Mobbing og vennerelasjoner blant barn med innvandrerbakgrunn

Transkript

1 Mobbing og vennerelasjoner blant barn med innvandrerbakgrunn Kompetanse for mangfold, Bryne 9. februar og Sandnes 8. mars 2016 Professor Hildegunn Fandrem Læringsmiljøsenteret.no

2 Nulltoleranse NULLTOLERANSE j - også enkeltepisoder må gjøres noe med 2 2

3 Opplæringsloven 9a - 3 Opplæringsl. 9a-3: Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsette ved skolen får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjøv gripe inn direkte. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandla saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova 3 3

4 Hva er krenkelser? Krenkelser (også kalt krenkende ord og handlinger) er et samlebegrep for ord eller handlinger der en persons verdighet eller integritet blir krenket Omfatter alt fra enkeltstående ytringer eller handlinger til gjentatte episoder Dekker enkeltepisoder som finner sted ved både mobbing, vold, rasisme, trakassering og diskriminering. Kan være enkeltepisoder uten den systematikken som kreves for at det skal være mobbing Krenkelser kan være fysiske, verbale, relasjonelle. (Kilde: Kjersti Botnan Larsen) 4

5 Hva er mobbing? Hva er mobbing? «Mobbing er gjentatte, negative handlinger mot en som ikke kan forsvare seg.» Roland (2015, s.24) Med mobbing eller plaging forstår vi 1. En aggressiv handling (intendert negativ handling) utført av enkeltpersoner eller grupper 2. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom den som utfører handlingen og den som blir utsatt 3. episodene gjentas over tid Ulike språk gjør at mobbebegrepet kan ha noe ulikt innhold, men enighet om definisjonens 3 kriterier verden over -> «The hard core» (Smith, 2015) 5

6 Mobbing, konflikt eller krenkelse? Hva er mobbing? Mobbing <-> konflikt Ulikt styrkeforhold <-> jevnt styrkeforhold Foregår over tid < > enkeltepisoder Konfronterende og mer dyptgående tilnærming <-> mekling, direkte inngripen (ref. arbeidsmåte v/stopping) Mobbing er gjentatte krenkelser, «asymmetriske ritualiserte krenkelser» (krenkelser satt i system) 6

7 Ulike former for/typer mobbing Direkte <-> indirekte/skjult Ulike former for mobbing Ansikt til ansikt/tradisjonell <- > Digitalt/gjennom sosiale medier (NB Overlapp!) Fysisk mobbing direkte, ansikt til ansikt - > forekommer ikke digitalt Ondsinnet erting eller trusler direkte -> kan forekomme digital Utfrysing/utestenging/ Baksnakking indirekte -> kan forekomme digitalt Identitetsbasert mobbing Kjønn Nedsatt funksjonsevne Seksuell orientering Etnisitet 7

8 Rasistisk/etnisk mobbing Mobbing pga. etnisitet, rase, kulturell gruppe hvor ofte blir du mobbet pga. din etnisitet, rase eller kulturelle gruppe? Rasistisk mobbing kan skje uten at offeret er seg det bevisst (ref. årsak) Sårbarhet Vanskelig å skille fra kjønnsbasert eller klassebasert mobbing/rasisme? Forekommer innvandrere imellom! hun kommer så eg sier hei hallo sånn hun sier eg vil ikkje holde deg for eg skal bli svart brun (Sjursjø, 2009) 8

9 Rasistisk mobbing/diskriminering Studier viser at ungdomstiden er en periode hvor unge med innvandrerbakgrunn i stor grad blir konfrontert med egen anderledeshet og med diskriminering og rasisme Opplever å bli tillagt kategoriske identiteter Virker inn på selvforståelsen og hvem man identifiserer seg med Mer sårbare i ungdomstiden fordi de i denne tiden er opptatt av å definere sin identitet Anerkjennelse et fundamentalt aspekt ved identitetsarbeid! (spesielt for de anderledes) 9

10 Kjønnsforskjeller mht. rasisme Studier viser at guttenes erfaringer med rasisme er flere og gjerne av grovere karakter enn jentenes (Prieur 2004) Kan skyldes at gutter med innvandrerbakgrunn tilbringer mer tid ute på offentlige arenaer Tillater etnisk norske mer rasisme overfor gutter/menn enn overfor jenter/kvinner med innvandrerbakgrunn? 10

