Minoritetsspråklige elever

Transkript

1 Minoritetsspråklige elever Storteamsamling i Læringsmiljøprosjektet 12. april, 2016 Hildegunn Fandrem (hildegunn.fandrem@uis.no) Læringsmiljøsenteret.no

2 Innhold Begrepsavklaring & ulike grupper har ulike sårbarheter Akkulturasjon og sentrale faktorers påvirkning, spesielt: Akkulturasjonsstrategier Språk Tid Kulturforskjeller (kobles til identitet) Holdninger Identitetsbasert mobbing, etnisk/rasistisk mobbing og mobbing generelt blant min.språklige elever Prinsipper for arbeid (inkl. holdninger) 2

3 Hva kommuniserer vi med begreper vi bruker? Tospråklig minoritetselev - en elev som kommer fra en språklig minoritet i Norge med et annet morsmål enn norsk og samisk og som har norsk som sitt andrespråk - begrep som brukes i offentlige dokument sammen med: - minoritetsspråklige elever - elever fra språklige minoriteter Andre brukte begreper: fremmedkulturell flerkulturell etnisk minoritet etnisk gruppe kulturell minoritet «nynorske» 3

4 Ulike minoritetsgrupper har ulike sårbarheter Samer Nasjonale minoriteter Personer med innvandrerbakgrunn - fellesbetegnelse for personer med utenlandsk bakgrunn bosatt i Norge, uansett opprinnelig årsak til innvandring: Innvandrer person som selv har innvandret til Norge Norskfødt med innvandrerforeldre født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere Flyktning - overføringsflyktninger og asylsøkere som får innvilget asyl i Norge etter utlendingsloven Overføringsflyktning - personer som kommer til Norge gjennom et organisert tiltak, vanligvis i samarbeid med FN s høykommisær for flyktninger Asylsøker de som søker om å få innvilget asyl etter Utlendingsloven (politisk grunnlag eller humanitært grunnlag -> arbeids- og oppholdstillatelse) Enslige mindreårige Klima/miljøflyktning (humanitært grunnlag) 4

5 Akkulturasjon (Berry, 1997) Den prosess av forandring som oppstår når en kommer i kontakt med en annen kulturell gruppe Enkulturasjon + resosialisering Man blir konfrontert med sin tilhørighet (identitet) Språk Atferd Tro/religion Verdier Mestring og tilpasning 5

6 Tilpasningsproblemer på 3 nivå 1) Atferdsomlegging/kulturell læring/tilegnelse av nye sosiale ferdigheter -> læring av nytt atferdsrepertoar går lett 2) Akkulturativt stress / Kultursjokk (Oberg 1960) -> forandringene og læring av nytt atferdsrepertoar går ikke så lett, kan føre til f. eks. mild depresjon 3) Psykopatologi/mentale sykdommer -> forandringen overgår individets evne til å mestre (fører til psykologiske forstyrrelser som f. eks. scizofreni, paranoia og klinisk depresjon) 6

7 Berry s akkulturasjons-rammeverk Gruppe nivå Opprinnelig samf./kultur Pol., øk. og demografiske betingelser Individ nivå Modererende faktorer før akkulturasjonen Alder, kjønn, utdanning, helse, status, motivasjon for migrasjon (push/pull), forventninger, kulturell distanse (språk, religion), personlighet Akkulturasjonserfaring (ref. de to kulturene) Stressfaktorer Kognitiv kontroll Problem vurdering Stress (avhengig av bl.a. mestring) Tilpasning Psykologisk Sosiokulturell 7 Nytt samfunn/ny kultur Holdninger Sosial støtte Modererende faktorer etter akkulturasjonen Fase/Tid Social støtte: tilgang og bruk Holdninger (rasisme/diskriminering) Mestring: strategier og ressurser Akkulturasjons strategier: Holdninger og atferd

