Barn og elever i akkulturasjonsprosesser

Transkript

1 Barn og elever i akkulturasjonsprosesser og konsekvenser for pedagogen/læreren Oppstarts samling i Kompetanse for mangfold UiS 12. august 2015 Hildegunn Fandrem (hildegunn.fandrem@uis.no) Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret)

2 Innhold Begrepsavklaringer (inkl. hva kommuniserer vi med begrepene vi bruker?) Akkulturasjon og sentrale faktorer som påvirker tilpasningsprosessen Språket Akkulturasjonsstrategier Tid Bakgrunn/årsak til innvandring (evt. traumer) Kulturforskjeller Identitet Prinsipper for arbeid og holdninger

3 Begrepsavklaringer Tospråklig minoritetselev - en elev som kommer fra en språklig minoritet i Norge med et annet morsmål enn norsk og samisk og som har norsk som sitt andrespråk - begrep som brukes i offentlige dokument sammen med - minoritetsspråklige barn - barn fra språklige minoriteter Andre brukte begreper: Flerspråklige elever fremmedkulturell flerkulturell etnisk minoritet etnisk gruppe kulturell minoritet «nynorske»

4 Forts. begrepsavklaringer Samer Nasjonale minoriteter Personer med innvandrerbakgrunn - fellesbetegnelse for personer med utenlandsk bakgrunn som er bosatt i Norge, uansett opprinnelig årsak til innvandring: Innvandrer person som selv har innvandret til Norge Norskfødt med innvandrerforeldre født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere Flyktning - overføringsflyktninger og asylsøkere som får innvilget asyl i Norge etter utlendingsloven Overføringsflyktning - personer som kommer til Norge gjennom et organisert tiltak, vanligvis i samarbeid med FN s høykommisær for flyktninger. Asylsøker de som søker om å få innvilget asyl etter Utlendingsloven (politisk grunnlag eller humanitært grunnlag -> arbeids- og oppholdstillatelse) Enslige mindreårige Klima/miljøflytning (humanitært grunnlag)

5 Akkulturasjon (Berry m.fl., 2002) Noe mer enn enkulturasjon (vanlig sosialisering) Den prosess av forandring som oppstår når en kommer i kontakt med en annen kulturell gruppe Har å gjøre med tilhørighet (identitet) Språk Atferd Tro/religion Verdier Mestring og tilpasning

6 Berry s akkulturasjons-rammeverk Gruppe nivå Opprinnelig samf./kultur Pol., øk. og demografiske betingelser Individ nivå Modererende faktorer før akkulturasjonen Alder, kjønn, utdanning, helse, status, motivasjon for migrasjon (push/pull), forventninger, kulturell distanse (språk, religion), personlighet Akkulturasjonserfaring (ref. de to kulturene) Stressfaktorer Kognitiv kontroll Problem vurdering Stress (avhengig av bl.a. mestring) Tilpasning Psykologisk Sosiokulturell Nytt samfunn/ny kultur Holdninger Sosial støtte Modererende faktorer etter akkulturasjonen Fase/Tid Social støtte: tilgang og bruk Holdninger (rasisme/diskriminering) Mestring: strategier og ressurser Akkulturasjons strategier: Holdninger og atferd

7 Dimensjoner ved akkulturasjon To hoved-dimensjoner Psykologisk tilpasning (U-kurve utvikling) Helse, emosjonell velvære og tilfredshet» Selvfølelse» Psykologiske problemer (angst, depresjon) Sosiokulturell tilpasning (lineær utvikling) Sosial og kulturell læring > har med relasjoner til andre å gjøre» Skoletilpasning» Atferdsproblemer (mobbing)

8 Språket Avgjørende for hvordan man oppfatter og fortolker omverdenen Avgjørende for evnen til kommunikasjon Det som blir løftet ut og gitt særstilling som holdepunkt i forhold til rettigheter i opplæringssammenheng To dimensjoner Overflatespråk dagligdags språk og slik som språket høres ut Dybdespråk fagbegreper og at man forstår hva man egentlig sier En del av identiteten

9 Begrunnelser for tospråklig opplæring 1. Nytteperspektivet Overflate - språk Språk 1 Språk 2 Felles fundament Isfjellmetaforen ref. Cummins (1984)

10 Nytteperspektivet - eksempel Amir på 4 år har lest Bukkene Bruse sammen med en voksen i barnehagen. Amir skal så tegne trollet i fossen og sier til den voksne: Her er trollet i det vannet med fart i! (Kjelaas, 2009) Kan Amir det norske ordet for foss? Kan Amir begrepet foss? Hvilken tilbakemelding gir vi til/om Amir?

