TERRENG OG LANDSKAPSANALYSE

Transkript

1 DYBDALSHEI BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING TERRENG OG LANDSKAPSANALYSE

2 INNLEDNING Det er igangsatt planarbeid for Dybdalshei boligområde. Området skal utvikles etter bærekraftige prinsipper. Dybdalshei Bærekraftige mål i planfasen er å skape et boligområde som tar utgangspunkt i landskapets og terrengets forutsetninger. Det skal være sammenheng mellom bygninger, uterom, veger og tekniske anlegg. Arendal sentrum I denne forbindelsen er det utarbeidet en landskapsanalyse. Landskapsanalysen synliggjør områdets kvaliteter og egenart og skal være et verktøy i det videre planarbeidet. Analysen skal være premissgivende i utforming av reguleringsplanen. Det er foretatt studier av terrengmodell for å visualisere temaene: himmelretninger sol/skygge terrenghelning Det er foretatt registreringer av følgende temaer: landskapsformer landskapsrom landskapselementer vegetasjon eksisterende grøntstruktur Landskapsanalysen synliggjør områdets kvaliteter og egenart og skal være et verktøy i det videre planarbeidet. Analysen skal være premissgivende i utforming av reguleringsplanen. Sandnes skole Dybdalshei Nærbutikk

3 DYBDALSHEI BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING KORT BESKRIVELSE AV OMRÅDE T Området ligger ved Kongshavn på Tromøya, i Arendal kommune. Arealet utgjør til sammen ca. 60 daa.området grenser til Høyåshei som er under utbygging. Vestvendt beliggenhet, størrelse, topografi og omgivelser, samt nærhet til skole, forretning og bussforbindelse til Arendal sentrum, er faktorer som gjør området godt egnet for å prøve ut prinsippene for bærekraftig planlegging. Arealet utgjør til sammen ca. 60 daa.området grenser til Høyåshei som er under utbygging. Ortofotomed planområdet avgrenset med stiplet rød linje

4 OVERSIKTSKART Kartet viser planområdet i fargesatte høydelag, fra grønt på de laveste områdene til lyserødt påde høyeste områdene. Området grenser mot Høyåshei som ligger 54 m.o.h. Mot nord faller området bratt fra 37 m.o.h. ned mot Kongshavn og Tromøysund. Mellom kollene ligger lavere partier, med dyrka mark og plantet skog. Kartet viser at planområdet ligger i et område med variert terreng og tydelige landskapsrom. Tegnforklaring

5 SNITT Terrengsnittene viser variasjonen i området, fra høye åser til lavere partier

6 HIMMELRETNINGER Kartet er laget med utgangspunkt i en digital terrengmodell og viser himmelretningene nord, øst, vest og sør inndelt i ulike farger. Ved å fremstille kart pådenne måten, tydeliggjøres områder med gode og dårlige solforhold. Temakartet er inndelt i 4 himmelretninger, og viser at det for det meste er sør- og vestvendte områder. Det er kun i nordvest og sør at vi finner områder i nord og nordøstlig retning. Det er derfor store deler av området som har gode solforholdog er godt egnet til boligbygging. Tegnforklaring

7 SOL/SKYGGE KART Kartene er laget med utgangspunkt i en digital terrengmodell. Modellen viser sol og skyggeforhold til ulike tider på året, basert på terrengets topografi. Det er ikke tatt høyde for eksisterende vegetasjon. Kartet gir et detaljert bilde av hvordan solforholdene vil være ut fra tid pååret og døgnet. Tidspunktene er valgt ut med tanke på å finne områder som gir gode solforhold spesielt i sommerhalvåret, men også om ettermiddagen vår og høst. Modellen kan ogsåbrukes til å beregne hvor lang tid et område får sol og skygge. Dette kan gjøres ved å legge inn tettere tidsintervaller. Skyggekart for 1. mai med tidspunktene 08:00, 16:00 og 19:00. Klokken 08:00 vil solinnstrålingen komme fra sørøst og kun gi ubetydelig skygge i mindre nord- og vestvendte helninger. Klokka 16:00 kommer solen fra sørvest og gir noe skyggeeffekt i nordøstlige helninger innen området. Etter klokka 19:00 vil alle de sørøstlige helningene bli skyggelagt Området dekkes gradvis av skygge til sola går ned ca. 20: mai klokka 08:00 19:00 16:00

