NOTAT 1. TOMTEANALYSE EDLAND/HAUKELI

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Tomteanalyse Edland/Haukeli Kunde Vinje kommune Notat nr. Rev.01 Dato Til Ida Larsen Reinsviki Fra Ann Kristin Røset og Bjørn W. Marthinsen 1. TOMTEANALYSE EDLAND/HAUKELI 1.1 Formål Notatet er et innspill til kommunedelplan for Edland/Haukeli. Formålet er å vurdere 4 områder med tanke på framtidig boligutvikling. Følgende tema skal vurderes: 1. Helning 2. Adkomst 3. Solforhold 4. Kostnader Andre tema som skal vurderes i forhold til om områdene er egnet til boligformål, omtales ikke i dette notatet. Dato Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes N-3001 Drammen T F Det er oppgitt at det skal tilrettelegges for eneboligtomter med relativt romslige tomter. Notatet gir en svært overordnet vurdering, og gir for eksempel ingen føringer for hvordan adkomstveg og nye boliger skal knyttes sammen, eller hvor stor del av de avsatte vurderingsområdene som skal benyttes. Dette må avklares ved detaljregulering. 1.2 Befaring og siling Det er gjennomført en befaring 5. juni sammen med Vinje kommune. Befaringen resulterte i en justering av alle foreslåtte adkomstløsninger. Notatet viser derfor flere alternativer enn det mest aktuelle, for å belyse at flere muligheter er vurdert. Det var opprinnelig meningen at det skulle gjøres en grovsiling etter befaringen, men ut ifra en antakelse om at kostnader er den faktoren som i størst grad skiller alternativene fra hverandre, er det derfor gjort et grovt kostnadsoverslag for alle 4 alternativene. 1.3 Områdene Områdene som skal vurderes er: A. Solli Rambøll Norge AS 1/26 NO MVA

2 B. Heddebru nord C. Årmotet D. Kumleåsen B A C D Figur 1: Oversiktsbildet viser de 4 områdene som skal vurderes. 1.4 Helning Det er viktig med god planlegging når det skal legges til rette for boligbebyggelse i bratt terreng. Bratt terreng er utfordrende med tanke på adkomst, men også i forhold til universell tilgjengelighet og kvalitet og tilgjengelighet på uteoppholdsarealer. Bratte tomter gir for øvrig gjerne kvaliteter som gode sol- og utsiktsforhold, forutsatt at tomtene har riktig orientering. Bratt terreng defineres gjerne som mer enn 1:5, grader. Terreng opp til 40 grader er godt bebyggbart. 1.5 Solforhold I forhold til sol gir områder som er syd- og vestvendt de beste solforholdene, mens nordvest og sørøst er mer vanskelig. Skråninger mellom nord og øst er mindre egnet. I dette området er solforholdene også i stor grad styrt av fjellene omkring. Ved vurdering av solforhold er det sett på området som helhet. Det er ikke vurdert solforhold internt på området, i forhold til om deler av området er bedre egnet enn planområdet for øvrig. Dette må vurderes nærmere for de områdene som eventuelt skal utvikles. Vurderingen ser på solforhold ved sommersolverv (21. juni) og ved jevndøgn ( mars og 2/26

3 september) når dag og natt er like lange. I tillegg er det vurdert hvilke områder som har sol om vinteren. 1.6 Adkomst I dette notatet vurderes først og fremst muligheten for å få adkomst inn til området. Adkomstveger som illustreres i dette notatet gir ikke adkomst til hele planområdet. Videreføring, internveger osv. må avklares ved detaljregulering og tilpasses det antall boliger som planlegges. Alle linjer er derfor grove utkast og må optimaliseres. Generelt bør det i bratt terreng legges opp til at samlevegen tar opp mest mulig av stigningen, og at det planlegges boligveger som forgreiner seg ut fra samlevegen. Dersom det planlegges svært få boliger kan samleveg også være boligveg. For bedre økonomi i prosjektet bør det legges opp til tosidig bebyggelse fra boligvegene. Det kan også være at kun deler av området bør bygges ut. Dette er ikke vurdert i dette notatet. Det er ikke mulig å følge vegnormalens krav. Kravene i Hb N100 (som det henvises til i TEK17) er for samleveger og adkomstveger 8% (1:12). For Brannbiler er kravet til stigning på 12,5% (1:8). Det samme kravet gjelder for henting av avfall. Dette kravet, maks 12,5% stigning, er lagt til grunn for adkomstveger i dette notat. 3/26

