Lifjell. Biologisk mangfold. Høgefjell og Torillstul. TomasWiig Johannessen. 3801Bø i Telemark

Transkript

1 Lifjell Biologisk mangfold Høgefjell og Torillstul TomasWiig Johannessen 3801Bø i Telemark Oktober2013 0

2 Innhold Innledning 2 Sammendrag 3 Metode 3 Influensområde 4 Eksisterendeanleggvedplanområdet 5 Typologi,berggrunnog løsmasser 5 Bonitetog vegetasjon 6 Rødlistearter 6 Resultater 7 Område1 7 Område2 9 Område3 10 Drøfting 13 Konklusjon verdisetting 13 Litteratur 14 Vedlegg 15 1

3 Innledning Grunneier,TrygveBjarkø,ønskerå utvideeksiterendehyttefeltpålifjell i Bø kommunei Telemark.Områdetligger vedlifjell skisenter,ca13 km fra Bø sentrumog er et meget populærttur- og rekreasjonsområdebådesommerog vinter. Utbyggerstomt er todelt,adskilt av Lifjellveien. Denstørstedelener nedenforveienog ligger fint til, paralleltmed skianlegget,hvorpådenandre delener ovenforveienoppmot Høgefjell. Av kommunedelplanentil Bø kommunekommerdetfrem at detønskeså leggetil rettefor en utvikling av område til enfremtidsrettetsommer- og vinterdestinasjon.og i samarbeidmed utbyggerble detgjennomførtenbiologiskundersøkelsemedvekt påplanterog dyr. Fig 1. Flyfoto av toppen av aktuell tomt (område 2) 2

4 Sammendrag Fordeltpåto feltdageri henholdsvisjuli og Augustble detgjennomførtenbiologisk undersøkelseav artsmangfoldeti influensområdetsomønskesutbygd.nærmerebestemtved Høgefjellog sørfor Lifjell skisenter.plantenevar damidt i vekstsesongenog detble registrert93 ulike arter. Ut i fra vegetasjonssamfunnog planter,og i henholdtil «Fremstad97»(Vegetasjonstyper i Norge)kanendeleområdeneinn i følgendevegetasjonstyper: Småbregneskog Storbregneskog Ombrotroftuemyr Fattigtuemyr Det ble ikke registrertsjeldneeller uvanligearterunderfeltdagene.tidligereer detregistrert tre rødlistearter; henholdsvisgaupe,tornirisk og tårnseiler.ingenav disseble daobservert innenfortomteavgrensingene, og deter lite sannsynligat enutbyggingvil medføreensærskilt forringelsefor disseartenemedtankepåf.eks.leveområde,yngleområdeog/eller trekkvei. En totalvurderingav områdetsverdi, påbakgrunnav denbiologiskeundersøkelsenble vurdert til liten verdi. Metode Områdenei umiddelbarnærhetil utbyggersplanlagtehyttefeltble undersøktfor eventuelle tidligerefunn og registreringer.hverkenfra tidligerebiologiskeanalysereller i artsbankenble detfunnetregistreringerav spesiellbetydning. De aktuelleområdenei denneundersøkelsenble analysertvedto feltdager.tomtenovenfor Lifjellveien ble undersøkt12. Juli 2013,og tomtennedenforveien07. August2013. Tidspunkteter midt i vekstsesongenog er gunstigsåledesfor enslik undersøkelse. Undersøkelseneble gjennomførtav TomasWiig Johannessen, Masterstudenti økologiog naturressurser vedhøyskoleni Telemark,herinnleid somselvstendigkonsulent.begge områdeneble undersøktil fots hvor detble analysertog registrertplanterog eventuelle sportegnetterdyr påstedetsamti etterkantav feltundersøkelsene. Diversekarttjenester,somNGU s løsmasse-database,berggruns-databasesamt«skogog landskap» sin databaseble brukt somverktøyfor å samstemmegneobservasjonermed registreringeri nasjonaledatabaser. I tillegg ble artsdatabankenundersøktfor eventuelle rødlistaarteri nærhetil influensområdet. 3