8 Dimensjoner ved akkulturasjon To hoved-dimensjoner Psykologisk tilpasning (U-kurve utvikling) Helse, emosjonell velvære og tilfredshet Selvfølelse Psykologiske problemer (traumer, angst, depresjon) Sosiokulturell tilpasning (lineær utvikling) Sosial og kulturell læring har med relasjoner til andre å gjøre Skoletilpasning Atferdsproblemer (mobbing) 8

9 Dimensjoner ved akkulturasjon To hoved-dimensjoner Psykologisk tilpasning (U-kurve utvikling) Helse, emosjonell velvære og tilfredshet Selvfølelse Psykologiske problemer (helse, depresjon, traumer) Sosiokulturell tilpasning (Lineær utvikling) Sosial og kulturell læring -> har med relasjoner til andre å gjøre Skoletilpasning Atferdsproblemer (mobbing) 9

10 Sentrale faktorers påvirkning (Berry, 1997) Alder Kjønn Utdanning Motivasjon og forventninger (grad av frivillighet) Sosial støtte Akkulturasjonsstrategier Språk Tid Grad av forskjellighet mellom kulturer (inkl. identitet) Holdninger 10

11 Akkulturasjon 4 utfall/strategier: Blir det sett på som verdifullt å beholde kulturell identitet og egenskaper? Blir det sett på som verdifullt å ha kontakt med andre grupper? JA NEI JA Integrering Separering NEI Assimilering Marginalisering 11

12 Språklige minoriteter i skolen Opplæringslova 2-1, andre ledd: Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i 3 månader.. NB. Siden det vil ta mer enn tre måneder å behandle asylsøknader, har barn i opplæringspliktig alder rett til opplæring når de ankommer landet, fra dag én. Opplæringslova 2-8 og 3-12: Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar: har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. 12

13 Begrunnelser for tospråklig opplæring 1. Nytteperspektivet Overflate - språk Språk 1 Språk 2 Felles fundament Isfjellmetaforen ref. Cummins (1984) 13

14 Eksempel nytteperspektivet Amir har lest Bukkene Bruse sammen med en voksen. Amir skal så tegne trollet i fossen og sier til den voksne: Her er trollet i det vannet med fart i! Kan Amir det norske ordet for foss? Kan Amir begrepet foss? Hvilken tilbakemelding gir vi til/om Amir? (Kjelaas, 2009) 14

15 2. Dannelsesperspektivet (Hvistendal, 2007) Språket (morsmålet) er et aspekt ved kulturen og dermed identiteten! fokus på morsmålet kan bidra til å gi status og anerkjennelse positiv identitetsutvikling dannelse handler om sosialisering og utvikling av tro på egne evner, selvrespekt og respekt for andre 15

16 Eksempel dannelsesperspektivet Jeg får ikke frem et ord. I stedet tenker jeg: Det er så mye jeg vil si deg mor. Så mye, men mitt kurdiske er for fattig på poesi til å kunne uttrykke det jeg egentlig vil si Min følelsesmessige stumhet på dødsleie hennes er den endelige bekreftelsen på at morsmålet mitt ( ) er berøvet meg. (Can, 2008, s. 57) 16

17 U-kurven (ref. psykologisk tilpasning) A) Honeymoon alt er fantasisk, fasinasjon og iver etter å utforske B) Dissillusionment man oppdager forskjeller mellom hjemland og nytt land, savner det kjente, blir kritisk (evt. aggressiv) C) Rock bottom man når bunnen (kan i verste fall føre til marginaliserig, kriminelle handlinger) D) Humour phase mer realisme, man begynner å se humor og muligheter i forskjeller, heller enn å kritisere dem, bedring; rekonvalesens-fase E) Home-phase realistisk syn på virkeligheten, redusert stressnivå, tilfredshet, integrering (ref.gullahorn og Gullahorn i Brislin og Yoshida, 1994) 17

18 Identitetsbasert mobbing Mobbing som har sitt opphav i gruppebaserte fordommer Knyttet til et eller flere av de lovfestede diskrimineringsgrunnlagene Kjønn (kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk) Nedsatt funksjonsevne Seksuell orientering Religion Etnisitet Handler om mangel på forståelse for forskjellighet 18

