Landskapsanalyse Øvre Solberg

Transkript

1 Landskapsanalyse, utarbeidet i forbindelse med regulering på Øvre Solberg

2 TOMTAS OVERORDEDE KARAKTER GEOGRAFI Solbergåsen ligger sør for Trondheim by, 15 km fra bykjernen. Fra tomta er det 6 km til bydelen Tiller og 2 km til Heimdal sentrum. Boligområdene Kattem og Åsheim ligger 1,2 km unna. Området ligger på omtrent moh. Solbergåsen ligger solrikt og luftig til med utsikt mot sørvest. I nordvest ligger marka, med skogdekte åser som omkranser tomta. I øst ligger Lundåsen som er et etablert boligområde. Byneset Trondheim sentrum I sør grenser tomta mot Ringvålvegen. Denne ligger lavt i forhold til majoriteten av tomta, og oppleves i liten grad fra Solbergåsen. ØVRE SOLBERG SETT FRA KLETT Fjerneffektbildet viser Øvre Solberg sett fra avstand. Selv om området ligger høyt i terrenget ser det fra avstand ut som det ligger nedsenket mellom to r og den bakenforliggende marka. Øysand Klett Heimdal Marka Byneset Øvre Solberg Lundåsen TEGFORKLARIG Høydedrag som avgrenser landskapsrommet Utsikt Ringvålvegen Heimdal Tomtas avgrensing Omkringliggende elementer Øvre Solberg sett fra Klett

3 LADSKAPSKARAKTER 1. Sammensatt panorama Øvre Solberg 1. Sammensatt panoramabilde Øvre Solberg. Bildet viser store deler av tomten. Det bølgende jordbrukslandskapet vist på bildet er representativt for landskapskarakteren på Øvre Solberg. Området fremstår som åpent da det ligger høyt i forhold til omkringliggende landskap. Vegetasjonen på tomten er i stor grad beitemark og dyrket mark. Den lave vegetasjonen brytes opp med åkerholmer og busk og kratt langs gjerder. 2. Utsikt nordover 2. Utsikten nordover mot marka og ordmyra. Landskapets karakter er bølgende også nordover. Åsene og ne rundt tomta er dekket av vegetasjon i form av løv- og barskog. Siden den delen av tomta som vender nordiver ligger høyt i forhold til omkringliggende landskap, ser man langt også innover marka. 3. Utsikten mot sørvest. Utsikten mot sørvest er en av tomtas fineste kvaliteter. Man ser ned mot Øysand og Trondheimsfjorden. Siden utsikten er sørvestvedt er det også svært gode solforhold her. 3. Utsikt mot sørvest. 4. Landskapskarakter Øvre Solberg. På flyfotoet er karaktertrekk som danner de viktigste elementene i landskapsbildet innenfor grensene for utbygningsfeltet vist. myr dyrket mark gran/ krattskog 3 beite 2 sentral 1 løvskog beite løvskog løvskog 4. Landskapskarakter Øvre Solberg

