNINCSFORHOLD 1:4-1:2 pri^s":ppsniri S?1GNINGS=ORHOLD BRAT T RE ENN 12 ^rnsippsr:: Terreng brattere enn 1:2 (røde felter) må regnes som ikke bebyggbare områder. På kartet til venstre er kun disse områdene fargelagt. Områder uten farge (hvite) kan regnes som bebyggbare, i forhold til helning. For det utvidede området er det særlig skrenten i sørøst som vil være vanskekelig å utnytte med ranke på boligformål. De mesr aktuelle områdene ligger fra denne skrenten og vestover. Flater med gode heiningsforhold finner man helt til områdets nordvest ende, hvor det igjen blir svært bratt. 31
28 0 0 BUVIKAPLAT Å ET: UTVIDET ANALYSEOMRÅDE Bebyggbarhet i forhold til EKSISTERENDE VEGETASJON Det utvidede analyseområdet viser som foregående analyse av Buvikaplatået, to vegetasjonst}per barskog (røsslyng-blokkebærfunukog) og omskog (høystaudebjørkeskog ) Røsslyng dominerer, men for det utvidede analyseområdet er andelen av lauvskog økt betydelig. Røsslyng-blokkebærfuruskog består i hovedsak av et tresjikt hvor furu dominerer. Innslag av bjørk, eik, osp, gran og einer finnes. Bunnvegetasjonen er i stor grad lyngtyper og mose_ Vegetasjonsrypen vanskelig å erstatte dersom den fjernes. Ved eventuell utbygging i denne vegetasjonstø er det derfor viiktig å enten bygge tett, slik at større skogområder kan få stå i fred, eller satse på store eneboligromter, hvor det vil være plass al å bevare skog på tomtene, mellom husene. Ø er også særlig viktig å bevare vegetasjon i bratte skråninger, siden denne vegetasjonen er spesielt vanskelig å reetablere etter inngrep. I sørvest og sørøst finnes områder med lauvskog av typen høystaudebjørkeskog. Skogtypen består av et bunnsjikt med bøye urter og et tresjikt av bjørk, ode med innslag av gran Skogtypen finnes gjerne i søkk der det er god tilgang på fukt~ Ved eventuell utbygging i denne vegetasjonstypen vil skogen raskt reetablere seg og skyte på nytt, etter inngrep. Løvskogen i sørøst inneholder mer gran og furu, men vil fortsatt gå under kategorien lauvskog. 32
29 BUVIKAPLATAET: UTVIDET ANALYSEOMRADE Bebyggbarhet i forhold til EKSPOSISJON og SOLISKYGGE Buvikapl~tået med det utvidede analyseområdet består av flere koller med skråninger både mot nord, sør, øst og vest Kartene under viser hvilke arealer som vil ligge i skygge ved vintersolverv kl , og ved vårjevndøgn/ høstjevndøgn på ettermiddagen (kl ). Man kan se at arealene som er berørt av skyggen først og fremst er skråningene mot nord og øst Særlig skråningene vendt mot sør (og vest i sommerhalvåret) har gode solforhold- S_ Dette gjelder også de høyest liggende l I -'%, ^i i,,..; r områdene. Mellom vårjevndøgn og høstjevndøgn vil solforholdene være noe bedre enn kartene viser- I områdene med gode solforhold vil det være viktig å tenkte bevisst på eventuell husplassering i forhold til uteplass/hage, slik at ikke en dårlig husplassering skygger for ettermiddagssot Skygge kl : Vårjevndøgn (21.03Y Høstjevndøgn (21.09) 33
30 0 0 BUVIKAPLAT Å ET: UTVIDET ANALYSEOMRÅDE Bebyggbarhet i forhold til LANDSKAPSKARAKTER og SYNLIGHET I tillegg til vegetasjon er det gjerne terrenget som gir et område karakter. Buvikaplatået med det utvidede analyseområdet bærer preg av å være et landskap med kystpære, skogkledde koller. De føyer seg inn i en helhet av slike koller som preger kystlandskapet i de omkringliggende områdene. Mens det tidligere analyserte området er godt synlig fra sjøen, er området som nå er lagt ril analysen langt mindre synlig fra sjøen. Her kan kun de høyeste toppene skimtes fra sjøen. Det vil være spesielt viktig ved en eventuell utbygging å bevare en grønn silhuett på disse kolletoppene, slik at området bevarer sin karakter og plass i det helhetlige landskapet. Områder som er godt synlige fra sjøen 34
