«Hvorfor er Onur deprimert?» Innagerende minoritetsspråklige elever forståelse og tiltak

Transkript

1 «Hvorfor er Onur deprimert?» Innagerende minoritetsspråklige elever forståelse og tiltak Skolemøtet for Rogaland Stavanger Forum 16. november 2012 Hildegunn Fandrem, Senter for atferdsforskning

2 Tema i kurset Akkulturasjonsteori/teori for tilpasning Psykologisk tilpasning ref. (akkulturasjonsteori) Depressive symptomer Traumer Samarbeid med minoritetsspråklige foreldre Prinsipper for praktisk arbeid og eksempler på konkrete tiltak

3 Tilpasningsproblemer på 3 nivå 1) Atferdsomlegging/kulturell læring/tilegnelse av nye sosiale ferdigheter -> læring av nytt atferdsreportoar går lett 2) Akkulturativt stress / Kultursjokk (Oberg 1960) -> læring av nytt atferdsrepertoar går ikke så lett, kan føre til f. eks. mild depresjon 3) Psykopatologi/mentale sykdommer -> forandringen overgår individets evne til å mestre (fører til psykologiske forstyrrelser som f. eks. scizofreni, paranoia og klinisk depresjon)

4 Berry s akkulturasjons-rammeverk Gruppe nivå Opprinnelig samf./kultur Pol., øk. og demografiske betingelser Individ nivå Modererende faktorer før akkulturasjonen Alder, kjønn, utdanning, helse, status, motivasjon for migrasjon (push/pull), forventninger, kulturell distanse (språk, religion), personlighet Akkulturasjonserfaring (ref. de to kulturene) Stressfaktorer Kognitiv kontroll Problem vurdering Stress (avhengig av bl.a. mestring) Tilpasning Psykologisk Sosiokulturell Nytt samfunn/ny kultur Holdninger Sosial støtte Modererende faktorer etter akkulturasjonen Fase/Tid Social støtte: tilgang og bruk Holdninger (rasisme/diskriminering) Mestring: strategier og ressurser Akkulturasjons strategier: Holdninger og atferd

5 Sentrale faktorer som påvirker tilpasningen Utdanning Motivasjon og forventninger (grad av frivillighet) Sosial støtte Tid Akkulturasjonsstrategier Grad av forskjellighet mellom de to kulturene Alder Kjønn Demografiske forskjeller Årsak til migrasjonen (flyktning -> traumer) Det nye samfunnets/det enkelte individs holdning til innvandrere

6 Dimensjoner ved akkulturasjon To hoved-dimensjoner Psykologisk tilpasning (U-kurve utvikling) Stress og mestring > Emosjonell velvære og tilfredshet» Selvfølelse» Psykologiske problemer (depresjon, angst og traumer) Sosiokulturell tilpasning (lineær utvikling) Sosial og kulturell læring» Skoletilpasning» Atferdsproblemer (mobbing)

7 U-kurven (ref. tid) A) Honeymoon alt er fantasisk, fasinasjon og iver etter å utforske B) Dissillusionment man oppdager forskjeller mellom hjemland og nytt land, savner det kjente, blir kritisk (evt. aggressiv) C) Rock bottom man når bunnen (kan i verste fall føre til marginaliserig, kriminelle handlinger) D) Humour phase mer realisme, man begynner å se humor og muligheter i forskjeller, heller enn å kritisere dem, bedring; rekonvalesens-fase E) Home-phase realistisk syn på virkeligheten, redusert stressnivå, tilfredshet, integrering (ref.gullahorn og Gullahorn i Brislin og Yoshida, 1994)