5 Totalt ble detregistrert93 plantearter(sevedleggfor artsliste). I denneundersøkelsenble detogsågjort enverdianalysepåbakgrunnav funn og observasjonerunderfeltdagenei henholdtil nasjonaltmål (St.meld.58, ). Verktøy, leslitteratur,somer brukt for å kartleggeog vurderefunneneer: «Kartleggingav naturtyper- verdsettingav biologiskmangfold»av Direktoratetfor naturforvaltning2007.dn-håndbok13 2.utgave2006(oppdatert2007) «Vegetasjonstyper i Norge»av Fremstad,E NINA Temahefte12: Influensområde Fig 2: Kart over utbyggers tomteavgrensing, med aktuelt influensområde markert med gult. Planområdetberørerikke vernedeområder,jordbrukeller drikkevannskilder.ved feltundersøkelsenble detobservertbeitende sau. Frafør finnesdetalleredeendel hytteri området,særligvestfor Lifjellvegen oppmot Høgefjellog langsveienpånedsiden. 4

6 Eksisterendeanleggvedplanområdet Fig.3: Ortofoto (Kartverket) til venstre. med oversikt over hele området. Lifjellveien midt i bildet og Høgefjell Typologi,bergrunn og løsmasser Tomtenligger østvendtil i et småkuperterrengmedenhøydeforskjellpåca.220meter. Brattester detpånedsidenav veiensamtrett ovenforvei, mensdetflater ut oppimot Høgefjell.Denlavestedelenav tomtaligger ca.520m.o.h.og toppener påca.740m.o.h. Berggrunneni detaktuelleområdetbestårav basaltsomhovedbergartmedinnslagav metabasalt, kvartsitt, metamorftuff og konglomerat/agglomerat samtet lite belteav kvartsitt. Detteer hardeog næringsfattigebergartermedlite plantenæringsstoffer. Løsmassedekket er morenemateriale,usammenhengende eller tynt dekkeoverberggrunnensamtnoebartfjell. 5

7 Bonitet og vegetasjon Fig.4: Områdekart med bonitets soner Boniteteni områdetvariererfra lav bonitettil skogav middelsboniteti område3 og åpen jorddektfastmarktil uproduktivskog medinnslagav myr i område1 og 2, noesom gjenspeilerdennæringsfattigeberggrunnen.skogener registrertsombarskog,mendetfinnes ogsåenbetydeligdel lçvtrær,derforvil blandingsskogmedtyngdeav bartrær væreenmer dekkendebeskrivelse.langsmedbekkefaretnordi sone3 finnesdetendel eldrebartrærsom kanhaenvissverdi. Rødlistearter Det er ikke tidligereregistrertrødlistearteri artsdatabankenav spesiellbetydninghverkeni eller i nærhetil planområdet.de enesteregistreringenesomer gjort ligger utenformerket planområde, meni relativ nærhet.detteer dogviktig å ta hensyntil dadetvil si ossnoeom hvamankanforventei området.likevel er detlite sannsynligat deaktuelle utbyggingsområdeneharensærskiltviktig funksjonfor deaktuelleartene(f.eks.leveområde, yngleområdeeller trekkvei).registreringerfra artsdatabanken; Norsknavn Vitenskapelignavn Rødlistekategori Dato Gaupe Lyn lyn VU (sårbar) Tornirisk Cardueliscannabina NT (nærtruet) Tårnseiler Apusapus NT (nærtruet)

8 Resultater Klassifiseringav vegetasjonstyper Klassifiseringenav deulike vegetasjonstyper i planområdeter gjort i henholdtil NINAs temahefte12, «Vegetasjonstyper i Norge»(Fjermestad,E). Sefig 5 for områdeinndeling(3 områder).for komplettartsliste, sevedlegg1. Detteer engrov klassifisering,hvor deter fremhevetdetsomdominererinnenforhvertområdeog «navngitt»typenderetter.jeghar ikke følt at detharværtsærskiltbehovfor å avgrenseområdenei mindresonerdadetikke ble observerteig av spesiellverdi. Ut i fra artsmangfoldetog deplantesamfunnenesomer registrerter dettedemestaktuellevegetasjonstypene for hvertområde; Fig 5: Kart over utbyggers tomteavgrensing, med aktuelt influensområde markert med gult. Område 1: Liten tarmav tomtensomstrekkersegfra veikanten,langsenliten tursti og oppbaket hytteområde.områdetligger i ennord-østvendtskråning,og grenseri høydenopptil flaten av Høgefjell(759m.o.h.)medmyrområder. Aktuelle naturtyperi område1 (og 3): Vegetasjonstype:A5 Småbregneskog (A5b Bregne-skrubbær utforming). Småbregneskogfinnespåfriskereog litt mernæringsrikmarkennblåbærskogene, ofte i bakliereller lier påvirketav sigevann,i kløfter og bekkeskråninger.podsoli jordsmonnet,ofte meduklar sjikting. Dennevegetasjonstypener denvanligstei landetog finnesi alle landsdeler. 7

