3 2. Pedagogisk grunnsyn - Visjon 3. Individuell omsorg- hverdagspedagogikk 4 4. Sosial kompetanse Foreldresamarbeid 6.

Transkript

1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: INNHOLD SIDE: 1. Føringer fra kommunen 3 2. Pedagogisk grunnsyn - Visjon 3. Individuell omsorg- hverdagspedagogikk 4 4. Sosial kompetanse 5 5. Foreldresamarbeid 6. Læringsbegrepet 6 7. Fagområdene 8. Dagsrytme 7 9. Barns medvirkning 10. Læring gjennom lek Voksen rollen Sammenheng barnehage skole Dokumentasjon 14. Evaluering 15. Barnehagens samarbeidspartnere 2

3 1. FØRINGER FRA KOMMUNEN RESPEKT FOR MENNESKETS VERDI OMSORG FOR DEN ENKELTE I FELLESSKAPET MESTRING JEG KLARER - VI GJØR HVERANDRE GODE KUNNSKAP JEG LÆRER - IDENTITET SOM LÆRENDE 2. PEDAGOGISK GRUNNSYN - VÅRT SYN PÅ BARN Vi ser på barn som kompetente individer med medfødte evner og vilje til samspill og utvikling, og vi legger vekt på LIKESTILLING mellom kjønn. Personalet i barnehagen skal vise gode holdninger og gi mulighet for at alle barn blir likestilt uavhengig av kjønn, funksjons nivå, alder, religion og livsyn. Et hvert barn er selvstendig, nysgjerrig og vitebegjærlig. Vi mener personalets svar, oppmerksomhet, engasjement og veiledning former barns utvikling. De voksne byr på seg selv og møter barna med respekt og undring. BARNEHAGES VISJON: MØYLAND BARNEHAGE VIL JOBBE FOR Å FÅ TRYGGE HARMONISKE BARN 3

4 3. INDIVIDUELL OMSORG HVERDAGSPEDAGOGIKK Arbeid med barn består ofte av en rekke nesten helt umerkelige momenter: - En utstrakt hånd - Et smil og en klem - Et usikkert barn får et bekreftende blikk - Et barn som vil prøve seg får oppmuntrende kommentarer Barn krever nærvær det handler om her og nå. De står midt i nuet. Det krever at personalet er stadig nærværende, både fysisk og mentalt. Det er viktig, ettersom vi voksne skal være gode rollemodeller. Styrke barnas SELVFØLELSE er en viktig oppgave vi i barnehagen og dere som foresatte har. Det er veldig viktig at vi bekrefter barnet for hva det er, ikke bare for hva det gjør. Barn trenger en god selvfølelse for å bli trygge, glade og sterke. Barn med god selvfølelse, som føler seg verdifulle og er trygge på hvem de er, vil ha lettere for å skape gode relasjoner til andre barn og voksne. HVERDAGSSITUASJONENE Det er mye læring i de faste hverdagssituasjonene: - Måltider/matlaging - Av/påkledning - Positive handlinger - for og med andre I hverdagssituasjonene går personalet inn og veileder, hjelper og støtter der det trengs i forhold til barnas alder, modningsnivå og personlighet. Barn hører og observerer. De lærer og husker bedre når de er en del av situasjonen. I disse situasjonene lærer barna praktiske ferdigheter, kunnskap, selvhjulpenhet og sosialt samspill. De yngste barna trenger mer praktisk hjelp ved måltid og påkledning. Etter hvert som barna blir eldre, blir de mer selvhjulpne. De kan også hjelpe hverandre. Personalet gir veiledning og bistand, tilrettelegger og ivaretar en inkluderende og god stemning. Med mye ros og humor kommer vi langt. OMSORG Omsorg skal prege alle situasjonene i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. 4