4 2. OMRÅDE A - SOLLI Område A er ca. 124 daa stort. Det grenser mot Arabygdvegen (fv. 362) mot vest og Bygdevegen i sør. Mot øst går det en bekk, mens fjellet stiger videre oppover mot nord. Figur 2: Område A, m Helning Som figur 3 viser er hele område A bebyggbart. Store deler av området har en stigning mellom 15% og 30%, men i forhold til plassering av adkomstveg er dette det området med mest sidebratt terreng for plassering av boliger. Figur 3: Helning i %, område A. 4/26

5 2.2 Adkomst Det er sett på mulighet for adkomst fra Arabygdvegen (fv. 362) og den kommunale vegen Bygdevegen. Fra fv. 362: Fylkesveien har på strekningen som grenser inn til planområdet en stigning på ca. 10%. Strekningen er i tillegg uoversiktlig. Det er lite sannsynlig at det tillates nytt kryss fra fylkesvegen på denne strekningen. Denne løsningen er derfor ikke vurdert nærmere (linje 1000 på figur 4). Fra Bygdevegen: Bygdevegen har samme stigningsforhold som fylkesvegen, men vegen er relativt ny, og det bygges boliger på nedsiden av vegen i dag. Foreslått plassering av nytt kryss har ikke tilfredsstillende siktforhold. Krysset bør eventuelt plasseres lengre opp i Bygdevegen, utenfor planområdet. Dette var ikke et aktuelt alternativ, og er derfor ikke vurdert nærmere. Figur 4: Adkomst fra Arabygdvegen (linje 1000) og fra Bygdevegen (linje 1001). Begge linjene på figur 4 gir store inngrep og har lange partier med stigning på 16%. Dette er for bratt. Linje 1001 går også over et beitelandskap. Etter befaring foreslås det følgende adkomst til område A: Figur 5: Forslag til adkomst fra Bygdevegen (linje 10). 5/26

6 Figur 6: Terrengprofil for linje 10. Plan- og profiltegning, C01, er vedlagt. Vegen kan justeres og må optimaliseres. 2.3 Solforhold Området har gode solforhold. Ved sommersolverv er det sol frem til ca. kl Rundt kl er hele områder skyggelagt. Figur 7: Sommersolverv kl Område A. 6/26

7 Figur 8: Sommersolverv kl Område A. Ved jevndøgn kommer skyggen inn over området fra ca. kl Figur 9: Vår- og høstjevndøgn kl Område A. 7/26

8 Figur 10: Vår- og høstjevndøgn kl Område A. Område A har også sol vinterstid. Figur 11: Vinter. 1. januar kl Område A. 8/26

9 3. OMRÅDE B HEDDEBRU NORD Område B er ca. 109 daa stort. Området ligger vest for elva Bora. Området omfatter i hovedsak et ubebygd areal på oversiden av boliger i Øvre Heddebruvegen, men tar med seg noe bebyggelse ved Midtveit og Hamre. Veg inn i området fra vest er Utgardsvegen. Figur 12: Område B, m Helning Som figur 13 viser er hele område B bebyggbart. Store deler av området har mindre enn 15% helning. 9/26

10 Figur 13: Helning i %, område B. 3.2 Adkomst Det er vurdert adkomst fra Utgardsvegen som har stigning på ca. 10%, men etter befaring er det foreslått adkomst fra boligfeltet i Øvre Heddebruvegen. Det er kun sett på adkomst til den øvre delen av området (den ubebygde). Den bebygde delen kan eventuelt få avkjørsel fra tilgrensende vegnett. 10/26