9 Tresjikteter velvokstog domineresav gran(piceaabies)medinnslagav bjørk (Betula pubescens)og rogn(sorbusaucuparia). Feltsjikteter dominertav blåbær(vaccinum myrtillus) og andrevanlige«a4 arter»(blåbærskog),menhari tillegg innslagav lave bregner.fugletelg(gymnocarpiumdryopteris)er dendominerendeartenmendet forekommerogsåandresmåog storebregner,eksempelvishengeving(phegopteris connectilis)og einstape(pteridiumaquilinum). I enslik vegetasjonstyper detogsåvanlig å finne endel urterog grassomfor eksempelsmyle(gymnocarpiumdryopteris). VegetasjonstypeC1 Storbregneskog (C1aStorbregne gran utforming) Dennevegetasjonstypenharet feltsjikt dominertav størrebregnerpåfattig til middels næringsrikgrunn.lyngarteropptrersjelden, og harenvelutviklet skogav graneller bjørk. Skogbunnener vanligvisdominertav storebregner,førstog fremstskogburkne(athyrium fili-femina),menogsåsauetelg(dryopterisepansa)og fjellburkne(athyrium distentifolium).innslagav høystauderkanopptre,menspiller mindrerolle ennbregnene. Dennenaturtypener førstog fremstknyttettil humideområder- påøstlandetoftesti områder medsigevannspåvirkning, baklier,bekkefarog raviner. Fig 6. Små og stor bregneskog i lia ovenfor Lifjellvegen i område 1. 8

10 Område 2 Detteområdet er denøverstedelenav tomtenoppmot Høgefjell.Her gårsmåbregneskogen medet velvoksttresjikt overi et åpneregrasmyrområdepåflatenav fjellet, medhyppige innslagav dvergbjørk(betulanana). Det er ikke et homogentmyrområde,mendeter myrområdenesomskiller segklarestut fra område1 og 3. Slike myrerkanværeattraktiveog viktige for flere fuglearter blantannetskogsfuglog storfugl.det ble ikke observertspor eller sportegnunderfeltdagene.ogsåherfinnesendel hytterfra før, samtenliten skiløype. Aktuelle naturtyperi område2: Vegetasjonstype: J2 Ombrotroftuemyr (J2bDvergbjørk rusttorvmose utforming). Områdeter fattig påkarplanter,mangleret klart busksjikt,og haret feltsjikt dominertflekkvis av lyng og torvmose(sphagnumspp.).typeneinnenombotrofmyr er dypeog næringsfattige medlav ph og lav produktivitet.grunnvannetstårgodtunderoverflatenheleåretog er aldri oversvømt. Typiskemengdeartersomsamsvarermedobservasjonene: dvergbjørk,torvmyrull (Eriophorumvaginatum),og multe(rubuschamaemorus). VegetasjonstypeK2 Fattigtuemyr (K2a Røsslyng dvergbjørk utforming) Lik Ombrotroftuemyr,menmedinnslagav minerotrofeartersomstivstarr(carebigelowii). Det er enheterogennaturtypemedstorgeografiskvariasjon,menoftestsomsmåarealeri myrkantereller i minerotrofmyr påtuersomer i ferd medå voksesegombrotrofe. 9

11 Fig 7. Utsikt mot Gleksefjell og Skåråfjell fra myrområdene i område 2. Område 3 TomtennedenforLifjellvegen ligner område1 og klassifisereslikt. Ogsåherer et velvokst tresjikt hvor gran,bjørk og rogndominerer.feltsjiktetbeståri hovedsakav blåbærmedet avgrensaantalllite kravfulle graminider(gress,starro.l.). Bunnsjikteter genereltgodtutvikla medulike mosearter,og lite lav, menherer ogsåstørreområderav småog størrebregner. Vegetasjonstype:A5 Småbregneskog (A5b Bregne-skrubbær utforming)og C1 Storbregneskog (C1aStorbregne gran utforming) Forutentreslagenebjørk, gran,furu og rogner mengdearteri dissevegetasjonstypen e fugletelg(gymnocarpiumdryopteris), gaukesyre(oalisacetosella)og hengeving(a5) samt blantannetskogburkneog sautelg(c1). 10