19 Etnisk/rasistisk mobbing Mobbing pga. etnisitet, rase, kulturell gruppe hvor ofte blir du mobbet pga. din etnisitet, rase eller kulturelle gruppe? Rasistisk mobbing kan skje uten at offeret er seg det bevisst (ref. årsak) Sårbarhet Vanskelig å skille fra kjønnsbasert eller klassebasert mobbing/rasisme? Forekommer innvandrere imellom! hun kommer så eg sier hei hallo sånn hun sier eg vil ikkje holde deg for eg skal bli svart brun (Sjursjø, 2009) 19

20 Forekomst mobbing ungdom m. innvandrerbakgrunn vs. innfødte Internasjonal forskning Inkonsistent mht. om der er forskjell i forekomst mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og innfødte, både når det gjelder å mobbe andre og å bli mobbet I Norge: Mer mobbing blant innvandrere, men blir innvandrere nødvendigvis mer mobbet enn etnisk norske? Og hvem er det som mobber? Bakken & Nordahl (2003) Elevundersøkelsen (2009) Fandrem m fl (2009; 2010) 20

21 Studier i Norge - omfang av mobbing Bakken & Nordahl (2003): Innvandrere oftere mobbet enn etnisk norske Elevundersøkelsen (2009): Mer mobbing på skoler med mange minoritetsspråklige sammenlignet med skoler med få minoritetsspråklige - men blir de minoritetssprråklige nødvendigvis mer mobbet enn etnisk norske? Og hvem er det som mobber? Jo flere minoritetsspråklig elever ved skolen, jo flere elever oppgir at de blir mobbet to-tre ganger i måneden eller mer På skoler hvor de norske er en minoritet kan det være de norske som blir mest mobbet.. 21

22 Forts. mobbestudier i Norge (omfang) Fandrem m fl. (2009; 2010): Studie 1 A) Det er ingen signifikant nivåforskjell mellom etnisk norske og innvandrerungdommer i Norge når det gjelder å bli mobbet B) Innvandrerungdommer i Norge mobber andre signifikant mer enn det etnisk norske gjør Studie 2 a) Innvandrergutter er oftere enn forventet identifisert som mobbere (mens innvandrerjenter er sjeldnere enn forventet identifisert som mobbere) 22

23 Hva kan forklare mobbing? Aggressivitet - tendensen til å ønske å skade andre Ulike typer aggressivitet: 1. Reaktiv aggressivitet Dersom jeg taper i et spill, blir jeg sint 2. Proaktiv aggressivitet a) maktrelatert proaktiv aggressivitet Jeg liker å se at en annen elev er redd meg b) tilhørighetsrelatert proaktiv aggressivitet Jeg kjenner vi blir bedre venner når vi erter en annen Spesielt proaktiv aggressivitet er funnet å ha en sterk sammenheng med det å mobbe andre (f.eks. Roland&Idsøe, 2001) 23

24 Årsak til mobbing hos innvandrere - refleksjoner Mannsdominerte kulturer/makt hos mannen i en del innvandrerkulturer -> maktrelatert proaktiv aggressivitet -> en forklaring på å mobbe andre? Det å stå overfor en ny kultur, følelsen av å ikke høre til -> tilhørighetsrelatert proaktiv aggressivitet -> en forklaring på å mobbe andre? Innvandreres akkulturative stress/frustrasjon -> reaktiv aggressivitet? -> en forklaring på mobbing? 24

25 Figur 1: Motiv for å mobbe blant etnisk norske jenter (i blått) og innvandrer jenter (i rødt) Sinne 0.15* Makt Tilhørighet * * Mobbe andre 25

26 Figur 2: Motiv for å mobbe blant etnisk norske gutter (i blått) og innvandrergutter (i rødt) Sinne Makt Tilhørighet 0.13* 0.47* * Mobbe andre 26

