Psykososial tilpasning blant barn og unge med innvandrerbakgrunn

Transkript

1 Professor Hildegunn Fandrem Psykososial tilpasning blant barn og unge med innvandrerbakgrunn Fagtorg 2018, Scandic hotell Stjørdal, 29. august, september 2018

2 Det var ikke på norskkurs jeg lærte norsk. Regjeringen må snu Wanjing Li Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk begynne i en ordinær klasse rett etter at jeg flyttet til Norge. SiD Aftenposten 31. januar 2018

3 Ulike minoritetsgrupper har ulike sårbarheter Samer og nasjonale minoriteter Personer med innvandrerbakgrunn - fellesbetegnelse for personer med utenlandsk bakgrunn, uansett opprinnelig årsak til innvandring Innvandrer person som selv har innvandret til Norge Norskfødt med innvandrerforeldre født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere. NB. Krysspress! Flyktning - overføringsflyktninger og asylsøkere som får innvilget asyl i Norge etter utlendingsloven Overføringsflyktning/kvoteflyktning - personer som kommer til Norge gjennom et organisert tiltak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger Asylsøker de som søker om å få innvilget asyl etter Utlendingsloven (politisk grunnlag eller humanitært grunnlag arbeids- og oppholdstillatelse) Enslige mindreårige asylsøkere, <18 år Klima/miljøflyktning

4 Innvandring omfang og årsak Innvandring fikk et vesentlig omfang først på slutten av 1960-tallet Befolkning i Norge med innvandrerbakgrunn : 17,3 % (ca personer) innvandrere (14,1%) norskfødte med innvandrerforeldre (3,2%) Innvandring er avhengig av Behov i arbeidsmarkedet Kriser i verden (krig/forfølgelse) Familiegjenforening og etablering Utdanningsmuligheter Innvandringspolitikk

5

6 Barnekonvensjonen Artikkel 2 Ikke-diskriminering Alle barn har rett til vern mot diskriminering Artikkel 3 Barnets beste Voksne skal gjøre det som er best for barn Artikkel 6 Retten til liv Alle barn har rett til eit liv og ei framtid Artikkel 12 Barns rett til å bli hørt Alle barn har rett til å seie meininga si, og deira meining skal bli tatt på alvor Artikkel 22 Flyktningbarn Barn har rett til ekstra vern viss dei er flyktningar

7 Hva sier Utlendingsloven ang. bestemmelser om beskyttelse? Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land, også sitt eget Enhver har rett til å søke asyl (jfr. FN s menneskerettighetserklæring fra 1948) -> flyktninger har rett til å be om beskyttelse > det må gis adgang til territoriet og til en asylprosedyre Enhver har rett til ikke å bli returnert til et område hvor liv og sikkerhet er i fare -> statlig ansvar og slippe inn de som står på grensen og ber om beskyttelse Enhver som oppfyller kriteriene i flyktningekonvensjonen er «flyktning» -> staten har plikt til å anerkjenne flyktninger og sørge for at rettigheter oppfylles

8 Begreper som inkluderer eller ekskluderer? Andrespråkselever, flerspråklige, minoritetsspråklige Flerkulturelle Fremmedkulturelle Flyktninger De med innvandrerbakgrunn Etnisk minoritet Papirløse «Våre nye landsmenn» Nyankomne Ny-norske Mangfold

9 Skifter i den offentlige debatt Fra fremmedkulturell til flerkulturell Fra fargerikt fellesskap og rosing av innvandrere til mer nøkternhet og fokus på tilkortkommenhet Fra assimilering til integrering til assimilering igjen Fra rett til morsmålsopplæring til Om nødvendig (ref. endr. i Oppll.) Endring i rammeplan for barnehage og generell del av læreplanverket for grunnskolen -> til det bedre? Innføringsklasser som segregert tiltak et gode? Det offentlige eier definisjonsmakt, og påvirker hva menigmann gjør OG hva menigmann tenker, og hvordan innvandrere tenker om seg selv