5 4. SOSIAL KOMPETANSE Samspillet og relasjonene i barnehagehverdagen, er avgjørende for hva et barn i praksis lærer om seg selv, kunnskapsområder og om andre mennesker. Vi i Møyland barnehage er opptatt av: å ha god tid til å snakke med barna, ut fra deres nivå. å formidle forklaringer og samtaler gjennom en anerkjennende væremåte. å hjelpe barna til å bli selvstendige. å styrke barnas selvfølelse, slik at de tør å være seg selv. at barna skal føle empati og omtanke overfor andre mennesker. å være en god læringsarena. 5. FORELDRESAMARBEID I Møyland barnehage jobber vi for å utvikle et godt forhold til barn og foreldre. Vi ønsker et samarbeid preget av gjensidig tillit og respekt, der begge parter kan og tør være åpne overfor hverandre. Både familie og barnehage har som mål at barnet skal ha et trygt og godt sted å være. Vi oppfordrer foreldre til å delta aktivt ved foreldresamtaler. Vi inviterer til foreldremøte 1 eller 2 ganger i året. Alle foreldrene i barnehagen er et foreldreråd. Foreldrerådet kan ha møter for å diskutere barnehagens indre liv, eller lignende, styrer kan være representert hvis ønskelig. Foreldrene velger en foreldrekontakt + en vara pr. avdeling. Disse sitter i samarbeidsutvalget (SU). Der sitter også tre representanter fra personalet, en politiker og styrer. Dere foreldre har hovedansvaret for deres barn. Dere kjenner barnet best i familiesammenheng. I barnehagen lærer vi barnet å kjenne i et annet miljø enn familien, og det kan føre til at vi ser sider ved barnet som dere kanskje ikke kjenner så godt. På denne måten utfyller vi hverandre, men det kan også føre til at vi har ulike typer bekymringer omkring barnet. Disse må vi være åpne for, og dele. Vi setter spor etter oss hver dag hos barn- hvilke spor ønsker vi å sette 5

6 6. LÆRINGSBEGREPET Rammeplanen sier: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskaper på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesse, kunnskap og ferdigheter. Det vil si at vi i Møyland barnehage vil gi barna: - Mestring: barnet løftes frem. vi tar hensyn til barnets ståsted, gir overkommelige utfordringer ( strekke seg - ikke forstrekke seg ) - Motivasjon for læring: Lærelyst, lek inspirasjon, rom for vennskap og kvalitet i samspillet. MESTRING Mestringsfølelse er viktig for utvikling av selvfølelse og motivasjon. Følelsen av å lykkes gir mestringsfølelse. Ved å ta tak i barnets sterke sider og deres utviklingsnivå, er det større sjanser for at barnet opplever mestring jeg er og jeg kan. MOTIVASJON Det er viktig å gi barna mulighet til å lære, men vi må ikke tro at de skal lære det samme, samtidig og på samme måte. Barn er ulike fra starten, og de lærer og utvikles på ulike måter. Felles for alle er at de lærer best hvis de har en positiv opplevelse av seg selv(god selvfølelse), samt tillit til egne evne og ressurser(god selvtillit). Barn som er motivert vil ha en indre drivkraft og et ønske om komme videre. 7. FAGOMRÅDENE: Rammeplanen sier at hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil være representert samtidig i et tema opplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Alle barn skal innom følgende syv fagområdene i løpet av et barnehageår. Arbeidet med fagområdene tilpasses barnas alder, interesser, kunnskap og ferdigheter. I årsplan 2. vil fagområdene være spesifisert etter mål og alderinndeling. Fagområdene er: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst 3.2 Kropp, bevegelse og helse 3.4 Kunst, kultur og kreativitet 3.4 Natur, miljø og teknikk 3.5 Etikk, religion og filosofi 3.6 Nærmiljø og samfunn 3.7 Antall, rom og form Hjernen er ikke et lagerrom, den er et arbeidsrom 6

