Hva bør gjøres for å forebygge og håndtere digital mobbing av barn og ungdom hva sier forskning?

Transkript

1 Hva bør gjøres for å forebygge og håndtere digital mobbing av barn og ungdom hva sier forskning? Hildegunn Fandrem Læringsmiljøsenteret.no

2 Kilder Menisini et al (2013). Definitions of cyberbullying. I: P. K. Smith G. Steffgen, Cyberbullying through the new media: Findings from an international network. New York: Psychology press. O Moore et al (2013). Guidelines to prevent cyberbullying: a cross-national review. I: P. K. Smith G. Steffgen, Cyberbullying through the new media: Findings from an international network. New York: Psychology press. 2

3 Mobbedefinisjoner og kriterier Mobbing: An intentional behaviour to harm another repeatedly, where it is difficult for the victim to defend himself or herself (Roland & Olweus, 1983) Digital mobbing: An aggressive act or behaviour that is carried out using electronic means by a group or an individual repeatedly and over time against a victim who cannot easily defend him or herself (Smith et al, 2008) Hva med de 3 kriteriene, er de like relevante for digital mobbing som for tradisjonell mobbing? 3

4 Kriterie 1: Intensjon Generell aggresjon => intent to cause harm De fleste unge oppgir at digital mobbing innebærer intensjon om å skade Vanskelig å identifisere intensjonen når man ikke ser mobberen Selv om ikke intensjonen var å skade, kan det likevel hende at den som blir utsatt opplever det sårende -> offerets opplevelse viktig => Intensjonskriteriet bør inkluderes i definisjonen også når det gjelder digital mobbing, men det kan problematiseres om det er perspektivet til den som mobber eller den som blir mobbet som skal ligge til grunn 4

5 Kriterie 2: Maktubalanse Fysisk styrke ikke relevant ved digital mobbing Det kan være snakk om psykologisk selvsikkerhet og høyere sosial status i det virtuelle rommet Vanskeligere å forsvare seg i cyberspace -> kommer ikke unna, vanskeligere å fjerne materiale (men lettere å si stopp skriftlig enn ansikt til ansikt) Større tekniske ferdigheter/mer digital kompetanse? (nytt aspekt ved maktkriterie?) 5

6 Kriterie 3: Repetisjon Spredning: En hendelse kan begynne å rulle som en snøball uten at mobberen har kontroll (eks. distribusjon av bilder) -> en enkelt hendelse fra en mobber kan bli repetert mange ganger av andre, og dermed oppleves mange ganger av den som blir mobbet Tilgjengelighet: En sms eller et bilde kan også tas frem mange ganger -> opplevelsen gjentas, selv om mobbeatferden har inntrådt kun en gang => Ikke et aktuelt kriteriet i kriteriets opprinnelige form da repetisjon ligger i de digitale mediers natur 6

7 To nye aktuelle kriterier? Anonymitet kan ses i sammenheng med maktkriteriet; det gjør det enda vanskeligere for den som blir utsatt å forsvares seg Publisitet Kan foregå offentlig i stedet for privat -> man eksponeres for mange, ubegrenset publikum -> den mest alvorlige formen for digital mobbing -> alle vet, man føler seg ikke trygg med noen relevante, men ikke uttømmende for det som foregår, bør derfor ikke brukes som kriterier MEN, disse tilleggs-dimensjonene, som KAN være tilstede, gjør digital mobbing enda mer utrygt sammenlignet med tradisjonell mobbing 7

8 Konklusjon ang. kriterier (Menesini m fl., 2013) Kriteriet om maktubalanse (forstått som at den som blir mobbet har vanskeligheter med å forsvare seg) og kriteriet om intensjon er de to mest relevante når det gjelder digital mobbing og bør brukes Mens repetisjonskriteriet får i større grad et annet innhold enn det opprinnelig hadde i forhold til tradisjonell mobbing og bør derfor ikke brukes som kriterium i sin opprinnelige form Evt. nye kriterier, anonymitet og publisitet, kan være relevante i noen tilfeller, men er ikke uttømmende for all digital mobbing og bør derfor ikke anses som kriterier 8

9 Konklusjon anbefalinger (O Moore m.fl., 2013) 1. Skolen bør ha en støttende skolekultur og jobbe med positive relasjoner mellom elevene og den bør ha en spesifikk plan som har fokus på å utvikle bevissthet hos elevene på hva digital mobbing er og at de må rapportere det 2. Foreldre må ha digital kompetanse og involvere seg i barns nettbruk. Kommunikasjonen mellom skole og foreldre må forbedres (infokvelder, møter om hva digital mobbing er) 3. Lærerne må øke sin digitale kompetanse og bevissthet om hva som er digital mobbing, bry seg om enkeltelever, jobbe med klasseledelse, øke sin selvtillit i forhold til å gripe inn, og være konsistent mht. inngripen 9

10 Forts. anbefalinger Forbedringspotensialet er størst når det gjelder betydningen av jevnaldrende/medelever Viktig å utvikle bevissthet om hva digital mobbing er hos elevene, elevinnvolvering mht regler Hvordan kan jevnaldrende hindre og stoppe digital mobbing ved å innta en lederrolle jevnaldergruppa? -> Lærere og foreldre må styrke uformelle, konstruktive ledere i jevnaldergruppa slik at de forhindrer og griper inn i forhold til digital mobbing (eks. trivselsledere ) 10

11 Takk for oppmerksomheten! 11