11 2. Dannelsesperspektivet (Hvistendal, 2007) Språket (morsmålet) er et aspekt ved kulturen og dermed identiteten! fokus på morsmålet kan bidra til å gi status og anerkjennelse positiv identitetsutvikling dannelse handler om sosialisering og utvikling av tro på egne evner, selvrespekt og respekt for andre

12 Dannelsesperspektivet - eksempel Jeg får ikke frem et ord. I stedet tenker jeg: Det er så mye jeg vil si deg mor. Så mye, men mitt kurdiske er for fattig på poesi til å kunne uttrykke det jeg egentlig vil si Min følelsesmessige stumhet på dødsleie hennes er den endelige bekreftelsen på at morsmålet mitt ( ) er berøvet meg. Can, 2008, s. 57

13 Akkulturasjon 4 utfall/strategier: Blir det sett på som verdifullt å beholde kulturell identitet og egenskaper? JA NEI Blir det sett på som verdifullt å ha JA kontakt med andre grupper? NEI Integrasjon Separasjon Assimilasjon Marginalisering

14 Sentrale faktorer som påvirker tilpasningen Alder Kjønn Utdanning Motivasjon og forventninger (grad av frivillighet) Personlighet (evne til mestring) Sosial støtte Tid Årsak til migrasjonen (flyktning -> traumer) Grad av forskjellighet mellom de to kulturene Det nye samfunnets/det enkelte individs holdning til andre kulturer/innvandrere

15 U-kurven (ref. tid) A) Honeymoon alt er fantasisk, fasinasjon og iver etter å utforske B) Dissillusionment man oppdager forskjeller mellom hjemland og nytt land, savner det kjente, blir kritisk (evt. aggressiv) C) Rock bottom man når bunnen (kan i verste fall føre til marginaliserig, kriminelle handlinger) D) Humour phase mer realisme, man begynner å se humor og muligheter i forskjeller, heller enn å kritisere dem, bedring; rekonvalesens-fase E) Home-phase realistisk syn på virkeligheten, redusert stressnivå, tilfredshet, integrering (ref.gullahorn og Gullahorn i Brislin og Yoshida, 1994)

16 Traumer overveldende, ukontrollerbare hendelser som innebærer en ekstraordinær psykisk påkjenning ( ) medfører ofte at barnet føler seg hjelpeløst og sårbart (Dyregrov, 1998 s ) De forferdelige og enorme følelsene knyttet til de vonde minnene har ikke blitt bearbeidet og har ikke fått tid nok på seg til å falle på plass som en hendelse som hører fortiden til Dersom traumeopplevelsene varer over tid kan barna utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Flyktninger har større mentale helseproblemer sammenlignet med andre innvandrere i Norge (Lavik, 1999)

17 Netland (1997) bosniske flyktninger 73,9% noen ganger/ofte var plaget av mentale bilder. 61,5% noen ganger/ofte plaget av lyder 27,7% av luktfornemmelser, som var like det barna henholdsvis så, hørte eller luktet under krigshendelser i hjemlandet Et klart flertall opplevde også etter-reaksjoner i form av ubehagelige drømmer eller påtrengende tanker. Majoriteten av barna forsøkte i tillegg å unngå å tenke på, å snakke om og bli minnet om det de opplevde i krigen, likeså å unngå personer, aktiviteter og situasjoner som minnet om krigen Så mange som 69,2% av barna i denne undersøkelsen rapporterer at de føler at mennesker ikke forstår hvordan de virkelig føler.

18 Hvordan ser vi symptomer på PTSD? konsentrasjonsproblemer (strever med å fjerne opplevelsene fra minne) lite utholdende i forhold til skolearbeidet problemer med å sitte i ro sensitive for, og høynet fokus på alt som forbindes med fare unngåelse (av situasjoner, mennesker eller steder som kan utløse angsten eller traumet) Redsel (for at det som hendte skal skje igjen) blir lett skremt av lyder blir fort nervøse (kan også få panikk) liker ikke prøver...