27 Eks. grupper i en klasse (studie 2): Lys blå = Etnisk norsk Rød = Afrikansk (Eritrea) Brun = Europeisk (Dansk/tyrkisk) Grønn = Pakistansk Blå = Arabisk (Iran) 7 Gruppe Gruppe = jente = gutt Gruppe Gruppe

28 Konklusjoner Studie 1 (hovedfunn) Mobbing utført av etnisk norske gutter henger mest sammen med maktbehov, mens mobbing utført av innvandrergutter henger sammen med tilhørighetsbehov Studie 2 (bekrefter studie 1) Innvandrergutter er overrepresentert i mobbegrupper (grupper med mange medlemmer identifisert som mobbere) Flere gutter enn forventet mobber samme med andre Hovedfunn bekreftet i Østeriket og på Kypros, tross ulikheter mellom landene (Strohmeier m.fl. 2012, 2015) 28

29 Konkl. ref. studiene i Norge, Østeriket og Kypros Når det gjelder motiv for mobbing/aggressiv atferd er sosiale mål som tilhørighet og aksept funnet å ha større betydning hos innvandrergutter sammenlignet med innfødte Kan aggressiv atferd være en strategi innvandrergutter bruker for å bli sosialt integrert? Evt. med hvem? 29

30 Integrering eller separering? Innvandrergutter oppgir selv at de mobber sammen med både etnisk norske og andre innvandrere -> integreringsstrategi? NB! Det flerkulturelle gjengideal Selv om 2/3 av elevene i de fleste klassene er norske oppgis innvandrere som med-mobbere i vel så stor grad som norske -> separering? (Innvandrergutter er i større grad enn norske gutter medlem av grupper karakterisert av mobbing) 30

31 Kulturforskjeller: Individualisme (I) <-> Kollektivisme (K) 31 - Jeg er : snill, trøtt - Jeg er : sønn, katolikk (ref. personl. egenskaper, følelser) (ref. familie, religion) - Jeg-kultur - Vi-kultur - Gesellschaft (kårvilje) - Gemeinschaft (vesenvilje) - Ikke-tradisjonell/moderne - Tradisjonell/før-moderne - Kjernefamilie - Storfamilie - Barna = Fremtid - Alder = Visdom - Formell utdanning - Deltakende læring - Individuelle arbeidsformer - Kollektive arbeidsformer - Irettesettelse skjer muntlig - Irettesettelse skjer fysisk - Skjellsord relasjonsuavhengig - Skjellsord knyttet til relasjoner - Ungdomsårene = - Ungdomsårene = løsrivelse, større frihet strenghet, tildekking - Selvstendighet/Ansvarlighet -Respekt/lydigh./avhengigh. - Skyld og samvittighet - Ære og skam - Kjærlighets/forelskelsesekteskap - Arrangerte/tvangsekteskap - Medlem av mange grupper - Medlem av få grupper - Heterogenitet - Homogenitet - Fragmentering - Helhet

32 Individualisme (I) <-> Kollektivisme (K) - Mindre sterk/mer ustabil sosial støtte - Sterk/stabil sosial støtte - Negative livsopplevelser kan kan fungere som en oppleves verre buffer for stressopplevelser (eks. hyppigere selvmord) (bekostningen: mindre frihet mht. å gå for personlige mål) - Personlige mål etterstrebes - Ofrer egne behov til fordel for gruppens ( plise andre viktig) - Ansvarlig for egen lykke - Egen lykke avhengig av andres - Individuelle rettigheter, frihet og - Mål og behov i en unike følelser betones mer enn spesiell intern gruppe forventninger og behov i en prioriteres over tanker og intern gruppe verdier og preferanser til et enkeltindivid Lykkefølelse viktig Lykkefølelse mindre viktig 32

