Mobbing. Læringsmiljøprosjektet. Tysfjord, 24. oktober 2013

Transkript

1 Mobbing Læringsmiljøprosjektet Tysfjord, 24. oktober 2013 Hildegunn Fandrem Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret)

2 Nulltoleranse NULLTOLERANSE j 2

3 Opplæringsloven 9a - 3 Opplæringsloven 9a-3 Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsette ved skolen får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjøv gripe inn direkte. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandla saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova 3

4 Hva er mobbing? Hva er mobbing? Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer (en intendert aggressiv handling) utført av enkeltpersoner eller grupper Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager episodene gjentas over tid Enighet om definisjon verden over, men ulike kulturer kan legge ulike ting i mobbebegrepet 4

5 Hva er mobbing? Forts. hva er mobbing? Mobbing <-> konflikt Ulikt styrkeforhold <-> jevnt styrkeforhold Foregår over tid < > enkelthendelser Konfronterende tilnærming <-> mekling (arbeidsmåte v/stopping) «En asymmetrisk ritualisert krenkelse» (krenkelser satt i system) 5

6 Ulike former for mobbing Ulike former for mobbing Fysisk mobbing (gutter mer enn jenter) Ondsinnet erting eller trusler (verbal mobbing mest vanlig både hos gutter og jenter) Utfrysing, f. eks. baksnakking (jenter mer enn gutter) Andre måter å kategorisere på: Direkte - Ansikt til ansikt/tradisjonell Indirekte/skjult - Digital/gjennom sosiale medier 6

7 Digital mobbing Digital mobbing Mobbing gjennom sosiale media, dvs. ved bruk av digitale hjelpemidler (bilder, film, tekst) Stort overlapp mellom j digital mobbing og tradisjonell mobbing (kontaktmobbing) Like hyppig som tradisjonell mobbing, men har de siste årene økt mer (flere sosiale media tilgjengelig) Jenter mer utsatt enn gutter, men gutter gjør det mer Øker med alder (mer på us enn på bs) 7

8 Ulie typer sosiale media Ulike typer sosiale media Sms Facebook YouTube Instagram Snapchat j Blogg Twitter Formspring ask.fm 8

9 Ang. «ask.fm» Ang. «ask.fm» «digital fritidsklubb uten voksne tilstede» Nettsted hvor brukere oppretter spørsmålssider, hvor j andre brukere anonymt kan sende spørsmål og svar 60 mill. brukere Personopplysninger og bilder av brukere ligger tilgjengelig for hvem som helst Seksuelle fremstøt, regelrett mobbing og trusler om grov vold 9

10 10

11 Digital mobbing Kjennetegn digital mobbing Hvorfor er digital mobbing spesielt skummelt? - Anonymitet - terskelen for å mobbe blir lavere når man kan skjule sin identitet - Større påkjenning j når man ikke vet hvem som mobber - Tilgjengelighet (kan tas frem igjen og igjen) - Ubegrenset publikum - Spredning (også av andre enn de som startet det) => MER UTRYGT! 11

12 Omfang av mobbing Omfang av mobbing Prosent elever som blir mobbet eller mobber andre ukentlig eller oftere på skolen gjennom skoleåret kl 2.kl 3.kl 4.kl 5.kl 6.kl 7.kl 8.kl 9.kl 10.kl Klassetrinn Mobber medelever ukentlig eller oftere (%) Blir mobbet ukentlig eller oftere (%) 12

13 Omfang mobbing - minoritetsspråklige Mer mobbing på skoler med mange minoritetsspråklige» - men blir de nødvendigvis mer mobbet enn etnisk norske? Og hvem er det som mobber? Jo flere minoritetsspråklig elever ved skolen, jo flere elever oppgir at de blir mobbet to-tre ganger i måneden eller mer (Elevundersøkelsen, 2009) På skoler hvor de norske er en minoritet kan det se ut til at det er norske som blir mest mobbet! Minoritetsspråklige oftere mobbet enn etnisk norske (Bakken & Nordahl, 2003) - Minoritetsspråklige oftere mobbere enn etnisk norske (Fandrem m. fl., 2009; 2010)