8 Skyggekart for 21. juni med tidspunktene 08:00, 16:00 og 20:00. Klokken 08:00 vil solinnstrålingen komme fra øst/sørøst og kun gi skygge i de bratteste vestvendtehelningene. Klokken 16:00 kommer solen fra sørvest og gir noe skyggeeffekt i nordøstlige helninger innen området. Etter klokken 20:00 vil alle de sørøstlige helningene være skyggelagt Området dekkes gradvis av skygge til solen går ned ca. 22: Juni 08:00 16:00 20:00

9 Skyggekart for 1. oktober med tidspunktene 08:00, 15:00 og 17:00. Klokken 08:00 vil solinnstrålingenhovedsakelig komme fra øst/sørøst og gir vesentlige skygger i nordvendte helninger. Det er særlig helninger i nord og vest av området som får skygge. Klokka 15:00 kommer solen fra sørvest og gir noe skyggeeffekt i nordøstlige helninger sørvest i området. Etter klokken 17:00 vil solen hovedsakelig komme fra vest. Det vil kun være de sentrale områdene som vender mot sør og vest som vil ha solinnstråling på denne tiden. Området dekkes gradvis av skygge til solen går ned ca. 18: oktober 17:00 15:00 08:00

10 HELNINGSKART Kartet er laget med utgangspunkt i en digital terrengmodell. Modellen viser terrenget delt inn i ulike helningsklasser. Inndelingen tydeliggjør hvilke områder som er egnet og uegnet for ulike inngrep. Modellen kan ogsåbenyttes til åarealberegne områder med ulik helningsgrad. Helningskartet er inndelt etter 1:50 (tilnærmet flate områder), 1:10 (maks ønskelig vegstigning), 1:4 (hus med sokkel). De to siste klassene deler terrenget inn i og graders helning som regnes som ubrukelige til småhusbebyggelse. Kartet viser at det finnes svært bratt terreng i nord og nordøst. Sør i området er det flatere partier kun brutt av noen mindre bratte partier. Tegnforklaring

11 LAN DSKAPSF ORMER Kartet viser områder som er sårbare ved en utbygging. Dette gjelder områder som er eksponert mot omgivelsene rundt Dybdalshei og områder som oppfattes som markerte terrengformer inne i området. Disse områdene skal i minst mulig grad berøres av utbyggingen. Silhuetter Silhuettvirkningen i landskapet er avhengig av hvor man ser landskapet fra. For å bevare områdets egenart og identitet er det viktig å ta vare på ubrutte horisontlinjer og silhuetter. Ved å ta hensyn til dette, kan bebyggelsen plasseres slik at den ikke dominerer landskapet. Landemerker Landemerker er naturgitte elementer som koller og høydedrag og spesiell vegetasjon. Høyåsheitoppener et landemerke som er synlig fra områdene rundt Dybdalshei. Lokalt i området er det markerte skrenter og flotte enkeltstående trær som kan fungere som interne landemerker. Tegnforklaring

12 LAN DSKAPSROM -OG LINJER Kartet viser ulike landskapsrom og tydelige linjer i terrenget. Landskapsrom- og linjer skal legges til grunn ved en utbygging. Landskapsrom Planområdet har tydelige landskapsrom inndelt av markerte koller og ulike typer vegetasjon. Jordene som ligger på de flate partiene viser seg som åpne landskapsrommellom områder med tett vegetasjon. Linjer i landskapet Markerte lier danner linjer i landskapet og understreker landskapsrommene. Steingjerdene og stiene danner et underordnet system av linjer Tegnforklaring

13 LAN DSKAPSE LEMENTER Kartet viser steingjedene, de viktigste stiene og utsiktspunktene. Elementene skal i størst mulig grad tas vare på og være retningsgivende for utforming av grøntstrukturen. Steingjerder Flere av eiendomsgrensene er markert med steingjerder. Steingjerdene er ogsåbenyttet som innhegning for dyr. Steingjerdene skal tas vare på i størst mulig grad. Der de blir en del av utbyggingsområde kan de om mulig benyttes som tomtegrenser evt. flyttes. Stier, kjerreveger Stier går på kryss og tvers i området. Syd i området går en gammel steinsatt veg. Denne skal i sin helhet bevares. Hovedstienebevares i størst mulig grad, spesielt godt etablerte stier og stier opp til utsiktspunktene. Utsiktspunkt Påde høyeste toppene er det utsikt over Tromøysund og innover Tromøylandet. Tegnforklaring