8 Oppgave Skriv ned 5 setninger som begynner med: Jeg er

9 Individualisme (I) <-> Kollektivisme (K) - Jeg er : snill, trøtt - Jeg er : sønn, katolikk (ref. personl. egenskaper, følelser) (ref. familie, religion) - Jeg-kultur - Vi-kultur - Gesellschaft (kårvilje) - Gemeinschaft (vesenvilje) - Ikke-tradisjonell/moderne - Tradisjonell/før-moderne - Kjernefamilie - Storfamilie - Barna = Fremtid - Alder = Visdom - Formell utdanning - Deltakende læring - Individuelle arbeidsformer - Kollektive arbeidsformer - Irettesettelse skjer muntlig - Irettesettelse skjer fysisk - Skjellsord relasjonsuavhengig - Skjellsord knyttet til relasjoner - Ungdomsårene = - Ungdomsårene = løsrivelse, større frihet strenghet, tildekking - Selvstendighet/Ansvarlighet -Respekt/lydigh./avhengigh. - Skyld og samvittighet - Ære og skam - Kjærlighets/forelskelsesekteskap - Arrangerte/tvangsekteskap - Medlem av mange grupper - Medlem av få grupper - Heterogenitet - Homogenitet - Fragmentering - Helhet

10 Individualisme (I) <-> Kollektivisme (K) - Mindre sterk/mer ustabil sosial støtte - Sterk/stabil sosial støtte - Negative livsopplevelser kan kan fungere som en oppleves verre buffer for stressopplevelser (eks. hyppigere selvmord) (bekostningen: mindre frihet mht. å gå for personlige mål) - Personlige mål etterstrebes - Ofrer egne behov til fordel for gruppens ( plise andre viktig) - Ansvarlig for egen lykke - Egen lykke avhengig av andres - Individuelle rettigheter, frihet og - Mål og behov i en unike følelser betones mer enn spesiell intern gruppe forventninger og behov i en prioriteres over tanker og intern gruppe verdier og preferanser til et enkeltindivid Lykkefølelse viktig Lykkefølelse mindre viktig

11 Akkulturasjonsstrategier Blir det sett på som verdifullt å beholde kulturell identitet og egenskaper? JA NEI Blir det sett på som verdifullt å ha JA kontakt med andre grupper? NEI Integrering Separering Assimilering Marginalisering

12 Omfang helseproblemer (Sam, 1997) Den gjennomsnittlige innvandrer vurderer sin helse som god og er lykkelig 1/3 rapporterer om alvorlig ensomhet ¼ har negativ selvoppfatning 1/5 har depressive tendenser som synes å være problematiske Ikke blant barn (11-åringer), men blant ungdommer (13-15-åringer), finnes forskjeller i psykologisk tilpasning (ensomhet, tilfredshet med livet, depressive tendenser) mellom etnisk norske og innvandrere

13 Sammenhengen mellom psykiske lidelser og akkulturasjonsholdninger (Sam 1997) Integrasjon: mindre negativ selvoppfatning færre depressive tendenser færre psykologiske og somatiske symptomer mindre ensomhet vurderte seg selv som sunnere og friskere Marginalisering: motsatt mønster sammenlignet med integrasjon Assimilisasjon: ingen signifikante sammenhenger Separasjon: svak men signifikant sammenheng med mindre psykosomatiske symptom og bedre livstilfredshet

14 Depresjon tidligere forskning De fleste tidligere studier viser at innvandrere har dårligere mental helse enn innfødte. I ungdomsalderen har jenter generelt mer depressive symptomer enn gutter Ikke konsistens mellom teori og tidligere funn mht om innvandrergutter er mer utsatt for depressive symptomer enn innvandrerjenter eller visa verca. Depressive symptomer øker med alder i løpet av ungdomstiden (12-18 år) Studier ikke konsistente mht hvor man har mest depressive symptomer (ref. urbaniseringsgrad)

15 Depressive symptomer Depresjon <-> depressive symptomer (ref. kriterier i International Classification of Diseases (ICD) og Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM)) 4 typer symptomer Kognitive symptomer (eks. lett for å klandre seg selv; det er min feil at.. ) Motivasjonelle symptomer (eks. føle at alt er et slit; orker ikke ) Emosjonelle symptomer (eks. bekymrer seg mye) Somatiske symptomer (eks. søvnproblemer) Depresjon kan uttrykkes ulikt i ulike kulturer!