31 0 0 BUVIKAPLAT Å ET: UTVIDET ANALYSEOMRÅDE Områder som er godt synlige fra sjøen r~, SNITT A, M 1:2000 SNITT B, M 1:200 SNITT C, M1: ^^.^^.. ^. Veg SNITT Df 1vt 1: SNITT E, m i
32 0 0 BUVIKAPLAT Å ET: UTVIDET ANALYSEOMRÅDE KONKLUSJON Analysene viser at store deler av delt utvidede analyseområdet egner seg for utbygging. Området har arealer hvor solforhold, helning og vegetasjon tilsier at det er mulig med utbygging, samtidig som synlighet fra sjøen er begrenset eller fraværende Kartet under viser våre anbefalinger i forhold til hvilke arealer som er egnet for utbygging, begrunnet ur fra de foregående analysene. Tegnforklaringen gir en utdyping i forhold til hva som er vektlagt for de ulike kategoriene: Egnet for konsentrert bebyggelse + Gode solforhold + Gode helningsforhold + Svært lite synlig fla sjøen Egnet for lav utnyttelse + Relativt gode solforhold, men med skyggefelle partier + Gode helningsforhold - Deler av områdene er synlig fra sjøen Ikke egnet for utbygging - Bratte partier - Skyg~ arealer - Svært synlig fra sjøen 36
Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro
Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget
DetaljerKOMMUNEPLAN konferansen 2006
KOMMUNEPLAN konferansen 2006 Bergen Kongressenter 24. 25. oktober Detaljplanlegging gode nærmiljø og landskapstilpasning landskapsarkitekt MNLA Lars Fischer Grindaker landskapsarkitekter Universitetet
DetaljerTERRENG OG LANDSKAPSANALYSE
DYBDALSHEI BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING TERRENG OG LANDSKAPSANALYSE INNLEDNING Det er igangsatt planarbeid for Dybdalshei boligområde. Området skal utvikles etter bærekraftige prinsipper. Dybdalshei Bærekraftige
DetaljerNOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE
Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen
DetaljerREGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet
REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november
DetaljerBorgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier
Til: Fra: Ole Johan Olsen Leif Simonsen Dato 2017-12-08 Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Innledning Vestfold Næringstomter skal nå starte salg
DetaljerFJERNVIRKNING HERBERGÅSEN NÆRINGSPARK. Innholdsfortegnelse. Snitt E Snitt F Bakgrunn... 1 Planområde... 2
FJERNVIRKNING HERBERGÅSEN NÆRINGSPARK Oppdragsnavn Herbergåsen næringspark Prosjekt nr. 1350025214 Versjon 1 Dato 14.09.2018 Utført av Andrea Høibakk Kontrollert av [Navn] Godkjent av [Navn] Innholdsfortegnelse
DetaljerKommuneplanens arealdel 2009-2021
Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Egnethetsanalyse for området; oversiden av Utsiktsvegen Holtbergvegen Mai 2009 LAMPE LANDSKAP Oterveien 11, 22 11 Kongsvinger Tlf: 932 28 716, Faks: 62 81 07 71
DetaljerSOLHØGDA LANDSKAPSMESSIG VURDERING
Oppdragsgiver Veidekke Eiendom AS Rapporttype Notat Dato 2012-06-20 Rev 2012-09-17 SOLHØGDA LANDSKAPSMESSIG VURDERING LANDSKAPSMESSIG VURDERING 3 (18) SOLHØGDA LANDSKAPSMESSIG VURDERING Oppdragsnr.: 4120069
DetaljerANALYSE AV LANDSKAPSBILDE OG FRILUFTSLIV
ANALYSE AV LANDSKAPSBILDE OG FRILUFTSLIV som grunnlag for boligutbygging på felt B26-29 Kirkenes, Sør- Varanger kommune 07.05.2006 1 Denne analysen er ment å skulle fungere som et grunnlagsmateriale i
DetaljerLandskapsanalyse og vurdering av boligutbygging
Øygardsheia Landskapsanalyse og vurdering av boligutbygging August 2016 Ti el: Øygardsheia landskapsanalyse Forfa ere: Tone Telnes og Therese Hagen Dato: 08.08.16 Oppdragsgiver: Via Nova Kris ansand Kontaktpersoner:
DetaljerLandskaps plan til detaljregulering for Mørk Bergsjø Beskrivelse av vegetasjonsetablering
Landskaps plan til detaljregulering for Mørk Bergsjø Beskrivelse av vegetasjonsetablering Detaljplan for G bnr. 56/9, 56/9/2, 56/56 og 56/337 MØRK BERGSJØ Skiptvet kommune Plan - id: 20160002 Dato: 15.02.2018
DetaljerEksisterende situasjon på omsøkte eiendom.