11 Figur 14: Adkomst fra Utgardsvegen ved Midtveit (linje 2000). Figur 14 viser at den interne vegen er svært god, men vegen frem til området er lang og av mindre god kvalitet. Det forslås derfor adkomst som vist i figur 15: Figur 15: Forslag til adkomst fra Øvre Heddebruvegen (linje 20). Figur 16: Terrengprofil for linje 20. Plan- og profiltegning, C02, er vedlagt. Vegen kan justeres og må optimaliseres. 11/26

12 3.3 Solforhold Området har gode solforhold om sommeren. Fjellskyggen kommer inn over området fra ca. kl ved sommersolverv. Figur 17: Sommersolverv kl Område B. Området har tidligere morgensol enn de øvrige feltene (A, C og D). Figur 18: Vår- og høstjevndøgn kl Område B. 12/26

13 Ved jevndøgn har området sol frem til ca. kl Figur 19: Vår- og høstjevndøgn kl Område B. Vinterstid er området uten sol i desember. Figur 20: Vinter 30. november kl Område B. 13/26

14 Figur 21: Vinter 30. desember kl Område B. Figur 22: Vinter 10. januar kl Område B. 14/26

15 4. OMRÅDE C - ÅRMOTET Område C er ca. 169 daa stort. Det er et ubebygd område mellom E134 Haukelivegen og fv. 362 Storegutvegen. Elva Vinjeåi ligger på andre siden av E134 i nord, mens elva Bora avgrenser området mot øst. Mot vest ligger Midtveittjønni. Det er ingen kjøreadkomst inn til området i dag. Figur 23: Område C, m Helning Som figur 24 viser er hele område C bebyggbart. Det er småkupert med noen skråninger som bør unngås. Figur 24: Helning i %, område C. 15/26

16 4.2 Adkomst Det er sett på mulighet for adkomst fra Storegutvegen (fv. 362) som har en gunstig stigning på 0 5% forbi planområdet. Linje 3001 som vist under er for bratt (15%), men ved optimalisering av linje 3000 og 3001 kan det oppnås en tilfredsstillende stigning for dette alternativet. Figur 25: Adkomst fra Storegutvegen (linje 3001) og fordeling (linje 3000). Etter befaring ble det foreslått en adkomst som vist i figur 26, hvor avkjøring fra fylkesveien ble flyttet mot øst. Dette gir også store skjæringer, men en mer gunstig stigning. Linjen bør optimaliseres med tanke på å redusere skjæringer. Figur 26: Forslag til adkomst fra Storegutvegen (linje 30). 16/26

17 Figur 27: Terrengprofil for linje 30. Plan- og profiltegning, C03, er vedlagt. Vegen kan justeres og må optimaliseres. 4.3 Solforhold Området har gode solforhold om sommeren og ved jevndøgn, men svært lite sol vinterstid da området er skyggelagt i ca. 2-3 måneder. Sommerstid kommer fjellskyggen inn over området fra ca. kl Figur 28: Sommersolverv kl Område C. Området har også en del lokal skygge på grunn av at terrenget er kupert. 17/26

18 Figur 29: Vår- og høstjevndøgn kl Område C. Figur 30: Vår- og høstjevndøgn kl Område C. Det er lenge sol på toppene ved jevndøgn, men deler av området skyggelegges allerede fra på grunn av de lokale høydene. Område C har de dårligste solforholdene vinterstid. 18/26

19 Figur 31: Vinter 1. november kl Område C. Figur 32: Vinter 1. februar kl Område C. 19/26

20 5. OMRÅDE D - KUMLEÅSEN Område D er ca. 135 daa stort. Det er ubebygd og ligger på en kolle, Kumleåsen, i retning øst fra avkjøring fra E134. Figur 33: Område D, m Helning Område D har flere markerte helninger over 30%. Området er bebyggbart, men adkomst til området er mer omfattende. Figur 34: Helning i %, område D. 20/26