16 Forskningsspørsmål depr. (studie 1) 1. Er det forskjell i nivå på depressive symptomer mellom etnisk norske og innvandrerungdommer i Norge? Kjønn Alder Urbaniseringsgrad

17 Utvalg - studie elever (210 av disse er innvandrere) Innvandrerne er de som oppgir at de kommer fra et annet land enn Norge Fra 26 ungdomskoler i 22 kommuner 8-10 klasse (13-15 år)

18 Innvandrerne (i studie 1) kommer fra Bangladesh 2 England 2 Irak 4 Pakistan 23 Sri Lanka 2 Bolivia 1 Eritrea 1 Iran 16 Palestina 1 Sverige 9 Bosnia 10 Etiopia 1 Italia 1 Paraguay 1 Taiwan 1 Brasil 2 Færøyene 2 Kenya 1 Filippinene 5 Thailand 4 Bulgaria 1 Frankriket 2 Korea 2 Polen 5 Tyrkia 2 Canada 2 Gambia 1 Kosovo 8 Romania 1 Uganda 1 Chile 4 Tyskland 5 Kreta 1 Russland 9 USA 4 Kina 4 Ghana 1 Kurdistan 2 Skotland 2 Uzbekistan 1 Colombia 6 Guatemala 2 Makedonia 2 Serbia 2 Vietnam 10 Kroatia 3 Ungarn 2 Mongolia 1 Somalia 9 Jugoslavia 1 Danmark 7 Island 1 Marokko 2 Sør Afrika 1

19 Figur 1. Depressive symptomer hos etnisk norske og innvandrere fordelt på kjønn 1,50 1,00 boys girls 0,50 0,00 Norwegians Minorities Boys: F = 34,33 p = 0,00 Girls: F = 1,65 p = 0,19 Total: F = 16,67 p = 0,00

20 Figur 2. Depressive symptomer hos etnisk norske og innvandrere fordelt på alderstrinn 1,5 1 0,5 norwegian boys norwegian girls minority boys minority girls 0 Grade 8 Grade 9 Grade 10

21 Figur 3. Depressive symptomer hos etnisk norske og innvandrere fordelt på land/småby/storby 1,5 1 0,5 norwegian boys norwegian girls minority boys minority girls 0 Village/countryside Small town Large town/city

22 Konklusjon depressive symptomer Innvandrerungdom ser ut til å ha mer depressive symptomer enn norsk ungdom Når vi deler på kjønn er forskjellen signifikant bare for guttene Størst forskjell mellom minoriteter og norske for de eldste guttene Også stor forskjell mellom minoritetsgutter og norske gutter i store byer.

23 Refleksjonsoppgave Hva kan være årsaken(e) til kjønnsforskjellene mellom by og land når det gjelder depressive symptomer hos innvandrere?

24 Traumer (ref. årsak) Flyktninger har større mentale helseproblemer sammenlignet med andre innvandrere i Norge (Eks. Lavik, 1999) Def. traumer: overveldende, ukontrollerbare hendelser som innebærer en ekstraordinær psykisk påkjenning ( ) medfører ofte at individet føler seg hjelpeløst og sårbart (Dyregrov, 1998 s ) De forferdelige og enorme følelsene knyttet til de vonde minnene har ikke blitt bearbeidet og har ikke fått tid nok på seg til å falle på plass som en hendelse som hører fortiden til Dersom traumeopplevelsene varer over tid kan individet utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

25 Flyktninger og traumer Depresjonen kan komme av sorg etter tap fra nære personer og venner eller savn etter det kjente som de har reist i fra, men det kan også skyldes vold og krenkelser de har opplevd selv og ubearbeidede traumer. Angst kan også bli et resultat av traumer å kjenne seg utrygg og redd for at det som hendte skal skje igjen. redd for å være alene redd for personer som minner om noen som har påført den traumer