Eksisterende situasjon på omsøkte eiendom. Fremtidig lekeareal øvre platå Eksisterende mur Eksisterende garasje Naboeiendom gnr 42 bnr 79. Oversiktsbilde av deler av planområdet. Her ser en tydelig muren
DetaljerBakgrunn... 1 Beskrivelse av området... 2 Alternativer til opparbeidelse av sti... 5 Vurdering av de ulike alternativene... 6 Anbefaling...
Oppdragsgiver: Trondheim kommune Utbyggingsenheten Oppdrag: 534815 Dato: 24.09.15 Skrevet av: Astrid Kjølen og Ida Haukeland Janbu Kvalitetskontroll: Ingrid Sæther INNHOLD Bakgrunn... 1 Beskrivelse av
DetaljerDokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga
Dokument type Analyse Dato 09.09.2013 Rev.8.10.2013 Landskapsanalyse Landskapsanalyse AUSVIGA Revisjon A. 2013/10/08 Dato 2013/09/09 Utført av Hanne Alnæs Kontrollert Mari-Ann Ekern av Godkjent av Hanne
DetaljerNOTAT 1. TOMTEANALYSE EDLAND/HAUKELI
NOTAT Oppdrag 1350028430 Tomteanalyse Edland/Haukeli Kunde Vinje kommune Notat nr. Rev.01 Dato 13.06.2018 Til Ida Larsen Reinsviki Fra Ann Kristin Røset og Bjørn W. Marthinsen 1. TOMTEANALYSE EDLAND/HAUKELI
DetaljerStedsanalyse for. Vardåsveien 8. Planavdelingen, Ski kommune Dato:
Stedsanalyse for Vardåsveien 8 Planavdelingen, Ski kommune Dato: 10.4.19 Fase 1: Kartlegge Denne fasen består av systematisk kartlegging av elementer som beskriver stedets form. Fase 1 danner en samlet
DetaljerNOTAT. Landskapsvirkning Klinkenberghagan. 1. Situasjon
NOTAT Oppdrag Detaljregulering for Klinkenberghagan Kunde Lier Eiendomsselskap KS Notat nr. Rev. 01 2017/01/26 Dato 2016/11/21 Til Fra Lund Kopi Landskapsvirkning Klinkenberghagan 1. Situasjon Planområdet
DetaljerBYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet
BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013
DetaljerBÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING
BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING KOMMUNEPLAN 2017-2035, VEDLEGG Vurderinger av Landskapsområder, datert 21.11.2016 Dok nr. 3378939. Postadresse: Postboks 700 1304 SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse:
DetaljerINNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...
Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD
DetaljerLandskapsanalyse Øvre Solberg
Landskapsanalyse, utarbeidet i forbindelse med regulering på Øvre Solberg 23.01.2015 TOMTAS OVERORDEDE KARAKTER GEOGRAFI Solbergåsen ligger sør for Trondheim by, 15 km fra bykjernen. Fra tomta er det 6
Detaljer/ Landskapsanalyse for nytt bustadfelt på Vavollen i Øystese. Landskap, solanalyse, sterkt skrånande terreng
- 1 - Foto på fyrste side er tatt i planområdet i februar 2002. Til venstre: Skogen med ein lysning langs daldrag. Til høgre: Utsikt frå platået, vi ser eit av dei store eiketrea i bildet. Oppdragsnamn:
DetaljerLANDSKAPS- TILPASNING Fokus på hytteområder. Planfaglig Nettverkssamling
LANDSKAPS- TILPASNING Fokus på hytteområder Planfaglig Nettverkssamling 2012 KORT PRESENTASJON Hanne Alnæs Landskapsarkitekt i Rambøll AS, Kristiansand Jobberfaring - Rambøll, Kristiansand - Grønn Strek,
DetaljerENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING
ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR
DetaljerMed blikk for levende liv
27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på
DetaljerDELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE
DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE VERDI LANDSKAPETS VERDI liten middels stor Torvmyr som er vurdert som viktig naturtype på Radøy. Myra har vært torvtak for Øygarden, som den gang eide myra. Nordre del av myra
DetaljerFrogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15
1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no
DetaljerInnspill til Forvaltningsplanen for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken
Bergen: 03.11.2015 Innspill til Forvaltningsplanen for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken Det vises til kunngjøring av Forvaltningsplan for Byfjellene
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla
REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE landskapsarkitekter mnla Januar 2003 Revidert oktober 2003 2 Innhold 1.0 INNLEDNING 2.0 FOTO FRA OMRÅDET 3.0 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLANEN
DetaljerNotat. Boligområder og egnethet. Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert 18.11.2013: Gitte føringer for egnethet: strukturelle rammefaktorer
VEDLEGG 6.1 Notat Prosjektnummer / -navn 13056 Kommuneplan Skaun kommune Oppdragsgiver Skaun kommune PMU 06.05.2014 Saksbehandler Tittel Boligområder og egnethet Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert
DetaljerKULTURHISTORISK REGISTRERING
TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,
DetaljerDetaljregulering Breidablik - Analysemateriale
Detaljregulering Breidablik - Analysemateriale Asplan Viak AS har vært engasjert av Hallingdal Hytteservice til å utarbeide detaljregulering for Breidablik på Geilo i Hol kommune. I utgangspunktet var
DetaljerRegistrering av trær/skog/kratt/steingard
Registrering av trær/skog/kratt/steingard Forslag til detaljregulering for Jåsund felt G, H, I2 og M Plan 0565 SOLA KOMMUNE Registreringene er utarbeidet som et vedlegg til forslag til reguleringsplan
DetaljerMulighetsstudie for eiendom 27_1 og 27_626 i Nannestad
Oppdragsgiver: Clemens Eiendom AS Oppdragsnavn: Mulighetsstudie og innspill kommuneplan Nannestad Oppdrag Oppdragsnummer: 619018-01 Utarbeidet av: Simen Stori Oppdragsleder: Simen Stori Mulighetsstudie
DetaljerPlanbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune
Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA
MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.
DetaljerAV Takst & Consult Medlem Norges Takseringsforbund Mntf
AV Takst & Consult Medlem Norges Takseringsforbund Mntf Organisasjons nr. 985. 685. 983. Mva. Haugvegen 38, 6015 Ålesund E Post: av@mimer.no Telefon 70 15 41 09 Vakttlf. 91 38 57 88 Sula Kommune 6030 Langevåg
DetaljerKommunedelplan Spind Egnethet av byggeområder betraktet ut fra landskapshensyn 12.05.2014 Utgave A
Kommunedelplan Spind Egnethet av byggeområder betraktet ut fra landskapshensyn 12.05.2014 Utgave A 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Farsund kommune Egnethet av byggeområder betraktet ut
DetaljerVASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE
VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag
DetaljerGANGSTI ØYJORDSLIEN - LØVEN
GANGSTI ØYJORDSLIEN - LØVEN rammesøknad Øyjordslien gnr 168 bnr 1740 august 2010 bakgrunn På vegne av tiltakshaver Anne Marit Steen og Helge Hopen har vi vurdert løsning for ny stitrasé der nytt bolighus
DetaljerReguleringsplan for hotell ved Svartisen Notat - Alternativ lokalisering av planområdet
Reguleringsplan for hotell ved Svartisen Notat - Alternativ lokalisering av planområdet Side 2 av 9 Oppdragsgiver: Oppdrag: 617328-01 Detaljregulering Svart hotellanlegg Dato: 02.05.2018 Skrevet av: Åsmund
Detaljer8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.