10 Akkulturasjon (Berry, 1997; Fandrem, 2009) Den prosess av forandring som oppstår når en kommer i kontakt med en annen kulturell gruppe Enkulturasjon + resosialisering Har å gjøre med tilhørighet (identitet) Språk Atferd Tro/religion Verdier Tilpasning og mestring

11 Akkulturasjon 4 utfall/strategier: Blir det sett på som verdifullt å beholde kulturell identitet og egenskaper? Blir det sett på som verdifullt å ha kontakt med JA andre grupper? NEI JA Integrering Separering NEI Assimilering Marginalisering

12 Berry s akkulturasjons-rammeverk Gruppe nivå Individ nivå Opprinnelig samf./kultur Pol., øk. og demografiske betingelser Modererende faktorer før akkulturasjonen Alder, kjønn, utdanning, helse, status, motivasjon for migrasjon (push/pull), forventninger, kulturell distanse (språk, religion), personlighet Tilpasning Akkulturasjonserfaring (ref. de to kulturene) Stressfaktorer Kognitiv kontroll Problem vurdering Stress (avhengig av bl.a. mestring) Psykologisk (depr., traumer) Sosiokulturell (mobbing) Nytt samfunn/ny kultur Holdninger Sosial støtte Modererende faktorer etter akkulturasjonen Fase/Tid Social støtte: tilgang og bruk Holdninger (rasisme/diskriminering) Mestring: strategier og ressurser Akkulturasjons strategier: Holdninger og atferd

13 Sentrale faktorers innflytelse på akkulturasjon Alder Kjønn Utdanning Motivasjon og forventninger (grad av frivillighet) Personlighet (evne til mestring) Sosial støtte Språk Tid Det opprinnelige samfunnets politiske, økonomiske og demografiske betingelser, inkl. årsak til migrasjon, f.eks. krig -> traumer Grad av forskjellighet mellom de to kulturene Holdninger

14 Grunner for å fokusere på morsmålet 1. Nytteperspektivet Språk 1 Språk 2 Felles fundament Isfjellmetaforen ref. Cummins (1984)

15 Eksempel nytteperspektivet Amir på 4 år har lest Bukkene Bruse sammen med en voksen i barnehagen. Amir skal så tegne trollet i fossen og sier til den voksne: Her er trollet i det vannet med fart i! (Kjelaas, 2009) Kan Amir det norske ordet for foss? Kan Amir begrepet foss? Hvilken tilbakemelding gir vi til/om Amir?

16 2. Dannelsesperspektivet (Hvistendal, 2007) Språket (morsmålet) er et aspekt ved kulturen og dermed identiteten! fokus på morsmålet kan bidra til å gi status og anerkjennelse positiv identitetsutvikling dannelse handler om sosialisering og utvikling av tro på egne evner, selvrespekt og respekt for andre

17 Eksempel dannelsesperspektivet Jeg får ikke frem et ord. I stedet tenker jeg: Det er så mye jeg vil si deg mor. Så mye, men mitt kurdiske er for fattig på poesi til å kunne uttrykke det jeg egentlig vil si Min følelsesmessige stumhet på dødsleie hennes er den endelige bekreftelsen på at morsmålet mitt ( ) er berøvet meg. (Can, 2008, s. 57)

18 Innføringsklasse - et gode, eller? Innføringsklasse bra med tanke på intensiv språkopplæring, og man får andre venner med innvandrerbakgrunn fort, men: disse mistes og det er vanskelig å få norske venner etterpå nok en tapsopplevelse? Lærer best norsk gjennom å være sammen med norske jevnaldrende? Mange elever i har negative erfaringer ang. etnisitet i ny klasse Det er noen de tenker annerledes. «Norge er best» og sånn som det De tenker at jeg ikke sier så mye fordi jeg er utlending Jeg trodde alle var redd for meg fordi jeg er utlending (Nergaard mfl., 2017)

19 Omfang mobbing - minoritetsspråklige «Mer mobbing på skoler med mange minoritetsspråklige» - men blir de nødvendigvis mer mobbet enn etnisk norske? Og hvem er det som mobber? Jo flere minoritetsspråklig elever ved skolen, jo flere elever oppgir at de blir mobbet to-tre ganger i måneden eller mer (Elevundersøkelsen, 2009) Minoritetsspråklige oftere mobbet enn etnisk norske (Bakken & Nordahl, 2003) Minoritetsspråklige mobber oftere enn etnisk norske, men ikke mer mobbet (Fandrem m. fl., 2009; 2010) På skoler hvor de norske er en minoritet kan det se ut til at det er norske som blir mest mobbet!