33 Vi er mer enn bare kultur Identiteten er multidimensjonal Etnisk - forbundet med forestillingen om etnisk opprinnelse (historie, geografi, religion, evt. språk) Nasjonal knyttet til statsborgerskap Kulturell - Kultur er den felles mening en gruppe mennesker tilskriver seg og sine opplevelser. Gjennom kulturen har vi et redskap til å tenke om oss selv og våre omgivelser, samtidig som kulturen lagrer vår identitet (Høgmo 1989). Sosial - fremstår i en bestemt sosial sammenheng Yrkes - fremstår i yrkessammenheng Personlig - knyttes til individuelle erfaringer. De kollektive identitetskategoriene blir gitt individuelle uttrykk! 33

34 Forts. identitet Identiteten delvis valgt og delvis påtvunget De ulike identitetene aktiviseres i ulike situasjoner Noen identitetskategorier blir til gjennom at mennesker opplever seg som truet Identiteten avhengig av de signaler en får om andres vurderinger > sårbar! Hvilke dimensjoner ved identiteten er det vi bekrefter i møte med andre? 34

35 35 Sevgi

36 Eks. på hva som kan trekkes frem om Sevgi: Dette er Sevgi Sevgi har flyttet Sevgi har flyttet fra Tyrkia Sevgi har flyttet fra en kultur som er annerledes enn vår Sevgi kommer fra Tyrkia/tyrkisk kultur Sevgi kommer fra Istanbul Sevgi kommer fra den europeiske delen av istanbul Sevgi har en lillebror Sevgi har en far som er ingeniør og jobber i Statoil Moren til Sevgi er lærer 36

37 Forts. Sevgi Besteforeldrene til Sevgi bor på bondegård Sevgi er muslim Sevgi er glad i, og flinkt til, å danse Sevgi kan snakke tyrkisk Sevgi kan ikke så mye norsk Sevgi har bodd i Norge i bare to måneder Sevgi er glad i å høre på musikk, hennes yndlingssang for tiden er Chris Medinas «What are words if you really don t mean them. Ellers er hun også veldig glad i Justin Bieber Sevgis yndlingsfarge er gul Sevgi kjenner noen få andre tyrkere som bor i Norge 37

38 Prinsipper for arbeid Ressurs- og fellesskapsorientering i stedet for problem og kulturorientering (eks. Sevgi) (Fandrem, Haus, Johannesen, 2015) Må ikke late som forskjeller ikke finnes hvordan fokusere forskjeller på en positiv måte? ULIKHET er normen -> det er normalt å være annerledes; fokus på individuelle forskjeller like mye som forskjeller mellom nasjonale/etniske grupper 38

39 Forts. prinsipper for arbeid Skap tilhørighetsopplevelser! La de få bidra med noe de kan/er flinke til -> ikke nødvendigvis koble tilhørighetsopplevelsen til etnisitet Men ivareta også den opprinnelige kulturen (eks. lære resten av gruppen å telle til 10 på Urdu ) ref. integrering som beste akkulturasjonsstrategi 39

40 Forts. prinsipper for arbeid Usikkerhet overfor det fremmede er lov det er hva man gjør med usikkerheten som har betydning! Hvordan håndtere usikkerhet? -> Bli kjent! Akseptere Respektere -> krever romslighet! Uansett hva vi gjør er det måten vi gjør det på som er avgjørende for hvordan det oppleves for barnet! - > Egen væremåte/holdning sentralt! 40

41 Konklusjon prinsipper/holdninger IKKE: - Etnosentrisme: -> antakelsen om at andres kultur er av mindre verdi, egen kultur blir ideal og målestokk -> ute av stand til å kommunisere med resten av verden - Kulturrelativisme: -> antakelsen om at alle kulturer har samme verdi, men hver kultur forstås kun ut ifra seg selv -> ute av stand til å ta moralsk stilling til noe som helst 41 MEN: Kultursensitivitet: -> bevissthet om eget kulturelt ståsted, sensitivitet i møte med andre kulturer

42 Litteratur Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole. Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Fandrem, H., Haus, S. & Johannessen, Ø. (2015). Dette er Sevgi, hun er tyrkisk, eller...?. I: E. Kipperberg, Når verden banker på. Nye utfordringer for profesjonsutøvelse. Bergen: Fagbokforlaget. 42