12 Fig 8. Utsikt fra område 3 mot Norsjø. Fig 9. Skogburkne i område 3 11

13 I område3 finnesogsåen mindrebekkedalsomrennerfra et høyerepunktenn vist påkartet overinfluensområdet(figur 2). Her er endel eldreog dødebartrærsamtmosebelagtberg langsbekkeføret.detteer ennaturtypesomer beskreveti DN s håndbok«kartleggingav naturtyper verdisettingav biologiskmangfold»- medkodef 09 «Bekkekløftog bergvegg». Ansamlingenav dødvedkanhagodelevevilkårfor sjeldnesoppog insekter.i tillegg kan slike biotoperværegunstigevekstplasserfor spesialisertearterav lav, moserog karplanter. Bekkedalenharenbegrensetgeografiskutbredelseog detble ikke funnettilstrekkelig«bevis» for å kunneklassifiseredettesomenegennaturtypemed spesiellverneverdi.under feltdageneble detikke gjort funn av indikatorarterinnenforkarplanterog insekter, men undertegnedeharikke faglig kompetansepåartsbestemmelseav sjeldnearterav moser, sopp og lav. Fig 10. Bekkedal i område 3. 12

14 Drøfting Klassifiseringav vegetasjonstyper kanværevanskelig, medmindreengjør engrov totalanalyseoverdelitt størreområdene. Et avgrensaområdevil sjeldenværehomogent,og ofte vil detværeflere vegetasjonstyper somoverlapperhverandreinnenforforholdsvissmå områder(somi dennerapporten).likevel stemmerderegistrerteartenegodtmeddetenkan finne ut av beskrivelseneav «Vegetasjonstyper i Norge»utarbeidetav NINA, og flere av de registrerteartenegårigjen i alle områdene. Ut i fra inndelingener dettydelig at deterblåbærog små- ogstorbregneskogsomdominerer områdene,samtet mindremyrområde.alle dissevegetasjonstypener vanligeog utbredt overdetganskelandog er ikke beskreveti DN s håndbok«kartleggingav naturtyper verdisettingav biologiskmangfold». Øverst(nord)i sone3 (bestillustrert i bonitetskart,figur 4) finnesenmindrebekkekløftsom strekkerseggjennomheleplanområdet.detteer ennaturtypesompågenereltgrunnlagharen viktig biologiskverdi. Likevel vektleggesikke dettei særlighøygraddalokaliteten samsvarerdårlig medbeskrivelsenei kartleggingshåndboken til DN. Hva gjeldertidligereregistrerterødlistearterble detikke funnetnoenobservasjonermed risiko høyereensårbar(vu). Områdeneer alleredevelutbygdmedflere privatehytter,skiløyperog skianleggi nær tilknytning. En gjennomtenktutbyggingmedtilhørendestier,og eventueltforbedringav turmulighetenei området,særligskiløypene,vil væreenberikelsefor området. Konklusjon - verdisetting Påbakgrunnav registreringerog klassifiseringav naturtypenesettesverdivurderingensom liten p.g.a.manglendefunn av sårbarearter, og naturtypersomer vanligei storedelerav landetog dermedutgjørenliten biologiskverneverdi. De observasjonenesomer gjort av rødlistearteri artsdatabankenharikke blitt høytvekta,daingenav funneneer registrert innenfortomtegrensene, og hellerikke syneså bli sterktberørtav enutbyggingav området. Verdivurdering Liten Middels Stor X 13

15 Litteratur Direktoratetfor naturforvaltning2007.kartleggingav naturtyper Verdisettingav biologisk mangfold.dn-håndbok13 2. Utgave2006(oppdatert2007) Fremstad,E.1997.Vegetasjonstyper I Norge. NINA Temahefte12:1-279 Mosseberg.B& Stenberg.L,2007,Gyldendalsstorenordiskeflora, Gyldendalnorskforlag. Databaser Artsdatabanken NGU berggrunnog løsmassekart Skogoglandskap Bonitetskart 14