20 Hva kan forklare mobbing? Ulike typer aggressivitet (Roland&Idsøe, 2001) 1. Reaktiv aggressivitet har mindre forklaringskraft, mer hos yngre, men oftere hos de som blir mobbet Dersom jeg taper i et spill, blir jeg sint 2. Proaktiv aggressivitet har sterk sammenheng med det å mobbe andre a) maktrelatert proaktiv aggressivitet Jeg liker å se at en annen elev er redd meg b) tilhørighetsrelatert proaktiv aggressivitet Jeg kjenner vi blir bedre venner når vi erter en annen Læres av foreldre, lærere og andre voksne

21 Årsak til mobbing hos innvandrere - refleksjoner Mannsdominerte kulturer/makt hos mannen i en del innvandrerkulturer -> maktrelatert proaktiv aggressivitet -> en forklaring på å mobbe andre? Det å stå overfor en ny kultur, følelsen av å ikke høre til -> tilhørighetsrelatert proaktiv aggressivitet -> en forklaring på å mobbe andre? Innvandreres akkulturative stress/frustrasjon -> reaktiv aggressivitet? -> en forklaring på mobbing?

22 Motiv for å mobbe blant etnisk norske jenter (i blått) og innvandrerjenter (i rødt) (* = man kan med 95% sikkerhet si at funnet ikke skyldes tilfeldigheter (P<.05) ) Sinne 0.15* Makt * 0.30 Mobbe andre 0.16* Tilhørighet

23 Motiv for å mobbe blant etnisk norske gutter (i blått) og innvandrergutter (i rødt) ) (* = man kan med 95% sikkerhet si at funnet ikke skyldes tilfeldigheter (P<.05) ) Sinne Makt Tilhørighet 0.13* 0.47* * Mobbe andre

24 Konkl. ulike motiv hos ulike grupper Mobbingen blant etnisk norske gutter har sterkest sammenheng med maktbehov, mens den for minoritetsgutter hovedsakelig er knyttet til tilhørighetsbehov (Fandrem m fl., 2009; 2010), replikert i andre land (Strohmeier mfl., 2012, 2015; Solomontos-Kountouri mfl., 2016). Får konsekvenser når det gjelder hva man gjør overfor ulike grupper for å forebygge mobbing

25 U-kurven (ref. psykologisk tilpasning) A) Honeymoon alt er fantastisk, fasinasjon og iver etter å utforske B) Dissillusionment man oppdager forskjeller mellom hjemland og nytt land, savner det kjente, blir kritisk (evt. aggressiv) C) Rock bottom man når bunnen (kan i verste fall føre til marginalisering, kriminelle handlinger) D) Humour phase mer realisme, man begynner å se humor og muligheter i forskjeller, heller enn å kritisere dem, bedring; rekonvalesens-fase E) Home-phase realistisk syn på virkeligheten, redusert stressnivå, tilfredshet, integrering

26 overveldende, ukontrollerbare hendelser som innebærer en ekstraordinær psykisk påkjenning ( ) medfører ofte at barnet føler seg hjelpeløst og sårbart (Dyregrov, 1998 s ) TRAUMER De forferdelige og enorme følelsene knyttet til de vonde minnene har ikke blitt bearbeidet og har ikke fått tid nok på seg til å falle på plass som en hendelse som hører fortiden til Dersom traumeopplevelsene varer over tid kan barna utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD), noe som er til hinder for læring