Planbeskrivelse for mindre endring 8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. 29.04.2015 Saksnr.
DetaljerLANDSKAPSANALYSE FOR HAVNEBERGET - del av arbeid med detaljreguleringsplan
LANDSKAPSANALYSE FOR HAVNEBERGET - del av arbeid med detaljreguleringsplan Ingebjørg Løset Øpstad 13.02.2013 Innledning I denne analysen vil man rette fokus mot de landskapsmessige verdiene innenfor og
Detaljer1. INNLEDNING 3 Hensikt 3 Planstatus 3 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD PLANPROSESS 4 Innkomne merknader 4
Planforslag, beskrivelse og bestemmelser Reguleringsplan for Gravikstrøm, del av gnr: 109, bnr 6, Øygardsgrend, Nore og Uvdal kommune. Desember 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 Hensikt 3 Planstatus
DetaljerReguleringsplan Blakstadheia Froland kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk
DetaljerNØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG? hvordan utforme et asylsenter for ungdom på deres premisser?
NØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG? hvordan utforme et asylsenter for ungdom på deres premisser? tomteanalyse stud.arch Kristine Brembo veiledere: Stein Jenssen og Eli Støa NTNU 2014 Trondheim Trondheim
DetaljerIllustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen
Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet
DetaljerInnsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune
Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune
Detaljer2 Overordna rom. Rom 5 forholder seg til elvedalen fra Vassenden og videre mot sørvest.
2 rom 2.1 Landskapsrom, tegn.nr. 2.1: Den overordna romanalysen tar for seg områdene tilknyttet. Romanalysen viser de overordna veggene og rommene som fremstår i landskapet, oppfattet fra et fugleperspektiv.
DetaljerPlanbestemmelser 174 LAKSODDEN HYTTEOMRÅDE, GNR. 52/4,21
Planbestemmelser 174 LAKSODDEN HYTTEOMRÅDE, GNR. 52/4,21 Arkivsak: 06/677 Arkivkode: PLANR 174 Sakstittel: PLAN NR. 174 - REGULERINGSPLAN FOR LAKSODDEN HYTTEOMRÅDE, GNR. 52, BNR. 4 OG 21 Alt. 2 Avgrensning
DetaljerForslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune
Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet
DetaljerBARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE
Side: 1 av 13 BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Bergen, nov. 2007 n:\500\66\5006696\dok\oya0044d rapport1.doc 2007-11-05 Side: 2 av 13 BARNEHAGETOMTER I SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN.
DetaljerInnspill til kommuneplanens arealdel, Rubinveien. Gnr. 98., Bnr
Halden kommune postmottak@halden.kommune.no Deres ref Vår ref. Dato 2015/1425 31.08.2018 Innspill til kommuneplanens arealdel, 2018. Rubinveien. Gnr. 98., Bnr. 1639. En av de mest populære boligområdene
DetaljerKommunalteknikk. Rapport fra Geoteknisk avdeling. R.1578 Ugla skole. Dato: 18.09.2013
Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1578 Ugla skole Dato: 18.09.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Trondheim kommune planlegger ny idrettshall på Ugla skole, plassering av Stor hall per 21.01.2013
DetaljerBYGGEHØYDER VEDLEGG 8 PARADIS KB4 BB4 KF / VEDLEGG 8 BYGGEHØYDER 1
VEDLEGG 8 BYGGEHØYDER oppriss vest A B C Vedlegget viser snitt og oppriss med byggehøyder i planforslaget. Forhold mellom foreslått ny bebyggelse i BB4 og høyder i tilstøtende ny E E D bebyggelse er vist.