14 VEGETASJON Kartet viser dagens situasjon. Arealene er delt inn etter vegetasjonstyper. Flotte enkeltstående trær er plottet inn. Vegetasjonen er delt inn i områder og markert med tall. Tallene henviser til aktuelle tiltak for de ulike områdene. Naturlig vegetasjon I de sørvestvendte liene vokser det varmekjære arter som eik og lind. Krattskog av eik dominerer de flatere partiene. Kollene preges av svaberg og store flotte furutrær. Enkeltstående trær Det er plantet inn mange ulike typer trær som lerk, doggpil, edelgran m.m. Enkelte av disse trærne har vokst seg store og flotte og gir området et spesielt preg. Plantet vegetasjon Plantefelt av edelgran og gran dominerer deler av området. Vegetasjonen er tett og gir område ett mørkt, ugjennomtrengelig preg Type tiltak: 1 Deler av plantefelt flyttes 2 Epletrær beskjæres/ evt. fjernes 3 Epletrær beskjæres/evt. fjernes 4 Felt med edelgran hogges ut 5 Enkelte furutrær bevares. Undervegetasjon kan tynnes 6 Felt med edelgran hogges ut 7 Grupper av trær bevares 8 Eikekratt tynnes 9 Furutrærnebevares. Undervegetasjon kan tynnes 10 Felt med edelgran hogges ut 11 Furutrær bevares. Undervegetasjon kan tynnes 12 Felt med edelgran hogges ut Enkeltstående trær markert på kartet bevares. Tegnforklaring

15 GRØNTSTRUKTUR Kartet viser en ønsket grøntstruktur. Grøntstrukturen omfatter områder som ikke er bebyggbare, områder som ligger naturlig til rette for ferdsel, viktige koller og høydedrag, utsiktspunkt og områder som er nødvendig for å få en sammenhengende grøntstruktur. Naturlige grøntdrag Grøntstruktur består av både plantet og naturlig vegetasjon. Planområdet består av naturlig terreng med frodig vegetasjon. Enkelte partier er uframkommelige på grunn av bratt terreng. Biologisk mangfold. En sammenhengende grøntstruktur bidrar til at det biologiske mangfoldet i form av dyre- og planteliv opprettholdes. Friluftsliv Naturlige ferdselslinjer ivaretas i størst mulig grad. Adkomst til viktige utsiktspunkt må sikres. Utsiktspunktene er avmerket og korresponderer med viktige koller og høydedrag under temaet landskapsformer Tegnforklaring

16 LANDSKAPSANALYSE KONKLU SJON Overordnede landskapsrom De tydeligste landskapsrommeneer markert. Solrike områder Fra sol/skyggekartene og etter befaring er de mest solrike områdene markert. Bevaringsverdige landskapselementer Steingjerdene i området er lagt inn. Anbefalt grøntstruktur Grøntstrukturen viser ønskede ferdsellinjer, bevaringsverdig vegetasjon, flotte utsiktspunkter, fellesområder og arealer som binder dette sammen. Med en sammenhengende grøntstruktur kan det biologiske mangfoldet ivaretas. Anbefalt utbyggingsområde. Utbyggingsområde er avgrenset etter en vurdering av landskapskvalitetene i området. Utbyggingsområdet skal bidra til å forsterke romdannelsene, underbygge grøntstrukturen og utnytte solforholdene. Det er lagt vekt på at utbyggingsområdene skal være egnet for utbygging uten store terrenginngrep. For å fåmest mulig nytteeffekt av solvarmen bør bygningene ligge med hovedfasade mot sydvest. Uteplassene bør ligge lunt og solrikt. Fellesområder og lekeplasser bør legges til de mest solrike og attraktive områdene. Lekeplasser bør vurderes bygget opp som naturlekeplasser med utgangspunkt i eksisterende terreng og vegetasjon.