26 Netland (1997) bosniske flyktninger 73,9% noen ganger/ofte var plaget av mentale bilder. 61,5% noen ganger/ofte plaget av lyder 27,7% av luktfornemmelser, som var like det de henholdsvis så, hørte eller luktet under krigshendelser i hjemlandet Et klart flertall opplevde også etter-reaksjoner i form av ubehagelige drømmer eller påtrengende tanker. Majoriteten av flytningene forsøkte i tillegg å unngå å tenke på, å snakke om og bli minnet om det de opplevde i krigen, likeså å unngå personer, aktiviteter og situasjoner som minnet om krigen Så mange som 69,2% rapporterer at de føler at mennesker ikke forstår hvordan de virkelig føler.

27 Fremtredende symptomer på PTSD konsentrasjonsproblemer (strever med å fjerne opplevelsene fra minne) lite utholdende i forhold til skolearbeidet problemer med å sitte i ro sensitive for, og høynet fokus på alt som forbindes med fare unngåelse (av situasjoner, mennesker eller steder som kan utløse angsten eller traumet) redsel blir lett skremt av lyder blir fort nervøse (kan også få panikk) gjør ofte selv ting som minner dem om hendelsen, eller som trigger kroppslige reaksjoner (f.eks. hjerteslag) liker ikke prøver, særlig av lengre varighet, fordi den roen og stillheten som da råder, ofte gjør at tanker på de triste og vonde opplevelsene slår inn.

28 Den voksne i barnehagen/skolen Den voksne i barnehagen eller skolen skal ikke selv gå inn som terapeut! Bidra direkte: hjelpe til med at barnet med traume kan få bedre kontroll over de sterke bølgene av ubehagelige følelser gi trygge rammer og god støtte, slik at det enkelte barnet etter hvert klarer å sette ord på alt det som har lagret seg av følelsesladede situasjonsminner Bidra indirekte: gjennom sin henvisningskompetanse bidra til at det gis terapeutisk hjelp Kan være avgjørende for et barns liv at voksne som arbeider i barnehage og skole kjenner til symptomer på PTSD!

29 Konsekvenser av traumer sammenbrudd i evnen til helhetlig tenkning og opplevelse av omverdenen. barns evne til å lære kan reduseres barns utvikling av evnen til følelsesregulering reduseres usikkerhet i forbindelse med tilknytning til andre mennesker vanskelig å oppnå en følelse av tillit overfor andre. -> påvirker evnen til å etablere trygge og gode relasjoner både til de voksne i barnehagen/skolen og til jevnaldrende

30 Eks. på myke metoder (Raundalen & Schultz, 2006) Figur som viser skala fra 1-10 etterfulgt av spørsmålet hvordan har du det nå (NB. defokusert kommunikasjon) hva skal til for å komme på et høyere nivå Figur med følelser (farger) utg. pkt for samtale om hvordan triste følelser setter seg i kroppen Sirkelmetoden markere v hjelp av kakestykker hvor mye en har av en følelse (hva må til for at den positive delen skal bli større?) Setningsutfylling Det som gjør meg mest glad for tiden er (forutsetter evne til å formulere seg skriftlig)

31 Eks. Jente på 14 år fra Kabul i Afghanistan Jeg er mye lettere i kroppen, i hjernen også, nå når jeg har fått snakke og skrive om alt. Jeg har vært veldig redd i Norge. Selv om vi nå bor i et trygt land, kan vi ikke være lykkelige, fordi vi har alle de vonde opplevelsene og all sorgen med oss i tankene. Det er første gang jeg forteller om alt, snakker om alt. Alt blir lettere når noen hører på at jeg forteller om det som har hendt. Det var verst å snakke om at de drepte bestefar mens vi så på. Jeg tror ikke at noen kan forstå hvordan det var, og hva vi tenker etterpå. Men alt blir lettere når noen vil høre, noen som tåler å høre alt (Raundalen, Lorentzen & Dyregrov, 2005, s. 69).