7 8. DAGSRYTME Barnehagen åpner. Foreldrene følger barnet inn i garderoben og hjelper barnet av med ytterklær og på med tøfler/innesko. Foreldrene følger barnet inn på fellesrommet eller der frokosten blir servert. Noen barn vil spise frokost, andre vil leke. Alle får den hjelpen de trenger for å komme i gang. Frokosten varer frem til Nå er de fleste kommet. Kommer dere senere enn dette vil vi gjerne ha beskjed. Vi starter da med grupper, tilrettelagte aktiviteter eller turer Avdelingen samler seg til samlingsstund eller er i grupper med opplegg Uteaktiviteter Et lett måltid med frukt, brød eller knekkebrød Lek inne eller ute, alt etter årstid og værforhold Barnehagen ryddes litt etter litt Alle skal være hentet - dørene låses klokken Måltid - til vanlig er det brødmåltid, med godt og sunt pålegg. Av og til blir det varmt mat, som f.eks suppe, fiskeretter, ulike pastaretter, gjærbakst og annet. Når du er på jobben har barnet ditt mulighet til å leke med jenter og gutter i samme alder. Barnet kan være ute i sol, plaskende regnvær og følge naturens gang året rundt. Om du engster deg - vi setter plaster på og trøster, vi har et fang og kan lese og synge. Du kan ringe oss når som helst, og vi ringer deg, heller en gang for mye. 9. BARNS MEDVIRKNING Rammeplanen og Barnehageloven 3 sier: Barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehages daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Medvirkning handler om å bli spurt, å bli lyttet til og ha påvirkningskraft. Det handler både om medbestemmelse og selvbestemmelse. Medbestemmelse vil si å bestemme sammen med andre og ha innvirkning. Å arbeide med barns medvirking, handler først og fremst om hvordan vi som personal i barnehagen tenker om og ser på barn. Barn må møtes med anerkjennelse. Derfor er holdningsarbeid i personalgruppen viktig. Barns medvirkning skjer bl.a gjennom involvering i de daglige gjøremål og prosesser i barnehagen. 7

8 Barna i Møyland barnehage skal: - oppmuntres aktivt til å gi utrykk for sine tanker og meninger. - møte anerkjennelse for sine uttrykk. - erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som byr på seg selv og tar hensyn til hele gruppen. - ha mestringsopplevelser (få utforske/utprøve, barnas prosesser og opplevelse er viktigst). - delta i planlegging og evaluering. Dette handler om å påvirke sin egen hverdag og barnehagens felles liv. Personalet i Møyland barnehage skal: - være i stand til å tolke små barns kroppslige og nonverbale kommunikasjon. - kunne lytte til barna og etterspørre deres meninger og opplevelser, og ta hensyn til dette i det daglig arbeidet. - kunne kommunisere og være i dialog med barna på en måte som gjør at de føler seg betydningsfulle og viktige. - ta ledelsen når barnet er sliten, trøtt eller har det litt vanskelig. - ha barnas beste for øyet. - lytte til barnet og vise det respekt. - kunne begrunne for barnet hvorfor vi tar de valgene vi tar. - fungere som veiviser for barna. - hjelpe barnet til å utvikle positiv selvfølelse. Barn er alltid et menneske- men vi skal jobbe for at det skal bli et medmenneske 10. LÆRING GJENNOM LEK Det som preger barns trivsel i barnehagen er avhengig av et samspill mellom barn - barn, barn voksen og voksen - voksen. Dette samspillet skal være preget av gjensidig respekt og omsorg. Rammeplanen sier at leken skal ha en framtredende plass i barnehagen. Leken er en grunnleggende livs - og læringsform som barn kan utrykke seg gjennom. Lekens kjennetegn er at den er lystbetont, frivillig, på liksom og at den gir gode muligheter for utvikling (språk, motorikk, sosialsamspill, kognitiv og emosjonell utvikling). Leken er indre motivert og barnet har selv kontroll over sin medvirkning i leken og tar ansvar for den. Fantasien får fritt spillerom. I leken utvikler og styrker barnet sin identitet og selvfølelse. Den gode leken skaper trygghet, tilhørighet, anerkjennelse, mestring og en følelse av aksept og samhold. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer, gjennom sanseinntrykk, samspill og iakttakelse av andre barn og voksne. 8