21 5.2 Adkomst Det er sett på mulighet for adkomst fra Bygdevegen ved å etablere ny avkjøring/kryss og ved å benytte lokalvei over eksisterende bru opp til vanntårnet. Etter befaring forslås det en kombinasjon av disse. Alternativet krever at adkomsten i stor grad legges utenfor planområdet. Linje 4000 har ca.16% stigning, går i en skjæring på 20 meter og krever ny bru over Sagabekken. Det etableres nytt kryss med Bygdevegen som også har stigning på ca %. Løsningen anses som lite realistisk. Linje 4001 er mer gunstig angående stigning, men eksisterende lokalvei må utbedres (ca 500 meter). Veien er bratt og smal og har stigning på ca %. Figur 35: Adkomst fra Bygdeveien (linje 4000) og lokalvei (linje 4001). Etter befaring foreslås det følgende adkomst til Kumleåsen: 21/26

22 Figur 36: Forslag til adkomst fra Bygdeveien (ny avkjørsel) via lokalvei til vanntårnet (linje 40). Figur 37: Terrengprofil for linje 40. Plan- og profiltegning, C04, er vedlagt. Vegen kan justeres og må optimaliseres. 5.3 Solforhold Området har gode solforhold. Fjellskyggen kommer inn over området fra ca. kl ved sommersolverv. Kumleåsen er feltet med lengst kveldssol ved jevndøgn, men området er skyggelagt ca. 2 måneder om vinteren. Området som er nordvestvendt får i tillegg morgensolen noe senere enn de øvrige feltene (A-C). 22/26

23 Figur 38: Sommersolverv kl Område D. Figur 39: Sommersolverv kl Område D. Figur 40: Vår- og høstjevndøgn kl Område D. 23/26

24 Figur 41: Vår- og høstjevndøgn kl Område D. Figur 42: Vinter. 22. november kl Område D. Figur 43: Vinter. 1. februar kl Område D. 24/26

25 6. Kostnadsoverslag Det er beregnet kostnader for etablering av veg iht. vegklasse Sa3 med vegbredde 2 x 2,5 meter kjørefelt og 0,25 meter skulder (Hb N100). Det er forutsatt fjell med liten overdekning av løsmasser. Kostnadsoverslaget inkluderer ikke grunnerverv. Det er usikkerhet i beregningen og uforutsette kostnader er derfor satt til 20%. For detaljer, se vedlagt kostnadsoverslag. Område Lengde veg Byggekostnad Kommentar A Solli (Figur 5) B Heddebru nord (Figur 15) C Årmotet (Figur 26) D Kumleåsen (Figur 36) 420 meter 7,35 mill. kr Kryss bør flyttes. 400 meter 7,10 mill. kr 560 meter 14,15 mill. kr Kupert. Gir stort behov for sprengning og bortkjøring av stein. 780 meter 14,63 mill. kr Inkludert ny bru. 7. Oppsummering Område Helning Adkomst Solforhold A Solli 124 daa. Sør- sørvestvendt, 15-30%. Sidebratt for plassering av boliger. Fra kommunal veg, Bygdevegen. Kryss bør flyttes. Kostnad ca. 7,4 mill. kr. Gode solforhold hele året. Kveldssol til ved jevndøgn. B Heddebru nord 109 daa. Sør- sørøstvendt, 0-15%. Fra kommunal veg, Øvre Heddebruveg. Kostnad ca. 7,1 mill. kr. Gode solforhold, men ca. 1 md. uten sol om vinteren. Kveldssol til ved jevndøgn. Mest morgensol. C Årmotet 169 daa. Kupert internt. 0-15% og 15-30%. Fra fylkesvei, Storegutvegen. Kostnad ca. 14,2 mill. kr. Gode solforhold, men ca. 2-3 md. uten sol om vinteren. Kveldssol til ca på toppene ved jevndøgn (skygge fra interne topper fra ). D Kumleåsen 135 daa. Kupert. Relevant del å benytte er vestnordvestvendt %, 0-15% og 30-45%. Fra kommunal veg, Bygdevegen, ny bru og utbedring av privat veg opp til vanntårnet. Kostnad ca. 14,6 mill. kr. Gode solforhold, men ca. 2 md. uten sol om vinteren. Kveldssol til sola går ned (1830) ved jevndøgn (skygge fra intern topp fra ca. 1630). Ut i fra oppsummering over anbefales det å gå videre med alternativ B, Heddebru nord. 25/26

26 8. Vedlegg C01 C04 Kostnadsoverslag 26/26