4 HELIG OG RETIG HELIG Tomta generelt skråner mot sørvest. Terrenget på tomta er sammensatt av en rekke konvekse og konkave formasjoner, som danner små knauser og søkk. Helningen er bratt på sidene av de små ne men flater ut noe på toppene og i søkkene. Dette er vist på kartet terrengets helning. rygg Kollene utgjør landskapets karakter, som er vist tidligere i analysen. De litt mer markante terrengformene, vist her med tykk stiplet strek danner ei visuell avgrensing av tomta mot det omkringliggende landskapet. TEGFORKLARIG HELIG Slakt terreng (ca 1:50 1:10) Brattere terreng ( ca 1:10-1:5) Bratt terreng ( ca 1:5-1:1,5) Markant terrengformasjon landskapsbildet Konveks form TERREGETS HELIG ØVRE SOLBERG Konkav form Snarveg: Område hvor allemnheten har lov til å gå, uten hinder eller privat eiendomsrett. SMÅBARSLEK: 100m2 pr 25 bolig: 2800m2 RETIG bør ikke krysse veg, 50m Hovedsaklig heller tomta mot sør og vest. Her ser man helt min800m2, ned tilkvartalslek: Trondheimsfjorden og Øysand mot sørvest. På grunn av maks 200m å gå tomtas helning, og høydeforskjellen har man denne utsikten BALLPLASS: 40x60m på store deler av området som heller mot sørvest. Siden maks 500m å gå ettermiddagsola vil stå i sørvest har store deler av tomta svært gode solforhold kombinert med nydelig utsikt. De nordligste delene av tomta heller hovedsaklig mot nord, og har først og fremst utsikt mot nordvest, mot marka. Siden denne TEGFORKLARIG HELIG delen av tomta ligger høyt i forhold til tilgrensende områder er utsikten god. Slakt terreng ( ca 1:50-1:10) Solforholdene i de nordvende områdene er gode, selv om de vender nordover. Grunnen til dette er at de nordvente områdene ligger høyt med en slak helning, mens de sørvendte i hovedsak Brattere ( ca 1:10-1:5) ligger lavere. De sørvendte områdene stjeler derfor ikke solen. Brattest ( ca 1:5-1:1,5) TEGFORKLARIG HEVEDELSE Skog innenfor markagrensa Kartet forteller hvilken retning landskapet faller Retning utsikt ord Vest Øst Sør LADSKAPETS HEVEDELSE ØVRE SOLBERG

5 KOSEPT GRØ STRUKTUR TILGAG TIL MARKA Øvre Solberg ligger omsluttet av natur, noe som gir området en uvurderlig kvalitet, både visuelt og i forhold til markas brukbarhet for rekreasjon og lek. En viktig funksjon med den grønne strukturen på utbygningsfeltet bør derfor være å gi enkel og sikker tilgang til marka, slik at det blir lett å ta naturen i bruk. SYLIGGJØRIG AV DET GRØE PREGET ærheten til marka og myra er en kvalitet som gir området et preg av grønt. Den grønne strukturen inne på utbyggingsfeltet bør synliggjøre denne kvaliteten og fremheve den. Ved å trekke vegetasjonsbeltet som grenser til utbyggingsfeltet inn på området, vil dette oppleves som en forlengelse av marka. Dette kan gjøres ved å sette av areal for en grønn tunge, som kan strekke seg gjennom området. VILTKORRIDOR OG SKJERMIG Myra og viltkorridoren utgjør estetiske kvaliteter for området i og med at det er flott natur tett på utbyggingsområdet. Myra er imidlertid ikke egnet for ferdsel, rekreasjon og lek, da hensynet til vilt går foran, og mennesker her nede vil forstyrre viltet. Ved å gjøre marka lett tilgjengelig, og samtidig gjøre myra mindre tilgjengelig vil man kunne hindre at de som bor tett på myra foretrekker dette området til lek. Ved å styrke og forlenge den eksisterende skrenten som avgrenser Øvre Solberg fra myra vil det skapes et fysisk skille mellom område for ferdsel og området som bør være fritt for menneskelig aktivitet. Området bør også skjermes visuelt, noe som kan gjøres ved forsterking av eksisterende vegetasjon i skråningen. BILFRI BEVEGELSESLIJE Felles uteområder i de ulike delområdene bør knyttes sammen av ganglinjer uavhengig av bilvegene. Dette kan gjøres med snarveger som kommer i tillegg til de universelt utformede gangvegene. Et nettverk av snarveger vil gi barn og unge muligheten til å forflytte seg mellom boligområdene, som gir grunnlag for større områder for lek og sosial omgang. STRATEGI FOR GRØE OMRÅDER Konseptet for grønn struktur er bygget på de overnevnte temaene. Man bør gi tilgang til marka og synliggjøre det grønne preget. Samtidig som de grønne områdene bør være nær boligene bør de sees i sammenheng, og utgjøre et nettverk. Vi har tilnærmet oss oppbygging av den grønne strukturn med en tredeling i skala: 1. Stort sentralt område med plass til alle. Det store området skal binde sammen hele Solbergåsen, samt være en del av en grønn struktur som man kan følge opp til marka. 2. Større plasser med grønt preg, for de eldre barna og voksne. 3. Mange små plasser for de minste 1. SETRAL AKSE Et sentralt grøntområde med noe større skala, som kan fungere som en grønn lunge, og gi mulighet til å gå fra boligen og opp til marka uten å følge bilveg. Fra de tilgrensende boligområdene er adkomsten til deler av den grønne aksen universelt utformet. På grunn av tomtas bratte helning er det ikke mulig å få snarveien til marka VILTKORRIDOR universelt utformet. Den grønne aksen brytes opp av bilveg som må krysses. I aksen er det nivåforskjeller som gir utgangspunkt for variert aktivitet og oppdelig i mindre områder og rom. 2. KVARTALSLEKEPLASS Disse skal fungerer som grønne øyer i område. De kan være utvidelser av den grønne tunga som binder området sammen med marka, men de bør ligge slik til at alle boligområden har en i rimelig nærhet. Disse utgjør møteplasser og samlingsplasser for kvartalene og områdene. 3. LEKEPLASS FOR DE SMÅ Disse bør være i nærhet til boligene. Små lommer hvor naboer kan møtes og bli kjent. Det er bra med mange små, slik at barn og voksne føler tilhørighet til de forskjellige plassene. Alle boligene har tilknytning til en slik plass, med universelt utformet adkomst. SARVEIER Snarveier mellom de forskjellige grønne områdene gjør at barn kan ferdes fritt og enkelt mellom lekeområdene. Det kan også utgjøre en raskere og vakrere måte å komme seg ned til buss, eller opp til naboen. Disse danner sammenhenger separert fra det sentrale vegnettet. De kan nyttes både til rekreasjon, som en snarvei ned til bussen, en bilfri veg mellom lekeplassene eller en bilfri MARKA 1 GRØ TUGE/ FORLEGELSE AV MARKA 2 GRØE ØYER EKSISTEREDE SKOG BEVARES EKSISTEREDE EG/MYR BEVARES FORSTERKIG AV VEGETASJOSSKJERM FORBIDELSER/SARVEIER SMÅBARSLEK SETRAL GRØ AKSE 3 KOSEPT GRØ STRUKTUR