11 Rasisme avhengig av urbaniseringsgrad Små steder: rasismen mer skjult (eks. anonyme telefonoppringninger) vanskelig fordi det bryter med bygdas moralkodeks. Vanskeligere å beskytte seg fordi man lever tetter på majoritetsbefolkningen I større byer: rasismen mer åpenbar ikke moralfellesskap; en kan møte denne type mobbing/rasisme hvor som helst og når som helst. MEN, en større mulighet for å beskytte seg i sitt etniske miljø, evt. i sitt innvandrernettverk (Høgmo, 1998) 11

12 Rasisme på gruppenivå Etnisitet og sosial status blant venner: Om innvandrerne utgjør en minoritet i gruppen/klassen har betydning for hvordan de oppfattes som ledere Like stor del -> lederegenskaper oppfattes positivt (Cillesen, 1994) Minoritet -> blir ikke sett på som ledere, har de lederegenskaper blir de oppfattet som kontroversielle (Coie et a. 1982, Coie et al. 1990) og de blir oftere regnet som del av den tøffe populære (poaktivt aggressive) subgruppen (Rodkin et al., 2000) 12

13 Rasistisk/etnisk mobbing fra læreren Minoritetsspråklige barn og unge opplever i større grad enn norske å bli utsatt for mobbing fra læreren (ref. Ung, 2008) Tafatt holdning, blir ikke trodd Sårende og nedsettende kommentarer (til mørkhudede elever) Kultur som forklaring på negativ atferd NB! Læreren som forbilde! (-elevene gjør det læreren gjør..) 13

14 Rasisme/diskriminering/skepsis/uvitenhet/ uforsiktighet i praksis Klassisk rasisme <-> nyrasisme Et uttrykk for forsvar/usikkerhet? Bruk av vitser? NB. Maktdimensjonen! Rasisme < > fremmedfrykt Toleranse/storsinn/romslighet/raushet - kan/må læres! 14

15 15 Det er ikke forskjellighet i seg selv som skaper problemer, men undertrykkelsen av retten til å være forskjellig!

16 Forekomst mobbing ungdom m. innvandrerbakgrunn vs. innfødte Internasjonal forskning Inkonsistent mht. om der er forskjell i forekomst mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og innfødte, både når det gjelder å mobbe andre og å bli mobbet I Norge Mer mobbing blant innvandrere, men blir innvandrere nødvendigvis mer mobbet enn etnisk norske? Og hvem er det som mobber? Bakken & Nordahl (2003) Elevundersøkelsen (2009) Fandrem m fl (2009; 2010) 16

17 Studier i Norge - omfang av mobbing Bakken & Nordahl (2003): Innvandrere oftere mobbet enn etnisk norske Elevundersøkelsen (2009): Mer mobbing på skoler med mange minoritetsspråklige sammenlignet med skoler med få minoritetsspråklige - men blir de minoritetssprråklige nødvendigvis mer mobbet enn etnisk norske? Og hvem er det som mobber? Jo flere minoritetsspråklig elever ved skolen, jo flere elever oppgir at de blir mobbet to-tre ganger i måneden eller mer På skoler hvor de norske er en minoritet kan det være de norske som blir mest mobbet! 17

18 Forts. mobbestudier i Norge (omfang) Fandrem m fl. (2009; 2010): Studie 1 A) Det er ingen signifikant nivåforskjell mellom etnisk norske og innvandrerungdommer i Norge når det gjelder å bli mobbet B) Innvandrerungdommer i Norge mobber andre signifikant mer enn det etnisk norske gjør Studie 2 a) Innvandrergutter er oftere enn forventet identifisert som mobbere (mens innvandrerjenter er sjeldnere enn forventet identifisert som mobbere) 18

19 Utvalg - studie 1 (Fandrem m fl. 2009) 3381 elever (210 av disse er innvandrere) Innvandrerne er de som oppgir at de kommer fra et annet land enn Norge Fra 26 ungdomskoler i 22 kommuner 8-10 klasse (13-15 år) 19