27 Ulike typer traumer Type 1 traume => «sjokktraume» (sekund for sekund-hukommelse) Tilfeldige: Eks. Naturkatastrofe Menneskeskapte: Eks. Trafikkulykke, voldtekt Type 2 traume => mer kompleks traumatisk situasjon som skjer over en lengre periode (tåkete minne, sammenblanding av fantasi og virkelighet -> «dissosiasjon») Tilfeldige: Eks. Vedvarende naturkatastrofer, sultkatastrofer Menneskeskapte: Eks. Krig, forfølgelse, flukt

28 Eks. Bosniske flyktningebarn 73,9 % var noen ganger/ofte var plaget av mentale bilder 61,5 % var noen ganger/ofte plaget av lyder 27,7 % var noen ganger/ofte plaget av luktfornemmelser som var like det de henholdsvis så, hørte eller luktet under krigshendelsene Et klart flertall opplevde også etter-reaksjoner i form av ubehagelige drømmer eller påtrengende tanker Majoriteten av barna forsøkte i tillegg å unngå å tenke på, å snakke om og bli minnet om det de opplevde i krigen, likeså å unngå personer, aktiviteter og situasjoner som minnet om krigen Så mange som 69,2 % av barna i denne undersøkelsen rapporterer at de føler at mennesker ikke forstår hvordan de virkelig føler (Netland,1997)

29 Hvordan ser vi symptomer på PTSD? konsentrasjonsproblemer (strever med å fjerne opplevelsene fra minne) lite utholdende problemer med å sitte i ro sensitive for, og høynet fokus på alt som forbindes med fare unngåelse (av situasjoner, mennesker eller steder som kan utløse angsten eller traumet) Redsel (for at det som hendte skal skje igjen) blir lett skremt av lyder blir fort nervøse (kan også få panikk)

30 Den voksne i barnehagen og i skolen Den voksne i barnehagen og i skolen skal ikke selv gå inn som terapeut! Kan være avgjørende for et barns liv at voksne som arbeider i barnehagen og i skolen kjenner til symptomer på PTSD! Bidra indirekte: Gjennom sin henvisningskompetanse bidra til at det gis terapeutisk hjelp Bidra direkte: Hjelpe til med at barnet med traumer får bedre kontroll over de sterke ubehagelige følelser, samt gi trygge rammer (struktur og forutsigbarhet) og god støtte, slik at barnet etter hvert klarer å sette ord på alt det som har lagret seg av følelsesladede situasjonsminner

31 EMPATI to walk in their moccasins to understand them men ikke miste eget ståsted består av både: Kognisjoner (tanke) og Emosjoner (følelser) Aksept og respekt

32 Myke metoder i barnehagen og skolen Figur som viser skala fra 1-10 etterfulgt av spørsmålet hvordan har du det nå (og hva skal til for å komme på et høyere nivå) -> NB. Defokusert kommunikasjon Figur med følelser (farger) utg. pkt. for samtale om hvordan triste følelser setter seg i kroppen Sirkelmetoden markere ved hjelp av kakestykker hvor mye en har av en følelse (hva må til for at den positive delen skal bli større?) Setningsutfylling Det som gjør meg mest glad for tiden er (forutsetter evne til å formulere seg skriftlig) EXIT (Expressive art in Transit): - Tegning - Maling - Dans - Drama

33 Viktige prinsipper (ref. traumer) Barne- og ungdomsgrupper kan ledes av både førskolelærere, lærere, helsesøstre, sosionomer, barnevernspedagoger og andre barnefaglig ansatte i kommunen, men: En skal ikke starte arbeidet opp alene Arbeidet skal gjøres systematisk over tid En må søke veiledning hos fagpersoner med erfaring Når pedagogen er den som beveger seg inn på traume-bearbeiding er det viktig at han/hun er seg bevisst at kontrollen alltid ligger hos barnet