14 De som blir mobbet De som blir mobbet ikke spesielle ytre kjennetegn gutter litt under gjennomsnitt i fysisk styrke under gjennomsnitt i skoleprestasjoner mer engstelige og deprimerte lavere selvbilde ofte ensomme og lite populære (dårligere forhold til jevnaldrende) ikke særlig avvikende hjemmeforhold ressurssterke elever kan også bli mobbet Noen er reaktivt aggressive (lette å terge) 14

15 De som mobber andre De som mobber andre ikke spesielle ytre kjennetegn gutter litt fysisk sterkere enn gjennomsnitt gutter litt under gjennomsnitt i skoleprestasjoner muligens mer engstelige og deprimerte muligens lavere selvbilde støtte fra mindre krets av elever god sosial forståelse, verbalt sterke sammenheng med negative hjemmeforhold proaktivt aggressive, noen ganger kombinert med reaktiv aggressivitet 15

16 Hva kan forklare mobbing? Aggressivitet - tendensen til å ønske å skade andre Ulike typer aggressivitet: 1. Reaktiv aggressivitet Dersom jeg taper i et spill, blir jeg sint 2. Proaktiv aggressivitet a) maktrelatert proaktiv aggressivitet Jeg liker å se at en annen elev er redd meg b) tilhørighetsrelatert proaktiv aggressivitet Jeg kjenner vi blir bedre venner når vi erter en annen Spesielt proaktiv aggressivitet er funnet å ha en sterk sammenheng med det å mobbe andre (f.eks. Roland&Idsøe, 2001)

17 Ulike motiv hos ulike grupper Mobbingen er blant etnisk norske gutter knyttet mest til maktbehov, mens den for minoritetsgutter hovedsakelig er knyttet til tilhørighetsbehov (Fandrem, 2009) Får konsekvenser når det gjelder hva man gjør overfor ulike grupper for å forebygge 17

18 Mobbemekanismer Reduserte hemninger ( eg mobbe ikkje eg..) -> mobbing bagatelliseres ved å tilegne offeret negative egenskaper ( det er offerets feil, og da er det jo ikke mobbing ) Provokasjon og legitimering -> finner opp grunner til å mobbe Mangel av følelsesmessig empati (men den kognitive komponenten ved empati er tilstede!) Sarkasme 18

19 mobbesituasjon Erik Anne Stian MOBBEREN/MOBBERNE - makt, tilhørighet - blikk for sårbarhet TILSKUERE - vet ofte ikke hva de skal gjøre - redde for å bli angrepet selv - vil ikke skille seg ut - blir vant med det over tid 19

20 Roller i mobbing Tilskuere kan forsterke mobbingen (film) assistere mobbingen, være pådrivere Forsvare offeret Dynamikk i mobbeguppa (film) 20

21 Mestringsstrategier Mestringsstrategier Ineffektive strategier - Passivitet: Underdanige, stille, forsiktige, følsomme, usikre, tar lett til tårene, man aksepterer sin skjebne. Mobbeoffer kan fort komme til å tro på at det om sies om ham/henne er sant - Unngåelse (eks. slå av telefonen): Kan fungere på kort sikt, men problematisk å melde seg helt ut.. - Ta igjen: Viktig å tenke igjennom hvordan mobberen vil reagere tilbake, man kan fort stå igjen med skylden.. - Andre aktive aktive strategier: Hissige, rastløs, hyperaktiv, irriterende atferd, forsøker å mobbe svakere elever 21

22 Forts. mestringsstrategier Effektive strategier: - Sosial mestring: Læring av sosial kompetanse, søke hjelp fra familie, venner, medelever og lærere.. - Kognitiv mestring: analyse av hva som skjer, finne mønster det går an å bryte 22

23 Konsekvenser Konsekvenser av mobbing Skolevegring Dårlige skoleprestasjoner Depresjon Angst Psykosomatiske symptomer j PTSD (alvorlig angstlidelse pga psykisk traume) Selvmord Ulike konsekvenser av digital og tradisjonell mobbing (Sjursø, Fandrem & Roland, under arbeid) 23