9 Hva lærer barn av å leke? De kan lære: - å ta ulike roller - å forhandle og å kompromisse - å kommunisere på ulike plan - å bearbeide ulike opplevelser og utvikle tanker og fantasier - å løse konflikter - å bygge vennskap - å forhandle om roller og posisjoner i et sosialt fellesskap, der alle gir og får - at alle kan bestemme litt etter tur Leken er selve lysten til å leve. Lysten til å leve er å leke 11. VOKSENROLLEN Rammeplanen sier: Personalet må møte barn på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro. Synet på barn og barndom vil ha konsekvenser for hvordan personalet forstår barns medvirkning. Å forstå barns ulike uttrykk er av stor betydning. Personalet i Møyland barnehage skal: - by på seg selv: inngå i personlig relasjon til hvert enkelt barn, sette seg selv inn i barnets situasjon, møte barnet med anerkjennelse, gi av seg selv, være bevisst i voksenrollen, i hvert møte med barn. - være rause: være impulsive, aldri regel uten unntak, innlevelse for barnets ønsker. - vise enkeltbarnet respekt: rose i plenum, ta barnet på alvor, si unnskyld til barn, holde avtaler. - gi barn feedback: viktig for utvikling av positiv selvfølelse, utvikling av selvbevissthet, ta barn på fersken i å gjøre noe fint / positivt ros, ros, ros. - lytte: oppriktig, nysgjerrig og bevisst lytte til det barna sier, gjør og tenker i hverdagen. Ved å vise barnet forståelse og respekt, bidrar vi til å fremme barnets lyst til å lære. Gjennom kommunikasjon med andre mennesker får barnet svar på hvem de er. Godt samspill mellom barnet og den voksne, er en forutsetning for videre læring. Det viktigste med å lytte er å bøye seg i knærne! 9

10 12. SAMMENHENG BARNEHAGE - SKOLE Barnehage og skole er en del av et sammenhengende løp hvor hjemmet, barnehagen og skolen har et felles ansvar for å tilrettelegge for barnets utvikling. Det vil bli avholdt et felles møte mellom foreldre, barnehage og skolen såkalte Trekantsamtaler. Dette blir på vårparten, etter skole har bestemt kontaktlærer. Foreldrene blir godt informert om dette. Barnehagen og foreldre går gjennom skjemaet for trekant samtalen i forkant, slik at vi er enig om hvilken informasjon skolen skal få. - Maxi-gruppen går på besøk til skole og Sfo. Der blir vi kjent med bygninger og skolegård. - Vi får besøk av kontaktlærer og leder for Sfo. - Styrer har kontaktmøter med rektor. 13. DOKUMENTASJON I barnehages årsplan 2. står konkrete planer for når de skal gjøre aktiviteter, hva skal de gjøre, hvordan skal de gjøre det og hvorfor gjør de det. Avdelingene skriver månedsplaner der de forteller litt hva som skal skje de forskjellige mnd. De skriver også et lite referat fra forrige mnd. I grovgarderoben henger et dagsreferat, der dere kan se hva barna har holdt på med den aktuelle dagen. Bilder eller annet fra turer eller prosjektarbeid blir dokumentert på avdelingene. Alle barnehagene i Andebu bruker observasjonsskjemaet Alle med. Skjemaet dekker seks utviklingsområder: sosio-emosjonell utvikling, lekeutvikling, trivsel, hverdagsaktiviteter, sansemotorisk utvikling og språkutvikling. Skjema blir kun brukt internt her i barnehagen. 14. EVALUERING Personalet evaluerer årsplanen kontinuerlig, på avdingsmøter. Har man satt opp et tema, og dette ikke fenger barna må dette evalueres og endres på. Planleggingsdagen i januar går man gjennom høsthalvåret, for å se om man kan gjøre endringer på vårhalvåret. På planleggingsdagen i mai/juni skriver avdelingene evaluering av hele barnehage året. Dette dokumentet deles ut til foreldrene før endt barnehageår. Barnehagen sender ut en brukerundersøkelse på vår halvåret. Svarene fra dere som foreldre er viktig informasjon, som vi kan bruke til å bygge videre på vårt arbeid her i barnehagen. Resultatene gjennomgås på siste møte i SU. 15. BARNEHAGEN SAMARBEIDSPARTNERE: - Pedagogisk Psykologisk Tjeneste(PPT), - Barneverntjenesten / Familiesenteret - Andebu skole/ungdomskole/idrettshallen - Andebu bibliotek 10

11 - Andebu kirkekontor 11