DetaljerE18 Elvestad - Holstad. Landskapsanalyse
E18 Elvestad - Holstad LAA305 HØST 2006 12.desember Prosjektoppgave Gruppe 2 Kristin Andersen Anders J. Birkenes Amund Hareland Morten A. Kirkemo Tina E. Madsen Oppgaven Prosjektoppgaven går ut på å planlegge
DetaljerSTEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET
STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET Områdekarakter Den aktuelle tomten i Osloveien ligger i et område hvor flere ulike funksjoner og bygningstypologier møtes. Veianlegg setter sitt preg på området, men
DetaljerS Ullernåsen, reguleringsplan Byggeområde for bolig og friområde Bydel Ullern gnr.28 bnr.408 m.fl. Knytning(er) mot andre planer:
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten S-3812 Vedtaksdato: 18.10.2000 Vedtatt av: Saken gjelder: Bystyret, egengodkjenning Ullernåsen, reguleringsplan Byggeområde for bolig og friområde Bydel Ullern gnr.28
DetaljerPlanprogram, konsekvensutredning Støodden. Konsekvensutredning landskap
Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Planprogram, utredning Støodden Konsekvensutredning landskap Støodden utvikling AS Dato: 2. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 05 Tilgjengelighet Ikke
DetaljerDetaljregulering av Bøleråsen Senter _Byggehøyder_ side 1 av 6 BYGGEHØYDER
Detaljregulering av Bøleråsen Senter _Byggehøyder_ side 1 av 6 BYGGEHØYDER Eiendom: BØLERÅSEN SENTER,GNR.107, BNR.697, BØLERÅSEN, SKI KOMMUNE Utarbeidet av: STEIN HALVORSEN AS sivilarkitekter MNAL for
DetaljerSnøskredvurdering Kvislane
2013 Jonas Hjelme Cautus Geo AS 06.12.2013 Notat Oppdragsgiver: Oppdrag: Nils Jarle Hjelme Aktivitetspark Kvislane/Hjelme 6210 Valldal Emne: Snøskredvurdering Dato: Oppdrag-/ rapport nr. 2013046/2 Utarbeidet
DetaljerLØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE
FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik
DetaljerNOTAT. 1. Innledning. 2. Beskrivelse og forhold
NOTAT Oppdrag 6120511 Kunde Bachke & Co. A/S Notat nr. 001 Dato 28.06.2013 Til Fra Kopi Frode Arnesen Christiane Mögele Odd Musum 1. Innledning Rambøll har fått i oppdrag av Bachke & Co. A/S /v Frode Arnesen,
DetaljerGrunnTeknikk AS er engasjert av Lanskapsarkitekt MNAL Nils Skaarer til å vurdere planene.
TEKNISK NOTAT TIL: Landskapsarkitekt MNAL Nils Skaarer v/nils Skaarer Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 111531 Prosjekt: 111175 Utarbeidet av: Ivar Gustavsen Kontrollert av: Geir Solheim Fet.
DetaljerSkredfarevurdering Karsten Østerås Maria Hannus Torill Utheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Bremnes avfallspark, gnr/bnr: 25/7 i Sortland kommune DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen 712038-RIGberg-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Reno-Vest IKS OPPDRAGSLEDER Maria Hannus KONTAKTPERSON Kai
DetaljerDet er ikke observert forhold som forventes å ha betydning for den planlagte nye utbyggingen inne på studentbyens område.