24 Støtte til offeret Støtte til positiv utvikling ved: Å etablere et trygt miljø Støtte utvikling av positivt selvbilde Sosial kompetanseutvikling Støtte til å bygge opp et nettverk Dersom offeret er traumatisert pga mobbingen er det behov for annen type støtte/andre tiltak 24

25 Traumer Def. traumer: overveldende, ukontrollerbare hendelser som innebærer en ekstraordinær psykisk påkjenning ( ) medfører ofte at individet føler seg hjelpeløst og sårbart (Dyregrov, 1998 s ) De forferdelige og enorme følelsene knyttet til de vonde minnene har ikke blitt bearbeidet og har ikke fått tid nok på seg til å falle på plass som en hendelse som hører fortiden til Dersom traumeopplevelsene varer over tid kan individet utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Av mobbeofre: 41% av jentene og 28% av guttene hadde traumeskårer som tilsvarer PTSD (Idsøe mfl. 2012)

26 Traumer påvirker hukommelsen Traumeopplevelsen huskes ofte detaljert/godt, fordi de gjorde så sterkt inntrykk. Minnene kan være vanskelige å hente frem, fordi opplevelsen var så vond at den fortrenges. Minnene er ofte sterke med en gang, etter hvert forandrer de seg og blir gjerne uorganiserte og inneholder hull -> en har da vanskeligheter med å huske hva som egentlig skjedde samtidig som minnene trenger seg på når en ikke ønsker det

27 Symptomer på PTSD konsentrasjonsproblemer (strever med å fjerne opplevelsene fra minne) lite utholdende problemer med å sitte i ro sensitive for, og høynet fokus på alt som forbindes med fare unngåelse (av situasjoner, mennesker eller steder som kan utløse angsten eller traumet) redsel (for at det som hendte skal skje igjen) blir lett skremt av lyder blir fort nervøse (kan også få panikk)

28 Den voksne på skolen Den voksne på skolen skal ikke selv gå inn som terapeut! Bidra direkte: hjelpe til med at barnet med traume kan få bedre kontroll over de sterke bølgene av ubehagelige følelser gi trygge rammer og god støtte, slik at det enkelte barnet etter hvert klarer å sette ord på alt det som har lagret seg av følelsesladede situasjonsminner Bidra indirekte: gjennom sin henvisningskompetanse bidra til at det gis terapeutisk hjelp Kan være avgjørende for et barns liv at voksne som arbeider i skole kjenner til symptomer på PTSD!

29 Konsekvenser av traumer sammenbrudd i evnen til helhetlig tenkning og opplevelse av omverdenen. barns evne til å lære kan reduseres barns utvikling av evnen til følelsesregulering reduseres usikkerhet i forbindelse med tilknytning til andre mennesker vanskelig å oppnå en følelse av tillit overfor andre. -> påvirker evnen til å etablere trygge og gode relasjoner både til de voksne i barnehagen/skolen og til jevnaldrende

30 Eks. på myke metoder (Raundalen & Schultz, 2006) Figur som viser skala fra 1-10 etterfulgt av spørsmålet hvordan har du det nå (NB. defokusert kommunikasjon) hva skal til for å komme på et høyere nivå Figur med følelser (farger) utg. pkt for samtale om hvordan triste følelser setter seg i kroppen Sirkelmetoden markere v hjelp av kakestykker hvor mye en har av en følelse (hva må til for at den positive delen skal bli større?) Setningsutfylling Det som gjør meg mest glad for tiden er (forutsetter evne til å formulere seg skriftlig)

31 Viktige prinsipper (ref. traumer) Barnegrupper kan ledes av både lærere, helsesøstre, barnevernspedagoger, sosionomer og andre barnefaglig ansatte i kommunen, MEN: Når pedagogen er den som beveger seg inn på traume-bearbeiding er det viktig at han/hun er seg bevisst at kontrollen alltid ligger hos barnet En skal ikke starte arbeidet opp alene Arbeidet skal gjøres systematisk over tid En må søke veiledning hos fagpersoner med erfaring