6 KOSEPT TERREGBEHADLIG TERREGFORMIG IAD PÅ OMRÅDET De fineste kvalitetene med Øvre Solberg er høyden over de tilliggende områdene og den sydvestlige hellingen, noe som gjør at tomta er svært solrik og har fantastisk utsikt mot Øysand og Trondheimsfjorden. Dette er kvaliteteter vi har dyrket frem i konseptet for terrengforming. Landskapet er forenklet og strukturert slik at flest mulig boliger og uteområder får sol og utsikt. Terrenget er terrasert, noe som gir en naturlig inndeling i mindre nabolag med tilnærmet bilfrie tunstrukturer mellom husene. Tunene gir gir areal for møteplasser og lekeplasser med gode solforhold og utsikt. Disse plassene er knyttet sammen av snarvegnettverket som er beskrevet under temaet konsept grønn struktur. Terasseringen gir store, sammenhengende uteområder, både private og felles, som er enkle og trygge å ferdes i. Terrasseringen gir universell tilgjengelighet på store og varierte områder. De markante terrengformene som avgrenser området i dag, og som er avgjørende for hvordan man leser landskapet, er bevart og forsterket. Dette grepet er hensiktsmessig også i forhold til å programmere området. Terrengformene gir naturlige ganglinjer og fremmer enkelte områder for opphold og rekreasjon over andre.. Marka Myra SØRVESTVEDTE FLATER VESTVEDTE FLATER ORVEDT EKSISTEREDE FLATE KOSTRUERTE TERREGFORMER EKSISTEREDE MARKAT TERREGFORM, VIDEREFØRT/FORLEGET UTSIKT