Side: 1 av 7 Til: Fra: 3RW arkitekter Norconsult AS Dato: 23. september 2008 RASVURDERING VED FANTOFT STUDENTBY Bakgrunn Norconsult er engasjert av 3RW arkitekter til å bistå med rasvurdering av en skrent,
DetaljerNOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold
NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det
DetaljerSØNDERGAARD RICKFELT AS SIVILARKITEKTER MNAL
SØNDERGAARD RICKFELT AS SIVILARKITEKTER MNAL Notodden 29.mai-2015 Tomtevurderinger til hjelp for aktuelle utbyggere. Vær oppmerksom på at reguleringsbestemmelsene er styrende og må ligge til grunn for
DetaljerVedlegg P4 Dagens situasjon
Vedlegg P4 Dagens situasjon Sammendrag Landskap og topografi. Området er preget av kulvert i Solasplitten og små knauser. Naturtyper og biologisk mangfold. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller
DetaljerVinje kommune Raudberg Sameige, Vågsli
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Vinje kommune Raudberg Sameige, Vågsli GNR. 99, BNR. 24 Figur 1: Utsikt mot sør over planområdet fra Sjåberg, nordligst i planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING AV LØRENSKOG VINTERPARK (LV) Utreder: Vindveggen Arkitekter AS, , rev
KONSEKVENSUTREDNING AV LØRENSKOG VINTERPARK (LV) Utreder: Vindveggen Arkitekter AS, 30.09.14, rev.08.12.14 REDEGJØRELSE FOR TEMA: SOL/SKYGGE Lørenskog Vinterpark konsekvenser for sol/skygge Planområdet
DetaljerDet vises til kunngjøring om oppstart av arbeid med kommuneplan for ny Moss kommune.
Fra: Per Atle Tangen Sendt: onsdag 31. januar 2018 10:00 Til: Mottak Post Kopi: 'alfjo47@online.no' Emne: Jaktåsen - innspill til kommuneplan for ny Moss kommune Vedlegg: kommunplaninnspill
DetaljerTurstier sør for Røverhilleren
2013 Turstier sør for Røverhilleren 01.06.2013 Innledning I Flora kommune er ein så heldige at ein har svært lettilgjengelege friluftsområde med både turvegar og turstiar i nær tilknyting til der folk
DetaljerVedtakssak til politisk utvalg
Vedtakssak til politisk utvalg Saksnummer: 08/4574 Saksbehandler: Birte Adelaide Mobraaten Organ: Kommuneplanutvalget 22.03.2011 Forslag til detaljregulering Trollkleiva Nord Saken avgjøres av: Kommuneplanutvalget
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerTema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.
Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor
Detaljer(Bakgrunnsmateriale og grunnlag for spørsmål i høyre kolonne)
Spørsmål til UMU vedrørende regplan 488 R Undertegnede er utdannet arkitekt og har jobbet som arealplanlegger i mer enn ti år med kulturminner som spesialkompetanse. Jeg er sterkt bekymret for at omdisponering
DetaljerKnibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S
DetaljerSol- skygge og utnyttelse
Sol- skygge og utnyttelse Utnyttelsesgrad Sentrumsformål For sentrumsområdene er det valgt å ikke sette noen prosent BYA, og åpne for å bygge ut områdene helt til formålsgrensen dersom det ikke er vist
DetaljerPLANBESKRIVELSE. FOR Nordre Flendammen, Flendammen og Drykkjedalen hyttefelt Plan-id R35. i Rendalen kommune. xx
PLANBESKRIVELSE FOR Nordre Flendammen, Flendammen og Drykkjedalen hyttefelt Plan-id R35 i Rendalen kommune xx.09.09 September 2011 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlig: Helge Bakke INNHOLD
DetaljerForanalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien
Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Utarbeidet av Randaberg kommune avdeling Plan og forvaltning Dato 08.12.2014 Innledning Randaberg kommune har gjennomført en enkel analyse for å vurdere
DetaljerDriftsplan Uttak av stein i Bognelvdalen på GBnr 6/1
Driftsplan Uttak av stein i Bognelvdalen på GBnr 6/1 Plandato: 04.09.2007 Saksnr.: 2007/1464-6 Revidert: Vassdragsnr.: 211.8Z Kommune: Alta NVE Region Nord Fylke: Finnmark Postboks 394, 8505 NARVIK Inngrepsnr.:
DetaljerTURUFJELL - VIRKNINGER AV UTBYGGINGSPLANENE Delområde 1: Sørlige del av planområdet områdene ved Slåttemyr og Vesleå
TURUFJELL - VIRKNINGER AV UTBYGGINGSPLANENE 1.1 Landskap Det vises til landskapsanalyse utarbeidet i starten av prosjektet. Det har vært fortløpende kontakt med landskapsarkitekter for innspill og vurderinger
DetaljerFigur 1-1: Kristvika ligger øst i Averøy kommune, markert med rød firkant (Kartverket).