32 Mobbefokusert forebygging Mobbingsfokusert forebygging Handlingsplan Årlig spørreundersøkelse og bruk av resultatene Elevsamtaler og foreldresamtaler Tema tas opp i klassene Elevrådet har tema i sitt årshjul FAU har tema i sitt årshjul Voksenkontroll; skolegård + fellesareal. Sikring av arenaer Fadderordninger, miljøpatrulje Miljøarbeider Sammensetning av klasser og grupper 32

33 Til samtale hjemme Til samtale hjemme eller på skolen Har du sett noe du reagerte på i dag? Hva tror du vedkommende som ble utsatt følte? Hva gjorde du? Har du selv vært involvert i plaging? Hvilken rolle har/hadde du? Hva gjorde? Hva kunne du ha gjort annerledes? Hva har du gjort idag for at klasse- /gruppe-miljøet skal være bra? Hvilke regler skal vi ha for mobilbruk/nettbruk? 33

34 Filmen Ludde Ang. arbeid i klasser Spørsmål til elever ved bruk av Ludde-filmen: Hva tenkte du da du så på filmen? Hva tror du den som blir mobbet føler? Hva tror du den som blir mobbet tenker? Hvordan startet mobbingen? Hvordan fikk pådriveren for mobbingen de andre med seg? Hva kunne tilskuerne i filmene gjort? Kunne lærerne gjort noe annerledes? 34

35 Arbeidsmodell Læringsmiljø normer rutiner relasjoner Autoritativ klasseledelse Mobbingsfokuserte tiltak Redusert mobbing 35

36 Mye varme Autoritativ Ettergivende Mye kontroll Lite kontroll Autorit æ r Fors ø mmende Lite varme Nordahl m.fl, 2003

37 Episoder Episoder Ved mindre episoder: Ta affære på stedet og marker tydelig til hver enkelt plager at dette overhodet ikke godtas. Ikke diskuter Vurder melding hjem Følg opp plagere og mobbeoffer med spørsmål om hvordan det går Følg opp med foreldrene Vurder å informere rektor om saken, og si da fra at du gjør det 37

38 Arbeid i alvorlige Arbeid i alvorlige mobbesaker mobbesaker 1. Informer rektor 2. Tiltak: Strakstiltak, dersom situasjonen er kritisk Samtaler med offeret Samtaler med mobberne Samtaler med foresatte Bearbeiding over tid 38

39 Samtale med offeret Samtale med offeret Start samtalen ved å si at du vet at eleven blir mobbet Gi eleven støtte La eleven fortelle uten å presse Fortell i grove trekk hva som skal gjøres og at rektor er informert Si at du skal informere videre Avtal nytt møte Kontakt de foresatte til eleven 39

40 Samtale med mobberne Samtale med mobber Individuelle samtaler: hent eleven ut fra klassen klargjør at du vet om mobbingen si klart og bestemt at du og skolen ikke aksepterer det og at rektor er informert spør om eleven vil si noe (lytt og ikke gå inn i diskusjon) gjenta at mobbingen skal ta slutt umiddelbart du kan så invitere plageren til samarbeid, eksempelvis ved å spørre om han/hun har sett at andre plager mobbeofferet dersom ja, spør hva eleven kan bidra med avslutt og gå med eleven til klassen Hent ut neste elev 40

41 Gruppesamtale Gruppesamtale La siste elev vente og hent de andre Si hva du og hver enkelt har snakket om og hva som var konklusjonen Gi en anerkjennelse om mulig Gjenta at mobbingen tar slutt straks og at du vil følge nøye med Si at rektor vil bli holdt informert Si at de foresatte blir kontaktet (dette siste gjøres vanligvis) Avtal nytt møte om ca. 3 dager 1-2 slike gruppemøter er vanligvis nok 41

42 Mobbeofferet og plagerne Mobbeofferet og plagerne Alternativ 1: Partene bringes sammen etter en tid, for eksempel etter 1-2 møter med plagerne. Begge parter må forberedes. Læreren deltar på fellesmøtet. Alternativ 2: Partene bringes sammen alt ved slutten av første møte med plagerne. Mobbeofferet må da vite dette på forhånd og være forberedt. Læreren må også kort forberede plagerne 42