34 Kulturforskjeller Individualisme Kollektivisme - Jeg er : snill, trøtt - Jeg er : sønn, katolikk (ref. personl. egenskaper, følelser) (ref. familie, religion) - Jeg-kultur - Vi-kultur - Gesellschaft (kårvilje) - Gemeinschaft (vesenvilje) - Ikke-tradisjonell/moderne - Tradisjonell/før-moderne - Kjernefamilie - Storfamilie - Barna = Fremtid - Alder = Visdom - Formell utdanning - Deltakende læring - Individuelle arbeidsformer - Kollektive arbeidsformer - Irettesettelse skjer muntlig - Irettesettelse skjer fysisk - Skjellsord relasjonsuavhengig - Skjellsord knyttet til relasjoner - Ungdomsårene = løsrivelse, - Ungdomsårene = strenghet, tildekking større frihet - Selvstendighet/Ansvarlighet -Respekt/lydigh./avhengigh. - Skyld og samvittighet - Ære og skam - Kjærlighets/forelskelsesekteskap - Arrangerte/tvangsekteskap - Medlem av mange grupper - Medlem av få grupper - Heterogenitet - Homogenitet - Fragmentering - Helhet

35 Vi er mer enn bare kultur Identiteten er multidimensjonal Etnisk - forbundet med forestillingen om etnisk opprinnelse (historie, geografi, religion, evt. språk) Nasjonal knyttet til statsborgerskap Sosial fremstår i en bestemt sosial sammenheng (f.eks. rollen i familien, yrke, kjønn m.m.) Personlig knyttes til individuelle erfaringer. De kollektive identitetskategoriene blir gitt individuelle uttrykk!

36 Sevgi (Fandrem, Haus, Johannesen, 2015)

37 Eks. på hva som kan trekkes frem om Sevgi: Dette er Sevgi Sevgi har flyktet Sevgi har flyttet fra Tyrkia Sevgi har flyttet fra en kultur som er annerledes enn vår Sevgi kommer fra Tyrkia/tyrkisk kultur Sevgi kommer fra Istanbul Sevgi kommer fra den europeiske delen av Istanbul Sevgi har en lillebror Sevgi er muslim Sevgi er glad i, og flinkt til, å danse Sevgi kan snakke tyrkisk Sevgi kan ikke så mye norsk Sevgi har bodd i Norge i bare to måneder Sevgi er glad i å høre på musikk, hennes yndlingssang for tiden er Sigrids «Don t kill my vibes» Sevgis yndlingsfarge er gul

38 Viktige prinsipper Ressurs- og fellesskapsorientering i stedet for problem og kulturorientering Skap tilhørighetsopplevelser! La de barna/elevene med innvandrerbakgrunn få bidra med noe de kan/er flinke til (ikke nødvendigvis koble tilhørighetsopplevelsen til etnisitet Men ivareta også aspekt ved det de har med seg, ref. integrering) Tilhørighetsopplevelser kan forebygge mobbing blant gutter med innvandrerbakgrunn (Fandrem mfl., 2009, Strohmeier mfl. 2012, Solomontos-Kountouri, 2015) Må ikke late som forskjeller ikke finnes hvordan fokusere forskjeller på en positiv måte? ULIKHET er normen -> det er normalt å være annerledes; fokus på individuelle forskjeller like mye som forskjeller mellom nasjonale/etniske grupper

39 Forts. prinsipper Usikkerhet overfor det fremmede er lov det er hva man gjør med usikkerheten som har betydning! Hvordan håndtere usikkerhet? -> Bli kjent! Akseptere Respektere -> krever romslighet! Uansett hva vi gjør er det måten vi gjør det på som er avgjørende for hvordan det oppleves for den andre - > Egen væremåte/holdning sentralt!

40 Forts. prinsipper - ref. holdninger IKKE: - Etnosentrisme: -> antakelsen om at andres kultur er av mindre verdi, egen kultur blir ideal og målestokk -> ute av stand til å kommunisere med resten av verden - Kulturrelativisme: -> antakelsen om at alle kulturer har samme verdi, men hver kultur forstås kun ut ifra seg selv -> ute av stand til å ta moralsk stilling til noe som helst MEN: - Kultursensitivitet: -> sensitivitet i møte med andre kulturer og sosiale kontekster, ta hensyn -> bevissthet om eget kulturelt ståsted

41 Takk for meg!