20 Innvandrerne (i studie 1) kommer fra Bangladesh 2 England 2 Irak 4 Pakistan 23 Sri Lanka 2 Bolivia 1 Eritrea 1 Iran 16 Palestina 1 Sverige 9 Bosnia 10 Etiopia 1 Italia 1 Paraguay 1 Taiwan 1 Brasil 2 Færøyene 2 Kenya 1 Filippinene 5 Thailand 4 Bulgaria 1 Frankriket 2 Korea 2 Polen 5 Tyrkia 2 Canada 2 Gambia 1 Kosovo 8 Romania 1 Uganda 1 Chile 4 Tyskland 5 Kreta 1 Russland 9 USA 4 Kina 4 Ghana 1 Kurdistan 2 Skotland 2 Uzbekistan 1 Colombia 6 Guatemala 2 Makedonia 2 Serbia 2 Vietnam 10 Kroatia 3 Ungarn 2 Mongolia 1 Somalia 9 Jugoslavia 1 Danmark 7 Island 1 Marokko 2 Sør Afrika 1 20

21 Utvalg (studie 2) En norsk ungdomskole med ca 300 elever ( klasse) Ca 45 % er innvandrere Innvandrerne omfatter både de som selv har flyttet og de som er barn av foreldre som har flyttet 21

22 Hva kan forklare mobbing? Aggressivitet - tendensen til å ønske å skade andre Ulike typer aggressivitet: 1. Reaktiv aggressivitet Dersom jeg taper i et spill, blir jeg sint 2. Proaktiv aggressivitet a) maktrelatert proaktiv aggressivitet Jeg liker å se at en annen elev er redd meg b) tilhørighetsrelatert proaktiv aggressivitet Jeg kjenner vi blir bedre venner når vi erter en annen Spesielt proaktiv aggressivitet er funnet å ha en sterk sammenheng med det å mobbe andre (f.eks. Roland&Idsøe, 2001) 22

23 Årsak til mobbing hos innvandrere - refleksjoner Mannsdominerte kulturer/makt hos mannen i en del innvandrerkulturer -> maktrelatert proaktiv aggressivitet -> en forklaring på å mobbe andre? Det å stå overfor en ny kultur, følelsen av å ikke høre til -> tilhørighetsrelatert proaktiv aggressivitet -> en forklaring på å mobbe andre? Innvandreres akkulturative stress/frustrasjon -> reaktiv aggressivitet? -> en forklaring på mobbing? 23

24 Figur 1: Motiv for å mobbe blant etnisk norske jenter (i blått) og innvandrer jenter (i rødt) Sinne 0.15* Makt Tilhørighet * * Mobbe andre 24 * = man kan med 95% sikkerhet si at funnet ikke skyldes tilfeldigheter (P<.05)

25 Figur 2: Motiv for å mobbe blant etnisk norske gutter (i blått) og innvandrergutter (i rødt) Sinne Makt 0.13* 0.47* Mobbe andre Tilhørighet 0.73* * = man kan med 95% sikkerhet si at funnet ikke skyldes tilfeldigheter (P<.05) 25

26 Resultat grupper i en klasse (studie 2): Lys blå = Etnisk norsk Rød = Afrikansk (Eritrea) Brun = Europeisk (Dansk/tyrkisk) Grønn = Pakistansk Blå = Arabisk (Iran) 7 Gruppe Gruppe = jente = gutt Gruppe Gruppe

27 Konklusjoner (Fandrem m. fl. 2009;2010) Studie 1 (hovedfunn) Mobbing utført av etnisk norske gutter henger mest sammen med maktbehov, mens mobbing utført av innvandrergutter henger sammen med tilhørighetsbehov Studie 2 (bekrefter studie 1) Innvandrergutter er overrepresentert i mobbegrupper (grupper med mange medlemmer identifisert som mobbere) Flere gutter enn forventet mobber samme med andre Hovedfunn bekreftet i Østeriket og på Kypros, tross ulikheter mellom landene (Strohmeier m.fl. 2012, 2015) 27

28 Konkl. ref. studiene i Norge, Østeriket og Kypros Når det gjelder motiv for mobbing/aggressiv atferd er sosiale mål som tilhørighet og aksept funnet å ha større betydning hos innvandrergutter sammenlignet med innfødte Kan aggressiv atferd være en strategi innvandrergutter bruker for å bli sosialt integrert? Evt. med hvem? 28