19 Den voksne i barnehagen/skolen Den voksne i barnehagen eller skolen skal ikke selv gå inn som terapeut! Bidra direkte: hjelpe til med at barnet med traume kan få bedre kontroll over de sterke bølgene av ubehagelige følelser gi trygge rammer og god støtte, slik at det enkelte barnet etter hvert klarer å sette ord på alt det som har lagret seg av følelsesladede situasjonsminner Bidra indirekte: gjennom sin henvisningskompetanse bidra til at det gis terapeutisk hjelp Kan være avgjørende for et barns liv at voksne som arbeider i barnehage og skole kjenner til symptomer på PTSD!

20 Konsekvenser av traumer sammenbrudd i evnen til helhetlig tenkning og opplevelse av omverdenen. barns evne til å lære kan reduseres barns utvikling av evnen til følelsesregulering reduseres usikkerhet i forbindelse med tilknytning til andre mennesker vanskelig å oppnå en følelse av tillit overfor andre -> påvirker evnen til å etablere trygge og gode relasjoner både til de voksne i barnehagen/skolen og til jevnaldrende

21 Eks. på myke metoder (Raundalen & Schultz, 2006) Figur som viser skala fra 1-10 etterfulgt av spørsmålet hvordan har du det nå (NB. defokusert kommunikasjon) hva skal til for å komme på et høyere nivå Figur med følelser (farger) utg. pkt for samtale om hvordan triste følelser setter seg i kroppen Sirkelmetoden markere v hjelp av kakestykker hvor mye en har av en følelse (hva må til for at den positive delen skal bli større?) Setningsutfylling Det som gjør meg mest glad for tiden er (forutsetter evne til å formulere seg skriftlig)

22 Eks. Jente på 14 år fra Kabul i Afghanistan Jeg er mye lettere i kroppen, i hjernen også, nå når jeg har fått snakke og skrive om alt. Jeg har vært veldig redd i Norge. Selv om vi nå bor i et trygt land, kan vi ikke være lykkelige, fordi vi har alle de vonde opplevelsene og all sorgen med oss i tankene. Det er første gang jeg forteller om alt, snakker om alt. Alt blir lettere når noen hører på at jeg forteller om det som har hendt. Det var verst å snakke om at de drepte bestefar mens vi så på. Jeg tror ikke at noen kan forstå hvordan det var, og hva vi tenker etterpå. Men alt blir lettere når noen vil høre, noen som tåler å høre alt (Raundalen, Lorentzen & Dyregrov, 2005, s. 69).

23 Viktige prinsipper (ref. traumer) Barnegrupper kan ledes av både førskolelærere, lærere, helsesøstre, sosionomer, barnevernspedagoger og andre barnefaglig ansatte i kommunen, men: En skal ikke starte arbeidet opp alene Arbeidet skal gjøres systematisk over tid En må søke veiledning hos fagpersoner med erfaring Når pedagogen er den som beveger seg inn på traume-bearbeiding er det viktig at han/hun er seg bevisst at kontrollen alltid ligger hos barnet

24 Individualisme (I) <-> Kollektivisme (K) - Jeg er : snill, trøtt - Jeg er : sønn, katolikk (ref. personl. egenskaper, følelser) (ref. familie, religion) - Jeg-kultur - Vi-kultur - Gesellschaft (kårvilje) - Gemeinschaft (vesenvilje) - Ikke-tradisjonell/moderne - Tradisjonell/før-moderne - Kjernefamilie - Storfamilie - Barna = Fremtid - Alder = Visdom - Formell utdanning - Deltakende læring - Individuelle arbeidsformer - Kollektive arbeidsformer - Irettesettelse skjer muntlig - Irettesettelse skjer fysisk - Skjellsord relasjonsuavhengig - Skjellsord knyttet til relasjoner - Ungdomsårene = - Ungdomsårene = løsrivelse, større frihet strenghet, tildekking - Selvstendighet/Ansvarlighet -Respekt/lydigh./avhengigh. - Skyld og samvittighet - Ære og skam - Kjærlighets/forelskelsesekteskap - Arrangerte/tvangsekteskap - Medlem av mange grupper - Medlem av få grupper - Heterogenitet - Homogenitet - Fragmentering - Helhet