32 Viktige prinsipper (ref. traumer) Barnegrupper kan ledes av både førskolelærere, lærere, helsesøstre, sosionomer, barnevernspedagoger og andre barnefaglig ansatte i kommunen, MEN: Når pedagogen er den som beveger seg inn på traume-bearbeiding er det viktig at han/hun er seg bevisst at kontrollen alltid ligger hos barnet En skal ikke starte arbeidet opp alene Arbeidet skal gjøres systematisk over tid En må søke veiledning hos fagpersoner med erfaring

33 Hjemmets betydning for skoleprestasjoner Hjemmebakgrunn betyr mye både for minoritetsspråklige og majoritetsspråklige økonomiske forhold og tilgang til PC i hjemmet har størst innvirkning på skoleprestasjoner hos minoritetsbarn Foreldres utdanning, kulturelle kompetanse og pedagogiske ressurser har størst betydning for majoritetsbarn (Bakken, 2003) - Foreldrenes utdanning forklarer hele prestasjonsgapet mellom minoritets- og majoritetselever (Bakken, 2010)

34 Kartlegging om minoritetsspråklige foreldre og norsk skole viser: Relativt godt oppmøte på konferansetimer Færre går på foreldremøter og stormøter Forskjell mellom foreldre med høy og lav utdanning når det gjelder både norske og minoritetsspråklige mht om de stiller på foreldremøte

35 Ulik oppfatning mht. samarbeid med minoritetsspråklige foreldre Lærerne snakker om ulike hindringer, som foreldrenes manglende språkkompetanse samt kulturelle og religiøse faktorer Foreldrene snakker om mangel på kunnskap om skolesystemet og viser stor vilje til å lære for å nærme seg skolen og muligheten til å hjelpe sine barn (Bouakaz 2007)

36 Hvorfor engasjerer ikke minoritetsspråklige foreldre seg i skolen? Uvitenhet Tror ikke skolen er deres ansvar (I mange kulturer kaller man inn foreldre til møte kun når det er noe galt med barnet..) Praktiske årsaker Mange barn, men ingen barnevakt Jobber om kvelden i skift /turnusordninger Kan ikke språket ( har så mange tanker, men vanskelig å få dem frem )

37 Forts. hvorfor engasjerer ikke Følelsesmessige årsaker Språket; redd for misforståelser og for å bli ledd av fordi de ikke mestrer ( skummelt å bruke språket ) Stress/bekymringer pga ny livssituasjon Manglende nettverk -> mangel på trygghet/ motivasjon Mangler utdanning -> maktesløshet i møte med lærere Dårlig erfaring fra egen skolegang

38 Forberedelser til det gode møte: Viktig at du møter opp! Store overskrifter og gjerne tegninger Brev på morsmål Telefonsamtaler for informasjon, etterspørre, påminne (bruke tospråklige lærere) Gi ungdommene i oppgave å minne foreldrene på møte Uformell kontakt Formøte for minoritetsspråklige foreldre før stort foreldremøte

39 Stormøter og foreldremøter Tolk Etter en første felles økt, dele inn foreldrene i språkhomogene grupper for diskusjon på eget morsmål, oppsummere i plenum La alle bidra med mat/drikke (NB.Tydelighet!) Organiser barnepass (eldre elever, SFO-assistenter) NB. Vær obs på bruk av humor!

40 Viktige prinsipper for samarbeidet Fokusere ulikhet på en positiv måte ( Fokusere likheter fremfor ulikheter ) Forskjeller kan være et produkt av samfunnsutvikling mer enn av kulturforskjeller Skolen har informasjonsplikt, og de er forpliktet til å gi informasjon som brukerne forstår Være i dialog (lytte!), ikke bare informere Bruke tid på å bli kjent! (personlige møter/hjemmebesøk) Hvilken kompetanse besitter foreldrene som skolen kan gjøre bruk av? Være positiv til det foreldrene har lært barna/ungdommene -> gi de anerkjennelse Spørre foreldrene hva de ønsker av skolen

41 Forts. viktige prinsipper Formidle at foreldrene er viktige ressurspersoner ( de voksne ) i barnas/ungdommenes liv -> Alle kan være en interessert voksen! Selv om verdiene i skole og hjem er ulike er barnet/ungdommen felles interesse!