43 Støtte til mobberen Støtte til mobberen Tillitsforhold/aksept Tiltak i forhold til mobberens situasjon, dersom denne er vanskelig Oppfølging over tid med samtaler / vurderinger Ros/sanksjoner Sosial kompetanseutvikling Foreldrekontakt Tiltak på flere arenaer 43

44 Sanksjoner dersom samalemodellen ikke skulle lykkes Sanksjoner dersom samtalemodellen ikke lykkes Sett inn legale sanksjoner mot enkeltplagerne: tenk en sanksjonstrapp gi en klar advarsel ved fortsatt plaging, sett inn sanksjon 1 følg eventuelt opp med en ny advarsel ved fortsatt plaging, sanksjon 2, osv. Som siste utveg kan plageren flyttes til en annen skole 44

45 De foresatte til Mobbeofferets mobbeofferet foresatte Forklar grunnen til møtet Spør hvordan de oppfatter situasjonen (du får da vite hvor mye de vet) Gi støtte, ikke gå i forsvar Marker at skolen har regien og si generelt hva som er gjort og skal gjøres Si at rektor er informert 45

46 De foresatte til plagerne Plagerens foresatte Modell 1 Ring hjem og forklar kort saken. Spør om de vil møte foreldrene til de andre plagerne, uten å si hvem dette er. Ved OK, avtal felles møte etter telefonrunden. Ellers individuelle samtaler Modell 2 Kall inn de foresatte til hver plager for seg. Eventuelt fellesmøte etterpå, se modell 1. Modell 3 Løs saken med plageren uten å trekke inn foreldrene 46

47 Prinsipper for samtaler med plagernes foreldre Prinsipper for samtaler med plagerens foreldre Informer kort om elevsamtalene Vær ivaretakende, men tydelig på at mobbingen ikke blir akseptert Be foreldrene snakke alvorlig med sine barn og følge dem opp Avtal kontakten videre 47

48 Å oppdage mobbing Å oppdage mobbing Holdninger som hindrer at de voksne griper inn: Har ikke tid Barn bør lære å ordne opp selv Det blir bare verre om man blander seg inn Det går nok over Det virker jo ikke så veldig alvorlig da Rollene skifter (det gjelder jo alle) Hun/han er nok skyld i mye av det selv Nytter ikke hva vi gjør så lenge foreldrene er sånn.. 48

49 Metoder for å avdekke Mobbeundersøkelse (ikke-anonym) Samtaler med elever Observasjon Sosiogram (Hvem er du samme med på skolen?) Samtaler med foreldre Samtale med lærere Finne identiteten til mobbere på nett (ved digital mobbing) Informere foreldre om at man har startet et arbeid for å avdekke mobbing og hvilke metoder man vil bruke ved avdekkingen 49

50 Mobbeundersøkelsen ikke anonym Hvem fra klassen vil du helst være sammen med i friminuttene? (skriv 3 navn) Hvor ofte er du blitt mobbet på skolen i høst? (5 svaralternativ) Hvem er det som mobber deg? (skriv navnene) Hvor ofte har du mobbet andre på skolen i høst? (5 svaralternativ) Hvem har du mobbet? (skriv navnene) Hvem i klassen mobber andre? Hvem i klassen blir mobbet?

51 Oppfølgingssamtale med elevene Svarene fra mobbeundersøkelsen er utgangspunktet for samtalen Viktige spørsmål ang. mobbing kan være: Hvem mobber du sammen med Hvem er det du ser er sammen om å mobbe Hvor er det mobbingen foregår? Foretas av kontaktlærer Varighet ca 15. min NB. Ta gode notater! Husk å oppbevare de utfylte spørreskjema og alle notater nedlåst!