NOTAT OPPDRAG kartlegging Kristvika industriområde DOKUMENTKODE 418511-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Øystein Thommesen AS OPPDRAGSLEDER Bård Øyvind Solberg KONTAKTPERSON Anders
DetaljerPlanbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10
REGULERINGSPLAN FOR FJÆRVIKA HYTTEFLT del av eiendommene gnr.92/12, 94/2 og 94/6 Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10 PLAN-ID 16222009003 Side 1 av 8
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 Arkivsak: 13/1452 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRING AV REGULERINGSPLAN FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE - FELTENE B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG Saksbehandler: Guro Oudenstad Strætkvern
DetaljerVurdering av fare for jord og flomskred Reguleringsplan Buberget Hyttefelt Gildeskål kommune
Vurdering av fare for jord og flomskred Reguleringsplan Buberget Hyttefelt Gildeskål kommune I forbindelse med varsling av oppstart av reguleringsarbeid for Buberget Hyttefelt, mottok vi den 23.06.2016
Detaljer1. presentasjon av tiltaket/planområdet
Planinitiativ Plan: Detaljregulering for Begby bråten boliger Jnr.: Dato: 16.05.2019 Dette dokumentet skal gi kortfattet informasjon om prosjektet som grunnlag for tidlig medvirkning av kommunens ulike
DetaljerLANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA
Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV
DetaljerSaksbehandler: Anita Lerfald Vedum Arkiv: GBNR 017/232 Arkivsaksnr.: 18/750
Saksbehandler: Anita Lerfald Vedum Arkiv: GBNR 017/232 Arkivsaksnr.: 18/750 DISPENSASJON FRA REGPLAN PLANID - 201307 - GBNR 17/232 - MOSÆTERVEGEN 512 A OG B Vedlegg: Søknad om tiltak, 10.4.2018 Søknad
DetaljerNorefjord - Skredvurdering Hvaale II. Skredrapport
Norefjord - Skredvurdering Hvaale II Skredrapport 20110563-00-1-R 14. september 2011 Prosjekt Prosjekt: Norefjord - Skredvurdering Hvaale II Dokumentnr.: 20110563-00-1-R Dokumenttittel: Skredrapport Dato:
DetaljerEksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.
VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering
DetaljerLandskapsanalyse Straume gård
Landskapsanalyse Straume gård Arkitektkontoret 1 Desember 2007 Forord Innhold På oppdrag fra VESTBO er Arkitektkontoret ABO as engasjert til å utarbeide reguleringsplan for Straume gård, i den forbindelse
DetaljerInnspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5
Innspill til kommuneplan Hordvik II Åsane bydel Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5 Saksnr. 201401944, Innspill til kommuneplanens arealdel Bergen: 14.07.2015 Innspill til rullering av kommuneplanens
DetaljerInnspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017
Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017 Bergen: 27.12.17 Det vises til kunngjøring for planoppstart av rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune (planen
DetaljerNOTAT Norconsult AS Trøgstadveien 4B, NO-1807 Askim Tel: +47 69 00 17 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5114247
Til: Askim kommune Fra: Glava AS ved Norconsult Dato: 2013-04-30 Ny illustrasjoner og supplerende kommentarer til områderegulering Glava, Askim Om opplevelsen av nytt lager Fotomontasjene under viser fasader
DetaljerNOTAT Rådgivende Biologer AS
Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse
Detaljer