16 Vedlegg Komplettartsliste Alfabetiskrekkefølge Område Balderbrå(Tripleurospermumperforatum) Bjønnkam(Blechnumspicant) Bjørk(Betulapubescens) Blokkebær(Vacciniumuliginosum) Blåbær(Vacciniummyrtillus) Blåtopp(Moliniacaerulea) Bringebær(Rubusidaeus) Dvergbjørk(Betulanana) Dåsp.(Galeopsi sp.) Einstape(Pteridiumaquilinum) Enghumleblom(Geumrivale) Engsoleie(Ranunculusacris) Finnskjegg(Nardusstricta) Fiolsp.(Violasp) Firblad(Parisquadrifolia) Firkantperikum(Hypericummaculatum) Fjellburkne(Athyriumdistentifolium) Fjellmarikåpe(Alchemillaalpina) Fjellsyre(Oyriadigyna) Fjelltimotei(Phleumalpinum) Flekkemarihånd(Dactylorhizamaculata) Fugletelg(Gymnocarpiumdryopteris) Furu(Pinussylvestris) Gaukesyre(Oalisacetosella) Geiterams(Chamerionangustifolium) Geittelg(Dryopterisdilitata) Gran(Piceaabies) Grasstjerneblom(Stellariagraminea) Gullris(Solidagovirgaurea) Harerug(Bistortavivipara) Hengeaks(Melicanutans) Hengeving(Phegopterisconnectilis) Hvitkløver(Trifoliumrepens) Hvitlyng(Andromedapolifolia) Hvitveis(Anemonenemorosa) Høymol(Rumelongifolius) Hårfrytle(Luzulapilosa) 15

17 Krattmjølke(Epilobiummontanum) Krekling(Empetrumnigrum) Krypsoleie(Ranunculusrepens) Lappvier(Salilapponum) Legeveronica(Veronicaofficinalis) Linnea(Linnaéaboreális) Litenmarimjelle(Melampyrumsylvaticum) Lusegras(Huperziaselago) Maiblom(Maianthemumbifolium) Marikåpe(Alchemillavulgaris) Molte (Rubuschamaemorus) Myk kråkefot(lycopodiumclavatum) Myrmaure(Galiumpalustre) Myrmjølke(Epilobiumpalustre) Myrtistel (Cirsiumpalustre) Ormetelg(Dryopterisfili-mas) Osp(Populustremula) Revebjelle(Digitalispurpurea) Rogn(Sorbusaucuparia) Røsslyng(Callunavulgaris) Salispp.(Salispp.) Sauetelg(Dryopterisepansa) Selje(Salicaprea) Skogburkne(Athyriumfili-femina) Skoggråurt(Gnaphaliumsylvaticum) Skogrørkvein(Calamagrostisphargmitoides) Skogsnelle(Equisetumsylvaticum) Skogstjerne(Trientaliseuropaea) Skrubbær(Cornussuecica) Slåttestarr(Carenigra) Smalsoldugg(Droseralngifolia) Smalsyre(Rumetenuifolius) Smyle(Avenellafleuosa) Småsyre(Rumeacetosella) Småtveblad(Listeracordata) Stivstarr(Carebigelowii) Stjernestarr(Careechinata) Stormarimjelle(Melampyrumpratense) Stornesle(Urticadioica) Strikråkefot(Lycopodiumannotinum) Svineblomsp.(Seneciosp.) Sølvbunke(Deschampsiacespitosa) Sølvvier(Saliglauca) Tepperot(Potentillaerecta) Tettegras(Pinguiculavulgaris) Torvmyrull(Eriophorumvaginatum) 16

18 Trådsiv(Juncusfiliformus) Tyttebær(Vacciniumvitis-idaea) Øyentrøst(Euphrasiastricta) Åkersnelle(Equisetumarvense) Bjørnemose(Polytrichumspp.) Furumose(Pleurotiumschreberispp.) Gråreinlav(Cladoniarangiferina) Islandslav(Cetrariaislandica) Reinlav(Cladoniaarbuscula) Sigdmose(Dicranumsp) Torvmose(Sphagnumspp.) Lemen(Lemmuslemmus) 17