25 Individualisme (I) <-> Kollektivisme (K) - Mindre sterk/mer ustabil sosial støtte - Sterk/stabil sosial støtte - Negative livsopplevelser kan kan fungere som en oppleves verre buffer for stressopplevelser (eks. hyppigere selvmord) (bekostningen: mindre frihet mht. å gå for personlige mål) - Personlige mål etterstrebes - Ofrer egne behov til fordel for gruppens ( plise andre viktig) - Ansvarlig for egen lykke - Egen lykke avhengig av andres - Individuelle rettigheter, frihet og - Mål og behov i en unike følelser betones mer enn spesiell intern gruppe forventninger og behov i en prioriteres over tanker og intern gruppe verdier og preferanser til et enkeltindivid Lykkefølelse viktig Lykkefølelse mindre viktig

26 Identitet Multidimensjonal Etnisk - forbundet med forestillingen om etnisk opprinnelse (historie, geografi, religion, evt. språk) Nasjonal knyttet til statsborgerskap Kulturell - Kultur er den felles mening en gruppe mennesker tilskriver seg og sine opplevelser. Gjennom kulturen har vi et redskap til å tenke om oss selv og våre omgivelser, samtidig som kulturen lagrer vår identitet (Høgmo 1989). Sosial - fremstår i en bestemt sosial sammenheng Yrkes - fremstår i yrkessammenheng Personlig - knyttes til individuelle erfaringer. De kollektive identitetskategoriene blir gitt individuelle uttrykk!

27 Forts. identitet Identiteten delvis valgt og delvis påtvunget De ulike identitetene aktiviseres i ulike situasjoner Noen identitetskategorier blir til gjennom at mennesker opplever seg som truet! Identiteten avhengig av de signaler en får om andres vurderinger > sårbar! Hvilke dimensjoner ved identiteten er det vi bekrefter i møte med elevene?

28 Sevgi

29 Eks. på hva som kan trekkes frem om Sevgi: Dette er Sevgi Sevgi har flyttet Sevgi har flyttet fra Tyrkia Sevgi har flyttet fra en kultur som er annerledes enn vår Sevgi kommer fra Tyrkia/tyrkisk kultur Sevgi kommer fra Istanbul Sevgi kommer fra den europeiske delen av Istanbul Sevgi har en lillebror Sevgi har en far som er ingeniør og jobber i Statoil Moren til Sevgi er lærer Besteforeldrene til Sevgi bor på bondegård Sevgi er muslim Sevgi er glad i, og flinkt til, å danse Sevgi kan snakke tyrkisk Sevgi kan ikke så mye norsk Sevgi har bodd i Norge i bare to måneder Sevgi er glad i å høre på musikk, hennes yndlingssang for tiden er Chris Medinas «What are words if you really don t mean them. Sevgis yndlingsfarge er gul Sevgi kjenner noen få andre tyrkere som bor i Norge

30 Prinsipper for arbeid Ressurs- og fellesskapsorientering i stedet for problem og kulturorientering (eks. v/ introduksjon av Sevgi for ny klasse/gruppe) (Fandrem, Haus, Johannesen, 2015) Må ikke late som forskjeller ikke finnes hvordan fokusere forskjeller på en positiv måte? ULIKHET er normen -> det er normalt å være annerledes; fokus på individuelle forskjeller like mye som forskjeller mellom nasjonale/etniske grupper

31 Forts. prinsipper (ref. holdninger) -> Uansett hvilke tiltak som iverksettes/hva vi gjør er det måten vi gjør det på som er avgjørende for hvordan det oppleves for individet! - > Egen væremåte/holdning sentralt! Empati Aksept og respekt to walk in their moccasins to understand them men ikke miste eget ståsted! består av både: Kognisjoner (tanke) NB! v/traumer Emosjoner (følelser)

32 Konklusjon prinsipper/holdninger IKKE: - Etnosentrisme: -> antakelsen om at andres kultur er av mindre verdi, egen kultur blir ideal og målestokk -> ute av stand til å kommunisere med resten av verden - Kulturrelativisme: -> antakelsen om at alle kulturer har samme verdi, men hver kultur forstås kun ut ifra seg selv -> ute av stand til å ta moralsk stilling til noe som helst MEN: Kultursensitivitet: -> sensitivitet i møte med andre kulturer -> bevissthet om eget kulturelt ståsted

33 Litteratur Berry, J. (1997). Immigration, acculturation and adaptation. Applied Psychology: An International Review, 46, Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole. Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Fandrem, H., Haus, S. & Johannessen, Ø. (2015) Dette er Sevgi, hun er tyrkisk, eller...?. I: E. Kipperberg, Når verden banker på. Nye utfordringer for profesjonsutøvelse. Bergen: Fagbokforlaget.