52 Forarbeid til oppfølgingssamtale Hvem skal intervjues når Rekkefølge og tidsbruk på samtaler Hvem skal samtale med elevene Gjennomlesing av svar på undersøkelse (evt. samtale mal ref. Innblikk ) Oppfølging av spørsmål Et egnet sted for samtalen Bruk av papir eller skjema på PC Koding av elever (ref. anonymitet) 52

53 Observasjon Det går ikke an å ikke observere, man observerer hele tiden.. Lærere observerer sine elever daglig og tolker det som skjer Konklusjoner og avgjørelser tas på bakgrunn av iakttakelse NB! Betydningen av fordommer! Ulike typer observasjon Observasjon ute Observasjon i klassen Tilrettelegge for samarbeid om observasjon Logg 53

54 Systematisk observasjon Når man aner at noe foregår, men ikke helt klarer å finne ut hva det dreier seg om og hvem som er involvert (kan handle om kun én klasse ) Innblikk et verktøy som gir informasjon om hvordan læreren kan observere på en mer bevisst, systematisk og profesjonell måte kjerm_mastersikkerhet.pdf Ved siden av elevsamtaler om samspill er observasjon av samspill det sentrale i dette verktøyet 54

55 Observasjon, ref. Innblikk SAMSPILL; verbale og nonverbale uttrykk, kombinasjoner av disse og handlinger Kroppslige bevegelser Kroppslige forflytninger Kroppslig plassering Uttrykk i øyne og ansikt Øyekontakt Ord lyder tonefall Krenkende handlinger (Tove Flack)

56 Observasjon Forarbeid systematisk observasjon Hva ønsker dere å finne ut? Hvem skal observeres? Hva skal dere fokusere på i samhandlingen mellom dem? Hva slags type observasjon egner seg best til formålet? Skal dere konstruere noen situasjoner eller studere naturlige situasjoner? Hvem skal foreta observasjonen? Når skal det gjøres? Hvor lang tid brukes? (Sekvenser og tidsperiode) Hvordan skal observasjonen nedtegnes? Og når skal den nedtegnes? Når og av hvem skal observasjonene analyseres? Hvordan skal dere nyttegjøre dere av dem? (Tove Flack) 56

57 Kartleggingssamtale Elevsamtalen, eks. fra Innblikk SPØRSMÅL OM VENNSKAP Hvem pleier du være sammen med på skolen? Hvis du kunne velge fritt. Hvem ville du aller helst hatt som dine tre nærmeste venner i klassen? 57

58 Kartleggingssamtale Elevsamtalen, eks. fra Innblikk SPØRSMÅL OM POSITIV KOMMUNIKASJON Hvis du tenker på hver enkelt jente i klassen. Hvem gir spesielt mange positive signaler og kommentarer til hvem? SPØRSMÅL OM NEGATIV KOMMUNIKASJON Er det noen i klassen det er vanskelig å være samme med? Hva er det som gjør det vanskelig? 58

59 Elevsamtalen, eks. fra Innblikk SPØRSMÅL OM BAKSNAKKING OG UTESTENGING Elever er ofte greie med hverandre, men ikke alltid og ikke mot alle. Hva er det en kan gjøre når de er negative mot noen på litt skjulte måter? Er det vanlig i denne klassen at elever baksnakker andre eller utestenger andre? Hva synes du om at det er sånn? 59

60 Gruppearbeid Lage en plan for arbeidet med avdekking (arbeidet skal være ferdig innen 1. desember!) Hvem gjør hva når og hvordan Hvordan informere (og evt. involvere) foreldre Vet vi om noen alvorlige mobbesaker nå? Hvor står evt. arbeidet med de(n) saken(e)? Og hva gjøre videre?

61 Eksempel på plan for gjennomføring av elevsamtaler om samspill INNBLIKK (Tove Flack) Ansvarlige for gjennomføring Uke 29 Uke 30 Mandag Uke 30 Tirsdag Uke 30 Onsdag Uke 31 Anne Olsen Forberedel se Lese innblikk Gjennomfør e samtale Samle samtaler i felles skjema Analyse drøfting Nina Hellestø Forberedel se Lese innblikk Gjennomfør e samtale Lage sosiogram Analyse drøfting Bjørg Nyhus Forberedel se Lese innblikk Gjennomfør e samtale Lage sosiogram Analyse drøfting 61

62 Avslutning «Vi er mange som ser» «Det er først når vi snakker sammen om det som skjer at vi kan gjøre en forskjell» 62