29 Integrering/separering? Innvandrergutter oppgir selv at de mobber sammen med både etnisk norske og andre innvandrere -> integreringsstrategi? NB! Det flerkulturelle gjengideal Selv om 2/3 av elevene i de fleste klassene er norske oppgis innvandrere som med-mobbere i vel så stor grad som norske -> separering? (Innvandrergutter er i større grad enn norske gutter medlem av grupper karakterisert av mobbing) 29

30 Oppgave Skriv ned 5 setninger som begynner med: Jeg er 30

31 Individualisme (I) <-> Kollektivisme (K) 31 - Jeg er : snill, trøtt - Jeg er : sønn, katolikk (ref. personl. egenskaper, følelser) (ref. familie, religion) - Jeg-kultur - Vi-kultur - Gesellschaft (kårvilje) - Gemeinschaft (vesenvilje) - Ikke-tradisjonell/moderne - Tradisjonell/før-moderne - Kjernefamilie - Storfamilie - Barna = Fremtid - Alder = Visdom - Formell utdanning - Deltakende læring - Individuelle arbeidsformer - Kollektive arbeidsformer - Irettesettelse skjer muntlig - Irettesettelse skjer fysisk - Skjellsord relasjonsuavhengig - Skjellsord knyttet til relasjoner - Ungdomsårene = - Ungdomsårene = løsrivelse, større frihet strenghet, tildekking - Selvstendighet/Ansvarlighet -Respekt/lydigh./avhengigh. - Skyld og samvittighet - Ære og skam - Kjærlighets/forelskelsesekteskap - Arrangerte/tvangsekteskap - Medlem av mange grupper - Medlem av få grupper - Heterogenitet - Homogenitet - Fragmentering - Helhet

32 Individualisme (I) <-> Kollektivisme (K) - Mindre sterk/mer ustabil sosial støtte - Sterk/stabil sosial støtte - Negative livsopplevelser kan kan fungere som en oppleves verre buffer for stressopplevelser (eks. hyppigere selvmord) (bekostningen: mindre frihet mht. å gå for personlige mål) - Personlige mål etterstrebes - Ofrer egne behov til fordel for gruppens ( plise andre viktig) - Ansvarlig for egen lykke - Egen lykke avhengig av andres - Individuelle rettigheter, frihet og - Mål og behov i en unike følelser betones mer enn spesiell intern gruppe forventninger og behov i en prioriteres over tanker og intern gruppe verdier og preferanser til et enkeltindivid Lykkefølelse viktig Lykkefølelse mindre viktig 32

33 33 Identitet Multidimensjonal Etnisk - forbundet med forestillingen om etnisk opprinnelse (historie, geografi, religion, evt. språk) Nasjonal knyttet til statsborgerskap Kulturell - Kultur er den felles mening en gruppe mennesker tilskriver seg og sine opplevelser. Gjennom kulturen har vi et redskap til å tenke om oss selv og våre omgivelser, samtidig som kulturen lagrer vår identitet (Høgmo 1989). Sosial - fremstår i en bestemt sosial sammenheng Yrkes - fremstår i yrkessammenheng Personlig - knyttes til individuelle erfaringer. De kollektive identitetskategoriene blir gitt individuelle uttrykk!

34 Forts. identitet Identiteten delvis valgt og delvis påtvunget De ulike identitetene aktiviseres i ulike situasjoner Noen identitetskategorier blir til gjennom at mennesker opplever seg som truet! Identiteten avhengig av de signaler en får om andres vurderinger > sårbar! Hvilke dimensjoner ved identiteten er det vi bekrefter i møte med andre? 34

35 Konsekvenser for praktisk arbeid Skap tilhørighetsopplevelser! La de få bidra med noe de kan/er flinke til -> ikke nødvendigvis koble tilhørighetsopplevelsen til etnisitet Men ivareta også den opprinnelige kulturen (eks. lære resten av klassen å telle til 10 på Urdu ) ref. integrering som beste akkulturasjonsstrategi Fellesskapsorientering -> fokusere forskjeller på en positiv måte (det er normalt å være annerledes) > ULIKHET som norm Kultursensitiv holdning! 35