42 Mødregrupper (eks. Byfjord skole, Stavanger) Sosial arena m/tema tilpasset minoritetsspråklige mødres behov Info om hvordan skolesystemet fungerer Gå igjennom søknadsskjema for språkopplæring Vaksinasjon og barnesykdommer Leirskole/skoletur - hva og hvorfor Svømming og kroppsøving Lekselesing Hyppighet: en formiddag pr. mnd Noen mødre tar ansvar for matlaging Eldre elever passer på barna

43 Teamleder - minoritetsspråklige elever Eks. Kjølberg skole, Fredrikstad Ansvarsområde knyttet opp mot minoritetsspråklige foreldre Kontaktperson mellom kontaktlærere på ulike trinn og foreldrene til de minoritetsspråklige elevene de har Bindeledd mellom adm. og de øvrige personene i voksenmiljøet som jobber med minoritetsspråklige elever Bruker mye telefon (for å f. eks. minne foreldre på foreldremøter) Formøte for minoritetsspråklige foreldre før stort foreldremøte!

44 Familielæring Familielæing => strukturerte læringssituasjoner der flere generasjoner deltar og lærer sammen Ikke nødvendigvis bare for foreldre og barn, men også andre som i ulik grad og omfang opptrer i nære relasjoner med hverandre. Vekt på å benytte autentiske læringsarenaer og autentisk materiale (Aamodt & Hauge, 2008)

45 Gjennom familielæring kan skolen/barnehagen bidra til å skape en situasjon og et miljø som oppmuntrer foreldre til å arbeide sammen med sine barn å sette fokus på at foreldre og andre omsorgspersoner har ulik kompetanse og kan være viktige samarbeidspartnere i læringsarbeidet å heve bevisstheten og kunnskapen til foreldre om opplæring, identitetsutvikling og at det er viktig å synliggjøre mangfold på en positiv måte

46 Eks. Førresfjorden barnehage og skole Samarbeid med voksenopplæringen Hyppighet: 1 formiddag i uken

47 Prinsipper som ivaretas v/ familielæring Samsvar mellom læring/sosialisering som skjer i barnehagen/på skolen og i hjemmet Bryter med barrierer mellom læring i ulike sammenhenger/systemer/kontekster Gir viktig støtte til foreldre hvis egen utdanning av ulike grunner er begrenset Utvikler både barnas og de voksnes læring Språk/begrep læres og utvikles samtidig som kultur/identitet ivaretas

48 Prinsipper for arbeid generelt Empati to walk in their moccasins to understand them Utfordring i møte med barn med traumer!* men ikke miste eget ståsted! består av både: Kognisjoner (tanke) NB!* Emosjoner (følelser) Aksept og respekt

49 Forts. prinsipper for arbeid Å se barnet/ungdommen/foreldrene Saklig ros og kritikk Vise hva som er tillat og hva som ikke er tillat Anerkjennelse Være interessert, åpen og på søken etter det eleven/barnet (og foreldrene!) viser av positiv atferd, gi meningsfulle oppgaver og bekreftelse

50 Konklusjon prinsipper/holdninger IKKE: - Etnosentrisme: -> antakelsen om at andres kultur er av mindre verdi, egen kultur blir ideal og målestokk -> ute av stand til å kommunisere med resten av verden - Kulturrelativisme: -> antakelsen om at alle kulturer har samme verdi, men hver kultur forstås kun utifra seg selv -> ute av stand til å ta moralsk stilling til noe som helst MEN: Kultursensitivitet: -> sensitivitet i møte med andre kulturer -> bevissthet om eget kulturelt ståsted -> Å møte personer som er forskjellige fra oss selv gjør oss til bedre mennesker!